NO152612B - Sammenhengende plastnettkonstruksjon med rombemasker og fremgangsmaate til dens fremstilling - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sammenhengende, hovedsakelig monoplan plastnettkonstruksjon med rombemasker omfattende maskeåpninger som er dannet mellom orienterte tråder og krysninger som hver forbinder fire tråder, idet hovedsake-

lig hver krysning omfatter orienterte sidesoner som skaffer sammenhengende linjer av orientert plastmateriale som strekker seg gjennom konstruksjonen, idet hver linje i rekkefølge om-

fatter en tråd, sidesonen av en krysning, en annen tråd, side-

sonen av den neste krysning, osv.

Definisjoner

Uttrykket "vesentlig monoplan" kan innbefatte utgangsmate-rialer som oppviser enkelte biplane kjennetegn, f.eks. sammenhengende ekstruderte nett, hvor trådmidtaksene ligger i to plan som er skilt fra hverandre med ca. 50 % av tråddybden. Arket bør ikke fravike så mye fra monoplanhet at krysningene ikke kan anta de former som kreves ved konstruksjonen ifølge oppfinnelsen.

Uttrykket "rektangulær" eller "rektangel" innbefatter kvadratisk resp. kvadrat.

Uttrykket "orientert" betyr molekylært orientert.

Uttrykkene "tykk", "tykkelse", "dyp" og "dybde" henspeiler

på dimensjonen vinkelrett på planet for utgangsmaterialet eller nettkonstruksjonen, og uttrykket "bredde" vedrører den passende dimensjon i utgangsmaterialets eller nettkonstruksjonens plan.

Tykkelsen eller dybden av en tråd er tykkelsen av tråd-tverrsnittet, men bortsett fra opphøyde kanter. Spesielt dersom de opprinnelige hull eller forsenkninger ikke har noen avrundinger hvor de starter ved overflaten av det opprinnelige materiale,

vil trådene ha et "nålepute"-tverrsnitt med opphøyde kanter og lavere midtpartier, og tykkelsen vil da bli målt innenfor de opphøyde

kanter.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som omfatter å strekke et hovedsakelig monoplant utgangsmateriale som oppviser et skrå-vinkelmønster av hull eller forsenkninger, idet hullene eller forsenkningene før strekkingen er anordnet i rader som strekker seg hovedsakelig vinkelrett på en første retning eller strekkeretningen og med hovedsakelig jevn innbyrdes avstand, samtidig som hullene eller forsenkningene i annen hver rad hovedsakelig ligger på linje i den første retning eller strekkeretningen, idet strekkingen medfører en trekking til orienterte tråder av de soner som ligger mellom de huller eller forsenkninger som befinner seg umiddelbart ved siden av hverandre i diagonale linjer, og å åpne hullene eller forsenkningene til maskeåpninger, samtidig som de orienterte tråder er forbundet med krysninger som er dannet av sonene mellom par av hull eller forsenkninger som lå ved siden av hverandre i radene, og samtidig som krysningene som hver forbinder fire tråder, er orientert langs sine sidesoner som strekker seg parallelt med strekkeretningen under dannelse av kontinuerlige linjer av orientert plastmateriale som forløper gjennom konstruksjonen hovedsakelig i den første retning eller strekkeretningen, idet hver linje i rekkefølge omfatter en tråd, sidesonen av en krysning, en annen tråd, sidesonen av den neste krysning, osv., er karakterisert ved at der fremskaffes et utgangsmateriale hvor avstanden som måles på tvers av den første retning eller strekkeretningen mellom kantene av to nabohull eller -forsenkninger i den samme rad, er minst 1,5 ganger avstanden som måles i strekkeretningen mellom sidene av hull eller forsenkninger i annenhver rad, og at strekkingen av utgangsmaterialet finner sted i den første

retning og avsluttes før midtmassen for krysningene blir vesentlig orientert, slik at hver krysning mellom sine sidesoner får en eneste sone som er enten uorientert eller vesentlig mindre orientert enn sidesonene, og som strekker seg så langt som de to motsatte skrev (mellom respektive nabotråder) som hovedsakelig står på linje i strekkeretningen.

