NO152197B - Fremgangsmaate og apparatur for fremstilling av en bane eller plater av gips - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører forming av faste produkter

fra et flytende, evolutivt produkt.

Et flytende evolutivt produkt er en væske hvor en reaksjon som resulterer i en fysisk eller kjemisk omdanning finner sted så-

som fremstilling av en fast fase eller modifisering av egenskap-

ene i en fast fase som opprinnelig ble båret av væsken.

Mere spesielt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte

for fremstilling av en bane eller plater av gips ved støping på et bevegelig støpeunderlag som beveger seg med enhetlig hastighet. Oppfinnelsen angår også en apparatur for gjennom-

føring av denne fremgangsmåte.

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av et platelegeme ved på et bevegelig transportbånd å helle et flytende, evolutivt produkt. En blanding av gipspulver og vann er et eksempel på

et slikt produkt. Så snart gipspulveret blandes med vann, start-

es en rask utvikling inntil det fullstendig herdner. Kontinuer-

lig prosessfremstilling av byggekomponenter av gips krever kon-

troll over gipsreaksjonstrinnene i ethvert øyeblikk og på alle trinn i blandingen, fra den opprinnelige tilførselen av pulveri-

sert gipspulver og vann opp til slutten av linjen hvor de ferd-

ige byggekomponenter er klar til å bli brukt.

Når et evolutivt produkt har en deigaktig konsistens, er frem-gangsmåter for å kontrollere utviklingen inne i en blander av tanntypen kjent, og fremgangsmåten for å spre det ut i en kontinuerlig prosess på et bevegelig transportbånd for å danne en mer eller mindre jevn gipsstripe som kan formes i en kontinuer-

lig prosess er likeledes kjent. Men bearbeidingen av deigen

krever tungt utstyr siden de sammenbindende krefter som skal overvinnes er store, og regulering av strømningshastigheten i deigen og måling av deignivåene er ikke nøyaktige. Således er der ujevnhet i mengden produkt som påføres det bevegelige transportbånd og. følgelig ujevnheter i kvaliteten i de ferdige produkter .

Når det evolutive produkt har væskekonsistens, som når det

dreier seg om gips, er den eneste kjente fremgangsmåten for å anvende det for fremstilling av byggekomponenter en ikke-kontinuerlig prosess. Det helles over i former hvor gipsen får størkne. Opp til nå, har ikke en flytende gipsblanding vært brukt i en kontinuerlig prosess, delvis på grunn av vanskeligheter med å holde flytende gips innenfor en ventil under blanding i en standard blander uten at massen herdner og setter av belegg i den smale kanalen som skapes av ventilen, og delvis også på grunn av vanskeligheter som oppstår i å holde et evolutivt produkt såsom gips i en kontinuerlig helleretning uten for tidlig herdning av gipsmassen inne i innretningen. Foreliggende oppfinnelse er den første til å utvikle regulering av strømningshastigheten av en gipsvæskeblanding som kommer ut av en blander. I denne forbindelse skal henvises til NO-PS 149 683 samt ålment til-gjengelig norsk søknad nr. 790 388.

Siden man nu er istand til å kontrollere oppholdstiden av et væske-evolutivt produkt i en blander slik som en flytende blanding av gipspulver og vann, ved regulering av strømningshastig-heten av den nevnte blanding ut av blanderen, har man søkt å anvende dette prinsipp i en kontinuerlig prosess for å frem-stille byggeplater på en slik måte at fordelene som ligger i bruk av måling av et nøyaktig væskenivå, jevnere utspredning av blandingen og lettere utstyr blir anvendt.

Fremgangsmåten for å helle ut et produkt på et bevegelig bånd,

og der la det spre seg ut, er kjent, hvor tykkelsen av plater

som fremstilles på denne måte er en funksjon av båndhastigheten.

Men når man arbeider med et flytende, evolutivt produkt, er det vanskelig å kontrollere utspredningen og vanskelighetene oppstår ved fremstilling av en tykk plate.

For å begrense og kontrollere utspredningen, er det mulig å

gjøre bruk av innretninger som vanligvis benyttes for å spre ut ikke-evolutive produkter. De består vanligvis av en behold-

er uten bunn som er plassert over et bevegelig transportbånd med en spalte som dannes av det nevnte transportbånd og den lavere kant av platen som utgjør nedstrømsveggen i beholderen.

Beholderen fylles med produktet, noe som skaper en lagringsbe-

lastning over båndet og produktet renner ut på transportbåndet gjennom spalten ved bunnen av beholderen. Hvis en blanding av gipspulver og vann ble helt ut på denne måten, ville den herdne,

først langs veggene på beholderen og deretter på kantene av spalten og hellingsretningen ville snart være blokkert.

Fremgangsmåten for fremstilling av plater som omfatter uthelling

av et evolutivt, flytende produkt på et bevegelig transportbånd såsom en blanding av gipspulver og vann, og som er formålet ved den foreliggende oppfinnelse, unngår slik blokkering.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en fremgangs-

måte for fremstilling av en bane eller plate av gips ved støping på et bevegelig støpeunderlag som beveger seg med enhetlig hast-

ighet av en blanding i det vesentlige av gips og vann inneholdt i et reservoar anordnet direkte over støpeunderlaget ved et trykkhode med henblikk på støpeunderlaget, idet blandingen støpes gjennom en tverrgående spalte som er parallell og nær støpeunderlaget og dannet under nedstrømsveggen av reservoaret,

og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at ny blanding kontinuerlig innføres i flytende form til reservoaret ved hjelp av et antall stråler nedsenket i massen av blanding som allerede

befinner set i reservoaret, hvilke stråler er anordnet i avstand fra hverandre på en slik måte og har en slik kraft at de i blandingen i reservoaret gir en agitering av strømningslinjene som er synlige over hele overflaten av reservoaret.

Det er fordelaktig å la avstanden mellom strømmene som kommer inn i reservoiret være slik at de sluttede rørestrømmene som skapes av alle strømmene slutter seg sammen og omfatter, i det plan som inneholder dysene, hele produktmassen.

Fortrinnsvis vibrerer lagringsveggene. En forsterkning kan tilføres til produktet som strømmer ut av reservoiret og et flerlagsprodukt kan føres ut på transportbåndet.

Foreliggende oppfinnelse angår også en apparatur for gjennom-føring av den ovenfor angitte fremgangsmåte for fremstilling av en bane eller plater av gips ved støping av en blanding i det vesentlige inneholdende vann og gips omfattende en bunnløs beholder som hviler på et bevegelig støpeunderlag (S) og med en åpning som avgrenses av nevnte støpeunderlag og av den nedre kant av platen som utgjør nedstrømsveggen i beholderen, og denne apparatur karakteriseres ved at nedstrømsplaten er utstyrt med et antall materør for blanding, hvilke rør er fordelt over hele lengden av nedstrømsplaten på utsiden av beholderen og går gjennom nedstrømsplaten og åpner seg til det indre av beholderen og er forbundet med innretninger som tilfører energi til blandingen av gips og vann.

Fig. 1 er en skjematisk tengning av en fullstendig produktlinje for fremstilling av gipsplater. Fig. 2 er en skisse som fremstiller en helleapparatur for gips. Fig. 3 viser en mottakerbeholder hvor blandingen tappes når den kommer ut av blanderen. Fig. 4"er en fordeler med flere utløpsåpninger som fordeler blandingen til flere produktlinjer eller forskjellige steder på én linje.

Fig. 5 er et tappehode.

Fig. 6 viser i detalj den fremre platen i et tappehode.

Fig. 7 viser detaljer ved bakplaten i tappehodet.

Fig. 8 viser et tappehode for flere tappinger.

Fig. 9 viser en gipsplate fremstilt ifølge oppfinnelsen, sett fra siden. Fig. 10 viser en gipsplate, fremstilt ifølge oppfinnelsen, med tre lag med forskjellig densitet, sett fra siden. Fig. 11 viser en gipsplate fremstilt ifølge oppfinnelsne, med tre lag med forskjellig densitet og armering mellom nabolag,

sett fra siden.

Fig. 12 viser en gipsplate, fremstilt ifølge oppfinnelsen, og med armering, sett fra siden. Fig. 13 viser en gipsplate, fremstilt ifølge oppfinnelsen, med en plate av glassfiberull plassert på den ene overflate av gipsplaten, sett fra siden.

Fig. 14 er en trelags gipsplate, fremstilt ifølge oppfinnelsen,

sett fra siden.

Fig. 15 viser en alternativ utførelse av mottakerbeholderen i fig. 3.

Fig. 16 viser en annen fremgangsmåte for å plassere armering.

Fig. 17 er en gipsplate, fremstilt ifølge oppfinnelsen,- forsterket av en kontinuerlig trådmatte plassert mellom to lag glassfibernett, sett fra siden. Fig. 18 viser en gipsplate med et armert lag avkappede glassfibre. Fig. 19 viser en gipsplate som er festet til en isolerende matte av glassull, sett fra siden. Fig. 1 viser en fremstillinginnretning for å fremstilles byggekomponenter av gipsplater armert f. eks. med fiberglass. Innretningen omfatter fremstilling for blanding av gips og vann og innretninger ifølge oppfinnelsen som gjør det mulig å tappe blandingen i en kontinuerlig prosess over på et bevegelig transportbånd og eventuelt å forsterke den.

Gipspulver som er lagret i trakt 1 fordeles på et vektfølsomt transportbånd 2 som på forhånd er innstilt på en bestemt strøm-ningshastighet P av gipspulver og deretter bragt til en vibrerende tappetut 3 hvorfra pulveret faller over i en blander M.

En regulator for vanntilførsel 4 med en ventil 4A og strømnings-måler 4B fører vann inn i blanderen M med en strømningshastighet W. Blanderen M er en blander med en propell 5, en sylindrisk, vertikal beholder 6 med en avsmalnende nedre vegg 6A. En mellomliggende bunn 7A består av toppoverflaten av en kjerne som ut-gjør et rotasjonslegeme 7, som smalner av nedover og som er plassert inne i den avsmalnende nedre del 6A av beholderen 6. Denne kjerne 7 er sentrert i beholderen 6's akse og dimensjonene er slik at der oppstår et ringformet rom mellom denne kjernen og veggen 6A slik at blandingen kan tappes av. I visse konstruk-sjonstyper, er det nedre tverrsnitt av beholderen 6 konisk og kjernen 7 er en konus som er plassert inne i denne delen av beholderen, med spissen nedover, slik at den flate bunnflaten ut-gjør den mellomliggende bunn. Blandingen som kommer ut av blanderen M mottas i en uttømmingsinnretning 8 som består av et konisk rør 9 plassert med toppen oppover og med en plan bunn-flate 10. En oppsamlingsledning 11 kommer ut av uttømmingsinn-retningen 8 i samme plan som bunnflaten 10, tangensialt til mottakerbeholderen 9 og strekker i rotasjonsretningen for blande-propelleren 5. Utsrømningshastigheten for blandingen reguleres av en ventil 12 som er montert på oppsamlingsledningen 11.

