NO154968B

NO154968B - Begroningshindrende belegg.

Info

Publication number: NO154968B
Application number: NO792788A
Authority: NO
Inventors: Yoshihiro Honda
Original assignee: Nippon Oils & Fats Co Ltd
Priority date: 1978-09-07
Filing date: 1979-08-28
Publication date: 1986-10-13
Also published as: NO154968C; DK163250C; JPS5919593B2; AU537797B2; DK163250B; PT70147A; FR2435512B1; IT1122929B; CA1139029A; US4383053A; GR65199B; NL182325B; NL7920027A; GB2042932B; JPS5536230A; SE8003308L; GB2042932A; ES484009A1; DE2953128C2; SE442515B

Description

Foreliggende oppfinnelse angår begroningshindrende belegg fremstilt under anvendelse av syntetiske harpikser med høy styrke og moderat vannløselighet i en belegningsfilm som bærer.

På marine strukturer slik som skip, broer, flytende tank-anlegg og lignende, faste marine installasjoner slik som fiske-dyrkningsgarn, ruser og lignende avsettes et stort antall marine organismer slik som andeskjell, rørorm, østers, sjøpung,

tang (eller alger) og bevirker stor skade, slik som korrosjon av strukturen, reduksjon av skipets hastighet og fiskedød på

grunn av for lav gjennomstrømning av sjøvann på grunn av tetting

av maskene i rusen, slik at begroninigshindrende malinger van-ligvis anvendes for å forhindre at besværlige marine organismer avsettes. Imidlertid er den begroningshindrende periode kort i konvensjonelle begroningshindrende malinger, (denne periode er bare 12-16 mnd.) og den begroningshindrende maling må legges nå igjen, slik at begroningshindrende malinger med lang aktivitetsperiode er sterkt rtnsket.

De begroningshindrende malinger klassifiseres i to grupper alt etter mekanismen som gir den begroningshindrende funk-sjon .

En type er betegnet som "løselig matrisetype". Når harpiksen som er bæreren, d.v.s. en matrise, løses i sjøvann, opp-løses det begroningshindrende middel slik som kobberoxyd dispergert i matrisen for å opprettholde konsentrasjonen av begroningshindrende middel i sjøvannet nær belegningsfilmen ved en konsentrasjon høyere enn den letale dose for marine organismer, hvorved den begroningshindrende virkning kan oppnåes.

En annen type er angitt som "uløselig matrisetype"

og matrisen er dannet av harpikser som er uløselig i sjøvann, slik

som vinylklorid, klorert gummi, styrenbutadienpolymer og en komponent som er løselig i sjøvann slik som kolofonium. Når denne begroningshindrende belegningsfilm med uløselig matrise dyppes i sjøvann, oppløses kolofonium i sjøvann og samtidig opp-løses det begroningshindrende middel dispergert i matrisen og konsentrasjonen av det begroningshindrende middel i sjøvann nær belegningsfilmen opprettholdes ved en konsentrasjon høyrere enn den letale dose for marine organismer og den begroningshindrende virkning kan oppnåes.

I den førstnevnte løselige matrisetype danner kolofonium eller fettsyrer matrisen, men disse forbindelser har høy oppløs-ningshastighet i sjøvann, og forbruket av belegningsfilmen er betydelig, slik at det er umulig å bevirke en begroningshindrende effekt over lang tid, og ennvidere er matrisen lavmolekylær, slik at belegningsfilmen har lav styrke og er for myk, skjør og vanskelig å anvende i tykke belegg. Følgelig utgjør den uløselige matrisetype hvori harpiksen som er uløselig i sjøvann anvendes som et forsterkningsmiddel for belegningsfilmen, den for tiden største del av de kommersielt tilgjengelige begroningshindrende malinger.

I den uløselige matrisetype er den opprinnelige oppløsnings-hastighet for det begroningshindrende middel i sjøvann høy, men når en seksjon av belegningsfilmen dyppet i sjøvann i noen måneder observeres med mikroskop og analyseres ved det øvre lag av belegningsfilmen, er bare uløselig harpiks tilbake, og den nedre lagdel inneholder den uløselige harpiks, kolofonium og begroningshindrende middel og samme tilstand som før dypping opprettholdes.

