NO161486B - Anordning for transport eller forflytting av gjenstander. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrøret en anordning i

overensstemmelse med innledning til patentkrav 1.

Uttrykket "forflytte .... gjenstander i forhold til seg selv" i innledningen omfatter såvel det tilfellet at anordningen er stasjonær og forflytter gjenstanden som det tilfellet at selve anordningen beveger seg langs gjenstanden, som i dette tilfellet vanligvis er et stasjonært horisontalt eller mer eller mindre skrånende tau eller kabel.

En allerede kjent anordning av liknende slag er gjenstand for britisk patentskrift nr. 1.461.757, som vedrører en vinsjanordning med et gangspill eller tautrommel samt et kompletterende trekkhjul, som består av to samvirkende kamskiver. Hver skives kammer er vendt mot den andre skivas kammer og ligger like overfor hver sin av disse.

En annen liknende vinsjanordning, som er omtalt i U.S. patentskrift nr. 4.151.980, avviker fra det

ovennevnte stort sett ved at hver kam på den ene kamskiva ligger omtrent like overfor et mellomrom mellom to kammer på den andre kamskiva. Også denne kjente anordningen innbefatter en tautrommel i kombinasjon med ttekkhjulet.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å komme fram til en anordning av dette slag, som et særdeles allsidig med hensyn på sitt bruksområde og således kan settes inn innenfor vidt forskjellige grener av teknikken, og hvor det kan oppnås ønsket trekkraft uten noen tautrommel.

Dette oppnås ved at anordningen er utformet som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Frammatings- ellet ttanspottanordningen ifølge oppfinnelsen kan således benyttes innenfor skog- og treindustrien, f.eks. for framraating av stokker i grindsager, og som vinsj, eller transportanordning.

Frammatingsanordning ifølge oppfinnelsen kan med fordel benytts også innenfor sjøfarten, såvel, til vins jer på større fartøyer og for heising bg haling av tau, tamper, trosser, fall, skjøter etc. på seilbåter samt ombord på fiskebåter som til ulike kraner, traverser og liknende i havner. Anordningen ifølge oppfinnelsen kan også med fordel benyttes i diverse heiser og taubaner, enten i en selvgående beholder, skuffe eller vognkasse for vare- eller personbefordring eller for drift av ei bevegelig line eller kabel, som en varebeholder e.l. er festet til.

Andre bruksområder for anordningen er jordbruket

samt elektrisk anleggsteknikk, hvor den kan benyttes for å legge ut og ta opp f.eks. elektriske kabler og telefonledninger.

Sova. drivmotor for frammatingsanordningen blir det fortrinnsvis benyttet en forbrenningsmotor, f.eks. én totakts eksplosjonsmotor, eller en elektromotor, men anordningen kan også kobles til en annen kraftkilde, f.eks. kraftuttaket på en traktor, noe som kan komme på tale særlig innenfor skogsindustrien og/eller jordbruket.

Ytterligere trekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen og fordeler med denne går fram av etterfølgende deta1jbeskrivelse og vedføyde tegninger, som skjematisk viser et antall utførelsesformer av oppfinnelsen som ikke-begrensende eksempler, og hvor; Fig. I er et forenklet ender iss av en del av et trekkhjul av det i og for seg kjente slag som oppfinnelsen generelt henfører seg til.... Fig. 2 er et partielt sideriss av trekkhjulet og en av dets lagerstøtter. Fig. 3 og 4 er partielle planriss, som viser ulike profiler på t rek kh ju lets kammer . Fig. b viser i sideriss en transportør fot trevirke, hvor det kan være fordelaktig å benytte trekkhjulet Ifølge

oppfinnelsen.

Fig. 6 og 7 viser skjematisk et trekkhjul som fortrinnsvis er utført ifølge oppfinnelsen, koblet sammen med et bakhjul på en lastebil, sett henholdsvis fra siden og bakfra. Fig. 8 er et sideriss av en elektrisk drevet vinsj, som omfatter trekkhjulet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 9 er et enderiss som svarer til fig. 8.

Fig. 10 er et skjematisk sideriss av en hånddreven fartøysvinsj, som i første rekke er beregnet på å bli benyttet ombord på seilbåter og innbefatter et trekkhjul ifølge oppfinnelsen.

Fig. 11 er et planriss som svarer til fig. 10.

Fig. 12 er et pattielet planriss av et trekkhjul, som har innstillbare kammer og hvor den ene kamskiva er delvis skåret bort. Fig. 13 er et forenklet planriss av en elektrisk dreven vinsj. Fig. 14 viser et forenklet aksialsnitt gjennom en vinsj e.l. hvor trekkhjulets omdreiningsakser danner en vinkel med hverandre.

