NO152167B - Optisk boelgeleder-preform, fremgangsmaate ved fremstilling av denne og anvendelse av preformen for fremstilling av boelgelederfibre - Google Patents

Abstract

Optisk bølgeleder-sot-preform med en i lengderetningen gjennomgående åpning (12) omfatter et første (10) og andre belegg (22) av glass-sot idet det andre glass-sot-belegg (22) danner den ytre overflate 30 av preformen og er anordnet rundt den ytre perifere overflate av det første belegg (10) og som har en brytningsindeks mindre enn den for glass-soten i det første belegg (10) og har en viskositet Vstørre enn viskositeten for det første belegg, og hvor den indre overflate av den gjennomgående åpning (12) er forsynt med et kontinuerlig stratum av lavviskøs glass-sot (19)inne-befattende et viskositetsnedsettende oksyd og hvor viskositeten V.j for dette stratum er lavere' enn den for hver av viskositetene og bestemt ved den temperatur ved hvilken glass-soten av det andre belegg (22) har en viskositet på 10poise og hvor det første belegg (10) er anordnet rundt den ytre perifere overflate av det. nevnte stratum.

Description

Impregnering av skumplast.

I patent nr. 107 448 er beskrevet en fremgangsmåte ved impregnering av skum-

plast for fremstilling av flammefaste<*>isolasjonsmaterialer med porøs struktur, hvor der som strukturgiver anvendes legemer av skumplast, såsom av polyurethan, poly-

vinyl, skumgummi, cellulosesvamp eller lignende; strukturgiveren impregneres med en oppslemming av mineralske stoffer, fortrinnsvis sådanne som har selvstendig bindeevne. Impregneringen skjer i en sådan grad at strukturgiverens skjelett dekkes,

mens porene forblir åpne, hvorefter det hele underkastes en herding på en for ved-kommende mineralske stoffer egnet måte.

I henhold til den videre oppfinnelse anvendes der som mineralske stoffer vann-

glass eller keramiske stoffer, såsom leire eller leirjord som inneholder større eller mindre mengder finsand og et bindemiddel,

f. eks. vannglass, eventuelt også et organisk bindemiddel; herdingen foregår ved opp-varming, eventuelt i en sådan grad at strukturgiveren forkulles eller brennes bort.

Vannglass har den ulempe å være lite motstandsdyktig mot fuktighet, men denne ulempe kan elimineres ved tilsetning av finfordelte metalloksyder, f. eks. sinkoksyd ZnO, titandioksyd TiO,, ferrioksyd Fe208, kiselsyre SiO,, aluminiumoksyd A120.,, anti-monoksyd Sb20A osv. Disse metalloksyder kan også tilføres i form av pulveriserte mineraler, f. eks. talkum Mg^SiC^O^COH).,, feltspatt KAlSi.jO.,, kalcitt CaCO.,, dolomitt CaMg(CO.,)2, perlitt (ca. 70 prosent SiCX

og 20 prosent ALO.,) osv. Forskjellige blandinger av metalloksyder uten eller med de ovennevnte mineraler er mulig. Det er imidlertid meget besværlig å blande og jevnt fordele denslags pulvere av metalloksyder eller mineraler i vannglass. Det har imidlertid vist seg at denne ulempe kan unngåes ved mindre tilsetninger av dispergerings- eller fuktemidler, f. eks. natriumalkylsulfonat, overflateaktive alkali-resistente fettalkoholer, men også av smø-remidler, såsom svake oppløsninger, helst under 1 prosent, av guarmel, alginat CMC

eller lignende, men også stearater. De finfordelte metalloksyder vil sammen med vannglass danne en gel som gir full motstandsdyktighet mot hydrolyse og mot ild. Virkningen kan forbedres ytterligere ved tilsetning av salter som i kold tilstand ikke har noen virkning på vannfastheten, men som ved oppvarmning avgir damper som virker gelatinerende på natriumsilikat el-

ler som bevirker det samme ved joneutveks-

ling. Som sådanne eksempler kan nevnes dekomponerbare ammoniumsalter, f. eks. ammoniumbisulfat, ammoniumklorid, am-moniumtartrat samt ferriklorid m. fl. Også nøytralisering ved tilsetning av syrer kan

virke i samme retning. Det kan også ha visse fordeler hvis vannglasset er polyme-risert.

