NO153637B - Fremgangsmaate for fremstilling av et farmasoeytisk preparat som er egnet for transdermal administrering av virkestoffer - Google Patents

Description

Elektrisk maskin hvis rotor har klolignende poler.

Der er kjent én- og flerfasede elektriske

vekselstrømmaskiner som har et system av klolignende poler i vekselpolutførelse og montert på en aksel, mens magnetiseringsdelene og den induserte del er anordnet stasjonært. Rotoren kan f. eks. bestå av to ringer som er anbragt i innbyrdes avstand og konsentrisk med dreieaksen og har mot hinannen rettede klør som griper inn i hverandre. På grunn av denne oppbygning av rotoren kan en an-vendelse av dette system bare være fordel-aktig ved maskiner med liten aksial lengde, dersom man ikke vil overmette klørne magnetisk. Av dette fremgår at boringsdiamete-ren ved maskiner for større effekt måtte gjøres uforholdsmessig stor i sammenligning med andre maskiner for samme effekt. Så lenge det her dreier seg om relativt lang-somtroterende maskiner, er denne økning

ikke ubetinget uheldig, forutsatt at også pol-partallet samtidig kan økes. Men forlanges et høyt omdreiningstall, så lar de opptredende sentrifugalkrefter seg ikke lenger beherske, iallfall ikke på økonomisk måte.

Ved alle disse maskiner er det mulig å

anordne magnetiseringsviklingen konsentrisk innenfor rotoren, så den altså er stasjonær, og rotoren med sine utpregede klopoler kan lev-nes uten vikling.

Som mål for den elektromagnetiske utnyttelse regnet pr. flate-enhet av ankermante-len (statoren) kan man benytte den såkalte midlere dreiekraft §■ Med henblikk på fysi-kalsk forklaring av den oppfinnelse som vil bli beskrevet i det følgende, skal man her inn-føre denne størrelse, som defineres som

hvor Ma = dreiemoment, N = effekt, d = rotordiameter, 1; = ideell ankerlengde, n = rotor-omdreiningstall. Hvis man på kjent måte omformer denne ligning og for å for-enkle omregningen forutsetter fasekoinsidens av strøm og spenning, altså cos a — 1, får man ved m faser og med N = m : U : I: Her er £E = sporfaktor, | =viklingsfaktor, w = antall seriekoblede ledere pr. fase, p = polpartall og W = induksjonsfluks. Innfører man for induksjonsfluksen produktet av maksimalverdi av induksjonen B og ankerpolflaten og for strømmen I middelverdien av det effek-tive strømbelegg A av hele ankerviklingen over en poldeling, så får man og

Under forutsetning av sinusformet induk-sjonsfordeling får man en sporfaktor

Med disse omformninger går relasjonen over i og for den midlere dreiekraft får man

Den midlere dreiekraft, altså maskinutnyttelsen avhenger således, bortsett fra vik-lingsfaktoren, bare av produktet av effektivt strømbelegg A og maksimalverdi av induksjonen B, altså av faktorer som ikke bør over-skride de ved optimal maskinutnyttelse almin-nelig kjente maksimalverdier.

Av det foregående følger at en økning av maskinutnyttelsen under hensyntagen til de ennu tillatelige maksimalverdier for strøm-belegg og induksjon bare er mulig ved økning av induksjonsfluksen, d.v.s. ved passende valg av polhjuldiameter d og ideell ankerlengde 1;. Ved de for tiden vanHge maskinutførelser er imidlertid polhjuldiameter og ideell ankerlengde som bekjent ikke uavhengige av hverandre, men må, for å gi optimal utnyttelse av ledermaterialet, stå i et forhold til hverandre beliggende mellom visse grenser, nemlig et forhold ideell ankerlengde 1; til poldeling 7p bestemt ved

For maskiner med høyt omdreiningstall er det imidlertid ønskelig om mulig å kunne gjøre dette forhold enda større enn 1, men det har ikke latt seg gjennomføre på økonomisk måte ved maskiner som er blitt kjent hittil. For lave verdier ljr fører til for store lengder av ankerviklingens endeforbin-delser, d.v.s. at der fås for dårlig utnyttelse av ankerlederne. For høye verdier av ljrv gir meget smale tverrsnitt av polkjernene og dermed dårlig utnyttelse av magnetiseringsviklingene.

