NO151381B - Anordning for parallellfoering av maskinenheter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for parallellføring av maskinenheter som av en trykkfluidumdrevet innstillingsmotor og en retningsventil som styrer trykkmediumtilførselen til denne, er vinkelinnstillbar om en første leddakse i forhold til en utliggerbom som på sin side er separat vinkelinnstillbar om en andre leddakse i forhold til en understøttelses-anordning, idet retningsventilen som et første element omfatter et ventilhus og som et andre element omfatter i ventilhuset innstillbare ventilorganer og inngår i et vinkelposisjonsservosystem som omfatter en styreenhet som under utliggerbommens bevegelse automatisk utstyrer innstillingsmotoren slik at maskinenheten beholder sin til en pålagt verdi relaterte innretting, idet retningsventilens elementer er mekanisk vinkelrelatert det ene til maskinenhetens ervinkelverdi og det andre til børvinkelverdien, og retningsventilen selv danner servosystemets styreenhet ved at dens elementer har en av samvirkende ventilflater i elementene bestemt tilbakekoplingsstilling i hvilken trykkmediumtilførselen til innstillingsmotoren nedskjæres eller avskjisres når ervinkelverdien sammenfaller med børvinkelverdien.

Hittil benyttede anordninger for parallellføring av maskinenheter er arbeidsbesparende ved innretting, men bygger på forholdsvis kompliserte, vanligvis elektrisk eller pneuma-tisk styrte servokretser for innretting og parallellføring av maskinenhetene (svenske patentskrifter 364 091, 349 350 og 380 867). Den forholdsvis høye anskaffelseskostnad har med-ført at styreutrustningene hittil ikke har fått en i og for seg ønskelig, mer allmen spredning.

Innstillingsventiler med tilbakekopling i forhold

til en innstillingsmotor er tidligere blitt foreslått, blant annet ved servostyring av kjøretøyer og ved horisontering av graveutrustningsblad (amerikanske patentskrifter 1 657 412 og 2 520 266). Retningsventilens spesielle koordinering med styreobjektet har her imidlertid ikke tillatt en mer generell utnyttelse av den aktuelle ventiltype ved posisjonering oet innretting.

En anordning av den innledningsvis angitte type er kjent fra US patentskrift 3 8 93 540 i forbindelse med innstil-

ling av en plattform. I den kjente anordning leveres bør-vinkelverdien ved referansen ved hjelp av en pendel, og ved hjelp av denne kjente teknikk vil man ikke kunne innstille og parallellføre maskinenheter når utliggerbommen svinges horisontalt til siden og pendelen ikke fungerer.

Fra FR patentskrift 1 083 4 76 er det videre kjent eh anordning for styring av en hydraulisk robotarm, ved hvilken en arm på en bom via en tilbakekoplet retningsventil (A, fig. 5) kan bringes til å reprodusere den bevegelse som pålegges en modellarm på en modellbom som er nøyaktige for-bilder for den førstnevnte bom og arm. Dersom man i denne kjente anordning pålegger et vridningsmoment ved direkte påvirkning på den nevnte bom, skjer en tilsvarende dreining av modellbommen via den tilbakekoplingsventil (C, fig. 1) som er tilordnet til bommen, og modell-leddarmsystemet vil da av-bilde bommens og armens bevegelse uten at den nevnte arm på noen måte parallellforflyttes i forhold til sin foregående stilling. Med denne kjente anordning kan det således ikke oppnås en automatisk parallellføring av en maskinenhet ved tvangsmessig påvirkning av bommen som understøtter maskinenheten.

Formålet med oppfinnelsen er å skape et større an-vendelsesområde for servostyrt vinkelinnretting og parallell-føring ved hjelp av et vesentlig forenklet innrettingssystem for maskineheter som innrettes ved hjelp av utliggerbommer, ved hvilket en direkte servostyring under trykkfluidumets fulle arbeidstrykk skal muliggjøres.

Ovennevnte formål oppnås med en anordning av den

innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at maskinenheten via retningsventilen og en vinkeltransmisjon som overfører ervinkelverdien eller børvinkelver-dien til retningsventilen forbi utliggerbommen, er relatert

til en fast vinkelretning i rommet for fastholdelse av maskinenhetens ønskede vinkelverdi og derav følgende automatisk parallellføring av maskinenheten under utliggerbommens separat påleggbare innstillingsbevegelse om den andre leddakse, og at retningsventilens ene element er tilordnet til en vinkelinnstiller for valgfri innstilling av maskinenhetens vinkelinnretting.

