NO157547B - Fenderanordning for beskyttelse av offshorekonstruksjoner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen omfatter en fenderanordning ifølge kravenes innledning.

Ved offshore leting og utvinning av petroleumfore-komster, er det noen ganger nødvendig å reise plattformer flere mil til havs. Disse plattformer danner et fundament fore bore-, lete- og lagringsaktiviteter. Noen plattformer har ben eller andre typer av støttekonstruksjoner som strekker seg ned i vannet. For å transportere mannskap og materiale til og fra disse plattformer, er det nødvendig å fortøye fartøyene langskips. I noen tilfeller er slike fartøy meget små, i andre relativt store. Kontakt mellom større fartøyer og plattformens benkonstruksjon kan svekke eller på annen måte skade konstruksjonen, selve fartøyet eller begge.

For å beskytte plattformene fra skade ved kontakt med fartøyer som er i drift nær plattformene, er systemer konstruert som er festet til plattformen nær vannivået og som virker ved at de fanger opp fartøyet og absorberer støt fra fartøyer som kommer i kontakt med plattformen.

Et system som har vært benyttet i flere år i industrien, er kjent som Lawrence Allison-systemet. Dette system benytter et vertikalt stående rørstykke eller annet konstruksjonselement som holdes av plattformen i vannivået. Røret har typisk sin øvre ende støttet av plattformens ben på et sted over høyvannsnivået og den nedre ende er forbundet med plattformen på et sted under lavvannsnivå. Systemet benytter flere gummibildekk med det vertikalt stående konstruksjonselement ført gjennom dekkene slik at det dannes en stabel med dekk som absorberer støt ved kontakt med fartøyet. Noen av disse Lawrence Allison-systemer har de ytre flater av dekkene tilgjengelige og noen har en sylindrisk metallhud eller boks støttet rundt dekkenes ytterside og anordnet i avstand fra dekkenes midtstøtte. I sistnevnte tilfelle ad-skiller dekkene den ytre kontakthud fjærende fra den indre midtstøtte.

Et annet kjent system er omtalt i US 3 564 858. Dette patentskrift beskriver båtfortøyningssystemer for offshore-konstruksjoner hvor en ramme holdes av plattformens ben. En fjærstøtte er anordnet til den øvre ende og til den nedre ende, en sirkelformet snubber eller ring av fjærende materiale er benyttet i et feste for å tillate begrenset bevegelse av rammen både horisontalt og som vinkeldreining.

Et annet system er omtalt i US 4 005 672 og benytter et støtabsorberende element ved den øvre støtte. En nedre forbindelse danner en fjærende sylinder som er anordnet mellom to sylindriske elementer for å tillate vinkelbevegelse ved bunnen.

I tillegg benyttes ved US 4 109 474 flere fender-ringer av gummi med støtceller montert til topp og bunn.

Ved andre kjente systemer er den ytre boks eller kontaktflate fjærende adskilt fra den midtre konstruksjons-støtte av et preformet gummielement. Ved et slikt system er den ytre beskyttelseskappe eller boks og midtstøtten anordnet koaksialt. Et kompaktgummielement strekker seg over lengden av den ytre beskyttelse og opptar mindre enn 360°, men minst 18 0° av det ringformede rom som er dannet mellom den ytre kappe og midtstøtten. Ved disse anordninger har gummi-elementet en konstant radial tykkelse som er anordnet i det ringformede rom på den side hvorfra kontakten med fartøyene vanligvis oppstår.

Selv om disse fendersystemer i mange tilfeller har vært forholdsvis tilfredsstillende, har de ikke vært helt ut tilfredsstillende hvor store slagbelastninger må absorberes for å beskytte plattformen. Ved tidligere konstruksjoner ble fjærende elementer som omga vertikale stendere benyttet til å absorbere energi. Når disse elementer ble laget tilstrekkelig robuste til å hindre ødeleggelse ved kontakt med far-tøyer, ble deres evne til å absorbere energi vesentlig ned-satt og i noen tilfeller helt ubetydelige. Forskjellige ut-forminger av støtelementer med hjelpepartier var også ment å øke evnen til å absorbere energi. Disse konstruksjoner har ikke vist seg helt tilfredsstillende.

