NO153000B - Styreenhet - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en styreenhet for styring av en trykk-fluidumtilførsel til en hydraulisk motor via en retningsstyreventil i avhengighet av rotasjonen av en drivaksel, innbefattende en gerotor med et innvendig fortannet ytre tannhjulselement og et utvendig fortannet indre tannhjulselement med en tann mindre enn det ytre tannhjulselement og i inngrep méd dette, hvilke tannhjulselementer er anordnet innbyrdes eksentrisk slik at aksen til et av tannhjulselementene kan kretse om aksen til det andre tannhjulselement hvorved det mellom de to tannsett dannes vekslende ekspanderende og avtagende arbeidskamre, en roterende kommutatorventil som forbinder de ekspanderende kamre med et trykkfluiduminnløp og forbinder de avtagende kamre med et trykkfluidumutløp, idet et av tannhjulselementene er koplet til drivakselen og det andre tannhjulselement er opplagret for begrenset vinkelbevegelse og er mekanisk koplet til et bevegbart ventillegeme i retningstyreyentilen, hvilken kopling er slik at ved en vinkelbevegelse av det nevnte tannhjulselement i den ene eller andre retning vil retningsstyreventilen forbinde gerotorens trykkfluidumutløp med den ene eller andre siden av den hydrauliske motor.

Som eksempler på kjent teknikk skal det vises til DE-AS 15 53 285 og DE-OS 15 53 287.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det ved en styreenhet som nevnt innledningsvis å la det innvendig fortannede ytre tannhjulselement være opplagret for koaksial rotasjon med drivakselen som befinner seg på den ene endesiden av gerotoren, og å utføre kommutatorventilen slik at den innbefatter et manifoldorgan og et hylselignende organ, idet manifoldorganet har en boring hvori det hylselignende organ er plassert. Videre skal det innvendig fortannede, ytre tannhjulselement, drivakselen og manifoldorganet være forbundet med hverandre, aksialt og med hensyn på rotasjon. Den mekaniske kopling skal i denne forbindelse inn-befatte et ledd som er skråttstilt i forhold til styreenhetens senterakse, idet en ende av leddet er drivforbundet med det utvendig fortannede tannhjulselement og kan utføre, en vippebeveg-eisen i forhold til dette, og en ende av.leddet er drivforbundet med det bevegbare ventillegeme og kan vippe i forhold til dette, hvorved det bevegbare ventillegeme gis en bevegelse i samsvar med rotasjonsbevegelsen til det utvendig fortannede tannhjulselement.

Dette gir konstruktive og driftsmessige fordeler. Det ytre tannhjulselement, drivakselen og manifoldorganet skal som nevnt være forbundne med hverandre, aksialt og med hensyn på rotasjon. Dette gir bedret motstandsevne mot lekkasje. Sammenligner man eksempelvis med DE-OS 15 53 287 (fig. 6), så benyttes det der en tapp 103 som forbinder en drivplate med det ytre tannhjulselement. Et fluidumtrykk som oppstår i lommer som dannes mellom tannhjulselementenes tenner kan således bevirke en aksial forskyvning av delene med tilhørende lekkasje.

Videre vil den konstruktive oppbygging ifølge oppfinnelsen minimalisere kritiske toleranser i de sammenholdte komponenter. Dessuten lettes demontering.og montering fordi manifoldorganet kan forbindes med eller tas løs fra det ytre tannhjulselement og drivakselen utenfor styreenhetens hus.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av underkravene og er nærmere belyst i den etterfølgende beskrivelse av et ut-førelseseksempel.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegn-ingene, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk oppriss av en styreenhet ifølge

oppfinnelsen anordnet i et styresystem,

fig. 2 viser et aksialsnitt gjennom styreenheten i fig. 1,

fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom tannhjulsettet i enheten

i fig. 1,

fig. 4 viser et tverrsnitt av styreenheten i fig. 2, etter linjen 4-4,

fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom ventildeler som benyttes i

utførelsen i fig. 2,

fig. 6 og 7 viser henholdsvis snitt og grunnriss av en annen

ventildel som brukes i utførelsen i fig. 2,

fig. 8 til 10 viser rent skjematisk fluidumstrømmen gjennom

ventilmekanismen i fig. 2,

fig.11 viser et snitt gjennom et hylseformet organ og et manifoldorgan som er vist i fig. 2, og

fig. 12 viser et snitt etter linjen 12-12 i fig. 11.