, Forsenkningene er ikke nødvendigvis tildannet ved anvend-else av trykk.

Oppfinnelsen sammenlignet med kjent teknikk

Den foreliggende oppfinnelse skaffer en konstruksjon som er kjennetegnet ved at hver krysning mellom sine sidesoner har en eneste hovedsakelig midtre sone av plastmateriale som er tykkere enn sidesonene og er enten uorientert eller vesentlig mindre orientert enn sidesonene, og som strekker seg til området for de to motsatte skrev mellom de to nabotråder som forbindes av krysningen.

Fra GB patentskrift 1 075 487, fig. 9, er det kjent et sluttprodukt som er fremkommet fra det utgangsmateriale som er vist på fig. 8 i det samme skrift, og fra sistnevnte figur fremgår det at den "vertikale" avstand z mellom huller i annenhver "horisontal" rad er to til tre ganger så stor som den "horisontale" avstand y mellom nabohull i samme "horisontale" rad. Dersom man betrakter utgangsmaterialet på figur 8 i det nevnte skrift med referanse til tverretningen eller 0-V retningen,

vil forholdene mellom z og y bli det motsatte av hva som er anført ovenfor. En slik definisjon, hvor z og y bytter plass,

kan muligens ha sitt utspring i at der ifølge GB patentskrift 1 075 487 foretrekkes samtidig strekking i hver retning (noe som imidlertid ikke ville fremskaffe produktet i henhold til den foreliggende oppfinnelse), men sekvensiell strekking er også mulig. Imidlertid er det øverst på side 4 i nevnte patentskrift, angitt en strekkeretning N-S før 0-V. Forøvrig skal det bemerkes at den nett-form som er vist på fig. 9 i det mot-holdte skrift, ikke oppviser rombeform hvor krysningene setter seg sammen av fire og fire tråder. Videre er det i forbindelse med figurene 4 og 5, se side 3, linje 90-92 i samme skrift, angitt at det mønster som hullene eller forsenkningene skal danne, skal være kvadratisk, noe som innebærer at y er lik z. Man befinner seg da i en utgangsposisjon i likhet med den som

er beskrevet i forbindelse med DE-C 1 435 107 (Monosilio), og som vil bli omtalt nærmere nedenfor.

Ifølge DE-C 1 435 107 ble der tatt utgangspunkt i et materiale hvor y var lik z. Der ble oppnådd klumper i N-S skrevene, dvs. ved F og H som vist på fig. 8 og på den fjerde skisse av fig. 11. Det ble funnet at denne kjente konstruksjon hadde en iboende svakhet, i og med at der i det sterkt orienterte midtparti av krysningen (mellom F og H) kunne opptre revner som deretter spredde seg langs trådene.

I motsetning til dette skaffer den foreliggende oppfinnelse en klump av uorientert eller underorientert materiale ved midtpartiet av krysningen. Dette gjør konstruksjonen betydelig sterkere fordi der i midten av krysningen ikke kan initieres noen splitting. Således har konstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse en iboende større styrke enn hva tilfellet er ved den kjente kontruksjon, samtidig som der i DE-C 1 435 107 ikke gis noen anvisning på konstruksjonen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Videre er konstruksjonen i henhold til oppfinnelsen fremkommet ved en betydelig endring av forholdet mellom y og z, og dette dimensjonsforhold er ikke foreslått i DE-C 1 435 107 hvor y er lik z.

Disse kjente nettkontruksjoner ble produsert tidlig på 1960-tallet, men ikke før den foreliggende oppfinnelse har noen kommet til den løsning at det kjente nett kunne bli betydelig forbedret med hensyn til styrkeøkning dersom avstandsforholdene mellom hullene i utgangsmaterialet ble endret som foreslått ifølge den foreliggende oppfinnelse.