I en slik tilstand vil den uløselige harpiksrest i matrisen i den øvre lagdel forhindre oppløsning av det begroningshindrende middel og kolofonium, og hastigheten med hvilken det begroningshindrende middel oppløses vil gradvis nedsettes, og 12 - 16 mnd. etter dypping, selv om en tilstrekkelig mengde av begroningshindrende middel forblir i den nedre lagdel, vil hastigheten med hvilken det begroningshindrende middel oppløses nedsettes og opp-løsningen blir utilstrekkelig, hvorfor konsentrasjonen blir mindre enn den letale dose for marine organismer og organismene begynner å avsettes.

Som ovenfor nevnt er opnløsninashastigheten for høy i den løselige matrisetype, og tykk belegging er vanskelig, og i den uløselige matrisetype er en begroningshindrende effekt over lang tid umulig på grunn av den uløselige harpiksrest, slik at begge typer umulig kan beskytte mot begroning over lang tid.

Som begroningshindrende maling som kan gi en begroningshindrende effekt over lang tid, er begroningshindrende maling med løselig matrisetype, hvor belegningsfilmen har en høy styrke, er moderat løselig i sjøvann og kan belegges i liten tykkelse, den mest ønskelige.

Oppfinnelser som etterstreber dette mål er beskrevet i japansk patentskrift nr. 471.072, 557.537 og 838.433, som be-skriver begroningshindrende malinger.

I japansk patentskrift 471.072 dannes matrisen av polymerer erholdt ved homopolymerisering aven organotinnmonomer med generell formel

hvor R er en lavere alkylgruppe, R<1> og R" er hydrogen, lavere alkylgrupper eller fenylgruppe, eller ved copolymerisering av angitte monomer med andre umettede forbindelser, og når den begroningshindrende maling kommer i kontakt med sjøvann, finner det sted en hydrolytisk spaltning til organotinnforbindelsen i antibegroningsmidlet og en polymer inneholdende carboxylgrupper, og denne polymer løses i sjøvann, hvorfor denne begroningshindrende maling klassifiseres som å ha løselig matrise.

Imidlertid er organotinnpolymerer vanskelig å fremstille med organotinnforbindelser med umettet gruppe, de har dårlig lag-ringsstabilitet og er tilbøyelig til å øke viskositeten, og opp-løses i sjøvann på grunn av hydrolyse, slik at polymerene er følsomme overfor sjøvannets pH, og oppløsningshastigheten varierer avhengig av havområdet.

For å tilveiebringe løseligheten av polymeren i matrisen uten å anvende den hydrolytiske saltningsmekanisme, har det føl-gelig vært foreslått å innføre hydrofile grupper slik som frie carboxylgrupper eller hydroxylgrupper i polymeren, men disse hydrofile grupper er tilbøyelige til å reagere med metalliske begroningshindrende midler , slik som kobberoxyd, tributyltinn-forbindelser, trifenyltinnforbindelser og lignende ved romtemperatur, og en tverrbindingsreaksjon finner sted i karet og bevirker gelering, hvorfor bruken av slike blirumulig.

Det er blitt foretatt grundige undersøkelser for å løse

de ovenfor beskrevne problemer, og man har lykkes med å fremstille polymerer for dannelse av den løselige matrise som ikke har noen av de ovenfor beskrevne ulemper.

Ifølge oppfinnelsen erholdes vannløseligheten uten til-stedeværelsen av frie carboxylgrupper eller hydroxylgrupper, og det begroningshindrende belegg ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det er fremstilt med et belegningsmiddel som inneholder som bindemiddel en homopolymer av en forbindelse av formel

hvori R1 og R2 betegner alkylgrupper med 1-4 carbonatomer og

X og Y betegner hydrogen, alkylgrupper med 1 eller 2 carbonatomer eller halogen, eller en copolymer av angitte monomere forbindelse og en umettet hydroxyl- og carboxylgruppefri monomer, hvorved molekylvekten ligger mellom 1000og 100.000.

De umettede syreestermonomerer vist ved formel (A) har to hydrofile estergrunper basert på en ethylengruppe, sammenlignet med forbindelser slik som acrylat, methacrylat, ethylen, butadien, styren og lignende, slik at polymerer inneholdende de umettede syreestermonomerer vist ved formel (A) sannsynligvis blir en løselig matrisetypebærer med moderat leselighet.

