NO156672B - Preparat med antimikrobiell og eventuelt insekticid virkning og anvendelse av et slikt preparat som tre- og vekstbeskyttelsesmiddel. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et preparat med antimikrobiell og eventuell insekticid virkning og anvendelse av et slikt preparat som tre- og vekstbeskyttelsesmiddel. De karakteristiske trekk ved oppfinnelsen er som angitt i kravene.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et antimikrobielt og eventuelt insekticid preparat som er effektivt mot brede grupper av mikroorganismer og, i en foretrukket ut-førelsesform, et som har lav toksisitet overfor dyre- og plante-liv. Dette formål gjennomføres i hovedsak ved å lage et preparat bestående av en disubstituert aryl-^forbindelse hvori den første bestanddel er en oleofil gruppe som er egnet til å trenge gjennom lipoidsjiktet i mikroceller og den andre bestanddelen er en hydrofil gruppe til hvilken et antimikrobielt middel er koordinert. Ved å koordinere det antimikrobielle midlet med den disubstituerte arylforbindelsen kan det observeres en synergistisk effekt hvor det er en markert økning i den mikrobielle aktiviteten til det antimikrobielle midlet, som er meget større enn det som kan tillegges med-virkningen av eventuelle antimikrobielle egenskaper hos den disubstituerte arylforbindelsen. Siden det antimikrobielle midlet er koordinert med den hydrofile substituenten, solubiliseres det antimikrobielle midlet på molekylær basis. Ved å koordinere det antimikrobielle midlet med arylforbindelsen kan det antimikrobielle midlet føres med av forbindelsen og således være i stand til å komme inn i en celle når dets beskyttelsesmembran er brudt av det kombinerte angrep av de hydrofile og oleofile substituentene i arylforbindelsen.

Koordinatbindingen mellom den disubstituerte arylforbindelsen og det antimikrobielle midlet kan brytes ved hjelp av konvensjonelle midler som f .eks. dannelse av en uløselig eller ikkeioniserbar forbindelse med en av de to bestanddelene i koordinatbindingen. Det er til tider ønskelig å gardere seg mot slike bindingsbrudd ved hjelp av midler som f.eks. pH-justering eller chelatering av uønskede ioner.

For beskyttelse av visse substrater kan det imidlertid være ønskelig å tillate koordinatbindingen å brytes under eller etter behandling av substratet. Dette forekommer eksempelvis ved behandling av tre slik at når det en gang er avsatt i treet, endres det antimikrobielle midlet fra en vann-løselig til en vann-uløselig form, hvorved det beholder høy gjenværende aktivitet. I dette tilfelle har den opprinnelige koordinatbindingen tjent et meget nyttig formål ved å tillate det antimikrobielle midlet å avsette seg inne i og på veden på molekylbasis.

Den oleofile substituenten i arylforbindelsen i preparatet ifølge oppfinnelsen bør ha en grad av stereokjemisk forenelighet med strukturen i det semipermeable membranet i cellen. En vanlig struktur som opp-fyller dette kriterium er et i alt vesentlig usubstituert, rett-kjedet hydrokarbon med en lengde som er signifikant med hensyn til tykkelsen av celleveggen. Dette krever vanligvis som et minimum at alkylkjeden har omtrent seks karbonatomer eller liknende. På den annen side må ikke alkylkjeden være for lang. Siden bevegelig-hetsfriheten for en alkylkjede øker med økende kjedelengde, be-gynner alkylkjeder å rulle seg sammen dersom en viss lengde over-skrides. Når sammenrullingen er signifikant, kan det forårsake sterisk forhindring og gjøre gjennomtrengningen av celleveggen vanskelig. Mens maksimumslengden for alkylkjeden bare kan be-stemmes når det gjelder en gitt omgivelse og en spesifikk celle-struktur, antas det å være en antagelig generalisering å foreslå'

at en alkylkjede som er meget lenger enn 18 karbonatomer og mere spesielt, en som er lenger enn 24 karbonatomer, vil tape sin effektivitet når det gjelder å gjennomtrenge celleveggen.

