NO157902B

NO157902B - Skure/rensepreparater.

Info

Publication number: NO157902B
Application number: NO833120A
Authority: NO
Inventors: Peter Leonard Dawson
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1982-09-01
Filing date: 1983-08-31
Publication date: 1988-02-29
Also published as: GB2126600A; GB2126600B; US4537604A; AR241483A1; EP0104679A2; FI833088A0; EP0104679A3; GR79625B; TR22424A; FI833088A; ES525270A0; NO157902C; AU543153B2; NZ205391A; DE3380356D1; PT77274B; ES8506791A1; GB8323234D0; ZW18783A1; EP0104679B1

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår skure/rensepreparater i tørr eller flytende form. Den vedrører preparater hvori slipematerialet ikke riper eller ødelegger skrøpelige eller bløte materialer, men likevel oppviser utmerkede slipeegenskaper.

I teknikkens stand er det blitt beskrevet mange skure/rensemidler. Vanligvis består skurepreparater av ett eller flere slipematerialer, vanligvis vann-uløselige, ett eller flere uorganiske salter, vanligvis alkaliske, og eventuelt ett eller flere overflateaktive materialer.

Andre forbindelser, for eksempel oksyderende eller redu-serende blekemidler, stabiliseringsmidler for en hvilken som helst blekebestanddel, parfyme og midler spesielt bestemt til fortykning, fargning, kompleksdannelse og smuss-suspendering, kan inkorporeres hvis ønskelig.

De slipepartikler som konvensjonelt anvendes, er uregel-messig formede, pulverformige eller malte materialer med gjennomsnittlig partikkeldiameter på ca. 10-100^,um.

Det er imidlertid ikke ønskelig at slipepartiklene

skal ripe eller ødelegge det underlag fra hvilket smuss skal fjernes, og de velges følgelig slik at de er bløtere enn underlaget og likevel hardere enn det smuss de er påtenkt å fjerne.

Billige og effektive mineraler valgt fra rikelig forekommende bestanddeler i jordskorpen, såsom kalsitt, kritt, marmor, dolomitt, feltspat eller kvarts, er blitt funnet egnede til rensning av overflater av keramikk, sten, glas-sert emalje, krom og rustfritt stål, men disse slipemidler er ikke egnet til rensning av mer følsomme overflater som perspex, maling, polert treverk, melaminkledde laminater og PVC, uten samtidig kraftig riping og mattgjøring. Reduksjon av slipemidlets partikkelstørrelse til under 10^um reduserer riping og mattgjøring betraktelig, men smussfjer-ningen reduseres også betraktelig.

Anvendelse av bløtere partikler i det foretrukkede størrelsesområde for rensning kan forhindre ødeleggelse av underlaget, men for eksempel et bløtt mineral såsom rent gips (kalsiumsulfat) er for svakt til effektivt å avslipe typisk smuss og har den ytterligere ulempe at det er løselig i vann, mens de rene, naturlig forekommende leirarter og talkarter meget lett brytes ned til småplater og verken riper eller renser. Anvendelse av pulverformige polymerer som slipemidler tilfredsstiller kriteriene for god rensning av smuss som finnes på moderne plastoverflater, med liten eller ingen ødeleggelse av underlaget. Polyetylen-, polystyren-og polyvinylklorid-pulvere er blitt foreslått som egnede. Disse er imidlertid forholdsvis meget kostbare for anvendelse i rensepreparater for alminnelig husholdning eller institusjoner og er videre økologisk uønskede midler med hensyn til fjerning og sløsing med verdifulle naturlige ressurser.

Det er nå funnet at ikke-ripende slipepartikler

med gode renseeegenskaper kan fremstilles ved agglomerering av vesentlige andeler av findelt mineralmateriale med organisk bindemiddel. Følgelig er det funnet at prepa-

rater inneholdende nevnte slipe-agglomerater har gode smuss-fjernende egenskaper, men er allikevel hovedsakelig ikke-ripende. Det er også funnet at inkorporering av nevnte slipeagglomerater i en kosmetisk godtagbar grunnsubstans tilveiebringer et meget mildt kosmetisk rensepreparat som ikke skrubber huden eller gjør den ru. Det henvises forøvrig til de medfølgende krav.