Fig. 15 viser området B i fig. 14 i større målestokk.

En utførelsesform av et trekkhjul 18, som med hensyn på sine hovedtrekk er tidligere kjent, er vist skjematisk og i større målestokk i fig. 1 og 2, som også viser en drivaksel 19 og et par lagre 17 som blir båret av lagerbukker 22.

Trekkhjulet 18 består av to kamskiver 23, som er stivt forbundet med hverandre og med akselen 19. Kamskivenes innsider, som er vendt mot hverandre, har form av en (avkortet) kjegleformet kappeflate. Disse kappeflatene oppviser hver sin serie kammer 24, som enten kan være utført i ett stykke med tilhørende kamskive eller sveiset fast på kappeflaten eller forbundet med denne på annen måte. Som det går fram av fig. 1 og 2 har kammene stort sett rektangulært (kvadratisk) tverrsnitt samt er krummet i bueform og således plassert på tilhørende kamskive at kammenes radialt ytre ende ligger foran deres indre ende, regnet i trekkhjulets omdreiningsretning, som i fig. 2 er angitt méd ei pil. Kammenes indre ender er ikke rettet radialt, men tangerer hensiktsmessig en sirkel med en radius som er en brøkdel av kamskivas radius.

Fig. 3 og 4 viser eksempler på andre kamprofiler.

I fig. 3 er det således vist en del av ei kamskive 23 som har kammer 24 med bueformet krummet tverrsnitt.

Det hittil beskrevne trekkhjulet, som er stort sett kjent i prinsippet, er i overensstemmelse med oppfinnelsen modifisert og videreutviklet på forskjellige måter for å kunne benyttes i redskaper og apparater innenfor mange ulike tekniske områder. I denne forbindelse er det normalt nødvendig å tilpasse utformingen av kamskivene og deres innbyrdes stilling eller innstilling til bruksområdet, noe som betinger forskjellige modifikasjoner av den hittil beskrevne utførelsesformen. I de fleste brukstilfellene samvirker trekkhjulet med en kabel eller ei line eller annet "rundt materiale". Kammene 24 på kamskivenes innsider, som er vendt mot hverandre kan enten ligge like overfor hverandre eller være forskjøvet, f.eks. en halv deling mellom to nærliggende kammer.

Et bruksområde for trekkhjulet ifølge oppfinnelsen er trevirketransportører, hvor rundmaterialet består av stokker 50. Ifølge fig. 5 som er et forenklet sideriss av en virketransportør, er trekkhulet 18 fjærende opplagret på et par lagerarmer 67, som er svingbart forbundet med et stativ 68 og understøttes av et par støtter 68, som innbefatter fjærelement 70 og som også er svingbart forbundet med stativet 68. I den viste utførelsesformen drives trekkhjulet 18 av en hydraulisk motor 71, som er tilkoblet et par trykkmediumledninger 72. Når den hydrauliske motoren 71 roterer trekkhjulet 18 mot urviserretningen mates stokken 50 fram mot venstre ifølge pilene i fig. 5, mens stokken hviler på valser eller ruller 73 som er roterbart lagret i stativet 68. 74 betegner overføringspunktene mellom transportørbordet som er dannet av rullene 73 og stativet 68.

Trekkhjulet kan drives på forskjellige måter. Ifølge fig. 6 og 7 er trekkhjulet 18 festet på et lastebilhjul 53 og blir således drevet av en bilmotor. I fig. 6 og 7 betegner dessuten 54 bakaksel, 55 fjæring, 56 rammebjelke og 57 lasteplan.

Trekkhjul med kamskiver som er innstillbare i dreiningsretningen er hensiktsmessige f.eks. i en heiseanotdning ifølge fig. 8 og 9, som representerer henholdsvis et sideriss og et enderiss. Denne anordningen er beregnet på å "klatre på rundmateriale 50, f. eks. i form av et reip eller en kabel, samt omfatter ei ramme eller et chassis 59, som bærer lagre 60 for trekkhjulet 18 og for en elektromotor 61, som driver trekkhjulet via et par tannremmer 62, en kjede et drev e.l.. I ramma 59 er det forskyvbart festet en holder 63 for en løftekrok 64, som bærer en last 65. Lasten heises opp når trekkhjulet 18 roteres mot urviserretningen i fig. 8 slik som angitt med piler i figurene.

