NO157093B - Taktbestemmende innretning for utloesbare taubanekabiner eller -seter. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et anlegg til taubanetransport i luft med kontinuerlig passering, t!il hvilket der ved utløsbare tenger er koblet laster, særlig kabiner eller seter, som er fordelt langs linjen, og som kobles løs fra tauet ved inngangen til en stasjon for å kretse på en overføringsskinne og på ny å til-kobles tauet ved utgangen fra;stasjonen, og hvis avstander langs linjen er bestemt ved hyppigheten av avgangene.

Anlegg av den nevnte art, særlig med utløsbare kabiner eller seter har fordelen av en fordeling av lastene langs tauet og påstigning og avstigning av passasjerene ved redusert fart. I stasjonene blir kabinene koblet løs fra tauet, som løper kontinuerlig med konstant, maksimal hastighet. Avstandene mellom kabinene på kabelen er fastlagt ved takten eller rytmen av avganger ved starten av anlegget, men under drift kan forskyvninger ikke unngås, hvorved anlegget ikke lenger arbeider under optimale betingelser med jevn og maksimal utnyttelse av kapasiteten. Det er mulig å bøte på denne ulempe ved å ha et stasjonært forråd av kabiner som kompenserer uregelmessighetene og muliggjør regelmessige suksessive avganger. Dette lagerhold innebærer stans av kabinene ledsaget av ubehagelige støt og forstyrrer den regulære drift av systemet.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe

et kabin-, sete- eller lignende baneanlegg som arbeider kontinuerlig, og hvor den jevne fordeling av kabinene langs linjen automatisk blir bibeholdt under hele driftstiden.

Anlegget ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at

de kretsende kabiners bane i stasjonen imellom sonen for frakobling og sonen for tilkobling til kabelen omfatter et taktbestemmende banestykke med kontinuerlig sirkulasjon, utrustet med en taktgiver som er i stand til å variere kabinenes gjennomløpstid på det taktgivende banestykke for å fastlegge en jevn passeringstakt for kabinene.

Oppfinnelsen er basert på den erkjennelse at de avvik som inntrer i løpet av en tur, er forholdsvis begrenset og bare oppsummeringen av disse avvik virker forstyrrende, og at disse avvik kan kompenseres med en enkel taktgivende innretning under bibehold av den. kontinuerlige sirkulasjon av kabinene i stasjonen.

Denne taktgivende innretning er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av hovedkravets karakteristikk. Ytterligere trekk og fordeler fremgår av underkravene.

Ved en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er et taktgivende banestykke utrustet med et første løpekattdriv-organ for kabinene, f.eks. med lav hastighet, og et annet løpekattdrivorgan med høyere hastighet. Under normal drift blir kabinen drevet frem av det første løpekattdrivorgan på første halvdel av banestykket, mens det annet 1øpekattdriv-organ igjen akselererer kabinen og driver den frem på det annet banestykke. Det første organ er innrettet til å tillate denne raske medføring, f.eks. ved tilføyelse av et fritt-løpende hjul. Gjennomløpstiden på banestykket avledes fra hastighetene - langsom på en halvpart av stykket og raskere på den annen halvpart.

Systemet er innrettet slik at en kabin som har antatt

en maksimal forsinkelse, allerede fra begynnelsen av det taktgivende banestykke oppfanges av det raske løpekattdrivorgan og forskyver seg over hele stykket med høy hastighet og dermed tar igjen forsinkelsen. Omvendt vil en fremskyndet kabin først Kl i' .3^<4-> ~~ - ^ 1. ^ ttqz-J cl nf fen 3 v baTlP —

stykket som gjennomløpes med lav hastighet. Takten blir gjen-opprettet ved hver passering av det taktgivende banestykke.

I det ovennevnte tilfelle blir takten fastlagt av det raske løpekattdrivorgan, men en fagmann vil lettvint innse muligheten av den omvendte funksjon, hvor den taktgivende innretning vil bremse forskyvningen.

