NO151788B

NO151788B - Harpiksaktig polymer forbindelse paa grunnlag av karbonylforbindelse og amin, fremgangsmaate for dens fremstilling, og anvendelse derav som skumflotasjonshjelpemiddel

Info

Publication number: NO151788B
Application number: NO79790842A
Authority: NO
Inventors: John Leonard Job; Peter Sylvester Shaw
Original assignee: Nat Chem Prod Ltd
Priority date: 1978-03-13
Filing date: 1979-03-12
Publication date: 1985-02-25
Also published as: FI66409B; NO155581B; AU4503479A; FI790835A; FI66409C; NO790842L; IE48333B1; NO151788C; NO158488C; ES478520A1; EP0004714A1; NO155581C; ZA781454B; NO842187L; AU523677B2; IE790927L; NO842186L; DE2963799D1; US4330667A; CA1149097A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en polymer forbindelse av den art som er angitt i krav l's ingress, en fremgangsmåte som angitt i krav 7's ingress og en anvendelse som angitt i krav 14.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen er tilveiebragt en harpiksaktig, polymer forbindelse som er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del, nemlig at den utviser en elementæranalyse innen de følgende grenser:

og har en viskositet i området 10 - 100 Pa.s. ved 20°C og innen området 0,1 - 1 Pa.s. ved 70°C, og har et IR-spektrum innbefattende et bredt svakt bånd i området 2600 cm"'' -

2450 cm<->''", og en bred sterk gruppe av bånd i området.1700 - 1550 cm \

I den etterfølgende beskrivelse er forbindelsene betegnet bestanddeler.

Det er foretrukket at en midlere molekylvekt faller innen området 250 - 2 500, og mere foretrukket innen området 400 - 2 000.

Elementæranalyser av bestanddelene baller'særlig innen-områdene:

De ovenfornevnte bånd er slike som erholdes med en Beckman "Acculab IV" IR spektrofotometer under anvendelse av kloroform som oppløsningsmiddel, hvor konsentrasjonen av bestanddelene i henhold til oppfinnelsen utgjorde ca. 1 %. Det brede svake bånd som er antatt å være karakteristisk for en hydrogenbundet imin-gruppe, målt som ovenfor beskrevet, oppstår i bølgetallområdet 2 600 - 2 450 cm ^, og den brede sterke gruppe av bånd som er særpreget for gruppene -C = N-(isolert eller konjugert som ovenfor beskrevet), N - H og

C = C, målt som beskrevet ovenfor, oppstår i bølgetallområdet 1 700 - 1 550 cm IR-spektra for bestanddelen i henhold til oppfinnelsen kan typisk i det vesentlige være tilsvarende de IR-spektra som er vist i tegningene og beskrevet i det etterfølgende.

De harpiksaktige polymere bestanddeler ifølge oppfinnelsen kan erholdes ved å omsette karbonylforbindelser med aminer (innbefattende ammoniakk) etterfulgt av en varmebehandling

i autoklav, i henhold tilden etterfølgende beskrevne fremgangsmåte.

Det er tidligere kjent å omsette en karbonylforbindelse med et amin eller ammoniakk.

Eksempelvis er det fra britisk patent nr. 717.412 kjent kon-^ densasjon av dialdehyder med et amin eller en karbonylgruppe. En slik kondensering fører til polymerer av todimensjonal nettverkstype med fornetning. De derved erholdte polymerer er nyttige som belegningsmidler. I de tyske patenter nr. 478.948 og 912.864 vises henholdsvis omsetning av aldehyder og aminer og aldehyd og ammoniakk, mens US-patent nr. 3.461.100 og svensk utlegningsskrift nr. 300.059 viser henh. omsetning av et aldehyd eller keton med et amin ved forhøyet temperatur og omsetning av ketoner med ammoniakk og/eller primære aminer med etterfølgende fornetning ved oppvarmning.

Det bør bemerkes at ingen av motholdene viser en blanding

av utgangsmaterialene etterfulgt av oppvarmning og autoklavbehandling under trykk ved en temperatur over 50°C i henhold til foreliggende fremgangsmåte som er særpreget ved det som er angitt i krav 7's karakteriserende del.

Aminene (innbefattende ammoniakk) som anvendes som utgangs- i materialer kan være i henhold til formelen RNH2 hvori R er hydrogen eller en forgrenet eller uforgrenet, mettet eller u-,

mettet alkylgruppe med 1-18 karbonatomer. Når R er en alkyl-

gruppe inneholder den fortrinnsvis 1-4 karbonatomer.

Karbonylforbindelsene som anvendes som utgangsmaterialer kan

være aldehyder eller ketoner og fortrinnsvis er utgangsmaterialene aldehyder i henhold til en av formlene (I) - (IV):

hvori R er en forgrenet eller uforgrenet alkylgruppe med 1-4 karbonatomer,

hvori R2 er H, CH3~, CH3CH2-, CH3CH2CH2- eller

(CH3)2CH-

og

R3 er H, CH3~, eller CH3CH2-,

hvori R4 er H, CH-j-, CH3CH2-, CH3CH2CH2- eller (CH3)2CH-og R2 og R3 har den ovenforangitte betydning og

hvori R5 er H eller CH2OH.

Passende anvendes ammoniakk (NH3) som utgangsaminmateriale

(og "amin" er i den etterfølgende beskrivelse ment også å dekke ammoniakk), og aldehyd utgangsmaterialet er fortrinnsvis acetaldehyd, butyraldehyd, 3-hydroksybutyraldehyd, acetaldol, krotonaldehyd, 3-etoksybutyraldehyd, 3-metoksybutyraldehyd og furfural.

Forbindelsene kan fremstilles ved følgende fremgangsmåte, nemlig å blande karbonylutgangsmateriale med ammoniakk eller et amin utgangsmateriale i et trykk-kar, eventuelt i nærvær av et oppløsningsmiddel, etterfulgt av oppvarmning av reaksjonsblandingen i trykk-karet til en temperatur over 50°C under trykk. Reaksjonsblandingen kan etter varmebehand-lingen avgasses og inndampes under vakuum til å gi den øn-skete harpikslignende bestanddel. Hver av utgangsmaterialene kan tilsettes til det andre, forutsatt at utgangsmaterialet som tilsettes det andre tilsettes på en kontrollert måte slik at reaksjonen finner sted med kontrollert hastighet.

