NO152334B - Innretning for fibrering av smeltet glass. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparatur til understøttelse og eventuell fremføring av glass-plater eller plater av lignende termoplastisk materiale.

Det er kjent at man kan understøtte

et stivt ark eller en stiv plate, f. eks. en

glassplate ved å gi platen kontaktpunkter

med en massiv flate, derved at man under

platen frembringer en gasspute som frembringes ved kontinuerlig tilførsel av gass

under trykk som munner ut under arket

som skal understøttes.

Det er også kjent, at utførelsen av

denne fremgangsmåte i praksis byr på visse

vanskeligheter, som generelt skyldes den

naturlige ustabilitet for et slikt system.

Hvis tykkelsen av gassputen temporært blir

for stort under et visst område av arket

eller platen, vil gassen kunne unnvike let-tere langs siden av dette område; det un-derstøttende gasstrykk vil da avta tilsva-rende og glasset får tilbøyelighet til å synke

ned. Derved øker trykket, slik at arket he-ves igjen, men på grunn av arkets stivhet,

blir foreteelsene omvendt på den motsatte

side. Det fås således en ustabil drift, lignende klapringen av et gardin som påvir-kes av trekk.

Disse forstyrrelser er riktignok generende, men ødelegger ikke planheten hos

et stivt ark.

Hvis det derimot arbeides med et mykt

ark, f. eks. et ark av plastisk glass, opptrer

det større vanskeligheter. Hvis arket er

mykt, som f. eks. et kautsjukark ville være,

og ennå mere hvis det er plastisk og ikke

har noen elastisitet i seg selv, vil støtte-krefter fra ett punkt eller område på arket

bare dårlig forplantes til nabopunkter eller

områder, og hvert parti av arket som ut-settes for forstyrrelsen vil spille sin egen rolle. Den minste variasjon i arkets fysiske egenskaper, f. eks. dets tykkelse, viskosi-tet, dvs. dets temperatur som variasjoner i egenskapene hos den atmosfære som danner gassputen, kan fremkalle forstyrrelser som ikke kompenserer hverandre statisk, slik som tilfellet er i et stivt ark. Spesielt kan det opptre klokkedannelser på punkter hvor trykket er størst, eller på steder hvor arket tilfeldigvis er tynt.

Dise ulemper søkes unngått ved den

foreliggende oppfinnelse.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, for understøttelse av et ark av glass eller et dermed analogt materiale er karakterisert ved at det under arket eller platen frembringes en gasspute som er avgrenset med flytende fremspring eller ribber, som danner en tettende forbindelse mellom arket og den underliggende massive bæredel. Denne forbindelse kan utgjøres av en væske som har en stor overflatespenning, og som ikke fukter glass og som ikke har noen skadelig innflytelse på dette. En slik væske kan spesielt bestå av et smeltet metall.

Ved hjelp av oppfinnelsen oppnår man mellom arket og den massive underliggende bæredel et homogent trykkgassom-råde som sikrer stabil understøttelse av arket, og dette uten at arket kommer i be-røring med noen fast bæredel. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør understøttelse og transport av et materiale, f. eks. av glass, ved høy temperatur, mens arket forblir i plan tilstand. Mens arket holdes understøttet på denne måte, uten berøring med noe fast under-lag, kan det opphetes tilstrekkelig til at det ved strømning i sin masse kan utligne eventuelle overflatefeil hos arket, før dette be-handles videre. Fremgangsmåten gjør det således mulig å erholde ark eller plater som er fullstendig plane, og som, hva glass an-går, sies å være «polert i varmen».

I en utførelse av fremgangsmåten er den under arket frembragte gasspute i ho-vedsaken statisk, dvs. det foregår praktisk talt ingen strømning i gassen i det rom som opptar gassputen. I dette tilfelle er de flytende fremspring eller ribber anordnet slik at de fullstendig avgrenser gassputen.

I henhold til en annen utførelse lar man gassen som danner gassputen strøm-me slik at det dynamiske trykk som hersker i gassputen kan bidra i betydelig grad til å understøtte arket. I dette tilfelle er det i de nevnte fremspring eller ribber anordnet passasjer gjennom hvilke gass kan strømme ut fra puten, spesielt ved arkets sidepartier.

