NO162375B - Kanttetning for lokk/beholder av elastisk plast. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en kanttetning for bøyelige plastlokk til plastbeholdere innrettet for lagring av matvarer i 'kjøleskap og frysere, dvs plastlokk innrettet til å plasseres i tettende stilling på beholderen ved påføring av nedadrettet trykk mot sentrum av lokket. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en kanttetning for slike lokk/beholdere, som nærmere angitt i ingressen til det etterfølgende krav 1.

Med fremkomsten av matvarebeholdere av plast er det blitt foreslått et stort antall lokk-konstruksjoner for avtetting av innholdet mot den omgivende luft. Det har vært vanskelig å opprettholde en pålitelig tetning, særlig ved nedkjøling av de lukkete beholdere.

US patent nr. 2 487 400 viser et bøyelig plastdeksel for

en åpen beholder, hvilket lokk har en forsenket toppvegg med en omvendt, U-formet kant som passer til beholderens kant. Lokket er beskrevet å ha elastisitet og bøyelighet med lav gjenoppret-tingshastighet for å gi et støysvakt deksel av ikke-påsmekkbar type. Det settes på beholderen ved å trykke ned på kafaten gradvis langs dens toppvegg for å bevirke spredning av sidespor-veggene og en utvidelse eller sammentrekning av den sentrale vegg for å oppnå tetningsinngrep mellom beholderkanten og de innvendige overflater på beholderlokkets topp- og sidevegger. Som følge av anvendelsen av plastmateriale med stor bøyelighet for å oppnå et ikke-påsmekkbart deksel, gir denne konstruksjon ingen pålitelig tetning, særlig i nedkjølt tilstand. Dessuten minsker lokkmaterialets forsenkete toppvegg beholderens kapasitet til å oppta matvarer.

Tupper Reissue Patent nr. 24 889 er angitt å være en forbedring av US patent nr. 2 487 400, og er rettet mot en rektangulær beholder og deksel med avrundete hjørner, idet hovedforskjellen er en vulst på beholderens øvre kant og skrå innerflater på veggene til dekselets omkrets-kantspor som danner tetningspunkter sammen med vulsten. Dekselet er av bøyelig materiale og er konstruert for å påføres gradvis med fingertrykk langs veggen til dekselkanten. Denne konstruksjon har de samme ulemper som dekselet ifølge US patent nr. 2 487 400, innbefattende en dårlig tetning og tap av kapasitet til å oppta matvarer i beholderen som følge av lokkets forsenkete toppvegg.

US patent nr. 3 111 240 viser også en vulst på beholderkanten som har en skråflate som samvirker med innvendige skråflater på innsiden av et omkrets-kantspor for å danne sekundære tetninger. Den primære tetning dannes imidlertid mellom beholderkantens glatte innside og innerveggen på dekselets omkretskant og det forsenkete lokk virker også til å minske beholderens kapasitet.

US patent nr. 3 692 208 viser et plastdeksel med en nedad konkav eller konisk sentral vegg omsluttet av en oppadrettet, omvendt U-formet, rundtløpende kant. Kantens innervegg danner tetningen med skålkantens innside, slik at det er en innvendig tetning til forskjell fra de ytre tetninger ifølge Tupper-patentene, og der er ingen tetningskontakt mellom skålkantens ytterflate og kantens yttervegg. Dekselets nedad konkave midtvegg vil når den trykkes nedad sammentrykke kantens innervegg slik at den kan passere innenfor kanten på en beholder og dekselmaterialet har et elastisk minne om å utvide når den frigjøres til tetningskontakt med beholderens innside.

Et slikt deksel har imidlertid tendens til å krympe radielt innad ved nedkjøling, hvilket reduserer eller svekker tetningen, og også her er det tap av beholder-kapasitet som følge av det forsenkete lokk.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å overvinne ulempene ved de ovenfor omtalte lokk av kjent type, og således fremskaffe en kanttetning for lokkene som gir en mer pålitelig tetning, særlig ved nedkjøling.

