NO152721B - Vendemekanisme, saerlig for semivendeplog - Google Patents

Description

Byggeelement.

Foreliggende oppfinnelse angår et byggeelement og nærmere bestemt et varmeisolerende byggeelement, og en fremgangsmåte for fremstilling av dette. Oppfinnelsen gjelder spesielt et byggeelement som er be-regnet på å holde på plass og understøtte varmeisolering for meget lave temperaturer og opp til høye temperaturer.

Ved isolering av fryserom har man tidligere anvendt veggbj eiker og takbjel-ker av tre, hvorimellom er anbragt varmeisolering. For en fagmann er det åpenbart at treet innebærer en stor brannrisiko, har dårligere varmeisoleringsevne enn isoleringen, spesielt i våt tilstand, er utsatt for tørråte og må forbehandles for å forebygge denne, hvilket medfører høye omkostnin-ger. Tre kan kun anvendes ved lav-temperatur-isolering og har til og med da alvor-lige mangler. Det kan ikke anvendes like opp imot en varmekilde, f. eks. for å isolere dampkjeler, ovner, tørkere, tanker eller lignende.

Det skulle derfor være et stort teknisk fremskritt hvis man kunne tilveiebringe et nytt byggeelement som kan holde på plass og understøtte varmeisolering for meget lave temperaturer, slik at man helt kan sløyfe tre i veggisoleringer i kjølehus, hvorved man oppnår større brannsikkerhet, unngår treets dårlige varmeisolering og fjerner risikoen for tørråte i ubehandlet virke. Det vil til og med også være et stort teknisk fremskritt om man kunne tilveiebringe et byggeelement som egner seg for anvendelse ved høye temperaturer på ovner, tørkere, tanker eller dampkjeler ved fjerning av farlige varme flekker og varmetap ved varmeledning på samme tid som det er mindre behov for støtte for isoleringen.

En viktig hensikt med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et nytt varmeisolerende byggeelement. Et annet formål er å tilveiebringe en ny måte å fremstille et byggeelement på, som kan bære og holde på plass varmeisolering ved lave temperaturer og temperaturer langt over romtem-peraturer. En annen hensikt er å tilveiebringe et nytt byggeelement som er fremstilt av glassfiber og en harpiks som bin-der disse sammen, i kombinasjon med metallbeslag for økning av brannsikkerheten, fjerning av varmeledningen og med lang levetid. Nok et formål er å tilveiebringe et byggeelement som egner seg for anvendelse' i kjølehus, og også for ovner, tørkere, tanker eller dampkjeler. Et annet formål er å tilveiebringe et byggeelement hvis steg består av et stort sett varmeisolerende brann-motstandsdyktig og råtemotstandsdyktig materiale med atskillig stivhet i forbindelse med metallbeslag.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende beskrives nærmere med henvisning til teg-ningene. Fig. 1—3 viser i perspektivriss forskjellige utførelsesformer. Fig. 4 er et perspektivriss delvis i snitt av et byggeelement, hvilket, i henhold til oppfinnelsen, er utstyrt med forsterkende rammeorganer i de øvre og nedre kanter for opptagning av kantskjærpåkjenning. Fig. 5 er et perspektivriss delvis i snitt av et laminert element som består av skif-tende lag av fibermatte og vevet armering, som skal oppta kantskjærpåkjenningen. Fig. 6 er et gjennomskåret perspektivriss som viser anvendelsen av byggeelementet i henhold til oppfinnelsen i en varmeisolering. Fig. 7 er et arbeidsskjema for en foretrukken utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Oppfinnelsens bygningselement er tre-fritt og derfor stort sett brannmotstands-dyktig og har form av en bjelke, hvis steg består av et varmeisolerende materiale som kan bestå av glassfibermaterialskiver, skumglass eller lignende materiale med lav varmeledningsevne, og tilstrekkelig stivhet til å kunne gjøre tjeneste som byggeelement i forbindelse med metallbeslag langs begge de langsgående kanter, hvorved metallbeslagene er forbundet med steget på en eller annen passende måte.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av varmeisolerende bjelker, hvor steget forbindes med kantbeslagene under anvendelse av visse trinn med bruk av asfalt som bindemiddel.

Bjelken i henhold til fig. 1 består av et varmeisolerende steg 10, som har et stort sett rektangulært tverrsnitt. Ribben 10 har motstående sideflater 12 og motstående langsgående kantflater 14.