Oppfinnelsen kan med fordel utnyttes for generell innretting og parallellføring av maskinenheter ved hjelp av pneumatikk eller hydraulikk i forbindelse med for eksempel boremaskinmatebielker, maskinspett, arbeidsplattformer, pall-gafler, gravemaskiner, kran-, bom- og industrirobotarmer. Uten dermed å tilsikte en begrensning av oppfinnelsens anvend-barhet, skal denne for enhetlighets skyld i det følgende gjennomgående beskrives i forbindelse med innretting av fjell-boremaskiner, idet anvendbarheten på øvrig likeartet teknikk naturlig fremgår av sammenhengen og ikke blir fremholdt spe-sielt.

På tegningene viser fig. 1 et sideriss av en borebom ved hvilken innrettingsanordningen ifølge oppfinnelsen benyttes, fig. 2 og 3 viser forstørrede snitt etter linjen 2 - 2 og 3 - 3 på fig. 1, fig. 4 viser et forstørret snitt etter linjen

4 - 4 på fig. 1, fig. 5 og 6 viser snitt etter linjene 5-5

og 6 - 6 på fig. 4, fig. 7 viser et forstørret riss av ventilhusets innside etter linjen 7 - 7 på fig. 5, fig. 8 viser en

modifikasjon av ventilhusets innside på fig. 7, fig. 9 viser en sterkt skjematisert funksjonsskisse av ventildelene på fig. 5 i to forskjellige stillinger, nærmest i tilknytning til fig.

1, fig. 10 og 11 viser en modifikasjon av vinkeltransmisjonen ved henholdsvis fig. 2 og 3, fig. 12 viser vinkeltransmisjonen etter linjene 12 - 12 på fig. 10 og 11, og dessuten et snitt gjennom en vinkelinnstiller for vinkeltransmisjonen, og fig.

13 viser en modifikasjon av ventilen på fig. 4; fig. 14 viser

en skjematisk prinsippskisse av en modifisert retningsventil ifølge oppfinnelsen omfattende sete- eller sleideventilkompo-nenter, fig. 15 viser et sideriss av en sammenleggbar bom ved hvilken oppfinnelsen benyttes, fig. 16 viser et skjematisk grunnriss av bomfestet på fig. 15 sett i pilretningen 16 - 16, fig. 17 og 18 viser snitt etter linjene 17 - 17 og 18 - 18 på fig. 15, fig. 19 viser et forstørret tverrsnitt av en kam-detalj tilhørende fig. 14, fig. 20 viser et delvis gjennomskå-ret sideriss av en automatisk horisonteringsanordning for borebommens stativ på fig. 15, fig. 21 viser et delvis gjennomskå-ret riss langs linjen 21 - 21 på fig. 20, fig. 22 viser et

forstørret riss av en på fig. 20, 21 inngående pendelvekt, og

fig. 23 viser en loddlinjeavfølende modifikasjon av vinkel-innstillingen på fig. 18, hvilken er beregnet å benyttes sammen med innstillingsanordningene på fig. 16.

En matebjelke 18 på fig. 1 omfatter konvensjonelle, ikke viste mateorganer ved hjelp av hvilke en fjellboremaskin 10 kan forflyttes frem og tilbake langs matebjelken. Fjellboremaskinen 10 fører en borstang 11 langs en tenkt boreakse 12. En matebjelkeholder 14 bærer matebjelken 18 og er drei-bar om en første leddakse 21 (fig. 2) av en leddtapp 19 som er festet i to lagerører 15 på en gaffel 16 ved boreboramens 17 overdel. En innsti11ingsmotor i form av en styresylinder 26 er leddbart koplet på tvers av leddaksen 21 mellom et feste 24 på borebommen 17 og en lagring 25 på matebjelkeholderen 14. Ved hjelp av en retningsventil 27, som via ledningen 0 og U er tilkoplet styresylinderens 2 6 overside hhv. underside, innstilles styresylinderens 26 lengde, slik at fjellboremaskinen 10, dens boreakse 12 og matebjelken 18 er vinkelinnstillbare sammen rundt leddaksen 21.