De foretrukne alkylgrupper i arylforbindelsen er ikke

for forgrenede eller substituerte i slik grad at de fører til sterisk forhindring. Ikke desto mindre kan noen substituenter på hydrokarbonkjeden, som f.eks. klor, forbedre de oleofile egenskapene til den "skapte ladning" og kan med fordel brukes. Det er også observert at klor-substitusjon kan tillate bruk av kortere alkylkjeder.

Det kan forståes at det ikke kan gis noen fast defini-sjon når det gjelder lengde, sammensetning og konfigurasjon av den oleofile gruppen idet disse parametere nødvendigvis må justeres for de mikrobearter av bakterier og sopp som skal bekjempes.

Den hydrofile bestanddelen i arylforbindelsen må være

i stand til å danne en sterk koordinatbinding med det antimikrobielle midlet. Det er ikke for mange hydrofile substanser å velge mellom som vil koordinere godt med en substans med mirkobicide egenskaper, og to av de mest effektive og kjemisk tilgjengelige er

sulfo- og hydroksylradikalene.

En foretrukket arylforbindelse er benzen som antas å

være mest effektiv, og kanskje i mindre grad, naftalen. Arylforbindelser bestående av mere enn to ringstrukturer kan miste sin effektivitet av mange grunner, blant dem er det faktum at deres størrelse blir stor sammenliknet med den oleofile substituenten og vil forårsake sterisk forhindring for den oleofile substituenten i å trenge gjennom mikroorganismeveggen. Selv om det ikke er av-gjørende ved praktisering av oppfinnelsen, kan sekundære substituenter på arylgruppen noen ganger vise seg ønskelige, spesielt om de er i stand til å trekke til seg elektroner for å øke styrken på koordinatbindingen mellom den hydrofile substituenten og det mikrobicide midlet. Substituenter som fungerer på denne måten er eksempelvis -NO,,, -CN og -CHO. Elektron-uttrekkende substituenter bør brukes sjelden og med forsiktighet dersom overbelastning av ringstrukturen i arylforbindelsen skal unngås.

Som angitt ovenfor må det antimikrobielle midlet koordinere med den hydrofile substituenten slik at det dannes en passe stabil binding dersom den skal solubiliseres og være effektiv ved utførelsen av oppfinnelsen.

En spesiell fordel ved oppfinnelsen ligger i det faktum at antimikrobielle midler som har kjent lav toksisitet overfor plante- og dyreliv kan gjøres mere effektive ved å sammensette dem ifølge oppfinnelsen, og således øke deres anvendbarhet.meget. Av disse midler er eksempelvis metallchelatene av 8- kino-

linol (oksin) ganske betydningsfulle, spesielt kobber-8-kinolinolat (heretter kalt "Cu-8-Q"). Den følgende liste er tatt fra littera-turreferanser om den relative effektiviteten av forskjellige metall-kinolinolater i synkende aktivitetsrekkefølge:

kvikksølv

kobber

kadmium

nikkel

bly

kobolt

sink

jern

kalsium.

Aluminium og tinn har også vist seg anvendbare.

Andre grupper av forbindelser som er funnet å være effektive som antimikrobielle midler når de koordineres med substituerte arylpreparater , er imidazolene og tiazolene.

En med spesielt god mikrobicid aktivitet er et benzimidazol som markedsføres av Riedel-de-Haen AG, Seelze/Hanover, BRD, under sin produktbetegnelse "Mergal BCM", som antas å være 2-(metoksykarba-moyl)-benzimidazol.

Følgende eksempler gis for å vise effektiviteten av et av de foretrukne mirkobicide preparater ifølge oppfinnelsen hvor dodecylbenzen-sulfonsyre (DDBSA) velges som den disubstituerte arylforbindelsen og Cu-8-Q velges som mikrobicid. Den oleofile substituenten på benzenringen i DDBSA er alkylkjeden med 12 karbonatomer (omtrent) og den hydrofile substituenten er sulfogruppen. Den oleofile hydrokarbonkjeden på DDBSA er i hovedsak en tetramer av propylen og vil vanligvis variere, slik den er kommersielt tilgjengelig, fra mellom 11 og 13 karbonatomer. Mesteparten av DDBSA som er ålment tilgjengelig er rett-kjedet, men noe er forgrenet (såkalt "myk" og"hård" DDBSA), og begge har vist seg effektive i preparatet ifølge oppfinnelsen.