Ifølge fremgangsmåten så kan blandingen av utgangsmaterialene eller reaktantene utføres under omrøring og/eller pumping og kjøling, fortrinnsvis i nærvær av et egnet oppløsnings-middel. Passende kan molforholdet mellom karbonylforbindelsene og ammoniakk eller aminet ligge i området 1:1 til 5:1. Oppvarming i autoklav utføres fortrinnsvis i en temperatur

i området 100 - 250°C i en tidsperiode fra 15 min. til 10 h.. Avgassing eller inndampning kan utføres ved trykk mellom 15 - 760 mm Hg og ved en temperatur under 100°C.

Det anvendes passende et aldehyd og blandes med et egnet opp-løsningsmiddel såsom etanol i en reaktor. Det anvendes fortrinnsvis vannfri ammoniakk som det andre utgangsmateriale og kan innmates til reaktoren under omrøring og avkjøling for å holde temperaturen under 75°C og hvor molforholdet aldehyd til ammoniakk ligger i området 1,5 : 1 til 3:1. Etter tilsetning av ammoniakk kan blandingen deretter oppvarmes i au-toklaven til en temperatur i området 120 - 2 80°C i 30 min. til 3 h.. Inndampning kan deretter utføres ved trykk i området 30 - 300 mm Hg og ved en temperatur i området 35 - 65°C.

Selv om det ovenfor er henvist til en gruppe bestanddeler som generelt er anvendbare ved skumfIotasjon og fremgangsmåte ved fremstilling av slike bestanddeler, vil det forstås at oppfinnelsen også omfatter blandinger av slike bestanddeler og til fremgangsmåter, i henhold til oppfinnelsen for fremstilling av slike bestanddeler. Således kan utgangsmaterialene omfatte en blanding av karbonylforbindelser på den ene side og på den annen side en blanding av aminer (innbefattende ammoniakk), det erholdte produkt kan således være en blanding av bestanddelene i henhold til oppfinnelsen. Oppfinnelsen omfatter således en fremgangsmåte for fremstilling av en slik blanding, og slike blandinger når fremstilt i henhold til den ovenfor angitte metode.

Bestanddelene i henhold til oppfinnelsen er harpikspolyme-rer og fremstilling av disse bestanddeler skal beskrives nærmere under henvisning til de etterfølgende eksempler.

EKSEMPEL 1

I laboratorieskala ble 15 g 3-etoksybutyraldehyd oppløst i

120 ml etanol til hvilke ble tilsatt under omrøring 14 ml av 30 % vandig oppløsning av metylamin. Blandingen ble innført i en 250 ml trykkreaktor av rustfritt stål og oppvarmet til en temperatur i området 110 - 120 °C i 1,5 h. En polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 2

5 g 3-etoksybutyraldehyd og 100 g disopropyleter ble blandet i en 2 50 ml trykkreaktor av rustfritt stål og 1.1 ml flytende vannfri ammoniakk ble tilsatt under trykk. Reaktoren ble deretter oppvarmet til 140 °C i 1 3/4 h og 0.5 ml av en harpikspolymer-bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 3

Fremgangsmåten i eksempel 2 ble gjentatt under anvendelse av

10 g 3-etoksybutyraldehyd i stedet for 5 g derav, under anvendelse av 2.2 ml ammoniakk i stedet for 1.1 ml. En harpiksaktig. polymerbestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 4

300 ml 3-metoksybutyraldehyd ble blandet med 300 ml 95 %

etanol i en 1 1 "Parr" trykkreaktor forsynt med gasspyler, kjølespiral og røreverk. 54 ml vannfri ammoniakk ble til-

satt uten avkjøling og under trykk og reaktoren ble oppvarmet til en temperatur i området 14 0 - 150 °C i 2 h. Etter avkjøling ble produktet strippet i en roterende vakuminndamper og den harpikslignende polymere bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 5

Fremgangsmåten i henhold til eksempel 4 ble gjentatt under anvendelse av 200 ml etanol som oppløsningsmiddel, 4 00 ml acetaldehyd og 60 ml flytende vandig ammoniakk. Blandingens temperatur steg til 75°C, hvoretter reaktoren ble oppvarmet til 140°C i 1 1/2 h. for,-å erholde den harpiksliqnende polymere bestanddel i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPEL b

400 ml acetaldehyd ble tilsatt til 200 ml avkjølt etanol i 1 l's "Parr" trykkreaktor hvoretter denne ble lukket og om-

rørt og vannavkjølt. 150 ml vannfri ammoniakk ble tilsatt i 10 ml porsjoner. Kjølespiralen ble deretter tømt og reaktoren oppvarmet til 14 0 °C med en samtidig kontroll av trykk og temperatur. Etter avkjøling ble trykket avlest og produktet ble strippet i en roterende vakuminndamper under våkum (35 °C, 20 - 25 mm Hg) og det ble erholdt 220 g av den harpiksaktige polymere bestanddel ifølge oppfinnelsen.

EKSEMPEL <7>

Fremgangsmåten ifølge eksempel 6 ble gjentatt under anvendelse av 120 ml vannfri ammoniakk. 237..g av en harpiksaktig'polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL G

Fremgangsmåten ifølge eksempel <6> ble gjentatt under anvendelse av 90 ml vannfri ammoniakk. 258 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL <9>

Fremgangsmåten ifølge eksempel 7 ble gjentatt bortsett fra

at ammoniakken først ble tilsatt etanolen i reaktoren under avkjøling og trykk, hvoretter acetaldehyd ble innmålt i reaktoren med en målepumpe under avkjøling. 233 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 10

Fremgangsmåten ifølge eksempel 7 ble gjentatt bortsett fra

at ammoniakken ble tilsatt i 20 ml porsjoner uten en samtidig avkjøling. I stedet etter hver tilsatt porsjon av ammoniakk

ble temperaturforøkningen i forhold til tiden nedskrevet, hvoretter reaktoren ble avkjølt før ytterligere tilsetning av etter-følgende porsjoner. Deretter ble reaktorens termostat i rekke-følge instilt på 50 °C, 100 °C, 130 °C og 140 °C. Etter autoklavbehandling, avkjøling og stripping i henhold til fremgangsmåten angitt i eksempel 7 ble det erholdt 250 g av en harpikslignende polymere bestanddel i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPEL 11