Belegningsfilmen sammensatt av en begroningshindrende maling erholdt ved dispergering av de således erholdte polymerer sammen med pigmenter, ekstender, begroningshindrende middel, løsningsmiddel og lignende blir en løselig matrise, og har en styrke som ikke utvises av en konvensjonell løselig matrisetype sammensatt av en lavmolekylær forbindelse slik som kolofonium,

og kan belegges tykt. I den uløselige matrisetype er graden av ' begroningshindrende middel som oppløses, som er av størst betyd-ning, for høy i opprinnelig tilstand, og oppløsningsgraden avtar gradvis, mens belegningsfilmen dannet av det begroningshindrende belegg ifølge oppfinnelsen opløses ikke urimelig i opprinnelig tilstand, og den moderate oppløsningsgrad holdes stabil slik at

når belegningsfilmen forblir tilbake nedsettes ikke oppløsnings-graden betydelig. Hvis tykkelsen på belegningsfilmen er stor,

kan den begroningshindrende periode forlenges. Hvis f.eks. 150 ^um belegg påføres som tørrfilmtykkelse, er selv etter 36 måneder den begroningshindrende aktivitet meget høy, og den begroningshindrende periode forlenges mer enn tre ganger av perioden for begroningshindrende maling med uløselig matrise og med samme tykkelse på belegningsfilmen.

Sammenligner man med organotinnpol<y>merer som blir uløselig matrisetype gjennom hydrolyse, er organotinnpolymerene følsomme overfor pH-variasjon på sjøvann, og polymerer som moderat opp-løses ved pH 8,2 får meget liten oppløsningsgrad ved pH på mindre enn 8,0, mens belegningsfilmen sammensatt av det begroningshindrende belegg ifølge oppfinnelsen ikke i betydelig grad influeres av pH-verdien, og opprettholder en stabil oppløsningsgrad, og er derfor mest fordelaktig som begroningshindrende belegg for skip som seiier På sjøområder med forskjellig pH flere steder i verden.

De umettede syreestermonomerer som kan anvendes og som er vist ved formel (A) innbefatter cis-isomerer og trans-isomerer, og som cis-isomerer kan nevnes dimethylmaleat, diethylmaleat, methylethylmaleat, dimethyl-tt-klormaleat, methylethyl-a-klormaleat, diethyl-a- klormaleat, dimethyl-a, 3-diklormaleat, methylethyl- a , (3-diklormaleat, diethyl-a,3-diklormaleat, dimethy1-a-methylmaleat, methylethyl-a-methy1-maleat, diethyl-a-methylmaleat, dimethy 1- a , B-dimethylmaleat, methylethyl-a,B-dimethylmaleat, diethyl-a,B-dimethylmaleat, dimethy 1- a-klor-|3-methylmaleat, methylethyl-a-klor-B-methylmaleat, diethyl-a-klor-B-methylmaleat, dimethy1-a-ethylmaleat, methylethyl- a-ethylmaleat, diethyl-a-ethylmaleat, dimethyl-a,B-diethylmaleat, methylethyl-a-B-diethylmaleat, diethyl-a- , 6-diethylmaleat, dimethy1-a-klor-B-ethylmaleat, methylethyl-a-klor-B-ethylmaleat, diethyl-a-klor-B-ethylmaleat, mens trans-isomerer

kan reprsenteres ved dimethylfumarat, methylethylfumarat, diethylfumarat, dimethyl-a-klorfumarat, methylethyl-a-klorfumarat, diethyl-a-klorfumarat, dimethyl-a-,B-diklorfumarat, methylethyl-a-,p-diklorfumarat, diethyl-a-,B-diklorfumarat, dimethyl-a-methylfumarat, methylethyl-a-methylfumarat, diethyl-a-methylfumarat,

dimethyl-a-,B-dimethylfumarat, methylethyl-a-,B-dimethylfumarat, diethyl-a-,B-dimethylfumarat, dimeth<y>l-a-klor-B-methylfumarat, methylethyl-a-klor-B-methylfumarat, diethyl-a-klor-p-methylfumarat, dimethy1-a-ethylfumarat, methylethyl-a-ethylfumarat, diethyl-a-ethylfumarat, dimethyl-a-,B-diethylfumarat, methylethyl-a- ,B-diethylfumarat, diethyl-a-,B-diethylfumarat, dimethyl-a-klor-B-ethylfumarat, methylethyl-a-klor-ethylfumarat og diethyl-a-klor-B-ethylfumarat. Poylmerene erholdt ved poly-merisering av minst én av de ovenfor beskrevne monomerer eller coolymerisering av de umettede syreestermonomerer vist ved formel (A) med en umettet monomer som er copolymeriserbar med denne, anvendes som bærer.