I fig. 11, 12 og 13 er det gitt eksemplet på andre bruksområder for anordningen ifølge oppfinnelsen, særlig framtrekking av liner o.l.. Fig. 10 og 11 viser således en hånddreven vinsj, sett henholdsvis fra siden og ovenfra. Vinsjen ifølge fig. 10 og 11, hvor kamskivene 23 i en utførelsesform er innstillbare i dreiningsretningen i forhold ti hverandre, er i første rekke beregnet for skjøter, fall, trosser og annet tauverk ombord på seilbåter. Den innbefatter et trekkhjul 18 med kamskiver 23 og kammer 24 av den foran beskrevne slag samt en sveiv 35 for å rotere trekkhjulet 18 for hånd. Trekkhjulet er dekket av en beskyttelseskappe 36. På den nedre kamskiva er det koaksialt festet en sper re-tann-krans 37, som en sperre 39, som er dreibar rundt en aksel 38, samvirker med. Hele vinsjen, som kan være utført flyttbar er roterbart bpplagret på en innfestingskrans 40, som oppviser fire hull 41 for tapper e.l. som er anbragt på en passende, plan bæreflate på båten.

Som et alternativ (eller tillegg) til innstilling av selve kamskivene i dreiningsretningen i forhold til hverandre er det ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen mulig å innstille de enkelte kammenes skråning eller skråstilling, sett i et planriss vinkelrett på trekkhjulets omdreiningsakse. Uttrykt annerledes er det ifølge oppfinnelsen mulig å variere vinkelen mellom to radier, som utgår fra samme punkt på omdreiningsaksen og som går gjennom en og samme kams indre (bakre) ende, henholdsvis dens (fremre) ende som befinner seg lengre borte fra omdreiningsaksen.

En utførelsesform, hvor det er mulig å oppnå en slik skråstilling, er vist skjematisk i fig. 12. Ifølge fig. 12 innbefatter kamskiva 23 en navring 29, som er konsentrisk med skiva forøvrig samt dreibar i forhold til denne, samt låsepunkter 30 for fastgjøringa ay navringen 29 i innstilt vinkel- eller dreiningsstilling i forhold til kamskiva. Ved sin periferi har skiva 23 for hver kam - 24 et stort sett radialrettet spor 31, som eh tapp kan gli i. Tappen oppviser på skivas utside et forstørret hode 33 og i dens indre ende, som ligger mellom trekkhjulets to kamskiver 23, er hver enkelt kams radialt ytre ende innfestet. Kammenes 24 radialt indre ender er på tilsvarende (ikke nærmere vist) måte dreibart innfestet i navringen 29. Det turde uten videre innses at en gjennom dreining og fastgjøting av navringen 29, kan variere vinkelen mellom enhver vilkårlig kam og en radius som skjærer kammen i et vilkårlig punkt.

Utførelsesformen ifølge fig. 12 kan benyttes f.eks. i vinsjene i overensstemmelse med fig. 10 og 11

samt 13, som sterkt forenklet viser en eiekt romotordreven stasjonær vinsj, som er opplagret, på to fotplater 43, som for den enes vedkommende er festet på elektromotoren 44. Sistnevntes elektriske tilkobling er betegnet med 45. Den andre fotplaten bærer et lagerhus 46. 47 er én veksel og via denne driver motoren 44 trekkhjulet 18. En med styrekant 49 utformet opptullingstrommel 48 for innmatet rundmatetiale 50 i form av en kabel, ei line, et reip e.l. er koblet til trekkhjulet 18 via en (ikke vist) f riksjonskobling e.l.. Reipet e.l. 50 ledes til/fra opprullings.trommelen 48 ved hjelp av et styrerer 51.

Trommelen 48 med styrekanten 49 samt styrerøret 51 kan eventuelt unnværes i visse tilfeller.

Ved ytterligere en utførelsesform av oppfinnelsen, som kan benyttes eksempelvis i forbindelse med vinsjen ifølge fig. 10 og 11, kan omdreiningsaksen for de to kamskivene, som inngår i trekkhjulet ifølge oppfinnelsen, innstilles i vinkel til hverandre. Et eksempel på et slikt arrangement er vist i fig. 14 og 15, som skjematisk viser de viktigste delene av en vinsj e.l. med et stativ 43, som bærer to kulelagre 90a, 90b. I disse er trekkhjulet 18 roterbart lagret. Trekkhjulet omfatter to kamskiver 23a og 23b. Kamskiva 23a er via en inngående, drivende aksel 19a, som er koblet til en vilkårlig (ikke vist) kraftkilde og hvis geometriske akse er betegnet med 19x, roterbart lagret i kulelageret 90a. Ved hjelp av en leddknute 91 er kamskiva 23b udreibart (med hensyn på aksen 19x) forbundet med kamskiva 23a på en slik måte at kamskiva 23b kan bikke en liten vinkel omkring akselen 19c.

