NO157177B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av farmakologisk virksomme muramylpeptider. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens gjenstand er analogifremgangsmåte til fremstilling av nye lipofile muramylpeptider, som kan anvendes til stimulering av immuniteten.

Oppfinnelsen vedrører spesielt analogifremgangsmåte til fremstilling av farmakologisk virksomme muramylpeptider med formel

I

hvori betyr eventuelt med hydroksy substituert laverealkyl, eller eventuelt med hydroksy, laverealkoksy, lavere alkyl eller halogen substituert fenyl, R3betyr hydrogen eller lavere alkyl, R^betyr hydrogen, og R,, betyr hydrogen eller eventuelt med hydroksy, laverealkoksy, merkapto, laverealkylmerkapto, eller halogen substituert alkyl, med 1-3 karbonatomer, cykloalkyl eller cykloalkylalkyl, hvori cykloalkylresten har 4-6 karbonatomer og alkylresten 1-3 karbonatomer, eventuelt med hydroksy, laverealkoksy, eller halogen substituert fenyl, eller fenylalkyl med 1-3 karbonatomer i alkylresten, heterocyklyl eller hetéro-cyklylalkyl med 5-6 ringledd, hvorav et eller to er nitrogenatomer, og 1-3 karbonatomer i alkylresten eller R^og R^betyr sammen alkylen med 3-4 karbonatomer, en av restene og A«betyr en rest med formel hvori T betyr HN eller 0, Y betyr laverealkylen eller en rest med formel

hvori Y^og Y hver betyr laverealkylen og Z betyr en 1,2-dihydroksyetyl- eller 2-hydroksyetylgruppe hvori minst en av hydroksygruppene er forestret med en eventuelt en eller to-ganger umettet alifatisk karboksylsyre med 12-22 karbonatomer, og den andre av resten A^og A2betyr hydroksy, laverealkoksy, amino, laverealkylamino eller karboksamidolaverealkylamino, samt deres salter.

Alkyl er rettlinjet eller forgrenet og bundet i ønskelig stilling.

En substituert alkylrest kan ha en, to eller flere like eller forskjellige substituenter. Substituert fenyl kan være mono-, di-, eller polysubstituert.

Cykloalkyl er spesielt cykloalkyl med 5 til 6 karbonatomer, som cyklopentyl eller cykloheksyl, og cykloalkyl-laverealkyl, spesielt en slik rest hvori cykloalkylresten har 5 til 6 karbonatomer, og lavere-alkylresten betyr i første rekke metyl eller etyl.

Heterocyklyl kan være umettet eller også mettet. Som eksempler skal det nevnes pyrrolyl, pyridyl- eller imidazolylrester.

I heterocyklylalkylrest har heterocyklyl-resten ovennevnte be-tydninger, og alkylresten er i første rekke metyl eller etyl. Alkylenresten som er dannet av restene R. og R,, er usubstituert, og i første rekke trimetylenrest.

Karboksamido-laverealkylamino er i første rekke 1-karboksamido -lavere-alkylamino, f. eks. glycylamino-, alanylamino, valyl-amino eller isoleucylamino.

Lavere-alkylenresten Y har fortrinnsvis 2 eller 3 karbonatomer.

En alifatisk karboksylsyre kan også ha 1 eller 2 dobbelt-bindinger, og være rettlinjet eller forgrenet. Fore-trukket er slike med 16 til 22 karbonatomer.

De rester og forbindelser som i forbindelse med foreliggende beskrivelse og krav er betegnet med "lavere" inneholder fortrinnsvis til og med 7 og i første rekke til og med 4 karbonatomer .

Foregående og følgende kan generelle begreper ha følgende betydning:

Lavere-alkyl er f. eks. n-propyl, n-butyl, isobutyl, sek. butyl eller tert.-butyl, videre n-pentyl, n-heksyl, iso-heksyl eller n-heptyl, og i første rekke metyl eller etyl. I fenyl- cykloalkyl- eller heterocyklylalkyl er alkylresten spesielt metyl eller etyl, idet cykloalkyl- eller heterocyklyl-resten har overnevnte betydning.

Lavere-alkoksy er f. eks. n-propoksy, n-butoksy, isobutoksy/sek.-butoksy eller tert.-butoksy og i første rekke metoksy eller etoksy.

Lavere-alkylmerkapto er f. eks. n-propyl-, n-butyl-isobutyl, sek.-butyl eller tert.-butylmerkapto og i første rekke metylmerkapto eller etylmerkapto.

Lavere-alkylidendioksy er spesielt metylendioksy, etylen- eller propylendioksy.

Halogen betyr fluor eller brom, fortrinnsvis imidlertid klor.

De nye forbindelsene fremstillet ifølge oppfinnelsen kan foreligge i f Orm av blandinger eller isomere eller av rene isomere.

De nye lipofile muramylpeptider fremstillet ifølge oppfinnelsen har en rekke verdifulle farmakologiske egenskaper, spesielt en utpreget immunpotensierende virkning.

Således økes på grunn av disse forbindelser in vivo antilegemedannelsesevnen hos mus betraktelig:

NMRI-mus immuniseres ved intraperitoneale injeksjoner av 10 yg presipidatfritt BSA på dag 0, 9, 15 og 29 dager senere uttas serumprøver og undersøkes på deres innhold av anti-BSA-antilegemer med en passiv hemagglutinasjonsteknikk. I den anvendte dose er oppløselig BSA sub-immunogent for mot-tagelsesdyret, dvs. det formår ikke å utløse eller bare å utløse en ganske liten produksjon av antilegemer. Ekstra behandlinger av musen med visse immunpotensierende stoffer før eller etter anti-inngivningen, fører til en økning av antilegemer i serum. Effekten av behandlingen uttrykkes ved den oppnådde scorverdi, dvs. ved summen av log2, titer-differansen på de tre blødningsdager.

I denne prøve er forbindelse med formel I i stand til ved intraperitoneal eller subkutan applikasjon på 0,5 til 5 mg/kg dyr på fem på hverandre følgende dager etter immuniseringen med BSA og øke antilegemeproduksjonen mot BSA tydelig. De av hensyn til dette langt overlegne overfor de vanlige hydro-file muramylpeptider.

Også manifestasjoner av den celleformidlede immunitet kan potensieres in vivo ved nevnte forbindelse.

Mens sensibiliseringen av marsvin med BSA i ukomplett Freundsk adjuvans bare fører til humoral antilegemedannelse, induserer tilblanding av de ifølge oppfinnelsen lipofile muramylpeptider i et dosisområde på 5 til 50 yg til antigen-olje-emulsjon sentype-overfølsomhet etter overfor BSA: 3 uker etter immunisering fører den intrakutane injeksjon av BSA ved disse dyr til en lokal betennelsesreaksjon med erytem og for-tykning av huden som i løpet av 24 til 48 timer når sitt maksimum. Disse sentype-reaksjoner tilsvarer kvanitativt og kvalitativt de som vanligvis fåes ved immunisering med BSA i komplett Freundsk adjuvans (dvs. med tilsetning av myco-bakterier) . ED,, g-verdien (nødvendig yg/dyr til induksjon av differanse av reaksjonsvolumet (erythemflate x hudtyknings-økning) ved behandlede og ubehandlede dyr av 200 yl, 24 timer etter utløsning) utgjør 10-20 yg.

Spesielt å fremheve er også evnen av slike lipofile muramylpeptider ved applikasjon sammen med BSA i liposomer (egge-lecitin : cholestrol 4:1 mg/dyr) og uten den toksiske mineral-olje-komponent, i marsvin å indusere en sentype-overfølsom-

het mot BSA. Kvantitativt og kvalitativt er disse sentype-reaksjoner likeledes identisk med de som fåes ved immunisering med BSA i komplett Freudsk adjuvans. ED^g-verdien utgjør 100-300 yg/dyr.

De nye forbindelser med formel I viser sammenlignet de hydro-file muramyldipeptider ytterligere ekstra kvalitetsforbedringer: Balb/c-mus immuniseres ved intraperitoneal injeksjon av 2 x 10<4>P815 mastocytomceller på dag 0. På 15. dag undersøkes milt-cellene av de således immuniserte dyr in vitro på nærvær av zytotoksisk mot P 815 mastocytom-celler rettet T-lymfocyter. Dertil markeres P815 målcellene med ^Cr, og graden av zytotoksisk reaksjon fastslåes ved måling av readioaktiviteten i det overstående i kulturen. I den anvendte dose er P815 mastocytomceller subimmunogene for mottagermus, dvs. de induserer ingen eller bare ganske liten dannelse av zytotoksiske T-celler. Samtidig intraperitoneal applikasjon av 1 til 5

yg av nevnte muramylpeptider med formel I fører til en tydelig økning av dannelse av zytotoksiske T-celler (faktor 10 til 30

i forhold til ubehandlet mus).

De immunpotensierende egenskaper av de nye forbindelser med formel I lar seg også i tilfelle induksjon av spesifikk immuntolerans mot transplantasjonsantigener fastslå ved immunisering med adjuvert autoblaster ved mus:

I en blandet lymfocytenkultur inkuberes miltlymfocyter av det kommende transplantat-mottager (C57Bl/6J-mus) med bestrålte miltceller av den kommende transplantatsangiver (CBA/J-mus). T-lymfocyter med spesifikke reseptorer for histokompatibili-tetesantigenene av angiveren, proliferer og blir til blåster, disse kan adskilles ved sedimentasjon fra de andre celler. De spesifikke blåster eksperimenterer de relevante idiotypiske spesifiteter av membranreseptorer og injiseres adjuvert med komplett Freudsk adjuvans (CFA) som autoimmunogen til induksjon av spesifikk tolerans mot den angjeldende transplantasjons-antigen i den prospektive transplantat-mottager (C57 B1/6J). Ved immuniseringen foregår fire. ganger fire-ukers avstander med autolog anti-CBA/J T lymfoblaster. Adsorbater av T-auto-blåster med den nye forbindelser med formel I (10 9 blåster suspenderes i en oppløsning på 2 0 mg stoff i 20 ml PBS. Etter to timers inkubasjon sentrifugeres cellene og vaskes to ganger med PBS) er i stand til å indusere spesifikk immuntolerans i fravær av CFA, idet adsorbatene er like virksomme som lymfo-blastene i CFA.