I henhold til oppfinnelsen er det viktig at steget 10 har en viss stivhet for at det kan virke sammen med metallbeslagene i den sammensatte bjelke på en måte som skal beskrives nærmere i det etterfølgende.

Steget 10 kan generelt bestå av pres-sede glassfibermatter, skumglass, styren-skumplast eller lignende. I henhold til en foretrukken utførelse av oppfinnelsen anvender man imidlertid et steg 10 av glassfiber av ull eller stabeltypen og med høy tetthet, hvilke fibre er forbundet med hverandre med en hård plast, helst en fenolplast, såsom fenolformaldehydplast. Et foretrukket glassfibermateriale består av en ca. 38 mm tykk skive av bundet glass-ull med massetetthet på 168 kg/m<3>.

Det er ikke nødvendig at steget strekker seg ubrutt i hele bjelkens lengde, men det bør ha en slik lengde at det er lett å håndtere.

Som det vil fremgå av følgende beskrivelse av fremgangsmåten for fremstilling av bjelkene i henhold til oppfinnelsen, skjøtes stegsegmentene sammen i beslagene. Tettheten og lengden kan variere innenfor oppfinnelsens ramme avhengig av den påtenkte bruk.

Stegets bredde tilsvarer den ønskede

tykkelse på isoleringen.

Som vist i fig. 1 anbringes beslag 16 av metall eller et materiale med lignende styrke langs hver av stegets 10 langsgående kantflater 14. I henhold til fig. 1 anvendes et beslag 16 som har rettvinklet U-form, hvor benene 18 strekker seg langs stegets 10 sideflater 12, inntil kantflatene 14. Be-slagets mellomstykke er trukket ut i begge kantene så det dannes flenser 20, som er rettvinklet på kjernens 10 sideflater 12. Mellomstykket og flensene 20 danner til-sammen en ganske stor overflate 22 for forbindelse med ytterkledningen, hvilket vil bli beskrevet nærmere i det følgende i forbindelse med fig. 6.

Beslaget 16 består i henhold til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen av pro-filaluminium. Den på fig. 1 viste enhet, hvor beslagene 16 er forbundet med hverandre ved hjelp av et steg av glassfiberskiver med høy massetetthet, kommer således til å veie mindre enn 3 kg pr. lø-pende meter ved en stegbredde på ca. 10— 20 cm.

Anvendes en glassfibermatte med massetetthet 168 kg/m<:!> og bruddgrense på 3,5 kg/cms oppnås en sikkerhetsfaktor på 3,3 ved en skjærpåkjenningsbelastning på 1,05 kilopond/cm2, slik at det blir mulig å fremstille bjelker med følgende egenska-per ved de angitte dimensjoner:

Ved anvendelse av andre materialer i steget blir naturligvis styrken en annen. Formålet med tabellen er å vise at i henhold til oppfinnelsen har man skaffet til-veie et byggeelement med tilstrekkelig styrke til å holde på plass isoleringsmate-rialer.

Av foregående beskrivelse fremgår således at byggeelementet i henhold til en typisk utførelse av oppfinnelsen omfatter en bjelke til å holde på plass og støtte opp varmeisoleringen ved frysetemperaturer og opp til en temperatur på ca. 320°C. Den øvre temperaturgrensen bestemmes av harpiksen som er anvendt som bindemiddel, og mykningspunktet for metallet i beslagene. Ved hjelp av denne utførelsesform og til og med med de utførelsesformer som er beskrevet i det følgende, er det mulig helt å unngå tre ved isolering av vegger i kjølehus og ved isolering mot avkjøling, hvorved brannsikkerheten økes, kostbare varmetap gjennom elementer av tre unn-gås, likeledes risikoen for tørråte i ubehandlet virke. Ved høytemperaturisolering på ovner, tørkere, tanker og dampkjeler får man ved hjelp av glassfibersteget i kombinasjon med aluminiumskantbeslagene et element, som ved siden av å minske isoleringens bærekonstruksjon også fjerner farlige varme flekker på overflaten, og varmetap på grunn av varmeledning.

Utførelsen i henhold til fig. 2 stemmer stort sett overens med utførelsen i henhold til fig. 1 når det gjelder anvendelsen av et varmeisolerende steg 10 i kombinasjon med kantbeslag. Det ene av disse er betegnet med 16 og er utført på samme måte som kantbeslagene 16 på fig. 1. Det øverste kantbeslag er imidlertid betegnet med 24, og skiller seg fra kantbeslaget 16 ved plas-seringen av flensene 26. Kantbeslaget 24 har også i tverrsnitt form av en rettvinklet U, men flensene 26 stikker ut fra og er rettvinklet på benenes 28 fri kant. I henhold til oppfinnelsen kan man således plas-sere flensene, som er rettvinklet på benene, hvorsomhelst på disse.

