NO164131B - Prosjektil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et prosjektil beregnet til å utskytes fra løpet til et våpen, for å trenge inn i panserbeskyttede mål, idet prosjektilet omfatter et stivt, hult bæreelement som har en åpen fremre ende og en bakre ende og inneholder en penetratorkj erne.

Hittil har to hovedtyper av panserbrytende prosjektiler blitt benyttet. De tidligere utforminger var av konvensjonell prosjektilform og hadde diameter tilsvarende hele boringen, og besto av et lett materiale i nesepartiet og en kjerne av herdet stål eller høydensitetsmateriale bak nesepartiet, for å danne resten av prosjektilet. Denne typen prosjektil hadde begrenset panserbrytende.evne. Senere har det blitt påvist at penetratorer av stavtypen fremstilt av høydensitetsmateri-ale er i stand til å trenge igjennom mer armering enn utfor-mingen med full diameter. For å utnytte fordelene med stavens høye ballistiske koeffisient og å oppnå økte utgangshastigheter ved utskytingen benyttes utforinger utformet for å omgi stavpenetratoren under håndtering, lagring og avfyring, for å løsne like etter utløpet av munningen, slik at bare stavpenetratoren fortsetter i banen mot målet. Prosessen når utforingen løsner kan bevirke unøyaktigheter i banen til stavprosjektilet samt utgjør et tap av bevegelsesenergi.

NO 15097-7 viser et prosjektil som angitt innledningsvis. Det kjente prosjektil inneholder en i forhold til prosjektilets kaliber meget liten penetratorkjerne, som med sin fremre ende rager inn i et hulrom i en mantel som inneholder en spreng-ladning, og denne vil ha forstyrrende virkning på penetre-ringsevnen til kjernen etter som denne ikke styres i mantelen. Mantelen som inneholder kjernen og sprengladningen har en butt fremre ende.

NO 137297 viser også et prosjektil der den fremre enden av en mantel bak en nesekapsel er butt. Penetratorkjernen kan ikke bevege seg fritt forover i mantelen. Kjernen må enten ekspandere mantelen (Fig. 1 og 3) eller trenge gjennom en skillevegg (Fig. 2).

Felles for disse to kjente prosjektiler er således at den fremre enden av mantelen er butt. Dessuten har penetratorkj ernen en annen diameter enn hulrommet i mantelen, eller er hindret i fri bevegelse i hulrommet av en brytbar hindring i dette.

Med den foreliggende oppfinnelse tas det sikte på å oppnå et "totrinns" anslag mot et mål, på en slik måte at både bæreelementet og kjernen bevirker konsentrerte spenningsfelt i målet, og uten at kjernen avbremses i noen vesentlig grad inne i prosjektilet innen den treffer målet.

Dette er i henhold til oppfinnelsen oppnådd med et prosjektil som angitt i de etterfølgende patentkrav.

Når et prosjektil i henhold til oppfinnelsen treffer en målflate, vil først den skarpe, fremre kant på bæreelementet bevirke et ringformet spenningsområde i målet, og spennings-bølger vil bre seg innover og utover fra dette området. Meget kort tid senere vil kjernen slå an mot målflaten og forsterke den spenning som er dannet av bæreelementet.

Fortrinnsvis er bæreelementet langstrakt og hovedsakelig sylindrisk. Den fremre kant kan være dannet som en avfasning på den indre eller ytre flaten av bæreelementet, eller på begge flatene, hvilke avfasninger går sammen for å danne den fremre kant.

Den bakre ende av bæreelementet kan være tilspisset for å minske den aerodynamiske motstand. Den bakre enden av kjernen kan være tilspisset på lignende måte for å passe inn i bæreelementet.

Det nevnte holdeelement kan være en vegg eller en krage som utgjør enden av den boring som penetratorkjernen passer forskyvbart inn i. Den bakre ende av bæreelementet kan være lukket og således danne den veggen som utgjør holdeelementet. Penetratorkjernen kan fastholdes i direkte kontakt med veggen eller via ett eller flere mellomliggende elementer som befinner seg mellom veggen og kjernen, f.eks. slik som beskrevet nærmere i det følgende.

