NO154547B - Fremgangsmaate til fremstilling av 1,2-dikloretan. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører fre ragang småte til fremstilling av 1,2-dikloretan ifølge krav 1.

1,2-dikloretan frembringer i stor grad og videre-anvendes overveiende til fremstilling av vinylklorid ved termisk spaltning. Til fremstilling av 1,2-dikloretan tjener hovedsaklig den direkte tilleiring av klor til etyl-

en i nærvær av katalytiske mengder av en Lewisssyre, for ""det "meste """j érh-"Iir-k"lor~id." Denne reaksjonen kan gjennomr

føres i gassfase, eller i en væske, som vanligvis inne-

holder overveiende mengder 1,2-dikloretan idet vanligvis gis væskef ase-reaks j onen-.'fortrinn .

Da det ved den termiske spaltning av 1,2-diklor-

etan til vinylklorid danner seg hydrogenklorid, anvendes i dets videreanvendelse for det meste ved siden av den di-

rekte klorering av etylen, også omsetningen av etylen med oksygen eller luft og hydrogenklorid i nærvær av en for det meste kobberholdig katalysator i det følgende betegnet som "oksyklorering av etylen". Et moderne fremstillingsanlegg for 1,2-dikloretan, som skal spaltes termisk til vinylklorid inneholder altså fortrinnsvis for det meste en reaktor "hvori"" det gjennomføres den direkte klorering av etylen, og minst en reaktor hvori det gjennomføres oksyklorering av etylen.

Av begge reaktorer fremkaller etter adskillelse av 1,2-dikloretan avgasser som inneholder økologiske skadelige stoffer, og først bør avgis i atmosfæren etter fjerning av disse stoffer.

Oppfinnelsen vedrører en økonomisk og økologisk fordelaktig anvendelse av avgassene fra direktéklorering.

Her er det hovedsaklig fra den eldre litteraturen kjent å

avkjøle avgassene fra direkte kloreringsreaktoren i etter hverandre koblede varmeutvekslere til omtrent -20°C, for å kondensere 1,2-dikloretan. De ikke-kondenserte gasser behandles deretter i vaskere først med vann og deretter med alkali for å fjerne mindre mengder ikke-reagert klor. Den øvrige gjenblivende gassblanding kan deretter eksempelvis anvendes som brennstoff (se Chemical Engineering 27, Mars 1967

side 28, høyre spalte, tredje avsnitt). Denne fremgangsmåte kan lett forstyrres da gassene som fjernes fra den direkte kloreringsreaktor også inneholder mindre mengder vann-

damp som kondenseres ved avkjøling til -20°C i fast form,

og tilstopper varmeutvekslerene. Hyppige stansninger for å fjerne til stopninger er nødvendige. Herved fåes 1,2-dikloretanholdig vann som først må renses før det haes i av-vannet. Denne vanskelighet lar seg riktignok unngå når man avkjøler gassene fra direktekloreringsreaktoren bare til ca. 1 til 2°C. Herved kondensere-s—i-raidie-<p>%i-d^-,-2--d-i-k-l-e-3? etan ikke så fullstendig, det inntrer en utbyttenedsettelse. Avgassen fra kondensasjonen inneholder merkbare mengder 1,2-dikloretan som av økologiske gruner ikke uten v,idere kan avgis i atmosfæren, og altså krever et ekstra-rensetrinn eksempelvis aktivkull-absorberere . Også den- ytterligere rensning av avgassen i vaskere er omstendelig.

I nyere tid er man dsrfcr gått over til først

å befri avgassen fra direkte-k±ofering~srirakifoTé~n^ holder et etylenoverskudd, i første rekke for en stor del av partialtrykkmessig medført 1,2-dikloretan ved utkonden-

sering med kuldevæsker, deretter å komprimere restgassen på frisketylenens inngangstrykk, og å tilbakeføre i direktekloreringsreaktoren.