Fremgangsmåten ifølge eksempel 8 ble gjentatt bortsett fra at ammoniakken ble tilsatt i 30 ml porsjoner uten avkjøling i den hensikt å undersøke kontrollerbarheten av reaksjonen uten avkjøling. 254 g av en harpikslignende polymerbestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 12

Fremgangsmåten ifølge eksempel 6 ble fulgt, bortsett fra at

200 ml n-butyraldehyd ble anvendt med 100 ml etanol som opp-løsningsmiddel og 60 ml vannfri ammoniakk. Det ble erholdt et tofaset produkt og den øvre organiske fase ble fraskilt og deretter strippet som angitt i eksempel 6. 108 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 13

Fremgangsmåten ifølge eksempel <6> ble fulgt under anvendelse

av 400 ml destillert furfural i 200 ml etanol og 40 ml vannfri ammoniakk. 221 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL - 14

Fremgangsmåten ifølge eksempel 6 ble fulgt under anvendelse av 525 ml aceton i 200 ml etanol som oppløsningsmiddel og '90 ml vannfri ammoniakk. En relativt lettflytende harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt og utbytte var 100 g.

EKSEMPEL 15

Fremgangsmåten ifølge eksempel 6 ble fulgt under anvendelse av 449 ml metyl-isobutylketon sammen med 100 ml etanol som opp-løsningsmiddel og 4 5 ml vannfri ammoniakk. 6 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 16

Fremgangsmåten ifølge eksempel 6 ble fulgt under anvendelse av 44 5 ml diaceton alkohol i 100 ml etanol som oppløsningsmiddel og 45 ml vannfri ammoniakk. 99 g av en relativt flytende harpikslignende polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

Etter at de ovenfor nevnte laboratorieforsøk var utført ble

to forsøk i stor skala utført. Disse forsøk er beskrevet i de følgende'eksempler.

EKSEMPEL 17

26 1 acetaldehyd i 13 1 95 % etanol ble omsatt med 6 kg vannfri ammoniakk. Reaksjonen ble utført i "et reaksjonskar med et arbeidsvolum på 90 1. Trykkaret ble forbundet med en varmeveksler via en sirkulasjonspumpe og anordnet for tilknytning til tilførsel av kjølevann og damp ved 7 kp/cm 2. Forholds-regler ble tatt for å kontrollere temperatur og trykk i trykk-karet, samt for innføring av utgangsmaterialer i kretsløpet og sirkulere reaksjonsblandingen ved hjelp av sirkulasjonspumpen gjennom varmeveksleren, samt for fjerning av produktet fra kretsløpet. Apparatet er beskrevet mer detaljert i det etter-følgende.

Ved fremstilling av forsøkssatsen ifølge eksempel 17 ble først

13 1 etanol pumpet inn i trykkaret fra en tilførsel forbundet

med innløpet til sirkulasjonspumpe. Deretter ble 26 1 acetaldehyd pumpet inn i karet fra en tilførsel via innløpet til sirkulasjonspumpen. Pumpen ble anvendt for å sirkulere etanol/ acetaldehydoppløsninger rundt i kretsløpet og gjennom varmeveksleren, som ble tilført kjølevann. Temperaturen i trykk-karet ble holdt mellom 40 °C og 90 °C. Ammoniakk ble tilsatt porsjonsvis. Etter tilsetning av den siste ammoniakkporsjon ble temperaturen i reaktoren forøkt til 14 0 °C hvoretter den raskt ble avkjølt til 50 °C. Laboratorieskalastripping ble utført på produktet og det ble erholdt 25.3 kg av en harpiksaktig polymerbestanddel i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPEL 10

Fremgangsmåten ifølge eksempel 17 ble gjentatt bortsett fra at etter tilsetning av all ammoniakk ble reaksjonsblandingen oppvarmet til ca. 140 °C i 1 h. Laboratorieskalastripping av det erholdte produkt ga 26.7 kg av en harpiksaktig polymerbestanddel i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPEL 19

Acetaldol ble fremstilt fra acetaldehyd på velkjent måte og produktet ble anvendt uten ytterligere rensning på følgende måte: Acetaldol (400 g råprodukt) ble tilsatt til avkjølt etanol (200 ml) og blandingen omsatt som angitt i eksempel 6 med vannfri ammoniakk (90 ml). Etter stripping ble erholdt 316 g av en harpiksaktig polymerbestanddel i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPEL <20>

En nydestillert acetaldehyd (400 ml) ble tilsatt til avkjølt etanol (200 ml) il liter Parr trykkreaktor forsynt med gass-spyler, kjølespiral, røreverk og innløpsrørledning knyttet til en høytrykksmålepumpe. Kjølevann ble ført gjennom spiralen og en natriumhydroksydoppløsning (2 %, 7 0 ml) ble pumpet inn i løpet av 1 1/2 h for å omdanne acetaldehyd til acetaldol. Blandingen ble omsatt som angitt i eksempel 6 med vannfri ammoniakk (90 ml). Etter stripping ble det erholdt 27 4 g av en harpiksaktig polymerbestanddel i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPEL 21

Acetaldehyd (400 ml) ble tilsatt til avkjølt etanol (200 ml) og blandingen ble omsatt som angitt i eksempel 6 med vannfri ammoniakk (90 ml) og varmebehandlet ved 150 °C i 1 1/2 h. Etter avkjøling og stripping ble det erholdt 267 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPEL 22

Fremgangsmåte ifølge eksempel 21 ble gjentatt med autoklavbehandling i 2 h. 240 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 23

Fremgangsmåte ifølge eksempel 21 ble gjentatt med autoklavbehandling ved 130 °C i 1 1/2 h. 279 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 24

Fremgangsmåte ifølge eksempel 2 3 ble gjentatt med autbklav-behandling i 2 h. 282 g av en harpiksaktig polymer bestand-

del i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 25

Fremgangsmåte ifølge eksempel 12 ble gjentatt under anvendelse

av 30 ml vannfri ammoniakk, og autoklavbehandling ved 150 °C

i 5 1/2 h. 136 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 26

Fremgangsmåte ifølge eksempel 6 ble gjentatt under anvendelse av propionaldehyd i stedet for acetaldehyd og 70 ml vannfri ammoniakk. 234 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 27

Fremgangsmåte ifølge eksempel 6 ble gjentatt under anvendelse av acetaldehyd (225 ml), etanol (110 ml) og metylamin (88 ml). 146 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

EKSEMPEL 28

Fremgangsmåte ifølge eksempel 2 7 ble gjentatt under anvendelse av propionaldehyd (337 ml) i stedet for acetaldehyd. 200 g av en harpiksaktig polymer bestanddel ble erholdt i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPEL 29

Fremgangsmåte ifølge eksempel 2 7 ble gjentatt under anvendelse av etylamin (120 ml) i stedet for metylamin. 170 g av en harpiksaktig polymer bestanddel i henhold til oppfinnelsen ble erholdt.