Selv om disse kjente fendersystemer har vist seg tilfredsstillende, har de ikke vært verdsatt av industrien, da deres konstruksjoner omfattet overflødige anordninger som forhøyet systemenes totalkostnader. Disse systemer har eksempelvis ikke vært i stand til å vurdere og/eller oppta kost-nadsbesparelser og reduksjoner i størrelsen av konstruksjonen som kunne oppnås dersom begrensede retninger hvorfra kontaktkrefet tilføres til systemene, tas i betraktning. Videre benyttet disse systemer kompliserte produksjons- og montasjeteknikker som var unødvendige. Disse systemer har tidligere vært kostbare å produsere og å installere og har som en følge derav ikke vist seg helt tilfredsstillende.

Et støtabsorberende system er ifølge oppfinnelsen frem-bragt for beskyttelse av benene på en offshore-plattform mot store støtbelastninger uten de foran nevnte ulemper. Dette oppnås med de i kravenes karakteriserende deler anførte trekk.

Oppfinnelsen beskrives i sammenheng med tegningene, hvor fig. 1 viser et sideriss av det støtabsorberende system festet til benet av en offshore-plattform, fig. 2 viser et riss tilsvarende fig. 1 av det støtabsorberende system, delvis i snitt, fig. 3 viser et tverrsnitt langs 3 - 3 på fig. 2 i pilenes retning, fig. 4 viser et tverrsnitt langs 4 - 4 på fig. 2 i pilenes retning, fig. 5 viser et riss tilsvarende fig. 2 av en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse, fig. 6 viser et perspektivriss av en delkonstruksjon av det støtabsorberende element, fig. 7 viser et perspektivriss av en delkonstruksjon av en støttesøyle, fig. 8 viser et perspektivriss av en delkonstruksjon tilsvarende fig. 6, med den tredje utførelse, fig. 9 viser et vertikalsnitt langs 9-9 på fig. 8, sett i pilens retning, fig. 10 viser et snitt tilsvarende fig. 2 med en fjerde utførelse av den støt-absorberende søyle, delvis i snitt, fig. 11 viser et tverrsnitt langs 11 - 11 på fig. 10, i pilenes retning, og fig. 12 viser et snitt tilsvarende fig. 2 med en femte utførelse.

Tegningene viser eksempelvis fem separate utførel-ser av oppfinnelsen, hvor samme henvisningstall benyttes for å identifisere tilsvarende deler av systemet i alle riss.

Fig. 1 viser en støtabsorberende fenderkonstruksjon 10 som eksempelvis er montert til et vertikalt, konstruksjonselement 12. Konstruksjonselementet 12 kan være benene eller andre konstruksjonsdeler av en offshore-plattform, oppjekkbar, nedsenkbar eller delvis nedsenkbar rigg eller lignende. Konstruksjonselementet 12 kunne også representere en del av en pir eller pelingen tilhørende en dokk, kai eller lignende.

Konstruksjonen 10 er vist festet til konstruksjonselementet 12 ved vannivået. Konstruksjonen 10 er anordnet for å danne beskyttelse av konstruksjonselementet 12 ved å holde borte båter, lektere og andre fartøyer som uforvarende eller nødvendigvis kan komme i kontakt med konstruksjonselementet 12. Det fremgår også tydelig at konstruksjonen 10 kan benyttes for å beskytte ledninger som transporterer fluider, eksempelvis vertikale rør og lignende mot skade ved støt fra far-tøyer .