De nye forbindelser med formel I er dessuten i stand til konsentrasjoner på 0,5-100 yg/ml i miltcellekultur av normale mus og induserer dannelsen av antilegemeproduserende celler (formeringen av 19S-plaquedannende celler om en faktor 10 til 3 0 over kontrollverdien (i fravær fra stimulerende stoffer): Således dannes de i nærvær av nevnte forbindelser f. eks. spesifikke antilegemer mot fårerytocyter uten at kulturen tilsettes fårerytocyter til immunisering. På en annen side formår de nevnte stoffer i selve konsentrasjonsområdet også

å øke den immunologiske reaktivitet av T-celleutarmede milt-

cellekulturer (fra kongentialt atymiske nu/nu-mus) overfor en normal thymusavhengig antigen (fårerytocyter) (faktor 10 til 30 i forhold til ubehandlede kontrollkulturer). Ved hjelp av de nevnte forbindelser induseres imidlertid in vitro direkte eller indirekte ikke bare proliferasjons- og syn-teseytelsen av g-lymfocyter (dvs. av potensielle antilegeme-dannende celler), men også effekter på T-lymfocyter fast-slås (hvortil hører regulatorisk aktive hjelpe- og suppresor-celler, samt cytotoksiske effektorceller). Således formår f. eks. de nevnte forbindelser i et konsentrasjonsområde på 1-20 ug/ml og potensiere reaktiviteten av cortisonresistenten thymusceller overfor allogene bestrålte stimulatorlymfo-cyter betraktelig (inntil 10 ganger).

Overnevnte virkninger kommer sannsynligvis i stand indirekte ved at slike lipofile muramylpeptider aktiverer makrofager, som på sin side befordrer reaktiviteten av T- og B-lymfocyter. Faktisk kan man vise at de nevnte forbindelser allerede i mindre konsentrasjoner (0,5-10 ug/ml) frigjør store mengder "colony stimulating activity" (USA) fra musmakrofager (induksjon av 150-200 kolonier i løpet av 7 dager av 10 5 musebenmargceller, etter tilsetning av 20 % overstående av i løpet av 24 timer med stoff inkubert makrofagkulturer, sammenlignet til 0-5 kolonier ved tilsetning av overstående ubehandlede makrofagkulturer). CSA er en biologisk mediator, som er nød-vendig for differansieringen av benmarg-stamcellene til makrofager og polymorfkjernede leukocyter. Dermed bevirker de nevnte forbindelser en øket etterskyvning av celler som er av sentral betydning for den uspesifikke resistens, og for induksjon, amplifikasjon og ekspressjon av spesifikke (lymfocyt-formidlede) immunreaksjoner.

Den immunpotensierende virkning av de nye forbindelser kan på-vises in vivo: Således f ører in jeks jonen av et fosfolipidderivat av myramylpeptid ifølge oppfinnelsen oppnåelig i løpet av 3-9 timer til en stor økning av CSA-konsentrasjonen i serum (inntil 120 kolonier pr. 10 musebenmargceller etter tilsetning av kloroform til ekstrahert serum /_ 5 % sluttkonsentrasjon/ sammenlignet til 0-5 kolonier ved ubehandlede dyr). Følgelig potensieres ved administrering av samme forbindelser in vivo antilegemedannelsesevnen for mus betraktelig.

De immunpotensierende egenskaper av de nye forbindelser med formel I lar seg også vise i tumormodeller således f. eks. ved Ehrlich Ascites Tumor hos mus.

En intraperitoneal injeksjon av 10^ syngene Ehrlich Ascites tumorceller fører balb/c-mus gjennomsnittlig i løpet av 18 dager til deres død. Injiserer man musene intraperitonealt 10<7>(gruppe 1). IO<6>(gruppe 2) og IO<5>(gruppe 3) Ascides tumorceller som man in vitro har oppladet med de nye forbindelser med formel I (10 g Ascides tumorceller suspenderes i en oppløsning av 40 mg av prøvestoffet i 20 ml fosfat-puffret fysiologisk kokesaltoppløsning (PBS) og etter to timers inkubasjon ved 37°C sentrifugeres cellene og vaskes to ganger med PBS, cellene inkorporerer denne behandling prøveforbindel-sen i deres membran), så kommer det i løpet av 18 dager ikke til tumorvekst. På den 19. dag belastes dyrene intraperitonealt hver 10^ native Ehrlich Ascites tumorceller. Følgende trekk iakttas:

Gruppe 1: 8 av 10 dyr overlever den 80. dag.

Gruppe 2: 6 av 10 dyr overlever den 80. dag.

Gruppe 3: dyrene dør som kontrolldyrene etter 18 dager.

Forbindelsene fremstillet ifølge oppfinnelsen er dessuten lite toksiske: Også 5-ganger intraperitoneale applikasjon i en dose på 100 mg/kg/dag på fem på hverandre følgende dager, ble tålt av mus tilsynelatende symptomløst. Da de for immun-stimulasjonen nødvendige doser er meget små, er den nye for-bindelses-terapeutiske bredde meget stor.

De nye forbindelser fremstillet ifølge oppfinnelsen kan så ledes øke betraktelig den cellulære, og spesielt den humorale immunitet, nemlig såvel i blanding med antigene selv (adju-vanseffekt i snevrere betydning) som også ved tildsmessig og lokal antigeninjeksjonen adskilt tilførsel (systemiske immunpotensiering).

De nye forbindelser fremstillet i henhold til oppfinnelsen, kan således benyttes som adjuvanter i blanding med podnings-stoffer til å forbedre den ved hjelp av humorale antilegemer og/eller cellulær immunitet formidle det infeksjonsbeskyttelse overfor bakterielle, virale eller parenterale frembringere.

Endelig egner de omtalte forbindelser seg i blanding med forskjellige antigener, som adjuvanter ved den eksperimen-telle og industrielle fremstilling av antisere for terapi og diagnostikk, og ved induksjon av immunologisk aktiverte lymfocyt-populasjoner for celletransferfremgangsmåter.

Dessuten kan de nye forbindelser også uten samtidig antigen-tilførsel benyttes til å befordre allerede underterskelfor-løpende immunreaksjoner hos mennesker og dyr. Forbindelsene egner seg følgelig spesielt for stimulering av kroppsmessig forsvar, f. eks. ved kroniske og akutte infeksjoner, eller ved selektive (antigenspesifikke) immunologiske defekter,

samt ved medfødte, også ved ervervede generelle (dvs. ikke antigenspesifikke) immunologiske defekttilstander, slik de opptrer med alderen i løpet av alvorlige primærsykdommer og fremfor alt etter terapi med ioniserende stråler, eller med immunosuppressivt virkende hormoner. De nevnte stoffer kan således fortrinnsvis også administreres i kombinasjon med anti-biotika, kjemoterapeutika eller andre helbredelsesfremgangs-måter for å motvirke immunologiske beskadigelser. Endelig er de omtalte stoffer også egnet til generell profylaks av infeksjonssykdommer hos mennesker og dyr.

Oppfinnelsen vedrører analogifremgangsmåter

til fremstilling av forbindelser med formel I, hvori R1betyr

lavere-alkyl-med 1-3 karbonatomer eller fenyl, R., betyr hydrogen eller lavere-alkyl med 1-3 karbonatomer, R^betyr hydrogen og R^betyr hydrogen, eventuelt med hydroksy, metoksy, merkapto, metylmerkapto eller halogen, substituert alkyl med 1-3 karbonatomer, eventuelt med hydroksy, metoksy, eller halogen substituert fenyl eller fenylmetyl, heterocyklyl eller heterocyklylmetyl med 5 ringledd hvori ett eller to er nitrogenatomer, ellerR^ogR^betyr sammen også tri-metylen, og en av resten A^og A2betyr en rest med formel

hvori T betyr NH eller 0, Y betyr alkylen med 2-3 karbonatomer eller en rest med formel -Y^-COO-Y2- eller -Y^-CONH-Y2hvori Y^og Y_ uavhengig av hverandre hver betyr alkyleni med 1-3 karbonatomer og Z betyr 1,2-dihydroksyetyl- eller 2-hydroksyetylgrupper, hvori minst en av hydroksygruppene er forestret med en eventuelt en- eller to-ganger umettet alifatisk karboksylsyre med 16 til 20 karbonatomer, og den andre av restene A^og A2betyr hydroksy, lavere-alkoksy, amino, laverealkylamino eller karboksamido-laverealkylamino.

Spesielt vedrører oppfinnelsen fremstilling av de nye i eks-emplene omtalte muramylpeptider.

De nye forbindelser med formel I kan fåes etter i og for seg kjente metoder.

De nye forbindelser kan fåes når på i og for seg kjent måte en forbindelse med formel VII hvori og R3har ovennevnte betydning og Rg, R1Qog R11betyr hydrogen eller en lett avspaltet beskyttelsesgruppe, eller et derivat herav, kondenseres med en forbindelse med formel hvori R^, R,., A^.og A2 har overnevnte betydning med den forholdsregel at i disse rester tilstedeværende karboksy-, og hvis ønsket fri hydroksygruppe er beskyttet med lett, avspaltbare beskyttelsesgrupper, eller med et derivat herav og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes.

Kondensasjonen foregår derved f. eks. således at man omsetter syren (VII) i aktivert form med aminoforbindelsen (VIII) eller at man omsetter syren (VII) med forbindelsen (VIII) hvis aminogruppe foreligger i aktivert form. Den aktiverte karboksylgruppe kan eksempelvis være et syreanhydrid, fortrinnsvis et blandet syreanhydrid, f. eks. med karbonsyre-lavere-alkylester, som karbonsyreetyl- eller isobutylester, et syreazid, syreamid, som et imidazolid eller en aktivert ester. Som aktiverte estere skal det spesielt nevnes: Cyan-metylestere, karboksymetylestere, p-nitrofenyltioestere, p-nitrofenylestere, 2,4,5-triklorfenylestere, pentaklorfenyl-estere, N-hydroksy-succinimidestere, N-hydroksyftalimidestere, 8-hydroksychi.nolinestere,2-hydroksy-l,2-dihydro-l-karboetoksy-chinolin-estere, N-hydroksy-piperidinestere, eller enolestere, som dannes med N-etyl-5-fenyl-isoksa-zolium-3<1->sulfonat. Aktiverte estere kan også fåes eventuelt med karbodiimid

under tilsetning av N-hydroksy-succinimid eller et usubstituert eller f. eks. ved halogen, metyl eller metoksy substituert 1-hydroksybenzotriazol, 3-hydroksy-4-okso-3,4-dihydro-benzo d7~l,2,3-triazin.