Borebommen 17 er på en andre leddtapp 28 (fig. 3) om dennes leddakse 22 svingbart lagret i et bomfeste 29, i det viste eksempel skjematisk illustrert i form av en ramme som på konvensjonell måte kan være innstillbar på passende måte

(se f.eks. bomfestet ifølge det svenske patentskrift 317 342)

og utgjør en del av en ikke vist, konvensjonell borevogn 30.

En trykksylinder 34 er leddbart koplet mellom en tapp 31 i bomfestet 2 9 og et feste 32 på borebommen 17. Sylinderens 34 lengde innstilles med en retningsventil 35, slik at borebommen 17 kan vinkelinnstilles i forhold til bomfestet 2 9 om den andre leddakse 22.

Retningsventilen 2 7 (fig. 2, 4) omfatter en sleide

40 som med tettende pasning er dreibart lagret i et ventilhus 41 for dreining rundt retningsventilens 2 7 dreieakse 23. Ventilhuset 41 er utformet som en foringshylse som er limet til eller tettende innpresset i et ytterhus 38.. Sleiden 40 fikseres aksialt i ventilhuset 41 ved hjelp av en tverrpinne.4 2 som faller inn i et ringspor 43 i sleiden 40. En endeflens 44 danner sleidens 4 0 yttergavl, mens dens motsatte ende danner eller er forbundet med en innstillingsaksel 13 som går gjennom den som hulaksel utformede leddtapp 19. En festeplate 4 6 fikserer ytterhuset 3 8 til matebjelken 18 med dreieaksen 23 koaksial med leddaksen 21.

Sleiden 40 har to sylindriske styrebommer 51, 52 og tre inntil disse beliggende balanseringsbommer 53. Samtlige bommer begrenses av ringspor 47~ med i disse innsatte 0-ringer 48 som tetter mot ventilhuset 41. Styrebommene 51, 52 er forsynt med innbyrdes av trykkbalanseringsgrunner speilvendte, periferiske kanaler 49, 50 (fig. 5, 6) som strekker seg speilsymmetrisk i forhold til et felles sentralplan 45 frem til et par smale, radiale og aksialt utstrakte slisser 54, 55 hhv.

56, 57 som munner ut i hver sin uttagning eller utsparing 58

i ventilhusets 41 periferi. Slissene 55, 57 munner på ytterhusets 38 ene side ut i hver sin endegren av ledningen 0 til styresylinderens 26 overside. På ytterhusets 38 andre side er slissene 54, 56 på tilsvarende måte via ledningen U forbundet med styresylinderens 26 underside. I sleidens 40 bevegelses-retninger etterfølges slissene 54 - 57 av vide sekundæråpninger 59 som likeledes munner ut i hver sin av utsparingene 58. Den periferiske kanal 4 9 tilføres trykkmedium (trykkolje eller trykkluft) fra en ledning 20. Den periferiske kanal 50 er forbundet med en avløpsledning 213.

Slik som vist, kan slissene 54 - 57 sammenfalle med sentralplanet 45 eller ved behov ligge parvis speilsymmetrisk eller gruppert på annen passende måte på begge sider av dette dersom man f.eks. vil ha endret vinkelutslag for retningsventilen 2 7. Sentralplanet 45 stilles hensiktsmessig parallelt med boreaksen 12 ved ventilkappens 38 fiksering.

For å lette sleidens 40 dreining i ventilhuset 41, trykkbalanseres denne ytterligere ved hjelp av forgrenede boringer 61 som fra hver periferisk kanal 49, 50 fører til to motstående, periferiske balanseringsspor 60 i balanseringsbom-mene 53, idet den midterste av bommene opptar to av sporene i diametralt motstående arrangement. Ved å velge passende areal på de to innbyrdes forenede balanseringsspor 60, kan det trykk som virker i den motstående, tilhørende periferiske kanal 49 hhv. 50 utbalanseres.