Forskjellige detaljer ved forsøkene utført i noen av eksempelene 1-29 er sammenfattet i den etterfølgende tabell I. Under henvisning til eksempel 17 og lb viser fig. 1 et skjema-tisk flyteskjema for det anvendte kretsløp. I fig. 1 angir henvisningstallet 10 generelt et reaksjonskar forsynt med inspek-sjonsvindu 12, temperaturføler 14 og trykkmåler 16. Reaksjons-karet er ytterligere forsynt med en sikkerhetsventil 18 og et avgassavløp 20. Henvisningstallet 22 viser en varmeveksler, hvis utløp er forbundet med karet 10 ved hjelp av rørledning 24. Den viste varmeveksler 22 er forsynt med en damptilførselsled-ning 26 og en vanntilførselsrørledning 28, samt avtrekningsrør 30, damputløp 32 og vannutløp 34. En rørledning 36 fra karet 10 til varmeveksleren 22 er forsynt med en sirkulasjonspumpe 38. Et produktavløp 40 er forbundet med rørledningen 36 nedstrøms for pumpen 38. Ammoniakk-tilførselsrørledningen 42 fra en ammo-niakktilførselskilde er forbundet med rørledningen 36 oppstrøms for pumpen 38, og acetaldehyd og etanol-tilførselsrørledningen henh. 44 og 46 er likeledes forbundet med rørledningen 36 opp-strøms for pumpen 38. En ammoniakkspylerørleding 4 8 utstrekker seg fra toppen av karet 10 til ammoniakktilførselsrørledningen 42.

Nedtegnede trykk/temperaturdata for eksemplene 6,7 og 8 er vist i fig. 2. Data for temperatur/tid for eksempel lo er vist i figurene 3 og 4, og data for temperatur/tid for eksemplene 17 og 18 er vist i figurene 5 og 6.

Midlere molekylvekter for de harpiksaktige, polymere bestanddeler i henhold til oppfinnelsen beskrevet ved de ovenfor beskrevne metoder ble bestemt ved kokepunktsforhøyning eller ved størrelse-ekskluderingskromatografi og falt innenfor de tidligere angitte områder. Likeledes ble elementæranalyse utført, og resultatene for noen av de ovenfor viste eksempler er angitt i den etterfølgende tabell, og molekylvekter erholdt ved kokepunktsforhøjelse er vist i tabell III. Molekylvekter erholdt ved størrelse-ekstruderingskromatografi er sammenlignet med de som ble erholdt ved kokepunktsforhøyelse og resultatene er vist i tabell IV for noen av eksemplene.

Anmerkning:

Størrelseeksklusjonskromatografi (SEC) molekylvekter (MWt) er beregnete molekylvekter ved topp-respons (a) 375 nm.

Infrarøde spektra ble erholdt for bestanddelene fremstilt i

- henhold til eksemplene 0, 11 og 10. Disse spektra ble bestemt for en 1%'ig oppløsning i kloroform i et Beckman IR spektrofotometer og er vist i figurene 7, 8 og 9.

De harpiksaktige polymere bestanddeler i henhold til oppfinnelsen er generelt funnet å være nyttig ved skumfIotasjon.

Oppfinnelsen omfatter også anvendelse av de harpiksaktige, polymere bestanddeler som skumfIotasjonshjelpemiddel.

Med "hjelpemiddel" menes en bestanddel som, i seg selv eller sammen med andre hjelpemidler, på ønsket måte varierer effekten av et skumfIotasjonskretsløp, eksempelvis ved å forøke den prosentvise gjenvinning og/eller konsentratgrad av det ønskede mineral, og/eller forbedre selektiviteten. De harpiksaktige polymere bestanddeler i henhold til oppfinnelsen kan anvendes ved flotasjon av metallsulfider fra deres malmer, eksempelvis kobbersulfider og pyritt. Bestanddelene kan anvendes som samlere, og/eller kan anvendes for å forsterke aktiviteten av skummidler som anvendes i krets-løpet. Bestanddelene i henhold til oppfinnelsen kan anvendes enten alene eller sammen med én. eller flere andre samlemidler.

Eksempelvis kan forbindelsene i henhold til oppfinnel-

sen anvendes som samlere, alene eller sammen med samlere inne-holdene tiolgrupper eller deres salter, eksempelvis xantater, merkaptobenzotiazol, med forenelige oppskummere såsom rekken av substituerte 1,3,5-trioksaner tilgjengelige under handelsnavnet "SENFROTH ACCELERATOR" (National Chemical Products Ltd.) eller trietoksybutan (TEB), som kan blandes med de harpiksaktige, polymere bestanddeler uten en uheldig effekt på skumningsevnen for oppskumningsmidlet eller på effektiviteten av de harpiksaktige, polymere bestanddeler.

Når de anvendes ved flotasjon av kobbersulfider, spesielt sammen med"KAX"(kaliumamylxantat) og TEB, så kan bestanddelene i henhold til oppfinnelsen tilsettes til fIotasjonskretsløpet i mengder på opp til 100 g/tonn malm. Det foretrukne område er 10-50 g/tonn, og mere foretrukket 15-45 g/tonn.