Utførelsen i henhold til fig. 3 stemmer også stort sett overens med utførelsen i henhold til figurene 1 og 2, med den for-skjell at beslagene 30 består av rettvink-lede U-bjeiker uten noen sideflenser. Disse kan plasseres speilvendt som vist på fig. 3 i begge kantflater 14 på enheten.

I Henhold til oppfinnelsen kan beslagene 16 på fig. 1, 24 på fig. 2 og 30 på fig. 3 anvendes hver for seg eller i ønskede kom-binasjoner.

Fig. 4 viser et sterkere og dyrere steg som kan anvendes i henhold til oppfinnelsen, og som er betegnet med 32. Dette steg består av skiver 34 med motstående sideflater 36 og langsgående kantflater 38.

Inntil alle kantflatene 38 langs sideflatene 36 er det anordnet flere armerings-organ 40, som typisk kan bestå av glassfi-berduk med utrolig styrke, tynne metall-tråder eller lignende. Skivene 34 med armeringen 40 i passende stilling forbindes med hverandre langs sideflatene 36. Armeringen 40 forsterker laminatet i kantflatene, hvilket medfører større styrke når det gjelder kantskjærpåkjenning, hvis dette skulle inntreffe på grunn av unormal be-lastning.

Steget i henhold til fig. 5 ligner steget på fig. 4 ved at den består av flere skiver 34 med motstående sideflater 36 og langsgående kantflater 38. Armeringen 40 på fig. 4 savnes dog i steget på fig. 5.

I henhold til fig. 5 anvendes et nett-formet materiale 42, som f. eks. kan bestå av vevet duk, av glasstråder, med utrolig styrke. Dukarmeringen 42 består av langsgående tråder 44 eller varptråder, og tvers-gående tråder 46 eller islette tråder. Disse har til oppgave å fordele varptrådene 44 over sideflatenes 36 bredde.

Dette steg fremstilles på omtrent den samme måte som den på fig. 4, hvilket omfatter følgende trinn: a. man plasserer en skive med en sideflate

opp,

b. anbringer en vevet armering med varp-og islettråder på denne sideflate, c. legger en sideflate på en tilsvarende skive på armeringen parallelt med den første skives sideflate, og d. sammenføyer sideflatene og armeringen.

Av det foregående fremgår det at steget 48 i henhold til fig. 5 er sterkt armert av

den nettlignende armering 42, og at de forskjellige skivene er sammenføyet til en enhet, slik at steget blir meget motstandsdyk-tig mot skjærpåkjenning på samme måte som utførelsen i henhold til fig. 4.

Fig. 6 viser forskjellige bjelker i henhold til oppfinnelsen med forskjellige overflatebelegg på innsiden, og montert på en vegg i en bygning.

Felles for alle utførelsesformene som er vist på fig. 6 i forbindelse med kjøle-romsisolering er at bygningens vegg danner underlaget eller bæreren for bygge-elementene i henhold til oppfinnelsen. Veggen kan være av betong eller en vanlig reisverksvegg, som på innsiden er bekledd med kryssfiner eller lignende. Hvis man tenker seg fig. 6 snudd opp ned kan veggen også tenkes å utgjøre en himling, hvor ta-ket representerer undersiden av bjelkene. Man anbringer først en fuktighetssperring 51 på veggen, hvorpå oppfinnelsens bygge-elementer skal monteres. Flensene 20 festes på veggen 50 med festeorganene 52, såsom skruer eller bolter. I den venstre halvdel av fig. 6 anvendes bjelker 54 av typen som er vist på fig. 1.

I den høyre halvdelen av fig. 6 anvendes bjelker 56 av typen som er vist på fig. 2.

Lengst til venstre på fig. 6 vises isole-ringsfyllingen 58 av mattetypen, som er plassert i form av en fold 60, inne i et rom, som bestemmes av avstanden mellom bjelkens 54 kantflater 22,

Når isoleringsmatten 58 er bragt på plass, anbringes en tetteskive 62 mellom de utstikkende flenser 20. De horisontale skjø-tene mellom tetteskivene 62 tettes hensiktsmessig med ikke viste T-bånd av aluminium eller lignende. Fordi fyllingen 58 kan trykkes sammen, kreves det ikke noe nøyaktig spillerom nedenfor flensene 20 for innfø-ring av tetteskivene 62. Hvis man imidlertid anvender en isolering med høy tetthet som stort sett ikke kan trykkes sammen, må passende mellomrom tilveiebringes for innføring av tetteskiven 62.