Innstillingsakselen 13 (fig. 2) understøtter ved bomgaffelens 16 andre side dreiefast en arm 64 som med en leddtapp 65 og et ledd 66 via en leddtap<p> 67 er leddbart forbundet med en leddarm 68. Leddarmen 6 8 er dreiefast festet til en aksel 69 som koaksialt med. leddaksen 22.. går.gjennom den i form av en hulaksel dannede, andre leddtapp 28. En vinkelinnstillende, arm 70 er dreiefast forbundet med akselens 69 andre ende og er, eksempelvis med. en spennskrue 71, fastgjør-bar mot en gradert, sektor 72 på bomfestet 2 9. Elementene 64, 66 og 68 .danner, sammen med borebommen 17 e.t. leddparallellogram med leddaksene 21, 22 som referanseakser, og danner følgelig en vinkeltransmisjon som vinkelmessig binder sleiden 40 til bomfestet 2 9.

Retningsventilens 27 sleide 4 0 inntar en tilbakekop-lingsstillin<g> på fig. 5, 6. Den trykksatte kanal 4 9 holdes stengt av dens som ventilflater virkende, motsatte endeflater 73 (dersom man bortser fra en viss praktisk uunngåelig lekkasje i forhold til slissene 54, 55 og til ledningene 0 og u, dvs. både til styresylinderens 26 overside og underside). På samme måte holdes den til lavtrykk koplede kanal 50 i hovedsaken stengt i forhold til ledningene O og U, dvs. styresylinderens overside og underside. For å øke innstillingsfølsomheten, kan man i tilbakekoplingsstillingen velge en viss kontrollert lekkasje forbi ventilflåtene 73. Lekkasjen fra kanalen 4 9 velges hensiktsmessig noe større enn den avgående lekkasje i tilbakekoplingsstillingen fra kanalen 50, hvilket innebærer at styresylinderens 2 6 begge sider holdes under trykk. Dette kan oppnås ved at slissene 54, 55 gjøres bredere enn slissene 56, 57, kfr. fig. 13. Et alternativ er vist på fig. 8 der ventilfla-tene 73 ved endene av sporet 49 i sleidens 40 tilbakekoplede stilling på begge sider etterlater eksempelvis to fine boringer 74 åpne og øvrige trinnvis økende boringer 75 stengt, mens sporet 50 på tilsvarende, ikke vist måte etterlater bare en sådan fin boring åpen ved sine tilsvarende ventilendeflater 73.

Ved dreining av sleiden 4 0 med urviseren på fig. 5 og 6 får den trykksatte kanal 4 9 først forbindelse via slissen 55 og deretter via sekundæråpningen 5 9 med ledningen O på fig. 5, mens ventilbommen 51 på samme figur holder ledningen U stengt. Samtidig får lavtrykkskanalen 50 på fig. 6 først via slissen 56 og deretter via sekundæråpningen 59 forbindelse med ledningen U, mens ventilbommen 52 holder ledningen 0 stengt i forhold til avløpet 213. Under henvisning til fig. 1 innebærer dette at styresylinderens 26 overside via ledningen

0 trykksettes og undersiden via ledningen U samtidig tilkoples til et avløp, slik at styresylinderen 26 først hurtigforkortes av trykkfluidumet via sekundæråpningene 59 og deretter fininn-stilles via slissene 55, 56. Ved dreining mot urviseren på fig. 5 og 6 tilveiebringer retningsventilen 27 på liknende måte via slissene 54, 57 hhv. disses sekundæråpninger 5 9 en forlen-gelse av styresylinderen 26. Da ytterhuset 38 via platen 46 er ikke-dreibart fiksert til matebjelken 18 og således angir dennes og boreaksens 12 ervinkelverdi, medfører en lengdefor-andring av styresylinderen 26 også en dreining av ytterhuset 38 og av ventilhuset 41. I dreietilfellet med urviseren, da styresylinderen 26 ble forkortet, dreies således matebjelken 18, og med denne etterdreies ventilhuset 41 likeledes med urviseren inntil tilbakekoplingsstillingen i forhold til sentralplanet 4 5 gjeninntas i den nyinnstilte vinkelstilling av sleiden 40. Retningsventilen 27 arbeider således under fullt arbeidstrykk fra trykkfluidumet som en servo der en børvinkel-stilling innstilles med sleiden 40 hvoretter styresylinderen 26 vil dreie etter ventilhuset 41 som angir fjellboremaskinens ervinkelinnretting, slik at det oppsøker tilbakekoplet og dermed stengt eller nesten stengt, nedstrypt stilling av retningsventilen, med fjellboremaskinen og dens boreakse 12 i den nye av sleiden 40 bestemte børvinkelstilling.