Fortrinnsvis har penetratorkjernen en konisk, spiss fremre ende. Tilspissingen kan være anordnet som et enkelt konisk parti eller alternativt som flere koniske partier med forskjellig konusvinkel som danner en gradvis konvergens mot den fremre ende av kjernen.

Den fremre ende av kjernen kan imidlertid være en ringformet, fortrinnsvis skarp, ikke-deformerbar kant. Kjernen kan være rørformet eller delvis rørformet og kan omfatte, inne i boringen til det rørformede parti, et ytterligere element som er forskyvbart anbragt i boringen. Et slikt element kan i seg selv gi et bidrag til prosessen ved inntrengning i målet. Etter utskyting kan elementet således ha en fremre ende som befinner seg bak den fremre ende til kjerneelementet, slik at inntrengningen i målet skjer i en t.re-trinnsprosess med suksessive anslag av henholdsvis bæreelementet, kjernen og det ytterligere element som er forskyvbart anordnet i kjernen.

Det ytterligere element kan ha hvilken som helst av de utforminger som er beskrevet ovenfor for selve kjernen.

Den fremre ende av kjernen kan f.eks. befinne seg omtrent på nivå med eller bak begynnelsen av en avfasning som danner den fremre kant på bæreelementet.

Kjernen er fortrinnsvis laget i det minste delvis av et høydensitetsmateriale beregnet til å trenge inn i pansring, f.eks. av en wolframlegering eller utarmet uran. Slike materialer er i og for seg velkjente for fagfolk. Den fremre ende av kjernen kan være laget av det nevnte høydensitetsma-terialet, men den fremre enden kan dessuten omfatte en spiss av lettere materiale, f.eks. stål., beregnet til å gi en større første inntrengning i en målflate, slik det er kjent for fagfolk.

Fortrinnsvis omfatter prosjektilet i henhold til den foreliggende oppfinnelse som i og for seg kjent en nese som er festet til bæreelementet på eller nær dets fremre ende.

En slik nese, som fortrinnsvis er et strømlinjeformet element, omfatter en konisk eller avrundet, spissbueformet, tynnvegget, hul konstruksjon, utgjør et deksel som minsker den aerodynamiske motstanden for prosjektilet i banen mot et mål. Nesen, som kan være laget av et lett materiale slik som et plastmateriale eller en aluminiumlegering, vil lett fragmentere ved treff i et mål. Materialet som føres med, f.eks. en brannladning eller et annet materiale kan være innelukket i hulrommet i nesen.

Bæreelementet til prosjektilet i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan være dannet av et enkelt materiale, f.eks. stål med høy styrke, men det kan alternativt omfatte flere forskjellige materialer. F.eks. kan et fremre parti som omfatter den fremre kant på bæreelementet være laget av et materiale med høy styrke og stor hardhet, f.eks. stål med høy styrke, mens et bakre parti kan være laget av et lettere materiale, slik som en aluminiumlegering eller et fiberfor-sterket komposittmateriale. Mange slike komposittmaterialer er velkjente for fagfolk innen materialteknologi, og kan f.eks. omfatte fibre valgt blant en eller flere av materialene karbon, bor, glass, aramid, metall, plast med høy styrke slik som polyolefin innleiret i en passende grunnmasse slik som en termoherdende eller termoplastisk harpiks, eller keramikk eller metall. De forskjellige partier av bæreelementet kan være festet sammen ved hjelp av hvilken som helst passende teknikk som er velkjent teknologi, f.eks. ved hjelp av skruegjenger eller klebing. Fortrinnsvis omfatter det ferdige bæreelement dannet på denne måte en enkelt, fast, hovedsakelig sylindrisk, hul masse.