Ovenfor er det beskrevet en typisk kjøleromsisolering. I det andre segmentet fra venstre på fig. 6 er det vist en utførelse hvor det er anvendt lag av skivelignende isolering med relativ høy massetetthet.

Glassfiberskiver 64 av lydisoleringstype og med høy tetthet plasseres mellom bjelkenes 54 steg 10 og et mellomrom på ca. 2,5 cm etterlates på oversiden eller innsiden for innføring av tetteskiven 62.

Ovenfor er det beskrevet to forskjellige isoleringstyper, hvilke kan anvendes i henhold til oppfinnelsen og for å vise at oppfinnelsen ikke er bundet til noen bestemt type isolering. Isoleringsrommet mellom bjelkenes motstående flenser 20 kan således fylles med en hvilken som helst passende isolering.

Den tredje seksjon fra venstre på fig. 6 viser anvendelsen av et pusslag på innsiden. Bjelkene 54 og 56 har naturligvis en dybde som tilsvarer den ønskede isoleringstykkelse i hvert enkelt tilfelle.

I det tredje segment anvendes en iso-leringsfylling 66 av løs type. Denne fyller isoleringsmellomrommet mellom bjelken 54 på venstre side og bjelken 56 på den høyre side. Flensene 20 og 26 er belagt med et me-talltrådgitter 68 som er flettet gjennom hull som er stanset i flensene eller ved hjelp av jernskruer med store skiver. Der-etter anbringes det et pusslag 70, som passende består av ca. 9,5 mm tykk grov puss og minst 3,2 mm tykk fin puss av sement-bruk. Pussen utføres passende i kvadratiske ruter med sidekanter på 120 cm.

I det høye segment på fig. 6 er en kryss-finerskive 72 festet ved hjelp av skruer 52 på utsiden av bjelkenes 56 flenser 26. Også i dette segmentet anvendes en løs fylling 66 for å fylle opp rommet som bestemmes av bjelkenes steghøyde. Man kan selvføl-gelig anvende en hvilken som helst annen løs fylling. For vertikale isoleringer kan den skiveformede fyllingen som er vist i det annet segment, fra venstre på fig. 6 og som er betegnet med 64, være å foretrekke, fordi den ikke synker sammen, mens den løse fylling kan anvendes for horisontale isoleringer, som på himlinger.

Det må understrekes at fig. 6 kun er ilustrerende og behøver ikke nødvendigvis å vise et gulv. Figuren har til hensikt å belyse de forskjellige typer overflatebelegg som kan anvendes til vegger og inner-tak i fryserom, hvor bjelkene danner en del av veggen som skal holde de forskjellige isoleringsmaterialene, og det innven-dige overflatebelegg ved at de forbindes med en bygningsvegg 50.

Det må i denne forbindelse fremholdes at oppfinnelsens primære hensikt er å frembringe et byggeelement som egner seg bedre for vegger og tak enn for gulv. Det er imidlertid også mulig å anvende oppfinnelsens bjelke til gulv. Selv om man på fig. 6 har vist anvendelsen i forbindelse med kjøleanlegg kan man innenfor oppfinnelsens ramme anvende bjelkene til isolering av vegger, himlinger, gulv eller lignende ved høye temperaturer. Man kan herunder tenke seg en temperatur opp til ca. 320°C, hvilken bestemmes av tem-peraturholdbarheten for den fenolharpiks hvormed glassfibrene er forbundet med hverandre, og mykningspunktet for tynne, profilepressede skinner av aluminium.

Ved isolering mot høye temperaturer utføres veggens varme side av et materiale som kan tåle den angjeldende temperatur. Den kalde siden kan imidlertid bestå av tre, mur eller fiberskiver, f. eks. av de typer som er vist på fig. 6, takket være den beskyttelse som varmeisoleringen i henhold til oppfinnelsen gir, slik at varmeledningen begrenses. De viste belegg på innsiden begrenser på ingen måte oppfinnelsen. Andre materialer, såsom gips-plater, metallplater eller lignende kan anvendes i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 7 er et arbeidsskjema som viser fremstillingen av bjelkene i henhold til oppfinnelsen, når man anvender profilpressede aluminiumsbeslag 16 i henhold til fig. 1, 24 i henhold til fig. 2 og 30 i henhold til fig. 3, i kombinasjon med et skivelignende steg med en høy tetthet, som er fremstilt av stapelglassfibere som er forbundet med hverandre med en herdbar fenolplast.