Ved å velge et bindemiddel med de riktige mekaniske egenskaper kan det ved anvendelse av enkel teknologi fremstilles partikler som er store nok og sterke nok til å avslipe smuss, såsom fett, syltetøy, fettrender etc. og som likevel deformeres eller oppløses når de bringes i kontakt med underlaget. Veden foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes ikke-ripende skure/rensepreparater hvor slipemidlet er dannet av sprø, deformerbare agglomerater bestående i det vesentlige av slipemateriale hvis partikler alle har begynnelsesstørrelser på under 20^.um, idet minst 80 vekt% derav er under 10yum,

og et organisk bindemiddel som agglomererer slipematerialet.

De slipematerialer som kan anvendes i preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan være hvilke som helst

av dem som er kjent innenfor teknikkens stand.

Det er foretrukket at den maksimale partikkelstørrelse er lOyum, men det kan tillates at opp til 20 vekt% av mineralet har størrelser over lO^um, forutsatt at alle stør-relser er under 20^um.

Fortrinnsvis har 25-80 vekt% av slipepartiklene stør-relser på under 2^um. Siden partikler med så liten stør-relse er ikke-ripende uansett hvilken hardhetsgrad de har etter Mohs skala, kan det anvendes mineraler innen et vidt område. Følgelig er dolomitter, aragonitter, feltspater, forskjellige former for silika, aluminiumoksyder, gips, leirarter, kaoliner etc. eller blandinger derav, alle egnede grunn-slipematerialer. Spesielt egnet er kalsitt, for eksempel kalksten, kritt eller marmor, såsom de former av kalsitt som det er referert til i britisk patent 1 345 119.

En viktig økonomisk fordel ved den foreliggende oppfinnelse er muligheten for å anvende og forbedre dårlig mineral. Således kan materiale som er vraket for alminne-lige slipende rensemidler på grunn av riping eller fordi de er for bløte når de anvendes i en tradisjonell partikkel-størrelse på f.eks. 50yum, fremstilles eller fås meget billig i størrelser på under lO^um for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse.

Ved utvelgning av egnede agglomererende midler bør man ta hensyn til både mekaniske og kjemiske faktorer.

Fra et mekanisk synspunkt utvelges egnede bindemidler for den foreliggende oppfinnelse på basis av to kriterier anvendt for en støpt stav av agglomeratet: (a) bøynings-fasthet og (b) de elastiske og plastiske egenskaper. Disse egenskaper påvirkes av bindemidlet og forholdet mellom dette og mineralet nå en komplisert måte og antas å være viktig for de agglomererte partiklers ikke-ripende opptreden. Således er den ripe-bestemmende egenskap både en funksjon av agglomeratenes elastisitet/plastisitet, d.v.s. den grad av deformasjon som er mulig når agglomeratene bringes i kontakt med underlaget, og den sprøhet som har tilknytning til agglomeratenes mekaniske styrke, d.v.s. tendensen til å brytes når de bringes i kontakt med underlaget.

Agglomeratets bøyningsfasthet kan måles ved hjelp av

en trepunkts brytningskrafttest. I denne test understøttes staver av det agglomererte materiale med halvsirkelformet tverrsnitt med radius 4 mm horisontalt (den avrundede side opp) på pilarer som er 17 mm fra hverandre. En gradvis økende nedovervirkende kraft påføres på midten av staven inn-til den brekker. Materialer som oppviser bøyningsfasthet over ca. 1,5 kg er blitt funnet egnede for tilveiebringelse av slipepulvere med tilstrekkelig styrke til effektiv rensning av typisk smuss. Bøyningsfastheter på ca. 3-6 kg er foretrukket, og spesielt 4-5,5 kg. Slike styrker i kombina-sjon med en ikke-ripende opptreden er blitt funnet å kunne oppnås ved hjelp av omhyggelig utvelging av det organiske bindemiddel under behørig hensyntagen til dets elastiske eller plastiske opptreden og utvelgning av partikkelstørrel-sesfordelinger som gir optimal pakking, hvilket kan passende kvantifiseres ved agglomeratenes mikrohardhet. Agglomeratene skal ha en mikrohardhet på Vickers-hardhetsskalaen i området 3-10, fortrinnsvis 6-8.