Denne ventilen består av et stivt sylindrisk hus 13, en indre elastisk muffe 14 og en ledning for gassinntak 15 som står i forbindelse med rommet mellom det stive huset 13 og muffen 14. Denne gassinntaksledning 15 er forbundet med en gasstilførsel (vanligvis luft); gasstrykket justeres slik at man får en ønsket komprimering av den elastiske muffe 14, noe som resulterer i en viss lukking av ventilen 12. For å hindre at gips avsetter seg i den smale kanalen som skapes av ventilen, foretar man en modulering av gasstrykket som kontrollerer åpningen av den nevnte ventil 12 slik at man kontinuerlig forandrer formen på muffen 14.

Det vil være gunstig å foreta denne moduleringen med en pneumatisk mekanisme som er forbundet med en vektstang 16 som på den ene side støtter blanderen M og på den annen side måler utstrøm-ningen av gass i den pneumatiske krets som er forbundet med ventilen, og denne utstrømningen finner sted mellom vektstangen 16A og en dyse 18 i en ledning 18A som er forbundet med en trykkledning 17 som også er forbundet med gassinntaksledningen 15. Små bevegelser i stangen 16, som forårsakes av vibrasjoner i blanderen M og som skriver seg fra bevegelsene i propelleren 5, tas opp og overføres til signaler gjennom vibrasjoner av vektstangen 16 i forhold til dysen 18. Disse vibrasjonssignalene modulerer trykket i reguleringsgassen som går til ventilen 12. Dette resulterer i at man får en konstant variasjon på den elastiske muffe 14 i ventilen 12, noe som forhindrer gips i å stoppe opp og derfor belegg av blanding i den smale kanalen i ventilen.

For å ha en kontinuerlig proses som fremstiller en blanding av flytende gips og vann, men en forhåndsbestemt flyteevne F^, går man frem på følgende måte: Man velger først et blandingsfor-hold ^

Pq som gir en flyteevne Fq, hvor Wq er strømningshastighet-en for vannet, Pq er strømningshastigheten for gipspulveret, og Fg er en verdi uttrykt i mm gitt av FLS-prøven. Denne FLS-prøv-en anvendes ofte av gipsfabrikanter og den antyder gipsegenskap-ene når den tappes. Den består i at man fyller en hul sylinder med en diameter på 60 mm og en høyde på 59 mm, plassert i sentrum av en polert metall- eller glassplate, med gips blandet med vann. Ved et tidspunkt t som står i forhold til tidspunktet "tg" for den første kontakt mellom gips og vann, løftes sylinderen slik at gips frigjøres og spres ut over platen og danner en skive hvis diameter måles. Størrelsen på denne diameteren utgjør flyteevnen F som en parameter for tiden t.

Strømningshastigheten for gipspulver og vanntilførsel i blanderen M settes til Pq og Wq. En tid velges for oppholdstiden Tq for å blande gips i blanderen M. Blanderens utløp lukkes, propelleren 5 i blanderen M settes i bevegelse. Vann tilføres i blanderen M med en strømningshastighet Wq i tiden Tq, hvoretter gips til-føres med en strømningshastighet Pq også i tidsrommet Tq som starter med at vanntilføreselen stoppes. Etter blanding, samtidig med at vanntilførselen til blanderen settes på en strømnings-hastighet Wq og etter at tilførselen av gipspulveret settes til en strømningshastighet Pq, og blanderens åpning åpnes for å til-late at blandingen strømmer ut, justeres ventilen 12 slik at man får en utstrømningshastighet slik at mengden produkt i blanderen holdes konstant. Modulering av gasstrykket i ventilen forårsakes av vibrasjoner av blanderen M. Man oppnår på denne måten et permanent driftsområde. En flytende blanding av gipspulver og vann med en sett flytende FLS, målt ved t = 1 minutt og 15 sekunder, og som kan velges ved en verdi så lavt som 120, kan anvendes i uthellingsinnretningen ifølge oppfinnelsne som skal beskrives nedenunder. For større detalj, kan det henvises til ovenfor nevnte referanser.

Den kontinuerlige helleinnretning som er vist i fig. 1 og 2

omfatter fordelingskomponenter for blandingen D, et tappehode C som gjør det mulig å spre gipsen over på det bevegelige transportbåndet og innretninger for å føre inn armeringer R. Fordelingskomponentene for blandingen D, som plasseres etter ventilen 12 under blanderen M, omfatter en mottakerbeholder 19

som er konstruert som vist i fig. 3 eller 16, en pumpe 20, en fordeler 21 som er fremstilt som vist i fig. 4, og ledninger 22 (fig. 1). Mottakerbeholderen 19 skaper et belastningsbrudd 1 utstrømningen av ventilen 12 og isolerer blanderen fra ned-strømsdelen av anlegget slik at det blir mulig å veie den nevnte blander uavhengig av apparat nedstrøms i forhold til røret 23.

Den er fremstilt med to vertikale rør 23 og 24 som er skilt fra hverandre og plassert på den samme akse. Røret 23 passerer fritt gjennom toppen 25A av huset 25 og røret 24 danner en forbindelse med bunnen 26. Rommet mellom disse to rørene 23 og 2 4 er lukket i et hus 25. Det nedre rør 2 4 trenger inn i det nevnte hus 25 over bunnen 26. Et inntaksrør for vann 27 som ender i en sprøytedyse 28 går inn i huset 25 slik at eventuelle gipsflekker kan vaskes bort. Den del av bunnen 26 i huset 25

er utstyrt med avløpsåpninger 2 9 for dette vaskevannet. Det nedre rør 24 bringer blandingen til pumpen 20. Pumpen 20 er en pumpe som er istand til å arbeide uten belastning, istand til å absorbere all utstrømning fra blanderen M, sammen med en viss mengde tilfeldig luftsirkulering, og istand til å overføre tilstrekkelig energi til blandingen for å hindre at massen størkner inne i rørene i systemet og er istand til å bearbeide en hvilken som helst last. Det vil således være hensiktsmessig å anvende en roterende pumpe med tannhjul eller kammer, eller en pumpe med plastrør, hvor røret trykket sammen av valser eller av en eks-

entrisk kam som skyver blandingen ut til utstrømningsåpningene i den nevnte pumpe.

Pumpen 20 kan være direkte forbundet med tappehodet C gjennom et rør 22. I den utstrekning der er flere tappehoder C (fig. 2) fra en enkelt blandeenhet og i den utstrekning pumpestrømmen all-tid er konstant, er imidlertid en fordeler 21 plassert ved ut-strømningen av pumpen 20 for å regulere strømmen og å dele blandingen som strømmer ut av pumpen 20 i mange mindre og identiske strømmer. Fordeleren 21 (fig. 4) er traktformet og forbundet med sin smalere ende til utløpet for pumpen 20 og har den bred-ere ende lukket av et lokk 31 med radiale utløpsåpninger eller fordelerrør 32 som starter på toppen av traktveggen nær lokket 31. Fortrinnsvis er fordelerrørene 32 arrangert symmetrisk i forhold til traktens akse for å få identisk atskilte strømmer og fordeleren er montert med aksen vertikalt. For å få mer rom, er fordelingsrørene 32 bøyd nedover. Et rør 22 er forbundet med hvert enkelt fordelerrør 32 for å bringe blandingen til tappehodet (eller hodene C). En typisk fordeler med flere utløps-åpninger 21 for en strømningshastighet på 60 kg/min. har en trakt med en diameter på toppen på 40 mm og en diameter i bunnen på 14 mm og har fire utløpsledninger hver med en diameter på 8 mm. Disse utløpsledningene er bøyd 15° i forhold til vertikalen. Trakten er 40 mm høy og utløpsledningene er forbundet til trakten 10 mm lavere enn lokket 31.

Fig. 5 viser i detalj tappehodet C montert over transportbåndet S, tappehodet C og tappesengen S beveges i forhold til hverandre. For enkelhets skyld, er det foretrukket å holde tappehodet C og alle tilførselsledningene fast og følgelig er transportbåndet S et bevegelig transportbånd. Transportbåndet S er f. eks. laget av et rustfritt metallbånd eller et gummibånd. Et par sidekanter 33 (fig. 2) med den samme bevegelse som transportbåndet S er montert vertikalt på hver side av transportbåndet S.

Tappehodet C (fig. 5) omfatter hovedsakelig to skilleplater 34 og 35 som sammen med transportbåndet S og sidekantene 33 danner et reservoir i form av et lite kar 34A plassert på tvers i forhold til bevegelsesretningen for transportbåndet S, platen 34

er nedstrøms og platen 35 er oppstrøms-motplate, og oppstrøm og

nedstrøm er definert i forhold til bevegelsen på transportbåndet.

Nedstrømsplaten 34 er på den ytre overflaten utstyrt med en serie tilførselsledninger 36 fordelt langs hele bredden og disse passerer gjennom platen og åpnes opp inne i det lille karet 34A. Hver av disse tilførselsledningene 36 er forbundet med et fordelerrør 32 og hvert fordelerrør 32 er forbundet med bare én tilførselsledning 36, eller et fordelerrør 32 er forbundet med en Y-forbindelse 37 (fig. 5) til to tilførselsrør. To fordelere 32 kan være forbundet med bare ett tilførselsrør 36. Fortrinnsvis bør tilførselsrørene 36 være horisontalt avflatet når de passerer gjennom nedstrømsplaten 34 for å danne fordelings-dysene 36A. Høyden hvor rørene 36 når nedstrømsplaten 34 og deres fordeling i forhold til hverandre er funksjoner av drifts-betingelsene: strømningshastigheten for blandingen, blandingens flyteevne og nivået på blandingen inne i karet; på samme måte er avstanden mellom begge platene 34 og 35 en funksjon av drifts-betingelser. Nedstrømsplaten 34 er hevet i forhold til transportbåndet S for å tilveiebringe en spalte hvis høyde er juster-bar og for det meste tilsvarer tykkelsen på gipsplaten. Begge plater er utstyrt med sidekanter av gummi 38 som støter an mot sidekantene 33. Oppstrømsplaten 35 har en pakning 39 i sin nedre del for å sørge for tetthet mot transportbåndet S. Hver plate 34 og 35 har en vibrator 40 montert på toppen, f. eks. en pneumatisk vibrator som skaper en vibrasjon vertikalt i rett vinkel på bevegelsesretningen for transportbåndet S. Hver av de to platene 34 og 35 er festet med maskinskruer (ikke vist) gjennom to faste spalter 41A på braketter 41 montert på innret-ningens ramme (ikke vist). Hver av platene 34 eller 35 kan beveges langs disse to spaltene uavhengig av hverandre. Platene 34 og 35 er festet til braketter 41 gjennom vertikalt forlengede åpninger 43, 41 ved hjelp av skruer 42A med elastiske stoppskiv-er 42 mellom platene og brakettene. Forlengede huller 43 i den vertikale delen av brakettene 41 gjør det mulig å justere hver av platene 34 og 35 i høyden. Nedstrømsplaten 34 kan være utstyrt med en styreplate 44 (fig. 5) ca. i rett vinkel med planet for platen 34 på utsiden av det lille karet 34A som utgjøres av begge platene 34 og 35. Fortrinnsvis er denne styreplaten 44 plassert i en liten vinkel, ca. 7°, som divergerer oppover i forhold til retningen på bevegelsen av transportbåndet S. Oppstrømsplaten 35 kan være utstyrt med en forsterkningsplate 46 (fig. 5) som gjør det mulig å styre innføringen av armeringen 45 på innsiden av eller på toppen av gipspanelene (fig. 2).