I henhold til en foretrukket utførelse av fremstillingsmåten for bjelkene i henhold til oppfinnelsen har det vist seg, at anvendelsen av asfalt på en bestemt måte er meget fordelaktig. Det må imidlertid helt fra begynnelsen fremholdes at andre bindemidler, som har samme bearbeid-ningsegenskaper, som de som er beskrevet i det følgende, også kan anvendes innenfor oppfinnelsens ramme.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen omfatter stort sett følgende: a. stegets kant dyppes i varm asfalt og får så anledning til å renne av i et kort

øyeblikk,

b. den dyppede kanten vendes hurtig for

inntrengning og avkjøling,

c. bjelken settes sammen ved at skivene som inngår i stegets presses sammen tett mot hverandre, presses inn i ran-den i et beslag i hele bjelkens lengde, hvoretter det andre beslaget presses ned på den annen kant av skivene som inngår i steget, d. de forskjellige delene presses mot hverandre eller holdes sammen på annen

måte,

e. den sammensatte enhet oppvarmes, slik at asfalten bringes til å flyte, som et bindemiddel mellom glassfiberskivene

og beslagene,

f. enheten avkjøles slik at bindemidlet

bringes til å størkne,

g. de ferdige bjelker pakkes og transpor-teres.

Trinn a. Dypping. Etter den summa-riske beskrivelse av oppfinnelsens fremgangsmåte følger nu en fullstendig og komplett beskrivelse av hvert trinn og samordningen mellom trinnene. I henhold til trinn a. dyppes skivenes kanter i varm asfalt i henhold til dybden på ran-den i beslaget, f. eks. 32 mm, ved ca. 193 —215°C i ca. 5 sekunder. Skiven dyppes vertikalt rett ned i asfalten og tas opp etter 5 sekunder og får anledning til å renne av en kort tid, dvs. ca. 3—5 sekunder. Hermed avsluttes trinnet a.

Trinn b. Vending. Kanten som var dyppet i asfalt vendes nu hurtig opp. Det har vist seg at man herigjennom oppnår ensartet inntrengning av asfalten til en dybde på ca. 2,4 mm ved anvendelse av fenolharpiks-sammenbundne glassfiberskiver med massetetthet på 168 kg/m<3>. Denne inntrengning oppnår man uten drypning eller renning. Det har i praksis vist seg at fibrene bør stikke frem på den belagte skive, som således ikke bør være blank. Umiddelbart etter snuingen plaseres skiven på kant for avkjøling med den nett-opp dyppede kant vendt oppover. Så snart som en kant kjennes kald kan den andre kanten dyppes.

Trinn c. Sammensetning. Heretter føl-ger neste trinn, dvs. trinn c. eller sammensetning av bjelken. Bjelkene monteres ved at overflatene 22 på baksiden av beslagene 16, 24 eller 30 legges på et plant underlag, hvoretter skivene skyves ned og skjøtes tett kant-i-kant i denne i hele lengden på beslaget for bjelken som skal lages. Som nevnt ovenfor er det ikke nødvendig at skivene i steget strekker seg ubrutt over hele bjelkens lengde, selv om det kan være tilfelle innenfor oppfinnelsens ramme. Det har vist seg å være billigere og like fullt tilfredsstillende å anvende bjelkestykker med håndterlig lengde, f. eks. stykker med en lengde på ca. 1,22—1,83 m. Det må imidlertid fremholdes, at stegmaterialet bør være overflatebehandlet f. eks. ved hjelp av sliping til passende tykkelse for å passe tett i beslagsrennen og således omsluttes tett av denne.

Det andre beslaget presses siden ned ovenifra på stegets andre kant. På grunn av den tette pasningen har det vist seg nødvendig å slå på det øvre beslaget med en hammer idet man anvender en trekloss til å dempe slaget, og forhindre skader på metallet, slik at begge beslagene presses tett mot stegets kantoverflater.

Trinn d. Midlertidig sammenføyning.