Tegningene viser som eksempler ut-før elsesf ormer i henhold til oppfinnelsen.

I den på fig. 1 viste utførelsesform er den underliggende støttedel 1 utstyrt med to langs lengdesidene gående renner 2, hvis innbyrdes avstand er nesten lik bredden av glassbåndet 7, og som fra sted til sted er innbyrdes forbundet ved hjelp av tversgående renner 3. Det smeltede metall fyller disse renner, slik som det er, delvis, vist ved 4. Gasstrømmen føres inn i de rom 5 som er avgrenset av de fremspring eller ribber som det smeltede metall danner ovenfor rennene, når disse renner er helt fylt. Tilføringen av gassformig fluidum skjer gjennom åpninger 6, som står i forbindelse med et reservoar, i hvilket det opp-rettholdes et konstant trykk. Disse åpninger kan også mates fra ekspansjonsbehol-dere av forskjellige trykk. I en slik innret-ning forblir gasstrykket i hvert enkelt rom 5 konstant.

På denne måte oppnås det under arket eller platen 7 en flerhet av luftputer som hver enkelt understøtter platen på en stabil måte, så platen ikke deformeres og denne ikke kommer i berøring med noe fast eller massivt legeme.

Hvis — på den annen side arket 7 består av et materale, som f. eks. glass i plastisk tilstand, blir dette underkastet en regulerende innvirkning som hovedsakelig utøves av de flytende fremspring eller ribber.

Hvis glassarket oppviser feil i sin pla-nimetri, blir arket utsatt for korrigerende innvirkninger fra de flytende ribber som skyldes det faktum at enhver nedad rettet blære i arket svarer til en forminskelse av høyden av den flytende ribbe, altså til en forminskelse av den kapillare radius, og dermed til en økning av det trykk som denne utøver på glasset. Hvis en blære i glasset vender oppover, skjer det omvend-te, idet det myke glass får tilbøyelighet til å synke ved understøttelsespunktet.

I henhold til en variant kan forbindel-sen mellom åpningene 6 og trykkgasskil-den 9 bli avbrutt eller begrenset til en liten grad, ved hjelp av en ventil 8. På denne måte oppnås det også gassputer i det dannede lukkede rom, som kommuniserer, eller bare til en viss grad kommuniserer med gasskilden som har konstant trykk. Enhver nedsynkning av arket, som måtte ha ten-dens til å inntre ovenfor gassputen, bevir-ker en forminskelse av det lukkede eller praktisk talt lukkede rom, som inneholder gass, og følgelig en øyeblikkelig økning av trykket, hvilket forsterker understøttelses-virkningen i den ønskede grad. Forøvrig vil, takket være den begrensede kommunisering, med sterkt trykkfall, som ventilen 8 medfører, den konstante trykkluf tkilde sikre at det ønskede trykk oprettholdes i rommene og at eventuelle tap av trykk-luft fra disse kompenseres.

I henhold til en annen variant kan gassrommene 5 som inneholder gassputene være dannet enten ved innbyrdes forbindelse mellom åpningene 6 eller ved di-rekte forbindelse mellom de nevnte rom innbyrdes, og som vist i fig. 2.

I fig. 3 er det vist et arrangement i henhold til oppfinnelsen, hvor de lukkede rom avgrenser gassputer som ikke strekker seg i hele bredden av den massive under-støttelse, men hver er avgrenset av et parti av denne bredde. Ved 10 sees disse mel-lomrommene, som er plasert vilkårlig og som mates innbyrdes uavhengig, på den ovenfor beskrevne måte.

I henhold til den i fig. 4 viste variant kan det mellom de langsgående riller 2 an-ordnes kontinuerlige riller 12 som danner ribber av det flytende metall, resp. diskon-tinuerlige riller 13 eller eventuelt flekker, plasert i en hvilken som helst ønsket kon-figurasjon.