Flere tappehoder, hvortil én eller flere styreplater kan kombi-neres kan følge hverandre på den samme produksjonslinje; og da kan hvert tappehode C være uavhengig som vist i fig. 2, eller tvert imot avhengig og etterfølgende som vist i fig. 8, hvor nedstrømsplaten i et tappehode utgjør oppstrømsplaten i det neste hode. Det er derfor mulig å ha et enkelt tappehode C for bygningspaneler, eller flere etterfølgende tappehoder C som hvert tapper et enkelt lag med en viss tykkelse, det første direkte på transportbåndet S, de neste på gipsbåndet som allerede er tappet av de forangående hoder.

Operasjonen er som beskrevet nedenunder:

Man får en flytende gipsblanding fra blanderen M og utstrøms-hastigheten reguleres ved reguleringsventilen 12. Blandingen renner ut gjennom mottakerbeholderen 19. Sprøytedysene 28 kast-er inn vann for å vaske bort eventuelt gjenværende gips fra innsiden av mottakerbeholderen 19. Dette vaskevannet tappes av gjennom uttapningsåpningene 29. Siden åpningen i det nedre rør 24 er over bunnen 26 på innsiden av huset 25, kan dette vaskevannet ikke blande seg med blandingen og sørger ikke for noen forandring i blandeforholdene. For å forenkle oppstartingsoper-asjonene ved fremstillingen av gipsblandingen, kan man få en fase med svake variasjoner i flyteevnen i gipsen, og det kan da være ønskelig å føre bort eventuell blanding fra produksjonslinjen for å hindre masse i å herdnes noe sted på linjen hvor dette ikke skal skje. Det bøyelige røret 23 som kommer fra ventilen 12 tas da ut av beholderen 19 og føres utenfor denne og føres tilbake på plass når flyteevnen er stabilisert.

Under normal drift, tilføres blandingen som har passert gjenn-

om mottakerbeholderen 19 til pumpen 20. Pumpen 20 gjør det mulig å pumpe blandingen opp til forskjellige stillinger hvor den blir brukt, av og til i avstander som kan være flere titalls meter. Alt etter forholdene, tas enten blandingen direkte til tappehodet C eller sendes til flere fordelere 21. På innsiden av fordeleren 21, løper blandingen først opp til lokket 31 og deretter går den evnt og kontinuerlig inn i de radialstilte fordelingsrørene 32. Blandingen passerer raskt gjennom rørene 22, noe som hindrer at massen stivner inne i rørene, og deretter kommer den over i tilførselsrørene 36 hvor den fordeles over i det smale karet 34A som begrenses av platene 34, 35, transportbåndet S og sidekantene 33, og blandingen kommer frem i retning motsatt bevegelsesretningen på transportbåndet S. Fordeleren 21 gjør det mulig fra en enkelt blandestasjon, med den samme vektfordeling, å mate alle områder som er avhengig av ett tappe-

hode uansett bredde, gjør det mulig å dele opp en enkelt strøm i mange mindre strømmer som gir den totale strømningshastighet og gjør det likeledes mulig å mate flere tappehoder.

Blandingen hoper seg opp i det smale karet 34A og skaper dermed

et homogent lagertrykk. Gips strømmer gjennom dysene 36A i til-førselsrørene 36, krysser karet, støter an mot platen 35 og føres tilbake mot nedstrømsplaten 34 osv. inntil strømmene har brukt all sin energi. De skaper således hvirvler som rører opp blandingen og hindrer at det dannes stillestående soner. Av-

standen mellom tilførselsrørene 36, hastigheten på inngående gips og høyden hvori nevnte tilførselsrør 36 er montert, må vel-

ges eller justeres slik at denne sirkulære bevegelse inne i kar-

et mellom nedstrømsplaten 34 og oppstrømsplaten 35 fortrinnsvis finner sted inne i blandingen, men ikke desto mindre påvirker overflaten av blandingen slik at hver strømningslinje skaper en

sirkulær bevegelse ut av tilførselsrøret 36 og på grunn av frem-og tilbakebevegelsen kan slutte seg til den neste sirkulære be-vegelseslinje fra naborøret 36 slik at der ikke oppstår noen stillestående sone mellom de to linjer. Mangel på bevegelse i gipsen i noen del av karet vil skape mangel på homogenitet i blandingen, noe som kan være skadelig for kvaliteten av det ferdige produkt, favorisere en herdning som vil spre seg ut og vil ende opp med at hele tappehodet blir tettet til.

Dysene 36A på tilførselsrørene 36 er avflatet horisontalt slik at strømmene som kommer ut av dem gir en omrøring fordelt over et videre område, slik at dybden av røringen er begrenset og slik at skvetting hindres. En vanntett forbindelse mellom opp-strømsplaten 35 og transportbåndet S i bevegelse oppnås med pak-ningen 39, men det er gunstig, for å hindre at det dannes stillestående soner i hjørnene nær den nevnte plate å sørge for at der er en liten lekkasje under platen. Der dannes dermed en rund fold bak, som kontinuerlig dannes igjen på grunn av kontinuerlig tapping, noe som sørger for at vanntettheten blir bedre. En slik fold er vist i fig. 46B i fig. 8D. Nedstrøms-stoppeplaten 34 heves på skruene 42A som fester platen til klemmene 41 for å sørge for at det dannes en spalt mellom transportbåndet S og platen med høyden lik e. Den stasjonære belastning oppstrøms fra .hindringen som skyldes platen 34, srøger for at blandingen spres ut over transportbåndet S gjennom spalten som skapes på denne måten.

Da det dreier seg om plater med liten tykkelse, er det foretrukket å anvende platen 4 4; denne gjør det lettere å holde tilbake lasten inne i karet 34A og hindrer, når nivået i det nevnte karet er meget lavt, omrøringen som finner sted der inne fra å spre seg til nedstrømssiden av platen 34. For å hindre gips fra å danne belegg eller fra massen å herdne på platene 34, 35, er det gunstig å underkaste dem vertikale vibrasjoner i rette vinkler i forhold til transportbåndet S med vibratorer 40. For justering av tappehodet C er prosedyren følgende: For en gitt hastighet på transportbåndet, bestemmer dimensjonene på platen som skal fremstilles mengden blanding som skal tilføres av blandestasjonen og helles over på transportbåndet S, og derfor den totale strømningshastighet ved utløpet av tilfør-selsrørene 36 når disse munner ut i karet 34A.

Tverrsnittet av hvert av tilførselsrørene 36, størrelsen på dysene 36a, antall tilførselsrør 36 og rørene 22 velges for å få en hastighet i de nevnte rør som ikke tillater belegg, d.v.s. når det dreier seg om gips, en hastighet over 10 cm/sek. Blandingen mottas i karet 34A. Spaltehøyden e tilveiebringes under nedstrømsplaten 34 og avstanden mellom oppstrømsplaten 35 og nedstrømsplaten 34 justeres for å få et konstant nivå i karet, en tilfredsstillende omrøring og en nedsenkning av rørene

36 i blandingen i karet. Omrøring av blandingen i hjørnene ved oppstrømsplaten 35 tilveiebringes ved å heve den nevnte plate noe for å skape en rund fold ca. 5 cm lang på midten. Tabellen endenunder gir eksempler på to serier med driftspara-metre for tappehodet:

Når der er et antall tappehoder som vist i fig. 2, justeres disse separat og på samme måte i den utstrekning de er uavhengige .

Når tappehodene er festet til hverandre, som vist i fig. 8, justeres det tappehodet som er oppstrøms først, deretter det det neste tappehodet, og høyden på tappespalten for ett hode er samtidig høyden på den runde folden for det neste hodet, slik at man på denne måten bygger en komponent 60, f. eks. en gipsplate med lag 62, 64 og 66 med samme eller forskjellig densitet. Når flere tappehoder C følger etter hverandre, kan de alle mates med samme produkt eller mates med gipsblandinger med forskjellige densiteter og/eller forskjellige fint oppdelte armeringsfibre som tilføres til blandetidspunktet.

En eller flere armeringer 45 kan tilmåtes til plater under fremstilling i forskjellige nivåer i platene og på forskjellige steder i produksjonslinjen. Under uttrykket armering defineres alle materialer som kan plasseres inne i platene eller på deres overflate, enten de faktisk tjener som armering for å øke motstanden i de nevnte plater i forhold til påførte krefter eller om de utgjør enten dekorative eller beskyttende elementer. Man behøver ikke tilføre bare kontinuerlige armeringer i bånd, men også andre ikke-kontinuerlige armeringer, såsom oppkappede eller finfordelte fibre. Eksempler på armeringer er papir, papp, metallisk film såsom aluminiumsfolie, glassduk, stoffer, ikke-vevede organiske materialer, kontinuerlige tråder, f. eks. av glass eller metall, kontinuerlige trådflater blandet med glass, lag av kontinuerlig glasstråd i kryss o.l. Disse armeringer kan innføres oppstrøms i forhold til tappehodet under anvend-else av uavhengige styreplater. F. eks. strekkes armerings-materialet 45 som kommer i ruller opp til en styreplate, passerer mellom den nevnte styreplate og transportbåndet S og plasseres under tappehodet C. Når den fanges opp av gipsen, trekkes den bort, og et kontinuerlig trekk utøves på rullen som deretter trekkes ut med den hastighet som produksjonslinjen har. På denne måte kan armeringen plasseres enten på bunnoverflaten av det fremstilte panel ved å feste styreplaten meget når transportbåndet, eller inne i platen ved å feste styreplaten i en avstand fra transportbåndet som tilsvarer høyden hvor armeringen skal plasseres inne i det fremstilte element, hvor denne avstand imidlertid ikke må overskride den minste høyde som oppstrøms-platen 35 og nedstrømsplaten 34 er hevet i forhold til transportbåndet. Flere armeringer kan på tilsvarende måte mates til på forskjellige nivåer med forskjellige uavhengige styreplater plassert oppstrøms i forhold til tappehodet. Armeringer kan også plasseres på bunnoverflaten av produktplaten eller inne i denne ved å styre armeringene gjennom styreplatene på egnet måte.

Når den er tappet, beveger gipsbåndet seg på transportbåndet S, rammet inn av sidekantene 33, inntil gipsen er tilstrekkelig herdet til å håndteres eller kuttes opp. Deretter føres båndet over på et annet transportbånd. Transportbåndet S og sidekantene 33 vaskes under tilbakeføringen.

Som man allerede vet, er det mulig å påvirke forskjellige faser i gipsreaksjonen ved enten før eller etter tappingen å tilsette midler som forsinker eller øker herdningen. Temperaturen i transportbåndet S kan også påvirkes.