Kamskiva 23b er fast forbundet med en rørformet aksel 19d, som i sin tur er fast forbundet med et delsfærisk skall som er satt sammen av to halvdeler 19e og 19f og som omfatter en større romvinkel enn ei halvkule. Skallet omslutter et delsfærisk legeme 19g med en yttetflate som stemmer overens med skallets 19e, 19f innerflate (se også fig. 15). Legemet og skallet er koblet slik sammen innbyrdes at de kan dreie seg i forhold til hverandre omkring kulas sentrum. Legemet 19g er ved hjelp av et kuleledd e.l. allsidig dreibart forbundet med en aksel 19b med geometrisk akse 19y og som er lagret i kulelageret 90b. Med akselen 19b er det dreiefast forbundet en sveiv 90 eller et ratt. Som det går fram av fig. 14 og 15 er aksen 19y parallellforskjøvet i forhold til aksen 19x (eksentrisiteten er overdreven i fig. 15). Det omtalte arrangementet medfører at det delsfæriske legemet 19g og det delsfæriske skallet 19e, 19f utfører en planetarisk sirkulerende bevegelse rundt aksen 19y når en dreier sveiven 90 eller tilsvarende håndtak.

På grunn av det beskrevne arrangementet vil kamskivas 23b omdreiningsakse utgjøre en generatrise til ei kjegle med en forutbestemt toppvinkel og hvor toppen ligger i skjæringspunktet mellom aksene 19c og 19x. Denne generatrisen kan dries omkring kjeglas midtakse gjennom dreining av sveiven 90. Med enkle mekaniske midler kan en også parallellforskyve akselen 19y likesom dreie den rundt med aksen 19x som omdreiningsakse. 1 et spesialtilfelle av denne utførelsesformen er vinkelen mellom rotasjonsakslene 19a og 19d fast innstilt en gang fot alle.

De utførelsesformer, som er beskrevet i det foregående samt vist på tegningene, er selvsagt bare å betrakte som ikke-begrensende eksempler og kan detaljraodifiseres på flere måter innenfor ramma for etterfølgende patentkrav. Særlig kan det skapes nye utførelsesformer, som også omfattes av oppfinnelsen, ved å kombinere deler som er hentet fra forskjellige av de utførelseseksempler som er beskrevet i det foregående.

Claims (7)

1. Anordning for å transportere eller forflytte langstrakte gjenstander, i forhold til seg selv, og stort sett i gjenstandens lengderetning, og som omfatter ei første skive (23a) som er roterbar om en første rotasjonsakse (19x) og som har en første hovedflate, og ei andre skive (23b) som er roterbar om en andre rotasjonsakse (19z) og som har en andre, i forhold til den første skivas hovedflate, motstående hovedflate som danner et trekkhjul (18) sammen med den første skiva (23a) hvilke akser (19x,19z) kan skjære hverandre, karakterisert ved at anordningen omfatter organ (90,19e,19f,19g) for dreining av den andre rotasjonsaksen (19z) som medfører at nevnte andre rotasjonsakse (19z) utgjør generatrisen til en sirkulær kjegle, hvis akse (19r) skjærer den første rotasjonsaksen (19x).

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den første skiva (23a) er fast forbundet med en første drevet aksel (19a) og at anordningen omfatter et organ for gjensidig drift av de to skivene.

3. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved et koblingsorgan (91) som gir en bevegelig sammenkopling av skivene (23a, 23b).

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at koblingsorganet utgjøres av et universalledd (91).

5. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at den andre skiva (23b) er fast forbundet med en andre aksel (19d), som er dreibart forbundet med en tredje aksel (19b) ved hjelp av koblingsorganene (19e, 19f, 19g), at aksen (19y) for sistnevnte aksel (19b) er parallellforskjøvet i forhold til aksen (19z) for akselen (19d) og kan roteres ved hjelp av organet (90).

6. Anordning i sasmvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at de to skivene (23a, 23b) et vesentlig kjegleformet og at de tilsammen avgrenser et mellomrom som hovedsakelig har et V-formet tverrsnitt rundt skivene i periferien retning.

7. Anordning i samsar med krav 6, karakterisert ved at de to skivenes (23a, 23b) hovedflater har kammer, åser eller lignende (24) som strekker seg fra i nærheten av skivas akse til i nærheten av skivas periferi.