Dette formål oppnås ved en kanttetning av den innledningsvis angitte art, med de nye og særegne trekk som er angitt i karakteristikken til krav 1. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen er angitt i de øvrige etterfølgende krav.

Eksempler på foretrukne utføringsformer av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor: Figur 1 er et perspektivriss, med et utskåret parti, av en foretrukket utføringsform av det forbedrete lokk i tetningsstilling på en skål som har en glatt øvre kant.

Figur 2 er et grunnriss av det forbedrete lokk.

Figur 3 er et snitt langs linjen 3-3 på figur 2. i

Figur 4 er et grunnriss av det forbedrete lokk sett nedenfra. Figur 5, 6 og 7 er utsnitt i større målestokk, som viser den gradvise samvirkning mellom lokket og skålkanten idet lokket presses ned ved midten for opprettelse av tetningen. Figur 8 er et utsnitt i større målestokk av kantpartiet på en modifisert utføringsform av det forbedrete lokk hvis konstruksjon forøvrig er identisk med utføringsformen ifølge figur 1 - 7. Figur 9 er et utsnitt i større målestokk, lik figur 7, og viser den fullførte tetning mellom lokket og skålkanten.

Det forbedrete lokk er støpt av et halvstivt plastmateriale som har en viss fjæring og en betydelig bjelkestyrke i spennet mellom diametralt motsatte punkter på den nedadbuete kant. Et foretrukket materiale er lineær LD-polyetylen (LLDPE) selv om andre plastmaterialer med liknende fysiske egenskaper kan benyttes. Lokket støpes fortrinnsvis i former ved ca. 66'C som for-former lokket slik at der blir minimal ytterligere krymping ved behandling i en oppvaskmaskin.

Lokkets proporsjonsmessige diameter- og høydedimensjoner varierer noe ved lokk av forskjellig diameter for tilpasning på skåler eller beholdere av forskjellig størrelse, i likhet med materialets tykkelse. For lokk med diameter fra 2 00 mm til 100 mm kan således tykkelsen variere fra 2,4 mm til 1,4 mm. Lokkets stivhet er en funksjon av fjerde potens av kantpartiets tykkelse. For å opprette en tetning mellom innsiden av det bueformete kantparti og utsiden på skålens kantparti ved nedpressing av lokkets midtparti, må kantpartiets stivhet, høyden av det bueformete kantparti og bjelkestyrken mellom motsatte punkter på kantpartiet, (som er en funksjon av tredje potens av lokkspennet) alle være slik korrelert at når lokket nedpresses ved sitt midtparti vil den kraft som overføres til kantpartiet bevirke at stort sett halve kantpartiet først ligger an mot skålkanten, og kantpartiets andre halvdel vil så gradvis beveges ned mellom diametralt motsatte punkter og til slutt fullføre tetningen midtveis mellom nevnte punkter med et hørbart smekk eller klikk. Tetningsflatens diameter på innsiden av lokkets kantparti kan være noe mindre enn skål-kantpartiets ytterdiameter for å kunne føres over skålkanten og oppnå det hørbare smekk ved fullføring av tetningen uten at det kreves for stort trykk ved kantpartiets midtparti. For et lokk med 150 mm diameter må diameteren til lokkets tetningsflate

være ca. 1,7 5 mm mindre enn skålkantens ytterdiameter, og denne dimensjon varierer med lokk av forskjellig diameter som følger:

På figur 2 og 3 er det forbedrete lokk vist oppadbuet og fortrinnsvis hvelvformet, med en stort sett horisontal toppvegg angitt generelt ved 10 med et noe nedadbuet midtparti 11 som avgrenser det midtre pressparti. Et plant ringformet parti 12 omslutter midtpartiet 11 og er fortrinnsvis noe forsenket under kantpartiet ytre ringformete parti 13 for derved å danne et sentreringsparti for stabling av en annen skål lik den som er vist ved 15 i figur 1, på toppen av lokket 10. •