I den i,fig. 5 viste utførelsesform er ril-lene eller rennene plassert slik at de i disse dannede ribber 15 av flytende metall for-løper diagonalt i forhold til glassarkets bevegelsesretning. I dette tilfelle kan man sløyfe rennene parallelt med lengderet-ningen, da partiene 16 bare har interesse for kantpartiene. I denne utførelsesform unngår man enhver lokalisert innvirkning på glasseplaten; alle punkter på denne mø-ter etterhvert flytende understøttelse og gassformig understøttelse, hvorfor det ikke vil opptre lineære feil på glassplaten.

Det bemerkes at ved slike utførelses-former som i fig. 3 og i fig. 5 oppnår man en spesiell fordel, sammenlignet med hva som fås hvis gassputene strekker seg på tvers i omtrent hele båndets bredde, f. eks. som i fig. 1 eller 2. Forholdet er nemlig det, at hvis i det sistnevnte tilfelle trykket ikke er nøyaktig justert, f. eks. er litt for svakt, får glassbåndet tilbøyelighet til å synke ned samtidig i hele sin bredde mellom to væskeribber, da hvert punkt av glasset mellom to ribber bare blir fastholdt av de kohesjonskrefter som opptrer i lengde-retningen mellom dette punkt og de foran og bakenfor værende glassområder som understøttes effektivt av ribbene; ved an-ordningen i fig. 3 eller 5 derimot blir de partier av glassbåndet som i hvert øyeblikk understøttes av gassputer kortere såvel i båndets tverretning som i dettes tverretning, hvilket gir en bedre understøttelse av glassbåndet.

De ovenfor beskrevne utførelsesformer anvender statiske gassputer. Som foran nevnt kan oppfinnelsen også realiseres ved hjelp av gassputer som utøver et dynamisk trykk under glassbanen. Fordi gassen som er i berøring med glassbanen fornyes, er det da mulig å kombinere gassens under-støttende virkning på glassbanen med en kjemisk innvirkning av gassen på banen.

I henhold til en utførelsesform kan man da benytte en anordning i likhet med den i fig. 1 viste, men hvor de sideliggende renner 2 er sløyfet, så det bare forefinnes tversgående renner. Bortstrømningen av gasscharge fra rommene mellom de tversgående ribber kan gjøres tilstrekkelig til at et trykkoverskudd hersker under glasset i forhold til trykket utenfor. Denne virkning vil være desto mere markert jo mindre dimensjonene er hos den kanal i hvilken gassen strømmer ut.

Imidlertid kan eksistens av en trykk-gradient mellom midtaksen og kantpartiene være generende og bør da søkes korri-gert.

Fig. 6 viser anordning av et antall tversgående renner 18 som man fyller med smeltet metall 19, som rager opp som ribber over oversiden av den del 17 hvori rennene 18 er anbragt, slik at det mellom rib-

i bene fremkommer rom 20, til hvilke man tilfører trykkgass, som skal danne gassputer. Med 21 og 21a er betegnet åpninger for tilføring av gass til gassputene.

I fig. 7, som viser et snitt etter linjen VII—VII i fig. 6, sees ved 22 og 22a stusser som er forbundet med åpningene 21 resp. 21a. Disse stusser er orientert slik at de gasstråler som trer ut fra dem er rettet mot utstrømningsretningen for den gass under trykk som befinner seg i det sentrale parti av rommet 20.

Ved å regulere posisjonen og skråstil-lingen av stussene 22, 22a, kan det oppnås et ensartet trykk i vedkommende rom, som vist i fig. 8, hvor den strekede kurve re-presenterer trykkgradienten som fås uten korrigering, mens den helt opptrukne kurve viser den trykkurve som fås når de skråttstillede anordninger 22 og 22a be-nyttes. En slik korrigering kan naturligvis også oppnås ved hjelp av andre midler.