Som nevnt ovenfor kan penetratorkjernen i prosjektilet i henhold til oppfinnelsen, når den er anbragt i bæreelementet for avfyring, være i direkte kontakt med den indre veggen av den lukkede bakre enden av bæreelementet. Alternativt kan den bakre enden av bæreelementet og penetratorkjernen være atskilt av et mellomliggende element. F.eks. kan en plugg være anordnet bak penetratorkjernen. En slik plugg kan være laget av materiale som er tyngre enn penetratorkjernen og som bevirker en større støtkraft for kjernen når den treffer en målflate. Alternativt kan pluggen omfatte en kapsel som inneholder et materiale som medbringes, f.eks. et kjemisk stoff, et eksplosivt materiale, et brannladningsmateriale som spres inne i et mannskapsrom eller lignende etter inntrengning. Utsiden av en slik kapsel kan f.eks. omfatte et knusbart plastmateriale eller en kompositt- eller metallvegg.

Kjernen kan hensiktsmessig være utformet i sin bakre ende for anbringelse av pluggen, f.eks. ved at den omfatter en fordypning, slik som en sfærisk eller konisk utsparing, i hvilken pluggen er anbragt.

Bæreelementet kan på i og for seg kjent måte i den bakre ende ha en sporlyssats, f.eks. hvilken som helst av de sporlyssat-ser som er velkjente for fagfolk på området.

Prosjektilet i henhold til oppfinnelsen kan være utstyrt med hvilke som helst passende midler som er kjent for fagfolk på området, for å gripe inn i det riflede løpet til et våpen for å gi prosjektilet et rotasjonsdreiemoment for å bevirke passende stabilitet i banen.

Våpenet som prosjektilet i henhold til den foreliggende oppfinnelse skytes ut fra kan utgjøre et lite våpen, f.eks. med kaliber inntil 20 mm, et våpen for middels kaliber, fra 20 mm til 60 mm, eller et tungt våpen, f.eks. med kaliber større enn 60 mm, selv om oppfinnelsen antas å finne størst anvendelse for små våpen og middels kalibre.

Utførelse av den foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives med henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke: Figur 1 er et tverrsnitt gjennom en utførelse av oppfinnelsen. Figur 2 er et tverrsnitt gjennom en annen utførelse av oppfinnelsen. Figur 3 er et tverrsnitt gjennom et tidligere kjent 0,50'' kaliber (12,7 mm) prosjektil uten utforing og med høydensi-tetskjerne. Figur 4 er et tverrsnitt gjennom et kjent prosjektil, nemlig Air Force GAU-8 30 mm med høydensitetskjerne. Figur 5 er et tverrsnitt gjennom det tidligere kjente Armour Piercing Discarding Sabot (APDS) prosjektil som brukes i våpensystemer slik som 20 mm Phalanx. Figur 6 er et lengdesnitt som skjematisk viser begynnelsen av inntrengningsprosessen når prosjektilet i henhold til oppfinnelsen treffer målet. Figur 7 er et lengdesnitt som skjematisk viser fortsettelsen av inntrengningsprosessen vist i figur 6. Figur 8 er et tverrsnitt gjennom en tredje utførelse av oppfinnelsen. Figur 9 er et tverrsnitt gjennom en fjerde utførelse av oppfinnelsen. Figur 10 er et lengdesnitt som viser begynnelsen av inntrengningsprosessen når et tidligere kjent prosjektil uten utforing og med høydensitetskjerne treffer et mål. Figur 11 til 15 er tverrsnitt gjennom forskjellige penetratorkj erner i andre alternative utførelser av oppfinnelsen.