Aminogruppen er eksempelvis aktivert ved reaksjon med et fosfit.

Under reaksjonsmetodene med aktiverte syrer, er det spesielt å nevne de med N-etyl-5-fenyl-isoksazolium-3'-sulfonat (Woodward Reagens K) eller 2-etoksy-l,2-dihydro-l-karboetoksy-chinolin eller karbodiimid.

Lett avspaltbare beskyttelsesgrupper er slike som er kjent fra peptid- resp. sukkerkjemien. For karboksygrupper skal det spesielt nevnes tertiær-butyl, benzyl eller benzhydryl eller for hydroksygruppen spesielt acylrester, f. eks. lavere-alkanoylrester som acetyl, aroylrester, som benzoyl eller fremfor alt rester som avleder seg fra karbonsyrederivater, som benzyl:oksykarbonyl eller lavere-alkoksykarbonyl, eller alkyl, spesielt tert.-butyl, eventuelt med en nitro, lavere-alkoksy eller halogen, substituert benzyl, eventuelt med halogen eller lavere-alkoksy, som metoksy substituert trifenylmetyl eller tetrahydropyranyl eller eventuelt substituert alkylidenrester, som forbinder oksygenatomene i 4- og 6-stilling av glucosedelen. Slike alkylidenrester er spesielt en laverealkyliden-, i første rekke metyliden-, isopropyliden- eller propylidenresten eller også en eventuelt substituert fortrinnsvis i p-stilling substituert benzylidenrest.

Disse beskyttelsesgrupper kan avspaltes på i og for seg kjent måte. Således kan man fjerne den ved sur hydrolyse, benzyl-eller benzylidenresten også hydrogenolytisk, f. eks. ved hydrogen i nærvær av et edelmetall-, som palladium- eller platina-katalysator.

De anvendte utgangsstoffer er kjent eller lar seg fremstille ved i og for seg kjent måte.

En annen fremgangsmåte til fremstilling av disse nye forbindelser består i at en forbindelse med formel hvori R^, R^, R^og R^har overnevnte betydning, med den forholdsregel at deri inneholdte fri hydroksygrupper eventuelt er beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe og R9'R10°^Rllketyr hydrogen eller lett avspaltbare beskyttelsesgrupper eller et derivat herav kondenseres med en forbindelse med formel

hvori A-^ og A^ har overnevnte betydning med den forholdsregel at i restene A^og A^tilstedeværende fri karboksylgrupper er beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes.

Kondensasjonen foregår derved f. eks. således at syre IX omsettes i aktivert form med aminoforbindelsen X eller av syren IV, omsettes med forbindelsen X, hvis aminogcuppen foreligger i aktivert form. Den aktiverte karboksylgruppe kan eksempelvis være et syreanhydrid fortrinnsvis et blandet syreanhydrid, et syreamid eller en aktivert ester. Som så- danne kommer det spesielt på tale alle de overnevnte syreanhydrider, amider eller estere. Aminogruppen er eksempelvis aktivert ved reaksjon med et fo.sfitamid.

Også de lett avspaltbare beskyttelsesgrupper tilsvarer de allerede ovenfor nevnte punkt. De kan avspaltes på i og for seg kjent måte, ved sur hydrolyse, benzyl- eller benzylidenresten også hydrogenolytisk, eksempelvis med hydrogen i nærvær av et edelt metall, som palladium- eller platina-katalysator.

Utgangsstoffene lar seg fremstille på i og for seg kjent måte. Således kan man f. eks. omsette tilsvarende i 3-stilling usubstituerte sukker med en ha logen-R^-acetamido-R^-eddiksyre, eller omsette en forbindelse med formel VII med en amino-R3~eddiksyre, hvis karboksylsyre er beskyttet på overnevnte måte og beskyttelsesgruppen avspaltes.

En ytterligere fremgangsmåte til fremstilling av disse nye forbindelser, hvori T betyr NH, består i at på i og for seg kjent måte kondenseres en forbindelse med formel

hvori R1#R3, R4og R5har overnevnte betydning, Rg, R, n og R betyr hydrogen eller en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, 11 o o og en av restene A1og A2betyr en aktivert hydroksygruppe, og den andre betyr lavere alkoksy, amino eller lavere-alkylamino, eller karboksamino-lavere-alkylamino, med en forbindelse med formel

hvori Y, H og Z har overnevnte betydning, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes.

Den aktiverte karboksylsyregruppe COA^, resp. COA2kan eksempelvis være en syreanhydrid, f. eks. med karbonsyre-lavere-alkylestere, som karbonsyreetyl eller isobutylester, et syreazid, et syreamid, som et imidazolid, isooksazolid eller en aktivert ester. Som aktiverte estere skal det spesielt nevnes: cyanmetylester, karboksymetylester, p-nitrofenyltioester, metoksyetyltioester, acetylaminoetyltioester, p-nitrofenylester, 2,4,5-triklorfenylester, N-hydroksy-succinimidester, N-hydroksy-ftalimidester, 8-hydroksy-chinolinester, N-hydroksy-piperidinester. Aktive estere kan også eventuelt fåes med et karbodiimid under tilsetning av N-hydroksysuccinimid eller et usubstituert eller f. eks. ved halogen, metyl eller metoksy substituert 1-hydroksybenzotriazol eller 3-hydroksy-4-okso-3,4-dihydro-benzo /~d/-l,2,3-triazin.

Man foretrekker som aktive estere slike med N-hydroksysuccinimid eller deres C-substituejonsprodukter, som N-hydroksy-metyl-eller -dimetylsuccinimid, eller omsetningen med karbodiimid, som karbodiimid selv eller l-etyl-3-(diametylaminopropyl)-karbodiimid .

De dertil anvendte utgangsstoffer er kjent eller lar seg fremstille på i og for seg kjent måte.

Hvis i de nye forbindelser med I T betyr 0, kan de også fremstilles på i og for seg kjent måte når en forbindelse med formel hvori R^, R^, R^og R,, har overnevnte betydning, Rg, R^q og Rlli?etyr hydrogen eller en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, og en av restene A° og A° betyr en hydroksygruppe, og den andre lavere alkoksy, amino, lavere-alkylamino eller karboksamido-lavere-alkylamino, forestres på i og for seg kjent måte med en forbindelse med formel

hvori Y, og Z har overnevnte betydning, idet syren Xla eller alkoholen Xlla foreligger i reaksjonsdyktig form, og even-tuelt tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes.

Reaksjonen lar seg gjennomføre således at man forestrer den fri syre med alkoholen i nærvær av et vannavspaltende middel, som et karboimid, f. eks. dicykloheksylkarboimid og et amin, som pyridin eller dimetylaminopyridin, et trialkylamin, f. eks. trimetylamin. Man kan imidlertid også omsette karboksylsyre f. eks. i form av et salt, som natrium- eller kaliumsalt med en reaksjonsdyktig ester alkoholen, f. eks. en ester med en sterk uorganisk eller organisk syre, som en halogen, hydrogensyre, f. eks. klor-, brom- eller jodhydrogensyre eller en organisk sulfonsyre som p-toluensulfonsyre, eller metan- eller etansulfonsyre.

Videre er det også mulig å omsette alkoholen eventuelt som salt, f. eks. natrium- eller kaliumsalt, med en aktivert karboksylsyre. Som aktiverte karboksylsyrer er det spesielt å nevne anhydrider, i første rekke blandede syreanhydrider,

som et syreazid eller halogenid eller en akitvert ester som cyanmetylester, karboksyrnetylester, p-nitrofenyltioester, p-nitrofenylester, 2,4,5-triklorfenylester, pentaklorfenylester, N-hydroksy-succinimidester, N-hydroksy-ftalimidester, 8-hydroksy-chinolinester, 2-1,2-dihydro-l-karbetoksy-chinolinester, N-hydroksy-piperidinester eller enolester, som fremstilles med N-etyl-5-fenylisoksazolium-3'-sulfonat. Aktiverte estere kan også eventuelt fåes med et karbodiimid under tilsetning av N-hydroksysuccinimid eller et usubstituert eller f. eks. med halogen, metyl eller metoksy substituert 1-hydroksybenzotriazol, 3-hydroksy-4-okso-3,4-dihydro-benzo/~d/-l,2,3-triazin.

Lett avspaltbare beskyttelsesgrupper er slike som er kjent fra peptid- resp. sukkerkjemien. For karboksygruppen skal det spesielt nevnes tertiert butyl, benzyl eller benzhydryl, og for hydroksygruppen spesielt acetylrestene, f. eks. lavere-alkanoylrester som acetyl aroylrester som benzoyl eller fremfor alt fra karbonsyre avledede rester som bensyloksy-karbonyl eller lavere-alkoksykarbonyl eller alkyl, spesielt tert.-butyl, eventuelt ved nitro, laverealkoksy eller halogen substituert benzyl, eventuelt med halogen eller lavere-alkoksy, som metoksy, substituert trifenylmetyl eller tetrahydropyranyl eller eventuelt substituert alkylidenrester som forbinder oksygenatomene i 4- og 6-stilling. Slike alkylidenrester er spesielt en laverealkyliden-, i første rekke etyliden- eller isopropyliden- eller propylidenresten eller også en eventuelt substituert fortrinnsvis i p-stilling substituert benzylidenrest.

Disse beskyttelsesgrupper kan avspaltes på i og for seg kjent måte. Således kan man fjerne den ved sur hydrolyse, benzyl eller benzylidenrest, også med hydrogenolyse, f. eks. ved hydrogen i nærvær av et edelt metall- som palladium eller platinakatalysator.