Oppfinnelsens oppgave er å gi anvisning på en elektrisk maskin som har et størst mulig forhold ideell ankerlengde til poldeling, og som samtidig kan arbeide særlig økonomisk og med en høy maskinutnyttelse. I dette øyemed blir det foreslått ved en elektrisk maskin som har et roterende klopolsystem i vekselpolutførelse montert på en aksel, og har stasjonære magnetiseringsdeler og stasjonær indusert del, at n klopolsystemer er anordnet aksialt etter hverandre på akselen og i prin-sippet er magnetisk isolert fra denne, samtidig som akselen, dog utelukkende mellom sine lagersteder, tjener til magnetisk tilbakeslutning av nyttefluksen, som trer inn i den fra magnetiseringsdelene, og disse ennvidere på i og for seg kjent måte er anordnet på begge sider av klopolsystemet, regnet aksialt, og samtidig som den induserte del dessuten dannes av n lamellpakker som er magnetisk isolert fra hverandre og fra kapselen, og av den i lamellpakken anordnede eneste felles arbeidsvikling.

Magnetiseringsdelene kan samtidig være helt eller delvis omsluttet av klopolsystemet, regnet radialt. Er n et ulike tall, vil man la magnetiseringsviklingene gjennomflytes av strømmen i samme retning, mens magnetiseringsviklingene når n er et like tall, men n/2 er et ulike tall, må gjennomflytes av strømmen i motsatte retninger. I det siste tilfelle blir de to midtre klopolsystemer imidlertid å forbinde magnetisk med akselen i det område hvor de støter til hverandre. Det fore-trekkes da å utvide dette midtre anleggssted i bredden og/eller å isolere de til hinannen støtende partier mot hverandre.

Ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen blir det oppnådd at forholdet ideell ankerlengde til poldeling, med hensyn på ankerviklingen og regnet for ett klopolsystem, på økonomisk måte kan gjøres lik 1,4. Men da der i henhold til den foretrukne form for oppfinnelsen anbringes flere klopolsystemer etter hverandre, blir det nevnte forhold dessuten multiplisert med n. En ytterligere økning og bedring resulterer dessuten av at der for ra-den av disse klopolsystemer prisipielt bare behøves så meget magnetiseringseffekt som der må presteres for ett klopolsystem. Bare de relativt små tap som forårsakes av de økede geometriske veilengder og den n-dobbelte anker-reaksjon, må presteres i tillegg. Selv for dette nødvendige ekstra ampérevindnings-tall blir tillegget i magnetiseringseffekt, etter hva beregninger har vist, absolutt økonomisk og forsvarlig.

Oppfinnelsen vil bli belyst under henvis-ning til tegningen, som viser partielt aksial-snitt av en elektrisk maskin utført i henhold til oppfinnelsen.

Akselen 1 er ved rullelagre 2 lagret i lagerskjoldene 4 hos maskinkapselen 3. På akselen sitter et klopolsystem 5 med n = 5 seriekoblede enkeltsystemer. Dette klopolsystem 5 er lagret på akselen 1 via en magnetisk isolerende, stort sett ringformet rna-skindel 6. Ringen 6 er forsynt med utfresnin-ger 7 for å spare vekt og gi plass for eventu-elt nødvendig ventilasjon.

Klopolsystemet 5 er omgitt av n = fem lamellpakker 8, som er magnetisk isolert fra hverandre og fra kapselen, og hvori der er anordnet én eneste arbeidsvikling 9, som er felles for alle lamellpakkene 8. Denne vikling kan være én- eller flerfaset. Magnetiseringsdelene 10 er anordnet på begge sider av klopolsystemet 5 — regnet aksialt — og fast forbundet med lagerskjoldene 4. I hver av magnetiseringsdelene 10 befinner seg en magneti-seringsvikling 11, og i det angitte eksempel gjennomflytes disse viklinger av strøm i samme retning. Magnetiseringsviklingene 11 er utført som ringspoler og omgir konsentrisk akselen 1 som roterer i dem. Dessuten om-sluttes magnetiseringsdelene 10 nesten full-stendig av en del 12 av hvert sitt av klopol-systemene 5. Herved blir det oppnådd at man bare behøver å regne med små magnetiserings-tap. Som antydet ved linjen 13 forløper den magnetiske fluks slik at den f. eks. med ut-gangspunkt i magnetiseringsviklingen 11 i den venstre magnetiseringsdel 10 via luftspalten 14 trer over i venstre del 12 av klopolsystemet 5, derfra over en ytterligere luftspalte 15 til den første blikklamell 8 og her danner sammenkjedningen med arbeidsviklingen 9.

Fluksen går så tilbake over luftspalten 15 til den annen polaritet av venstre delpolsystem av klopolsystemet 5 og videre til det annet delpolsystem av klopolsystemet. Derfra skjer så sammenkjedningen med arbeidsviklingen 9 på samme måte som beskrevet for det første system og blir så fortsatt og gjen-tatt så langt inntil de n = fem lamellpakker og delpolsystemer er passert. Fra høyre delpolsystem går fluksen så over høyre luftspalte 14 til høyre magnetiseringsdel 10 og slutter seg derfra over en ytterligere luftspalte, akselen 1 og enda en luftspalte i venstre magnetiseringsdel 10. Dermed er den magnetiske krets sluttet.