Fra ringpartiets 13 ytre omkrets er lokket fortrinnsvis nedadbuet som vist ved 16, og ender i en nedadrettet omvendt U-formet kanal med en fortrinnsvis kort innerflens 17 og en forholdsvis lang ytterflens 18 som slutter i et utadskrånende skjørt 19. Den ytre overflate på kanalens innerflens 17 skråner innad og nedad for tilpasning til skråningen på skålens 15 øvre kantparti 20 (fortrinnsvis ca. 7°) som best vist i figur 6. Den indre overflate på ytterflensens 18 øvre parti skråner nedad og innad med en noe større vinkel (fortrinnsvis ca. 12°) og skjørtets indre overflate skråner nedad og utad (fortrinnsvis med en vinkel på ca. 21") for å danne en skarp rundtløpende skulder 22 ved kanalens bunn. Skjørtets 19 indre overflate er fortrinnsvis forsynt med en rundtløpende rekke knaster eller vulster 19a av en grunn som skal forklares senere. Skålen 15 har fortrinnsvis en horisontal utvendig avstiverflens 23 noe under lokkets skjørt 19 når den er i tetningsstilling som vist i figur 7.

Som vist i figur 5 danner skålens kantparti 20, når lokket er plassert over skålen, inngrep med skjørtets 19 indre overflate nær lokkets bunn. Ved nedtrykking av midtpartiet 11 vil skjørtets indre overflate forskyves ned over toppkanten på skjørtets kantparti 20 som vist i figur 6, for derved å bøye flensen 18 utad om dens øvre ende 24 inntil skulderen 22 glir over toppen av skålkanten som hørbart smekker inn i stillingen vist i figur 7 for fullførings av tetningen. Som tidligere nevnt vil først ca. halve skålkanten opptas i kanalen når lokkets midtparti påtrykkes, og den andre halvdel opptas gradvis inntil midtpunktet hørbart smekker inn i stillingen vist i figur 7, for derved å gi signal om at tetningen er fullført. Knastene eller vulstene 19a lar sammentrykt luft unnslippe idet lokket presses ned over skålen.

Lokkets stivhet, sammen med buens dybde og bøyelighet og innerdiameteren til flensens 18 ytre kantparti må være koordinert slik at når et moderat midttrykk påføres lokket med en hånd har lokket tilstrekkelig bjelkestyrke til å overføre kraften radielt utad og bøye flensen 18, slik at den tillates å gli over skålkanten og hørbart smekke inn i ferdig tetningsstilling, og slik at når det midtre trykk avlastes vil den radielle innadrettete kraft trekke flensen 18 radielt innad for å opprette en effektiv tetning mot skålkanten. Innerflensen 17 virker ikke til å tette mot skålkantens innside da den radielle indre kraft som overføres gjennom lokket når trykket avlastes minsker tettheten ved dens inngrep med skålen. Flensen 17 virker bare som en styring for innledende plassering av lokket.

Når en skål som inneholder matvarer forsegles med det forbedrete lokk og plasseres i et kjøleskap eller fryser, vil selvsagt den derav følgende radielle sammentrekning av lokket øke tetningens effektivitet istedenfor å minske den.

Den modifiserte lokk-utføringsform som er vist i ,figur 8

og 9 har en konstruksjon som er identisk med lokket ifølge figur 1-7, bortsett fra at innerflensen 17 på den tidligere

utføringsform er sløyfet og erstattet av en rundtløpende vulst 25 som danner et grunt spor eller skulder 26 under ytterflensens øvre ende 24, innrettet for inngrep med toppen av skålkanten. En har funnet at denne modifiserte utføringsform gir en effektiv tetning som kan sammenliknes med den som oppnås med utføringsformen ifølge figur 1-7.

Det forbedrete lokk kombinerer hensiktsmessigheten med å ha en enkel, énhånds midtre trykkpåføring med en tett utvendig tetning på en glatt skålkant som blir bedre under nedkjøling, samtidig som skålens kapasitet utnyttes fullt ut. Den særegne konstruksjon gir et hørbart klikk når lokket smetter på plass for derved å gi brukeren beskjed om at tetningen er fullført.