En viktig faktor ved utvelgning av egnede bindemidler er også agglomeratenes kjemiske stabilitet, for eksempel når de anvendes i et vandig alkalisk overflateaktivt suspen-sjonsmedium.

Bindemidler som tilfredsstiller ovennevnte kriterier

og har tilstrekkelig klebeeffekt til at det dannes agglomerater med høye forhold mellom mineral og bindemiddel, er fortrinnsvis voksarter som oppviser en viss grad av reaktiv karakter overfor mineralbestanddelen, enten på grunn av for eksempel noen karboksylsyregrupper i voksmolekylet eller på grunn av tilsetning utenfra av mindre mengder oljeløselige polare materialer, såsom f.eks. kvaternære ammoniumforbindel-ser, høyere anioniske fettsyrer, voksarter med høyt syretall og såper og anioniske overflateaktive midler med høyere molekylvekt. Graden av polaritet som innføres i det organiske bindemiddelsystem,er avgjørende ved at det fordres en mengde som er tilstrekkelig til å maksimalisere partikkelbindingen og vanntettgjøringen, mens overskudd fører til følsomhet overfor for eksempel vandige alkaliske overflateaktive me-

dier hvori disse agglomererte slipemidler kan komme til å operere.

Følgelig er egnede organiske bindemidler som gir agglomerater med bøyningsfastheter i det foretrukne område på

ca. 3-6 kg, voksarter valgt enten enkeltvis eller i blandinger fra gruppen bestående av: (a) Nøytrale paraffinvoksarter både av den overveiende rettkjedede og den meget forgrenede type (de mikrokrystallinske voksarter) med smeltepunkt mellom 40 og 90°C. Dessuten lett oksyderte deri-vater av de voksarter som har syretall på opptil ca. 20 (mg KOH pr. gram voks).

(b) Montanestervoksarter med smeltepunkt mellom

ca. 70 og 100°C med syretall opp til ca. 20.

(c) Polyetylen-voksarter med lav molekylvekt (mol.vekt ca. 2000) med smeltepunkt mellom ca. 100 og 125°C

og syretall opp til ca. 20.

(d) Høyere polyalkylener, f.eks. polypropylener, poly-butener, med distinkte smeltepunkter i området 60-150°C.

(e) Fullstendig herdede triglyseridoljer, f.eks.

talg-, vegetabilske og fiske-oljer.

Voksarter som danner agglomerater med bøyningsstyrke

over 1,5 kg, men utenfor området ca. 3-6 kg, er også egnede, idet disse finner anvendelse i den spesialiserte rensning av meget følsomme materialer såsom f.eks. forseggjort målearbeid, eller mer robuste overflater såsom f.eks. melaminlaminater.

De innbefatter paraffinvoksarter med smeltepunkt på

under 50°C, såsom f.eks. cetyl/stearylalkoholer eller stea-rylstearat, som gir bøyningsfasthet i området 1,5-3 kg, og voksarter som gir bøyningsfasthet på over 6 kg eller Vickers-hardhet på over 10, såsom f.eks. karnaubaestervoks og polyetylenvoksarter med høyere molekylvekt (over 2500) og smeltepunkt over 125°C.

Det er ofte foretrukket å innføre grader av enten

anionisk eller kationisk polar opptreden i voksbindemiddel-systemene, avhengig av de kjemiske egenskaper hos det valgte

materiale. Oljeløselige kationiske forbindelser foretrekkes for talkarter, kaolinarter og silika-arter, mens anioniske forbindelser foretrekkes for marmorarter, krittarter, feltspat-arter, dolomittarter og gips. Noen mineraler,

f.eks. feltspatartene og karbonatene, viser amfotær oppfør-sel.

Egnede anioniske oljeløselige polare forbindelser innbefatter fettsyrer som fortrinnsvis har mer enn 18 kar-bona tomer i alkylkjeden; oksyderte paraffiner fortrinnsvis med kjedelengder på 20-40 karbonatomer og syretall på ca. 100-150; polyetylenvoksarter (mol.vekter på ca. 2000) med syretall på fortrinnsvis ca. 10-30; montansyrer med syretall på fortrinnsvis ca. 100-150; montansyreestere med syretall på fortrinnsvis ca. 35-100; og alkylsulfater og sulfo-nater med høy molekylvekt, såsom f.eks. di(C13~C15)-sulfo-suksinat.