Konstruksjonen 10 er opplagret av elementet 12 ved hjelp av øvre og nedre støttekonstruksjoner, henholdsvis 14 og 16, som strekker seg horisontalt og eventuelt en strekk-elementkonstruksjon 18. Konstruksjonen 10 er utformet for å danne en kontaktflate i avstand fra elementet 12 og har fjærende anordninger for å absorbere støt som påføres konstruksjonen. Konstruksjonen reduserer den maksimale støtbelast-ning som overføres til konstruksjonen 12 ved kontakt med fartøyet.

Som vist ved utførelsene på fig. 1-4, omfatter

de øvre og nedre støttekonstruksjoner 14 og 16 øvre og nedre armer 20 og 22 som i det vesentlige strekker seg horisontalt. Ved den foreliggende utførelse er den øvre arm 20 vist sveiset til konstruksjonselementet 12 ved hjelp av en flens 21

og består av et rørstykke. Den nedre arm 22 har en tilsvarende konstruksjon som den øvre arm 20 og er festet til konstruksjonselementet 12 ved hjelp av en klemanordning 23, som vist. Selvsagt kan disse armer 20 og 22 også utformes av andre midler i tillegg til rør, som eksempelvis kassedragere, I-dragere, kanaler og lignende. Det er kun viktig at armene 20 og 22 har tilstrekkelig konstruksjonsmessig styrke til å holde konstruksjonen 10 på plass og å motstå den belastning som påføres ved kontakt mellom konstruksjonen 10 og far-tøyene. Det er også tydelig at enten den ene eller både de øvre og nedre armer 20 og 22 kunne ha en støtcelle av den type som er beskrevet i US 4 005 672 eller US 4 109 474 (og som er vist ved utførelsene på fig. 10 - 12) forbundet der-til for å gi ytterligere støtabsorbsjon. For enkelhets skyld er detaljer i støtcellen og dens forbindelse med armene 20

og 22 ikke vist, idet det er underforstått at monteringen

naturligvis vil være i henhold til erfaringene med de foran nevnte patenter. Det eventuelle strekkelement 18 er forbundet med elementet 12 ved 24 som beskrevet i US 4 109 474.

Hver arm 20 og 22 har øvre og nedre støtabsorbe-rende forbindelser 26 og 28, som er opplagret i endene. Detaljer av disse støtabsorberende forbindelser beskrives i det etterfølgende.

Konstruksjonen 10 har en kontaktdel 30 som er understøttet av armene 20 og 22. Delen 30 er vist på fig. 1 anordnet i en vertikal stilling og danner det parti hvorimot fartøyer ligger an når fendersystemet benyttes.

Ifølge et spesielt trekk av den foreliggende oppfinnelse, omfatter kontaktdelen 30 en støttesøyle 34 som strekker seg vertikalt og er forbundet med og strekker seg mellom de øvre og nedre støtabsorberende forbindelser 26 og 28. En sylindrisk ytre beskyttelse 32 er anordnet for å om-slutte et parti av søylen 34. Ifølge et annet trekk ved den foreliggende oppfinnelse, er den ytre beskyttelse 32 anordnet eksentrisk rundt søylen 34 og med avstand fra denne slik det beskrives mer detaljert i det etterfølgende.

Ved den viste utførelse strekker den ytre beskyttelse 32 seg vertikalt over det område hvor kontakt mellom fartøyer og konstruksjonen vanligvis oppstår og har tilstrekkelig lengde til å oppta forandringer i vannivået, eksempelvis på grunn av tidevannet. Den ytre beskyttelse 32 i utførelsen som er vist, holdes i stilling av holdekjet-tinger 36. Disse kjettinger 36 er anordnet på motsatte sider av søylen 34 og har én ende forbundet med den ytre beskyttelse 32 og den annen ende forbundet med den øvre forbindelse 26.