Produkter fremstilt ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte og apparater kan være bare gips, eller gips armert med glassfibre; de kan anvendes enten alene eller sammen med andre materialer som et belegg eller som pynteplater. Produktene kan være tynne gipsplater mindre enn 3 mm tykke, eventuelt armert med kontinuerlig fiberglass, eller de kan bestå av tykkere plater med armering for å forbedre motstanden eller de kan være uarmert eller de kan være belagt eller ikke. Det er mulig å tappe en meget tynn gipsfilm med en tykkelse ned til ca. 1 mm som kan anvendes for å dekke bunnen og sidene på takplater fremstilt av fiberglass. I dette tilfellet er det mulig å plassere på gipsfilmen som nettopp er tappet et glassullbånd akkurat nedstrøms for tappehodet, hvor gipsen selv danner forbindelsen med glassullen på herdningstidspunktet eller glassullen kan eventuelt selv være tappebåndet. En slik plate 90 er vist i fig. 19 og omfatter en gipsplate 92 påført et glassullbelegg 94.

Gipsplater tykkere enn 1 cm kan anvendes som pynteplater for å bygge skillevegger. Opp ti nu er slike skillevegger blitt fremstilt med en glassullplate med en dampbarriere av asfaltagg-lomerart papir og en forsterket gipsplate med et topplag av papp. Fra nå av, og som en utførelse ifølge oppfinnelsen, kan skillevegger fremstilles med en glassullplate uten dampbarriere og således uten asfalt eller en gipsplate forsterket med fiberglass uten et topplag av papp, hvor forbindelsen mellom glassullen og gipsen tilveiebringes ved hjelp av liming eller fortrinnsvis ved at gipsen selv fester seg til glassfibrene under herding. Slike skillevegger gir bedre varmehemmende egenskaper sammenlignet med andre skillevegger uten at de eliminerer papirlaget som repre-senterer en brannfare. Prosessen ifølge oppfinnelsen og appara-turen gjør det mulig ikke bare å tappe gips, men også andre evolutive produkter, d.v.s. produkter hvor de fysiske og kjemiske egenskaper forandres og alle ikke-evolutive produkter såsom cement.

En fullstendig gipsplate 100 som anvender fremgangsmåten og appa-raturen som besrkevet ovenfor, er vist i fig. 9 og passer f. eks. for bygningskonstruksjoner.

Som vist i fig. 10, har en gipsplate 102 lag 104, 106 og 108

hvor hvert lag har en annen densitet. Således kan f. eks. den-siteten i lagene 104, 106 og 108 være 1000 kg/m 3 , 200 kg/m 3 og 800 kg/m <3> , og densitetene kan reguleres mellom 150 kg/m <3>og 2000 kg/m ved å tilsette et formingsmiddel som i og for seg er kjent.

I fig. 11 har en gipsplate 112 lag 114, 116 og 118. Hvert lag har en densitet som er forskjellig fra de to andre lagene, f.

eks. har lagene 114, 116 og 118 henholdsvis densitetene 800 kg/m 3, 300 kg/m 3 og 900 kg/m 3. Et armeringsmateriale 120 ligger mellom lagene 114 og 116. På tilsvarende måte ligger en armeringsplate 122 mellom lagene 116 og 118. Lagene 120 og 122 er tilstrekkelig porøse til at gipsen kan trenge inn i mellomrommene mellom trådene som utgjør dette materiale.

En gipsplate 126 vist i fig. 12 har i sin sentrale del innlagt

en armeringsplate 128 av f. eks. fiberglass.

I fig. 13, består en plate 132 av en gipsplate 134 og en fiber-glassmatte 136 på den nevnte plate hvor fibrene 138 i matten 136 er festet til platen 134 og vist i forstørret målestokk.

I fig. 14, ser man en gipsplate 142 med lag 144, 146 og 148 hvor lagene 144 og 148 er tynne plater av aluminium 150 og 152.

Alle de forannevnte og tallrike variasjoner fremstilles enkelt med apparatur og fremgangsmåte som beskrevet ovenfor og er nytt-ige f. eks. som bygningselementer.

En foretrukket mottakerbeholder 200 kan erstatte mottakerbeholderen 19 og er vist i fig. 15. Beholderen 200 har en åpen topp 202 og mottar utløpet fra rør 23 som har en ventil 204 som anvendes for å stoppe strømmen fra blanderen M under oppstartingen av operasjonen, noe som gjør det mulig å beholde innstillingen av ventilen 12 uforstyrret fra forangående operasjon hvis den er manuelt operert eller å forbli forbundet med den automatiske innstilling som f. eks. er mottagelig overfor vekten av blanderen M. Mottakerbeholderen 200, som er fysisk adskilt fra blanderen M og som sørger for kontinuitet i strømmen, gjør det mulig for blanderen M å bli veid slik at mengden materiale som inneholdes i beholderen kan bestemmes.

I utførelsen i fig. 15, har røret 24 en trakt 206 forbundet til øvre ende for å samle opp utløpet fra røret 23. Trakten 206 sørger for at eventuelle deler av strømmen som kommer ut av rør-et 23 og som strekker seg utover diameteren av røret 23 fanges opp.

Som vist i fig. 16 har tappehodet 3 en vertikal oppstrømsplate 220 og en kurvet nedstrømsplate 222 med en avrundet bunnkant 224 som armeringen 45 løper mot for å holde platen 222 ren, der iblant bunnkanten 224 og for å holde avstanden mellom platen 222 og transportbåndet 226 konstant.