De sammenhengende linjer av orientert plastmateriale som strekker seg gjennom konstruksjonen, gir denne god styrke i en retning, noe som gjør at nettet kan brukes f.eks. til inn-pakking eller for land- eller hagebruksformål. Som det vil bli forklart i det følgende, kan der også forekomme sammenhengende linjer av orientert plastmateriale som strekker seg gjennom konstruksjonen i retning vinkelrett på den første retning, hvilket skaffer konstruksjoner som kan benyttes eksempelvis som fiskegarn. Fremgangsmåten gir god styring av orienteringens nøyaktige posisjon og tillater at der i krysningene dannes tykkere soner med kraftig dimensjon som er mer motstandsdyktige overfor sjokkbelastninger.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Oppfinnelsen vil bli ytterligere beskrevet ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningen.

Figurene la og lb viser henholdsvis et utgangsmateriale og

en ferdig konstruksjon ifølge oppfinnelsen.

Figurene 2a - 2c viser skjøtene på fig. lb i større målestokk ved tre forskjellige tilstander av strekking (fig. 2c er i større målestokk enn figurene 2a og 2b). Fig. 3 viser forskjellige former for hull eller forsenkninger 1 utgangsmaterialet.

Fig. 4 viser en måte som utgangsmaterialet kan utstanses

på.

Fig. 5 viser en ferdig konstruksjon fremstilt for et spesielt formål.

Figurene 6a - 6c viser forskjellige kantformer.

Fig. 7 er et skjematisk riss av et anlegg til produksjon av en nettkonstruksjon i henhold til oppfinnelsen.

På fig. la har utgangsmaterialet form av et plastark 1 med hovedsakelig plane parallelle flater og omfattende et mønster av hull eller forsenkninger 2 hvis sentre ligger på et rombegitter med to sett av parallelle linjer som danner en vesentlig vinkel med hverandre. Egentlig er hullene eller forsenkningene 2 for-skjøvet og anordnet i rader. Selv om hullene eller forsenkningene 2 i tilstøtende rader fortrinnsvis overlapper hverandre, så er dette ikke avgjørende.

På fig. la er der inntegnet en rekke strekpunkterte rader

r, s, t, u, linjer 1^ 1^ og 1^ samt diagonaler d^, d2 og d^

som bidrar til å definere den foreliggende gitterkontruksjon.

Der er inntegnet fire strekpunkterte linjer merket hen-holdvis r, s, t og u, hvilket torde representere fire av de hullrader det her er tale om. Når man snakker om avstanden y mellom huller i en rad (huller hvis midtpunkt ligger på en fel-les rett "horisontal" linje), så vil dette være en avstand målt i tverretningen av papiret som fig. la er vist på. Videre vil

da avstanden z angi avstanden mellom huller i annenhver rad,

dvs. mellom huller i rad r og rad t (nest nærmeste rad).

Ved strekking i vertikal retning (ved betraktning av fig.

la) vil de soner som er betegnet med x, strekkes først og danne orienterte tråder 3 (fig. lb), sammenholdt ved krysninger 4, dannet av de soner som er angitt ved tenkte rektangler y, z. Trådene 3 strekkes i en slik grad at orienteringen strekker seg ned langs hver side av krysningen 4 under dannelse av orienterte sidesoner 5

(fig. 2a) som strekker seg parallelt med strekkeretningen og for-løper på begge sider av en midtsone eller masse 6 av uorientert eller mindre orientert plastmateriale. Skrevene på siden av krysningen 4 mellom respektive tilstøtende tråder 3 er således orientert, -idet den foretrukne orienteringsretning strekker seg rundt hvert skrev. Trådene 3 må ha tilstrekkelig styrke til å strekke ut sidesonene 5.

Man er av den mening at det tenkte rektangel y, z ikke

bør strekkes først eller samtidig med sonene x, og at man ikke alltid kommer frem til konstruksjonen i henhold til oppfinnelsen selv når det tenkte rektangel y, z blir strukket etter sonene x. Som en generell indikasjon som ikke skal være bindende, menes

det at dimensjonen y bør være vesentlig større enn dimensjonen z, og at forholdet y:z er fortrinnsvis minst 1,5:1 og helst så stort som mulig.