Som det sees av fig. 2, er den ytre beskyttelse 32 adskilt fra søylen 34 med øvre og nedre støtringer hhv. 38 og 40. Ved den viste utførelse er den ytre beskyttelse 32

et sylindrisk legeme som kan utformes av et stykke standard-rør. Den indre søyle er likeledes utformet av rør. Den ytre beskyttelse 32 og den indre søyle 34 er anordnet med parallelle senterlinjer, men ikke koaksialt. Den ytre beskyttelses 32 senterlinje er anordnet mot høyre fra søylens 32 senterlinje, som vist på fig. 2 og 3.

Pilen betegnet med F på fig. 2 representerer en normal kraftretning påført av fartøy som kommer i kontakt med systemet. Søylens 34 senterlinje 35 er anordnet i pilens F retning (eller i den retning en normal kraft har som er påført av et fartøy) fra den ytre beskyttelses 32 senterlinje 33. Denne forskyvning av senterlinjen 35 for-høyer størrelsen av det ringformede roms tykkelse mellom den ytre beskyttelse 32 og søylen 34 på siden nærmest kraftvek-toren F. Denne eksentriske anbringelse av den ytre beskyttelse 32 og søylen 34 nedsetter altså tykkelsen av det ringformede rom på siden av søylen 34 bort fra pilen F. Det ringformede roms maksimale tykkelse er vist på fig. 2 og 3 som A, mens den minste ringformede tykkelse er vist som B.

Ved et eksempel av den første utførelse, er den ytre beskyttelse 32 et rør med 67 cm i diameter, søylen 34

er et rør med 25 cm i diameter og de to delers akser er adskilt med en avstand på tilnærmet noe over 13,5 cm. Den ringformede tykkelse A vil være omtrent 35,5 cm, mens den ringformede tykkelse B vil være omtrent 7 cm. På denne måte vil det ringformede rom være et maksimum på den side hvor støtkrefter er normale mot systemet, og ved det gitte eksempel er den maksimale tykkelse fem ganger større enn den minimale. Det er underforstått at dimensjonene kun er nevnt eksempelvis og at andre kan velges etter behov.

Ifølge et spesielt trekk ved den foreliggende oppfinnelse er både den øvre og nedre støtring hhv. 38 og 40 laget av fjærende materiale og er utformet for tett å stemme overens med det ringformede rom som er dannet mellom søylen 34 i den ytre beskyttelse 32. Den øvre støtring 38 er vist på fig. 3. Ved denne utførelse er støtringene 38 og 40 begge forbundet f.eks. ved å feste den ytre overflate av søylen 34 slik at denne holder ringene i vertikal stilling. I tillegg kan flere klaringsåpninger 42 være utformet gjennom ringene.

Ved oppbygning av ringene av fjærende materiale i den form som er vist på fig. 2 og 3, er fjærende støtabsor-berende materiale anordnet på siden av søylen 34 hvor kom-presjonsbelastningene normalt er størst. Det skal bemerkes at støtbelastninger som påføres systemet i motsatt retning av pilen F, vil være minimale da denne side av systemet er anordnet mot plattformen. Det er naturligvis tydelig at støtringene 38 og 40 kunne utformes uten åpningene 42 og al-ternativt om ønsket, kunne være festet til den ytre beskyttelses 32 indre vegg. Det er også tydelig at ringene i stedet kunne være mekanisk forbundet med søylen.

Ifølge et annet trekk av foreliggende oppfinnelse skal det bemerkes at ringene 38 og 40 befinner seg i en aksial avstand fra hverandre, vist på fig. 2 som C. Denne avstand gjør at den ytre beskyttelse ikke er opplagret mellom de to ringer. Ved utforming av den foreliggende opp-finnelses system, ble beskyttelsen valgt å anbringes slik at kontakten med fartøyet vil oppstå i det ikke opplagrede rom mellom ringene 38 og 40. I tillegg er den ytre beskyttelse 32 valgt i en størrelse og et materiale slik at den vil bøyes inn i det ringformede rom til stillingen 32 som vist på fig. 2 med stiplede linjer etter kontakt med et fartøy. På denne måte danner den ytre beskyttelse 32 selv en støt-absorberende effekt i tillegg til trykkringenes 3 2 støt-absorberende effekt. Dessuten danner en forhøyelse av det ringformede roms tykkelse mer klaring og tillater bruk av ytre beskyttelser som er mer fjærende og mindre stive, for på denne måte å forhøye den støtabsorberende evne av hele systemet.