Flotasjonsforsøk ble utført ved anvendelse av bestanddelene

i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av en eller flere av de følgende fremgangsmåter, avhengig av den anvendte malm:

Metode 1

Hn prøve kobbersulfidmalm inneholdende i det vesentlige chalco-pyritt, erholdt fra Nord-Øst Transvaal, ble knust, blandet og siktet til en partikkeistørrelse <1,5 mm. En 500 g's porsjon av denne prøve ble blandet med 500 ml vann, samt reagens (når dette er nødvendig), og malt i en laboratoriestavmølle inntil 80 % av malmen hadde en partikkelsestørrelse ^75 /am. Den erholdte oppslemning ble fortynnet til 2,2 1 vann i en 2,5 l's rustfri stållaboratoriefIotasjonscelle. Denne ble tilknyttet til en "Denver D-12" flotasjonsmaskin som var forsynt med en ekstern lufttilførsel, samt strømningsmåler, og hvis impeller-hastighet ble satt til 1200 omdr./min.. Ytterligere reagenser ble tilsatt (når nødvendig) og oppslemningen kondisjonert ved omrøring uten gjennomluftning i en fastsatt tid. Luft ble deretter innført og innstilt til 8,4 l/min under forsøket. Skum

ble fjernet til nivået av celleleppen ved hjelp av en arm i 3 min. Hele konsentratet og en prøve av avgangene ble filtrert separat, ovnstørket, veiet og analysert med hensyn til kobber ved hjelp av velkjente fremgangsmåter. Gjenvinning av kobber i konsentratet og den tilsynelatende "head grade" ble beregnet.

Metode 2

En prøve pyrittoppslemning fra gullekstraksjon fra West Rahd-området i Transvaal ble omhyggelig blandet og en del beregnet til å inneholde 750 g tørr malm ble uttatt. Hver prøve ble fortynnet til 2,2 1 med vann og overført til flotasjonsmaskinen beskrevet i metode 1. Oppslemningens pH ble justert til 4,2 ved anvendelse av 10%'ig svovelsyre, 4 ml 1 %<1>ig kobbersulfatopp-løsning ble tilsatt, og oppslemningen kondisjonert i 30 min.

med ytterligere pH justering om nødvendig. Reagenser ble deretter tilsatt og oppslemningen kondisjonert ytterligere i 15 min..

Luft ble deretter innført og innstilt til 9,0 g/min., og konsentratet fjernet som angitt ved metode 1. Hele konsentratet og restslammet ble separat filtrert, ovnstørket og veiet og analysert for svovel ved forbrenning. Gjenvinning av svovel i konsentratet og den tilsynelatende "head grade" ble beregnet.

Metode 3

En prøve pyrittoppslemning tilsvarende den anvendt i metode 2, men erholdt fra East Rand-området av Transvaal ble omhyggelig blandet og porsjoner uttatt beregnet til å inneholde 500 g.

Hver prøve ble fortynnet til 2,2 1 og ført til flotasjonsmaskinen beskrevet i metode 1. Oppslemningens pH ble justert til 4,2 under anvendelse av 10%<1>ig svovelsyre. Reagensene ble tilsatt og oppslemningen kondisjonert i 15 min.. Luft ble derpå tilført i en mengde innstilt til 10,0 l/min., og flotasjonen avsluttet slik som angitt i metode 2.

Metode 4

En prøve av en kompleks malm som inneholder kobber-, sink-, bly-og jernsulfider fra Northern Cape Province, ble knust, blandet og siktet til £1,5 mm. En 500 g's porsjon av denne ble blandet med 500 ml vann og malt i en laboratoriestavmølle inntil 70% av malmen hadde en partikkelstørrelse på £ 75 pm. Den fremstilte oppslemning ble fortynnet til 2,2 1 og overført til flotasjonsmaskinen beskrevet i metode 1. Kalksuspensjon ble tilsatt for

å justere pH til 10,4, reagensene ble tilsatt, og oppslemningen kondisjonert i 5 minutter. Luft ble innført og innstilt til 9,0 l/min. og konsentratet fjernet som i metode 1 i 6 minutter. For-søket ble fullført som under metode 1, bortsett fra at både kobber og jern ble analysert.

EKSEMPEL 30

Produktet i eksempel 10 ble sammenlignet med kaliumamylxantat (KAX) under anvendelse av metode 1. Produktet i eksempel 10 og KAX ble tilsatt til møllen før maling henholdsvis ved et nivå på 40 g/tonn tørr malm. Et skumningsmiddel ble også tilsatt til møllen med 55 g/tonn i hvert forsøk. Disse resultater ble sammenlignet med resultatene for et kontrollforsøk som anvender skumningsmiddel alene, og et forsøk, hvor KAX ble tilsatt til fIotasjonscellen og kondisjonert i 3 minutter. Alle fire for-søk brukte prøver fra den samme malmsats, og resultater er angitt i den følgende tabell, tabell V.

Produktet i eksempel .10 viste seg å øke både konsentratgraden og gjenvinningen, dvs. det var i-besiddelse av samlende egenskaper for kobbersulfidmineraler.

EKSEMPEL 31

Produktet i eksempel IG ble sammenlignet ifølge fremgangsmåten i eksempel 30 med en kontroll under anvendelse av skumningsmiddel alene.

Begge forsøk ble foretatt med én malmsats.

Produktet i eksempel 18 oppviste samlende egenskaper.

EKSEMPEL 32

Produktene i henhold til eksemplene G, 9, 13 og 18 ble sammenlignet under anvendelse av metode 1. Hver av produktene ble tilsatt i en mengde på 40 g/tonn til møllen før maling sammen med

55 g/tonn TEB. Alle forsøk ble utført på én malmsats. Et forsøk på en prøve av denne malmsats under anvendelse av kun KAX og TEB var mislykket, da skumhøyden var utilstrekkelig for noen gjenvinning.

Produktene ifølge eksemplene 0, 9, 13 og 10 ble funnet å forbedre gjenvinningen av kobber fra denne malm i en meget stor grad.

EKSEMPEL 33

Produktene ifølge eksemplene 6, 7 , 11, 25 og 18 ble sammenlignet som i eksempel 32 bortsett fra at 30 g/tonn av forbindelsen ble anvendt i hvert forsøk.

Produktene ifølge eksemplene €, . 1, 11, 12 og 25: ble vist å forbedre gjenvinningen på samme måte som de i eksempel 32.

EKSEMPEL 34

Produktene ifølge eksemplene 10, 20, 21, 22, 23 og 24 ble sammenlignet under anvendelse av metode 1. KAX i en mengde på 30 g/t og TEB i en mengde på 45 g/t ble tilsatt møllen før maling, og de respektive produkter ble tilsatt i en mengde på 30 g/t til flo-tasjonscellen og kondisjonert i 3 min. før flotasjon.