I steden for etylenkretsløpet kan det også anvendes

en etterreaktor hvori di klo retan" "holdes i omløp over fyll-legemer. På egnede steder innføres i væsken en -miridre mengde-klor. Det fri klor reagerer med restetylenet til 1,2-dikloretan. Væsketilveksten forenes med produks j onen i Del. gjenblivende inertgasser avgis over et renseanlegg (absorb-

sjon- eller vaskeanlegg) til atmosfæren (se Ullmanns En-zyklopådie der technischen Chemie, bind 9, (1975), side 4-27,

høyre spalte, avsnitt 2 og 3). Spesielt fremgangsmåten under anvendelse av etter-reaktor er omstendelig, det anvendes imidlertid da også avgass-tilbakeføring i direkte-kloreringsreaktoren ikke er tilfredsstillende. Ved denne anriker

biproduktene fra kloreringsreaksjonen seg som befinner seg i avgassen, eksempelvis etylklorid, vinylklorid, hydrogenklorid, karbondioksyd, karbonmonoksyd og lavere mettede hydrokarboner i systemet hvorved det oppstår klortap, og ved reaksjonen med klor dannes ytterligere uønskede biprodukter.

Det er nå funnet en fremgangsmåte som muliggjør

en lite omstendelig fjerning av avgassene fra direkte-kloreringen av etylen, idet fortrinnsvis også andre avgasser som stammer fra renfremstillingen fra lagring av 1,2-dikloretan kan medinnbefåttes.

Det dreier seg om en fremgangsmåte til fremstilling av 1,2-dikloretan, idet minst et reaksjonsrom omsettes etylen med klor, eventuelt i nærvær av en katalysator ved 20 til 150°C, og i minst et ytterligere reaksjonsrom etylen med hydrogenklorid' og oksygen i nærvær av en katalysator, samt eventuelt under reaksjonsbetingelsene inerte gasser ved 180 til 300°C, de dannede reaksjonsprodukter bortføres fra reaksjons-rommene og herav adskilles hovedmengden av det dannede 1,2-dikloretan idet fremgangsmåten er karakterisert ved at etter adskillelse av 1,2-dikloretan fra reaksjonsproduktene fra omsetningen av etylen med klor, innføres tiloversblivende gassblanding eventuelt under tilførsel av ytterligere gass-strømmer i reaksjonsrommet hvori etylen omsettes med hydrogenklorid og oksygen.

Reaksjonen mellom etylen og klor foregår hensiktsmessig etter kjente fremgangsmåter, f. eks. i en væske som inneholder en overveiende del av 1,2-dikloretan ved temperaturer fra 20 til 70°C i nærvær av katalytiske mengder, eksempelvis 0,05 til 0,01 vekt%, 'referert til væsken av en eller flere Lewis-syrer, eksempelvis jern-III-klorid. Denne fremgangsmåten kan også utføres ved høyere temperatur, eksempelvis 83 til 85°C, idet reaksjonsvarmen i det vesentlige bortføres i et kokende 1,2-dikloretan. Det er også videre mulig å foreta omsetningen av etylen med klor i gassfase, under innvirkning av ultrafiolett lys eller av katalysatorer, eksempelvis de overnevnte. Hertil er det vanligvis vanlig med temperaturer inntil 150°C.

Av de ved omsetningen av etylen med klor dannede gasser, utskilles 1,2-dikloretan fra avkjøling til temperaturer like over vannets frysepunkt, eksempelvis 1 eller 2°C ved normalt lufttrykk. Anvendelse av lavere temperaturer ville riktignok øke utbytte av 1,2-dikloretan noe, men med-fører imidlertid vanskeligheter da avgassene ofte inneholder noe vann som fryser ved 0°C og lavere temperaturer, hvorved kjølekar og tilførsel lett kan tilstoppes. En tørkning av avgassene før kondensasjonen av 1,2-dikloretan ville være omstendelig og kostbar. Ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppstår ved avkjøling av avgassen av direktklorering av etylen til bare 1 til 2°C ingen ulempe,

da den i avgassen igjenblivende del av 1,2-dikloretan tydelig-vis uendret passerer oksykloreringsreaktoren, og således tilsvarende øker utbyttet av oksyklorering av 1,2-dikloretan .