Detaljer i oppbygningen av forbindelsen 26 er vist på fig. 2 og 4. Oppbygningen av forbindelsen 2 6 er typisk for forbindelsen 28. Forbindelsen 26 benytter en støtring 44 som er identisk med oppbygningen av støtringene 38 og 40. Ringen 44 er festet til søylens 34 ytre. Støtringen 44 er adskilt 180° fra ringenes 30 og 40 stilling slik at den maksimale tykkelse av ringen 44 befinner seg på plattform-siden av søylen mellom søylen 34 og den øvre arm 20. En sylindrisk holder er utformet på enden av armen 20 for å oppta og ha kontakt med støtringens 4 4 ytre flate. Denne sylindriske holder er utformet i to halvsylindriske halvdeler 46a og 46b. Halvdelene er boltet sammen ved hjelp av egnede festeanordninger og flenser er anordnet derpå for å tillate demontering. Det er naturligvis underforstått at elementene 46a og 46b kan konstrueres i segmenter i stedet for i halvdeler.

Ifølge et særlig trekk av foreliggende oppfinnelse strekker en tapp 50 seg gjennom egnede styreåpninger i halv-delen 46a og strekker seg gjennom én av åpningene 42 i ringen 44. Denne tapp 50 hindrer dreining av støtringen 44 i den øvre sylinderkonstruksjon og holder fendersysternet i riktig fluktning. Som det kan ses på fig. 2 og 4, er den tykkeste del av ringen 44 anordnet på siden av søylen 34 hvor det er mest behov for å danne komprimerbare støtabsorberende funksjo-ner av kreftene i pilens F retning.

Ved drift vil et fartøy komme i kontakt med den ytre beskyttelse 32 og påføre støtkrefter til systemet 10 i pilens F retning. Disse krefter absorberes i systemet ved kompresjon av støtcellene, dersom disse foreligger, kompresjon av ringene 44 i forbindelsene 26 og 28, kompresjon av ringene 38 og 40 i kontaktdelen 30 og ved bøyning eller krum-ning av den ytre beskyttelse 32. Disse elementer adderes alle sammen for å forhøye den totale støtabsorberende kapa-sitet i fendersystemet.

Fig. 5 viser en annen utførelse av fenderen

ved 110. Denne utførelse viser to variasjoner av systemet 10 som kan benyttes enten individuelt eller sammen med enhver av de andre beskrevne utførelser. For det første benytter ikke konstruksjonen 110 øvre og nedre støtabsor-berende forbindelser 2 6 og 28, men benytter heller de kon-vensjonelle øvre og nedre faste mekaniske forbindelser, henholdsvis 126 og 128. Disse forbindelser 126 og 128 er ikke utformet for å danne en vesentlig støtabsorberende funk-sjon og kan benyttes hvor dette ikke kreves.

For det andre er den indre søyle 134 i konstruksjonen 110 adskilt fra den eksentrisk anordnede ytre beskyttelse 132 med øvre og nedre støtringer 38 og 40, som er identiske med de som er vist på fig. 1-4. Dessuten er et sen-tralt anordnet fjærende element 160 festet til den indre søyles 134 ytre og er anordnet tilnærmelsesvis mellom ringene 38 og 40. Dette element 160 har sylindrisk form og befinner seg i avstand fra beskyttelsens ; 132 indre vegg på siden nær kraftpilen F. Dette fjærende element 160 blir

effektivt etter utbøyning av de støtabsorberende ringer 38

og 40 og bøyning av elementet 132 til et sted hvor elementets 132 indre vegg kommer i kontakt med ringens 160 ytre flate. Denne ring 160 danner et annet trinn av den støtabsorberende bevegelse i selve søylen.