I henhold til utførte forsøk kan der også anvendes oppslemminger av keramiske stoffer, såsom leire, som etter å være opp-suget i strukturgiveren, brennes for å bli stiv, hvorved strukturgiveren samtidig enten brennes bort eller forkulles og der blir tilbake en «negativ» av brent leire. En lignende effekt kan oppnåes ved opphetning av en med aluminiumsement impregnert skumplastmasse. Ved impregneringen oppnåes at de ellers brennbare skumplaster blir flammefaste, og i tilfelle der anvendes leire, blir de også ildfaste.

I henhold til hovedpatentet kan man forbedre bindingsevnen ved tilsetning av dispergerings- eller bindingsøkende midler til oppslemmingen. I hovedpatentet er nevnt gips som tilsettes latexpolyvinylace-tat eller ureaformaldehydharpiks. Dette til-setningsmiddel tilpasses alt etter det mineralske materiale. For gipsoppslemminger egner seg f. eks. sulfittlut eller ligninpro-dukter, hvorved også flytbarheten forbedres. Den samme fordel får man for sement ved plastiseringsmidler, for leire ved elek-trolytter. Lignende midler for vannglass er allerede nevnt ovenfor.

Eksempel 1.

Følgende ytterligere eksempel viser de utvidede anvendelsesmuligheter og ble ut-ført i overensstemmelse med eksempel 1 i hovedpatentet, men ved tilsetning av la-tex hhv. polyvinylacetat til oppslemmingen.

Impregneringen kan eventuelt forsterkes ved tilsetning av jevnt fordelte mineralske stoffer i pulver- eller fiberform, f. eks. glass- eller metallpulver, fibere, perlitt, kiselgur, stenmel og lignende, hvilket enten skjer til oppslemmingen eller også allerede under oppskummingen, i hvilket sistnevnte tilfelle der ikke behøves noen oppslemming. For å gi sluttproduktet let-tere vekt, kan oppslemmingen også tilsettes skumdannende midler eller lignende.

Eksempel 2.

For impregnering av 1000 ems polyur-ethanskum ble der fremstilt følgende bad: I 320 g vannglass (34,6 prosents) ble der først dryppet litt av et overflatebrytende middel, såsom natriumalkylsulfonat, hvor-etter der ble innrørt 15 g MgO, 15 g ZnO og 15 g Ti02. Denne blanding ble så valset inn i en 1 cm tykk plate av polyurethan-skum. Tørkingen skjedde ved en tempera-tur mellom 100 og 135°C.

Eksempel 3.

Badet i eksempel 2 kan også ha følgen-de sammensetning: 275 g vannglass, noen dråper av én 1 prosents guaroppløsning og 75 g talkum.

Eksempel 4.

Der ble fremstillet en oppslemming av leire og vann i de i keramikken vanlige forhold. Skumplasten ble lagt på et tett-sluttende underlag, såsom av gummi i en lufttett beholder. Mens oppslemmingen ble tilført, ble luft pumpet ut og oppslemmingen samtidig suget inn i skumplasten.

Ved tilsetning av bituminøse stoffer kan motstandsevnen mot fuktighet bedres, og ved f. eks. å tilsette silikater, bor- eller fosforforbindelser eller andre til formålet egnede midler, kan ildfastheten forbedres ytterligere.

I hovedpatentet er også nevnt at den ved impregneringen fremstilte skumplastplate kan anvendes alene eller også i kombinasjon med andre materialer som den bindes sammen med. En mineralfiberplate i henhold til oppfinnelsen vil ved en sådan kombinasjon oppnå en meget større fasthet. Andre kombinasjoner er f. eks. med vanlige eller porøse plater av gips eller betong, trefibre, treullsement, asbestse-ment, metall, glass osv. Kombinasjonen a<y >isolerende elementer kan også utføres således at urethanskum skummes opp mellom to stive plater av et annet materiale eller også av impregnert skumplast, således at det oppskummede materiale forbinder seg tett med de to ytterplater uten behov for noe særskilt bindemiddel. Man kan f. eks. la hård moltopren skumme opp i midten mellom to ytterplater, av hvilke en eller begge kan være av impregnert skumplast. Derved fåes en plate som både gir lyd- og varmeisolering. Impregneringen i de forskjellige lag kan gjøres med forskjellig in-tensitet, hvorved lydisolasjonen vil forbedres som følge av at svingetallet for-andres fra lag til lag. Den samme virkning kan oppnåes ved sammenføyning av forskjellige lag med forskjellig tetthet eller av forskjellige materialer.

Man kan også legge to eller flere lag av bølgepapp sammen på en sådan måte at kanalene forløper i forskjellige retnin-ger, hvorved svingetallene og lydisolerin-gen forbedres. Kanalene kan eventuelt fyl-les helt eller delvis med isolerende stoff, og bølgepapplagene tjener som to ytterplater som dekker begge sider av en impregnert skumplastplate. Det er alltid en fordel hvis de forskjellige lag har varierende karakter når det gjelder stivhet, elastisitet og volumvekt.

Varmemotstandsdyktigheten av isola-sjonsrør (skåler) av plast kan forbedres ved at de kles innvendig med bøyede lag av impregnert skumplast, hvilke lag dessuten også kan forsynes med en varmere-flekterende metallfolie. Dette gjelder både for isolasjonsrør av polystyren og sådanne av polyurethan. De sistnevnte kan også impregneres direkte. Impregnerte isola-sjonsrør av plast kan derpå anvendes som isolering for hete ledninger, hvilket hittil ikke har vært mulig.

Ved å forbinde en glassplate med en impregnert skumplastplate kan glasset gjø-res splintrefritt, da det ved eventuelt brudd fastholdes i plasten uten at splintene kan falle ut. Glasset kan dessuten forsynes med et lag av herdende plast og/eller til og med et lag av glassfiber, hvorved sammenhold-ningen forsterkes ytterligere. Hvis glasspla-ten pigmenteres eller forsynes med et me-tallisert lag ved pudring eller flamme-sprøyting osv., får man en dekorativ overflate som kan anvendes utenpå bygninger (fasadeglass).

Den i og for seg dekorative overflate av impregnert skumplast kan dekoreres ytterligere ved at der på overflaten forank-res metallpulver eller småsten av kvarts, granitt, marmor eller lignende.

De med leire impregnerte skumplastplater kan på den ene side også glasseres for fremstilling av dekorative isolerende gulv- eller veggplater.