Egnede kationiske forbindelser innbefatter høyere fettaminer, f.eks. stearylamin, og kvaternære alkyler (aryler) med høyere molekylvekt, f.eks. dilauryl-dimetyl-ammoniumklorid og distearyl-dimetyl-ammoniumklorid.

Sammen med nøytrale voksarter inkorporeres fortrinnsvis de oljeløselige polare forbindelser i et nivå på 1-20 vekt%, mer foretrukket 2-20 vekt% og mest foretrukket 4-10 vekt% av voksen. Hvis det anvendes voks som selv har en viss polar karakter, trenges det følgelig mindre av det polare tilset-ningsstoff. Fortrinnsvis har voksblandingen (d.v.s. voksen pluss eventuelt den polare forbindelse) et begynnelses-syretall på mellom 1 og 10 eller til og med på mellom 2 og 5.

I alminnelighet blandes de oljeløselige polare forbindelser med den smeltede voks før tilsetning av det fine mineralmateriale.

En fordelaktig fremgangsmåte til innføring av polaritet i vokssystemet er fremstilling in situ av oksydert paraffin, hvor paraffinvoksen og mineralet blandes sammen og oppvarmes til temperaturer over 120°C med god luftkontakt.

De paraffinvokssyrer som dannes under oppvarmningen, reage-rer så med mineralet under tilveiebringelse av optimal par-tikkelbinding.

Egnede bindingssystemer er også polymerer med høy molekylvekt (eller blandinger derav) som tilfredsstiller de

fysiske og kjemiske kriterier som er angitt ovenfor. Slike forbindelser valgt fra gruppen med lett karboksylerte polymerer basert på styren, alkylakrylestere, etylen, vinylklo-rid, vinylidenklorid eller butadien tilveiebringer egnede

mineral/bindemiddel-matrikser.

Det er foretrukket at de polymere bindemidler viser en viss polar opptreden slik at bindingen til mineralet gjøres maksimal. Fortrinnsvis festes de bindende grupper, f.eks. av karboksyl- eller amintypen, kjemisk til polymerskjelet-tet, som har den ytterligere og fordelaktige mulighet til tverrbinding, idet løsningsmiddelresistens og styrke derved forbedres.

Vektforholdet mellom slipematerialet og bindemidlet

kan variere sterkt avhengig av den type bindemiddel som anvendes. I voksarter vil forholdet mellom mineral og bindemiddel vanligvis være mellom 1:1 og 8:1. Den lavere grense for dette forhold bestemmes først og fremst ifølge omkost-ningshensyn, men stammer også fra det faktum at voksarters indre styrke økes (vanligvis ca. 2-3 ganger) ved iblanding av finpulverisert slipemateriale, men bare i forhold på 50 vekt% eller mer. Den øvre grense er den utover hvilken den mekaniske styrke hos vokssystemet synker til null. Fortrinnsvis er vektforholdene mellom mineral og voksblan-ding mellom 4:1 og 5,5:1.

De polymere emulsjons- eller oppløsnings-bundne mine-ralaggregatsystemer er ikke underkastet den øvre mineral-grense for voksarter på ca. 85-90 vekt%. De smelter ikke og fyller ikke mellomroms-hulrommene slik som voksartene, men da de er klebrige, punktlimer de mineralpartiklene sammen når løsningsmiddelfasen fjernes over den minimale film-dannende temperatur for denne polymer. På grunn av de høy-ere strekkfastheter som oppvises av polymerer bevarer disse systemer godtagbare mekaniske styrker opp til vektforhold

mellom mineral og bindemiddel på 97:3.

Hvis bindemidlet har et bestemt smeltepunkt, f.eks. voksartene, dannes lett agglomeratene med opp til ca. 5-6 vekt- deler mineral til 1 del smeltet voks ved varmblanding til en oppslemning som ved avkjøling kan males til det ønskede partikkelstørrelsesområde. Alternativt kan panne-granule-ringsteknikker, flakdannelse, ekstrusjon eller sprøytekjø-ling av oppslemningen utføres før maling.