Som vist i figur 1 har et fullkalibret prosjektil 10 i henhold til den foreliggende oppfinnelse en ytre form og en symmetri som er meget lik formen og symmetrien til konvensjo-nelle prosjektiler. Hovedkomponentene eller delene av dette prosjektil 10 omfatter et langstrakt bæreelement 11, som kan være laget av stål, en langstrakt stavpenetratorkjerne 12, laget av høydensitetsmateriale, slik som en wolframlegering eller utarmet uran, samt et tynt, spissbueformet nesedeksel 13 festet til den fremre ende av bæreelementet 11. Nesedeks-let 13 kan være laget av plast eller aluminium, men er i alle tilfeller fortrinnsvis av lav vekt. Det vil sees i figur 1 at kjernen 12 har en fremre ende i form av en spiss nese 14 som befinner seg bak en fremre kant 15 på bæreelementet 11. Fortrinnsvis er den fremre ende av nesen 14 omtrent på nivå med begynnelsen av en avfasning som danner den skarpe, fremre kant 15.

Etter anslag mot et mål bevirker den skarpe, ringformede, fremre kant 15 på bæreelementet 11 et spenningsområde i et mål 50, slik som vist i figur 6. Etter hvert som spennings-bølgene møtes i målmaterialet, kombineres de og bevirker en økning av bølgeamplityden (figur 6) som er betydelig større enn den som bevirkes av et konvensjonelt panserbrytende prosjektil (figur 10). Dette spenningsfelt i målmaterialet 50 økes deretter ytterligere eller forsterkes av kjernen 12 i midten, som slår mot målet 50 kort etter det første støt fra den skarpe, fremre kant 15 på bæreelementet 11. Målmaterialet kan ikke motstå den plutselige eller hurtige spenningspå-kjenning, og svikter. Derimot vil en konvensjonell prosjek-tilpenetrator 20 slik som vist i figur 3 etter det første støt mot målet bevirke en rekke uforsterkede spenningsbølger gjennom målet, slik som vist i figur 10.

Når prosjektilet i henhold til oppfinnelsen skytes ut fra et våpen, utøver de ekspanderende drivgasser en positiv kraft mot prosjektilbunnen, hvilket holder stavpenetratorkjernen 12 trykket bakover i det bakre av bæreelementet 11, i stillingen vist i figur 1. Etter anslag mot et mål splintres det tynne, aerodynamiske dekslet 13 hurtig. Når den fremre kant 15 kommer i kontakt med målet 50 retarderes prosjektilet 10 kraftig under den første inntrengningsprosess, og den plutselige oppbremsing bevirker at høydensitetspenetrator-kjernen 12 som kan forskyves inne i bæreelementet 11 beveges voldsomt forover for å supplere med en annen dannelse av støtspenninger, slik som vist i figur 7. Spenningsfeltet som starter på grunn av den-fremre kant 15 på bæreelementet 11 suppleres derved med en annen rekke støtbelastnings-spennin-ger som konsentreres i det samme feltet, og den samlede virkning er i form av et "to-trinns" støt, som er vesentlig mer ødeleggende enn et enkelt støt fra en penetreringsmeka-nisme som virker alene.

Prosjektilet vist i figur 2 har en lignende geometri som prosjektilet i figur 1, med unntak av at utførelsen i figur 2 er tilpasset til å inneholde et brannladningsmateriale 16 som befinner seg inne i dekslet 13 og omgis av stavpenetratorkjernen 12 og det fremre parti av bæreelementet 11.

Figur 3 viser et tidligere kjent 0,50'' kaliber (12,7 mm) konvensjonelt, antipanser-prosjektil 20. Det består av en kjerne 21 av høydensitetsmateriale anbragt inne i et bunnbæreelement 22 av aluminium. Det fremre parti av prosjektilet inneholder enten et fyllmateriale slik som gips eller et brannladningsmateriale 23. Hele konstruksjonen er omgitt av et tynt hylster 24 av metall. I motsetning til den foreliggende oppfinnelse er det eneste element i det tidligere kjente prosjektil 20 som inngår i måleinntreng-ningsprosessen kjernen 21.

Som nevnt ovenfor er det meningen at oppfinnelsen skal kunne benyttes innen et stort område av våpen, fra håndvåpen til grovkalibrede våpen, og prosjektilformen og størrelsen vil variere etter anvendelsen. Imidlertid vil de samme fordel-aktige inntrengningsfenomener som er beskrevet ovenfor med henvisning til figur 6 og 7 gjelde uansett prosjektilstørr-else eller detaljutforming. Det 30 mm GAU-8 prosjektilhyl-ster som er vist i figur 4 har et høyt forholdstall mellom prosjektillengde og -diameter, hvilket medfører en lang stavkjerne som gir større masse og høyere ballistisk koeffisient for målinntrengning. Dette er fullstendig hensiktsmessig, ettersom de grovkalibrede prosjektiler er beregnet for antimateriellformål. GAU-8 antipanserprosjek-tilet 30 vist i figur 4 består av en stavkjerne 21 av høydensitetsmateriale, omgitt av et aluminiummateriale 32 som gir prosjektilet dets form. Etter anslag mot et mål brister et aluminiumhylster 33 lett, og frilegger høydensitetsstaven 31 for inntrengning i målet. Dette bevirker bare et spenningsforløp i ett trinn ved inntrengningen, og prosjektilet kan ikke bekjempe systemer med tykke panserplater. Prosjektilene i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan ha en ytre form omtrent som disse kjente prosjektiler.

Figur 5 viser en form for et eksisterende prosjektil med løsbar utforing, i henhold til US-patentene 3.714.900 og 3.905.299. Det skal påpekes at utforingselementene 42, 43 og hylsteret 44 må løsne etter utløpet fra våpenmunningen (ikke vist), for at den underkalibrerte kjernen 41 skal kunne fortsette mot målet uten den betydelige ballistiske motstand som vil oppstå dersom disse komponenter ikke løsner. Foruten omkostningene ved fremstilling av hjelpekomponenter for utforing i stedet for en enkelt, enhetlig utforing er det en forholdsvis stor fare for at flerkomponents-utforinger ikke fungerer. Alle delene av utforingen må løsne fullstendig i løpet av mikrosekunder, umiddelbart når ammunisjonen forlater våpenmunningen, og uten at noen skrå eller sideveis, usymmetriske krefter påvirker kjernen 41, hvilket ville forstyrre banen, selv om dette skjer i liten- grad. Slike eventuelle aerodynamiske forstyrrelser under løsgjøringen kan bevirke at penetratoren bommer på det fjerntliggende målet eller at dens retning i anslaget endres, hvilket nedsetter inntrengningseffektiviteten i forhold til optimale betingel-ser. Derimot' har prosjetiler i henhold til denne oppfinnelse ikke noen dødvekt som skal løsgjøres, masser som bremser eller uønskede elementer som ikke bidrar til inntrengningsprosessen, og deres nøyaktighet blir ikke nedsatt på grunn av meget følsomme og upålitelige mekanismer for løsgjøring av en utforing.

I figur 8 er vist en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, til bruk når våpenets: rekyl og kammerkrefter er begrenset innen en snever grense for kraftytelse, slik at for stor impulsbelastning kan ødelegge våpenet ved bruk av prosjektiler som har større masse enn den våpenet er beregnet til å skyte ut. For å akselerere et prosjektil med panserbrytende evne uten å overstige grensene for våpenets samlede impuls kan en minskning av prosjektilets masse være ønskelig. I utførelsen vist i figur 8 er derfor dette.oppnådd ved å utforme bæreelementet 11 i to deler i stedet for en enkelt enhetlig masse slik som vist i figur 1. Modifikasjonen i figur 8 viser et bæreelement som omfatter to strukturelt sammenføyde partier 26 og 18 laget av to forskjellige materialer. Det fremre parti 26 som er utformet med den forover skarpt avfasede, fremre kant 15 er laget av et udeformerbart og meget hardt materiale, slik som stål med høy styrke, mens det bakre parti 18 er laget av lettere materiale, slik som aluminium, forsterket plast eller sterke og lette komposittlaminater med fiberglass eller filamenter, av metalliske, keramiske og ikke-metalliske materialer. Elementene 26 og 18 er sammenføyd i overgangen 19 ved hjelp av hvilke som helst passende midler, slik som skruegjenger, forskjellige epoksy-baserte klebemidler med høy styrke eller hvilken som helst annen sammenføyningsteknikk som er tidligere kjent og i utstrakt bruk i industrien. Når elementene 26 og 18 er sammenføyd på denne måte, danner de en enkelt, fast, hovedsakelig sylindrisk, hul masse som er slik dimensjonert at de kan inneholde den tyngre penetreringskjer-nen 12 med høyere densitet på samme måte som bæreelementet 11 omgir og fastholder kjernen 12 i figur 1.