De magnetiske ringer 16 er utført som magnetiske utjevningsringer mellom de res-pektive delpolsystemer på sin venstre og høyre side for å jevne ut eventuelle magnetiske usymmetrier under den gjentatte gjen-nomgang gjennom lamellpakkene 8.

Den foreliggende tegning viser en anordning i henhold til oppfinnelsen for n klopolsystemer hvor n er et ulike tall. Er n derimot et like tall — n/2 må da være et ulike tall ■— vil man forbinde de to delpolsystemer som støter til hverandre i midten av klopolsystemet magnetisk med akselen, så man dermed når man begynner fra venstre, og likeledes når man begynner fra høyre, får et enkelt-system, men i flerdobbelt utførelse. Retnin-gen av den magnetiske fluks må da være mot-satt i de etter hinannen anbragte enkeltsystemer, d.v.s. magne tiserings viklingenes ringspoler i magnetiseringsdelene må gjennomflytes av strømmen i motsatte retninger rundt akselen. For å få tilstrekkelig plass for den magnetiske fluks i det område hvor en-keltsystemene støter til hverandre, vil man gjøre den ring — svarende til ringen 16 på tegningen — som anbringes på dette sted, bredere enn de øvrige ringer.

Som en videre utvikling av oppfinnelses-gjenstanden blir det foreslått å anordne én eller flere viklinger rundt hver klo. Dette svarer da i det vesentlige til en kortslutnings-burvikling. De kjente forbedringer som til-strebes med denne, har delvis også gyldighet for den nevnte anordning ifølge oppfinnelsen. For derved reduseres anker-reaksjonen og dermed også den ellers nødvendige økning av magnetiseringseffekten. Særlig vil dette være tilfelle hvis man kortslutter viklingene for og/eller seg imellom.

I denne forbindelse er det med første til-nærmelse prinsipielt uten betydning for oppfinnelsen om viklingene er anordnet på den ytre omkrets av klørne eller også delvis i disse. En videre forbedring blir oppnådd ved at man først fører viklingene minst én omgang også rundt akselen. Dermed får anordningen en lignende virkning som den der er kjent for kompensasjonsviklinger. For der fås en i seg selv kortsluttet tilleggsmagneti-sering som forsterker den fluks som forelig-ger i akselen. Effekten for tilleggsmagneti-seringen blir i denne forbindelse levert av anker-reaksjonen..

Claims (10)

1. Elektrisk maskin som har et på en aksel roterende klopolsystem i vekselpolut-førelse og har stasjonære magnetiseringsdeler og stasjonær indusert del, karakterisert ved at n klopolsystemer er anbragt etter hverandre i aksial retning på akselen og prisipielt er magnetisk isolert fra denne, samtidig som akselen — dog utelukkende mellom sine lagersteder — tjener til magnetisk tilbakeslutning av nyttefluksen som trer inn i den fra magnetiseringsdelene, og disse ennvidere på i og for seg kjent måte er anordnet på begge sider av klopolsystemet, regnet aksialt, og samtidig som den induserte del dessuten dannes av n lamellpakker som er magnetisk isolert fra hverandre og fra kapselen, og av den eneste felles arbeidsvikling, som er anordnet i lammelpakkene.

2. Elektrisk maskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at magnetiseringsdelene i radial retning helt eller delvis er omsluttet av klopolsystemet.

3. Elektrisk maskin som angitt i påstand 1 eller 2, og med n = et ulike tall, karakterisert ved at magnetiseringsviklingene gjennomflytes av strømmen i samme retning rundt akselen.

4. Elektrisk maskin som angitt i påstand 1 og 2, og med n = et like, men n/2 = et ulike tall, karakterisert ved at magnetiseringsviklingene gjennomflytes av strømmen i motsatte retninger rundt akselen, samtidig som de to midtre klopolsystemer imidlertid er forbundet magnetisk med akselen i det område hvor de støter til hevarndre.

5. Elektrisk maskin som angitt i påstand 4, karakterisert ved at de to midtre klopolsystemer på det sted hvor de støter til hverandre, er utvidet i bredden og/eller magnetisk isolert fra hverandre.

6. Elektrisk maskin som angitt i påstand 1—5, karakterisert ved at der er anordnet én eller flere viklinger rundt hver klo.

7. Elektrisk maskin som angitt i påstand 6, karakterisert ved at viklingene som sådanne er kortsluttet.

8. Elektrisk maskin som angitt i påstand 7, karakterisert ved at de kortslut-tede viklinger er forbundet innbyrdes.

9. Elektrisk maskin som angitt i påstand 6, karakterisert ved at viklingene er kortsluttet seg imellom.

10. Elektrisk maskin som angitt i påstand 6—9, karakterisert ved at viklingene også er ført rundt akselen, i det minste én omgang.