Som følge av sitt dekorative utseende og formbarheten (før tørkingen hhv. herd-ningen) finnes der en utstrakt anvendelse for det nye materiale selv utenfor isoler-ingssektoren, men som hovedgrupper kan nevnes: 1) Akustikkplater for nedsettelse av ly-dens ekkovirkning. Den finporede overflate absorberer en stor del av lyden. I visse tilfelle kan overflaten dessuten perforeres på kjent vis. De impregnerte skumplastplater kan anvendes alene eller bundet til et underlag av et annet materiale. Overflaten eller også hele platen kan perforeres på kjent måte. Videre kan hele platen fremstilles bølgeformet eller korrugert for å oppnå en ytterligere forbedring av lydab- sorpsjonen. Dette foretas før den mineralske impregnering er stivnet. 2) Mellomvegger for dempning av lyd-gjennomgangen. I dette tilfelle er det fordelaktig å kombinere forskjellige lag med varierende tetthet så lydbølgene brytes. Denne varierende tetthet kan enten oppnåes ved at impregneringen er sterkere på den ene side enn på den annen eller ved at mellomlaget er svakere eller i det hele tatt ikke impregnert, eller at forskjellige elementer føyes sammen til en enhet. Ett eller flere lag kan også kombineres med varmeisolerende lag. Der kan fremstilles to elementer som settes sammen med mellom-liggende luftrom. Ofte er det en fordel også å ha med en metallfolie med kondensa-sjonsbeskyttelse (vapour barrier). Den side som vender mot rommet, kan være av et sterkere materiale som sikrer en så stor fasthet at selv tyngre gjenstander kan festes til hhv. henges på veggen. 3) Flytende gulv, eventuelt i kombinasjon med varmeisolerende lag. 4) Utvendige fasade-elementer, bryst-ninger osv., idet den fortrinsvis med cement eller leire impregnerte skumplast enten kan danne yttersiden eller ligge innvendig, i hvilket sistnevnte tilfelle det ytre lag kan være av betong, teglsten, metall, glass osv. Hvis skumplastlaget danner yttersiden, er det fordelaktig å dekorere det med småsten eller metallpulver. For fasa-deelementer er det alltid av betydning at der mot innersiden eller som et hensikts-messig mellomlag anbringes en metallfolie.

Hvis små partikler av skumplast (eventuelt også med lukkede celler) blan-des inn i gips, cement eller leire eller deres oppslemninger, fåes en porøsitet gjennom hele massen. Også i dette tilfelle kan man eventuelt ved opphetning brenne bort skumplasten for derved bare å få tilbake i gips-, betong- eller leiremassen celler med skumplastens struktur. Dette er en stor fordel i forhold til innblanding og bortbren-ning av andre små organiske partikler, da innsugningen av det mineralske stoff gir en meget finere porøsitet, bedre isolasjons-virkning og større styrke. Dessuten kan der i sådanne tilfelle også anvendes avfall, hvilket gjør produksjonen billigere. På denne måte kan man få forbedrede porøse elementer, plater osv. av gips, betong, leire osv.

Småpartikler som er impregnert med leire, kan efter brenningen også anvendes som løst isolasjons- og fyllmateriale.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av flammefaste isolasjonsmaterialer med po-røs struktur i henhold til patent 107 448, hvor der som strukturgiver anvendes legemer av skumplast, såsom polyurethan, po-lyvinyl, skumgummi, cellulosesvamp eller lignende, hvilken strukturgiver impregneres med en oppslemming av mineralske stoffer, fortrinnsvis sådanne som har selvstendig bindeevne, og i sådan grad at strukturgiverens skjelett i det alt vesentlige dekkes, men porene forblir åpne, hvorefter det hele underkastes en herding på en for ved-kommende mineralske stoffer egnet måte, karakterise rtvedat der som mineralske stoffer anvendes vannglass eller keramiske stoffer, såsom leire eller leirjord som inneholder større eller mindre mengder finsand og et bindemiddel, f. eks. vannglass, eventuelt også et organisk bindemiddel, og at herdingen foregår ved opp- varming, eventuelt i en sådan grad at strukturgiveren forkulles eller brennes bort.

2. Fremgangsmåte i henhold til på-stand 1, karakterisert ved at impregneringen forsterkes ved tilsetning av jevnt fordelte, mineralske stoffer i pulver-eller fiberform, f. eks. glass- eller metallpulver, fibre, perlitt, kiselgur, steinmel og lignende.

3. Fremgangsmåte i henhold til på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at der til oppslemmingen tilsettes bituminøse stoffer for å forbedre isolasjonsmateriale-nes motstandsdyktighet mot fuktighet.

4. Fremgangsmåte i henhold til på-stand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at der til oppslemmingen tilsettes midler som forbedrer ildfastheten, som f. eks. fos-fater, borater osv.