De umettede monomerer som er copolymeriserbare med de umettede syreestermonomerer vist ved formel (A) innbefatter ethy-lenisk umettede monomerer som inneholder fri carboxylgruppe eller hydroxylgruppe, f.eks. acrylater, methacrylater, crotonater, itaconater, acrylamid, acrylonitril, ethylen, vinylklorid, vinylacetat, vinylidenklorid, methylvinylether, butadien, cyclohexen, styren, vinyltoluen, a-methylstyren, klorstyren og lignende. Ved copolymerisering med de umettede syzeestermonomerer av formel (A) vil generelt hvis graden av umettet comonomer øker, vann-løseligheten på harpiksen avta, og den begroningshindrende aktivitet er tilbøyelig til å nedsettes, men når det gjelder methyl-acrylat, methylmethacrylat, ethylmethacrylat, vinylacetat og lignende er det ikke noen slik tendens, og selv om en relativt stor mengde av disse comonomerer anvendes, erholdes evne til en god be-legningsf ilmdannelse og harpikser med høy begroningshindrende aktivitet kan erholdes.

Polymerisasjonen kan utføres ved løsningspolymerisering, emulsjonspolymerisering, suspensjonsolymerisering og massepoly-merisering i nærvær av en vinylpolymerisasjonskatalysator, men når det gjelder en ferniss for maling er løsningspolymerisering eller emulsjonspolymerisering hensiktsmessig.

Jo mindre den midlere molekylvekt til polymeren er (midlere vekt), jo høyere er graden av olymerer som oppløses i sjø-vann, men ved molekylvekter på mindre enn 1000 er oppløsnings-graden for høy, og når molekylvekten overskrider 100.000 er opp-løsningsgraden for lav, slik at det anvendbare område for molekylvekt er 1000-100.000, fortrinnsvis 1000-50.000.

Ennvidere varierer oppløsningsgraden avhengig av mengden

av umettet syreestermonomer og umettet comonomer som anvendes,

og sammensetningsmengden og opløsningsgraden til polymerene kan varieres ved den midlere molekylvekt og sammensetningen av mono-merene.

De erholdte polymerer utgjør bæreren, men kjente løsnings hjelpemidler slik som kolofonium, fettsyrer og lignende kan anvendes sammen med disse. I tillegg kan tidligere kjente oljelakker og hariksløsninger slik som klorerte gummier, vinylklorid, styrenbutadien, acrylharpikser og lignende anvendes sammen méd disse, men da disse harpikser ikke har noen løselighet må de anvendes i en slik mengde at løseligheten av olymerene ifølge oppfinnelsen ikke skades.

Som begroningshindrende midler for anvendelse i de begroningshindrende belegg ifølge opfinnelsen kan anvendes kobberoxyd, tributyltinn, trifenyltinn, thiuranforbindelser og alle de konvensjonelt kjente begroningshindrende midler. Videre kan konvensjonelt kjente pigmenter og additiver anvendes.

Det begroningshindrende belegg ifølge oppfinnelsen kan frem-stilles ved en hvilken som helst av de kjente prosesser.

De etterfølgende eksempler illustrerer opfinnelsen. Alle deler er på vektbasis, viskositeten er målt ved 25°C og molekylvekten angir den midlere molekylvekt målt ved GPC-metoden.

Fremstillingseksemel 1

Til en kolbe utstyrt med rører ble innført 40 deler xylen og 40 deler ethylenglycolmonoethylether, og blandingen ble oppvarmet til 80°C hvoretter en blandet løsning av 48 deler dimethylmaleat, 24 deler vinylacetat, 18 deler methylmethacrylat, 12

deler ethylacrylat og 1,5 deler benzoylperoxyd ble dråpevis tilsatt under omrøring i løpet av 3 timer, hvoretter blandingen ble oppvarmet til 100°C og omrørt ved en temperatur i 3 timer for å fullføre olymerisasjonsreaksjonen. Deretter ble 20 deler xylen tilsatt og den resulterende blanding ble avkjølt under dannelse av en løsning A.

Den erholdte løsning A var en klar polymerløsning med en viskositet på 1,5 poise og molekylvekten på harpiksen var 16.000.

Fremstillingseksempel 2

Til en kolbe utstyrt med omrører ble innført 76 deler diethylmaleat, 24 deler vinylacetat, 180 deler vann, 5 deler ikke-ionisk overflateaktivt middel, 1 del kaliumpersulfat og 1 del dodecylmercaptan, og den resulterende blanding ble underkastet emulsjonspolymerisasjon ved 50°C i 10 timer under omrøring under dannelse av en løsning B.