Styrenheten 10 har et hus 11 hvori en drivaksel 12 går inn. På den ene enden av drivakselen er det anordnet et ratt 13. Når man dreier på rattet vil også drivakselen 12 dreie seg og styreenheten 10 betjenes da, slik at den styrer fluidumstrøm-men til styremotoren 14. Styremotoren 14 er på egnet måte forbundet med resten av kjøretøyets styremekanisme, slik at man får en servostyring. Forbindelsen mellom motoren 14 og resten av kjøretøyets styremekanisme er ikke beskrevet, da det dreier seg om konvensjonell teknikk.

Som vist skjematisk i fig. 1, hair huset 11 to utløpsporter 20, 21, som er tilknyttet hver sin side av motoren 14. Når således fluidet går ut gjennom disse utløp vil det enten gå inn i den ene eller andre enden av motoren 14. I tillegg har huset 11

en innløpsport 22 som er forbundet med en motordrevet pumpe 23. Huset har også en utløpsport 24 som er tilknyttet et fluidum-reservoar 27.

Styreenheten 10 virker slik at når styring av kjøretøyet ikke finner sted, går fluidet fra pumpen 23 inn gjennom innløpet 22 og ut gjennom utløpet 24 og tilbake til reservoaret. Så snart i dette tilfelle sjåføren dreier rattet vil styrenheten 10 styre fluidumstrømmen fra innløpet 22 og til det ene eller det andre av utløpene 20,21, avhengig av hvilken vei rattet dreies. Det andre av de nevnte utløp 20,21 forbindes med utløpet 24 som er tilknyttet reservoaret 27.

I snittet i fig. 2 er huset 11 vist sammensatt av to husdeler 25,25a. Husdelen 25 har en utragende del 26 som opptar drivakselen 12. I denne forlengede del 26 er det anordnet- egnede pakninger og lagre 27 for akselen slik at akselen er opplagret i huset og lekkasje av fluidum langs akselen hindres. Drivakselen 12 strekker seg inn i et kammer 29 i husdelen 25 og har en flensdel 30 som befinner seg inne i dette kammer 29. Mellom flensdelens radielle flate og huset 25 er det anordnet egnede aksialtrykklagre 21.

En gerotor 35 er anordnet i kammeret 29. Gerotoren 35 innbefatter en krans 36 med innvendige tenner, og et stjernehjul 37 med utvendige tenner. Kransen har en tann mer og delene er eksentrisk montert. Tennene på de to delene 36, 37 har inngrep med hverandre, som best vist i fig. 3. Forøvrig er gerotoren 35 av konvensjonell konstruksjon og skal ikke beskrives nærmere..

Kransen 36 er dreibart opplagret om en akse som flukter med dreieaksen til drivakselen^12. I tillegg er kransen 36 festet til drivakselens flensdel 30 ved hjelp av flere skruer 40a, slik at når drivakselen 12 dreies, vil også kransen 36 dreie seg om drivakselens rotasjonsakse. Når kransen dreier seg, vil også den indre delen eller stjernehjulet 37 dreie seg om sin egen akse. Etter at stjernehjulet har dreiet seg en liten vink-el hindres det i ytterligere dreining om sin egen akse, og ved en videre dreiebevegelse av delen 36 vil delen 37 følge en bane om delens 36 dreieakse. Under dreiebeveglsene til delene 36 og 37 vil de lommer som dannes av tennene og som er betegnet med A til F i fig. 3, ekspandere og trekke seg sammen.