Oppfinnelsen blir i den foreliggende fremstilling om-talt og anvendt for en kabinbane med ett eller to tau, men er også anvendelig for enhver transportør med passive farkoster, særlig baner med utløsbare seter, kabiner o.l. De drevne løpekatter kan erstattes av medbringerorganer av vilkårlig type - like eller forskjellige - f.eks. faste fr iksjons skiver, endeløse kjeder eller bånd osv.

Ifølge en utvikling av oppfinnelsen er den taktgivende innretning anordnet ved stasjonens ankomstssted, og et av de tilhørende løpekattdrivorgan tilknyttet den eller for-bundet med innretningen til å sinke eller retardere de fra-koblede kabiner. I et system med trinser utrustet med pneu-matiske belegg som siamvirker ved friksjon med kabinens løpe-katt, bevirker de siste trinser i trinsetoget den lave frem-driftshastighet på det taktgivende banestykke. Den raske medføring kan realiseres med en kjede som er utrustet med medbringerfingre og strekker seg langs veien på stasjonen for å opprettholde takten. Avstanden mellom fingrene bestemmer avstanden mellom kabinene og dermed avgangstakten. Hastighets-forskjellen mellom de to løpekattdrivorganer fører til et kom-promiss mellom maksimal lengde av det taktgivende banestykke og minimale fremdriftsstøt.

En taktgivende innretning kan være anordnet på hver stasjon for å sikre én jevn fordeling på hver av kabelens parter, men i visse anlegg er avvikene tilstrekkelig små til at der bare behøves en eneste taktgivende innretning i en av stasjonene. Ifølge oppfinnelsen blir den taktgivende innretning da anordnet ved ankomstenden av den minst utnyttede part for å sikre en jevn fordeling på den sterkest belastede part.

Ved en annen utførelsesform for oppfinnelsen faller det taktgivende veistykke sammen med eller tilhører et hastighetsendrende banestykke, fortrinnsvis sonen for akselerasjon av kabinene før tilkoblingen til tauet. En avviks-detektor programmerer akselerasjonsfasen for å kompensere dette avvik og gjenopprette den jevne fordeling. Denne anordning krever en mer avansert akselerasjonsstyring, men innebærer ikke noen begrensning når det gjelder sirkulasjonen i stasjonen.

Ytterligere fordeler og trekk vil fremgå klarere av den følgende beskrivelse av to utførelsesformer for oppfinnelsen, som anføres som ikke begrensende eksempler og er anskueliggjort på tegningen. Fig. 1 er et skjematisk perspektivriss av en stasjon utstyrt med en taktgivende innretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2a og b viser i større målestokk den taktgivende innretning på fig. 1 under normal drift. Fig. 3a og b tilsvarer fig. 2a og b for en forsinket kabin. Fig. 4a og b svarer til fig. 2a og b for en fremskyndet

kabin.

Fig. 5 er et skjematisk oppriss av en utførelses-variant.

Fig. 6, 7 og 8 viser.akselerasjonskurver for en

kabin, henholdsvis på normai plass, forsinket og fremskyndet, ved anordningen påjfig. 5.

På tegningen strekker et tau 10 hos en kabintaubane

seg mellom to endestasjoner', idet den passerer disse på hjul 12 med motor til å drive tauet kontinuerlig. Den viste

taubane er av typen med enkelttau, idet tauet 10 danner bære-og trekktau, men oppfinnelsen er også anvendelig for anlegg

med to tau, såvelsom ved taubaner med seter eller kurver.

Ved inngangen 16 til stasjonen blir kabinene 14 koblet løs fra tauet 10 og ruller på en overføringsskinne 18 med redusert hastighet som tillater avstigning og påstigning av passasjerer. Ved utgangen 20 fra stasjonen blir kabinen 14 akselerert med en innretning med tyngdekraftstart eller positiv medføring, særlig med trinser 22, før den kobles til tauet 10. Bare én av stasjonene er vist på fig. 1, men den andre kan være maken. Retardasjonen av kabinen 14 etter frakobling fra tauet 10 ved inngangen 16 til stasjonen bevirkes av en rekke skiver 24

som utgjør en løpekattretarderende innretning og som står i friksjonsinngrep med den bærende løpekatt 26 hos kabinen 14. Et løpekattdrivorgan i form av en overføringskjede 28

med medbringerfingre 30 strekker seg langs overføringsskinnen 18 i sluttet krets og drives med gitt hastighet av en vilkårlig egnet anordning, f.eks. en motor. Kjeden 28 driver via fingrene 30 kabinene 14 på skinnen 18 langs av- og på-stigningsplattformene. En slik taubane er velkjent, så det er unødvendig å beskrive den nærmere i detalj.