Det Cu-8-Q som brukes i eksemplene fremstilles ved reaksjon mellom 8-hydroksy-kinolinol og en kobberforbin som f.eks. kobberhydrat (kuprihydroksyd).

Et fortynningsmiddel brukes med blandingen av DDBSA og Cu-8-Q som ikke bare tjener som et viskositets-reduserende middel, men også, antas det, tillater ionisering av alkylbenzensulfonsyren slik at det oppnås fullstendig solubilitet av forbindelsen. Det er funnet at fullstendig solubilisering gjennom-

føres lettest ved bruk av høypolare organiske løsningsmidler som er blandbare med vann. En særskilt liste med passende fortynningsmidler for anvendelse i foreliggende oppfinnelse er oppført nedenfor :

Metanol

Etanol

Isopropanol

n-Butanol

Dimetylformamid

N/metyl-2-pyrrolidon

Etylen-glykol

Vann

Propylen-glykol

Stoddard løsningsmiddel

Toluen

Generelt er det foretrukket å anvende fra 5 til 50 vektdeler DDBSA og 1 til 50 vektdeler polart løsningsmiddel for hver vektdel metall-8-kinolinolat. Det mest foretrukne preparat ifølge oppfinnelsen inneholder fra 2 til 10 vektdeler Cu-8-Q, 25 til 83 vektdeler alkylbenzensulfonsyre og 15 til 35 vektdeler fortynningsmiddel pr. 100 vektdeler av konsentratet. Et spesielt preparat fremstilt ifølge oppfinnelsen inneholder ca. 5 vektdeler Cu-8-Q, ca. 64 vektdeler DDBSA og ca. 31 vektdeler metanol. I tillegg er det funnet nyttig å tilsette mindre mengder, f.eks. 5 vekt%, etylen-glykol for å forbedre holdbarheten.

En metode for fremstilling av preparatene ifølge oppfinnelsen er å blande fortynningsmidlet med DDBSA or røre inn kinolinolatet. Blandingen kan ledsages av frigjøring av eksoterm-isk reaksjonsvarme som gjør at alle bestanddeler oppløses raskere.

En annen egnet fremgangsmåte for fremstilling av konsentratet består i først å omsette kobberhydroksyd med en blanding av metanol og DDBSA slik at det dannes et metallsalt. Så innrøres 8-hydroksy-kinolin slik at metallchelatet dannes.

Konsentratene som er fremstilt som ovenfor angitt, fortynnes, fortrinnsvis med vann, før bruk og kan faktisk fortynnes etter behov. Andre fortynningsmidler kan brukes og omfatter xylen, isopropanol, etylenglykol og nafta. De fortynnede løsningene kan påføres ved kjente teknikker, som f.eks. med pensel, sprøyting, dypping eller gnidning.

I de eksempler som følger ble effektiviteten av de forskjellige sammensetningene bestemt ved å behandle nyskårne furu-bord ved dyppenedsenkning i 10 sekunder i det preparat som skal testes. Bordene ble plassert, sammen med en ubehandlet kontroll,

i et kammer i den angitte tidsperiode og holdt ved en temperatur av ca. 27°C og en fuktighet av ca. 70%.

Når bordene ble fjernet fra kammeret, ble de visuelt sammenliknet med kontrollen. Resultatene av effektivitetstesten av fungicidet uttrykkes som den prosent av bordets totale over-flateareale som er dekket av flekker og mugg. Jo lavere prosent-tall, jo bedre er således aktiviteten som fungicid.

Alle deler som er angitt i eksemplene er vektdeler.

Eksempler

Eksempler I til III.

For å fastslå de egne fungicide egenskapene for Cu-8-Q ble det oppløst i en sterk mineralsyre og i maleinsyre og resultatene ble sammenliknet med en løsning med liknende Cu-8-Q-konsentrasjon laget ifølge oppfinnelsen. Hvert eksempel ble fortynnet 1:400 med vann for anvendelse.

Som det kan sees er oppløsning av Cu-8-Q i svovelsyre og maleinsyre ikke på langt nær så effektivt som å solubilisere det med en disubstituert arylforbindelse .

Eksempel IV til VIII.