Stjernehjulet 37 er mekaniske forbundet med en styreventil 41 ved hjelp av et drivledd 40. Ventilen 41 er konstruert slik at den styrer fluidumstrømmen til styremotoren 14 når den påvirkes ut i fra en nøytral stilling. I sin nøytrale stilling vil ventilen 41 styre fluidet fra innløpet 22 og til utløpet 24. Når ventilen påvirkes vil den styre fluidumstrømmen fra innløpet 22 til enten porten 20 eller 21 og vil samtidig forbinde den andre porten 21 eller 20 til utløpet 24, alt avhengig av styre-retningen. Ventilen 41 betjenes som nevnt ved hjelp av drivleddet 40 under en første lille dreiebevegelse som stjernehjulet 37 utfører.

Ventilen 41 er anordnet i husdelen 25a. Ventilen innbefatter

en ytre ventilhylse 42 som er fast innfestet på egnet måte i huset 11. Videre innbefatter den en indre hylse 43 som er fast festet til den ytre hylse 42. De to hylsene 42,43 kan eventueltut-føres i ett, da de i realiteten utgjør ett enkelt ventilelement som er fastgjort i huset 11.

Ventilen 41 innbefatter videre en bevegbar ventildel 44 som er anordnet inne i ventilhylsen. 43. Ventildelen 44 er slik opplagret i ventilhylsen 43 at den kan utføre en begrenset dreiebevegelse når stjernehjulet 37 dreier seg. Den høyre enden til ventildelen 44, som sett i fig. 2, er ved hjelp av en forbindelse 45 mekanisk forbundet med den ene enden til et hylselignende organ 101. Når et dreiemoment påvirker stjernehjulet 37

vil drivleddet overføre dreiemomentet til drivdelen 44 gjennom organet 101 og den mekaniske forbindelse 45. I den etterfølgende beskrivelse er de aksiale spor i hylsen 43 gitt de samme henvisningstall som de åpninger i hylsen 42 hvormed de er forbundet.

Den ytre hylsen 42 har fire ringspor 50 og 53. Ringsporene 50

til 53 har åpninger som muliggjør passasje for fluidet radielt innover. Innerhylsen 43 har flere aksiale spor (fig. 5) som ligger under de nevnte ringspor 50-53. Den mekaniske forbindelse 45 skal ikke beskrives i detalj, men i hovedsaken består den av en hulsylindrisk del som er låst fast til både det hylselignende organ 101 og ventilen 44. Den forstyrrer ikke fluidum-strømmen. Ventildelen 44, se fig. 6 og 7, har flere land og spor som strekker seg aksialt på ventildelen 44. Ventilens virkemåte vil best gå frem når man ser på de skjematiske figurer 8 og 10 som henholdsvis viser en nøytral stilling, en høyresvingstilling og en venstresvingstilling for ventildelene.

Fig. 8 viser fluidumstrømmen gjennom ventilen 41 når ventilen er i nøytral stilling. Ventilhylsen 42 har fire ringspor 50-53. Ringsporet 50 står i forbindelse med utløpsporten 24 og ventilhylsen 42 har fire radielle hull 60, 60a, 60b, 60c som står i forbindelse med ringsporet 50. Ringsporet 51 står i forbindelse med innløpsporten 22 og i ventilhylsen 42 er det fire radielle hull 61, 61a, 61b, 61c som står i forbindelse med ringsporet 51. Ringsporet 52 står i forbindelse med utløpsporten 20, som fører til den ene siden av styremotoren 14, og det er to

radielle hull 64, 64a i ventilhylsen 42. Disse to radielle hull står i forbindelse med ringsporet 52. Ringsporet 53 står i forbindelse med utløpsporten 21 og også her er det radielle hull 63, 63a i hylsedelen 42, hvilke hull står i forbindelse med ringsporet 53.

I tillegg har hylseområdet 60 forbindelse med den ene siden av gerotoren 35. Dette skal beskrives mer detaljert nedenfor. For å muliggjøre denne forbindelse har den indre ventilhylsen 43

to radielle åpninger 62, 62a som gir fluidumforbindelse med området 69. I tillegg har ventildelen 44 en aksialpassasje 65 står i forbindelse med den andre siden av gerotoren 35. Radielle passasjer 66, 66a står i forbindelse med den aksiale passasje 65.