Claims (14)

1. Kanttetning for lokk/beholdere av elastisk plast med et lokk som har en hvelvet sidevegg hvis indre kantflate kan skyves over beholderens kantytterflate, idet diameteren til lokkets kantinnerflate er noe mindre enn diameteren til beholderens kantytterflate og idet lokkets kantinnerflate på grunn av lokkets elastisitet og spennkraft ligger tettende an mot beholderens kantytterflate, karakterisert ved at lokket (10) har form av en panne hvis utvendige overflate er utformet med fordypninger (11, 12) og ringflate (13) i forbindelse med en hvelvet sidevegg (16), at sideveggen (16) går over i en nedad åpen, U-formet kanal (24) med en ringformet innerflens (17, 25) og en lengre ytterflens (18) som går over i et utadskrånende, ringformet skjørt (19), at hele den innvendige overflate av ytterflensens (18) øvre parti i lukkestillingen ligger tettende an mot beholderkantens (20) ytre overflate, og at lokkets (10) stivhet, sideveggenes (16) hvelving og bøyelighet samt ytterflensens (18) diameter er slik innbyrdes tilpasset at når lokket påtrykkes med hånden blir det tilstrekkelig spent til å overføre den påtrykte kraft radielt utad og bøye ytterflensen (18) med ringkanalen (19) utad, og slik at når lokket avlastes vil den resulterende, radielt innadvirkende kraft bringe ytterflensen (18) til å bevege seg radielt innad til tetningsstilling.

2. Kanttetning ifølge krav 1, karakterisert ved at det panneformete lokkets (10) ytterflate har en ringformet fordypning (12) som i midten går over i en konkavt hvelvet fordypning (11).

3. Kanttetning ifølge krav 2, karakterisert ved at den konkavt hvelvete fordypning (11) er omgitt av en oppad hvelvet vulstkant.

4. Kanttetning ifølge krav 1, karakterisert ved at innerflaten til den øvre del av lokkets ytterflens (18) (= kantinnerflate) skråner innad og nedad, mens beholderens (15) kant (20) (= kantytterflate) er bøyd utad og oppad.

5. Kanttetning ifølge krav 4, karakterisert ved at skråningen til lokkets (10) kantinnerflate (18) er større enn skråningen til beholderens (15) kantytterflate (20).

6. Kanttetning ifølge krav 5, karakterisert ved at skråningsvinkelen til lokkets (10) kantinnerflate C-8) er ca. 12" og skråningsvinkelen til beholderens (15) kantytterflate (20) er ca. 7° .

7. Kanttetning ifølge krav 1, karakterisert ved at ytterflaten til omkretskanalens (24) innerflens (17) skråner innad og nedad.

8. Kanttetning ifølge krav 1, karakterisert ved at skråningen til innerflensens (17) ytre overflate tilsvarer skråningen til beholderens (15) kant (20).

9. Kanttetning ifølge krav 1, karakterisert ved at ringskjørtets (19) skråning er ca. 21°.

10. Kanttetning ifølge krav 1 eller 9, karakterisert ved at ringskjørtet (19) har en radielt utadrettet forsterkning.

11. Kanttetning ifølge krav 1, 9 og/eller 10, karakterisert ved at ringskjørtets (19) innerflate er utformet med en ringformet rekke knastfdrmete forhøyninger (19a).

12. Kanttetning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at diameteren til lokkets (10) kantinnerflate er ca. 0,13 cm til 0,23 cm mindre enn diameteren til beholderens (15) kantytterflate (20).

13. Kanttetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den U-formete omkretskanalens (26) ringformete innerflens er utformet som en kortere vulstring (25) som bare omslutter beholderkantens (20) øvre kantparti.

14. Kanttetning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at lokket (15) består av lineært LD-polyetylen.