NO154300B - Oppvarmet speil, saerlig som del av et utvendig sladrespeil for en bil. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et oppvarmet

speil, særlig som del av et utvendig sladrespeil for en bil.

Den konstante forbedring i komfort og sikkerhet

ved kjøring av bil krever kontinuerlig forbedring av alt til-behør bilene har, og av dette er utvendige sladrespeil for-holdsvis viktige.

Det er tidligere kjent at speil som utgjør deler av sladrespeil for biler er utsatt for spesielt vanskelige forhold under bruk. Speilene er i første rekke særlig utsatt for korrosjon i og med at de er beregnet for bruk i årevis under vanbelige atmosfæriske forhold, der andre faktorer kan komme i tillegg, såsom salt på glatte veier om vinteren, gjentatte varmesjokk på grunn av store temperatursvingninger, mekanisk skade på grunn av kontakt med sandkorn etc. De beskyttelses-foranstaltninger som vanligvis anvendes på kjente speil med metallisert (i alminnelighet forsølvet) glass har vist seg å være temmelig utilstrekkelige som beskyttelse mot denne korrosjon.

Det er også kjent at "refleksjonsevnen" for utvendige sladrespeil ofte kan bli forringet på grunn av uhel-dige atmosfæriske forhold som skaper fullstendig dugging av speilene når luftfuktigheten er høy eller riming av disse speil når temperaturene er lavere enn 0°C. De handlinger som utføres oftest for å fjerne dugg eller rim fra speilene består av ganske enkelt manuell rengjøring, noe som sier seg selv ikke er en særlig praktisk løsning, og særlig ikke når kjøretøyet er i trafikken. Av denne grunn er det allerede foreslått å forsyne kjente sladrespeil med varmeelementer for å gjøre fjernelse av dugg eller rim automatisk. Tysk patent-ansøkning nr. 2.028.978 beskriver et oppvarmet sladrespeil, der varmeelementet er dannet av et metallag eller et halvleder-lag som dekker overflaten av speilet på den side av dette som vender fra den flate der det reflekterende lag befinner seg. Tysk patentansøkning 2.710588 foreslår videre et sladrespeil der varmeelementet er dannet av et motstandslag som er påført direkte på den bakre forsølvede flate av speilet. Ved de to utførelsesformer som her er nevnt vil oppvarming og reflek-sjon imidlertid være sikret uansett hvor varmelaget ligger i forhold til det reflekterende lag ved hjelp av to helt ad-skilte elementer, noe som bare vil øke problemer og vanskelig-heter ved fremstilling av slike sladrespeil. Britisk patent nr. 1.387.436 foreslår et forenklet sladrespeil der varmeelementet dannes av et motstandslag av kromnikkellegering som er beregnet på samtidig å virke som det reflekterende lag, men refleksjonsevnen for et lag av denne type av kromnikkel er meget mindre enn for vanlige reflekterende lag. I alle de ovenfor nevnte utførelser vil den uunngåelige tilstedeværelse av metallag ikke frem til noen endelig løsning på problemene med korrosjonsmotstand.

Det er også kjent at utvendige sladrespeil for biler under visse forhold får føreren til å føle et visst syns-ubehag, særlig ved kjøring ved grålysning da refleksjonsevnen for speilene kan være helt utilstrekkelig, eller ved kjøring i mørket da refleksjonen' av lyktene på kjøretøy som nærmer seg bakfra,lyser opp i sladrespeilene og kan blende føreren. Et antall løsninger er tidligere foreslått for å oppheve disse årsaker til visuelt ubehag, særlig basert på anvendelse av flerlags dielektriske speil som har den betydningsfulle fordel at de forbedrer refleksjonsevnen i den blå del av det synlige spektrum (forbedret sikt i grålysning), samtidig med at de sterkt demper refleksjonsevnen i den hule del av dette spektrum (det reduserer risikoen for å bli blendet). Det er imidlertid hittil ikke foreslått noe som kan forbedre slike speil med flere dielektriske lag slik at de dessuten får en varmekapasitet som er tilstrekkelig til å sikre at de blir fri for dugg eller rim når det er nødvendig.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er i det minste delvis å oppheve de ovennevnte ulemper ved å komme frem til et godt speil som kan gi brukeren maksimal visuell komfort under sterkt varierende bruksforhold, samtidig med at speilet også har ypperlig motstand mot korrosjon.