De siste skiver i trinseraden 24 som utgjør det første løpekattdrivorgan, f.eks. de fire siste 32, drives med en konstant hastighet V^ og definerer et taktgivende banestykke C som følger etter det egentlige retar-dasjonsbanestykke D som er definert ved de øvrige skiver 24. Kjeden 28 strekker seg langs det taktgivende banestykke C med en hastighet V2 litt høyere enn den V^ som bestemmes av skivene 32. Medføringen ved hjelp av kjeden 28 har forrang, forsåvidt som skivene 32, f.eks. frittlagrede hjul, er ute av stand til å motsette seg medføringen av kabinen 14 med den høyere hastighet . Det vil lett forstås at fingrene 30, som er jevnt fordelt langs kjeden 28 og passerer med kontinuerlig hastighet , bringer kabinene 14 jevnt fordelt inn i akselerasjonssonen A for å koble kabinene til tauet 10 med jevne mellomrom.

Under normal drift er den jevne fordeling bevart, og systemet er innrettet slik at en kabin 14 frakoblet tauet 10 og retardert, forskyver seg med lav hastighet V på første halvdel av det taktbestemmende banestykke C (fig. 2a), idet den drives av skivene-32. En finger 30 på kjeden 28 forskyver seg med den høyere hastighet V- og gjenoppretter fremdriften av kabinen med hastighet på den annen halvdel av det taktgivende banestykke C. Denne raske drift tillates av de frittlagrede hjul hos skivene 32.

Hvis kabinen 14 under en tur er blitt forsinket (fig. 3a, b), oppfanger fingeren 30 kabinen før den er kommet halv-veis, eventuelt allerede fra begynnelsen av det taktgivende banestykke C hvis forsinkelsen er minimal. Kabinen forserer hele banestykket C med den høye hastighet og tar igjen forsinkelsen. Omvendt vil en fremskyndet kabin rulle med den lave hastighet V1 på banestykket C, og fingeren 30 vil i det ekstreme tilfelle først oppfange den ved slutten av passeringen (fig. 4a, b). Passasjen på det taktivende banestykke C gjenoppretter den regelmessige fordeling uten at kabinene stanses, og det svake støt idet fingeren 30 overtar, vil kunne dempes ved hvilke som helst egnede midler. Lengden av det taktgivende banestykke C er tilstrekkelig til å kompensere maksimale avvik som kan forventes å inntre, og er tilpasset det tillatelige fartsavvik. Kombinasjonen av det taktgivende banestykke C og det retarderende banestykke D letter utførelsen av oppfinnelsen, men det sier seg selv at medføringen ved lav hatighet kan fås med hvilket som helst annet fremdriftsmiddel. Kjeden 28 har fordelen av perfekt synkronisme av bevegelsene av alle fingrene 30, men et hvilket som helst annet medføringsmiddel vil kunne .benyttes. Ved utgangen fra det taktgivende banestykke C kan kabinen over-

tas av et annet fremdriftsmiddel.

I de fleste tilfeller er avvikene i kabinenes fordeling små, og det er da nok å utruste den ene av endestsjonene med en taktbestemmende innretning, som fortrinnsvis plaseres ved ankomsten av den minst belastede part av tauet.