Fig. 2a viser den første type av krysning 4 som fremstilles, nemlig med en generelt heksagonal, tykkere eneste midtsone eller klump 6 som strekker seg fra det øvre skrev til det nedre skrev, og i disse virker som et rivevern som motstår rivning dersom konstruksjonen under bruk utsettes for spenning i retning vinkelrett på strekkeretningen under fremstilling. Der finnes sammenhengende linjer av orientert plastmateriale som strekker seg gjennom konstruksjonen generelt i strekkeretningen, idet hver linje omfatter (i angitt rekkefølge) tråden 3 av en maskeåpning 7, sidesonen 5 av en skjøt 4, tråden 3 av den neste maskeåpning osv.

I krysningen 4 på fig. 2b er der anvendt ytterligere strekking i den første strekkeretning, slik at midtmassen 6 er noe smalere og sidesonen 5 noe videre. Midtmassen 6 kan fortsatt inneholde noe uorientert plastmateriale eller i det minste plastmateriale som er vesentlig mindre orientert enn det i sidesonene 5.

Strekkingen i den første retning må avsluttes før midtmassen 6 er trukket ut, idet en fortsatt strekking kan medføre at senteret av massen 6 blir trukket helt ut og blir helt orientert .

For økning av styrken av materialet i retning vinkelrett på den første strekkeretning, kan konstruksjonen strekkes vinkelrett på den første strekkeretning for orientering av de øvre og nedre ender av klumpen eller massen 6, figurene 2a eller 2b,

og dannelse av den krysning 4,som er vist på fig. 2c. På fig. 2c

er massen 6 vist å ha en generelt firkantet form med hjørnene av firkanten rettet mot skrevene mellom nabotråder 3, men den kan alternativt ha en adskillig mer avrundet form. Der foreligger sidesoner 5 som fullstendig omslutter massen 6 (sett ovenfra), idet hvert av skrevene omfatter orientert plastmateriale hvis orienteringsretning løper rundt skrevet. I virkeligheten strekker der seg nå også sammenhengende linjer av orientert plastmateriale gjennom konstruksjonen i retning vinkelrett på den første strekkeretning. En slik konstruksjon kan f.eks. benyttes for fiskegarn.

I krysningene på hvilken som helst av figurene 2a - 2c kan massen 6 ha hovedsakelig samme tykkelse som utgangsmaterialet og være minst to ganger så tykk som sidesonene.

Eksempel 1

I en 3 mm's polypropenbane ble der stanset ut 3,18 mm runde hull med en tverrgående senteravstand på 9,78 mm og en langsgående senteravstand på 5,54 mm. Hullene hadde sine sentre på to sett av tenkte parallelle linjer, idet hvert sett dannet en vinkel på 30° med tverretningen. Avstandene x, y og z var henholdsvis 2,54 mm, 6,60 mm og 2,36 mm, og y:z-forholdet var 2,8:1.

Banen ble underkastet en strekking på 7,5:1 (målt etter spenningsavlastning) i lengderetningen ved 97°C uten noen påkjenning i tverretningen. Strekkeforholdet ble målt ved sammenligning av de langsgående dimensjoner av hullene før og etter strekking.

Den fremstilte konstruksjon lignet på den på fig. 2a. Tyk-

kelsen av midtpartiet av trådene var 1,12 mm, tykkelsen av massen 6 var 2,9 3 mm, og tykkelsen av tverrsonen 5 var 1,12 mm.

Eksempel 2

I en 1,5 mm's bane av HDPE (HD-polyeten) ble der stanset

ut 1,5 mm runde hull med en diagonal senteravstand på 3 mm og en tverrgående senteravstand på 5,3 mm. Ved 97°C ble banen underkastet en total strekking på 7:1 (målt etter spenningsavlastning)

i lengderetningen uten noen belastning i tverretningen for fremstilling av en konstruksjon i likhet med den på fig. 2b.

Eksempel 3

Produktet ifølge eksempel 1 ble ved 97°C strukket i tverr-retningen uten noen påkjenning i lengderetningen inntil tykkelsen av alle sidesonene 5 var jevn hele veien rundt midtmassen 6.