For dette formål angår foreliggende oppfinnelse

et oppvarmet speil som særlig er beregnet på å utgjøre en

del av et utvendig sladrespeil for en bil, hvilket speil har et gjennomsiktig lag som på en av sine sider er påført et reflekterende belegg, hvilket reflekterende belegg består av en stabel av gjennomsiktige, ikke-metalliske lag med avvekslende høy brytningsindeks og lav brytningsindeks, og oppfinnelsen er kjennetegnet ved at i det minste ett av lagene

som har høy brytningsindeks er dannet av et elektrisk ledende, ikke-metallisk, gjennomsiktig materiale mens resten av lagene er av gjennomsiktige, dielektriske materialer, der det nevnte elektrisk ledende, ikke-metalliske lag er beregnet på å bli tilført elektrisk strøm for derved å utgjøre et varmelag i speilet.

Man ser derfor at ett av de karakteristiske hoved-trekk ved det oppvarmede speil som er angitt ovenfor, består i anvendelse av en kjent type speil omfattende et gjennomsiktig lag belagt med et reflekterende belegg av flere lag dannet av en stabel av gjennomsiktige, dielektriske lag med avvekslende høy og lav brytningsindeks, der i det minste ett av de gjennomsiktige, dielektriske lag som. har høy brytningsindeks er erstattet av et elektrisk ledende,gjennomsiktig lag som skal virke som varmende lag for speilet (for å fjerne dugg eller rim fra dette speil når det benyttes som en del av et utvendig sladrespeil for et kjøretøy).

Den ovenfor beskrevne utbytting av minst ett dielektrisk lag i stablen med et elektrisk ledende lag kan gjøres enten for et enkelt dielektrisk lag med høy brytningsindeks eller for flere av disse dielektriske lag som har høye brytningsindekser/ eller til og med for alle disse lag. Det elektrisk ledende lag eller de lag som tas i bruk på denne måten må naturligvis velges slik at de får optiske egenskaper som er sammenliknbare med de optiske egenskapene for de øvrige dielektriske lag i den reflekterende stabel for at lagene også nu skal være i stand til, i tillegg til den ovenfor nevnte elektriske funksjon som et varmelag, og utøve deres normale optiske funksjon som da skal oppnås sammen med de øvrige lag som har refleksjonsevne i den samlede stabel. De elektrisk ledende lag må derfor være bygget opp av spesielle materialer som er ikke-metalliske for at de skal absorbere så lite lys som mulig. Da ikke-metalliske materialer til-fredsstiller disse krav, er det mulig å forestille seg anvendelse av elektrisk ledende, ikke-metalliske, gjennomsiktige materialer, såsom indiumoksyd, tinnoksyd, blandet oskyd av tinn og indium, blandet oksyd av tinn og antimon, kadmium-stannat etc. De andre dielektriske lag i den reflekterende stabel kan dannes av hvilket som helst gjennomsiktig dielektrisk materiale som er tidligere kjent. De dielektriske lag som har lav brytningsindeks kan være laget av f.eks. gjennomsiktige dielektriske materialer som SiC^, borsilikatglass, kryolit, HgF^ etc, mens de øvrige dielektriske lag som har høy brytningsindeks kan være laget av gjennomsiktige, dielektriske materialer som TiC^ , ZnS etc.

Det flerlags reflekterende og varmende belegg som danner speilet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan på liknende måte påføres forsiden av det gjennomsiktige underlag som benyttes som bærer for dette belegg, det vil si på den flate som er beregnet på å ligge overfor de innfallende lys-stråler, eller på baksiden av dette gjennomsiktige underlag, det vil si den flate som står overfor forsiden.

Den bakre flate av speilet (enten dette er belagt eller ikke belagt med det reflekterende belegg som har mange lag) kan i begge tilfelle med fordel være forsynt med et ytterligere lystett lag som er beregnet på å absorbere den del av det innfallende lys som ikke reflekteres av det flerdelte reflekterende belegg. Et absorberende lag av den type kan imidlertid som en modifikasjon, påføres innsiden av det be-slag som er beregnet på å bære speilet i stedet for å være påført direkte på baksiden av speilet som nevnt ovenfor.

Det flerdelte reflekterende og oppvarmende belegg

i henhold til oppfinnelsen kan i tillegg med fordel bestå

av en stabel av et ulikt antall lag der stabelen er anbrakt på det gjennomsiktige underlag slik at de første av lagene som er beregnet på å bli truffet av det innfallende lys,

(og derfor også det siste av disse lag), er et lag med høy brytningsindeks.