Forbindelse med formel I hvori Y.. betyr en rest med formel -Y1-CONH-Y2~, kan også fåes ved at en forbindelse med formel

■ i

hvori en av restene A-^ og A^betyr en rest med formel

og den andre av restene A^ og A^ betyr lavere alkoksy, amino, lavere-alkylamino eller karboksamido-laverealkylamino, kondenseres med en forbindelse med formel

hvori R^, R^, R^, R,., Y^, Y^og Z har overnevnte betydning, idet deri tilstedeværende hydroksygrupper er eventuelt beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, og resten M2betyr en fri aminogruppe eller et aktivert derivat herav,

og resten betyr en karboksylsyregrupper, eller et aktivert derivat herav kondenseres og eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes.

Lett avspaltbare beskyttelsesgrupper er slike som er kjent fra peptid- resp. sukkerkjemien. For karboksygrupper skal det spesielt nevnes tertiær butyl, benzyl, eventuelt med halogen eller lavere-alkoksy, som metoksy, substituert trifenylmetyl eller benzhydryl og for hydroksygrupper spesielt acylrester, f. eks. lavere-alkanoylrester, som acetyl, areo-ylrester, som benzoyl og fremfor alt rest som avleder seg fra karbonsyre, som benzyloksykarbonyl eller lavere-alkoksykarbonyl, eller alkyl, spesielt tert.-butyl, eventuelt med nitro, lavere-alkoksy, eller halogen, substituert benzyl eller tetrahydropyranyl eller eventuelt substituert alkylidenrester, som binder oksygenatomene i 4- og 6-stilling. Slike alkylidenrester er spesielt en laverealkyliden/i første rekke etyliden-, is.opropyliden- eller propylidenresten eller også en eventuelt substituert, fortrinnsvis i p-stilling substituert benzylidenrest.

Disse beskyttelsesgrupper kan avspaltes på i og for seg kjent måte. Således kan man fjerne dem ved sur hydrolyse, benzyl-eller benzylidenrester også hydrogenolytisk, f. eks. med hydrogen i nærvær av et edelt metall, som palladium- eller platina-katalysator.

De anvendte utgangsstoffer er kjent eller lar seg fremstille

på i og for seg kjent måte.

Kondensasjonen foregår derved f. eks. således at forbindelsen (XIV) omsettes i form av den aktiverte karboksylsyre med aminoforbindelsen (XVI) eller av syrene (XIV) omsettes med forbindelsen (XVI) hvis aminogruppe foreligger i aktivert form. Den aktiverte karboksylgruppe kan eksempelvis være et syreanhydrid, som f. eks. med karbonsyre-laverealkylester, som karbonsyreetyl eller isobutylester, et syreazid, et syreamid, som imidazol, isoksazol eller en aktivert ester. Som aktiverte estere skal det spesielt nevnes cyanmetylester, karboksymetylester, p-nitrofenyltioester, p-nitrofenylester, 2,4,5-triklorfenylester, pentaklorfenylester, N-hydroksysuccinimidester, N-hydroksyftalimidester, 8-hydroksy-chinolinester, 2-1,2-dihydro-l-karbetoksy-chinolin-ester, -N-hydroksypiperidinester eller enolester, som fremstilles med N-etyl-5-fenylisoksa- zolium -3<1->sulfonat. Aktiverte estere kan også eventuelt fåes ved karbodiimid under tilsetning av N-hydroksysuccinimid, eller et usubstituert eller f. eks. med halogen, metyl eller metoksy substituert 1-hydroksybenzotriazol, 3-hydroksy-4-okso-3, 4-dihydro-benzo</~d/-l, 2 , 3-triazin.

Aminogruppen er eksempelvis aktivert ved reaksjon med et fosfit.

Under reaksjonsmetodene med aktiverte syrer, er det spesielt å nevne de med N-etyl-5-fenyl-isoksazolium-3'-sulfonat (Woodward Reagens K) eller 2-etoksy-l,2-dihydro-l-karbetoksy-chinolin eller karbodiimid.

Forbindelse med formel I hvori Y betyr en rest med formel -Y^-COO-Y^, lar seg også oppnå når en forbindelse med formel hvori R^, R^, R^ og R,, har overnevnte betydning, Rg, R1q og RllbetYr lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, en av restene A£ og A!J betyr laverealkoksy, amino, laverealkylamino, eller karboksyamidolaverealkylamino, og den andre av restene A<£>og A^' betyr en rest med formel hvori Y^har overnevnte betydning og Y^betyr en karboksylgruppe, forestres med en forbindelse med formel

hvori Y^og Z har overnevnte betydning idet eventuelt deri tilstedeværende hydroksygrupper er beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, og M^betyr en fri hydroksygruppe, idet eventuelt en av de to rester M^ og M^foreligger i reaksjonsdyktig form, og eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes.

Denne reaksjon lar seg gjennomføre således at den fri syre forestres med alkohol i nærvær av et vannavspaltende middel, som et karbodiimid, f. eks. dicykloheksylkarbodiimid, og et amin som pyridin, dimetylaminopyridin, et trialkylamin, f. eks. trimetylamin. Man kan imidlertid også omsette karboksylsyren f. eks, i form av et salt, med en reaksjonsdyktig ester av alkoholen, f. eks. en ester med en sterk uorganisk eller organisk syre, som en halogenhydrogensyre, f. eks. klor-, brom- eller jodhydrogensyre eller en organisk sulfonsyre, som p-toluensulfonsyre eller metan- eller etansulfonsyre.

Videre er det også mulig å omsette alkoholen eventuelt som salt, f. eks. natrium- eller kaliumsalt, med en aktivert karboksylsyre. Som aktiverte karboksylsyrer er spesielt å nevne anhydrider, i første rekke blandede syreanhydrider, som et syreazid eller halogenid eller en aktivert ester, som cyanmetylester, karboksymetylester, p-nitrofenyltioester, p-nitrofenylester, 2,4,5-triklorfenylester, pentaklorfenylester, N-hydroksysuccinimidester, N-hydroksyftalimidester, 8-hydroksychinolinester, 2-hydroksy-l,2-dihydro-l-karbetoksy-chinolin-ester, N-hydroksypiperidinester eller enolester, som er fremstillet med N-etyl-5-fenyl-isoksazolium-3<1->sulfonat. Aktiverte estere kan også eventuelt fåes med et karbodiimid under tilsetning av N-hydroksysuccinimid eller et usubstituert eller f. eks. ved halogen, metyl eller metoksy substituert 1-hydroksybenzotriazol, 3-hydroksy-4-okso-3,4-dihydro-benzo , 2,3-triazin.

Lett avspaltbare beskyttelsesgrupper er slike som er kjent fra peptid- resp. sukkerkjemien. For karboksygruppen skal det spesielt nevnes tert.— butyl, benzyl, eventuelt med halogen eller lavere-alkoksy som metoksy substituert trifenylmetyl eller benzhydryl, og for hydroksygrupper spesielt acylrester, f. eks. lavere-alkanoylestere, som'acetyl, aroylrester, som benzoyl og fremfor alt ester som avleder seg fra karbonsyrer som berizyloksykarbonyl eller lavere-alkoksykarbonyl, eller alkyl, spesielt tert.-butyl, eventuelt gjennom nitro, lavere-alkoksy, eller halogensubsti-tuert benzyl eller tetrahydropyranol eller eventuelt substituert alkylidenrester, som forbinder oksygenatornet i 4-og 6-stilling. Slike alkylidenrester er spesielt en lavere alkyliden-, i første rekke etyliden-, isopropyliden- eller propylidenrest, eller også en eventuelt substituert fortrinnsvis i p-stilling substituert benzylidenrest.

Disse beskyttelsesgrupper kan avspaltes på i og for seg kjent måte. Således kan man fjerne den ved sur hydrolyse, benzyl-eller benzylidenrester også hydrogenolytisk, f. eks. med hydrogen i nærvær av en edelmetall-, som palladium- eller platinakatalysator.

De anvendte utgangsstoffer er kjent, og lar seg fremstille på i og for seg kjent måte.

En ytterligere fremgangsmåte til fremstilling av de nye forbindelser med formel I, består i at en forbindelse med formel

hvori R^, R^, R^og R^har overnevnte betydning, idet eventuelt deri tilstedeværende hydroksygrupper er beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, Rg, R1Qog R11betyr lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, en av restene A£' og A2" betyr T-Y-OH, hvori Y og T har overnevnte betydning, og den andre av restene A£<1>og A^" betyr lavere alkoksy, amino, lavere alkylamino eller karboksamidolaverealkylamino, omsettes med en forbindelse som avgir en rest med formel hvori M 5 betyr okso, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes. Som forbindelser som avgir resten med formel XXI skal det spesielt nevnes forbindelser med formel

hvori Z og M,. har overnevnte betydning, og Mg betyr hydrogen eller en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, og M? betyr eventuelt reaksjonsdyktig, modifisert hydroksy.

En lett avspaltbar beskyttelsesgruppe Mg er spesielt lavere-alkyl, som metyl eller etyl, lavere-alkenyl, som etyl eller 1-metyl-propenyl eller benzyl.

Eventuell reaksjonsdyktig modifisert hydroksy M7Er spesielt en fri hydroksygruppe, en med en sterk uorganisk eller organisk syre forestret hydroksy, som en hydroksygruppe forestret med en halogenhydrogen-, lavere-alkankarboksylsyre eller aryl eller alkylansulfansyre, f. eks. p-toluensulfonsyre, metan-, eller etansulfonsyre. Den kan imidlertid også bety en fenoksy- eller lavere-alkoksygruppe.

Denne reaksjon gjennomføres fortrinnsvis i nærvær av et syre-bindende middel, som pyridin, trilavere-alkylamin, f. eks. trietylamin, eller trimetylamin, et imidazol eller en uorganisk base, som natrium eller kaliumhydroksyd, eller natrium eller kalium-alkoholat, idet man som oppløsningsmiddel fortrinnsvis anvender et aprotisk oppløsningsmiddel, som dimetyl-sulfoksyd eller acetonitril.

Avspaltningen av en beskyttelsesgruppe Mb, går for det meste sammen med avspaltningen av de øvrige beskyttelsesgrupper. Disse kan fjernes på i og for seg kjent måte, f. eks. hydrogenolytisk, f. eks. med hydrogen i nærvær av,en edelmetall- som palladium- eller platinakatalysator eller ved sur hydrolyse.

Utgangsstoffene er kjent og lar seg fremstille på i og for seg kjent måte, f. eks. en av de ovenfor nevnte tilsvarende modifiserte metoder.