En kontrollprøve under anvendelse av KAX i en mengde på 40 g/t tilsatt møllen og 55 g/t av et oppskumningsmiddel solgt under handelsnavnet "SENFR0TH 41G" (National Chemical Products Ltd.) ble tilsatt cellen og kondisjonert som tidligere angitt. Alle forsøk ble utført på den samme malmsats.

Produktene ifølge eksemplene <l>9-<24> ga høyere gjenvinninger enn kontrollprøven og for tilfeller av produktene ifølge eksemplene 19 og 2 3 ble dette oppnådd ujten noen reduksjon i konsentratgraden.

EKSEMPEL <35> j

Produktene ifølge eksemplene 20, 26f 27, 28, 29 Qg 18 ble sammenlignet som angitt i eksempel 34. Forsøket med produktet ifølge eksempel 18 ble gjentatt, samt et ytterligere forsøk med produktet ifølge eksempel <29> ble utført ved 60/t.

i

Alle forsøkene ble sammenlignet med en kontroll, hvori det kun ble anvendt KAX og TEB. Allé forsøkene ble utført en single-

sats av malm. ;

I

Produktene ifølge alle eksemplene vist i tabell X utviste forbedret gjenvinning og i tilfellene for produktene ifølge eksemplene 2 7 og 2 9 var det ingen samtidig reduksjon i konsentratgraden.

EKSEMPEL 36

En gruppe av fire forsøk under anvendelse av metode 1 ble utført under anvendelse av 36 g/t TEB og en enkel malmsats. I de første to forsøk ble henholdsvis 20 g/t og 40 g/t KAX tilsatt møllen før maling, og 20 g/t av produktet ifølge eksempel 18 ble satt til fIotasjonscellen og kondisjonert i 3 minutter. Disse forsøk ble gjentatt under anvendelse av 40 g/t av produktet ifølge eksempel 1?.

Disse forsøk viser at kombinasjonen av KAX og produktet ifølge eksempel IG. ga både høy konsentratgrad og høy mineralgjenvinning.

EKSEMPEL 37

Fremgangsmåte ifølge eksempel 36 ble gjentatt under anvendelse av 45 g/t TEB, 30 g/t og 40 g/t KAX og 30 g/t og 40 g/t av produktet ifølge eksempel lo| .

i

j

Disse forsøk ga gode resultater med liten forskjell dem imellom, en kombinasjon av KAX og :produktet ifølge eksempel 10, hvor disse anvendes i en mengde på 30-40 g/t viser seg å være optimal for denne malm.

I

i

EKSEMPEL 38 ' <

Fremgangsmåten ifølge eksempel 37 ble gjentatt under anvendelse av natriumisobutylxantat j(SIBX) i stedet for KAX.

Den samme konklusjon som oppnåes i eksempel 37 fremgår, dvs. en kombinasjon av SIBX og produktet ifølge eksempel 21 er også effektiv for denne malm. !

I

i

EKSEMPEL 39 j

Virkningen av produktet ifølge eksempel 18 ble evaluert under anvendelse av metode 2. Et kommersielt tilgjengelig samlemiddel solgt under handelsnavnet j"Senkol 50" (25 g/t), og et kommersielt tilgjengelig oppskumningsmiddel solgt under handelsnavnet "SENTROTH R55" (National Chemical Products Ltd.) (54 g/t) og

l

produktet ifølge eksempel 12 (5,4 g/t) ble enkeltvis tilsatt fIotasjonscellen og kondisjonert. Forsøket ble gjentatt og sammenlignet med et kontrollforsøk, hvor det kun ble anvendt "Senkol 50" og "SENFROTH R55". Alle forsøk ble utført på den samme malmsats.

Det fremgår at det oppnåes en forbedring av gjenvinning av svovel med liten eller ingen reduksjon i kvalitet.

EKSEMPEL 40

Effekten av produktet ifølge eksempel 18 ble evaluert under' anvendelse av metode 3. TEB oppskummer (45 g/t) og "Senkol 50"-samlemidlet (40 g/t) ble tilsatt flotasjonen og kondisjonert for hvert forsøk.

Effekten av 0,10 g/t, 20 g/t og 30 g/t for produktet i eksempel 12 tilsatt de andre midlene ble undersøkt. Alle forsøk ble utført på den samme malmsats.

Forbedring i både konsentratgrad og gjenvinning ble vist.

EKSEMPEL 41 j

Effekten av produktet ifølge eksempel 13 ble evaluert under anvendelse av metode 4. Natrium n-propylxantat-samlemiddel (SNPX, 30 g/t) og et oppskumningsmiddel solgt under handelsnavnet "R5004" (National Chemical Products Ltd.) (15 g/t) ble tilsatt til fIotasjonscellen og kondisjonert ved hvert forsøk. Effekten av henholdsvis 10, 25 og 50'g/t av produktet ifølge eksempel 18 tilsatt med de andre midler!ble sammenlignet med et tilsvarende forsøk hvori kun ble anvendt: "SNPX" og "R5004".

I

En forøket gjenvinning av jern ble vist for anvendte mengder

av henholdsvis 10 og 25 g/t av produktet ifølge eksempel 18 og en forøket gjenvinning av kobber når dette produkt anvendes i en mengde på 50 g/t. ;

■

i

EKSEMPEL 42

Effekten av produktet ifølgej eksempel 18 ble evaluert ved hjelp av metode 1 på en prøve av en malm som var kjent for å være van-skelig å behandle ved flotasjon. TEB (45 g/t) og KAX 30 g/t) ble tilsatt til møllen før malingi, og produktet ifølcje eksempel 18 (20 g/t) ble tilsatt fIotasjonscellen og kondisjonert. Dette forsøk ble sammenlignet med ét kontrollforsøk hvori kun ble anvendt TEB og KAX.

Sammenligning av resultatene med de for eksempel 36 viser den forventededårlige gjenvinning i dette tilfelle, som i dette tilfelle vesentlig er forøket ved hjelp av produktet ifølge eksempel 18.