Omsetningen av etylen med hydrogenklorid og oksygen (oksyklorering) foregår likeledes hensiktsmessig etter kjente fremgangsmåter ved 180 til 300°C, fortrinnsvis 200 til 250°C i nærvær av en kobberholdig katalysator som dessuten kan inneholde alkalimetallklorider og ytterligere til-setningsstoffer. Kobberet,for det meste i form av et kobber-salt samt eventuelt alkalimetallklorider og ytterligere til-setningsstoffer er hensiktsmessig adsorbert på et inert, findelt materiale, eksempelvis aluminiumoksyd. Katalysator-" partiklene kan oppsjiktes i reaksjonsrommet som såkalt fast lagring, eller foreligge i opphvirvlet form istedenfor oksygen anvendes til forbedring av økonomien, vanligvis luft. Dette har spesielt ved hvirvelsjikt-fremgangsmåter den ytterligere fordel at til disposisjon nitrogen som ekstra inertgass til opphvirvling av katalysatorpartiklene.

De etter omsetningen av etylen med hydrogenklorid og oksygen resp. luft fra reaksjonsrommet unnvikende gasser avkjøles, eksempelvis ved innsprøyting av alkaliholdig vann. Herved fjernes resterende hydrogenkLorid fra gassene. Hensiktsmessig innstiller man avkjølingen således at den ved normaltrykk uttatte avkjølte gass har en temperatur over kokepunktet for 1,2-kloretan (ca. 83°C). Fra de til av-kjøling anvendte vann fjernes oppløst 1,2-dikloretan ved avstryking med vanndamp, kondenseres, adskilles fra med-kondensert vanndamp, og samles med hovedmengden av det dannede flytende 1,2-dikloretan i første rekke en beholder, og haes fra denne i en destillasjonskolonne til avvanning av 1,2-dikloretan (såkalt "avvanningskolonne " ) .

Den til eksempelvis ca. 90°C avkjølte hovedmengde av gassene fra oksykloreringen avkjøles nå eksempelvis ved hjelp av en saltlake-kjøler til en temperatur som ligger noe over vannets frysepunkt. Derved kondenseres hovedmengden av 1,2-dikloretan og bortføres i en samlebeholder. De ikke-kondenserte deler føres nå hensiktsmessig gjennom et absorp-sjonsanlegg for å fjerne største del av i gassene ennå tilstedeværende 1,2-dikloretan fra avgassene. Hertil kan det eksempelvis tjene absorber av aktivkull eller høytkokende flytende , alkylerte aromatiske hydrokarboner slik de eksempelvis er kjente under handelsnavnene "Solvesso" fra firma Esso Chemie eller "Shellsol" fra firma Shell. Avgassen som forlater absorberen eller absorbererne kan nå enten igjen innmates i oksykloreringsreaktoren eller underkastes en etter-følgende klorering med etterfølgende adskillelse av dannet 1,2-dikloretan eller medinnmates en forbrenning eller avgi som sådanne til atmosfæren.

1,2-dikloretanet som anriker seg av absorpsjons-anleggene desorberes fra tid til annen under oppvarming av aborbenset,' eventuelt under undertrykk, og haes eventuelt i samletanken for 1,2-dikloretan.

Ifølge oppfinnelsen blir avgassen fra direkt-kloreringen av etylen som blir tilbake etter avkjøling til en temperatur like over vannets frysepunkt, kondensasjon og utskillelse av hovedmengden av 1,2-dikloretan, innmates i reaks j onskammeret, hvori etylen omsettes med hydrogenkiona og oksygen, resp. luft. Innmatningen kan foregå sammen med etylen og/eller hydrogenkloridet, avgassene fra direkt-kloreringen kan imidlertid også haes på andre steder i oksykloreringsreaktoren. I ethvert tilfelle skal innmatingen foregå på et sted hvorfra avgassen fra direkt-kloreringen dessuten gjennomstrømmer hele eller en stor del av det rom som inneholder katalysatorpartiklene.

Før innmating i oksykloreringsreaktoren må avgassene fra direkt-kloreringen bringes til et trykk som ligger noe over det trykk som hersker i oksykloreringsreaksjonen ved innmatingsstedet av avgassene. Hertil anvendes eventuelt en kompressor.

Restgassene som forblir fra omsentingen av etylen med klor etter adskillelse av hovedmengden av 1,2-dikloretan tilblandes dessuten avgasser som stammer fra destillasjonsapparatet til rensing av 1,2-dikloretan, og/eller fra lagerkar for 1,2-dikloretan, som nyttes i tilknytning til den ufullstedige termiske spaltning av 1,2-dikloretan til fremstilling av vinylklorid etter adskillelse av vinylkloridet. Slike lagerkar er eksempelvis et kar hvori det fuktige 1,2-dikloretan slik det kommer i fra direkt-kloreringen og oksyklorering samles et kar hvori det avvannede 1,2-dikloretan lagres og et kar hvori det fra direkt-klorering av etylen i nærvær av Lewissyre eksempelvis jern-II-klorid, fremstilte 1,2-dikloretan.vaskes med vann for å fjerne katalysatorrester.

Avgasser som stammer fra destillasjonsapparater til rensning av 1,2-dikloretan er slike som blir tilbake gassformet etter kondensasjon av hovedmengden av konden-serbare deler fra topp-produktene av eventuelle kolonner. Destillasjonsapparater til rensning av 1,2-dikloretan er eksempelvis apparater hvori 1,2-dikloretan befries for vann og lettkokende deler (avvanningskolonnen), apparater hvori 1,2-dikloretan adskiller fra høytkokende deler (høytkoke-kolonnen) og det apparatet hvori det fra sumpproduktet av høytkokende kolonne avdestilleres deri ennå inneholder 1,2-dikloretan under anvendelse av undertrykk (vakuumkolonne). Alle disse avgasser inneholder ved siden av nitrogen tensjons-messige mengder gassformet 1,2-dikloretan. Et innhold av ytterligere gassforemede stoffer eksempelvis hydrogenklorid og etylen forstyrrer ikke. Tilblandingen av alle disse avgasser til restgassen fra direktkloreringen foregår hen-siktmessig før komprimeringen og eventuelt oppvarming for innmating i oksykloreringsreaktoren.

Etter"~kompres j onén av restgassen fra direkt-klorering eventuelt i blanding med avgassene fra de i fore-gående avsnitt omtalte apparater oppvarmes avgassen fortrinnsvis før inngivning i oksykloreringsreaksjonen til 100 til 200°C, spesielt 150 til 180°C. Hertil anvendes eksempelvis vanligevarmeutvekslere, som varmemiddel kan det fortrinnsvis anvendes den fra oksykloreringsreaktoren uttatte gass .

I en ytterligere foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen analyseres gassblandingen som stammer fra omsetningn av etylen med klor og ble til-blandet en eventuelt ytterligere avgasser på sitt innhold av hydrogenklorid og etylen, eksempelvis ved gasskromatografisk analyse, og analyseresultatet benyttes til automatisk styring av innmatingen av ekstra mengder av minst en av gassene hydrogenklorid luft eller etylen i reaksjonsrommet, hvori etylen omsettes med hydrogenklorid og oksygen. De sistnevnte oksykloreringsreaktorer omsetter 1 mot etylen med 2 mol hydrogenklorid og et halvt mol oksygen (resp. fem halve mol luft) under dannelse av 1 mol 1,2-dikloretan og 1 mol vann. Ligger i avgassen resp. avgassblandingen som innmates i oksykloreringsreaktoren molforholdet mellom klorhydrogen og etylen under 2, så inntas hensiktsmessig en ekstra mengde hydrogenklorid, legger det over 2, så inntas hensiktsmessig en ekstra mengde etylen i oksykloreringsreaksjonen således at under hensyn-tagen til alle gasser som innmates i oksykloreringsreaktoren er det gitt et molforhold mellom klorhydrogen og etylen på

ca. 2. Vanligvis arbeides med et mindre molart overskudd av oksygen, resp. luft ut over de i det ovenfor angitte

støkiomertriske molare mengder.

Den nye fremgangsmåte egner seg spesielt for restgasser som stammer fra en omsetning av etylen med klor, som er blitt gjennomført i nærvær av flytende 1,2-dikloretan og en katalysator ved 20 til 95°C.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør en prisgunstig anvendelse av avgassene fra den direkte klorering av etylen, og av apparater og lagringskar som benyttes ved renfremstilling av 1,2-dikloretan. Det oppnås dessuten en utbytteforbedring av 1,2-dikloretan. En ytterligere fordel er det faktum at avgassene fra omsetningen av etylen med klor ikke behøver å avkjøles under 0°C, for å oppnå et best mulig fullstendig utbytte av 1,2-diklore tan med samtidig rensning av avgassene idet det unngås til-stopninger av kondenseringsenheter på grunn av frosset vann. Dessuten er denne nye fremgangsmåtenssvigninger i drifts-betingelsene for direkte-klo re ring av etylen eksempelvis svigninger av katalysatorkonsentrasjonen eller svigninger i tilførselen av råstoffer samt driftstemperåturen vesentlig mindre' virksomme på kvalitet og utbyttet av det frembragte 1,2-dikloretan.

Eksempel 1

En avkjølbar reaktor inneholder en væske som for en stor del består av 1,2-dikloretan. I restdelen er det hovedsaklig tilstede en 1,1,2-trikloretan ved siden av andre klorerte hydrokarboner med 1 og 2 C-atomer. Væsken inneholder dessuten 0,02 til 0,04. vekt% j ern-III-klorid (konsentrasjonen svinger under driften innen de angitte grenser). I reaktoren innmates etylen og klor gassformig til molforhold på 1:1,02, og væsken ompumpes. Væskens temperatur innstilles ved avkjøling på A5°C, og holdes her. Trykket i reaktoren utgjør 110 kPa.

Til bortføring av en del av væsken holdes stand-høyden av væsken i reaktoren. Den bortførte væske vaskes i et vanlig vaskekar med vann, adskilles fra vaskevann og lagres i en første samlebeholder. Den fra reaktoren unnvikende gassblanding avkjøles i en saltoppløsningskjøler til 3°C. Den herved kondenserte væske haes likeledes i første samlebeholder. Fra gassblandingen som forlater saltlakekjøleren uttas 300 vektdeler pr. time og viderefor-

arbeides som angitt nedenfor.

Væsken fra første samlekar tilføres en destilla-sjonsapparatur hvori etter kjente fremgangsmåter vann og stoffer som koker ved lavere temperaturer enn 1,2-diklor-

etan avdestilleres sammen med noe 1,2-dikloretan over toppen, og kondenseres. Kondensatet føres til en annen samlebeholder og opparbeides deretter på vanlig måte for å frem-

stille ytterligere 1,2-dikloretan. Det i kolonnens sump gjenblivende produkt videreforarbeides likeledes etter kjente fremgangsmåter til ren 1,2-dikloretan, dette til-

føres deretter et anlegg for termisk spaltning til vinyl-

klorid.

Vaskingen av rå 1,2-dikloretan fra reaktoren ved etylen omsettes mer) klor, -aml ingen av væske i første og annen samlebeholder som også destillasjonen til adskillelse av vann og lettkokende deler fra 1,2-diklore tan gjennomføres under nitrogen som beskyttelsesgass.