Ved høyere forhold mellom mineral og bindemiddel er det ikke nok smeltet flytende fase til å fylle mellomrommene mellom partiklene, og det kan ikke dannes lettflytende oppslem-ninger. Dette problem løses ved anvendelse av oppløsninger eller emulsjoner av bindemiddel for fremstilling av en oppslemning med mineralet, fulgt av varmetørking for avdrivning av løsningsmidlet eller vannet og saircensneltning av voksen eller de polymere partikler i den agglomererende matriks. De støpte eller sprøytetørkede faststoffer males deretter til den ønskede partikkelstørrelse ved anvendelse av tradisjo-nelle teknikker. Disse partikler er porøse når de er tørre/

og hulrommene som blir tilbake etter det fordampede løsnings-middel, fylles med oppløsning når de fuktes. Agglomerater kan dannes som har et foretrukket størrelsesområde eller form. Slipemiddel-størrelsene kan være i området 10-500yum eller større hvis det ønskes. Det foretrekkes at partikkel-størrelsene er i området fra ca. 10 til ca. 200yum, idet fordelingene fortrinnsvis har middelstørrelser fra ca. 75

til ca. 125^um.

I skuremidler er det i alminnelighet også inkorporert ett eller flere overflateaktive midler. Egnede som overflateaktive midler i preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse er en hvilken som helst av de vaskeaktive forbindelser som vanligvis anvendes i skure/rensemidler, innbefattende anioniske, ikke-ioniske, kationiske, zwitterioniske og amfotsre forbindelser.

Egnede anioniske overflateaktive stoffer er alkalimetall-eller alkanolamin-salter av forgrenede eller rettkjedede C^2~ci8_a^y-''ary^su^^onat'er' av C3^~C18~I?ara^*nsu'^onater'

av forgrenede eller rettkjedede Cg-^C^2~alkylsulfonater, av C1Q-C1g-alkyl-EO1_10-sulfater, av sulfosuksinater, av ciq~<C>2<4>~ fettsyresåper etc. Det er ofte ønskelig også å inkorporere et ikke-ionisk eller zwitterionisk vaskeaktivt materiale,

spesielt i den flytende type skurepreparater. Egnede eksemp-ler på ikke-ioniske vaskeaktive stoffer er vannløselige kondensasjonsprodukter av etylenoksyd og/eller propylenoksyd med rettkjedede primære eller sekundære Cg-C-^g-alkoholer,

med Cg-C^g-fettsyreamider eller fettsyrealkylolamider (både mono- og diamider), med C^-C^g-alkylfenoler og så videre.

De alkoksylerte Cg-C^g-fettsyremono- og dialkylolamider

bør inneholde mer enn én alkylenoksydenhet, for eksempel bør de være kondensert med f.eks. 2-5 mol alkylehoksyd såsom etylenoksyd. Fettsyremono- eller dialkylolamider hvor fettsyreradikalet inneholder 10-16 karbonatomer er også

egnede ikke-ioniske stoffer, såsom f.eks. kokosfettsyre-monoetanolamid. Egnede zwitterioniske vaskeaktive stoffer er trialkylolaminoksyder med én lang alkylkjede (cs~cl8^°^

to korte alkylkjeder (C^-C^), betainer og sulfobetainer.

Andre overflateaktive midler og kombinasjoner av overflateaktive midler er de som det er referert til for anvendelse i skure/rensepreparater beskrevet i britiske patentbeskrivelser nr. 822 569, 955 081, 1 007 342, 1 044 314, 1 167 597,

1 181 607, 1 262 280, 1 303 810, 1 308 190, 1 345 119 og 1 418 671. Det er ofte ønskelig at skurepreparater ifølge den foreliggende oppfinnelse inneholder hjelpemidler, spesielt byggersalter såsom alkalimetallsilikater, -karbonater, -orto-fosfater, -pyrofosfater og -polyfosfater, -nitriltriacetater, -citrater og blandinger derav, fargemidler, parfymer, fluore-scerende midler, hydrotropiske midler, smuss-suspenderende midler, blekemidler og forløpere for disse, enzymer, opasifiserende midler, bakteriedrepende midler, fuktighetsbevarende midler og saltelektrolytter såsom de som det er referert til i de ovennevnte patentbeskrivelser.

