NO159750B - Prosjektil med aktivlegemer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et prosjektil med aktivlegemer, som oppviser en sylindrisk mantelvegg og som er holdt stablet mellom en prosjektilbunn og et prosjektilhode og der det for deres utskyving av prosjektilet er anordnet en utskyvnings-anordning.

Det er kjent aktivlegemer som oppviser en sterk mantelvegg, såsom f.eks. P-ladningsaktivlegemer og som er anbragt i et prosjektil med et tynnvegget prosjektilhylster. P-ladning hører til typen hulladninger. Et innlegg av metall blir deformert av sprengstoffet. Det finnes stråledannende hulladninger og prosjektildannende hulladninger. P-ladning er en prosjektildannende hulladning og danner prosjektiler av en bare svakt krummet metallkalott. I en P-ladning vil det være en stråle som brenner seg gjennom materialet i målet. Prosjektilet virker ved hjelp av sin kinetiske energi. Ved slike prosjektiler oppstår det holdfasthets-problemer med hensyn til avskytingsstyrke på prosjektilet og på aktivlegemene, rotasjonsoverføring fra våpenløpet til prosjektil respektiv til aktivlegemene og til utstøtingen av aktivlegemene.

I DE-GM 82 18 780 er det beskrevet et prosjektil der et antall aktivlegemer, som er stablet mellom en prosjektilbunn og et prosjektilhode, er holdt sammen med et strekkstag som bryter ved utskytingen. Strekkstaget strekker seg sentralt gjennom aktivlegemene. For aktivlegemer med P-ladninger kan denne anordningen ikke brukes.

I EP - A2 - 0 114 602 er det beskrevet et prosjektil til transport av flere aktivlegemer. Det tynne prosjektilhylsteret er avlastet for belastninger som oppstår ved avskyting og under flukt. Egenstabiliteten på aktivlegemene er ikke utnyttet til avlastning av prosjektilet.

Oppfinnelsen går ut på å .foreslå et prosjektil av den innledningsvis nevnte art der et spesielt prosjektilhylster sløyfes og der aktivlegemene selv sikrer prosjektilets nødvendige styrke.

Ifølge oppfinnelsen løses den ovenstående oppgave ved et prosjektil av den innledningsvis nevnte art der mantelen på hvert aktivlegeme er forsynt med minst to akseparallelle, gjennomgående boringer, at det gjennom de fluktende boringene i mantelveggen for aktivlegemet er innstukket strekkstag som med den ene ende er festet i prosjektilbunnen og med den andre enden i prosjektilhodet, og at hvert strekkstag i området ved prosjektilbunnen, i området ved sammenstøtings-stedet mellom to aktivlegemer og i området for prosjektilhodet oppviser brytsteder.

Mantelveggen på de stablede aktivlegemene danner således selv prosjektilhylsteret. Ved hjelp av strekkstagene er via mantelveggen prosjektilhode og prosjektilbunn spent mot hverandre. Prosjektilet oppviser den nødvendige avskytingsstyrke. Kotasjonsoverføringen skjer fra prosjektilbunnen over aktivlegemene til prosjektilhodet. Ved utløsing av utstøtingen bryter strekkstagene ved brytstedene. Derved blir aktivlegemene frigitt fra hverandre og fra prosjektilbunnen og prosjektilhodet.

I en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen er det på strekkstagene i området for hver mantelvegg utformet en kleminnretning. Derved oppnås at strekkstagdelene forblir i boringene etter bruddet ved brytstedene. Det opptrer således 1 mantelveggene ingen vesentlige materialmasseforskjeller som kan virke ugunstig på P-ladninger.

Ytterligere fordelaktige utførelsesformer for oppfinnelsen fremgår av kravene 2 - 8 og følgende beskrivelse av et utførelseseksempel. På tegningen viser:

Figur 1 et prosjektil i lengdesnitt, figur 2 et forstørret delriss av en kleminnretning ved strekkstaget, og

figur 3 viser et alternativ til figur 2.

Mellom en prosjektilbunn 1 og et prosjektilhode 2 er det stablet på hverandre to P-ladnings-aktivlegemer 3 og 4. Deres mantelvegger er betegnet med 5 respektiv 6. Den utvendige diameter på prosjektilbunnen 1, prosjektilhodet 2 og aktivlegemene 3,4 flukter med hverandre.

I hver mantelvegg 5,6 er det anordnet gjennomgående, akseparallelle boringer 7 og 8 respektiv 9 og 10. Prosjektilbunnen 1 oppviser gjengede hull 11 og 12. For sentrering av prosjektilbunnen 1 og aktivlegemene 3 og 4 er det ved bunnen 1 respektiv mantelveggen 5 og 6 utformet avtrappinger 13,14. For å lette den fluktende innretning av boringene 7,9,11 respektiv 8,10,12, kan avtrappingene 13,14 være utformet som en fortanning som strekker seg over en del av omkretsen.

I gjengeboringene 11,12 er det skrudd inn strekkstag 15,16 som strekker seg gjennom boringene 7,9 respektiv 8,10. Strekkstagene 15,16 rager gjennom føringsboringer 17,18 i en i hodet 2 lagret utstøtingssylinder 19 og gjennom boringer 20,21 i bunnen 22 på prosjektilhodet 2. Stagene er fastspent ved hjelp av spennmutre 23,24 ved bunnen 22.