Fra den ikke-kondenserte avgass fra overnevnte destillsasjonsapparatur uttas 530 vektdeler pr. time. Fra den hver gang lufting av 1,2-dikloretan-vaskebeholderen samt første og annet samlebeholder uttas tilsammen 20,1 vektdeler pr. time avgass. Alle avgassuttak forenes. De således dannede 850,1 vektdeler pr. time avgass analyseres gasskromatografisk. Hermed fastslås følgende verdier. trykk, oppvarmes i en varmeutveksler til 175°C og tilføres i én reaktor hvori etylenhydroklorid og luft omsettes i nærvær av opphvirvlede katalysatorpartikler. Katalysatorpartiklene består av aluminiumoksyd som inneholder absorbert kobber-II-klorid og kaliumklorid. Avgassblandingen inn-føres i reaktoren under den sone hvori det befinner seg de opphvirvlede katalysatorpartikler. På grunn av overnevnte analyse kreves for overføring av det i avgassen inneholdte etylen og etylenklorid til 1,2-dikloretan 166,4- vektdeler pr. -Mme luft og 164 vektdeler pr. time hydroklorid. Reaktoren beskikkes med den i følgende tabell 1 under eksempel 1 angitte luftmengde hydrogenkloridmengde og etyl enmengde. Trykket i reaktoren utgjør 350 kPa, temperaturen 220°C. Gass-blandigen som forlater reaktoren avkjøles ved innsprøyting av alkalisk vann til 89°C, kjølevannet avstrykes deretter med vanndamp, således dannede gassformede blanding av vann og rå 1,2-dikloretan kondenseres ved kjøling til 5°C, det rå 1,2-dikloretan adskilles fra vann og haes i den videre ovenfor omtalte første samlebeholder.

Den til 89°C avkjølte gassblanding kjøles i vannkjølere og en saltlakekjøle r til 10°C, og det herved kondenserte rå 1,2-dikloretan føres likeledes inn i den ovenfor omtalte første samlebeholder. Den ikke-kondenserte gass blir i en vasker lagt i kontakt med en blanding av alkylerte benzener, kjent under handelsnavnet "Solvesso". Gassen som forlater vaskeren analyseres gasskror.atograf isk. De fastslåtte verdier er angitt i tabell 2 under eksempel

1. Denne avgass slippes ut i atmosfæren.

Den med produktet fra gassblandingen anrikede vaskevæske oppvarmes ved undertrykk til over 100°C, den unnvikende gasskondenseres, og det således dannede rå 1,2-dikloretan haes i den ovenfor allerede flere ganger nevnte første samlebeholder. Den således behandlede vaskevæske går tilbake i vaskeren.

Ved siden av de i overnevnte avsnitt allerede kjente verdier er det i tabell 1 under eksempel 1 dessuten oppført følgende verdier: Samlet mengde av i oksykloreringsreaktoren frembragte rå-1,2-dikloretan, dets innhold av rent 1,2-dikloretan (fastslått gasskromatografisk, se tabell 3), den herav beregnede mengde av 1.2-dikloretan, økningen av denne mengden i forheld til nedenfor omtalte sammenlignings-forsøk A, og den prosentuelle omsetning av hydrogenklorid og etylen. Følgende tabell 3 er under eksempel 1 oppført en gasskromatografisk analyse av rå 1,2-dikloretan.

Sammenligning sforsøk A

Oksykloreringen'- av etylen gjennomføres som omtalt ovenfor under eksempel 1 med den forskjell at det ikke innføres avgass i reaktoren, og de i tabellene 1, 2

og 3 under sammenligning A anvendte angitte fremgangsmåte - parametere, resp. verdier finnes.