I disse eksempler ble Cu-8-Q oppløst i forbindelser som er nær beslektet med DDBSA bortsett fra at de ikke hadde den oleofile substituent eller "skapte ladning" som beskrevet i denne søknad.

I de følgende eksempler IV til VIII gjelder de data som er gitt i tabellen, for konsentratet. I alle tilfeller ble dette konsentrat fortynnet med 400 deler vann pr. 1 del konsentrat før behandling av testgjenstanden.

Fra det foranstående kan det sees at forbindelser dannet ved substitusjon av en sulfongruppe på en ellers usubstituert arylforbindelse er ganske ineffektive som fungicider. En viss forbedring kan noteres ved i tillegg å substituere en metylgruppe, men den mest dramatiske forbedring noteres om den andre substituenten er en alkylgruppe med 12 karbonatomer, som er en oleofilt skapt ladning innenfor oppfinnelsens omfang. Tridecylbenzensulfon-syre vist seg også å være meget effektiv. Imidlertid viste 4-dodecylert oksydibenzen-sulfonsyre seg å være mindre effektiv selv om den anses nyttig i visse tilfeller.

Eksempler IX til XI.

For å bevise effektiviteten til et fungicid som er fremstilt ifølge oppfinnelsen ble preparatet fra eksempel IV fortynnet 1:200 med vann og behandlede bord ble sammenliknet med bord som var behandlet med tre av de standard-fungicidpreparater som nå er vanlig brukt.

I motsetning til det foranstående oppviste kontrollen som var behandlet med preparatet fra eksempel IV 17% flekker og

mugg i test 1 og 0% i test 2.

Eksempel XII.

Følgende preparat ble fremstilt ifølge den tidligere angitte teknikk:

Dette preparat ble fortynnet med vann og testet i sammen-likning med natriumtetraklorfenat (23%) flytende konsentrat som også ble fortynnet med vann, på virkning mot organismer på tre arter av friskt tømmer -- Douglas-gran, Ambilis-gran og Ponderosa-furu . Organismene var:

Nyskårede vedprøver ble dyppebehandlet (15 sekunders ned-dykning) med testfungicidene og så inokulert med sporesuspensjoner av de ovenfor beskrevne fungi. Testbordene pluss ubehandlede kon-trollbord ble så plassert i et varmt, fuktig kammer i fire uker. Resultatene er oppført i nedenstående tabell hvor:

Klorfenolpreparatet ovenfor er typisk for den type sorti anvendes for bekjempelse av saftfarging og -mugg i friskt tømmer. Når det gjelder de testede tresorter kan det imidlertid bemerkes at klorfenol-typene viser dårlig bekjempelse av C. fragrans, og som resultat derav er det vanlig å bruke kvikksølv-baserte fungicider (som f.eks. fenylmerkuriacetat) i kombinasjon med klorfenolen for å oppnå ønsket bekjempelse. Preparatet fra eksempel XII opp-• viste imidlertid overlegen bekjempelse av C. fragrans.

Eksempler XIII til XVII.

For å demonstrere de fungicide egenskapene for forskjellige metall-8-kinolinolater ble løsninger fremstilt ved å bruke 5 deler av de angitte metall-8-kinolinolater, 64 deler DDBSA og 31 deler metanol.

De foranstående metall-8-kinolinolater kan også fremstilles ved i situ-reaksjon av oksin med et passende metall i. DDBSA/metanol-reaksjonsmediet.

Eksempel XVIII.

Et fungicid preparat med Cu-8-Q ble fremstilt ved anvendelse av substituerte arylforbindelser av alkylfenoltypen for å demonstrere effektiviteten av erstatning av sulfogruppen med en hydroksylgruppe som hydrofil substituent ved utførelsen av opp-

Den ovenstående blanding av ingredienser ble oppvarmet ved 82°C inntil oppløsningen av Cu-8-Q, fremstilt i situ, var fullstendig. Dette preparats innhold av Cu-8-Q ble så redusert fra 5 til 0,25% ved fortynning med mineralsprit.