Da det på dette stadium ikke er noen sikker forbindelse mellom beslagene og steget kan bjelken ikke håndteres ytterligere uten ri-siko for at den faller fra hverandre. Det har vist seg at ved stansing av begge sla-genes ben 18 mot stegets sideoverflater 12 til en dybde av ca. 1,6 mm og med en sentrumsavstand på ca. 152 mm, kan man få tilstrekkelig mekanisk sammenhenging til etterfølgende håndtering av bjelkene. Et hvilket som helst passende verktøy, fortrinnsvis luft- eller elektrisk drevet, som kan fås til å utføre et enkelt slag som kan styres og gjentas omtrent 60 ganger pr. minutt, er tilfredsstillende.

Trinn e og f. Oppvarmning for sam-menføyning og kjøling. Herved bringes beskrivelsen frem til neste trinn, nemlig opp-varmningen for å få istand en sammen-føyning. For å få istand en kontinuerlig bindemiddelskjøt mellom steget og alumi-niumsbeslagene, slik at bjelken får maksi-mal styrke, oppvarmes de sammensatte bjelker igjen til en slik temperatur at asfalten i stegets kantoverflater flyter ut i kontakt med beslagene. Til dette formål anvendes en ovn som kan varmes opp til 200° C. Det er meget viktig at bjelkene under denne oppvarmning holdes helt rette. År-saken til dette er at bjelkene får sin ende-lige form mens de avkjøles fra temperatu-ren som de ble oppvarmet til i ovnen.

Bjelkene mates derfor ut på en plan flate i ovnens ende og får ligge på denne til de er avkjølt. For at asfalten skal flyte jevnt mates bjelkene fortrinnsvis gjennom ovnen liggende på den ene side, dvs. med steget horisontalt. Etter at de har kommet ut av ovnen snus bjelkene og legges på den andre siden. Herved bringes asfalten til å flyte til begge sider i rennene. Det må gjentas at bjelkene avkjøles forsiktig mens de ligger rette og plane for å unngå en-hver deformering.

Trinn g. Pakking og transport. Neste trinn omfatter pakking og transport. Selv om detaljene i denne del av fremstillingen ikke er kritiske i henhold til oppfinnelsen, er de tatt med av hensyn til helheten. I et typisk tilfelle pakkes en ordre ved at 10 bjelker buntes sammen med rayonbånd på fire steder langs bjelkene. Bølgepappkar-tonger plaseres over buntenes ender for å beskytte disse. Dette er imidlertid ikke nød-vendig. Treklosser plasseres under bunten mellom bjelkene og båndene for å mulig-gjøre innføring av en løftegaffel og for å hindre bøyning av flensene ved overbelast-ning av båndene. Alternativt er det passende å anvende treklosser som tilsvarer bun-tens bredde både på over- og undersiden, og eventuelt også på sidene for å danne en slags kasse. Bjelkebunner som er pakket i henhold til det ovenstående ble transpor-tert med traller fra fremstillingsstedet til det første bestemmelsessted, losset og lastet på nytt, kjørt fra det første bestemmelsessted til et annet, losset og lastet på nytt, og så kjørt fra det andre bestemmelsessted tilbake til fremstillingsstedet, og losset uten at det var noen ødeleggelse av pakken eller noen sådanne skader på bjelkene at de var blitt ubrukelige.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen har således vist seg å være anvend-bar i praksis, og i stand til å gi et nytt pro-dukt.

Selv om ovenstående beskrivelse hovedsakelig har vært rettet mot en varmeisolerende bjelke for anvendelse ved kjøletempe-ratur, såsom i et kjølehus, omfatter oppfinnelsen generelt også anvendelse ved høye temperaturer på ovner, tørkere, tanker, dampkjeler og lignende.

Selv om ovenstående beskrivelse hovedsakelig har angått anvendelsen av glassfiberskiver med høy tetthet i steget 10 i forbindelse med profilpressede aluminiumsbeslag, for å få en bjelkevekt som ligger under ca. 3 kg pr. løpende meter, kan man innenfor rammen av oppfinnelsen anvende andre og tyngre eller lettere materialer. Aluminium er et egnet materiale for fremstilling av beslagene ved billig profilpres-sing, skjønt man naturligvis kan anvende også andre ikke-jernmetaller, såsom mag-nesium eller jernmetaller, hvorved beslagene kan fremstilles ved støping, smiing, valsing eller lignende i stedet for stang-pressing.

For anvendelse ved meget høye temperaturer hvor fibrer av kvarts eller alumi-niumsilikat anvendes i ribben, omfatter oppfinnelsen også anvendelsen av beslag av glass med høyt kiseldioksydinnhold og keramiske og ildfaste materialer, f. eks. i raketter og lignende.