Hvis underdelen 17 (fig. 6) er plan, vil hvert rom 20 som avgrenser en enkelt gasspute åpne seg utad ved hver av sine ender med en forholdsvis stor åpning, som er begrenset ved avstanden mellom to ribber av flytende metall og av glassbanens høy-deposisjon over oversiden av delen 17, d.v.s. av høyden av ribbene over denne overside. En slik åpning vil betinge et betydelig for-bruk av gass hvis man ønsker å frembringe et dynamisk trykk som er tilstrekkelig til å oppfylle sin rolle med hensyn til å under-støtte glassplaten. For å minske forbruket uten å nedsette det dynamiske trykk, kan man i henhold til oppfinnelsen på delen 17 anbringe terskler på tvers av glassbanens bevegelsesretning mellom de flytende ribber, slik at disse terskler delvis stenger for gassens forbindelse med det ytre.

Et slikt arrangement er vist i fig. 9, som viser delen 17 sett fra siden. Mellom hver av ribbene 19 er det anordnet en ter-skel 23. Uten terskler ville høyden av gass-utløpet være lik a, mens terskene reduse-rer denne høyde til a(1.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte til understøttelse og eventuelt fremføring av en glassplate eller en plate av lignende plastiske materialer, karakterisert ved at det under arket eller platen (7) frembringes en gasspute (5) som er avgrenset ved flytende fremspring eller ribber (2, 3, 4), som danner en tettende forbindelse mellom platen og den underliggende massive bæredel (1).

2. Fremgangsmåte som angitt i på stand 1, karakterisert ved at gassputen som er frembragt under glassplaten er statisk.-

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at gassputen står under tilførsel av gass og utøver en dynamisk virkning på platen.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 3, karakterisert ved at gassen som utøver en dynamisk trykk-virkning på platen dessuten utøver en kjemisk virkning på denne.

5. Apparatur til utførelse av fremgangsmåten som angitt i en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved en fast bæredel (1) forsynt med spor eller fordypninger (2, 3, 4) be-regnet for ifylling med en væske, spesielt smeltet metall, som danner lukkede kontu-rer som avgrenser lukkede rom (5) inne i hvilke gassputene er avgrenset.

6. Apparatur som angitt i påstand 5, karakterisert ved at disse rom kommuniserer med reservoarer (9) som står under konstant trykk.

7. Apparatur som angitt i påstand 5, karakterisert ved at rommene hol-i forbindelse med gass under forskjellig trykk.

8. Apparatur som angitt i påstand 5, karakterisert ved at rommene holdes lukket uten kommunisering med oven-nevnte reservoar.

9. Apparatur som angitt i påstand 5, karakterisert ved at de rom (5) hvori gassputene er innesluttet er avgrenset for det ene av flytende fremspring eller ribber som dannes i sideliggende renner (2), hvis innbyrdes avstand omtrent til-svarer glassplatens bredde, og for det an-net av tversgående renner (3) som forbin-der de nevnte sideliggende renner innbyrdes.

10. Apparatur som angitt i påstand 5, kartkterisert ved at rommene kommuniserer innbyrdes.

11. Apparatur som angitt i påstand 5, karakterisert ved at det i tverr-retning på den massive bæredel er anordnet flere lukkede rom (10) som inneholder gassputer.

12. Apparatur som angitt i påstand 11, karakterisert ved at de lukkede rom inneholdende gassputer er plasert diagonalt (15) i forhold til platens bevegelsesretning.

13. Apparatur som angitt i påstand 5, karakterisert ved at det mellom de flytende fremspring eller ribber finnes frie passasjer gjennom hvilke det kan strømme gass, spesielt ved platens side-kantpartier.

14. Apparatur som angitt i påstand 5, karakterisert ved at de flytende fremspring på bæredelen er anordnet på tvers av platens bevegelsesretning og ved at rommene mellom fremspringene tilføres gass gjennom åpninger plasert i gassrom-menes ytre sidepartier.

15. Apparatur som angitt i påstand 14, karakterisert ved at nevnte gass-innførings-åpninger er plasert slik i bæredelen at den innstrømmende gass strøm-mer innimot gassrommets midtparti og i motsatt retning av den utstrømmende gass.

16. Apparatur som angitt i påstand 14, karakterisert ved at det er anordnet terskler mellom de flytende fremspring for delvis å stenge gassens utløpsåpninger utad. Anførte pu ib lika sjoner: