NO160702B - Selvventilerende damptett mikroboelgeovn-emballasje. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en damptett emballasje eller pakning innbefattende organer til automatisk ventilasjon gjennom emballasjen ved oppvarming i en mikrobølgeovn, idet emballasjen omfatter en bane av termoplast og et på denne på-ført, f.eks. påklebet, skikt av mikrobølgeabsorberende partikler dispergert i et ikke-metallisk bindemiddel, hvilke partikler ved utvikling av varme skaffer ventilasjon gjennom en åpning i plastbanen.

Instruksjoner for oppvarming av damptette pakninger i en mikro-bølgeovn går vanligvis ut på først å stikke hull på hver pakning med et skarpt verktøy. Se f.eks. fig. 22 i US patentskrift 4.425.368 (Watkins).Damptette polymer- eller plastflimer som benyttes som emballasje for fryste matvarer, kan være vanske-lige å stikke hull på, og man kan tro at filmen er gjennombrutt når den bare har fått et hakk. Dersom filmen ikke blir gjennombrutt, vil der bygge seg opp damptrykk under oppvarmingen,

noe som vil bevirke eksplosjon av pakningen. Istedenfor å eks-plodere kan pakningen revne langs en søm, som innheldet kan strømme ut I ovnen gjennom.

Der er blitt foreslått en rekke selvventilerende, damptette mikrobølgeovn-emballasjer. Hver av de emballasjer som er vist i US pettentskrift 4 .013 .798 (Goltsos), består av en i kamre inndelt plastskål med en dekkende, forseglet plastfilm. En sidevegg av et eller flere av kamrene er utført med et hakk, hvor plastfilmen er mindre godt forseglet, slik at en oppbyg-ning av damptrykk i et kammer bryter forseglingen ved hakket for ventilasjon av kammeret.

US patentskrift 4.292.332 (McHam) vedrører en damptett emballasje til risting av mais (popcorn) i en mikrobølgeovn. Topp-flaten er forsynt med svekningslinjer som vil begynne å revne ved et damptrykk som er lavere enn det som vil bevirke at posen eksploderer.

US patentskrift 4.141.487 (Faust et al.) vedrører en damptett emballasje omfattende en plastfilm som er utført med en sliss langs en brettelinje. Kantene av slissen er forseglet til hver-andre ved hjelp av et klebende forseglingsmateriale som smelter under koketemperaturen for å åpne slissen og derved slippe ut damper.

US patentskrift 4.404.241 (Mueller et al.) vedrører en damptett forpakning omfattende et varmebestandig ark som er utført med hull. Et sammenhengende varmemyknende materiale som strek-ker seg over hullene, er forbundet med arket. Økende tempera-turer og trykk i emballasjen får det varmemyknende materiale til å flyte for å skaffe passasje gjennom åpningene.

US patentskrift 4.390.554 (Levinson) vedrører en damptett, flerlagsemballasje for en mikrobølgeovn, innbefattende en plastfilm 4, f.eks. av nylon eller polyester, som danner væskebar-riere og er "beregnet på å ventilere ved en forhåndsvalgt temperatur ved hjelp av utblåsningsplugger 13 eller kan bestå av lavtemperatur-plast (f.eks. polyeten) av en slik sammensetning at den vil smelte ved en forhåndsbestemt temperatur". Se spalte 4, linje 30-40, og fig. 1.

US patentskrift 4.210.674 (Mitchell) viser et brett eller en skål som er hermetisk forseglet ved hjelp av en plastfilm som en smal stripe av aluminiumsfolie er festet til ved hjelp av klebemiddel. Når aluminiumsfolien har visse dimensjoner, om-former den mikrobølgeenergi til varme sem er tilstrekkelig til å smelte plastf i Ime r., slik at emballas j epakningen vil bli ventilert. Da patenthaverne laget en slik emballasje, ble der virkelig oppnådd ventilasjon, men der forekom synlig og hørbar gnistdannelse, som potensielle brukere ville ha innvendinger mot. Det var også vanskelig å klebe en slik smal strimmel av aluminiumsfolie til en plastfilm. Dessuten vil mange matvare-produsenter rutinemessig overvåke sine produkter for å oppdage eventuelle farlige metallgjenstander, og en slik aluminiums-strimmel vil kunne virke forstyrrende.

US patentskrift 4.210.674 (Mitchell) angir i spalte 3, linje 18-30, at erstatninger for aluminiumsfolien innbefatter "sølv-mikromaling", "et kobberfylt belegg", og dispersjoner av metall-pulver", og at slike erstatninger kan påføres ved hjelp av "et trykkehjul eller en sprøyteanordning".

US patentskrift 4.434.19 7 vedrører et bøyelig ark som kan benyttes på nytt, og som inneholder halvledende eller energiabsor-berende materiale, f.eks. kolloidal-grafikk, jern-oksid og karbon (spalte 5, linje 26-32). Når arket blir pakket rundt matvaren som skal oppvarmes i en mikrobølgeovn, vil det halvledende materiale bli varmt nok til å tillate at maten blir brun eller sprø. Det halvledende materiale er innkapslet mellom lag av polytetrafluoreten, som er så varmebestandig at arket kan benyttes påny.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en damptett emballasje innbefattende organer til automatisk ventilasjon gjennom emballasjen ved oppvarming i en mikrobølgeovn, som nærmere definert i første avsnitt av beskrivelsen. Den nye emballasje skiller seg fra de ovennevnte tidligere emballasjer ved at skiktet omfatter ikke-metalliske mikrobølgeabsorberende partikler og har en tykkelse på 10-300 mikrometer, samtidig som partiklene utgjør minst 10 vektprosent av skiktet.

Foretrukne ikke-metalliske mikrobølgeabsorberende partikler utgjøres av grafitt og kjønrøk-partikler. Jernoksid og ferritt-partikler absorberer mikrobølge-energi i noe mindre grad, men er fremdeles meget absorbsjonsdyktige. Alle slike ikke-metalliske partikler som i høy grad absorberer mikrobølgeenergi,

vil i det følgende bli betegnet som "mikrobølgeabsorberende partikler".

Når emballasjen omfatter varmefølsomt materiale, f .eks. termoplastfilm, og skiktet fastklebes til filmen, kan oppvarming av partiklene ved hjelp av mikrobølger mykne og svekke det parti av filmen som skiktet er fastklebet til, slik at forpak- ningen blir luftet gjennom dette parti. Når et klebemiddellag uten fyllstoff fastkleber skiktet til et emballasjemateriale som skal svekkes av varme fra partiklene, bør det nevnte klebemiddellag være tynt for å gi god varmeoverføring og fortrinnsvis ha en tykkelse på 10-20 mikrometer.

Når selve skiktet er dampugjennomtrengelig, men mykner og svekkes når det oppvarmes av partiklene, kan det være plassert over en svekkelse i emballasjen, f.eks. en åpning, en sliss eller en rilling. Når skiktet brukes på den måten, kan det være ønskelig å dekke det med en dampugjennomtrengelig termoplastfilm. I den forbindelse vil enten varme fra partiklene mykne eller svekke den dekkende termoplastfilm, eller der vil finne sted ventilasjon sideveis gjennom skiktet eller gjennom et klebemiddellag uten fyllstoff som benyttes til fastklebing av skiktet over en svekning i emballasjen.

Av økonomiske grunner bør mengden av det ikke-metalliske bindemiddel for skiktet være den minste mengde som vil gi fast for-ankring av de mikrobølgeabsorberende partikler, men når bindemiddelet også tjener til å fastklebe skiktet til emballasjen, bør mengden være høy nok til å sikre god vedhefting. Partiklene burde bli fast forankret når bindemiddelet utgjør minst 30 vektprosent av skiktet, men når bindemiddelet også tjener som et klebemiddel, bør det fortrinnsvis utgjøre mer enn 50 vektprosent av skiktet. Når der benyttes et separat klebemiddel-belegg, bør bindemiddelet fortrinnsvis utgjøre 30-80 vektprosent av skiktet. Partikler som er vesentlig mindre mikrobølge-absorberende enn grafitt, utgjør fortrinnsvis ca. 60 vektprosent av skiktet.

Dispersjonen av mikrobølgeabsorberende partikler i ikke-metallisk bindemiddel, kan være påført banen ved en trykkeprosess eller på annen måte være avsatt direkte på emballasjen. Når det trykkes på, kan skiktet danne bokstaver og tall eller et utpreget mønster som informerer brukeren om emballasjens selv-ventilerende virkning. Enten skiktet påføres ved trykking eller skjæres ut fra et på forhånd tildannet ark, kan det være formet slik at mikrobølgeenergien konsentreres. Foreløbige forsøk tyder på at hakk i kantene av skiktet gir slik virkning, men dette er ikke blitt bekreftet. Fortrinnsvis har skiktet en karakteristisk form for ved sitt blotte nærvær å minne brukeren om at emballasjen er selvventilerende, og at pakken må plas-seres slik i ovnen at der ikke blir søl når ventilasjonspassas-jene dannes. Av disse grunner er skiktet fortrinnsvis meget iøyenfallende. Skiktet kan ha form av en logo eller varemerke som identifiserer det selskap som markedsfører emballasjen.

Av rasjonelle og økonomiske grunner kan skiktet være et stykke av et bånd som i seg selv menes å være nytt. Et slikt bånd er nærirere definert i krav 7. Det omfatter en bærebane, et til bærebanen fastklebet ski.kt av partikler valgt fra grafitt og kjønrøk og dispergert i ikke-metallisk bindemiddel, idet partiklene utgjør minst 10 vektprosent av skiktet, som har en tykkelse i området 10 - 300 mikrometer, og organer til fastklebing av et stykke av skiktet til en emballasje for å frem-skaffe selvventilasjon av emballasjen i en mikrobølgeovn.

Det partikkelholdige skikt kan ha samme utstrekning som bærebanen og kan stanses ut til individuelle former, f.eks. en stjerne eller en rombe, idet minst ett stykke klebes fast til hver pakke for å skaffe et ventilasjonsskikt. Skjønt cet ikke-metalliske bindemiddel kan tjene til fastklebing av stykkene til en emballasje som skal ventileres som påpekt ovenfor, kan båndet inneholde et klebemiddellag uten fyllstoffer.

Båndets bærebane kan ha en overflate med dårlig klebeevne som stykkene med det partikkelholdige skikt kan trekkes av fra uten å gå istykker, slik at bærebanen kan benyttes påny. På den annen side kan bærebanen forbli fastklebet til skiktet. Når bærebanen er dampugjennomtrengelig og blir valgt slik at den myknes og svekkes når de mikrobølgeabsorberende partikler i skiktet blir oppvarmet av mikrobølgeenergi, kan pakken frem-stilles med en varmebestandig plastfilm, f.eks. cellofan, som skiktet ikke vil mykne når det anbringes over en svekning i emballasjen, f.eks. en åpning, en sliss eller en rilling.

For å sikre pålitelig ventilasjon før en pakke eksploderer på grunn av damptrykkoppbygning, har skiktet fortrinnsvis en tykkelse på minst 2 0 mikrometer og en bredde på minst 5 mm i alle retninger. Ved mindre dimensjoner kan varme bli ledet eller strålet bort fra de mikrobølgeabsorberende partikler før den gir den ønskede ventilasjon. Tykkelser på over 100 mikrometer kan være økonomisk bortkastet og kan bevirke gnistdannelse i en mikrobølgeovn.

På grunn av sideveis varmeledning vil ventilasjonen vanligvis finne sted i midten av skiktet. Et skikt som har form av en "C" eller "U", vil være tilbøyelig til å gi ventilasjon langs en tilsvarende formet linje, og dette kan danne en klaff som åpner seg og skaffer en meget stor ventilasjonspassasje. En passasje som skaffes av et lite, sirkulært skikt, kan være så liten at damptrykket ikke blir tilstrekkelig avlastet til at en eksplosjon unngås. Av denne grunn bør et sirkulært skikt fortrinnsvis være på minst 5 mm i diameter, helst minst 1,0 cm i diameter. Større pakker kan ha flere passasjedannende skikt til sikring mot eksplosjon.

Av hensyn til brukeren kan skiktet være anbragt på et sted som letter åpningen av emballasjen for fjerning av dens inn-hold. Når emballasjen omfatter en orientert termoplastfilm, kan en slik anbringelse utnytte filmens riveegenskaper.

Den nye damptette emballasje kan omfatte en termoplestfilm som er forseglet over kanten av et brett eller en skål. eller munningen av en krukke, med skiktet fastklebet til filmen. Dersom termoplastfilmen omslutter et brett, blir skiktet fortrinnsvis påført filmen på et sted innenfor kanten av bret-tet .

Selvventilerende emballasjer ifølge oppfinnelsen kan få andre anvendelser enn i en mikrobølgeovn. En emballasje som er tenkt for behandling i kokende vann, kan ha et skikt som ikke gir ventilasjon ved 100°C.

Det selv-ventilerende skikt er vanligvis, men ikke nødvendig-vis, tenkt brukt for påføring på det ytre av en emballasje. Når en pakke omfatter to lag av termoplastfilm, kan skiktet være anbragt mellom de to lag. Fig. 1 er et skjematisk enderiss av et første bånd ifølge oppfinnelsen som er nyttig til fremstilling av en selv-ventilerende, damptett emballasje ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk snitt gjennom en putelignende emballasje ifølge oppfinnelsen, hvor et stykke av båndet på fig. 1 skaffer et selv-ventilerende skikt. Fig. 3 er et skjematisk oppriss av et annet bånd ifølge opp finnelsen. Fig. 4 viser et skjematisk snitt gjennom en annen emballasje ifølge oppfinnelsen, hvor et stykke av båndet på fig.

3 skaffer et selv-ventilerende skikt.

Fig. 5 er et utsnitt av et grunnriss av en tredje selvventi lerende mikrobølgeovn-emballasje ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 er et utsnitt som i perspektiv viser en fjerde sélv-ventilerende mikrobølgeovn-emballasje ifølge oppfinnelsen.

Båndet 10 på fig. 1 har en bærebane 12 av silikonpapir med

lav klebeevne som et trykkfølsomt klebemiddellag 14 er avtag-bart fastklebet til. Et skikt 16 bestående av en dispersjon av grafittpartikler i et polymerbindemidde! er i sin tur klebet til klebemiddellaget 14. Båndet 10 med bærebanen 12 kan vikles opp på seg selv for hensiktsmessig lagring og forsendelse.

Etter avtrekking av bærebanen 12 blir et rektangulært stykke av båndets partikkelholdige skikt 16 ved ved hjelp av sitt klebemiddellag 14 klebet til en damptett, putelignende pakke 17 (fig. 2) av termoplastfilm 18. Når pakken 17 blir oppvarmet i en mikrobølgeovn, vil varme som frembringes av den mikrobølge-energi som blir absorbert av grafittpartiklene i laget 16, mykne og svekke det underliggende parti av den termoplastiske film 18, hvoretter damptrykk som frembringes i pakken, vil danne en lufteåpning i pakken 17 gjennom det nevnte parti og båndets skikt.

Båndet 20 på fig. 3 består av en lavdensitets-polyetenbærebane 22 som et skikt 24 som består av en dispersjon av kolloidale grafittpartikler i et trykkfølsomt klebemiddel, er fastklebet på. Når den åpne side 25 av bærebanen 22 har en flate med lav klebeevne, kan båndet 20 vindes opp på seg selv for lettvint lagring og forsendelse.

Pakken 30 på fig. 4 omfatter en støpt plastskål 32 med en over-liggende, avtettet termoplastfilm 34. Et stykke av båndet 20

på fig. 3 er klebet til yttersiden av termoplastfilmen over en perforering 36 i plastfilmen. Varme som frembringes av mikro-bølgeenergi absorbert av grafittpartiklene i skiktet 24, mykner og svekker både klebemiddelet i skiktet 24 og polyetenbanen 22 for å lufte pakken eller emballasjen.

Det utsnitt av en pakke 4 0 som er vist på fig. 5, innbefatter en termoplastfilm 42 som et overtrekk 44 bestående av mikro-bølgeabsorberende partikler dispergert i et organisk bindemiddel hefter til. Skiktet 40 kan danne::- i den tydelige U-form enten ved at en dispersjon av partiklene i en oppløsning av bindemiddelet påføres ved en trykkeprosess, eller ved at et stykke med slik stanses ut fra det partikkelholdige bånd 10 på fig. 1 og klebes fast til plastfilmen 42 ved hjelp av klebemiddellaget 14-. Hakk 45 i kantene av skiktet 44 kan kon-sentrere den absorberte mikrobøJceenergi. Når partiklene oppvarmes ved mikrobølgeenergi, vil varmen strømme til filmen 42 og ha en tendens til å mykne og svekke denne langs den stip-lede linje 46, noe som kan resultere i en klafflignende venti-las j onsåpning. Ved testing av en pakke som vist på fig. 5 tjente den klafflignende ventilasjonsåpning som en trekkflik

til oppriving av emballasjen.

Det utsnitt av en pakke 50 som er vist på fig. 6, innbefatter en plastfilm 52 som et stykke 54 av et mikrobølgeabsorberende partikkelholdig skikt er fastklebet til ved hjelp av et klebemiddellag 56 som rrykner og smelter ved en lavere temperatur enn bindemiddelet i stykket 54. Før dette ble gjort, ble der uttatt en sliss 58 i filmen 52. Pakken eller emballasjen 50 blir på denne måte luftet når damptrykket bygger seg opp til et nivå som ei tilstrekkelig til å mykne og åpne en kanal sideveis gjennorn klebemiddellaget 56. Slissen 58 vil ikke være synlig gjennorn stykket 54 på grunn av den ugjennomsi.ktighet som skaffes av de mikrobølgeabsorberende partikler i stykket.

I de følgende eksempler er alle deler vektdeler når annet ikke er angitt.

EKSEMPEL 1

Følgende ble plassert i en glasskrukke og blandet over natten

i en laboratorieryster:

45 g - praktisk grafittpulver (GX-0279, Matheson - Coleman &Bell, Norwocd, OH) 45 g - oppløselig polyester av (på molarbasis) tereftal-syre (23%), isoftalat-syre (21%), alifatiske disyrer (7%), etylenglykol (27%) og neopentylglykol (21%),

tilgjengelig som "Vitel PE 222" fra B.F. Goodrich. 114,6 g - toluen

2 0,4 g - metyletylketon

Den resulterende dispersjon ble belagt på en 40-mikrometer tykk, biaksialt orientert polypropenfilm ved bruk av en laboratorie-knivbelegger med 250 mikromaters munning og så tørket i en ovn ved 660°C i 10 minutter. Et lag med trykkfølsomt klebemiddel ble laminert på det tørkede skikt for å gi båndet ifølge oppfinnelsen.

For testformål ble en pose med dypfryst mais innkjøpt i en dagligvarebutikk. Posen mentes å være et laminat av polyetenfilm og biaksialt orientert polyetentereftalat-film, det sist-nevnte på yttersiden. Et stykke på 2,54 x 2,54 cm av båndet ifølge oppfinnelsen ble ved hjelp av klebemiddellaget fastklebet til posen med maisen i fryst tilstand, og polypropenfilmen ble trukket av og kastet. Bruksanvisningen på maispakken ble fulgt bortsett fra at posen ikke ble punktert, idet maisen ble kokt i 7 minutter i en mikrobølgeovn. Etter 3 minutter ventilerte poser, seg automatisk gjennom båndskiktet, og damp fortsatte å unnslippe gjennom lufteåpningen under de siste 4 minutter.

EKSEMPEL 2

Følgende ble plassert i en glasskrukke og blandet over natten

i en laboratorieryster:

8 g - kjønrøk ("Morarcr 700" fra Cabor Corp., Boston, MA)

8 g - oppløselig polyester ifølge eksempel 1

54,4 g - toluen

9,6 g - metyletylketon

Den resulterende dispersjon ble belagt på et slippbelegg på

en 40 mikrometer tykk, biaksialt orientert polypropenfilm ved bruk av en laboratorie-knivbelegger med en munning på 250 mikrometer og så tørket i en ovn ved 66°C i 10 minutter. Et lag med trykkfølsomt klebemiddel ble laminert til det tørkede skikt. Polypropenfilmen ble deretter fjernet, og et annet lag av det samme klebemiddel ble. laminert til den blottlagte flate av det tørkede skikt.

Til bruk for testformål ble der benyttet en 10 x 15 cm gose

av en duple>r-f i 1 ni, hvis ytterste lag var en biaksialt orientert poly(etentereftalat)-film, mens det indre lag var av polyeten. Etter innføring av et papirhåndkle og 12 ml vann ble posen avtettet. Et stykke på 2,54 x 2,54 cm av det dobbeltbelagte bånd ble festet til posens ytterside ved hjelp av sitt annet klebemiddellag. Da posen ble plassert i en mikrobølgeovn (høy

innstilling), ventilerte den seg i løpet av 12 sekunder gjennom duplex-filmen under det påklebede båndstykke.

EKSEMPEL 3

Følgende ble plassert i en glasskrukke og blandet over natten

i en laboratorieryster:

50 g - 22%'s oppløsning av en trykkfølsom, klebende kopolymer av isooktylakrylat (95,5) og akrylsyre (4,5) i heptan

og isopropylalkohol.

11 g - praktisk grafittpulver ifølge eksempel 1.

Den resulterende dispersjon ble belagt på et silikondekket slipp-papir ved bruk av en laboratorieknivbelegger med en munning på 300 mikrometer og så tørket i en ovn ved 66<C>C i 10 minutter. En 50-mikrometers polyetenfilm med lav densitet ble laminert til den blottlagte flate av det tørkede skikt, idet den trykkfølsomme, klebende kopolymei i skiktet tjente som lami-nerende klebemiddel, så man fikk et bånd ifølge oppfinnelsen.

Et stykke på 1,3 x 5,1 cm av båndet ble. etter avtrekking fra slipp-papiret ved hjelp av klebemiddelgrunnmassen i grafitt-skiktet festet til en pose inneholdende et papirhåndkle og vann som beskrevet i eksempel 2. Posen ble deretter anbragt i en mikrobølgeovn (høy innstilling). I løpet av et minutt hadde varme frembragt i grafittpulveret svekket posen rett under båndskiktet, slik at. pesen ble luftet gjennom det svek-kede sted.

EKSEMPEL 4

Et bånd ble fremstilt av en 250 mikrometer tykk plastfilm (sann-synligvis polytetrafluoreten), som 40 vektprosent grafittpulver ("DC 7035" fra Dixon Industries, Bristol, RI) var dispergert i. Til den ene flate av båndet, ble der laminert et lag av et trykk-følsomt klebendddel uten fyllstoff for I gi båndet ifølge oppfinnelsen .

Et stykke på 2,5 x 2,5 en av båndet ble klebet ved hjelp av

sitt klebemiddellag til en pose inneholdende et papirhandkle og vann som beskrevet i eksempel 2. Posen ble plassert i en mikrobølgeovn (høy innstilling) i ett minutt. Båndet svekket posen på det sted hvor det var påført, og det trykk som bygget seg opp på grunn av dampen, brøt gjennom posen, men ikke bån-

det. Isteden ble damp kanalisert gjennom k.!.?:!;emiddelet og tryk-

ket avlastet.