Figur 9 viser en annen modifikasjon av konstruksjonen i henhold til oppfinnelsen. I dette tilfellet, der massen som er forskyvbart anbragt inne i bæreelementet 11 i stedet for å være en enkelt homogen kjerne 12 slik som i figur 1, består av flere elementer dannet av en fremre kjerne 12 og et bakre element 17. Kjernen 12 har en hovedsakelig konisk, spiss nese 14 og er laget av et høydensitets, ikke-deformerende materiale som kan være det samme som materialene nevnt ovenfor for kjernen 12 vist i figur 1. Elementet 17 bak kjernen 12 er imidlertid av et annet materiale enn kjernen 12, og kan være tyngre eller lettere, avhengig av de kampbehov som ammunisjonen er beregnet til å fylle. Således kan f.eks. elementet 17 være en langstrakt plugg av et materiale som er tyngre enn kjernen 12, og kan være slik plassert at det gir økt slagkraft for kjernen 12 på det tidspunkt prosjektilet 10 treffer en målflate. Kjernen 12 vist i figur 9 er utstyrt med en fordypning, slik som en sfærisk eller konisk utsparing i den bakre ende motsatt av nesen 14. Elementet 17 har enten et sfærisk eller konisk fremre endeparti som rager inn i eller ligger mot den bakre utsparing i kjernen 12, slik som vist i figur 9, i et symmetrisk mønster når det gjelder flateanleggskontakt. Elementet 17 kan alternativt omfatte en knusbar kapsel av plast, komposittmateriale eller metall som inneholder et medbragt materiale. Den nøyaktige sammensetning av det medbragte materiale vil avhenge av det kampbehov som skal fylles. Således kan f.eks. elementet 17 omfatte et kjemisk stoff, et eksplosivt materiale eller et brannladningsmateriale som spres inne i et mannskapsrom eller lignende etter at inntrengning er oppnådd ved hjelp av bæreelementet 11 og kjernen 12.

I hver av de ovenfor beskrevne utførelser av den foreliggende oppfinnelse har penetratorkjernen 12 en spiss nese 14. Nesen 14 er i hvert tilfelle vist slik at den er av det samme materiale som resten av kjernen 12, selv om den kan ha en spiss av et annet materiale, f.eks. stål, når kjernen 12 er av wolframlegering eller utarmet uran.

I utførelsene vist i figur 11 til 15 er det bare vist forskjellige alternative utførelser av penetratorkjernen 12 der den fremre ende av kjernen 12 i hvert tilfelle er utstyrt med en skarp ringformet, fremre kant 64 i stedet for den spisse nesen 14 vist i figur 1.

I figur 11 er kjernen 12 rørformet, og den fremre kant 64 er utstyrt med en avfaset flate 65 på innsiden og utsiden av røret.

I figur 12 er formen til kjernen 12 lik den som er vist i figur 11, med unntak av at bare et fremre parti 66 av kjernen 12 er rørformet. Kjernen 12 har i dette tilfellet et bakre parti 67 som er kompakt. Som vist, kan det bakre parti 67 være av et annet materiale, f.eks. et tyngre materiale, enn i det fremre parti 66.

I figur 13 er formen lik den som er vist i figur 11. I dette tilfellet inneholder imidlertid den rørformede kjernen 12 også en stav 68 som er forskyvbart anbragt inne i kjernen 12. Staven 68 drives ved avfyring av prosjektilet bakover inne i boringen i kjernen 12, på samme måte som selve kjernen 12 drives bakover, inne i bæreelementet 11, slik som beskrevet med henvisning til figur 1. I dette tilfellet tjener således bæreelementet 11, den rørformede kjernen 12 og staven 68 til å bevirke en tre-trinns inntrengningsprosess i målet i stedet for den to-trinns prosess som er beskrevet med henvisning til figur 7.