Den optiske tykkelse av hvert av lagene i stabelen kan videre med fordel velges slik at den stort sett svarer til en fjerdedel av den gjennomsnitlige bølgelengde av den spektrale del av det innfallende lys som det er ønskelig å reflektere eller svarende til et ulikt multiplum av en fjerdedel av denne gjennomsnitlige bølgelengde. Denne gjennomsnitlige bølgelengde kan derfor på en spesielt fordelaktig måte, særlig når det gjelder anvendelse av det oppvarmede speil i henhold til oppfinnelsen som sladrespeil for et kjøretøy, velges i den blå del av det synlige spektrum av innfallende lys slik at det oppvarmede speil får en selektiv refleksjonsevne som er meget større i den blå del enn i den gule (en spesielt fordelaktig utførelse som gjør det mulig å unngå blending fra lyktene på kjøretøyer som nærmer seg bakfra).

Bruk av en stabel som inneholder et ulike antall "karbølge" lag som reflekterende belegg utgjør en kjent fordelaktig anordning som setter stabelen i stand til å yte en spesielt høy selektiv refleksjonsevne, der den maksimale re-fleks jonsevne ligger sentrert på den gjennomsnitlige bølge-lengde som er valgt for bestemmelsen av den optiske tykkelse av de forskjellige lag i stabelen (anordningen virker på en slik måte at i det minste de første på hverandre følgende delvise refleksjoner ved de forskjellige skilleflater i stabelen er i fase med hverandre når de forlater stabelen ). Valg av den gjennomsnitlige bølgelengde som er forskjøvet

fra bølgelengdemedianen i det synlige spektrum gjør det derfor mulig å oppnå en selektiv refleksjonsevne for stabelen med utelukkelse av en hvilken som helst ønsket del av det synlige spektrum (valget av en gjennomsnitlig bølgelengde som ligger i den blå del av det synlige spektrum gjør det derfor mulig f.eks. som nevnt ovenfor, å utelukke den gule del av dette spektrum).

Den "optiske tykkelse" av et gjennomsnitlig lag kan defineres som svarende til produktet av den geometriske tykkelse av dette lag multiplisert med lagets brytningsindeks. Da det elektrisk ledende gjennomsiktige materiale som utgjør det eller de oppvarmede lag av speilet i henhold til oppfinnelsen er et materiale som i alminnelighet har stor dispersjon (dispersjon er den egenskap visse materi-

aler har til å variere sin brytningsindeks med varierende bølgelengde), må denne ytterligere dispersjonsfaktor tas i betraktning ved den nøyaktige bestemmelse av den geometriske tykkelse man ønsker for det eller de oppvarmede lag, som en funksjon av den valgte bølgelengde.

Tilstedeværelse av et eller en flerhet av ledende lag som er beregnet på å virke som oppvarmende lag i den reflekterende stabel krever naturligvis anordninger av en eller annen art for tilkopling av det eller de oppvarmende lag elektrisk til en hensiktsmessig elektrisk strømkilde. Slike forbindelser kan dannes med et eller annet av de kjente midler for dette forhold. Det er derfor mulig, når det gjelder en utførelse der stabelen inneholder et enkelt utvendig oppvarmende lag mulig f.eks. å tenke seg anvendelse av elektriske kontaktstrimler (f.eks. sølvstrimler) på en direkte må på to av de motstående kanter av den utvendige flate av dette oppvarmende lag. Man kan også tenke seg, særlig når stabelen har flere oppvarmende lag, at det benyttes en ytterligere fordelaktig utførelse der to motstående deler av de oppvarmende lag bringes til å stikke ut fra de dielektriske lag idet elektriske kontaktstrimler påføres de motstående utstikkende partier.

De motstående partier eller kanter av det eller de oppvarmende lag som er utført på denne måten for å bli forsynt med elektriske kontaktstrimler, som forklart ovenfor,

kan ha meget varierende former alt etter formen på det speil som skal benyttes. Når man har et rektangulært speil, vil de motstående partier eller kanter være parallelle, og når speilet er ovalt, vil de motstående partier eller kanter strekke seg over hoveddelen av den ene av de to halve omkretser av speilet (mens resten er fullstendig adskilt fra hverandre fra et elektrisk synspunkt).

Særlig når det gjelder speil beregnet som sladrespeil utvendig på et kjøretøy, er det fordelaktig at det oppvarmede speil i henhold til oppfinnelsen har en varmekapsitet

som er i stand til å avgi elektrisk effekt på mellom 0,02

til 0,1 watt/cm 2 av speilet. Da lengdedimensjonene av sladrespeil og de elektriske egenskaper for den strømkilde som er tilgjengelig i alminnelighet er fastlagt, må oppvarmings-evnen man har behov for skapes ved å velge på en hensiktsmessig måte det endelige antall av oppvarmende lag det er behov for i speilet og/eller av materiale som utgjør disse lag (valg av passende motstandsevne) og/eller tykkelse av lagene (valg av et passende ulike multiplum av en fjerdedel av den gjennomsnitlige bølgelengde som er valgt).

De forskjellige lag som utgjør den reflekterende

og oppvarmede stabel for speilet i henhold til oppfinnelsen, kan avsettes ved hjelp av en eller annen kjent fysisk eller kjemisk avsetningsmetode, f.eks. vakuumpådampning og konden-sasjon, reaktive eller ikke reaktive katodeforstøvningsmetoder med mulig eksitering ved radiofrekvens og/eller med den mulige anvendelse av en flat magnetron, ioneutfellingsmetoder (reaktiv eller ikke-reaktiv ionebelegning med mulig eksitering ved radiofrekvens og/eller med mulig anvendelse av en flat magnetron), avsetningsmetoder med kjemisk gassfasereaksjon (CVD) etc. De oppvarmende lag i speilet kan f.eks. med fordel avsettes med en reaktiv forstøvningsmetode ved anvendelse av en flat magnetron som beskrevet i sveitsisk patentansøkning nr. 6237/76 som innehas av søkeren i foreliggende sak, mens de andre dielektriske lag med fordel kan avsettes ved en ikke-reaktiv forstøvningsmetode under anvendelse av en flat magnetron og radiofrekvenseksitering. Alle avsetninger kan utføres i en Bøkel operasjon i en enkel produksjonsenhet som har de forskjellige magnetroner.

Det oppvarmede speil i henhold til oppfinnelsen har den betydelig fordel at det har en spesiell enkel oppbygning (et flerdelt belegg som er i stand til å utføre både en optisk og en elektrisk funksjon), som allikevel er i stand til, på tross av forenklingen, å gi brukeren maksimal visuell komfort. Et oppvarmet speil av denne type har dessuten den fordel at det er overordentlig korrosjonsfast da de forskjellige lag som utgjør det reflekterende og oppvarmende belegg er av ikke-metalliske materialer.

Det' oppvarmede speil i henhold til oppfinnelsen er spesielt egnet som del til sladrespeil for kjøretøyer, f.eks. turbusser og kjøretøyer for tungtransport.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der det som eksempler gjengis ut-førelser for det oppvarmede speil i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et snitt gjennom en første utførelses-f orm,

fig. 2 viser en del av et snitt gjennom en annen utførelsesform,

fig. 3 viser et snitt svarende til det som er gjen-gitt på fig. 1, men tatt fra en tredje utførelsesform, og

fig. 4 viser et diagram som gjengir de optiske egenskaper ved speilet i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en første utførelsesform for det oppvarmede speil i henhold til oppfinnelsen der dets forside er forsynt med et tredelt reflekterende belegg, omfattende et enkelt oppvarmende lag. Speilet M som er vist på fig. 1, omfatter et underlag 1 som er plant og parallelt og laget av glass, og som er belagt på baksiden lb med et lystett lag 2 dannet av sort lakk, og på forsiden la finnes et tredelt belegg 10. Det tredelte belegg 10 omfatter et første lag 11 som ligger direkte på forsiden la og er av et gjennomsiktig dielektrisk materiale med høy brytningsindeks (f.eks. TiC^)« et andre lag 12 som ligger på det første lag 11 og er av et gjennomsiktig dielektrisk materiale med lav brytningsindeks (f.eks. SiC^), og et tredje lag 13 liggende på det annet lag 12 og laget av et elektrisk ledende gjennomsiktig materiale med en høy brytningsindeks (f.eks. blandet oksyd av indium og tinn).

Den optiske tykkelse av de forskjellige lag 11, 12 og 13 er valgt slik at de tilsvarer en fjerdedel av en bølge-lengde som finnes i den blå del av det synlige spektrum (derfor har det annet lag 12 med lav brytningsindeks en vesentlig større tykkelse enn de første og andre lag 11 og 13 som har

høyere brytningsindeks). Det elektrisk ledende lag 13 er også

ved to av sine motstående kanter dekket (disse kanter kan med fordel være de som strekker seg i speilets lengderetning) med kontaktstrimler 14 av sølv beregnet på å bli tilkoplet en hensiktsmessig elektrisk strømkilde.