Bomullslerretstøy (283 g) ble behandlet til ikke mere ble opptatt av testløsningen ved neddykking i løsningen, tøyet ble tørket og neddykket i sauegjødsel mettet med vann. Samtidig ble kontrolltøy også neddykket, så vel som tøy behandlet med et kommersielt Cu-8-Q preparat ("Cunilate 2174"), solubilisert i nikkel-acetat og 2-etylheksoinsyre inneholdende 0,25% Cu-8-Q i en mineralsprit-bærer. Ved slutten av 28 dager ved 24°C ble tøyet fjernet fra sauegjødselen, vasket og undersøkt på styrketap med følgende resultater:

Eksempel XIX.

En annen test-evaluering illustrerer den betydelige effektiviteten for preparatet fra eksempel XVIII mot Lenzites trabea, en utbredt sopp som forårsaker destruktivt treforfall, spesielt på steder over jorden hvor meget få typer av sopp kan mot-stå de høye temperaturer som forekommer. Testmetoden som anvendes er en industristandardmetode -- National Woodwork Manufacturers' Association M-l-70 Soil Block Test. Den består i å behandle, ved impregnering til metning, av Ponderosa-furublokker med testfungi-cidløsningen i en toluenbærer. Etter tørking underkastes blokkene en kraftig vannutlutningsfremgangsmåte, hvoretter blokken tørkes igjen og inokuleres med en Lenzites trabea sopp-kultur. Ved slutten av testperioden måles vekttapet som angir graden av forfall hos treet.

Det er ganske klart at preparatet ifølge oppfinnelsen i denne testen skaffer overlegen beskyttelse av veden.

Xylen, benzen, toluen, Stoddard løsningsmiddel, tunge petroleumoljer og naftaer er egnet for fortynning av denne klasse av preparater ifølge oppfinnelsen. Vanligvis gir løsningsmidler med høyere aromatisitet bedre løsningsstabilitet, dvs. ingen ut-feining av Cu-8-Q. Større løsnings-stabilitet oppnås ved å øke forholdet mellom alkylfenol og Cu-8-Q og/eller ved å øke forholdet mellom alkylfenol/Cu-8-Q-preparat og petroleumløsningsmiddel og/ eller fortynningsmiddel.

Vanligvis foretrekkes de alkylfenoler som er flytende

ved romstemperatur, spesielt nonyl- og dodecylfenol på grunn av lav pris og kommersiell tilgjengelighet.

For å meddele vannfrastøtende egenskaper til denne klasse preparater kan voks og visse harpikser, omfattende visse silikon- og kolofoniumesterharpikser, innblandes, så vel som andre midler som er kjente på området.

Eksempler XX til XXII.

For å demonstrere den meget reelle synergistiske effekt av preparatet ifølge oppfinnelsen ble Cu-8-Q og DDBSA

testet hver for seg og i kombinasjon for å bestemme deres effektivitet når det gjelder å bekjempe mugg og saftfarging på nyhugget tømmer.

Eksempler XXIII til XXIX.

Som ytterligere bevis, på effektiviteten av antimikrobielle preparater ifølge oppfinnelsen, ble det utført en rekke tester ved utnyttelse av DDBSA som den substituerte arylforbindelsen ifølge oppfinnelsen koordinert med de nedenfor oppførte antimikrobielle midler. En 1:200 anvendelsesfortynning med vann ble fremstilt fra konsentrater som inneholdt 65 deler DDBSA, 30 deler metanol og 5 deler av det antimikrobielle midlet. Nyskårne, ferske furutestbord ble dyppe-behandlet og bedømt på farge og mugg etter 30 dager i det foran nevnte testkammer med konstant atmos-fære :

I noen tilfeller kan det vise seg fordelaktig å innblande andre antimikrobielle midler i et gitt preparat for å øke total-spektret for den antimikrobielle aktiviteten. Slike tillegg av antimikrobielle midler behøver ikke nødvendigvis være av den type som hittil er beskrevet i dette patent. Når eksempelvis friskt tømmer behandles for å hindre dannelse av saftfarging eller mugg, er det noen ganger ønskelig for å oppnå bredere beskyttelse å innblande en klorfenol som f.eks. pentaklorfenol, tetraklorfenol eller 2,4,5-triklorfenol, i preparatene ifølge oppfinnelsen. Det ligger også innenfor oppfinnelsens omfang å innblande insekticider. Det er overraskende funnet at når et antall vel kjente insekticider tilsettes til vann-løselige preparater ifølge oppfinnelsen, så solubiliseres insekticidet og forblir solubilisert når preparatet fortynnes med vann før bruk. Insekticider som viser slike uvanlig oppførsel omfatter: 0,O-Dimety1-S-(1,2-dikarbetoksyetyl)fosforditionat;

1,2,4,5,6,7,8,8-Oktaklor-2,3,3a,4,7,7a-heksahydro-4,7-metanoindan;

1,1,1-Triklor-2,2-bis(p-metoksyfenyl)etanol; og 1-nafty1-N-metylkarbamat.