Der henvises nå til fig. 5, som viser en utførelses-variant av oppfinnelsesgjenstanden. Det ses her at det taktbestemmende banestykke C faller sammen med eller inngår i akselerasjonsbanestykket A, som utgjøres av toget av skiver 22 som drives i rotasjon av en elektromotor 34 med variabel hastighet bestemt ved en styreblokk 36. Fig. 6 viser kurven for variasjonen i omkretshastigheten når skivene 22 og dermed hastigheten av den akselererte kabin 14 som funksjon av dennes posisjon "D" på banestykket A-C under normal drift. Ved inngangen til stykket A-C sitter en detektor 38 som avføler passeringen av en kabin medført av kjeden 28, og leverer et signal til styreblokken 36. Denne mottar et taktsignal fra en klokke 40 og frembringer et avviksignal når kabinen er fremskyndet eller forsinket i forhold til taktsignalet. Av-viksignalet endrer styringen av motoren 34 for å bevirke en akselerasjon av den type som er vist på fig. 7, i tilfellet av forsinkelse, og den type som er vist på fig. 8, i tilfellet av fremskyndelse. Den nødvendige tid for gjennomløp av banestykket A-C er selvsagt kortere i tilfellet av fig. 7, hvor akselerasjonen skjer i begynnelsen av stykket C, noe som gjør det mulig å innhente forsinkelsen. I tilfellet av fig. 8 setter akselerasjonen inn til slutt for å gjenopprette takten. Ved utgangen fra stykket A-C bevirker en styreskinne 42 tilkobling av en kabintang til tauet 10, idet kabinene her er jevnt fordelt. En slik taktgiver er fortrinnsvis anordnet ved utgangsstedet for den sterkest belastede part.

Taktgiveren kan likeledes kombineres med retarderings-innretningen 24 med et tilsvarende funksjonsforløp som for-klart foran. En slik anordning vil imidlertid kreve en avansert innretning til drift av bremseskivene. På den annen side kan man tenke seg innen rammen av oppfinnelsen å inn-skyte en selvstendig taktgiver, f.eks. mellom enden av kjeden

28 og akselerasjonsinnretningen.

Oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til de ut-farelsesformer som er beskrevet nærmere i detalj ovenfor.

Claims (4)

1. Baeretau-transportanlegg, særlig kabinheis eller stolheis, omfattende: et kontinuerlig løpende endeløst bæretau (10) som strekker seg mellom to stasjoner, en flerhet av løpekatter (26) som hver bærer en kabin (14) eller stol og har et løsbart gripeorgan for tilkobling til tauet (10), en overføringsskinne (18) i hver endestasjon til å forbinde en innkommende banestrekning (16) og en utgående banestrekning (20), som dannes av det endeløse tau (10), for sammen med de nevnte strekninger å danne en endeløs banestrekning som løpekattene (26) løper på kontinuerlig uten stans, karakterisert ved at anlegget ytterligere omfatter et stykke (C) av overføringsskinnen (18) utstyrt med en taktgivende innretning som innbefatter et første løpekattdrivorgan (32) til å drive løpekatten (28) med liten hastighet under en første løpstid på et skinnestykke (C) og et annet løpekattdrivorgan (28) til å drive løpekatten (26) med høyere hastighet under en annen løpstid på skinnestykket (C), og at de nevnte løpstider er variable, idet lengden av første løpstid varierer motsatt av lengden av annen løpstid for å endre gjennomsnittlig 1øpshastighet av løpekatten (26) og samlet løpstid på skinnestykket (C) og holde løpe-kattintervallene på en ønsket konstant verdi.

2. Transportanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at første og annet løpekattdrivorgan omfatter en kontinuerlig løpende endeløs streng i form av et tau eller en kjede (28) som er forsynt med løpekatt-drivende fingre (30) jevnt fordelt langs den med mellomrom svarende til en innstilt verdi for en løpekattavstand.

3. Transportanlegg som angitt i krav 2, karakterisert ved at stasjonens inngang har en løpekatt-retarderende drivinnretning (24) som strekker seg langs skinnestykket (D) og dessuten danner det nevnte første løpe-kattdrivorgan (32).

4. Transportanlegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at den endeløse streng (28) strekker seg over hele lengden av overføringsskinnen (18) for kontinuerlig å bevege løpekattene (26) med jevne mellomrom i stasjonen.