Den fremstilte konstruksjon lignet på den på fig. 2c.

Fig. la viser en foretrukken form av hullene eller forsenkningene 2, nemlig langstrakt og mer spesielt elliptisk. En annen foretrukken form er den spalte med avrundede ender som er vist på fig. 3 til venstre i annen rad. Disse former reduserer mengden av nødvendig utgangsmateriale. Dersom en eneste strekkeoperasjon utføres i en sammenhengende prosess, utføres strekke-operasjonen fortrinnsvis i maskinretningen, og hovedaksene for hullene eller forsenkningene 2 strekker seg fortrinnsvis parallelt med den første strekkeretning. Det tillater i virkeligheten fremstilling av en bredere maskekonstruksjon fra et utgangsmate-

riale med fast bredde. Dersom der utføres to etterfølgende strekkeoperasjoner, kan den første være i tverretningen, og i så fall kan hovedaksene for hullene eller forsenkningene 2 strekke seg vinkelrett på den første strekkeretning. Fig. 3 viser mange forskjellige former som kan benyttes for hullene eller uttagningene 2. Hullene eller forsenkningene dekker fortrinnsvis vesentlig mindre enn 50 % eller 25 % av planarealet av arket 1.

For økt rivestyrke bør hver tråd 3 være tilstrekkelig dyp

(i forhold til sin bredde) der hvor den strekker seg inn i krysningen. Av den grunn foretrekkes det at hver tråd 3 ved sitt midtparti (normalt dens smaleste parti) har en bredde som ikke er mer enn 1,5 ganger dybden. De forholdsvis dype tråder som fremstilles på denne måte, virker som rivevern ved krysningene. Til dette formål bør dimensjonen x passende velges i forhold

til tykkelsen (d) av arket 1, og forholdet x:d er fortrinnsvis 1,5:1 eller mindre, f.eks. 1:1 eller 1:1,5.

Det menes at det teoretisk ikke spiller noen rolle om

den første strekkeoperasjon utføres i tverretningen eller maskinretningen i et sammenhengende produksjonsanlegg.

Utgangsmaterialet kan være flatt eller ha slangeform, og

det kan være en maskekonstruksjon eller en ribbekonstruksjon.

Utgangsmaterialet kan ha en vilkårlig passende tykkelse,

men generelt er et område på 0,125 - 12,5 mm foretrukket, mens snevrere foretrukne grenser er 0,5 - 5 mm. Utgangsmaterialet kan ha form av ark eller slanger. Det foretrukne utgangsmateriale er strengt monoplant. Med dette menes det at alle soner av utgangsmaterialet bortsett fra eventuelle membraner (som ikke behøver ligge i medianplanet) er symmetriske om midtplanet av utgangsmaterialet. Imidlertid er uvesentlige avvik fra monoplanhet ikke ute-lukket. Hullene (eller forsenkningene, hvis slike er egnet) kan formes ved stansing ,eller ved forming under selve fremstillingen av utgangsmaterialet under bruk av en slissedyse, f.eks. generelt som ifølge FR-PS 368 393. Dersom utgangsmaterialet er slangeformet, kan det stanses i flatlagt tilstand som en "flattrykt" slange. Som vist på fig. 4 kan endebrettene av den flatklemte slange 11 stanses slik at mønsteret at hull rundt hele omkretsen av slangen er hovedsakelig regelmessig.

I sin alminnelighet foretrekkes det å unngå eventuelle vesentlige fremspring rundt omkretsen av hullene eller forsenkningene .

Dersom der dannes forsenkninger, kan den membran som lukker forsenkningen, rives i stykker under strekking og det gjenværende filmlignende materiale fjernes.

Utgangsmaterialet er fortrinnsvis ikke vesentlig orientert, men der kan foreligge smeltestrøm-orientering.

Utgangsmaterialet kan være et hvilket som helst passende termoplastmateriale, f.eks. HDPE, polyeten med lav densitet, polypropen, kopolymerer av HDPE og polypropen og polyamider. Utgangsmaterialet kan på hver flate ha en hud som inneholder

en ultrafiolett-stabilisator, idet ultrafiolett-stabiliseringen er mer effektiv jo større bredde:dybde-forholdet for de orienterte tråder i produktet er, fordi de ustabiliserte sider av trådene og krysningene danner en mindre andel av det totale overflateareal.