Som vist i fig. 17, har en ønsket gipsplate 240 et armerings-slag med kontinuerlig trådmatte 242 med lag av glassfibernett 244 og 246 over og under, for å inneslutte laget 242 og hindre det fra å spre seg utover. Denne gips platen er fordelaktig siden matten 242 gjør platen meget sterk.

Som vist i fig. 18, har en gipsplate 250 et armeringslag av oppkappede glassfibre 252 mellom et øvre glassfibernett 254 og et lavere glassfibernett 256. Denne platen er fordelaktig siden de oppkappede fibre er mindre kostbare enn matten 242 og gir likevel platen 250 stor styrke. Nettene 254 og 256 omslutter glassfibrene 252 og hindrer dem fra å unnslippe fra platen og fra å strekke seg til sidene fra sidekantene på platen 250. Dette er meget viktig, særlig for en tynn plate.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en bane eller plater av gips ved støping på et bevegelig støpeunderlag som beveger seg med enhetlig hastighet av en blanding i det vesentlige av gips og vann inneholdt i et reservoar anordnet direkte over støpeunderlaget ved et trykkhode med henblikk på støpeunderlaget, idet blandingen støpes gjennom en tverrgående spalte som er parallell og nær støpeunderlaget og dannet under nedstrømsveggen av reservoaret, karakterisert ved at ny blanding kontinuerlig innføres i flytende form til reservoaret ved hjelp av et antall stråler nedsenket i massen av blanding som allerede befinner seg i reservoaret, hvilke stråler er anordnet i avstand fra hverandre på en slik måte og har en slik kraft at de i blandingen i reservoaret gir en agitering av strømningslinjene som er synlige over hele overflaten av reservoaret.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at strålene er anordnet side om side horisontalt og rettet i det vesentlige horisontalt i en retning motsatt den for bevegelsesretningen av støpeunderlaget.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at spalten er anordnet i en høyde minst lik tykkelsen av platene eller banen.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at strålene gis en slik kraft at de i massen av blanding i reservoaret gir en agitering langs strømningslinjer i form av en fremad- og tilbakerettet bevegelse.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at rommet mellom strålene som kommer til reservoaret er gitt i en slik avstand at agiteringslinjene som dannes av alle stråler berører hverandre.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 4 eller 5,karakterisert ved at stråelene er gitt en høyde for inntreden i reservoaret slik at strømningslinjene som oppstår fra agiteringen er i nivå med den frie overflate av. blandingen i reservoaret.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at man benytter en blanding i reservoaret som har en FLS-fluiditet på over 120.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at veggene i reservoaret gis en vibrerende bevegelse.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man gir veggene i reservoaret vibreringer som er loddrette på bevegelsesretning for støpeunderlaget. IO.

Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at oppstrømsveggen (35) i reservoaret heves til en viss høyde over støpeunderlag-et for å muliggjøre at det dannes en produkthel (35a) bak reservoaret.

1. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at flere sjikt av produktet støpes suksessivt på den samme produksjonslinje for plater eller bane idet det første sjikt støpes direkte på støpeunderlaget mens det andre eller de følgende støpes på det eller de som allerede er støpt.

12. Apparatur for fremstilling av en bane eller plater av gips ved støping av en blanding i det vesentlige inneholdende vann og gips omfattende en bunnløs beholder som hviler på et bevegelig støpeunderlag (S) og med en åpning som avgrenses av nevnte støpeunderlag og av den nedre kant av platen som utgjør nedstrømsveggen (34) i beholderen, karakterisert ved at nedstrømsplaten (34) er utstyrt med et antall materør (36) for blanding, hvilke rør er fordelt over hele lengden av nedstrømsplaten på utsiden av beholderen og går gjennom nedstrømsplaten (34) og åpner seg til det indre av beholderen og er forbundet med innretninger som tilfører energi til blandingen av gips og vann.

13. Apparatur ifølge krav 12,karakterisert ved at materørene (36) er parallelle umiddelbart før de passerer gjennom nedstrømsplaten (34) i beholderen.

14. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 12 eller 13,karakterisert ved at endene av mate-rørene nær nedstrømsplaten av beholderen ligger i samme horisontale plan.

15. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 14, karakterisert ved at beholderen er dannet av to plater anordnet vertikalt loddrett på bevegelsesretningen for støpeunderlaget, nemlig en nedstrømsplate (34) og en oppstrømsplate (35), og av to bevegelige sidebelter (33) med samme bevegelse som støpeunderlaget og som ligger an mot endene av nedstrøms- og oppstrømsplatene.

16. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 14, karakterisert ved at endene av materørene forbundet med nedstrømsplaten utvider seg lateralt.

17. Apparatur ifølge krav 15, karakterisert ved at nedstrøms- og oppstrømsplaten i beholderen er utstyrt med vibrator (40).

18. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 17,karakterisert ved at nedstrømsplaten av beholderen er utstyrt med et føreblad (44) på utsiden av beholderen, forbundet med nedstrømsplaten (34) i nivået for den nedre kant av denne og omtrent parallelt med støpeunder-laget (S) idet den ytre kant av bladet aldri er lavere enn dens andre parallelle kant forbundet med nedstrømsplaten.

19. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 18, karakterisert ved at innretningene for tilførsel av energi til blandingen inkluderer en pumpe (20).

20. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 19, karakterisert ved at materørene direkte er forbundet med en flerutløpsfordeler (21) i form av en binge som i sin smale ende (30) er forbundet med produktinn-løpet og med et deksel (31) på den vide ende og radiale utløpsrør (32) anbragt nær dekslet.

21. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 20,karakterisert ved at den omfatter et antall beholdere arrangert ved siden av hverandre i støpe-underlagets bevegelsesretning.