Spesielt verdifulle er skurepreparater som er fritt-strømmende pulvere. Slike rensemidler kan inneholde fra 0,1

til 40 vekt% overflateaktivt middel, fra 5 til 99 vekt% slipepulver og fra 0 til 95 vekt% skure/rense-hjelpestoffer. Spesielt verdifulle er dessuten skure/rensemidler som er pastaaktige eller hellbare vandige flytende preparater.

Slike rensemidler kan inneholde fra 0,1 til 50 vekt% over flateaktivt stoff og fra 5 til 60 vekt% slipepulver, idet det resterende er skure/rense-hjelpestoffer og vann. Slipe-pulveret er fortrinnsvis dispergert i det vandige medium i rensemidlet, og det vandige medium omfatter et micelle-eller polymer-suspenderende system som holder pulveret i dispersjon. Egnede vandige medier er de som er beskrevet i britiske patentbeskrivelser 1 167 597, 1 181 607, 1 262 280, 1 303 810, 1 308 190 og 1 418 671.

Agglomerat-preparatene er egnede for langtidsstabilitet

i vandige suspensjonsmedier, spesielt i slike hvor det anvendes nøytrale eller alkaliske ikkefosfat-elektrolytter. Øket fosfat-toleranse kan tilveiebringes ved at man inkorpo-rerer i voksblandingen de høyere nivåer av karboksylsyrer og/eller de medlemmer av gruppen av oljeløselige polare forbindelser som har høyere molekylvekt, eller de nøytrale paraffin- og polyetylenvokser som har høyere molekylvekt.

Alternativt kan vanntette stoffer såsom terpenhydrokar-bonharpiksene, f.eks. "Piccolyte" S100,

tilsettes til voksblandingen i mindre mengder.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere beskrevet ved eksemp-ler, hvori deler og prosentandeler er i vekt dersom ikke annet er angitt.

EKSEMPEL I (Flytende)

De følgende slipe-agglomerater ble fremstilt for anvendelse i et flytende skurepreparat.

Eksempel II 1. eks. kritt, partikkelfordeling: 0% > 20yum 14% > lOyUm 36% > S^um 40% < 2^um

2. Hoechst voks F : syretall 8, sm.p. 80°C.

3. Vektforhold 5:1 (mineral/bindemiddel) : stavbrytnings-styrke 5,5 kg. Malt og siktet gjennom 180yum sikt :

gjennomsnittlig partikkelstørrelse~90^um.

Eksempel III (Flytende)

1. eks. marmor, partikkelfordeling: 0% > 10^,um 12% > 5^um 50% < 2^um 2. eks. Hoechst. Mol.vekt 2000, sm.pkt. 120°C, syretall null; med 1,7% stearinsyre tilsatt, syretall for voks-blanding 3,4. 3. Vektforhold 4,5:1 (mineral/bindemiddel) : stavbrytnings-styrke 4,4 kg og Vickers-hardhet 7,5. Malt og siktet gjennom 200yum sikt : gjennomsnittlig partikkelstørrelse lOO^um.

Eksempel IV (Pasta)

1. eks. kritt, partikkelfordeling: 0% > 20^um 6% > 10^,um 28% > 5^um 35% < 2^um 2. sm.pkt. 67 C, syretall null; med 1,6% stearinsyre tilsatt. 3. Vektforhold 5:1 (mineral/bindemiddel) : stavbrytnings-styrke 4,0 kg. Malt og siktet til 90^um gjennomsnittlig diameter.

Eksempel V (polymerbundet kalsitt i pulverpreparat)

En stiv vandig oppslemning med 1,5 deler av en 50% faststoff-emulsjon av styren-akryl-kopolymer med 9 deler finmalt marmor, middelpartikkelstørrelse 2^um, ble fremstilt. Pastaen ble spredt ut på et trau og tørket i en ovn ved 50°C (over MFFT for polymeren).

En støpt stav med halvsirkelformet tverrsnitt viste en tørr-styrke på 3,7 kg.

Det tørkede agglomerat ble brutt istykker og malt til et partikkelstørrelsesområde på gjennomsnittlig 90^um. Dette pulver ble inkorporert i det følgende preparat:

Preparatet, oppslemmet med litt vann, renset en voks— smussblanding (etterlignelse av fettrand) fra et stykke nytt perspex effektivt og uten noe spor av skade.