Ved lavere temperaturer kan man også anvende produkter som består av fiber og harpiks. Disse kan være stapelfiber, matter, vevet duk, sisalfiber og lignende, som armering i kombinasjon med polyesterhar-pikser og epoksyharpikser samt andre har-pikser, som er fremstilt ved forming i for-hold til beslagene, stabling og lignende.

I forbindelse med de meget fordelak-tige glassfiberskiver som er beskrevet ovenfor, er det nevnt at det foretrukne materiale har en massetetthet på ca. 168 kg/ m:!. Denne massetetthet kan imidlertid variere noe, og kan f. eks. være ca. 128— 320 kg/m<:j>».

Det har i forbifarten i forbindelse med beskrivelsen på fig. 6 vært nevnt at en fuktighetssperring 51 plaseres mellom byg-ningsveggen 50 og varmeisoleringen, for å forhindre kondensering i det fiberformede isoleringsmateriale, hvorved dettes varmeisoleringsevne ville forringes.

I henhold til foreliggende oppfinnelse bør alle flater, hvorpå fuktighetssperringen skal anbringes, være fullstendig rene og glatte. Fuktighetssperringen kan bestå av et hvilket som helst lagformet materiale med en vanndampgjennomslipping på høyst ca. 0,01 perm når det er anbragt i et sammenhengende belegg av et fuktighets-sperrebindemiddel. Det lages passende overlapping i kantene som forsegles med et lim, hvorved minst ca. 30,5 cm av veggens fuktighetssperring strekker seg ut-over ved overkanten og nederkanten for å muliggjøre sammenføyning med fuktig-hetssperringene i himlingen og gulvet med

en bukt på 25 mm som ikke er festet i alle

hjørner og bygningens ekspansjonsskjøter

for å muliggjøre bevegelse. De varmeisolerende bjelker i henhold til oppfinnelsen

har vært vist med en ribbehøyde som er lik den angitte isoleringstykkelse og anbringes på veggene som er tettet med fuktighetssperringen med en sentrumsavstand på f. eks. 122 cm.

Ovenstående beskrivelse er ikke be-grenset når det gjelder de nøyaktige dimensjoner på steget 10 eller beslagene 16, 24 og 30. Til montering på vegger og himlinger kan beslagene bestå av tynnere materiale av hensyn til belastningen, mens beslagene for gulvbjelkene bør gjøres tyk-kere av hensyn til de antatte belastninger.

Innenfor oppfinnelsens ramme kan man også anvende metallplater istedenfor tetteskivene 62, pussen 70 og kryssfineren 72 på fig. 6. Når man anvender tynnere plater kan disse forsynes med bjelker for å hindre smørekannevirkning.

Som isolerende fiber kan man innenfor oppfinnelsens ramme anvende glass-ull, mineralull, kvartsfiber, aluminiumsili-katfibre, plastfibre, såsom nylon, natur-fibre som bomull, kreatur-, gris- og heste-hår, hvilket naturligvis kan behandles for å gjøres brannbestandig, og lignende fibre. De anorganiske materialer er naturligvis mest brannsikre og sikrer mot råte skjønt de øvrige fibre kan brukes til å danne en varmesperring eller en ikke-ledende bro. Som nevnt ovenfor kan man også anvende skummaterialer, f. eks. plast og glass samt støpte aluminiumsilikater. Man kan således bruke et steg av et materiale med lav varmeledningsevne, og passende styrke. Disse materialer skiller seg naturligvis klart fra tre, som er varmeledende og lite hold-bart, og har høy styrke for å være selv-bærende. Foreliggende oppfinnelse er ba-sert på et lett, ikke-ledende steg, i kombinasjon med sterke beslag, for som et overraskende resultat å frembringe en sterk, varig og meget hensiktsmessig var-mefast bro.

Skjønt fordelene med foreliggende oppfinnelse har vært nevnt i foregående beskrivelse skal de nu kort sammenfattes i det følgende.

Ved hjelp av bjelken i henhold til oppfinnelsen er det mulig helt å utelukke tre fra veggisoleringen for kjølerom, å øke brannsikkerheten, å minske den kostbare varmeledningen gjennom treelementet, og å fjerne risikoen for tørråte i ubehandlet virke. Tre har dobbelt så stor varmeledningsevne som de glassprodukter som anvendes i henhold til oppfinnelsen fra den kalde side til den varme, da de brukes som en ribbe. Dette viser de overraskende re-sultater som man har oppnådd i henhold til oppfinnelsen, og de produkters over-legenhet som er fremstilt i henhold til denne. For høytemperaturformål på ovner, tørkere, tanker og dampkjeler gjør en ikke-ledende bjelke i henhold til oppfinnelsen det mulig å forminske de bærende kon-struksjoner og fjerne de farlige varme overflateflekkene og varmetapene på grunn av ledning.

Den lave vekt på produktene som er fremstilt i henhold til oppfinnelsen har ovenfor vært angitt å være mindre enn 3 kg/løpende meter når man anvender profilpressede aluminiumsbeslag, sammen med et steg av isolerende glassfiberskiver med høy tetthet. Det overraskende i oppfinnelsen er at det varmeisolerende materiales stivhet og styrke er kombinert i et byggeelement, som har både styrke og varmeisoleringsevne.

Oppfinnelsen omfatter således en an-ordning, som medfører stor tilpasningsevne når det gjelder isoleringens dybde og fylling, overflatebehandling av de oppførte vegger og variasjoner når det gjelder in-stallasjonene. Det er åpenbart at store be-sparelser kan oppnås ved hjelp av oppfinnelsen.

Ved hjelp av oppfinnelsen får man således en mekanisk støtte for varmeisole-ringsmateriale, som holdes på plass hvor det skal være. Ved hjelp av oppfinnelsen får man også et underlag, hvorpå det kan anbringes forskjellige overflate-bekled-ningsmaterialer.

Ved å anvende en konstruksjon som ligner en I-bjelke, der strekk- og bøye-påkjenninger i bjelken opptas av metallbeslagene, forblir kreftene i steget hovedsakelig nøytrale.

De ovenfor beskrevne utførelser kan modifiseres uten at man derved går uten-om oppfinnelsens ramme.

Claims (7)

1. Byggeelement, bestående av et lang-strakt steg med i hovedsaken rektangulært tverrsnitt med to midt imot hverandre liggende bredsider som strekker seg i stegets lengderetning, samt beslag festet over stegets langsgående kantpartier, karakterisert ved at steget utgjøres av et stivt ikke-varmeledende, porøst selvbæ-rende kiselholdig materiale som består av ved hjelp av herdende bindemiddel punkt-vis med hverandre forbundne fibre, fortrinnsvis glassullfibre med en massetetthet på ca. 128—320 kg/m'<!>, hvorhos beslagene er fastgjort til steget utelukkende ved liming.

2. Byggeelement ifølge påstand 1, karakterisert ved at beslagene ut-gjøres av aluminium og er fastgjort til steget med asfalt som bindemiddel.

3. Byggeelement ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at hvert beslag består av en aluminiumsbjelke med rettvinklet U-formet tverrsnitt, hvis ben ligger an mot stegets bredsider, hvorhos beslaget fortrinnsvis er forsynt med festeflenser som strekker seg ut i hovedsakelig rett vinkel fra benene.

4. Byggeelement ifølge en av påstan-dene 1—3, karakterisert ved at steget består av et laminat av glassfiberskiver og at langsgående armeringer er anbragt ved skivenes sideflater inntil de langsgående kantflater.

5. Byggeelement ifølge en av påstan-dene 1—3, karakterisert ved at steget består av et laminat av glassfiberskiver og en mellom disse anbragt vevet armering.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av et byggeelement ifølge påstand 1, med en massetetthet på ca. 128—320 kg/m<3> og sammenbundet med et herdbart fenolharpiks og med de langsgående kanter dekket med aluminiumsbeslag med rettvinklet U-tverrsnitt, karakterisert ved at stegets langsgående kanter dyppes til dybden av det U-formede beslag i et termo- plastisk bindemiddel, hvoretter kanten får renne av noen sekunder og steget vendes for at bindemidlet skal trenge inn og siden kjøles, hvoretter de kolde, tørre og belagte kanter på steget presses inn i be-slagets renne og holdes i stilling under oppvarming av det hele til hensiktsmessig temperatur for smelting av bindemidlet og utvikling av en forbindelse mellom beslaget og de behandlede kanter, mens det ene ben på den U-formede renne holdes vendt nedover, hvoretter det hele vendes og kjø-les for å fullbyrde forbindelsen mellom fiber og metall.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 6, karakterisert ved at kantene dyppes ca. 5 sekunder i asfalt ved en temperatur på ca. 193—215°C.