Etter strekking kan konstruksjonen avherdes på kjent måte.

Fig. 5 viser at konstruksjonen ikke trenger å være regelmessig i lengderetningen, og at spesielle uregelmessigheter kan innføres for spesielle formål, f .eks. for fremstilling av en bærepose. I det tilfelle som er vist på fig. 5, har konstruksjonen 12 slangeform, og med jevne mellomrom har den et ustrukket parti av uperforert plastmateriale 13 og et strukket parti av plastmateriale 14 som har hull 15 for et bærehåndtak. Slangen kappes langs de strekpunkterte linjer 16 og kan etter ønske forsegles tvers over enten partiet 13 eller partiet 14 for å skaffe en forhåndspakket bærepose som er fylt fra toppen eller bunnen.

Figurene 6a - 6c viser at der f.eks. i forbindelse med et fiskegarn kan fremskaffes en jarekant 17 (se fig. lb) ved fremstilling av en bølget kant 18 på utgangsmaterialet (fig. 6a viser et alternativ ved stiplede linjer). På denne måte blir jarekanten ikke overstrukket. Jarekanten 17 kan gjøres bredere og/eller tykkere enn trådene 3 ved passende utvidelse av den bølgede kant 18 og/eller ved økning av tykkelsen.

Den ferdige konstruksjon ifølge oppfinnelsen vil bli pakket på vanlig måte, f.eks. i form av en rull, for salg på markedet.

Fig. 7 viser et anlegg som kan benyttes for industriell fremstilling av nettkonstruksjonen. Anlegget er vist skjematisk, men det dreier seg om konvensjonelle enheter.

Anlegget omfatter en avleveringsenhet 21 som bærer en rull

22 med uperforert utgangsmateriale som føres gjennom anlegget langs den bane som er vist ved stiplede linjer og piler. Utgangsmaterialet strekker seg gjennom en arkflaterenhet 23, en perforator 24, en strekkemaskin 25 for orientering (strekking) i tverretningen og en strekkemaskin 26 for orientering (strekking) i maskinretningen og er viklet opp på en oppspolingsenhet 27. I den annen strekkemaskin 26 bør man unngå for kort avstand mellom nippene for å tillate noe sideveis sammentrekning av nettkonstruksjonen. Den første strekkemaskin vil bli utelatt dersom der fremstilles en konstruksjon ifølge figurene 2a eller 2b.

Claims (9)

1. Sammenhengende, hovedsakelig monoplan plastnettkonstruksjon med rombemasker omfattende maskeåpninger (7) som er dannet mellom orienterte tråder (3) og krysninger (4) som hver forbinder fire tråder, idet hovedsakelig hver krysning (4) omfatter orienterte sidesoner (5) som skaffer sammenhengende linjer av orientert plastmateriale som strekker seg gjennom konstruksjonen, idet hver linje i rekkefølge omfatter en tråd (3), sidesonen (5) av en krysning (4), en annen tråd (3), sidesonen (5) av den neste krysning (4) osv., karakterisert ved at hver krysning (4) mellom sine sidesoner (5) har en eneste hovedsakelig midtre sone (6) av plastmateriale som er tykkere enn sidesonene og er enten uorientert eller vesentlig mindre orientert enn sidesonene, og som strekker seg til området for de to motsatte skrev mellom de to nabotråder (3) som forbindes av krysningen (4).

2. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at den.eneste sone (6) har en hovedsakelig heksagonal form med to motsatte sider beliggende i skrevene (fig. 2a).

3. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at den eneste sone (6) har en generelt rektangulær form med to motsatte sider beliggende i skrevene (fig.2b).

4. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at den eneste sone (6) av plastmateriale i planet for konstruksjonens utstrekning er omsluttet av orienterte sidesoner (5) helt rundt.