Eksempel VI (Skurepulver med klor)

Et skurepulver som i tillegg tilveiebrakte klor, ble

2. Blanding av paraffinvoks smp. 67°C, syretall null (95%) med mikrokrystallinsk voks sm.pkt. 85°C, syretall null (5%) med 1-2% (basert på voksblandingen) kommersielt distearyl-dimetyl-ammoniumklorid. 3. Vektforhold 2,5:1 (mineral/bindemiddel); stavbrytnings-styrke 2,8 kg. Malt til gjennomsnittlig diameter 95yum.

Dette preparat er, i tillegg til at det gir effektiv rensning uten skade på plastoverflater, med litt modifikasjon også egnet for anvendelse som et ekstra kraftig håndrense-middel.

I motsetning til med konvensjonelt anvendte grove slipemiddel- eller løsningsmiddel - baserte håndrensemidler blir huden ikke ru eller avskrapet, og det finnes ingen gjenvæ-rende lukt av oppløsningsmiddel.

Modifikasjoner av det ovennevnte preparat for ufarlig forlenget hudkontakt innbefatter reduksjon av dietanolamin-nivået under oppnåelse av en pH på 8-9, eller erstatning av amin/polymer-fortykningssystemet med en nøytral vannløselig gummi. Alternativt kan kjente milde overflateaktive midler, f.eks. alkylaminoksyder, såper etc. fortykkes med ikke-toksiske gummier, alginater etc. for dannelse av suspenderende geler inneholdende agglomeratene ifølge oppfinnelsen.

1.Partikkelfordeling 0% > 20yUm 10% > lO^um

27% > 5yiom

30% < 2^um

2. 80% paraffinvokssmp. 60°C, syretall null; 20% polyetylenvoks smp. 105°C, mol.vekt 2000, syre-

tall 17.

3. Vektforhold 4,5:1 (mineral/bindemiddel) : stavbryt-ningsstyrke 4,5 kg. Malt til lOO^um gjennomsnittlig diameter.

God rensning, utmerket bleke- og bakteriedrepende effekt og minimal skade på plastoverflater ble oppnådd.

Eksempel VII

Et meget mildt, men effektivt, flytende skurepreparat ble fremstilt under anvendelse av et aggregat av "lett kaolin" sammenbundet med en paraffinvoks/mikrokrystall-voksblanding (95:5), mykgjort med litt di-herdet talg-dimetyl-ammoniumklorid.

Det optimale forhold mellom kaolinpulver og voksbinde-middel på ca. 70:30 er lavere enn det som finnes for f.eks. feltspat, dolomitt, kvarts, kalsitt etc, på grunn av leirens platelignende morfologi. Det malte aggregat med partikkelstørrelse på ca. lOO^um kunne inkorporeres i suspen-sjonssystemer med enten micelledannende overflateaktivt middel ./ elektrolytt eller polymert overflateaktivt middel i ca. 40 vekt% av det totale preparat, for eksempel:

1. Lett kvalitet, 0,5% > lO^um

75% < 2yum

Claims

1. Skure/rensepreparater som omfatter et vaske/overflateaktivt middel og et slipemiddel og eventuelt vann, inneholdende agglomerater av et slipende materiale homogent blandet med et organisk bindemiddel for agglomerering av slipematerialet idet agglomeratene har en bøyestyrke på over 1,5 kg og en mikrohårdhet på Vickers-skalaen på mellom 3 og 10, idet slipematerialet ikke omfatter noen partikler med initiell størrelse over 20 p.m, minst 80 vekt% av partiklene har en initiell størrelse av under 10 um,karakterisert vedat det organiske bindemiddel er hydrofobt og består av en blanding av (i) en forbindelse valgt fra gruppen som består av vokser og polymerer med molekylvekt ca. 2000, og (ii) 0,5-10 vekt% polymere forbindelser og voksarter med syretall 1-20.

2. Preparater som angitt i krav 1,karakterisert ved at det organiske bindemiddel omfatter en voks valgt blant de rettkjedede eller forgrenede paraffinvokser med smeltepunkt mellom 40 og 90 C.