Disse meget brukte insekticider har hittil bare vært tilgjengelige i ikke-vannløselige former som f.eks. støv, fuktbare pulvere og emulgerbare konsentrater. Tilgjengelighet som virkelige vannløs-ninger byr på betydelige fordeler ved håndtering, blanding, stabi-litet og påførings jevnhet.

Eksempel XXXII.

Noen av preparatene ifølge oppfinnelsen oppviser uventet insekticid aktivitet når de sammenliknes med konvensjonelle, solu-biliserte Cu-8-Q-preparater og når de sammenliknes med et kjent insekticid (pentaklorfenol). Mot termitter i en jordbegravelse-test i Memphis, Tennessee, ble følgende preparater bedømt: a) Eksempel XII, fortynnet med vann til et Cu-8-Q-innhold på 0,25%; b) Eksempel XVIII, fortynnet med mineralsprit til et Cu-8-Q-innhold på 0,25%; c) "Cunilate 2174", fortynnet med mineralsprit til et Cu-8-Q-innhold på 0,25% og d) En 5,0%-ig pentaklorfenol-løsning i mineralsprit inneholdende 4% propylenglykoleter for å skaffe tilstrekkelig

pentaklorfenol-solubilitet og hinder sublimering fra veden.

Tørre sydlige, gule furustaver, 1,86 cm x 1,86 cm i tversnitt og 60cm lange, ble dyppeimpregnert med testløsningene, fikk tørke i en uke og ble så begravet til en dybde av 30 cm i jorden i 15 måneder, ved hvilket tidspunkt disse resultater ble observert:

Begge preparater ifølge oppfinnelsen oppviste termitt-bekjempelse i hovedsak lik den til pentaklorfenolløsningen og av-gjort overlegen overfor begge de ubehandlede kontrollstavene og de

som var behandlet med "Cunilate 2174" .

Eksempel XXXIII.

Det nedenfor oppførte preparat ble fremstilt ifølge tidligere beskrevne fremgangsmåter:

Når det ble bedømt som germicid ved A.O.A.C. Use Dilution Method (12te utg., 1975), anvendt fortynnet med vann, 10 ring-bærere pr. organisme (inkubert ved 27°C i 48 timer), ble de resultater som er oppført i nedenstående tabell oppnådd etter 10 minutters kontakttid ved 20°C. I tabellen er A = subkultur og B = resubkultur.

Den beregnede akutte ld^q for det foranstående preparat før fortynning med vann for bruk er 4160 mg pr. kg kroppsvekt (rotte, oral administrasjon). Et 10-minutters drap kreves av E.P.A. mot de første tre patogener for salg som hospital-germicid. Den fjerde organismen er hovedårsaken til slim i resirkulerte kjølevannsystemer og masse- og papirfabrikker, hvorved anvendbar-heten av preparatet som slimicid indikeres.

Eksempel XXXIV.

Ved å bruke godtatte A.O.A.C.-metoder for soppbedømmelse ble preparatet fra eksempel XXXIII bedømt som fungicid mot Aspergillus niger (en utbredt svart mugg) og Trichophyton mentagrophytes (kjent som årsak til fotsopp): Aspergillus niger - 1:200 anvendelsesfortynning i destillert vann - ingen vekst etter 10 minutters ekspon-er ing ,

E.P.A. = United States Environmental protection Agency

Trichophyton mentagrophytes - 1:750 anvendelsesfortynning i destillert vann - ingen vekst etter 10 minutters eksponering.

