NO153173B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive fluorerte diaminoalkenderivater. - Google Patents

Description

Silanordning ved beholder for cellulosemasse.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en silanordning ved en stående sylindrisk beholder som er innrettet for kontinuerlig aksial gjennomstrømning av en masse bestående av i væske suspendert fibermateriale fortrinsvis cellulosemasse, og hvor silanordningen omfatter i forhold til massen bevegelige hule sillegemer som er anbragt i det indre av beholderen og fordelt over dens tverrsnitt og har stort sett vertikale sideflater for avsiling av en del av væskelnnholdet fra massen.

Ved silanordninger av denne type fore-ligger den vanskelighet at massens bevegelse forbi sillegemenes silflater ofte er altfor liten til at silflatene blir holdt rene og ikke efterhvert blir tilstoppet av fibre og krever rengjøring, noe som medfører uheldig driftsstans. Man har forsøkt å undgå denne vanskelighet ved å sette sillegemene i rotasjon om en sentral akse, men denne løsning innebærer en forstyr-relse av det ønskede forløp av massens bevegelse parallelt med akselen og med jevn hastighet over hele beholderens tverrsnitt.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse løses problemet på en prinsipielt annen måte, idet sillegemene anbringes litt bevegelige i beholderens akseretning, d.v^s. i massens strømningsretning, slik at de skiftevis kan følge massens langsomme bevegelse aksialt et lite stykke og så føres tilbake i motsatt retning. Tilbakeføringen av sillegemene i retning motsatt massens strømningsretning utføres hensiktsmessig i en rask bevegelse, hvorved eventuelt fastsugede fibre lett slipper sitt inngrep med silflatene, mens sillegemene i de mellem-liggende tidsrum, som opptar størsteparten av tiden, kan følge med massen i dennes langsomme aksiale bevegelse. Silflatene blir derved holdt rene på en måte som bare krever forholdsvis enkle anordninger og liten kraft.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser en første utførelsesform i

vertikalt snitt.

Fig. 2 er et tilsvarende horisontalsnitt

efter linjen I—I på fig. 1.

Fig. 3 er et vertlkalsnitt av en annen

utførelse.

Fig. 4 viser en i detalj større måle-stokk, og

flg. 5 er horisontalsnitt efter linjen

V—V på fig. 3.

På tegningen betegner 11 den av plate eller betong bestående vegg av en stående sylindrisk beholder, som fortrinsvis er bestemt for gjennomføring av en eller annen slags behandling av en masse bestående av en væskesuspensjon av celluloseholdig materiale. Beholderen kan f.eks. utgjøres av en oppslutningskoker for flis, halm eller annet findelt vegetabilsk materiale eller også av et bleketårn for allerede kokt og defibrert cellulosemasse av mer eller mindre tykk konsistens. Beholderen kan eventuelt være bestemt bare for utførelse av en vasking av massen eller for en fortykning av dens konsistens ved fraskillelse av en del av dens væskeinnhold. Beholderen er innrettet for å gjennemstrømmes av fibermaterialet i retning nedenfra og oppover, enten helt kontinuerlig eller også diskontinuerlig med mer eller mindre store, periodisk tilførte satser, og er til det formål i bunnen (ikke vist) forsynt med innmat-ningsanordninger som får materialet til å stige vertikalt oppover gjennem beholderen. Ved beholderens øvre ende befinner der seg en utmatningsanordning som etter-hånden som materialet stiger opp, fører det ut gjennem et sideutløp 15. Utmatnings-anordningen kan utgjøres av en skrape sammensatt av skråttstilte plater 17 som bæres av radiale armer 19 festet på en drei-bar vertikal aksel 21. Denne aksel er anbragt sentralt i beholderen og er ved sin oppragende øvre ende lagret i et lager 23 og drevet av en motor 25 via en utveks-ling 27. Beholderen kan eventuelt være lukket oventil og stå under overtrykk.

Silanordningen utgjøres stort sett av to ringformede sillegemer 29 og 31 som er anordnet konsentrisk med hverandre og med beholderaksen og på omtrent samme nivå.