Når som vist i fig. 8, ventildelen 44 er i sin nøytrale stilling, ligger landene 70, 70a, 70b, 70c og stenger for innløpene 61, 61a, 61b, 61c. Landene 70, 70a, 70b, 70c stenger dog ikke for fluidumstrømmen fra innløpene 61 og 61c og inn i sporene 72, 72a, 72b, 72c i ventildelen 44. Sporene 72, 72c står i forbindelse med utløpet 60 og sporene 72a og 72b står i forbindelse med utløpet 60b. Når således ventildelen 44 er i sin nøytrale stilling, styres fluidumstrømmen fra 61-61c gjennom ventilen 41, til utløpet 24 og til reservoaret 25. Ventilen kan derfor .betegnes som en ventil med "åpent senter". Naturligvis kan man benytte en ventil med "lukket senter". De andre reservoarportene 60a, 60c står i forbindelse med sporene 74, 74a i ventildelen 44 som ligger ved portene 60a, 60c, men er stengt ved hjelp av de hosliggende land fra forbindelse med hosliggende porter.

I den nøytrale tilstand som er vist i fig. 8, har åpningene 62 og 62a, som står i forbindelse med gerotoren, også forbindelse med sporene 75, 75a i ventildelen 44. Sporene 75 og 75a er slik anordnet at de gir forbindelse med åpningen 63, 63a i ventilen 41. Åpningene 63, 63a har forbindelse med den ene enden av styremotoren 14. Åpningene 64, 64a, når ventildelen 44 er i sin nøytrale stilling, som vist i fig. 8, er anordnet like ved landene 77, 77a på ventildelen 44. Landene 77, 77a er utført slik at de ikke stenger forbindelsen mellom åpningene 64, 64a og åpningene 66, 66a i ventildelen 44. Når ventildelen 44 er i sin nøytrale stilling er styremotorens to ender forbundet via gerotoren 35 slik at man har et "åpen-sylinder"-system. Denne konstruksjonen muliggjør overføring av krefter som virker på kjøretøyets hjul gjennom systemets hydrauliske fluidum og til gerotoren 35, slik at denne får en tendens til å virke som en motor. Dette gir sjåføren en "føling" med slike krefter.

Som allerede nevnte beveges eller dreies ventildelen 44 fra

sin nøytrale stilling i samsvar med dreining av rattet, slik at ventilen derved styrer fluidum i riktig retning til styremotoren 14. Ventildelen 44 dreies over stjernehjulet 37 og drivleddet 40. Stjernehjulet 37 dreies som følge av de krefter som virker på stjernehjulet 37 når rattet dreies. Disse kreftene innbefatter en mekanisk eller tannhjulsreaksjon som følge av det faktum at delene 36 og 37 har tannhjulsforbindelse med hverandre. Trykket tvers over gerotoren påvirker imidlertid i sterk grad det dreiemoment som overføres til stjernehjulet 37. Hers-ker det et lavere fluidumtrykk over gerotoren 3 5 som følge av et lavt differensial-fluidumtrykk over styremotoren, så vil det dreiemoment som overføres for rotering av ventildelen 44 være vesentlig lavere enn når det foreligger et høyt differen-sialtrykk over styremotoren. Dreiemomentet som virker på ventilen 44 er derfor en funksjon av det trykket som er nødvendig for å drive styremotoren.

Ventildelen er altså dreiemoment-følsom og det dreiemomentet som kan tilføres ventildelen 44 gjennom gerotoren 35 fra rattet 14 er proporsjonalt med fluidumtrykket i gerotoren 35, hvilket fluidumtrykk i sin tur er avhengig av trykkdifferereialet i styremotoren. Jo større dreiemoment som utøves på rattet, desto større er det dreiemoment som overføres til ventildelen 44, og desto lengre vil ventildelen 44 dreie seg.

I det tilfelle at et høyt dreiemoment virker på ventildelen 44

i en retning kan ventildelen 44 bevege seg til sin ytterstill-ing i den retning, og overflatedeler 8.0 på ventildelen 44 vil da få kontakt med overflatedeler 81 på hylsen 43. Dreier stjernehjulet 37 seg den andre veien, så kan ventildelen 44 bare dreie seg helt til flaten 80a, '81a får kontakt. Som vist i fig. 4 er den mulige dreiebevegelsen til ventildelen 44 liten. I -fig. 4

er den betegnet med bokstaven X. Så snart overflatedelene 80,

81 eller 80a, 81a får kontakt vil den videre dreiebevegelse av ventildelen 44 positivt hindres. Under mange styreforhold vil dreiemomentet som sjåføren utfører på rattet, være av. en størr-elsesorden som bevirker at ventildelen 44 dreier seg et meget lite trinn mindre enn mulig. Ventildelen 44 vil således i mange tilfeller bevege seg til en mellomstilling istedet for til anslagsstilling.

Ved styring vil ventildelen 44 innta en stilling hvor den

deler fluidumstrømmen fra trykkporten 61-61c mellom innløps-portene 60, 60b på den ene siden og gerotoren 35 på den andre siden.

Dreies f.eks. ventildelen 44 med urviséren så lite at forbindelsen mellom portene 61-61c og portene 60, 60b ikke stenges, så vil man få en trykkøkning i portene 61-61c. Det skyldes at strømningsarealet i forbindelse mellom portene 61-61c og portene 60 og 61b avtar. Samtidig vil portene 61a og 61c ha forbindelse med passasjen 66, 66a i ventildelen 44, slik at fluidum styres til gerotoren 35. Forbindelsesområdet mellom portene 62, 62a og portene 63, 63a vil også øke, slik at fluidum kan styres fra gerotoren gjennom portene 63, 63a og til den ene siden i styremotoren. Styremotorens andre side forbindes med reservoaret som følge av at portene 64, 64a får forbindelse med reservoaret gjennom portene 60a, 60c i ventilen. Som et resultat av dette vil fluidumstrømmen fra innløp-trykkportene 61 til 61c bli delt opp i avhengighet av den dreiebevegelse som ventildelen 44 utfører. Dette gir en trykkåpning i styremotoren 14 proporsjonalt med dreiebevegelsen til ventildelen 44. Ventildelen 44 beveger seg proporsjonalt med dreiemomentet som utøves på rattet, og resultatet er altså at man får et effektivt opp-følgende styresystem med en jevn trykkoppbygning i styremotoren 14, slik at man får en styring som er proporasjonalt med drei-ningen av rattet.

I det tilfelle at ventildelen dreies mot urviseren vil trykket som rettes mot ventildelen mellom innløpene 61-61c igjen deles opp på samme måten som beskrevet ovenfor, med unntagelse av at fluidet styres gjennom ventilen til styremotorens andre ende. Trykket i åpningene 61-61c overføres til gerotoren 35 gjennom porten 62, 62a og fluidumstrømmen fra gerotoren 35 går gjennom portene 64, 64a til styremotorens 14 ene ende. Den andre enden i styremotoren forbindes med reservoaret gjennom portene 63, 63a og utløpene 60a, 60c. Også her deles fluidumstrømmen opp mellom utløpet og styremotoren slik at man får en jevn økning i fluidumtrykkoppbygningen i styremotoren, proporsjonalt med det dreiemoment som virker på rattet.

I det tilfelle at ventildelen 44 beveges mot urviseren fra den stilling som er vist i fig. 8, og til den stilling som er vist i fig. 9, vil innløpsstrømmen ikke lenger deles opp som beskrevet foran. Som vist i fig. 9 vil innløp-fluidumstrømmen som går inn i ventilen fra pumpen 22 gjennom passasjen 61, 61b gå til gerotoren 35 gjennom passasjene 62, 62a. Fluidum fra gerotoren strømmer aksialt gjennom den innvendige passasje 65

i ventilen 44 og deretter radielt ut gjennom åpningene 66, 66a og inn i utløpsforbindelsene 64, 64a og til den ene siden i styremotoren 14. Strømmen fra den andre siden av styremotoren 14 går til reservoaret 25 gjennom porten 20, de radielle passasjer 63, 63a og gjennom utløpsportene eller passasjene 60,60c. På denne måten strømmer fluidum fra pumpen 23 gjennom ventilen 41, til gerotoren 35 og gjennom gerotoren 35 tilbake til ventilen 41 og til styremotoren 14, slik at kjøretøyet kan styres.

I tilfelle at ventildelen 44 dreies i den motsatte retning, altså med urviseren, og til den stilling som er vist i fig. 10, styres kjøretøyet i en motsatt retning sammenlignet med fig. 9. Som vist i fig. 10 vil fluidumstrømmen fra innløpsportene 61a, 61c gå gjennom den radielle passasje 66, 66a og gjennom den aksiale passasje frem til gerotoren 35. Fra gerotoren går flu-idiumstrømmen gjennom portene 62, 62a og ut gjennom portene 63, 63a og til den ene enden i styremotoren 14, slik at kjøretøyet styres i motsatt retning av det som er tilfelle i fig. 9. Strømmen fra den andre enden av styremotoren går gjennom porten 21, de radielle passasjer 64, 64a og ut gjennom utløpsport-ene 60a, 60c, som er forbundet med reservoaret 25. Avhengig

av dreieretningen til ventilen 44 er således kjøretøyets styring i den respektive retning.

Fig. 8, 9 og 10 er skjematiske og overdrevne, idet hensikten først og fremst er å vise virkemåten til ventilen 41. De mer detaljerte riss av ventilen i fig. 4 til 7, viser en konstruksjon med et strømningsmønster som beskrevet i forbindelse med fig. 8 til 10. Nærmere detaljer skal her dog ikke beskrives, under hensyntagen til at konstruksjonen i seg selv ikke er vesentlig, så lenge bare konstruksjonen muliggjør det strømnings-mønster som er vist i fig. 8 til 10. De henvisningstall som er vist på de mer detaljerte riss, er de samme som er brukt i de skjematiske figurer.

Det hylselignende organ 101 er benyttet for styring av fluidum-strømmen til og fra gerotoren 35. Organet 101 kan ha forskjell-ig utførelse og hva angår den virkning man tilstreber, kan man benytte en hvilken som helst egnet mekanisme, som gir en flui-dumstrøm fra ventilen 41 til gerotoren og fra gerotoren tilbake til ventilen.

I fig. 2 går fluidumstrømmen fra ventilen 41 til gerotoren og fra gerotoren 35 tilbake til ventilen gjennom organet 101 og et manifoldorgan 102. Manifoldorganet 102 har flere skrått-stilte kanaler 103 som styrer fluidumstrømmen til og fra de ekspanderende og sammentrekkende lommer i gerotoren. Manifolden 102 har også flere åpninger 103a for skruer 40a. Den flaten av manifolden 102 som vender mot gerotoren har flere åpninger der hvor de nevnte kanaler 103 munner ut. En plate 104 er fast festet på manifolden 102, og denne platen har flere åpninger for skruene 40. Platen 104 har også flere åpninger 106 som flukter med kanalene 103 i manifolden 102. Platen 104 har en innvendig diameter som er litt mindre enn den innvendige diameteren i manifolden 102 og platen er anordnet for å tette for gerotoren. En egnet tetning er anordnet mellom organet 101 og platen 104.

Organet 101 er anordnet inn i en boring 110 i manifoldorganet 102 (se fig. 11,12). Ytteromkretsen til organet 101 er forsynt med flere aksiale porter 111. Det finnes seks aksiale spor i ytteromkretsen til organet 101 i det viste utførelseseksempel. Disse aksiale spor står i forbindelse med arealet 69 som befinner seg i ventilen 41. Vendeventilen har mellom de radielle spor flere radielle kanaler 112 som gir forbindelse med det indre av organet 101. Da det er seks spor, er det også seks kanaler.

Manifoldorganet 102 har som nevnt flere kanaler 103, i dette tilfelle syv kanaler. Disse kanaler 103 skrår utover gjennom manifoldorganet 102 i retning mot gerotoren og munner ut i den aksiale boring 110 og i manifoldorganets ene endeflate. De åpningene som kanalene 103 danner i boringen 110, er fordelt rundt omkretsen til boringen 110.

Manifoldorganet 102, platen 104 og gerotorens krans 3 6 dreier

som en en enhet sammen med drivakselen 12. Når manifoldorganet 102 dreier seg i forhold til organet 101 vil de aksiale kanaler 103 i tur og orden få forbindelse med de aksiale spor 111 i

organets 101 ytteromkrets og med de radielle kanaler 112 i organet 101. På denne måten gir det hylseformede organ en ønsk-et fluidumstrømforbindelse.

Fluidum kan strømme til gerotoren 35 fra området 69, gjennom

de aksiale spor 111, de skrå kanaler 103, åpningene 106 i platen 104 og inn i de ekspanderende lommer i gerotoren. Strømmen fra de komprimerende lommer i gerotoren 35 vil gå gjennom åpningen 106 i platen 104 som står i forbindelse med de nevnte lommer, passasjen 103 i manifoldorganet 102 og gjennom de radielle åpninger 112 i organet 101 og inn i det indre av dette. Fluidet kan så strømme aksialt gjennom det indre av den mekaniske forbindelse 45 og inn i den aksiale passasje 65 i ventildelen 44. I tilfelle av at gerotoren dreier seg i motsatt retning, vil naturligvis strømmen snus og fluidumstrømmen vil da gå fra den aksiale passasje 65 i ventildelen 44 og gjennom kanalene 112 i organet 101, gjennom de skrå kanaler 103 i manifolden 102, åpningen 106 i platen 104 og inn i de ekspanderende lommer i gerotoren. Strømmen fra de komprimerende lommer i gerotoren vil gå gjennom portene 106 i platene 104, og inn i kanalene 103 i manifolden 102, gjennom de aksiale kanaler 111 og inn i området 69 nær ytterperiferien til ventilen 41.

Når rattet dreies, vil således ventildelen 44 beveges lett og tilveiebringe forbindelse mellom de forskjellige porter i ventilen, og derved tilveiebringes den ønskede styring ved hjelp av styremotoren 14. Bevegelsen av ventildelen 44 ved hjelp av gerotoren 35 skjer mot kraften til en egnet fjæranordning 120. Fjæranordningen er i dette tilfelle utført som en torsjonsstang 121 som er innfestet i den ene enden ved hjelp av en skrue-mutter-forbindelse 122. I den andre enden er torsjonsstangen festet ved hjelp av en tapp 123 som samvirker med ventildelen 44. Ved en dreiebevegelse av ventildelen 44 vil torsjonsstangen spennes og vil bevirke en tilbakeføring av ventildelen 44 til nøytral stilling så snart styrekraften opphører. Mens det her er vist en sentrert anordning av en torsjonsfjær som gir den ønskede virkning, kan man naturligvis også benytte andre arr-angementer for å nøytralisere ventildelen 44. Torsjonsstangen strekker seg som vist inn i passasjen 65 i ventildelen 44, men den påvirker ikke i vesentlig grad fluidumstrømmen gjennom denne passasjen.

Av det forangående turde det gå frem at det er tilveiebragt

en styreenhet hvor det ikke forefinnes noen roterende ventil, dvs. en ventil som roterer hele tiden når rattet dreies. Ventilen 44 dreier seg bare i en liten dreievinkel og deretter skjer det ingen ytterligere dreiebevegelse under styringen av kjøre-tøyet. Drivakselen strekker seg ikke inn i ventilenheten og har ingen mekanisk forbindelse med ventildelen 44, med unntagelse av gerotoren 35. Man unngår derfor delvis nødvendige plassbe-hov for en mekanisk forbindelse mellom drivakselen og en roterende ventildel. Som et resultat av dette kan diameteren til ventildelene 42-44 være relativt liten.

Dersom pumpen ikke skulle virke tilfredsstillende, vil dreining av rattet allikevel bevirke en dreining av ventildelen 44 via gerotoren 35, og ved en videre dreiebevegelse av drivakselen vil gerotoren 35 virke som en pumpemekanisme som presser fluidum gjennom systemet og driver styremotoren 41.

Styresystemet gir også sjåføren en "føling" med veien både ved rett frem kjøring og ved svinging.

Claims (4)

1. Styreenhet for styring av en trykkfluidumstilførsel til en hydraulisk motor via en retningsstyreventil (41) i avhengighet av rotasjonen av en drivaksel (12), innbefattende en gerotor (35) med et innvendig fortannet ytre tannhjulselement (36) og et utvendig fortannet indre tannhjulselement (37) med en tann mindre enn det ytre tannhjulselement og i inngrep med dette, hvilke tannhjulselementer er anordnet innbyrdes eksentrisk slik at aksen til et av tannhjulselementene kan kretse om aksen til det andre tannhjulselement hvorved det mellom de to tannsett dannes vekslende ekspanderende og avtagende arbeidskamre (A-F), en roterende kommutatorventil (101, 102) som forbinder de ekspanderende kamre med et trykkfluiduminnløp og forbinder de avtagende kamre med et trykkfluidumutløp, idet et av tannhjulselementene -(36) er koplet til drivakselen og det andre tannhjulselement (37) er opplagret for begrenset vinkelbevegelse og er mekanisk koplet (40, 101, 45) til et bevegbart ventillegeme (44) i retningsstyreventilen (41), hvilken kopling er slik at ved en vinkelbevegelse av det nevnte tannhjulselement (37) i den ene eller andre retning vil retningsstyreventilen (41) forbinde gerotorens trykkfluidumutløp med den ene eller andre siden av den hydrauliske motor (14),karakterisert ved at det innvendig fortannede ytre tannhjulselement (36) er opplagret for koaksial rotasjon med drivakselen (12) som befinner seg på den ene endesiden av gerotoren, at kommutatorventilen innbefatter et manifoldorgan (102) og et hylselignende organ (101), idet manifoldorganet (102) har en boring (110) hvori det hylselignende organ (101) er plassert, at det innvendig fortannede, ytre tannhjulselement (36), drivakselen (12, 30) og manifoldorganet (102) er forbundne med hverandre, aksialt og med hensyn på rotasjon, og ved at den mekaniske kopling innbefatter et ledd (40) som er skråttstilt i forhold til styreenhetens senterakse, idet en ende av leddet er drivforbundet med det utvendig fortannede tannhjulselement (37) og kan utføre en vippe-bevegelse i forhold til dette, og en ende av leddet er drivforbundet med det bevegbare ventillegeme (44) (via 101 og 45) og kan vippe i forhold til dette, hvorved det bevegbare ventillegeme (44) gis en bevegelse i samsvar med rotasjonsbevegelsen til det utvendig fortannede tannjulselement (37).

2. Styreenhet ifølge krav 1,karakterisert ved at det hylselignende organ (101) har utvendige aksiale spor (111) og i hovedsaken radielt forløpende kanaler (112) som går fra ytterperiferien og inn i hylseboringen, og at manifoldorganet (102) har gjennomgående kanaler (103) som vekselvist kommuniserer med de aksiale spor(111) og de i hovedsaken radielle kanaler (112) i det hylselignende organ ved en relativ rotasjon mellom manifoldorganet og det hylselignende organ.

3. Styreenhet ifølge krav 2, karakterisert ved at drivakselen (12) innbefatter et drivplateelement (30) opplagret utelukkende for rotasjonsbevegelse om styreenhetens senterakse, hvilket drivplateelement er fast forbundet med drivakselen (12) for rotasjon med denne, idet drivplateelementet har en radiell flate beregnet for sam-virke med en radiell flate på det innvendig fortannede tannhjulselement (36) for derved å avtette.fluidumlommene i gerotorens ene endeside.

4. Styreenhet ifølge krav 3, karakterisert ved et plateelement (104) mellom manifoldorganet (102) og den andre endesiden av gerotoren, hvilket platelement har en radiell flate som samvirker med en annen radiell flate på det innvendig fortannede tannhjulselement (36), idet plate-elementet (104) er forbundet med manifoldorganet (102) og med det innvendig fortannede tannhjulselement (36) ved hjelp av fastgjøringsorganer (40a).