Søylene 34 fremstilles i seksjoner. Først festes et kort rørstykke 34a, som vist på fig. 6, til det indre av en støtring for å danne en støtringdelkonstruksjon 62. Når flere slike støtrmg-delkonstruksjoner 62 er fremstilt, kan de for-bindes med hverandre ved å sveise rørlengder sammen som vist på fig. 7 og nøyaktig å orientere ringene etter ønske. Frem-stilling av støttesøylen 34 kan utføres ved aksial lukning av to delkonstruksjoner 62a og 62b med deres respektive ringer 180° dreiet i forhold til hverandre. Seksjonene 34a kan sveises sammen ved 70. En øvre kappe 71 kan sveises til den øvre ende av det korte rørstykke av 62a med kappen 71 orientert over den tykkeste del av ringen ved 62a. Deretter kan en del av røret 72 sveises ved 74 til enden av rørseksjonen av 62b. Dette rør 72 er valgt i lengde å passe til bruken av systemet. Deretter sveises delkonstruksjonen 62c ved 76 på plass med dens ring orientert tilsvarende delkonstruksjonen 62b. Delkonstruksjonen 62d er sveiset ved 78 til delkonstruksjonen 62c med ringen ved 62d orientert tilsvarende del-konstruks jonen 62a. En nedre tapp 80 (eller annen nedre forbindelse) kan sveises ved 82 til delkonstruksjonen 62d. Når den er sammensatt som vist på fig. 7, danner ringen med del-konstruks jonen 62a en ring 44 i forbindelsen 26. Ringen i delkonstruksjonen 62b og 62c blir ringene 38 hhv. 40, mens ringen i delkonstruksjonen 62d blir ringen i forbindelsen 28.

Ved å fremstille søylen 34 av delkonstruksjonen 62 kan variasjoner i aksial avstand av ringene i systemene 10 og 11 enkelt opptas ved å forlenge rørseksjonen 72 eller ved å legge til avstandsstykker mellom delkonstruksjonene 62 og 62b eller mellom 62c og 62d. Dette gir fleksibilitet ved konstruksjon av systemet av standard delkonstruksjoner, noe som eliminerer kostbare støpninger og utstyr for vanlige og spesi-elle deler. Dessuten tillater dette bruk av akseptable rør-lengder for sammenføyningsoperasjoner til de enkelte ringer.

En tredje utførelse av en del av støtkonstruksjo-nen er vist på fig. 8 og 9. Fig. 8 og 9 viser en støtring-delkonstruksjon 262. Denne støtring-delkonstruksjon kan benyttes i et system tilsvarende det som er vist på fig. 1 - 7 for å erstatte støtringene 36, 38 og 44 på samme måte som delkonstruksjonen 62 er installert og benyttet ved den første utførelse.

Delkonstruksjonen 262 omfatter et kort rørstykke 234a hvortil er festet en ring 256 av fjærende materiale. Ringen 256 i den foretrukne utførelse har øvre og nedre ensartede spor, henholdsvis 52 og 252. Disse spor er anordnet som vist på fig. 8 i lik avstand fra den sylindriske rings 256 periferi. Ifølge et trekk ved foreliggende oppfinnelse er sporene 250 og 252 utformet for å gi ringene, når disse er installert og i bruk, en tilnærmet ensartet fjæringsstyrke innenfor det fastlagte avbøyningsområde. Under drift påføres krefter vanligvis til ringen 256 ved kompresjon. Når en kraft er påført, vil sporene 250 og 252 bryte sammen eller lukke suksessivt for å danne en ensartet fjæringsvirkning når det fjærende materiale deformeres. Sporene 250 og 252 har fortrinnsvis begge en bredde W som

er 3 0 til 50 % av den beregnede bøyning. Beregnet bøyning slik det er benyttet her, betegner den avstand ringen er beregnet å bøye under normal operasjon. Sporene 25 0 og 252 har dessuten en kombinert dybde (Dl + D2) som er 30 til 50 % av den totale tykkelse T av ringen 256. Sporenes vegger smalner av som vist for å motvirke den progressive kollaps av sporene under deformasjon av ringen.