Hvert sillegeme er sammensatt av to i hinannen innsatte sylindriske silplater 41, 43 med noe forskjellig diameter, innbyrdes forbundet ved over- og underkanten. Av-standen mellem silplatene er betydelig mindre enn deres aksiale utstrekning og er bare betinget av at hulrummet mellem silplatene skal tillate fri strømning av avsilt væske, samt av hensynet til mekanisk fast-het og stivhet. I aksialt snitt danner sillegemene således en i vertikal retning lang-strakt figur, som har spisse eller avrundede ender for å by minst mulig motstand mot bevegelse i forhold til massen i aksial retning. Silplatene 41, 43 strekker seg over-alt hovedsakelig vertikalt og er forsynt med hull eller vertikaltliggende silslisser stort sett over hele flaten. Lengst nede utføres de dog hensiktsmessig uten gjennembryt-ninger, så avsilt væske kan oppsamles i den nedre del av sillegemenes hulrum 47, 49. Sillegemene ligger i slike radiale avstander fra beholderens akse at avsilingen gjennem dem blir nogenlunde jevnt fordelt over beholderens tverrsnittsareal.

Sillegemene er fast forbundet med ra-dialtrettede horisontale bærearmer 44, 46 og 48 som med sine ytre ender rager ut gjennem åpninger 50, som er uttatt i beholderens vegg og er tilstrekkelig lange i vertikal retning til å tillate en begrenset bevegelse av bærearmene i beholderens akseretning. Plater 51 festet til bærearmene dekker over disse uttagninger for å minske

lekkasjen gjennem dem. Bærearmene er

rørformede, og deres indre hulrum 52 står i forbindelse dels med hulrummene 47 og 49 i sillegemene og dels, over hver sin slan-geforbindelse 54, med en ytre samleled-ning 56 og et felles avløp 58, hvor den væske som siles av fra massen gjennem sillegemene 29, 31, ledes bort.

Ifølge oppfinnelsen er beholderen forsynt med en drivanordning til å sette sillegemene i bevegelse vertikalt i den ene eller den annen retning. Ved utførelsen på fig. 1 og 2 er denne drivanordning anbragt utenfor beholderen og innrettet til å virke på de utragende ender av bærearmene 44, 46, 48. For hver bærearm er der således på beholderens ytterside festet en hydraulisk eller pneumatisk sylinder 60 med vertikalt bevegelig stempel 62, som er forbundet med en innfatning 66 som omslutter enden av bærearmen og styres av føringer 64. Trykk-medium tilføres de øvre ender av de tre sylindre 60 samtidig, så bærearmene drives jevnt nedover og således parallellforskyver sillegemene. Denne bevegelse utføres rela-tivt hurbig, og sillegemenes tilspissede un-derkanter blir derved drevet ned gjennem massen. Ved raske relative bevegelser mellem silflatene og massen trekker denne med seg de fibre som kan være suget delvis inn i silåpningene og har blokkert dem. Eventuelt kan der i avløpet 58 være innsatt en ventil som stenges samtidig med denne nedadgående bevegelse av sillegemene, og som opphever trykkfallet mellem de to sider av silplatene. Dette begunstiger ytterligere fri-gjøringen av den til silflatene mer eller mindre fastsugede masse fra disse, så silflatene kan forskyves og stilles overfor et nytt, lavere skikt av massen. Når sillegemene er ført til sin nedre grensestilling, frakobles trykkmediet, så stemplene fritt kan bevege seg oppover. Under massens fortsatte oppstigning i beholderen trekker den sillegemene med seg oppover på grunn av den ved sugevirkning forsterkede friksjon mellem masse og silflater, og avsilingen av væsken skjer således praktisk talt uten noen glidning av massen mot sillegemene. Naturligvis kan også den langsomme løftning av silene understøttes av den hydrauliske eller pneumatiske drivanordning, hvis det skulle vise seg hensiktsmessig.

For massekonsistenser på 10—15 % kan det være hensiktsmessig å utføre den langsomme løftning noe raskere enn masse-søylen drives oppover. I de fleste praktiske tilfeller betyr dette at mens massens bevegelse er av størrelsesordenen 50—150 mm/min., bør sillegemenes oppgående be vegelse være f.eks. 75—200 mm/min. Has-tigheten av den nedadgående bevegelse er betydelig større, f.eks. det tidobbelte.

Antallet av bærearmer kan selvsagt varieres, og det er nok at én eller noen av dem er hule for å lede bort den avsilte væske. Videre kan drivanordningen tenkes å virke på bare én av bærearmene.