Utstøtingssylinderen 19 er forskyvbart lagret på en tenner 25 i prosjektilhodet 2. Mellom tenneren 25 og utstøtings-sylinderen 19 er det gassrom 26. Utstøtingssylinderen 19 ligger an mot mantelveggen 5.

Ved strekkstagene 15 respektiv 16 er det i området for prosjektilbunnen 1 utformet et første brytsted 27. I området for anleggsstedet mellom aktivlegemene 3 og 4 er det ved strekkstagene 15,16 et andre brytsted 28. Et tredje brytsted 29 ligger i nærheten av prosjektilhodet 2. Diameteren på strekkstagene 15,16 er noe større mellom brytstedene 27,28 enn diameteren mellom brytstedene 28 og 29. Diameteren på strekkstagene 15,16 er mellom brytstedene 28,29 noe større enn mellom brytstedene 29 og spennmutrene 23 respektiv 24. I boringene 7 til 10 er det utformet anslag 30,31 for strekk-stagavsnittene med større diameter. Avstanden mellom anslagene 30 og brytstedet 29 er større enn avstanden mellom anslaget 31 og brytstedet 28 (se figur 1).

Ved avskyting av prosjektil opptar mantelveggene 5 og 6 av-skytingsakselerasjonen. Strekkstagene 15,16 overfører rotas]onsakseleras]onen.

Når tenneren 25 tenner trykker utstøtingssylinderen 19 mot mantelveggen 5 og over mantelveggen 6 mot prosjektilbunnen 1. Derved avrives strekkstagene 15,16 først ved brytstedet 27. Derved frigis prosjektilbunnen 1. I tilslutning til dette forskyver mantelveggen 5 og 6 seg på strekkstagene 15,16, slik at anslaget 31 treffer mot den større diameteren på strekkstagene 15,16 ved brytstedet 28. Derved ryker også brytstedet 28. Derved frigis aktivlegemet 4. Endelig treffer anslaget 30 i aktivlegemet 3 mot avsnittet med større diameter ved brytstedet 29. Derved ryker brytstedet 29 slik at nå også aktivlegemet 3 frigis fra prosjektilhodet 2.

For å unngå at de avrevne delene av strekkstagene 15,16 går ut av boringene 7,8 respektiv 9,10, er det ifølge figur 2 på strekkstagene 15,16 innvendig i boringene 7,9 respektiv 8,10 lagret en O-ring 32 som klemmer fast den aktuelle strekkstagdelen i boringen ved en sirkelflate 33, når denne beveges mot et anslag 30 respektiv 31.

I stedet for 0-ringen 32 og sirkelflaten 33 er det ved ut-førelseseksempelet ifølge figur 3 ved strekkstagene 15,16 utformet i boringene 7 til 10 en selvsperrende konus 34, som samvirker med en tilsvarende konisk flate 35 i boringene 7 til 10. Konusen 34 og den koniske flaten 35 erstatter anslagene 30 og 31. Når konusen 34 er trukket inn mot den koniske flaten 35 ryker de aktuelle brytstedene 28,29. Ved hjelp av den selvsperrende virkningen av konusen 34 forblir strekkstagdelen fastholdt i mantelveggen 5 respektiv 6.

Claims (8)

1. Prosjektil med aktivlegemer som oppviser en sylindrisk mantelvegg og som er aksielt stablet og fastholdt mellom en prosjektilbunn og et prosjektilhode og der det for utstøting av aktivlegemene er anordnet en utstøtingsinnretning på prosjektilet, karakterisert ved at mantelveggene (5,6) på aktivlegemene (3,4) er forsynt med i det minste to akseparallelle, gjennomgående boringer (7 til 10), at det gjennom de fluktende boringene (7,9,-8,10) i mantelveggene (5,6) på aktivlegemene (3,4) er strukket strekkstag (15,16) som med den ene enden er festet ved prosjektilbunnen og med den andre enden i prosjektilhodet (2) og at hvert strekkstag (15,16) i området ved prosjektilbunnen (1), i området for anleggsstedet mellom to aktivlegemer (3,4) og i området ved prosjektilhodet (2) oppviser brytsteder (27,28, 29 ).

2. Prosjektil Ifølge krav 1, karakterisert ved at mantelveggene (5,6) i området for anleggsstedene oppviser en avtrapping (13,14).

3. Prosjektil ifølge krav 2, karakterisert ved at avtrappingene (13,14) er utformet som fortanninger.

4. Prosjektil ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at det for strekkstagene (15,16) i området for hver mantelvegg (5,6) er anordnet et anslag (30,31), idet ved utskyting strekkstagene (15,16) først støter mot anslaget (31) lengst borte fra utstøter-anordningen og deretter mot anslaget (30) nærmest utstøter-anordningen.

5. Prosjektil ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at det på strekkstagene (15,16) i området for hver mantelvegg (5,6) er utformet en kleminnretning (32,33;34,35), innrettet til å fastholde stag-delene etter oppbrytingen.

6. Prosjektil ifølge krav 5, karakterisért ved at kleminnretningen består av en O-ring (32) som fastklemmes mot en slrkelrlngflate (33) i boringen (7-10).

7. Prosjektil ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at kleminnretningen består av en selvsperrende konus (34) på strekkstagene (15,16) og en 1 boringene (7 til 10) utformet konisk flate (35).

8. Prosjektil ifølge krav 4 og 7, karakterisert ved at den koniske flaten (35) sammen med konusen (34) danner anslaget.