Den resulterende løsning B var hvit og hadde en viskositet på 0,5 poise og molekylvekten var 12.000.

Fremstillingseksempel 3

I en kolbe utstyrt med rører ble innført 36 deler dimethyl-a,B-diklorfumarat,24 deler diethylmaleat, 18 deler vinylacetat, 12 deler ethylacrylat, 10 deler butylacrylat, 1 del azobisisobutyronitril, 60 deler ethylenglycolmonoethylether og 40 deler xylen, og den resulterende blanding fikk stå i romtemperatur i 30 minutter og ble deretter oppvarmet til 100^C under omrøring, og olymerisasjonsreaksjonen ble utført ved denne temperatur i

9 timer under dannelse av en løsning C.

Den erholdte løsning C var klar og hadde en viskositet på 13 poise og molekylvekt på harpiksen var lik 36.000.

Fremstillingseksempel 4

I en kolbe utstyrt med omrører ble innført 50 deler ethy-lenglycolmonoeth<y>lether, 70 deler dimethylfumarat og 3Q deler vinylacetat, og den resulterende blanding ble oppvarmet til 80°C hvoretter en blandet løsning av 50 deler ethylenglycolmonoethylether^ deler benzoylperoxyd og 3 deler dodecylmercaptan dråpevis ble tilsatt under omrøring i 3 timer, hvoretter temperaturen ble hevet til 100°C og omrøringen ble fortsatt ved samme temperatur i 3 timer for å fullføre polymerisasjonsreaksjonen under dannelse av en løsning D.

Den erholdte løsning D var klar og hadde en viskositet på 0,8 poiseog molekylvekten på harpiksen var 4.600.

Fremstillingseksempel 5

I en kolbe utstyrt med rører ble innført 40 deler methylethylmaleat, 20 deler diethylfumarat, 20 deler butylacrylat, 20 deler acrylamid, 4 deler benzoylperoxyd, 40 deler xylen og 60 deler ethylenglycolmonoethylether, og temperaturen ble hevet til 120°C under omrøring, og olymerisasjonen ble utført ved denne temperatur i 6 timer under dannelse av en løsning E.

Den erholdte løsning E var klar, og hadde en viskositet

på 1,2 poiseog molekylvekten på harpiksen var 7.800.

Fremstillingseksempel 6

I en kolbe utstyrt med rører ble innført 40 deler ethylenglycolmonoethylether, 20 deler methylisobutylketon og 20 deler xylen, og den resulterende blanding ble oppvarmet til llo°C hvoretter en blandet løsning av 40 deler diethyl-a-klormaleat, 40 deler methylethylfumarat, 20 deler butylmethacrylat og 10 deler t-butylperoxy 2-ethylhexanoat dråpevis ble tilsatt i løpet av 2 timer under omrøring. Blandingen ble deretter kontinuerlig omrørt ved samme temperatur i 3 timer for å fullføre polymerisasjonsreaksjonen, under dannelse av en løsning F.

Den erholdte løsning F var klar og hadde en viskositet på 0,5 poiseog molekylvekten på harpiksen var 1.600.

Fremstillingseksempel 7

I en kolbe utstyrt med rører ble innført 50 deler methylisobutylketon og temperaturen ble hevet til 100°C, hvoretter en blandet løsning av 40 deler diethyl-a-B-diethylfumarat, 20 deler diethylfumarat, 20 deler diethylfumarat, 20 deler diethylfumarat, 20 deler methylmetacrylat, 20 deler methylmetacrylat, 10 deler ethylacrylat, 10 deler 2-ethylhexylacrylat og 6 deler benzoylperoxyd ble dråpevis tilsatt i løpet av 3 timer under omrøring.Etter tilsetningen ble blandingen oppvarmet til 120°C og polymerisasjonen ble fortsatt ved samme temperatur i 3 timer, hvoretter 60 deler xylen og 1 del benzoyleroxyd ble dråevis tilsatt for å fullføre polymerisasjonsreaksjonen under dannelse av løsning G.

Den erholdte løsning G var klar og hadde en viskositet på

1 poiseog molekylvekten på harpiksen var 3.300 .

Fremstillingseksempel 8

I en kolbe utstyrt med rører ble innført en blandet løs-ning av 100 deler butylacetat, 40 deler diethyl-ct-methylfumarat, 25 deler dimethyl-a-brommaleat, 35 deler diethylmaleat og 3 deler azobisisobutyronitril, og den resulterende blanding ble underkastet polymerisasjon ved 65°C i 15 timer under omrøring under dannelse av en løsning H.