Eksempel 2

Det gåes frem som i eksempel 1 med følgende forskjell: a) Væsken i reaktoren hvori etylen omsettes med klor, inneholder 0,001 til 0,003 vekt% jern-III-klorid, referert til væske (konsentrasjonen svinger under driften innen de angitte grenser). b) Væsken i reaktoren koker,temperaturen utgjør 84°C. c) Ved bortføring av gassformet 1,2-dikloretan og kondensasjon under konstantholdig av fyllvolum av reaktoren

holdes temperaturen på nevnte høyde.

d) Det kondenserte og botførte 1,2-dikloretan vaskes ikke med vann. e) Den under c) omtalte kondensasjon viderefører i saltlakekjøler til en gasstemperatur på 2°C, hvorfra ikke-kondensert gassblanding uttas 4-90 vektdeler pr. time. Denne gassblandings kromatografiske analyse gir:

Denne gassblanding komprimeres uten tilblanding av ytterligere avgasser til 360 kPa, oppvarmes i en varmeutveksler til 150UC, tilføres som omtalt i eksempel 1 til reaktoren hvori etylen, hydrogenklorid og luft omsettes i nærvær av opphvirvlede katalysatorpartikler.

På grunn av overnevnte analyse kreves for over-føring av den i avgassen tilstedeværende etylen og etylenklorid til 1,2-diklo retan 665, 6 vektdeler/time luft og 574. vektdeler/time hydrogenklorid.

f) Oksykloreringsreaktoren drives ved 350 kPa og en temperatur på 230°C med de i tabell 1 under eksempel 2 opp-førte mengder luft, h<y>drogenklorid og etylen. Opparbeidelse av reaksjonsproduktene foregår sop i eksempel 1. De fastslåtte verdier fra rå 1,2-dikloretan rent 1,2-diklore tan og omsetningene er likeledes angitt i tabell 1 under eksempel 2.

Analysen av rå 1 ,2-dikloretan er oppfort i tabell 3, analysen av avgassen fra oksykloreringen i tabell 2

hver gang under eksempel 2.

Sammenligning sfo rsøk B

Etylenets oksyklorering gjennomføres på den ovenfor under eksempel 2 omtalte måte, med den forskjell at ingen avgass innføres i reaktoren i tabellene 1,2 og 3 udner sammenligning B angitte fremgangsmåteparametere anvendes resp. verdier finnes.

Eksempel 3

Det gåes frem som i eksempel 1 ned følgende forskjell: a) Temperaturen av væsken i reaktoren hvori etylen omsettes med klor utgjør 35°C, og holdes ved avkjøling på

denne høyde.

b) Fra gassblandingen som forlater saltlakekjøleren uttas 4-22 vektdeler/time. Den gasskromatografiske analyse

av denne gassblanding gir:

Denne gassblanding komprimeres uten tilblanding av ytterligere avgasser og uten oppvarming til 360 kPa, som omtalt i eksempel 1, tilføres med en temperatur på 30°C til reaktoren hvori etylen, hydrogenklorid og luft omsettes i nærvær av opphvirvlede katalysatorpartikler.

Etter overnevnte gasskromatografiske analyse styres til-førselen av hydrogenklorid og luft til oksykloreringsreaktoren automati sk.

c) Oksykloreringsreaktoren drives ved 350 kPa og en temperatur på 190°C med de i tabell 1 under eksempel 3 oppførte mengder luft, hydrogenklorid og etylen. Reak-sjonsproduktenes opparbeidelse foregår som i eksempel 1.

De fastslåtte verdier for rå 1,2-dikloretan, ren 1,2-dikloretan og omsetningen er likeledes angitt i tabell 1 under eksempel 3. Analysen av rå 1,2-dikloretan er oppført i tabell 3, analysen av avgassen fra oksykloreringen i tabell 2

hver gang under eksempel 3.

Sammenligningsforsøk C

Oksykloreringen av etylen gjennomføres som omtalt ovenfor under eksempel 3 med den forskjell at det ikke innføres avgasser i reaktoren og i tabellene 1, 2 og 3 under sammenligning C angitte fremgangsmåteparametere anvendes resp- verdier finnes.

Eksempel 4

Det gåes frem som i eksempel 1 med følgende forskjell: a) Væsken i reaktoren hvori etylen omsettes med klor inneholder 0,001 til 0,003 vektJS jern-III-klorid referert til væske (konsentrasjonen svinger under driften innen de overnevnte grenser). b) Væsken i reaktoren kokes, temperaturen utgjør 145°C, reaktoren arbeider under trykk. c) Ved innføring av gassformet 1,2-dikloretan og kondensasjon under konstantholding av fyllvolumet av reak-

toren holdes temperaturen i reaktoren ved 145°C.

d) Det kondenserte og bortførte 1,2-dikloretan vaskes ikke med vann. e) Den under c) omtalte kondensasjon fortsettes i saltlakekj øler inntil en gasstemperåtur pa + 2'C, d'?n ikke-kondenserte gassblanding avspennes, blandes med ytterligere avgasser fra beholdere av 1,2-diklore taniagring, og -videreforarbeidelse og de således dannede 84-2,5 vektdeler/ time analyseres gasskromatografisk. Herved fastslås følgende verdier:

Denna gassblanding komprimeres til 360 kPa, oppvarmes i en varmeutveksler til 190°C, som omtalt i eksempel 1, tilføres reaktoren hvori etylen, hydroklond og i ult omsettes i nærvær av opphvirvlede katalysatorpartikler.

På grunn av overnevnte analyse kreves for overføring av avgassen tilstedeværende etylen og etylenklorid til 1,2-dikloretan 1216 vektdeler/time luft, og 1294 vektdeler/time hydrogenklorid.

f) Oksykloreringsreaktoren drived ved 350 kPa og en temperatur på 280°C med de i tabell 1 under eksempel 4

oppførte mengder luft, hydrogenklorid og etylen. Opparbeidel-sen av reaksjonsproduktene foregår som i eksempel 1. De fast-

slåtte verdier for rå 1,2-dikloretan, ren 1,2-dikloretan, omsetningene er likeledes angitt i tabell 1 under eksempel 4. Analysen av rå 1,2-dikloretan er oppført i tabell 3,

analysen av avgassene fra oksykloreringen i tabell 2, hver gang under eksempel 4..

Sammenligningsforsøk D

Oksykloreringen av etylen gjennomføres som an-

gitt ovenfor under eksempel 4 med den forskjell at det ikke innføres avgasser i reaksjonen, og finnes de i tabellene 1, 2 og 3 under sammenligning D angitte fremgangemåtepara-metere, resp. verdier.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av 1,2-dikloretan, idet det minst i et reaksjonsrom omsettes etylen med klor, eventuelt i nærvær av en katalysator ved 20 til 150°C, og i minst et ytterligere reaksjonsrom omsettes etylen med hydrogenklorid • og oksygen i nærvær av en katalysator, samt eventuelt under reaksjonsbetingelsene inertgass ved 180 til 300°C, de dannede reaksjonsprodukter bortføres fra reaksjons-rommene og herav utskilles hovedmengden av den dannede 1,2-dikloretan karakterisert ved at etter utskillelse av 1,2-dikloretan fra reaksjonsproduktene fra omsetningen av etylen med klor, innføres tiloversblivende gassblanding eventuelt under tilførsel av ytterligere gass-strømmer inn i reaksjonsrommet, hvori etylenet omsettes med hydrogenklorid og oksygen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det til gassblandingen fra omsetningen av etylen med klor, dessuten tilblandes avgasser som stammer fra destillasjonsapparatet til rensing av 1,2-dikloretan og/eller fra lagerkar for 1,2-dikloretan som benyttes i tilknytning til den ufullstendige termiske spaltning av 1,2-dikloretan ti] fremstilling av vinylklorid etter adskillelse av vinylklorid .

3. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at gassblandingen fra omsetningen av etylen med klor før innmatning i reaksjonsrommet hvori omsetningen av etylen med hydrogenklorjd og oksygen finner sted, oppvarmes til 100 til 200°C.

4.. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 3, k a r-h k t e r 1 s e r t ved at gassblandingen som anvendes, stammer fra en omsetning av etylen med klor, som er blitt gjennomført i nærvær av flytende 1,2-dikloretan og en katalysator ved 20 til 95°C