Liknende resultater oppnås ved å anvende sink-8-kino-linolat eller aluminium-8-kinolinolat i preparatet i dette eksempel; sinkoksyd og aluminiumhydroksyd omsettes respektive med 8-hydroksykinolin istedetfor kobberhydrat.

Eksempel XXXV.

Preparatet ble fremstilt ifølge den allerede beskrevne metode og bedømt på effektivitet overfor cilierte protozoer og to typer virus med disse resultater:

Hemaqlutineringsforsøk

HA-titeren er et mål på antallet smittsomme viruspartikler som foreligger i test-suspensjonen.

Belegg- forsøk.,

Via samme fremgangsmåte som ovenfor inneholdt de ubehandlede virus-suspensjoner 6,4 x 10^ pfu/ml Newcastle-sykdom-viruspartikler respektive. Etter behandling med de 1:50 og 1:200 anvendelsesfortynningen ble det oppnådd avlesninger på 0 pfu/ml. Hver pfu representerer en smittsom viruspartikkel. En null pfu-avlesning representerer total inaktivering av det sittsomme birus.

Inhiberinq av protozoer.

Inhibering av vekst av cilierte protozoer (Tetrahymena)

•i damvann ble oppnådd ved en 6 ppm konsentrasjon av testpreparatet etter 6 timers og 72 timers kontakttider. Avlesningen på 6 ppm representerer MIC (Minimum inhiberingskonsentrasjon).

Disse data illustrerer den store effektiviteten til preparatet mot de testede mikroorganismer.

Eksempel XXXVI.

Preparatene ifølge oppfinnelsen bekjemper en rekke plante- og avlingssykdommer, som illustrert ved bruk av følgende preparat:

A. Valencia- appelsiner.

Testet på høstet frukt mot Phomosis stilk-enderåte og Diplodisråte i en 1:100 bruksfortynning i vann, 2 minutters dyppe-applisering. Etter 3 uker ved 21°C ble følgende prosentødeleggelse notert: Kontroll- (ubehandlede) appelsiner - 9,5% ødeleggelse Behandlede appelsiner - 5,3% ødeleggelse

B. Sukker- rør.

En agar-kimtest mot Ceratocystis paradoxa (forårsaker rate ved frøbitene) i en 1:10000 (100 ppm) anvendelsesfortynning i vann. Ved 100 ppm konsentrasjon oppnåddes en 3,0 mm inhiberings-sone.

C. Ferskentrær.

Testet mot Taphrina deformans (forårsaker bladkrølle-sykdom). Fire test-trær ble sprøytet to ganger med to ukers mellomrom med en 1:400 bruksløsning i vann. Tre måneder senere ble 100 blader på hvert tre bedømt på bladkrølling: Behandlede blader 13,5% bladkrølling Kontroll- (ubehandlede) blader 100% bladkrølling

D. Bomull.

Effektivitet mot seks sopper og en bakterie (Xanthomonas malvecearum) som er forbundet med sykdommer på bomullsfrø eller

-frøplanter og andre planter ble bedømt i vitro, ved bruk av følgende preparater, og / r 2:

Begge preparater ble fremstilt ifølge fremgangsmåter som er beskrevet i tidligere eksempler.

Følgende resultater ble oppnådd uttrykt som ppm av testpreparat i vann og den relative vekstinhibering oppnådd ved hver teststyrke på hver testet organisme. I tabellen nedenfor er:

0 = ingen synlig inhibering

1 = noen inhibering

2 = betydelig inhibering (liten vekst)

3 = total inhibering (ingen vekst)

Det ligger innenfor oppfinnelsesomfanget å modifisere de beskrevne preparater for å forbedre ytelsen eller forandre fysi-kalske egenskaper for å oppfylle de krav på spesifikke sluttan-vendelser. F. eks. kan det, i tillegg til variering av de relative mengder av brukte materialer, gjøres modifikasjoner for spesielle anvendelser ved å tilsette tiksotropiske midler, rensemidler, detergenter, smussbærende midler, filmdannende midler og andre anvendbare additiver.

Ved høye anvendelseskonsentrasjoner oppviser noen av preparatene ifølge oppfinnelsen, spesielt arylsulfonsyrene, hudirritasjon, men det er funnet at dette for det meste kan unngås ved å innblande mindre mengder av et polyvinylpyrrolidon- eller et nonylfenol-etylenoksyd-produkt i preparatene ifølge oppfinnelsen.