Den erholdte løsning H var klar og hafide en viskositet

på 3,2 poiseog molekylvekten på harpiksen var 21.000.

Eksempler 1- 8, sammenligningseksemler 1 og 2

Dannelse av maling:

Ved anvendelse av nolymerløsningene A-H erholdt i fremstillingseksempel 1-8 ble maling og dispergering utført med de blandinger som er vist i etterfølgende tabell I under dannelse av begroningshindrende malinger ifølge eksempler 1-8.

Fremstilling av malte testplater:

De begroningshindrende malinger ifølge eksempler 1-8, en begroningshindrende maling med løselig matrisetype (sammenligningseksempel 1) og en begroningshindrende maling med uløselig matrisetype (sammenligningseksempel 2) som er typisk kommersielt tilgjengelige malinger, ble påført to ganger med pensel på belagte plater erholdt ved tidligere belegning av <S>ntikorrosjonsmaling på sand-blåste stålplater, under dannelse av en trtrr belegningsfilm med tykkelse på 150 ^um,for å fremstille testplater for bestemmelse av den begroningshindrende aktivitet. På samme måte som ovenfor beskrevet ble testplater for måling av oppløsningsgraden av det begroningshindrende middel, på hvilke plater de begroningshindrende malinger var belagt på et gitt område på 10 x 20 cm, fremstilt.

Dyppetest;

Testplatene for bestemmelse av den begroningshindrende aktivitet og testplatene for måling av oppløsningsgraden ble dypet i sjøvann ved Yura Bay, Sumoto City, Hyogo Prefecture, Japan i 36 måneder.

Resultater av dyppetesten:

Ved dyppetesten er testresultatene av den begroningshindrende aktivitet vist i tabell II, resultatet av målingen av opp-løsningsgraden av kobber er vist i tabell III og resultatet av målingen av oppløsningsgraden av tinn er vist i tabell IV.

Den nedre begroningskonsentrasjonen for det respektive begroningshindrende middel i sjøvann er blitt angitt som 10y/ cm 2 /dag som kobber i kobberforbindelse og l^/cm 2/dag som tinn i tinnforbindelse.

Med hensyn til testen på begroningshindrende aktivitet vist i tabell II var mengden av avsatte organismer etter 26 måneder i eks. 1-8 lik 0%, men avsetningen av organismer for sammenligningseksempler 1 og 2 ble observert etter 12 måneder, og etter 18 måneder var hele overflaten av testplatene belagt med organismer .

Vedrørende graden av kobber som oppløses som angitt i tabell III var denne for alle eksemplene ifølge oppfinnelsen ikke lavere enn den nedre begroningshindrende konsentrasjon selv etter 36 måneder, men for sammenligningseksemplene var denne etter 12 måneder lavere enn den nedre begroningshindrende grensekonsentra-s jon.

Vedrørende graden av tinn som oppløses, ble bare for eksempel 1 denne lavere enn den nedre begroningshindrende grensekonsentrasjon etter 36 måneder, mens graden av oppløst tinn for sammenligningseksemplene ble lavere enn den nedre begroningshindrende grensekonsentrasjon innen 6 måneder.

Fysikalske egenskaper for belegningsfilmen:

Ved å anvende de begroningshindrende malinger i eksempler 1-8 og sammenligningseksempler 1 og 2 ble de fysikalske egenskaper til belegningsfilmen sammenlignet. Testresultatene er vist i tabell V.

Alle prøver ifølge eksempler 1-8 bestod både slagfasthet og fleksibilitetstesten, men begge sammenligningseksempler bestod ikke slagfasthetstesten og bare sammenligningseksempel 2 bestod fleksibilitetstesten•

Som det fremgår fra de ovenfor beskrevne resultater, har belegningsfilmen erholdt fra de begroningshindrende malinger ifølge oppfinnelsen en høy styrke og en moderat løselighet i sjøvann og meget lang begroningshindrende aktivitetsperiode.

Claims

Begroningshindrende belegg, karakterisert ved at det er fremstilt med et belegningsmiddel som inneholder som bindemiddel en homopolymer av en forbindelse av formel

hvori R og R_ betegner alkylgrupper med 1-4 carbonatomer og X og Y betegner hydrogen, alkylgrupper med 1 eller 2 carbonatomer eller halogen, eller en copolymer av angitte monomere forbindelse og en umettet hydroxyl- og carboxylgruppefri monomer, hvorved molekylvekten ligger mellom lOOOog 100.000.