EKSEMPEL 5

Et stykke: på 3,8 x 1,3 cm av et bånd som beskrevet i eksempel

1 ble plassert ever en 2,5 cm lang sliss i et papir/aluminium-folie/polyeten-lokk (13 7,5 mikrometer tykt) betegnet "Wet Cadet Lid Stock" som var blitt forseglet til toppenciv en 37 ml • s

enhetsdosekopp fremstilt av polyeten med høy densitet og halv-

full av vann. Koppen ble deretter plassert i en mikrobølgeovn (høy innstilling). Den luftet seg gjennom båndstykket like etter at en svak utbuling av det fleksible lokk ble observert.

Uttrykket "damptett emballasje" er ment å omfatte emballasjer

som inneholder en trykkavlastnirgsventil av den type som for tiden blir brukt i noen kaffe-pakker.

Claims (11)

1. Damptett emballasje (17,30,40,50) innbefattende organer til automatisk ventilasjon gjennom emballasjen ved oppvarming i en mikrobølgeovn, idet emballasjen omfatter en bane (34,42,52)

av termoplast og et på denne påført, f. eke. påklebet, skikt av mikrobølgeabsorberende partikler dispergert i et ikke-metallisk bindemiddel, hvilke partikler ved utvikling av varme skaffer ventilasjon gjennom en åpning i plastbanen,karakterisert vedat skiktet (16,24,44,54) omfatter ikke-metalliske mikrobølgeabsorberende partikler og har en tykkelse på 10-300 mikrometer, samtidig som partiklene utgjør minst 10 vektprosent av skiktet (16,24,44,54).

2. Emballasje som angitt i krav 1,karakterisert vedat de mikrobølgeabsorber-ende partikler består av grafitt.

3. Emballasje som angitt i krav 1,karakterisert vedat skiktet (24,54) dekker en svekkelse (36,58) i plastbanen (34,52).

4. Emballasje som angitt i krav 1,karakterisert vedat bindemiddelet er et klebemiddel som kleber skiktet (24) til plastbanen (34).

5. Emballasje sem .?ngitt i krav 1,karakterisert vedat skiktet (44) er påført på banen (42) ved en trykkeprosess.

6. Emballasje som angitt i krav 1,karakterisert vedat skiktet (16,24,44,54) har en tykkelse på 50-7 5 mikrometer og en minste bredde på 5 mm.

7. Klebebånd til bruk ved fremstilling av en emballasje som angitt i et av de foregående krav,karakterisert veden bærebane (12,22, 56), et til baarebanen fastklebet skikt (16,24,54) av partikler valgt fra grafitt og kjønrøk og dispergert i ikke-metallisk bindemiddel, idet partiklene utgjør minst 10 vektprosent av skiktet, som har en tykkelse i området 10-300 mikrometer, og organer (14,24,56) til fastklebing av et stykke av skiktet til en emballasje (17,30,50) for å skaffe selvventilasjon av emballasjen i. en mikrobølgeovn.

8. Bånd som angitt i krav 7, karakterisert vedat bærebanen (12) har en flate med lav klebeevne, som det partikkelholdige skikt (16) lett kan separeres fra.

9. Bånd som angitt i krav 7,karakterisert vedat bindemiddelet er et klebemiddel som virker som fastklebningsorgan.

10. Bånd som angitt i krav 7, karakterisert vedat fastklebningsorganet er et lag av klebemiddel (14) som dekker partiklene.

11. Bånd som angitt i krav 7,karakterisert vedut bærebanen er en termo-plastf ilm '56) som det partikkelholdige skikt (54) er perma-nent fastklebet til, og som myknes og svekkes ved varmedannelse i partiklene når disse absorberer mikrobølgeenergi.