Flotasjonsforsøkene underbygger således at forbindelsene i henhold til oppfinnelsen tilveiebringer, når de anvendes som hjelpemiddel ved skumfIotasjon, en virkning som resulterer i forbedret gjenvinning, ofte uten noen tilsvarende nedsettelse i kvalitet. Dette er spesielt tilfellet når forbindelsene i henhold til oppfinnelsen anvendes samrien med KAX og virker til å supplere en del av den anvendte KAX. Det vil imidlertid forståes at optimale an-deler av TEB, KAX og forbindelser i henhold til oppfinnelsen vil variere avhengig av den aktuelle malm, og en viss grad av ekspe-rimentering for hver spesielle malm vil være nødvendig. Også når den samme eller sammenlignbare metallurgiske effekt oppnåes uten vesentlig forbedring derav, så oppnåes allikevel en betydelig økonomisk innsparing med hensyn til totalomkostningene for de anvendte fIotasjonsmidler.

Det er antatt at reaksjonsruten i henhold til den ovenfor nevnte fremstillingsmetode ved fremstilling av de harpiksaktige, polymere bestanddeler i henhold til oppfinnelsen innbefatter de i det etterfølgende nevnte reaksjoner. Ved diskusjon av reaksjonene,

så henvises det til den etterfølgende tabell XVIII. I tabell XVIlt er for de forskjellige ovenfor beskrevne eksempler foretatt sam-menligninger på basis av mol-forholdene og partielle materialba-lanser. Således er i kolonne antall mol av karbonyl (RCHO) og amin (NH^) anvendt i utgangsmaterialet sammenlignet med molfor-holdene for RCHO og NH^ i det erholdte harpiksaktige, polymere materiale. I kolonne 2 er prosentvis gjenvinning av karbon (C) sammenlignet med prosentvis gjenvinning av nitrogen(N), og i kolonne 3 er forholdet mellom RCHO og N som utgangsmaterialer sammenlignet med dette forhold i det erholdte produkt.

Reaksjonen av overskudd av furfural som karbonylutgangsmateriale med ammoniakk som utgangsmateriale (eksempel 13) gir en høy nitrogengjenvinning, hvilket fremgår av tabell IX, i motset-ning til tilfellene, hvor alifatiske aldehyder anvendes som karbonylutgangsmaterialer. Analyse viser at det midlere molekyl inneholder fire furfuralgrupper og 2 1/2 nitrogenatom, hvilket gir en total støkiometri på 4 RCHO + 2 1/2 NH^ > harpiksaktig polymer bestanddel + 3H20. Under disse reaksjonsbetingelser er det antatt at reaksjonen kun skulle innbefatte aldehydgruppen og ingen disproposjonering ville finne sted. Følgelig skulle produktene inneholde kjeder eller ringer av alternerende karbon-og heteroatomer. Kjeder krever tre heteroatomer for hver fire aldehydgrupper, og ringer krever fire heteroatomer for hver fire aldehydgrupper. Forholdet erholdt med furfural er ca. 3 1/2 hete-roatom for hver fire aldehydgrupper, dvs. at produktet synes å være en blanding av uforgrenete, åpne kjeder og ringstrukturer, idet det antas at geminale aminoalkohol- og geminale diamin-avsluttende grupper vil være ustabile, hvilket synes sannsynlig. Den mest trolige kjedeavslutning, under antagelse av disse re-striksjoner, er R-CH=N-CH(R)- og det enkleste eksempel er imino-diamin. Det faktum at cykliske strukturer, eksempelvis heksa-hydrotriaziner, er ustabile overfor iminodiaminer ved oppvarmning antyder at de primære produkter er åpne kjeder, og at disse reagerer med vann dannet ved kjøling og gir visse cykliske, oksygeninnholdende bestanddeler. Mulige strukturer (V) og (VI) er som følger:

hvori X kan være NH eller 0.

Reaksjonsforløpet med alifatiske aldehyder som utgangsmaterialer, eksempelvis acetaldehyd, som i eksemplene 6-9 og 11, synes å være anderledes. Vesentlig mindre ammoniakk inngår i harpiksene til tross for et betydelig overskudd av aldehyd. I lys av den høye ammoniakkgjenvinning i eksempel 13 så synes det som om ved slutten av reaksjonen i disse eksempler, at mesteparten av aldehydgruppene har reagert til å gi et produkt som ikke reagerer med ammoniakk. Denne kondensasjon finner tilsynelatende sted i områdene 50 - 100°C, og reduserer derved det frie aldehyd og trykk. Da iminodiaminer disproporsjonerer ved og over dette temperaturområde til N-vinyliminer (A T Nielsen et al; J. Org. Chem. 38 (19) 3288-3294 (1973) og R H Hasek, Elam & Martin; J. Org. Chem. 26 1822-1825 (1961)), som er meget reaktive forbindelser, så er det trolig at det andre trinn av omsetningen (etter den initiale omsetning av aldehyd med ammoniakk til å

gi forbindelsen VII ved en relativt lav temperatur i henhold til den følgende reaksjon:

er dannelse av iminodiaminet (VIII) i henhold til reaksjonen

Ved ytterligere oppvarmning gir det neste trinn av reaksjon nen N-vinylimin (IX) (R=H), som umiddelbart vil kondensere med overskudd av aldehyd og polymerisere med en tilnærmet polymerisasjonsgrad som sluttproduktet. Det er mulig at det initiale kondensasjonsprodukt (X) er:

som, hvis det cykliske system er ustabilt, vil forventes å gi forbindelsene XI eller XII. og disse produkter kan polymerisere som følger:

De sykliske strukturer er antatt å være de endelige produkter, dvs. de med formlene VIII og XIV ikke er stabile ved oppvarming i autoklav, men muligens dannes ved avkjøling. Ved slutten av reaksjonen er det mulig at det er mere vann tilstede enn ammoniakk, dette vil kunne forklare forskjellen i nitrogen-innhold som observert mellom eksemplene 17 og 18, hvis formel VI (X =NH) bidrar betydelig til den originale polymer, og hvis X-gruppen er labil som i formel XII. Også da sykliseringene neppe er regulær vil -0H, -NH og imingruppene alle være tilstede, hvilket også er indikert av IR spektra erholdt for harpiksene. Disse harpiksaktige, polymere strukturer synes alle å ha kjeder med 1,3-diaminstrukturer, som er velkjente sterke ligander.

På basis av dette synes 4-7 enheter av formel X å omfatte det gjennomsnittlige molekyl.

