NO158879B - Fremgangsmaate for fremstilling av klebebaand. - Google Patents

Description

Tradisjonelt er klebebånd blitt fremstilt ved at man påfører et trykkfølsomt klebemiddel direkte på et substratmateriale, hvoretter man vinder eller spoler opp det klebemiddelbelagte substratet på en rull. Klebemidlet kan påføres substratet på

en rekke forskjellige måter, f.eks. ved hjelp av en emulsjon,

et oppløsningsmiddel eller en varmsmelte eller ved kalandrering. Hver av disse fremgangsmåtene er velkjente og er beskrevet i tilgjengelig litteratur. Substratmaterialet kan f.eks. være vevet klede, bærestrie, papir, folie, fiberglassklede og forskjellige andre porøse eller ikke-porøse substrater.

Ved fremstillingen av tøyklebebånd har det hittil vært nødven-dig å anvende det mest kostbare klebemiddelpåføringssystemet, nemlig kalandrering, og som substratmateriale et vevet klede med relativt høy trådtetthet. Dette var nødvendig fordi klebemidlet ellers ville ha en tendens til å strømme gjennom substratet ved påføringen, hvorved det ville være umulig å vinde båndet opp i en rull som båndet siden skulle vikles ut fra eller fjernes fra.

Hvis man således brukte noen av de tre andre klebemiddelpå-føringssystemene på et substrat av klede, vil klebemidlet som er i flytende tilstand ved påføringen ha en tendens til å strømme gjennom tøyet eller kledet, og når båndet siden vikles opp i en valse, kan båndet ikke vikles ut igjen. Når man bruker en kalandreringsmaskin, må man bruke et relativt sterkt klede eller tøy som substrat, fordi det utøves relativt store trykk under kalandreringen.

Med hensyn til andre substratmaterialer enn vevet tøy eller klede, så har det prinsipielle problem vært at substratmaterialer så som papir, folie, PVC, eller bærestrie enten har vært for svake og sprø til å gi et førstekvalitetsbånd, eller de har for tykke til at de lett og økonomisk kan vindes opp i en rull.

Fransk patent 1.523.678 beskriver bruken av polyetylen (og beslektede materialer) som et barrierelag for å hindre impreg-nering av papirmaskerings- eller overflatebeskyttelsesbånd av vannbaserte, emulsjonstrykkfølsomme klebemidler. Dette patent hverken foreslår eller beskriver bruken av en varmeaktivert klebefilm slik tilfellet er i foreliggende opp-finnelse. Til forskjell fra den tidligere teknikk oppnås ved foreliggende oppfinnelse et mykt klebebånd med meget fordelaktig tekstur, hvilket gjør det særlig egnet på bruksområder slik som innen sykepleie og sport, hvor myke, teksturerte klebebånd er meget ønskelig.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å unngå de oven-nevnte ulemper og tilveiebringe en fremgangsmåte som billig fremstiller et tøybånd med lav trådtetthet, foruten at man ved samme fremgangsmåte kan fremstille sterke og lette bånd fra substratmaterialer, såsom folie, polyvinylklorid og bærestrie.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av klebebånd, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved følgende trinn: a) laminering, ved en temperatur mellom 93 og 260°C, av et lag av et substrat valgt fra vevet syntetisk eller naturlig klede, bærestrie, folie, papir, skum, fiberglass, polyester-eller polyetylenark, til et lag av varmeaktivert klebende film, hvor den varmeaktiverte klebende filmen er en vilkårlig kopolymerfilm med en tykkelse fra 0,012 til 0,15 mm, fortrinnsvis 0,05 mm, inneholdende 83-93%, fortrinnsvis 88% etylen, 5-15%, fortrinnsvis 10% akrylsyre, og 0-7%, fortrinnsvis 2% etylvinylacetat, for oppnåelse av et laminat som har en første overflate på nevnte substrat, og en annen overflate av nevnte varmeaktiverte klebende film; og b) belegging av det andre laget i laminatet med et trykk-følsomt klebemiddel for oppnåelse av et klebebånd.

Det er foretrukket at det ytterligere anbringes et slipp-papir på nevnte tryWÆlsomme klebemiddel.

Foreliggende oppfinnelse er beskrevet under henvisning til de medfølgende, tegninger. Fig. 1 er et tverrsnitt av et tøybånd fremstilt ved hjelp av tradisjonelle fremgangsmåter. Fig. 2 er et tverrsnitt av et tøybånd fremstilt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse. Fig 3 er et prosessdiagram for en foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 er et tverrsnitt av et bånd fremstilt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse og hvor man anvender to lag av substratmaterialet. Fig. 5 er et tverrsnitt gjennom en klebende bandasje fremstilt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

Som vist på fig. 1 kan man se at tøybåndet 1 fremstilt ved hjelp av tradisjonelle fremgangsmåter består av to lag, nemlig selve tøybåndet 2 og et lag av trykkfølsomt klebemiddel 3. Kledet er imidlertid på grunn av sin natur meget porøst, og det er derfor en tendens til at klebemidlet 3 strømmer gjennom selve tøylaget 2, noe som er angitt på tegningen med pilene 4.