Som en eksempelvis utførelse, har ringen 256 en ytre diameter på 70 cm og en tykkelse T som er 3 0 cm. Rør-seksjonen 234a er et rør med diameter 27,3 cm og rørets og den fjærende rings 256 akser er forsatt 14,3 cm i forhold til hverandre. Sporene 250 og 252 i denne utførelse er identiske i utforming. Sporene 250 og 252 har begge en dybde på 5 cm eller en total dybde på 10 cm. Sporenes 250 og 252 bredde er 10 cm. Veggenes totale vinkel i sporet er 6 0°. Beregnet innbøyning er 25 cm.

En fjerde utførelse er vist på fig. 10 og 11.

Denne utførelse tilsvarer i oppbygning den første utførelse, bortsett fra at de øvre og nedre støttekonstruksjoner benyt-

ter øvre og nedre støtceller hhv. 334 og 336.

Støtcellene 334 og 336 kan være av den type som

er beskrevet i US 4 005 672 eller US 4 109474. Det er naturligvis underforstått at andre støtceller kan benyttes enn de som er vist i de to nevnte patenter. Det er viktig at støtcellene er av den type som frembringer støtabsorp-

sjon når støtbelastninger påføres aksialt til armene 20 og 22 som strekker seg fra hhv. støtcellene 334 og 336.

Ifølge et særlig trekk ved den foreliggende oppfinnelse omfatter kontaktdelen en rørformet støttesøyle 34

som strekker seg vertikalt og holdes av øvre og nedre støt-absorberende forbindelser 326 og 328 til armene hhv. 20 og 22. Den øvre støtabsorberende forbindelse 326 tilsvarer i konstruksjon og bruk den nedre forbindelse 328. For enkel-

hets skyld refereres i beskrivelsen kun til den øvre forbindelse 326 i henhold til fig. 10 og 11.

En halvsylindrisk vegg 346å er sveiset til de forleng-ede ender av armen 20. En bunnvegg 358 strekker seg på tvers av veggen 346a og er forbundet med denne ved veggs 346a nederste kant. Veggen 358 har et delvis sirkulært parti 358a fjernet for å danne klaring for søylen 34. Et delvis ringformet støt-absorberende element 344 tilbakeholdes mot nedadgående bevegelse av bunnveggen 358- og har en halvsylindrisk perifer vegg som ligger nær innsiden av veggen 346a som vist på fig. 11 og en indre halvsylindrisk vegg som slutter tett opp mot søylens 34 ytre.

Elementet 344 kan være av ethvert egnet fjærende materiale som eksempelvis gummi, polyurethan eller lignende,

og kan være dannet av en 180° sektor av en fenderring. I den foreliggende utførelse er fenderringen vist med et rektangu-

lært tverrsnitt med radialt adskilte utsparede hull 344a.

Ringen kan naturligvis også være vist i US 4 098 211 og 3 991 582.

En øvre vegg 364 er festet ved veggens 346a øvre kant

og strekker seg parallelt med veggen 358. Den øvre vegg 364 er i form identisk med bunnveggen 358 og har et parti som tilsvarer partiet 358a som er fjernet derfra for å danne klaring

for søylen 34.

Radialt utragende flenser 366 er utformet på veggen 346a og brukt for løsbart å feste en ytre holdevegg 346b med egnede festeanordninger. Den ytre holdevegg 346b er bøyet i den form som er vist på fig. 11 og tjener til å begrense utad-gående bevegelse av søylen 34. Øvre og nedre festebraketter hhv. 370 og 372 er løsbart festet rundt søylen 34 over og under veggen 346a for å begrense vertikal bevegelse av søylen 34 gjennom forbindelsen 326. Ved den viste utførelse har øvre og nedre festebraketter 370 og 372 splittkraver som er boltet rundt søylens 34 utside.