Virkemåten for det oppvarmede speil som er beskrevet ovenfor skulle være lett å forstå. Det ytre oppvarmende lag 13 kan på ett eller annet ønsket tidspunkt tilkoples den til-gjengelige elektriske strømkilde for å fjerne dugg og/eller rim fra speilet . Straks speilet M, er fritt for dugg og/ eller rim kan det tredelte belegg 10 som en enhet utføre sin optiske funksjon overfor innfallende lys "i" ved på en foretrukken måte å reflektere den blå del av dette lys (den reflekterte stråle "r" på tegningen) og ved å absorbere hoveddelen av den gule del av dette lys (som så blir absorbert av det lystette lag 2), hvorved brukeren får maksimal visuell komfort. Fig. 2 viser en annen utførelsesform for det oppvarmede speil i henhold til oppfinnelsen, der speilet på sin bakside er forsynt med et tredelt reflekterende lag, omfattende et dobbelt oppvarmende lag (dysekomponenter er identiske med det som er vist på fig. 1 og har samme henvisningstall). Speilet M2 som er vist på fig. 2, har et gjennomsiktig underlag 1 som på baksiden lb er dekket med et tredelt belegg 20 og et lystett lag 2. Det tredelte belegg 20 omfatter et første lag 21 som ligger direkte på baksiden lb og er laget av et elektrisk ledende gjennomsiktig materiale med høy brytningsindeks, et andre lag 22 som ligger på det første lag 21 og er utført av et gjennomsiktig dielektrisk materiale med lav brytningsindeks, og et tredje lag 23 like foran og inntil det lystette lag 2 og også utført av et elektrisk ledende gjennomsiktig materiale med en høy brytningsindeks. De to elektrisk ledende lag 21 og 23 er beregnet på å bli tilkoplet en hensiktsmessig elektrisk strømkilde og danner derved et dobbelt oppvarmende lag for speilet M2, mens det tredelte belegg 20 som en helthet er beregnet på å utføre speilets normale refleksjonsfunksjon. Fig. 3 viser en tredje utførelsesform for det oppvarmede speil i henhold til oppfinnelsen, forsynt på forsiden med et "femdelt" reflekterende belegg, omfattende et dobbelt oppvarmende belegg. Speilet M3 som er vist på fig. 3, omfatter et gjennomsiktig underlag 1 som på baksiden er belagt med et lystett lag 2 og på forsiden la med et "femdelt" belegg 30. Dette belegg omfatter et første lag 31 som ligger direkte på forsiden la og er utført av et gjennomsiktig dielektrisk materiale med høy brytningsindeks, et ytterligere lag 32 som ligger på det første lag 31 og er laget av et gjennomsiktig dielektrisk materiale med lav brytningsindeks, et tredje lag 33 liggende på det annet lag 32 og utført av et elektrisk ledende gjennomsiktig materiale med høy brytningsindeks, et fjerde lag 34 liggende på det tredje lag 33 og også av et gjennomsiktig dielektrisk materiale med lav brytningsindeks, samt et femte lag 35 liggende på det fjerde lag 34 og også utført av et ledende gjennomsiktig materiale med høy brytningsindeks. De ledende lag 33 og 35 danner således et dobbelt varmelag for speilet mens deffemdelte" belegg 30 som et hele er beregnet på å utføre den normale refleksjonsfunksjon (den totale refleksjonsevne er høyere enn tidligere som et resultat av det større antall lag).

Eksempel 1

Det ble konstruert et speil som er identisk med det som er vist på fig. 1, og speilet var beregnet på å reflektere fortrinnsvis i den blå del av det synlige spekter (valg av en gjennomsnitlig bølgelengde Xq i det vesentlige svarende til 5000 Å). Dette speil (40 x 20 cm) var på sin forside forsynt med et tredelt belegg 10, omfattende henholdsvis:

et første lag 11 av TiO,, på 540 Å tykkelse

(n = 2,32),

et andre lag 12 av Si02 på 856 Å tykkelse

(n = 1,46),

et tredje lag 13 av (In203)Q g(Sn02)Q 1 med en tykkelse på 631 Å (n = 1,98 til 5000 Å)'.

Ved de langsgående kanter av den utvendige flate

av det ledende lag 13 var det videre påført to kontaktstrimler 14 av sølv med en lengde på 40 cm og i en avstand på 20 cm fra hverandre.