For det tilfelle at silanordningen bare skal tjene til å skille en del av væskeinnholdet i massen fra det faste fibermateriale, slik den hittil er beskrevet, komplett og fullt funksjonsdyktig. Skal derimot avsilingen skje uten fortykning av massens konsistens og i forbindelse med en utbytning av væsker, f.eks. for fullstendig eller par-tiell erstatning av en behandlingsvæske med en vaskevæske eller erstatning av en slik med en enda renere vaskevæske, kreves der dessuten anordninger for tilførsel av væske. Disse anordninger utgjøres i utførelsen på fig. 1 og 2 av hovedsakelig vertikaltløpende sprøyte-rør 68, 70. som henger ned fra armene til skrapen 19, og en utstrømningsåpning 72 på den forlengede nedre del av akselen 21. Vaskevæske fra en ledning 74 blir gjennem separate, individuelt ventilstyrte forbin-delser i akselen 21 og skrapens armer til-ført sprøyterørene 68, 70 og åpningen 72. Sprøyterørenes utstrømningshull sitter li-kedan som åpningen 72 omtrent i høyde med sillegemenes øvre partier, så vaske-vannet og den av dette fortrengte væske beveger seg hovedsakelig horisontalt mot silflatene og altså på tvers av den oppad fremmatede masse, hvorved dennes bevegelse bare i ubetydelig grad blir påvirket av væskestrømningen i den. Som vist på fig. 2, har sprøyterørene 68, 70 et i deres beve-gelsesretning avlangt eller strømlinjefor-met tverrsnitt, hvorved belastningen på drivmotoren 25 blir liten og unødvendig omrøring av massen unngås.

I utførelsen på fig. 3—5 bæres de ringformede sillegemer 29, 31 av to radiale armer 75, 77 som er anordnet i forlengelsen av hverandre, og som ved sine ytre ender er festet i beholderveggen 11 og ved sine indre ender er festet til et nav 79, som omslutter den roterende aksel 21 for skrapen 19. Akselen bærer en stift 81, som beveger seg i et i navet utformet spor 83 i form av en svakt stigende gjenge hvis ender er innbyrdes forbundet av en bratt del av sporet. Når akselen 21 dreies, virker stiften 81 mot den øvre begrensning av sporet 83 i navet og løfter dette under medføring av bærearmene 75, 77 og sillegemene 29, 31. Bærearmene blir herunder bøyet elastisk, og når akselen 21 har fullført nesten en omdrei-ning, så stiften 81 kommer rett ut for av-satsen i sporet 83, utløses spenningen i bærearmene, som derved raskt smekker tilbake til sin nedre endestilling og trykker sillegemene et lite stykke ned i massen.

Vaskevæsken tilføres her gjennem et antall dyser 85, som mates gjennem indi-viduelle tilførselsrør 87 forlagt i akselen 21 og i armer 89 som rager ut fra dennes nedre ende. Et silbelte 91 er innsatt i beholderveggen 11 i høyde med sillegemene 29, 31, og de roterende dyser 85 er også pla-sert i samme høyde.

Claims (3)

1. Silanordning ved stående sylindrisk beholder som er innrettet for kontinuerlig aksial gjennemstrømning av en masse bestående av i væske suspenderte fibermate-rialer, og hvor silanordningen omfatter i forhold til massen bevegelige hule sillegemer som er anbragt i det indre av beholderen og fordelt over dens tverrsnitt og har stort sett vertikale silflater for avsiling av en del av væskeinnholdet fra massen,karakterisert vedat sillegemene (29, 31) er anordnet noe bevegelig i forhold til beholderens akseretning, så de skiftevis kan følge massens langsomme bevegelse aksialt et lite stykke og så føres tilbake i motsatt retning for å lette massens bevegelse forbi silflatene og forhindre fastsugning av den til disse.

2. Silanordning som angitt i påstand 1, hvor sillegemene bæres av hensiktsmessig radialt forløpende horisontale bærearmer (44, 46, 48),karakterisert vedat minst én av bærearmene går gjennem og er bevegelig vertikalt i forhold til beholderens vegg, og at drivanordningen (60, 62) er anbragt utenfor beholderen og innrettet til å virke på en ut av beholderen ragende ende av én eller flere av bærearmene (44, 46, 48).

3. Silanordning som angitt i påstand 1 eller 2, forsynt med en sentralt i beholderen anbragt aksel for drift av f.eks. en roterende skrape eller et roterende sprøy-terør,karakterisert vedat sillegemenes vertikale bevegelse avledes fra akselens (21) rotasjonsbevegelse i forhold til sillegemene (29, 31).