Den nedre støtabsorberende forbindelse 328 er naturligvis oppbygget på tilsvarende måte som den øvre forbindelse 326.

Den sylindriske ytre beskyttelse 32 er anordnet kon-sentrisk rundt støttesøyleelementet 34 og vertikalt mellom øvre og nedre støttekonstruksjoner 14 og 16. Som det ses av fig. 10, er beskyttelsen 32 radialt adskilt fra søylen 34 med øvre og nedre støtringer hhv. 338 og 340. Den øvre støtring 338 holdes i stilling og støttes av søylen 34 av en holder 300. Den nedre ring 340 kan være montert på tilsvarende måte.

Ringene 338 og 340 kan være av et hvilket som helst fjærende materiale, eksempelvis det materiale som er benyt-

tet for elementet 344. Disse ringer kan ha form av fender-ringer tilsvarende elementet 344.

Den støtabsorberende karakteristikk for de støt-absorberende elementer, dvs. ringer 338, 340, forbindelses-elementer 344 og støtceller 334 og 330, kan stå i forhold til hverandre, slik at hvert elements innbøyning med maksimal kraft er lik innbøyningen ved maksimal kraft for hvert av de andre elementer. Her defineres innbøyningen med maksimal kraft som den kraft som kreves for å deformere de støtabsor-berende elementer til deres maksimale belastningsgrenser.

Fig. 12 viser et søyleelement 520 opplagret ved øvre og nedre støttekonstruksjoner hhv. 522 og 524. Søylen 520 er konstruert av et fleksibelt materiale som vil deformeres ved bøyning under påvirkning fra et fartøy og en slik deformasjon frembringer støtabsorbsjon.

De øvre og nedre forbindelsesdeler 522 og 524 er identiske i sin oppbygning og opplagres av støtceller. Den øvre lagerforbindelse 522 er utformet av to halvsylindriske seksjoner 526 og 528 som er boltet sammen ved flenser og deri danner et ringformet kammer 530. To støtabsorberende ringer 532 er anordnet i en avstand fra hverandre og i det ringformede kammer 530. Ringene 532 kan ha en oppbygning tilsvarende de beskrevne ringer 338 og 340.

Hver ring 532 holdes vertikalt mellom adskilte parallelle, delvis ringformede vegger 534. Disse vegger strekker seg innad fra seksjonene 526 og 528. Øvre og nedre festebraketter 536 og 538 er anordnet for å holde søylen 522 i vertikal stilling.

Under drift vil utførelsen på fig. 12 absorbere støt ved innbøyning av søylen 520, kompresjon av ringene 532 og kompresjon av støtcellen.

Søylens 522 innbøyning ved maksimal kraft kan være lik to ganger summen av de to ringers 532 innbøyning ved maksimal kraft og lik to ganger så mye som støtcellenes innbøyning ved maksimal kraft.

Claims (3)

1. Fenderanordning for beskyttelse av offshorekonstruk-sjoner mot kontakt fra fartøyer, med et holdeelement (34) som strekker seg mellom øvre og nedre støtteanordninger (20, 22), KARAKTERISERT VED at et kontaktelement (30) omgir holdeelementet (34) med adskilte øvre og nedre fjærende anordninger (38, 40) mellom kontaktelementet (30) og holdeelementet (34), og at kontaktelementet (30) strekker seg over avstanden mellom de adskilte fjærende anordninger (38, 40) uten mellomliggende understøttelse.

2. Fenderanordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementets (30) akse er forsatt fra holdeelementets (34) akse.

3. Fenderanordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at øvre og nedre fjærende anordninger (38, 40) omgir holdeelementet (34) .