Videre kan man også fremstille forbindelser med formel I ved en forbindelse med formel

hvori R^, R^, R4 og R^ har overnevnte betydning idet eventuelt derav tilstedeværende hydroksygrupper er beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, Rg, R-^q og R11betyr lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, en av restene A^ og A2<V>betyr

hvori T og Y har overnevnte betydning og Z' betyr en 1,2-dihydroksybeskyttelsesgruppe, hvori en hydroksygruppe er forestret med en eventuelt en- eller toganger umettet alifatisk karboksylsyre med 12-22 C-atomer, eller betyr en 1,2-dihydroksygruppe eller en 2-hydroksybeskyttelsesgruppe,

den andre av restene A^ og A^ betyr hydroksy, amino, lavere-alkylamino eller karboksamido-lavere-alkyl-amino, forestres med en eventuelt en- eller toganger umettet langkjedet alifatisk karboksylsyre med 12-22 C-atomer, og beskyttelsesgruppene avspaltes.

Forestringen foregår på i og for seg kjent måte, således anvender man fortrinnsvis den alifatiske syre i form av et reaksjonsdyktig derivat som et anhydrid, fortrinnsvis et blandet anhydrid, f. eks. med en halogenhydrogensyre, eller en ester.

En ytterligere fremgangsmåtevariant til fremstilling av forbindelse med formel I erkarakterisert vedat i en forbindelse med formel I hvori en eller flere funksjonelle grupper er beskyttet med beskyttelsesgrupper, avspaltes disse beskyttelsesgrupper.

Beskyttelsesgruppen og deres avspaltning er omtalt ovenfor.

En etter overnevnte fremgangsmåte dannede forbindelse med formel I overføres hvis ønskelig i dets salt.

Avspaltningen av beskytteIsesgruppene som tilsvarer de overnevnte lar seg gjennomføre på vanlig måte, spesielt hydrogenolytisk, eller ved sur hydrolyse.

Utgangsstoffene lar seg f. eks. fremstille etter en av de ovennevnte tilsvarende modifiserte metoder.

De overnevnte fremgangsmåter gjennomføres etter i og for seg kjente metoder, i fravær eller fortrinnsvis i nærvær av fortynnings- eller oppløsningsmidler hvis nødvendig under avkjøling eller oppvarming under for høye trykk og/eller i inettgass-, som nitrogenatmosfære.

Derved er det under hensyntagende til alle molekyler be-finnende substituenter hvis nødvendig spesielt ved nærvær av lett hydrolyserbare O-acylrester, å anvende spesielt skånende reaksjonsbetingelser, som korte reaksjonstider, anvendelse av milde, sure eller basiske midler i svake konsentrasjoner, støkiometriske mengdeforhold, valget av egnede katalysatorer, oppløsningsmidler, temperatur- og/eller trykk-betingelser.

Derved går man fortrinnsvis ut fra slike utgangsstoffer som fremgangsmåtemessig fører til de over som spesielt verdifulle omtalte forbindelser.

Forbindelsene med formel I kan f.eks. anvendes i form av farmasøytiske preparater. Ved disse farmasøytiske preparater dreier det seg om slike til enteral som oral, nasal eller rektal, samt parenteral administrering på varmblods-dyr som inneholder de farmakologisk virksomme stoffer alene eller sammen med et farmasøytisk anvendbart bære-mcteri^l. Doseringen av det virksomme stoff avhenger av pasienten, alderen og den individuelle tilstand, samt av applikasjonsmåten.

De farmasøytiske preparater inneholder fra ca. 10 til ca. 95%, fortrinnsvis fra ca. 20 til ca. 90% av det virksomme stoff. Farmasøytiske preparater kan f.eks. foreligge i dosisenhetsformer, som drageer, tabletter, kapsler, suppositorier eller ampuller.

De farmasøytiske preparater fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av vanlige blande-, granu-lerings-, dragerings-, oppløsnings- eller lyofiliserings-fremgangsmåter. Foruten de tidligere nevnte applikasjons-typer, kan det også fåes farmasøytiske preparater spesielt til oral anvendelse, idet man kombinerer de virksomme stoffer med faste bærestoffer, granulerer den dannede blanding eventuelt, og forarbeider blandingen resp. granulatet hvis ønsket eller nødvendig etter tilsetning av egnede hjelpestoffer til tabletter eller dragekjerner. Derved kan man også innbygge de i kunststoff-bærere som avgir de virksomme stoffer dosert eller lar de defundere.

Egnede bærestoffer er spesielt fyllstoffer som sukker, f. eks. lactose, sakkarose, mannit eller sorbit, cellulosepreparater og/eller kalsiumfosfater, f. eks. trikalsiumfosfater eller kalsiumhydrogenfosfat, videre bindemidler som stivelses-klistre under anvendelse av f. eks. mais-, hvete-, ris-, eller potetstivelse, gelatiner, tragant, metylcellulose, hydroksypropyl-metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, og/eller polyvinylpyrrolidon, og/eller hvis ønsket, spreng-midler som de overnevnte stivelser, videre karboksymetyl-stivelse, tverrnettdannet polyvinylpyrrolidon, agar, alginsyre eller et salt herav, som natriumalginat, hjelpe-midler er i første rekke flyteregulerings- og smøremidler f. eks. kiselsyre, talkum,stearinsyre eller salter herav,

som magnesium eller kalsium-stearat, og/eller polyetylenglykol. Dragekjerner utstyres med egnede eventuelt magesaftresistente overtrekk, idet man blant annet anvender konsentrerte sukkeroppløsninger som eventuelt inneholder arabisk gummi, talkum, polyvinylpyrrolidon, polyetylenglykol og/eller titandioksyd, lakkoppløsninger i egnede organiske oppløsningsmidler eller oppløsningsmiddelblandinger eller, for fremstilling av magesaftresistente overtrekk oppløs-ninger av egnede cellulosepreparater som acetylcellulose-ftalat, eller hydroksypropylmetylcelluloseftalat. Tablettene eller drage-overtrekkene kan tilsettes farvestoffer eller pigmenter, f. eks. for identifisering eller karakterisering av forskjellige virksomme stoffdoser.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen med formel I kan verken karakteriseres ved et smeltepunkt eller ved spektroskopiske data som som NMR- og IR-spektre eller til god karakterisering.

Uegnet til finkarakterisering er videre på grunn av lipid-delenes dominerende natur, og også angivelse av Rf-verdier.

Da imidlertid utgangsstoffenesstruktur er nøyaktig kjent, (sml. DOS 26 55 500, hver gang anvendte fosforlipidkomponenter er kommersielt oppnåelig) og da sammenknytningen av fosfor lipid og muramylpeptid er entydig, er dermed også sekvensen av bygningsstedene i sluttproduktet og dets struktur entydig fastlagt.

I forbindelsen med formel I kan det over et oksygenatom til fosfor bundne proton, lett avspaltes ved baser. Vanligvis foreligger forbindelsene med formel I i form av en blanding av de fri forbindelser og deres salter. Således foreligger de i nedenfor angitte eksempler 1-12 omtalte muramylpeptider med formel I til ca. 40 - 55% som salt.

Oppfinnelsen omfatter også saltene av forbindelsen med formel I, med en eller annen saltdannende gruppe, f.eks. fri karboksylgrupper, i første rekke farmasøytisk anvend-bare ikke toksiske salter, f.eks. metall- eller ammonium-salter.

Eksempel 1

Til en oppløsning av 1,4 mMol 1,2-dipalmito-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin og av 2,4 mMol trietylamin i 25 ml av en blanding av kloroform-metanol-vann, 65:25:4 tildryppes en oppløsning av 2 mMol N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysuccinimidester i 6,5 ml dimetylacetamid. Etter 18 timers omrøring ved 20°C inndampes oppløs-ningen ved redusert trykk til ca. 15 ml, derved oppstår en emulsjon. Denne fortynnes med 200 ml vann og frysetørkes. Residuet suspenderes i 30 ml vann, og dialyseres ekstensivt mot vann. Det indre dialysat som inneholder det ønskede produkt, frysetørkes. N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isogluta-minyl-2-(1',2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid renses ved kromatografi på en "Sephatex LH-20"søyle. Elueringsblanding: kloroform-metanol-eddiksyre-vann, 25:15: 4:2. Forbindelsen viser i tynnsjiktkromatografi på silikagel følgende Rf-verdier: 0,31 (i kloroform-metånol-vann, 65:25:4) resp. 0,64 (i kloroform-metanol-eddiksyre-vann, 25:15: 4:2).

Den nye forbindelsen karakteriseres analytisk ved at bygnings-stenene - N-acetylmuraminsyre, palmitinsyre, fosftat, L-alanin og D-glutaminsyre bestemmes kvantitativt: N-acetylmuraminsyre bestemmes spektrofotometrisk ved hjelp av Morgan-Elson-reaksjonen etter modifikasjonen av J. M. Ghuysen et al. (i "Methods in Enzymology" 8, 629 (1966)).

Fosfat bestemmes kvantitativt ifølge Lowry et al. (J. Biol. C hem. 207 1 (1954)) .

Palmitinsyrene og aminosyrene bestemmes i et totalt hydroly-sat (6N HC1, 24 timer 110°C) gasskromatografisk, resp. ved hjelp av en aminosyrekatalysator under anvendelse av penta-decansyre, resp. norleucia som interne standarder.

De funnede molare forhold referert til fosfat er som følger: PO^: "': N-acetylmuraminsyre: L-alanin:D-glutaminsyre-palmitinsyre = 1:0,92:0,91:0,95:2,18. N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksy-succinimidester som anvendes som utgangsstoff lar seg f. eks. fremstille som følger: 2 mMol N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin, 2,2 mMol N-hydroksysuccinimid og 2,2 mMol dicykloheksylkarbodiimid opp-løses i 6,5 ml dimetylacetamid og omrøres 18 timer ved 20°C. Det utfellende dicykloheksylurinstoff adskilles, og oppløsningen anvendes direkte for kondensasjonen med fosforlipid.

Den 1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-fosforyl-etanol-amin som anvendes som utgangsstoff, er et kommersielt tilgjengelig syntetisk preparat.

Eksempel 2

Analogt eksempel 1, får man N-acetyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(11,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-31 - fosfoyl)etylamin idet det gåes ut fra 1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin og N-acetyl- demetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysuccinimidéster på silikagel følgende Rf-verdi: 0,2 9 (i kloroform-metanol-vann, 65:25:4), resp. 0,65 (i kloroform-metanol-eddiksyre-vann, 25:15:4:2).

Eksempel 3

Analogt eksempel 1, får man N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-Y-oksy-metylkarbonyl-2-(11,2 *-dipalmitoyl-sn-glycero-3 1-f osf oryl-) etylamid, idet det gåes ut fra 1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin og av N-hydroksy-succinimidester av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-Y-karboksylsyremetylester.

Forbindelsen viser i tynnsjiktkromatogram på silikagel føl-gende Rf-verdier: 0,28 (i kloroform-metanol-vann, 65:25:4), resp. 0,68 (i kloroform-metanol-eddiksyre-vann, 25:15:4:2).

Eksempel 4

Analogt eksempel 1 får man N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-iso-glutaminyl-L-alanyl-2-(1 *,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl-)etylamid, idet det gåes ut fra 1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-fosforoyl-etanolamin og N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-N-hydroksysuccinimidester. Rf-verdi i tynnsjiktkromatogram på silikagel: 0,3 (i system kloroform-metanol-vann, 65:25:4) .

Eksempel 5

Analogt eksempel 1 får man N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(11,2'-O-di-heksadecyl-sn-glycerol-31 - fosforyl-)etylamid, idet det gåes ut fra 1,2,0-heksa-decyliden-sn-glycerol-3-fosforyl-etanolamin og N-acetyl-des metylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysuccinimidester. Rf-verdi i tynnsjiktkromatogram på silikagel: 0,43

(i kloroform-metanol-vann, 65:25:4).

1,2-0-diheksadecyl-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamid, som anvendes som utgangsstoffer, er et kommersielt tilgjengelig syntetisk preparat.

Eksempel 6

Analogt eksempel 1 får man N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(3<1->palmitoyl-rac-glycero-1'-fosforyl-)-etylamid, gåes ut fra 3-palmaoyl-rac-glycero-l-fosforyl-etanolamin og N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucciminidester. Rf-verdi i tynnsjiktkromatografi på silikagel: 0,47 (i kloroform-metanol-vann, 65:25:4).

3-palmitoyl-rac-glycero-l-fosforyl-etanolamin, som anvendes som utgangsstoff er kommersielt tilgjengelig syntetisk preparat.

Eksempel 7

Analogt eksempel 1 får man N-acetyl-desmetylmuramyl-L-ala-. nyl-D-isoglutaminyl-2-(1<1->palmatoyl-2'-oleoyl-sn-glycero-3'-fosforyl-)etylamid, g.^es ut fra l-palmatoyl-2-2-oleoyl-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin og N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysuccinimid-ester. Rf-verdi i tynnsjiktkromatogram på silikagel: 0,33 (i kloroform-metanol-vann 65:24:4).

1-palmitoy1-2-oleoyl-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin, som anvendes som utgangsstoffer, er kommersielt oppnåelig syntetisk preparat.

Eksempel 8

Analogt eksempel 1, får man N-acetyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(1<1->palmitoyl-propandiol-3'-fosforyl-)etylamid, når det gåes ut fra 1-palmitoyl-propan-diol-3-fosforyl-etanolamin og N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysuccinimidester.

Rf-verdien i tynnsjiktkromatogram på silikagel: 0,49 (i kloroform-metanol-vann. 65:25:4).

l-palmitoyl-propandiol-3-fosforyl-etanolamin, som anvendes som utgangsstoff, er et kommersielt tilgjengelig syntetisk preparat.

Eksempel 9

Analogt overnevnte eksempel får man N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-glycero-fosforlipid derivater ved kondensasjon av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin med følgende fosforlipider:

1,2-0-heksadecyliden-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin, l-palmitoyl-2-oleoyl-sn-glycero-3-f osf orylr-etanolamin, 3-paImitoyl-rac-glycero-1-fosforyl-etanolamin, 1-paImitoyl-propandiol-3-fosforyl-etanolamin.

Eksempel 10

Analogt til overnevnte eksempler får man N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-glycerofosforlipid-derivater ved kondensasjon av N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin med følgende fosforlipider:

1,2-0-heksadecyliden-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin, l-palmitoyl-2-oleoyl-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin, Rf (sluttprodukt) = 0,22 (kloroform:metanol:vann = 65:25:4). 3-palmitoyl-rac-glycero-1-fosforyl-etanolamin, l-palmitoyl-propandiol-3-fosforyl-etanolamin.

Eksempel 11'

Analogt overnevnte eksempler får man N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-glycerofosfolipid-derivater ved kondensasjon av N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin med etterfølgende fosforlipider:

1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin, Rf (sluttprodukt 0,39 (kloroform:metanol:vann= 65:35:4), 1,2-heksadecyliden-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin, 1-palmitoy1-2-oleoyl-sn-glycero-3-fosforyl-etanolamin, 3-palmitoyl-rac-glycero-l-fosforyl-etanolamin, Rf (sluttprodukt 0,16 (klorofoxirumetanol:vann = 65:25:4), l-palmitoyl-propandiol-3-fosforyl-etanolamin.

Utgangsstoffet lar seg fremstille som følger:

A) Til en oppløsning av 6 g (10 mM)

a-benzyl-N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin og 1,75 ml (11 mM) bromeddiksyrebensylester i 100 ml dimetylformamid tildryppes under utelukkelse av fuktighet og god omrøring 1,97 ml (11 mM) N,N-diisopropyl-etylamin, oppløst i 50 ml dimetylformamid i løpet av 1 1/4 time. Etter omrøring natten over ved værelsestemperatur befries reaksjonsblandingen for dimetylformamid i vakuum, og residuet blandes med 100 ml vann. Den utfelte olje blir hurtig fast, og gjennomkrys-tallisert. Etter omrøring i isbad frasuges suspensjonen, de dannede krystaller vaskes med noe vann og tørkes over fosforpentoksyd.

Etter resusupendering av krystallene i petroleter, filtrering og tørking (50°C) blir det tilbake 6,2 g (85 % av det teoretiske) farveløse krystaller sm.p. 194, 195-98°C Z"»?^<0>+ 1° (C =1,3 metanol).

B) 6,5 g (8,85 mM) a-benzyl-N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D- isoglutamin-a-benzyloksykarbonylmetylester behandles i 200 ml metanol/vann 1:1 i nærvær av 0,5 g Pd-kull/10 %-ig i løpet av 40 timer (40°C) med hydrogen.

Reaksjonsblandingen befries på vanlig måte for katalysatoren og filtratet fordampes til tørrhet.

Den dannede olje oppløses i 75 ml sek. butanolmettet vann, ekstraheres 6 x med gver gang 50 ml med vann, mettet sek. butanol og 1 x med eddiksyreetylester. De organiske faser tilbakeekstraheres med vann (se ovenfor) og de forenede vandige faser fordampes etter behandling med kull ("Darco G 60") til tørrhet. Residuet blandes 2 x med vann, inndampes og lyofiliseres til slutt.

Man får 4,0 g (82 % av det teoretiske) hvitt lyofilisat tTqJp 0 +34 + 1° (C = 0,8 vann).

C) 6,1 g a-benzyl-N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin

og 3,5 g L-alaninbenzylester-hydroklorid oppløses i 30 ml dimetylformamin, oppløsningen avkjøles til 0°C og blandes i rekkefølge med 1,4 ml trietylamin, 1,1 g N-hydroksy-succinimid og endelig med 2,3 g dicykloheksylkarbodiimid.

Etter 24 timers omrøring ved værelsestemperatur, filtreres suspensjonen, utfellingenvakses med dimetylformamid og filtratet fordampes til tørrhet i høyvakuum. Residuet suspenderes i 100 ml vann ved 0°C, utfellingen frafiltreres, og omkrystalliseres etter tørknin-g fra metanol/vann.

Man får 5,5 g (74%av det teoretiske) I~a7^° + 70 + 1° (C = 0,5 metanol).

D) 3,4 g a-benzyl-N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alaninbenzylester, oppløses i 100 ml metanol/vann 2:1, behandles i nærvær av Pd-kull/10 %-ig i 4 0 timer med hydrogen.

Katalysatoren f rasuges,filtratet inndampes omtrent til tørrhet, og residuet ekstraheres etter oppløsning i 40 ml med sek. butanol mettet vann 3 x med hver gang 40 ml vannmettet sek. butanol. Etter tilbakeekstrahering av den organiske fase med vann (3 x 40 ml se ovenfor) inndampes de forenede vannekstrakter og lyofiliseres. 2,2 g (80%av det teoretiske) farveløst pulver /_~ a?^ + 9 + 1° (C = 1,1 vann).

Eksempel 12

Analogt fåes følgende forbindelser. (Fastleggelse av ana-lyseverdien som i eksempel 1): -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(1' 2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(1'-palmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(1'-palmitoyl-propandiol-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(1',2'-di-heksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(1'-heksa-decyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(1<1>,3'-dipalmitoyl-glycero-2<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid, Rf = 0,68 (kloroform:metanol:vann = 65:25:4). -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1->palmitoyl-propandiol-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,2'-diheksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzotl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alany1-2-(1'-heksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1',3<1->dipalmitoyl-glycero-2'-fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-propandiol-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1', 2'-diheksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1<*->heksadecyl-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-muramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1 *,3'-dipalmitoyl-glycero-2'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-2-(1 *, 2 *-dipalmitoyl-sn-glycero-31-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-2-(11 - palmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-2-(1'-palmitoyl-propandiol-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-2-(1', 2<1->diheksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-2-(11 - heksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-2-(1', 3'-palmitoyl-glycero-2<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutamyl-L-alanyl-2-(1<1>,2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutamyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylami d. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-propandiol-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1',2<1->diheksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1->heksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,3'-dipalmitoyl-glycero-2<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1',2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1<1->palmitoyl-propandiol-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1',2'-diheksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1'-heksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1',3'-dipalmitoyl-glycero-2'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1',2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1<1->palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-T(1<1->palmitoyl-propandiol-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramy1-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1<1>,2'-diheksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutytyl-D-isoglutaminyl-2-(1'-heksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramy1-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1',3<1->dipalmitoyl-glycero-2<1->fosforyl)-etylamid. -N-acety1-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyry1-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acety1-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyry1-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1->palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-propandiol-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2(1<1->diheksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acety1-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1->heksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyry1-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1',3'-dipalmitoyl-glycero-2<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acety1-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyry1-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-propandiol-3 *-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyry1-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1',2'-diheksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyry1-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1<1->heksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramy1-L-a-aminobutyyyl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1',3'-dipalmitoyl-glycero-2'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1<1>, 2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1'-palmitoyl-sn-glyvero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1'-palmitoyl-propandiol-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1', 2'-diheksadecyl-rac-glyvero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1<1->heksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminy1-2-(1',3'-dipalmitoyl-glycero-2<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid, Rf = 0,32 (kloroform:metanol:vann = 65:25:4). -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyry1-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1->palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1'-palmitoyl-propandiol-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyry1-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1',2,<1->diheksadecyl-rac-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1'-heksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyry1-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,3'dipalmitoyl-glycero-2<1->fosforyl)-etylamid. -N-acety1-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1',2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acety1-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1<1->palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1'palmitoyl-propandiol-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1',2'diheksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1'-heksadecyl-rac-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramy1-L-a-aminobutyryl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1',3'-dipalmitoyl-glycero-2'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-a-glycinamid-Y-2-(1<1>,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-a-glycinamid-a-L-alanyl-2-(1<1>,2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. --N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-2-(11 , 2 ' - dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-seryl-D-glutaminyl-2-(1',2 ' - dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminyl-2-(1',2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminyl-2-(i ' , 2 ' - dipalmitoyl-sn-glycero-3 *-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-valyl-D-isoglutaminyl-2-(1',2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3 1-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-valyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1 *,21-dipalmitoyl-sn-glycero-31-fosforyl)-etylamid. -N-propionyl-normuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(1'2'-palmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-propionyl-normuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1•,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. Rf = 0,16 (kloroform:metanol:vann = 65:25:4). -N-acetyl-muramyl-L-propyl-D-isoglutaminyl-2-(1<1>,2'-dipalmi-toyl-sn-glycero-3 '-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-normuramyl-L-propyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1',2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-normuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-2-(1<1>,2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid. -N-benzoyl-normuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1',21-dipalmitoyl-sn-glycero-3 *-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-normuramyl-L-treonyl-D-isoglutaminyl-2-(1',21 - dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid. -N-acetyl-muramyl-L-treonyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1',2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid.

Eksempel 13

En oppløsning av 1,5 mmol N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-iso-glutaminyl-L-alanin-N-hydroksysuccinimidester i 5 ml dimetylacetamid tilsette dråpvis til en oppløsning av 1 mmol 2-(1',2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)etylamid og 3,5 mmol av N-etylmorfolin i 25 ml kloroform/metanol/vann = 65/25/4 ved væreIsestemperatur. Etter omrøring i 8 timer ved værelsestemperatur (ca. 22°C) er omsetningen avsluttet. 130 ml vann settes til reaksjonsblandingen.

Etter å ha fjernet organisk oppløsningsmiddel under nedsatt trykk filtreres den resulterende vandige oppløsning som ennå kan inneholde noe metanol gjennom et teflon milliporefilter (5 ym). Det omrørte filtratet dialy.seres i en Amicon ultrafiltreringscelle gjennom en Amicon YM 10-membran suksessivt mot 400 ml vann, 200 ml vandig 0,1 molar natriumfosfatpuffer/ 0,1 molar natriumkloridoppløsning pH 7, og 85 0 ml vann i dia-filtreringsprosessen. Det indre dialysat filtreres gjennom et milliporef ilter (0,45 ym) og frysetørkes hvorpå det kan fåes N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2(11,21-dipalmitoyl-sn-glycero-3 *-fosforyl)-etylamid som er for det meste eller fullstendig tilstede i form av natrium-saltet, Rf = 0,30 (kloroform:metanol:vann = 65:25:4).

Eksempel 14

Til 1 mmol 1crbenzyl-N-acetyl-4,6-isopropylidenmuraminsyre, 0,9 mMol L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2(1<1>,2')-dipalmi-toyl-sn-glycero-3 1-fosforyl)-etylamin i en blanding av 15 ml dimetylformamid, 10 ml tetrahydrofuran og 10 ml pyridin settes 1,2 mMol dicykloheksylkarbodiimid og 1,3 mMol N-hydroksysuccinimid. Etter 24 timer ved værelsestemperatur er reaksjonen avsluttet. Man tilsetter noen dråper vann, frasuger dannet dicykloheksylurinstoff og inndamper filtratet i vakuum til tørrhet. Residuet fremstilles ved kro matografi på kiselgel Merck i kloroform/metanol = 7:3. Fraksjonene som inneholder det søkte sluttprodukt reagerer på tynnsjiktplaten (kiselgel Merck) positivt med fosfat-reagenser ifølge V.E. Vaskovsky og E.Y. Kotsetsky. J. Lipid, Res. 9, 396, (1968) og positivt med tungmetallsvovelsyre varmt (brunfarving av sukkeret). Det inndampes og holdes for å fjerne beskyttelsesgruppen først i en blanding av 12 ml is-eddik. 8 ml vann i 1 time ved 50°C og hydrogeneres deretter ved værelsestemperatur med 9 % Pd/c under normaltrykk. Etter 20 timer er a-benzylgruppen fjernet, filtreres fra katalysatoren og filtratet inndampes i vakuum til en sirup. Man får således det syreoppløselige pyridinsalt av N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1', 2' - dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid som oppløses i 15 0 ml vann.

Den vandige oppløsning filtreres gjennom et milliporefilter av teflon (porestørrelse 5 ym). Filtratet dialyseres i en Amicon ultrafiltrasjonscelle under omrøring ved hjelp av en Amicon YM 10 membran i diafiltreringsfremgangsmåten først mot vann (400 ml) deretter mot 0,1 molat natriumfosfatpuffer - 0,1 molar NaCl, pH 7, (200 ml) og deretter mot vann (850 ml). Det indre dialysat som inneholder N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1',2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid-natriumsalt filtreres gjennom et milliporef ilter av porestørrelse 0,45 ym og frysetørkes. R^= 0,30 (kloroform/metanol/vann = 65/25/4).

Eksempel 15

Til en oppløsning av 0,89 g (1 mmol) D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid og 3,5 mmol,N-etylmorfolin i 25 ml kloroform:metanol:vann = 65:25:4 tildryppes en oppløsning av 1,5 mmol N-acetylmuramyl-L-alanin-N-hydroksysuccinimidester, i 5 ml dimetylacetamid. Etter 8 timers omrøring ved værelsestemperatur er reaksjonen avsluttet. Reaksjonsblandingen blandes med 130 ml vann.

Kloroform og deler av metanol avdestilleres under redusert trykk. Den vandige oppløsning filtreres gjennom et milliporefilter av teflon (porestørrelse 5 ym). Filtratet dialyseres under omrøring i en Amicon ultrafiltrasjonscelle gjennom en Amicon YM 10 membran i diafiltreringsfremgangsmåten først mot vann (400 ml) deretter mot 0,1 molat na-triumfosfatbuffer - 0,1 molar NaCl, pH 7, (200 ml) og deretter mot vann (850 ml). Det indre dialysat filtreres gjennom et milliporefilter porestørrelse 0,45 y m og fryse-tørkes hvorpå man får N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-2-(1<1>,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid-natriumsalt-hydrat, som ifølge dets kjemiske konstanter er identisk med forbindelsen oppnådd i eksempel 13.

Eksempel 16

1,245 g (2 mMol) N-acetyl-1 -O-benzyl-4,6-di-O-isopropyliden-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin, 1,500 g (2 mMol) glykol-syre-2-(1<1>,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid og 0,279 ml (2 mMol) trietylamid oppløses i 12 ml av en blanding av dimetylformamid og kloroform (3:1, v/v). Etter tilsetning av 0,613 g (4 mMol) 1-hydroksybenztriazid og 0,244 g (2 mMol) 4-dimetylamino-pyridin tilsettes 0,454 g (2,2 mMol) dicykloheksylkarbodiimid, det hele omrøres i 24 timer ved værelsestemperatur. Det utfelte dicykloheksylurinstoff frafiltreres og filtratet fordampes til tørrhet. For fjerning av beskyttelsesgruppene opptas residuet i 40 ml 80 %-ig eddiksyre og oppløsningen holdes først 1 time ved 60°C, hydrogeneres deretter ved værelsestemperatur i nærvær av Pd/C (10 %-ig) under normaltrykk. Etter 24 timer er a-benzylgruppen fjernet. Katalysatoren frafiltreres og det inndampes. Det dannede trietylammoniumsalt opptas i dobbeltdestillert vann og overføres vanlig ved dialyse mot puffret NaCl-oppløsning ved pH = 7, deretter mot vann i Na-saltet. Frysetørkning av det gjennom et milliporefilter (0,45 y ) filtrerte celleinnhold blir det tilbake N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-y-oksometyl-2-(1',2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3 ' -etylamid i form av et Na-salt som løst pulver.

Forbindelsen viser på silikagel følgende R^-verdier:

Rj = 0,28 (kloroform:metanol:vann = 65:25:4) og

Rf = 0,68 (kloroform:metanol:eddiksyre:vann = 25:15:4:2).

Eksempel 17

2,50 g (2,5 mMol) 1,4-6-0-tribenzyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-2-(sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid oppløses i 20 ml av en blanding av tørr pyridin og metylenklorid (4:1, v/v). Man tilsetter 0,061 g (0,5 mMol) 4-dimetylaminopyridin (DMAP), tildrypper under utelukkelse og fuktighet 1,82 ml (6 mMol palmitinsyreklorid oppløst i 5 ml metylenklorid idet temperaturen holdes mellom 15 og 30°C. Etter 20 timers henstand ved værelsestemperatur blandes reaksjonsblandingen med 2 ml metanol og det hele inndampes til tørrhet etter en halvtimes omrøring. Residuet opptas i kloroform, pyridin og DMAP ved ekstrahering med kald 1-normal saltsyre, fjernes delvis under tilstedeværende palmitinsyre forsiktig med fortynnet kaliumhydrogen-karbonatoppløsning. Kloroformoppløsningen inndampes etter tørkning med natriumsulfat, blandes med 2 volumdeler di-metylf ormamid og deretter avhydrogeneres benzylrestene i løpet av 30 timer i nærvær av Pd/C (10 %-ig). Katalysatoren frafiltreres og filtratet fordampes i tørrhet. Residuet opptas etter flere gangers digerering med petroleter i dobbeltdestillert vann (1-2 %-ig oppløsning), dialyseres som vanlig først mot puffret kokesaltoppløsning av pH = 7, deretter mot vann og etter filtrering gjennom et milliporefilter (0,45 y), lyofiliseres . Man får N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1<1>2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid-natriumsalt, identisk med forbindelsen oppnådd ifølge eksempel 13.

Eksempel 18

En blanding av 0,693 g (1 mMol) 1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-£osforsyredinatriumsalt, 1,332 g (2 mMol) N-acetyl-1 -0-benzyl-4,6-0-isopropyliden-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-L- alanin-etanblamid og 0,908 g (3 mMol) 2,4,6-triisopropyl-benzen-sulfoklorid alle komponenter godt tørket, oppløses i 25 ml tørr pyridin, oppvarmes under omrøring og utelukkelse av fuktighet i kort tid ved 35-40°C. Etter 5 timers henstand ved værelsestemperatur, blandes reaksjonsblandingen med 5 ml vann, og etter en halvtimes henstand fordampes til tørr-het. Etter opparbeidelse og fjerning av beskyttelsesgruppene analogt eksempel 16, får man N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1',2 *-dipalmitoyl-sn-glycero-3 1-fosforyl)-etylamid-natriumsalt, identisk med forbindelse oppnådd i henhold til eksempel 13.

Eksempel 19

1 mMol N-acetyl-la-O-benzyl-4,6-di-O-isopropyliden-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(11,21-diap almitoyl-sn-glycero-3 '-f osf oryl)-etylamid-natriumsalt opptas i 40 ml 80 %-ig eddiksyre, oppløsningen holdes først 1 time ved 60°C hydrogeneres deretter ved værelsestemperatur i Pd/C (10 %-ig) under normalt trykk. Etter 24 timer er a-benzylgruppen fjernet. Katalysatoren frafiltreres og det inndampes. Residuet oppløses i 150 ml vann og filtreres gjennom et milliporefilter (prestørrelse 5 pm). Filtratet dialyseres i en Amicon ultrafiltreringscelle under omrøring ved en Amicon YM 10 membran i diafiltreringsfremgangsmåten først mot vann (400 ml), deretter mot 0,1 molar natriumfosfatpuffer-0,1 molar NaCl, pH 7, (200 ml) og deretter mot vann. (850 ml). Det indre dialysat som inneholder N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-2-(1•) 2 *-dipalmitoylsn-glycero-3'-fosforyl)etylamid-natriumsalt, filtreres gjennom et milliporefilter med porestørrelse 0,45 ym og frysetørkes. Rf = 0,30 (kloroform/metanol/vann = 65/25/4).

Claims (6)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av farmakologisk virksomme muramylpeptider med formel I

hvori betyr eventuelt med hydroksy substituert lavere- alkyl eller eventuelt med hydroksy, laverealkoksy, lavere- alkyl eller halogen substituert fenyl, R^ betyr hydrogen eller laverealkyl, R4betyr hydrogen, og R,- betyr hydrogen, eventuelt med hydroksy, laverealkoksy, merkapto, lavere- alkylmerkapto eller halogen substituert alkyl med 1-3 karbonatomer, cykloalkyl eller cykloalkylalkyl, hvori cykloalkylresten inneholder 4-6 karbonatomer og alkylresten 1- 3^karbonatomer, eventuelt med hydroksy, laverealkoksy eller halogen substituert fenyl, eller fenylalkyl med 1-3 karbonatomer i alkylresten, heterocyklyl eller heterocyklylalkyl med 5-6 ringledd, hvorav et eller to er nitrogenatomer, og 1-3 karbonatomer i alkylresten ellerR^og R^sammen betyr alkylen med 3-4 karbonatomer, en av restene A^ og A2betyr en rest med formel

hvori T betyr HN eller 0, Y betyr laverealkylen eller en rest med formel

hvori og Y_ hver betyr laverealkylen og Z betyr 1,2-dihydroksyetyl- eller 2-hydroksyetylgrupper hvori minst en av hydroksygruppene er forestret med en eventuelt en-eller to-ganger umettet alifatisk karboksylsyre med 12-22 karbonatomer, og den andre av restene A^og A^betyr hydroksy, laverealkoksy, amino, laverealkylamino eller karboksamidolaverealkylamino, og deres salter,karakterisert vedat a) en forbindelse med formel

hvori og R^har overnevnte betydning, og Rg, R^g og R^ betyr hydrogen, eller en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, eller et derivat herav, kondenseres med en forbindelse med formel

hvori R^, R,., A^og A2har overnevnte betydning, med den forholdsregel at i disse rester er tilstedeværende karboksy-. og hvis ønsket, frie hydroksygrupper beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, eller med et derivat herav, avspaltes tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller b) en forbindelse med formel

hvori R., R_, R. og Rchar overnevnte betydning med den X J 4 b forholdsregel at deri inneholdte fri hydroksygrupper eventuelt er beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, og Rg, R^g og R^ betyr hydrogen eller lett, avspaltbare beskyttelsesgrupper, eller et derivat herav, kondenseres med.en forbindelse med formel

hvori A^og A2har overnevnte betydning med den forholdsregel at i restene A^og A2tilstedeværende fri karboksylgrupper er beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller c) en forbindelse med formel

hvori R^, R^, R^og R^har overnevnte betydning, Rg, R1Qog R1±betyr hydrogen eller en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, og en av restene A° og A° betyr en aktivert hydroksy gruppe og den andre betyr laverealkoksy, amino, lavere-alkylamino eller karboksyamidolaverealkylamino, kondenseres med en forbindelse med formel

hvori Y og Z har overnevnte betydning, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller d) en forbindelse med formel

hvori R , R^, R 4 og R,, har overnevnte betydning, Rg, R^g og R^ betyr hydrogen, eller en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, en av restene A° og A° betyr en hydroksygruppe og den andre av restene A° og A° betyr laverealkoksy, amino, laverealkylamino eller karboksamidolaverealkylamino, forestres med en forbindelse med formel

hvori Y og Z har overnevnte betydning, idet syren Xla eller alkoholen Xlla foreligger i reaksjonsdyktig form, og eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller e) en forbindelse med formel

hvori en av restene A| og A^betyr en rest med formel

og den andre av restene A| og A£ betyr laverealkoksy, amino, laverealkylamino eller karboksamidolaverealkylamino, kondenseres med en forbindelse med formel

hvori R^, R3, R4, R5, Y^, Y^og Z har overnevnte betydning, idet deri tilstedeværende hydroksygrupper eventuelt er beskyttet ved lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, M.^ betyr en fri aminogruppe, eller et aktivert derivat herav, og M.^ betyr en karboksylsyregruppe eller et aktivert derivat herav, eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller f) en forbindelse med formel

hvori R^, R^, Rg og R,, har overnevnte betydning, Rg, R^q og R T, betyr lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, en av restene A^ og A!J betyr laverealkoksy, amino, laverealkylamino eller karboksaminolaverealkylamino, og den andre av restene A<£>og AIJ betyr en rest med formel

hvori Y^har overnevnte betydning, og M_ betyr en karboksylgruppe, forestres med en forbindelse med formel

hvori Y^og Z har overnevnte betydning, idet eventuelt deri tilstedeværende hydroksygrupper er beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, og M. betyr en fri hydroksygruppe, idet eventuelt en av de to rester M-, og M. foreligger i reaksjonsdyktig form, og eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes eller g) en forbindelse med formel

hvori R^, R^, R^og R,, har overnevnte betydning, idet eventuelt deri tilstedeværende hydroksygrupper er beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, Rg, R^q og R^ betyr lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, en av restene A£' og A£<*>betyr T-Y-OH, hvori Y og T har overnevnte betydning, og den andre av restene A£' og A^' betyr lavere- alkoksyamino, laverealkylami.no eller karboksamidolaverealkylamino, omsettes med en forbindelse som avgir resten med formel

hvori M,. betyr okso, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes eller h) en forbindelse med formel

hvori R^, R^, R^ og R^har overnevnte betydning, idet eventuelt herav tilstedeværende hydroksygrupper er beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, Rg, R^q og R^ betyr lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, en av restene A^og A^ betyr

hvrbri T og Y har overnevnte betydning, og Z' betyr en 1,2-dihydroksyetylgruppe, hvori en hydroksygruppe er forestret med en eventuelt en eller to-ganger umettet alifatisk karboksylsyre med 12-22 C-atomer, en 1,2-dihydroksyetylgruppe, eller 2-hydrbksyetylgrupper, den andre av restene A^ og A^ betyr hydroksy, laverealkoksy, amino, laverealkylamino, eller karboksamidolaverealkylamino, forestres med en eventuelt en eller to-ganger umettet alifatisk karboksylsyre med 12-22 karbonatomer, og beskyttelsesgruppen avspaltes, eller i) i en forbindelse med formel I, hvori en eller flere funksjonelle grupper er beskyttet med beskyttelsesgrupper, avspaltes disse beskyttelsesgrupper og hvis ønskelig over-føres en dannet forbindelse med formel I i dens salter.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det fremstilles N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-iso-glutaminyl-2-(1',2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3<1->fosforyl)-etylamid eller et salt herav.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det fremstilles N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-2-(1<1>,2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl) -etylamid eller et salt herav.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det fremstilles N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-iso-glutaminyl-Y-oksy-metylkarbonyl-2-(1',2'-dipalmitoyl-sn-glycero-3 * -f osf oryl ) -etylamid eller et salt herav.

5. Fremgangsmåten ifølge krav 1,karakterisertved at det fremstilles N-acetylmuramyl-L-alanyl-D-iso-glutaminyl-L-alanyl-2-(1',2 *-dipalmitoyl-sn-glycero-3'-fosforyl)-etylamid eller et salt herav.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det fremstilles N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamunyl-L-alanyl-2-(1',2<1->dipalmitoyl-sn-glycero-3 ' -f osf oryl) -etylamid eller et salt herav.