Det er også trolig at aktiviteten av den harpiksaktige,polymere bestanddel i henhold til oppfinnelsen, som hjelpemiddel ved skumflotasjon kan tilskrives zeta-potensial effekter. Mikro-elektroforeseforsøk ble utført for å måle zeta-potensialet med et"Zetameter" for å undersøke suspensjoner fremstilt av xantogenert galena. Forsøkssupensjonene ble fremstilt ved tilsetning av 100 mg xantogenert galena, finmalt i en agatmorter, _3

til 500 ml 5 x 10 M NaC104 oppløsning inneholdende de harpiksaktige, polymere bestanddeler i henhold til oppfinnelsen som ble undersøkt. pH-verdien ble holdt ved 9 ved hjelp av NaOH og suspensjonen ble kondisjonert i 30 min. før målingene ble ut-ført. I de etterfølgende tabeller, XIX og XX viser zeta-potensial-målinger sammenlignet med kontrollene, dvs. zeta-pontensial-målinger med bestanddelen i henhold til oppfinnelsen sammenlignet med kontroller hvor forbindelser i henhold til oppfinnelsen var fraværende. Generelt synes det som innbefatning av de harpiksaktige,polymere bestanddeler i henhold til oppfinnelsen fører til en nedsettelse av det negative zeta-potensial. Det er antatt at denne nedsettelse av negativt zeta-potensial kan bidra signifikant til de harpiksaktige, polymere bestanddelers nyttighet som hjelpemiddel ved skumfIotasjon, spesielt når de anvendes sammen med xantater.

Det er i forbindelse med zeta-potensial-effektene at viktig-heten av oppvarming ved fremstilling av de harpiksaktige bestanddeler i henhold til oppfinnelsen oppstår.

Det er funnet at de harpiksaktige, polymere bestanddeler ifølge oppfinnelsen påbegynner dannelse i betydelige mengder ved oppvarmning til ca. 50°C, hvilket fremgår av gassutviklingen bestemt i henhold til eksemplene 6, 7 og 8, og som vist i fig. 2 av tegningene. Kommersiell akseptabel produksjon oppnås ved ca. 75°C selv om høyere temperaturer er foretrukne. Da avgivelse av ubehagelige gasser elimineres og flyktige utgangsmaterialer og/eller mellomprodukter ikke går tapt ved behandling i autoklav, er dette ønskelig.

Claims

1. Harpiksaktig, polymer forbindelse for anvendelse som hjelpemiddel ved skumfIotasjon, fremstilt ved, omsetning av en karbonylforbindelse med én karbonylgruppe med et amin, innbefattende ammoniakk, og inneholdende karbon, hydrogen, nitrogen og oksygen, og som har en midlere molekylvekt be stemt ved kokepunktsforhøyelse og/eller ved størrelse-eks-kluderings-kromatografi i området 250 - 10.000, karakterisert ved at den utviser en elementæranalyse innen de følgende grenser: og har en viskositet i området 10 - 100 Pa.s. ved 20°C og innen området 0,1 - 1 Pa.s. ved 70°C, og har et IR-spektrum innbefattende et bredt svakt bånd i området 2600 cm""'" - 2 450 cm og en bred sterk gruppe av bånd i området 1700 - 1550 cm<-1>.

2. Polymer forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den har en midlere molekylvekt i området 250 - 2.500.

3. Polymer forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den har en midlere molekylvekt i området 400 - 2.000.

4. Polymer forbindelse ifølge krav 1-3, karakterisert ved at elementæranalysen ligger innen de følgende områder:

5. Polymer forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at elementæranalysen ligger i områdene:

6. Polymer forbindelse ifølge foregående krav, karakterisert ved at den har et IR-spek trum i det vesentlige tilsvarende de vist i fig. 7, 8 og 9.

7. Fremgangsmåte ved fremstilling av den harpiksaktige polymere forbindelse ifølge kravene 1 - 6, hvorved en karbonylforbindelse omsettes med et amin, innbefattende ammoniakk, etterfulgt av oppvarming til en temperatur over 50°C, karakterisert ved at en karbonylforbindelse med en enkelt karbonylgruppe blandes med et amin-utgangsmateriale, og at reaksjonsblandingen oppvarmes i en autoklav under trykk til en temperatur over 50°C.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at som amin-utgangsforbindelse anvendes ammoniakk, metylamin eller etylamin, og som karbonylforbindelse acetaldehyd, krotonaldehyd, furfural, propionaldehyd, butyraldehyd eller alkoksybutyraldehyder med den følgende formel hvor R2 er H,-CH3, -CH2-CH3, -CH2-CH2~CH3 eller -CH-(CH3)2 R3 er H, -CH3 eller -CH2~CH3, og R4 er -CH3 eller -CH2-<CH>3.

9. Fremgangsmåte ifølge kravene 7 eller 8, karakterisert ved at blandingen av reaktantene utføres i nærvær av et oppløsningsmiddel, hvori reaktantene er oppløselige.

10. Fremgangsmåte ifølge kravene 7-9, karakterisert ved at blandingen av reaktanter utføres under avkjøling.

11. Fremgangsmåte ifølge kravene 7-10, karakterisert ved at molforholdet mellom karbonylforbindelse og aminforbindelse holdes i området 1:1 til 5:1.

12. Fremgangsåte ifølge kravene 7-11, karakterisert ved at omsetningen under trykk i autokla-ven utføres ved en temperatur i området 100 - 250°C for en tidsperiode på 0,25 - 10 timer.

13. Fremgangsmåte ifølge kravene 7-12, karakterisert ved at det som karbonylforbindelse anven^ des et aldehyd som blandes med etanol som oppløsningsmiddel i en reaktor, og det som amin-utgangsmateriale anvendes vannfri ammoniakk som innføres i reaktoren hvis innhold om-røres og avkjøles slik at dette holdes under 75°C, og hvor molforholdet aldehyd til ammoniakk ligger i området 1,5:1 til 3:1, hvoretter reaksjonsblandingen, etter tilsetning av ammoniakk, varmebehandles i en autoklav ved en temperatur i området 120 - 180°C i 30 min. til 3h , etterfulgt av inndampning ved et trykk i området 30 - 300 mm Hg ved en temperatur i området 35 - 65°C.

14. Anvendelse av den harpiksaktige, polymere forbindelse ifølge kravene 1-6 som skumfIotasjonshjelpemiddel.