Misfarging av substraten kan forekomme men dette kan ofte unngås ved å bringe det behandlede substrat, som f.eks. ved, i kontakt med en vannløsning av monoammoniumfosfat. Mørkfarging kan også opptre som følge av en kjemisk reaksjon, som f .eks. med jern, og korrosjonsinhibitorer kan med fordel innblandes i preparatene ifølge oppfinnelsen.

Claims (8)

1. Preparat med antimikrobiell og eventuelt insekticid virkning, karakterisert ved at det omfatter et antimikrobielt middel valgt fra gruppen metallchelat av 8-kinolinol, hvor metallet er kvikksølv, kobber, kadmium, nikkel, tinn, aluminium eller sink, imidazoler, benzimidazoler, tiazoler, dijodmetyl-para-tolyl-sulfon, paraklorfenol-dijodmetylsulfon, 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on, 2-benzisotiazolin-3-on, 8-hydroksykinolin og cis-N-(triklormetyl)tio-4-cykloheksan-l,2-dikarboksimid, og eventuelt et insekticid valgt fra gruppen 0,O-dimetyl-S-(1,2-karbo-etoksyetyl)-fosforditionat, 1,2,4,5,6,7,8,8-oktaklor-2,3,3a,4,7,7a-heksahydro-4,7-metanindan, 1,1,l-triklor-2,2-bis(p-metoksyfenyl)-etanol og 1-naftyl-N-metylkarbamat, i kombinasjon med en arylforbindelse substituert med en hydrofil og en oleofil substituent, hvilken arylforbindelsen er en alkylsubstituert fenol eller en alkylsubstituert benzensulfonsyre hvor alkylgruppen i hvert tilfelle inneholder 6 til 24 karbonatomer, og hvilken arylforbindelse er til stede i en mengde som er tilstrekkelig for solubilisering av det antimikrobielle middel, eller det eventuelle insekticid.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det antimikrobielle midlet er et kobberchelat av 8-kinolinol.

3. Preparat ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at arylforbindelsen er en alkylbenzensulfonsyre hvor alkylgruppen inneholder 6 til 24 karbonatomer.

4. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det antimikrobielle middel er et kobberchelat av 8-kinolinol, og arylforbindelsen er en alkylbenzensulfonsyre hvor alkylgruppen inneholder 6 til 18 karbonatomer.

5. Preparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det inneholder et polart fortynningsmiddel valgt blant metanol, etanol, isopropanol, n-butanol, dimetylform amid, N-metyl-2-pyrrolidon, etylen-glykol, propylen-glykol eller vann.

6. Preparat ifølge krav 5, karakterisert ved at det omfatter 1-10 vektdeler av det antimikrobielle middel, 5-83 vektdeler av arylforbindelsen og 1-50 vektdeler av det polare fortynningsmiddel.

7. Anvéndelse av et preparat omfattende et antimikrobielt middel valgt fra gruppen metallchelat av 8-kinolinol, hvor metallet er kvikksølv, kobber, kadmium, nikkel, tinn, aluminium eller sink, imidazoler, benzimidazoler, tiazoler, dijodmetyl-para-tolyl-sulfon, paraklorfenol-dijodmetylsulfon, 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on, 2-benzisotiazolin-3-on, 8-hydroksykinolin og cis-N-(triklormetyl)tio-4-cykloheksan-l,2-dikarboksimid, i kombinasjon med en arylforbindelse substituert med en hydrofil og en oleofil substituent, hvilken arylforbindelsen er en alkylsubstituert fenol eller en alkylsubstituert benzensulfonsyre hvor alkylgruppen i hvert tilfelle inneholder 6 til 24 karbonatomer, og hvilken arylforbindelse er til stede i en mengde som er tilstrekkelig for solubilisering av det antimikrobielle middel, som trebeskyttelsesmiddel eller vekstbeskyttelsesmiddel.

8. Anvendelse, ifølge krav 7, av et preparat som inneholder et kobberchelat av 8-kinolinol og en arylforbindelse som er en alkylsubstituert benzensulfonsyre hvor alkylgruppen har 6-24 karbonatomer .