5. Konstruksjon som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at bredden av hver tråd (3) ved det smaleste parti ikke er mer enn 1,5 ganger dybden.

6. Fremgangsmåte til fremstilling av en enhetlig plastnett-konstruks jon med rombemasker, omfattende å strekke et hovedsakelig monoplant utgangsmateriale (1) som oppviser et skråvinkelmønster (d^d^d.^ resp. d4,d5) av hull (2) eller forsenkninger, idet hullene (2) eller forsenkningene før strekkingen er anordnet i rader (r,s,t,u) som strekker seg hovedsakelig vinkelrett på en første retning eller strekkeretningen og med hovedsakelig jevn innbyrdes avstand, samtidig som hullene (2) eller forsenkningene i annen hver rad (r,t resp. s,u). hovedsakelig ligger på linje ( 1 ^ , 1 2 , 1 3 ) i den første retning eller strekkeretningen, idet strekkingen medfører en trekking til orienterte tråder (3) av de soner (x) som ligger mellom de huller (2) eller forsenkninger som befinner seg umiddelbart ved siden av hverandre i diagonale linjer ( d^ d^ rd^), og å åpne hullene (2) eller forsenkningene til maskeåpninger (7), samtidig som de orienterte tråder (3) er forbundet med krysninger (4) som er dannet av sonene (z,y) mellom par av hull eller forsenkninger (2) som lå ved siden av hverandre i radene (r resp. s), og samtidig som krysningene (4) som hver forbinder fire tråder, er orientert langs sine sidesoner (5) som strekker seg parallelt med strekkeretningen under dannelse av kontinuerlige linjer (3, 5,3) av orientert plastmateriale som forløper gjennom konstruksjonen hovedsakelig i den første retning eller strekkeretningen, idet hver linje (3,5,3) i rekkefølge omfatter en tråd (3), sidesonen (5) av en krysning (4), en annen tråd (3), sidesonen (5) av den neste krysning (4) osv., karakterisert ved at der fremskaffes et utgangsmateriale (1) hvor avstanden (y) som måles på tvers av den første retning eller strekkeretningen mellom kantene av to nabohull eller -forsenkninger (2) i den samme rad (r,s,t eller u), er minst 1,5 ganger avstanden (z) som måles i strekkeretningen mellom sidene av hull eller forsenkninger (2) i annenhver rad (r,t resp. s,u), og at strekkingen av utgangsmaterialet (1) finner sted i den første retning og avsluttes før midtmassen (6) for krysningene (4) blir vesentlig orientert, slik at hver krysning (4) mellom sine sidesoner (5) får en eneste sone (6) som er enten uorientert eller vesentlig mindre orientert enn sidesonene (5), og som strekker seg så langt som de to motsatte skrev (mellom respektive nabotråder (3)) som hovedsakelig står på linje i strekkeretningen (1^,1 ).

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, hvor konstruksjonen deretter blir trukket i en retning hovedsakelig vinkelrett på den første strekkeretning for strekking av krysningene (4), karakterisert ved at den ytterligere strekking strekker ut de partier av den eneste sone (6) som ligger i området for de to motsatte skrev (mellom respektive tilstøtende tråder (3)), for dannelse av et orientert skrev med foretrukken orienteringsretning forløpende rundt skrevet, idet der levnes en midtsone (6) som omfatter det gjenværende uorienterte eller mindre orienterte plastmateriale med sidesoner (5) helt rundt (fig. 2c).

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at der i utgangsmaterialet uttas huller eller forsenkninger (2) som er langstrakte, f.eks. elliptiske med sine hovedakser hovedsakelig parallelle med (den første) strekkeretningen (langs 1^) eller den annen strekkeretning (langs r).

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 6-8, karakterisert ved at der på utgangsmaterialet (i) tildannes en ujevn kant (18) som danner buktninger rundt de hull eller forsenkninger (2) som befinner seg ved kanten, idet buktningene er slik avpasset at de ved strekking av utgangsmaterialet (1) vil bli rettet ut slik at det effektive strekke-forhold som påføres buktningene, blir mindre enn det forhold som påføres utgangsmaterialet som helhet.