Det tredelte reflekterende belegg 10 som var bygget på denne måte hadde en refleksjonsevne R hvis variasjon som funksjon av bølgelengden " X" for det innfallende lys er gjen-gitt på kurven A på fig. 4, der den maksimale refleksjonsevne er rundt 70% ( for A = 5000 Å), og den gjennomsnitlige refleksjonsevne i det synlige spektrum ligger rundt 38%.

Det utvendige oppvarmende lag 13 har dessuten en motstand (målt mellom de to kontaktstrimler 14) og rundt 20 Q som muliggjør en effektavgivning på 0,36 W/cm 2 når laget er tilkoplet en likestrømkilde på 24 volt.

Eksempel 2

Det ble laget et speil svarende til det som er beskrevet i eksempel .1, men med den forskjell at de reflekterende og oppvarmende flater i dette tilfellet omfattet fem lag i stedet for de tidligere tre, dvs.: et første og et tredje lag av Ti02 med en tykkelse på 540 Å (det første lag ligger direkte på det gjennomsiktige underlag),

et andre lag og fjerde lag av Si02 med en tykkelse på 856 A,

og et femte lag av ( In^ O^)^ g(Sn02)Q ^ med en tykkelse på 6 31 Å (det ytre lag er oppvarmende lag).

De reflekterende og oppvarmende belegg som er

bygget opp på denne måte hadde en refleksjonsevne R hvis variasjon som en funksjon av bølgelengden X for det innfallende lys er gitt av kurven B på fig. 4 (refleksjonsevnen er meget større enn tidligere og har et maksimum på omtrent 85%). De elektriske egenskaper for det utvendige oppvarmende lag var identisk med de som er beskrevet i eksempel 1.

Claims (7)

1. Oppvarmet speil, særlig som del av et utvendig sladrespeil for en bil, omfattende et gjennomsiktig lag (1) som på en av sine flater er dekket med et reflekterende belegg, bestående av en stabel av gjennomsiktige ikke-metalliske lag som har vekslende høy brytningsindekt (10,

23, 31, 33) og lav brytningsindeks (11, 22, 32, 34), karakterisert ved at minst et av lagene som har høy brytningsindeks er av et elektrisk ledende gjennomsiktig umetallisk materiale (13, 21, 35), mens de øvrige lag er utført av gjennomsiktige dielektriske materialer, der det elektrisk ledende ikke metalliske lag er beregnet på å bli tilført elektrisk strøm på en slik måte at laget danner et oppvarmende lag for speilet.

2. Oppvarmet speil som angitt i krav 1, karakterisert ved at det elektrisk ledende gjennomsiktige ikke-metalliske materiale (13, 21, 35) er valgt fra gruppen som omfatter indium oksyd, tinn oksyd, blandede oksyder av tinn og indium, blandet oksyd av indium og antimon og kadmium stannat.

3. Oppvarmet speil som angitt i krav 2, karakterisert ved at det elektrisk ledende gjennomsiktige ikke-metalliske lag (13, 31, 35) fortrinnsvis er av et blandet oksyd av indium og tinn.

4. Oppvarmet speil som angitt i krav 1, karakterisert ved at de elektrisk ledende, gjennomsiktige ikke-metalliske lag (13, 31, 35) er tilpasset for å avgi en elektrisk effekt på 0,02-0,1 watt/cm 2.

5. Oppvarmet speil som angitt i krav 1, karakterisert ved at stabelen (10, 20, 30) som utgjør det reflekterende belegg omfatter et ulikt antall av gjennomsiktige ikke-metalliske lag, der stabelen er anordnet slik at det første lag som treffes av innfallende lys er et lag med høy brytningsindeks.

8. Oppvarmet speil som angitt i krav 1, karakterisert ved at den optiske tykkelse av de forskjellige lag i stabelen (10, 20, 30) på i og for seg kjent måte er valgt slik at de stort sett tilsvarer en fjerdedel av den gjennomsnitlige bølgelengde av den spektrale del av det innfallende lys som ønskes reflektert eller svarende til et ulikt multiplum av en fjerdedel av denne gjennomsnitlige bølgelengde.

7. Oppvarmet speil som angitt i krav 6, karakterisert ved at den gjennomsnitlige bølgelengde er valgt fra den blå del av det synlige spektrum av det innfallende lys på en slik måte at speilet får en selektiv refleksjonsevne som er meget større i den blå del enn i den gule del.