I figur 14 er den ringformede, fremre kant 64 anordnet foran på et konisk parti 69, og kanten 64 er formet skarp ved hjelp av en åpning 61 som er maskinert i den fremre ende av kjernen 12.

Utførelsen vist i figur 15 ligner den som er vist i figur 14, med unntak av at i figur 15 er kjernen 12 rørformet. I en lignende, alternativ utførelse (ikke vist) som den som er vist i figur 15 kan bare den bakre ende av kjernen 12 være rørformet.

I hver av utførelsene vist i figur 11 til 15 skal kjernen 12 innføres i bæreelementet 11 på den måte som er vist i figur 1, og en nese 13 skal anbringes på den fremre ende av bæreelementet 11, også slik som vist i figur 1.

I alle utførelsene av oppfinnelsen kan utsparingen inne i nesen 13 benyttes for ifylling av utnyttbart medbragt materiale av annen type enn brannladningsmaterialet (slik som nevnt).

Hvilket som helst av prosjektilene i henhold.til den foreliggende.oppfinnelse som skytes ut fra løpet til et våpen rotasjonsstabiliseres i banen. Bæreelementet 11 kan omfatte hvilke som helst passende midler for inngrep med det riflede løpet til et våpen, for å gi det nødvendige dreiemoment for rotasjon, f.eks. et drivbånd, slik det vil forstås av fagfolk på området.

Claims (10)

1. Prosjektil beregnet til å utskytes fra løpet til et våpen, for å trenge inn i panserbeskyttede mål, idet prosjektilet omfatter et stivt, hult bæreelement (11) som har en åpen fremre ende og en bakre ende og inneholder en penetratorkj erne, karakterisert ved at bæreelementet har en skarp, ringformet, ikke-deformerbar fremre kant (15) på den fremre ende, og at penetratorkjernen (12) passer forskyvbart inn i bæreelementet (11) og sperres mot bevegelse bakover av holdemidler, slik at penetratoren fritt kan forskyves forover ut av bæreelementet, og at kjernen har en fremre ende (14) som når prosjektilet skytes ut, befinner seg bak den fremre kant på bæreelementet (11).

2. Prosjektil som angitt i krav 1, karakterisert ved at bæreelementet (11) er langstrakt og hovedsakelig sylindrisk.

3. Prosjektil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den fremre ende (14) av kjernen (12) er konisk og ender i en spiss.

4. Prosjektil som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den bakre ende av bæreelementet (11) er lukket, mens holdemidlene utgjøres av veggen til den bakre ende.

5. Prosjektil som angitt i krav 1, karakterisert ved at kjernen (12) i det minste delvis er laget av et høydensitetsmateriale.

6. Prosjektil som angitt i krav 5, karakterisert ved at høydensitetsmaterialet er valgt blant wolframlegering og utarmet uran.

7. Prosjektil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at et tynnvegget, hult, strømlinjeformet element (13) er festet til bæreelementet (11) på eller nær den fremre ende og innrettet til å minske den aerodynamisk motstand til. prosjektilet i banen mot et mål.

8. Prosjektil som angitt i krav 7, karakterisert ved at det strømlinjeformede element (13) inneholder et brannladningsmateriale.

9. Prosjektil som angitt i krav 1, karakterisert ved at bæreelementet (11) omfatter et langstrakt bunnparti (18) av forholdsvis lett materiale og et langstrakt fremre parti (26) idet bunn-partiet og det fremre parti er sammenføyd i fast stilling til hverandre.

10. Prosjektil som angitt i krav 1, karakterisert ved at en plugg (17) av medbragt materiale befinner seg mellom kjernen (12) og den bakre enden til bæreelementet (11).