Man har derfor under fremstillingen av slike bånd brukt et vevet tøy eller klede med relativt høy trådtetthet for å

hindre strømmen av klebemidlet 3 gjennom tøyet eller kledet 2. Dette har gjort at fremstillingen av slike bånd ble relativt kostbart. I tillegg til dette har tøyklebebånd nødvendigvis måttet fremstilles ved hjelp av kalandrering, fordi alternative fremgangsmåter for klebemiddelpåføringen, nemlig ved hjelp av en emulsjon, et oppløsningsmiddel eller en varmesmelte, ikke lar seg forene med et substratmateriale som er så porøst som selv et tett klede eller tøy. På fig. 2 er det vist et tøy-klebebånd 1 ifølge foreliggende oppfinnelse, og dette innbe-fatter minst tre lag, et tøylag 2 , et klebemiddellag 3 og et varmeaktivert filmklebende lag 6 plassert mellom kledet 2 og

klebemidlet 3. Det varmeaktiverte klebemiddelfilmlaget 6 virker som en blokkering og hindrer strømmen av klebemidlet 3 inn i kledet 2. Filmen 6 øker også strekkfastheten på kledet 2. Man kan derfor under fremstillingen av tøyklebebånd bruke et klede med langt mindre trådtetthet enn det som hittil har vært mulig, og uten at dette svekker båndets strekkfasthet.

Hvis man på lignende måte bruker et relativt sprøtt substrat, f.eks. et aluminiumsfolie i stedet for et klede 2, vil man kunne øke strekkfastheten på foliet. Det er derfor mulig ved hjelp av foreliggende oppfinnelse å fremstille et relativt sterkt klebebånd, når man som substrat bruker et relativt sprøtt materiale.

Filmen 6 er fremstilt av en vilkårlig sampolymer av etylen og acrylsyre, f.eks. Dow 804 eller Dow 599 (varemerke). Filmen 6 kan dessuten inneholde noe etylvinylacetat.

Under henvisning til fig. 3 kan foreliggende fremgangsmåte beskrives som følger: 1) en bred rull av substratmateriale 2 og en bred rull av varmeaktivert klebende film blir laminert i en laminator ved en temperatur mellom 93 og 260°C for fremstilling av et substrat-filmlaminat;

2) i neste trinn blir et trykkfølsomt klebemiddel 3 på-

lagt, vanligvis i filmsiden av laminatet for fremstilling av et trykkfølsomt klebebånd;

3) i neste trinn blir båndet som på dette tidspunkt ennå

er i form av et bredt flak, enten vundet opp på valser og/eller når det er ønskelig, eventuelt først vundet, opp på store valser og så igjen viklet ut og over på kjerner med en forutbestemt lengde og størrelse; 4) de store rullene blir i siste trinn skåret opp i ferdige ruller på kjerner med den ønskede størrelse, eller skåret opp i lange staver med forutbestemte lengder som siden kan skjæres opp til mindre ruller.

På fig. 4 er det vist en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse, hvor et tøysubstrat 2 blir laminert til et filmlag 6. 1 stedet for at filmlaget 6 belegges med et klebemiddel, blir et substrat-filmlaminat laminert til et annet substratlag 7 og til et annet filmlag 6a. Klebemiddel 3 blir så pålagt det andre filmlaget 6a. Det er selvsagt underforstått at tøylaget 2 kan erstattes med ethvert annet substratmateriale, f.eks. papir, folie, polyester eller et polyetylenlag. Det annet substrat 7 kan være i form av skum, et polyetylenlag eller et annet ønskelig substrat. Hvis f.eks. tøylaget 2 erstattes med et folielag, kan det annet substrat 7 være et skumlag, hvorved man får fremstilt et isolerende bånd med høy strekkfasthet. Hvis tøylaget 2 erstattes med et polyetylenlag og det annet substrat 7 er et tøylag, så får man fremstilt et polyetylen-tøy-belagt bånd. Det er selvsagt underforstått at man kan bruke enhver kombinasjon av substratmaterialer, alt avhengig av de egenskaper man ønsker i det ferdige bånd.

Det ligger også innenfor den foreliggende oppfinnelse å påføre et frigjøringspapir på klebemidlet i båndet, slik at båndet ifølge foreliggende oppfinnelse kan brukes i andre former enn i form av ruller. Et eksempel på denne anvendelse er vist på fig. 5.

På fig. 5 er puten 8 som kan være fremstilt av ethvert sterilt absorberende materiale, f.eks. sterilt bomull, påført det klebende laget 3 på båndet 5. Frigjøringspapir 9 påføres så over klebemiddellaget 3. Det resulterende produkt kan så skjæres opp i bandasjer. Bandasjer fremstilt ved hjelp av denne fremgangsmåten kan anvende et tynnere og derfor billigere tøylag 2 enn det som hittil har vært mulig. I tillegg kan tøybandasjer fremstilles uten at man bruker kalandrering, men f.eks. billigere påføringsmetoder, hvor klebemidlet påføres ved hjelp av varmesmelte, emulsjoner eller oppløsningsmidler.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av klebebånd, karakterisert ved følgende trinn: a) laminering, ved en temperatur mellom 9 3 og 260°C, av et lag av et substrat (2, 7) valgt fra vevet syntetisk eller naturlig klede, bærestrie, folie, papir, skum, fiberglass, polyester- eller polyetylenark, til et lag av varmeaktivert klebende film (6, 6a), hvor den varmeaktiverte klebende filmen er en vilkårlig kopolymerfilm med en tykkelse fra 0,012 til 0,15 mm, fortrinnsvis 0,05 mm, inneholdende 83-93%, fortrinnsvis 88% etylen, 5-15%, fortrinnsvis 10% akrylsyre, og 0-7%, fortrinnsvis 2% etylvinylacetat, for oppnåelse av et laminat som har en første overflate på nevnte substrat (2, 7), og en annen overflate av nevnte varmeaktiverte klebende film (6, 6a); og b) belegging av det andre laget i laminatet med et trykkfølsomt klebemiddel (3) for oppnåelse av et klebebånd .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det ytterligere anbringes et slipp-papir på nevnte trykkføasomme klebemiddel.