Det antas nå at retningsventilen 27 på fig. 9, nedre stilling, inntar tilbakekoplingsstilling og at fjellboremaskinens 10 matebjelkeholder 14 da står horisontalt. Når borebommen 17 ved hjelp av trykksylinderen 34 (fig. 1) svinges om leddtappen 28, dvs. om leddaksen 22, fra stillingen 17 på fig. 9 til en høyere stilling 17', ville styresylinderen 26, dersom den forblir upåvirket, holde retningsventilens 27 hus på plass 1 en uforandret stilling i forhold til borebommen med matebjelkeholderen i en tenkt, oppsvinget posisjon 14'. Den av leddparallellogrammet 17, 64, 66, 68 bestående vinkeltransmisjon vil imidlertid under borebommens 17 oppsvingning parallellføre sleiden 40. Ved en tendens til bevegelse av matebjelkeholderen mot stillingen 14' settes det trykksatte spor 49 av denne grunn i forbindelse med slissen 54 og ledningen U til styresylinderens 2 6 underside, slik at denne forlenges og holder igjen retningsventilen 27 og matebjelkeholderen 14 i tilbakekoplet, dvs. horisontal stilling. Da sleiden 40 i alle dreié-stillinger av borebommen 17 bibeholder sin gitte, parallell-førte vinkelinnstilling i rommet, vil følgelig styresylinderen 26, på grunn av retningsventilens 2 7 servofunksjon og tilbakekopling via styresylinderen 26, under hver vridning automatisk parallellføre matebjelkeholderen 14 og dermed boreaksen 12 om den første leddakse 21, dvs. ventilens dreieakse 23, slik at matebjelkeholderens ervinkelinnretting vil overensstemme med den av sleiden 40 bestemte børvinkelinnretting.

Den med retningsventilen 2 7 praktisk oppnåelige vin-kelnøyaktighet ved parallellføringen kan økes ved at man øker ventilens diameter, idet de smale slisser 54 - 57 hhv. de hår-fine boringer 74 med økende diameter dekker et minskende an-tall bueminutter pr. slissbredde eller borebredde.

Ved å løsne stillskruen 71 kan man ved hjelp av vinkelinnstilleren 70 via leddparallellogrammet 17, 64, 66, 68 valgfritt velge sleidens 4 0 innstillingsvinkel om borebommens 17 første leddakse 21. Vinkelinnstilleren 70 stilles hensiktsmessig fra begynnelsen i en forutbestemt for eksempel rett vinkelrelasjon til retningsventilens 27 sentralplan 45 og til matebjelkeholderen 14. Ved selve innstillingen utgjør vinkelinnstilleren 70 derved et forbilde for matebjelkeholderens 14 vinkelinnstilling, og ved avlesning mot den graderte sektor 72 kan man direkte innstille ønsket vinkel for holderen 14 og dermed for matebjelken 18 i rommet etter at understøttelses-anordningen 30 hensiktsmessig først er horisontalstilt.

Dersom man uavhengig av vinkelinnstilleren 70 vil innstille matebjelkeholderen 14 i en spesiell arbeidsretning mens man beholder "i minnet" den forinnstilte, ønskede paral-lellføringsretning, kan man ved hjelp av en hensiktsmessig av-standsmanøvrert ventil 75 avstenge ledningene O, U fra forbindelse med styresylinderen 26 og påvirke sistnevnte direkte ved hjelp av en spesiell retningsventil 79. Etter avsluttet arbeid i den ved hjelp av retningsventilen 7 9 pålagte retning, kan man tilbakekople avstengningsventilen 75 hvorved retningsventilen 27 automatisk vil gjenoppsøke den opprinnelige tilbakekoplingsstilling slik at arbeidet parallelt med den av vinkelinnstilleren 79 dikterte retning kan fortsettes.

Selv om en plassering av retningsventilen 2 7 med dreieaksen 23 koaksial med borebommens 17 første leddakse normalt er å foretrekke på grunn av at trykkledningene da får den korteste vei fra retningsventilen 27 til styresylinderen 26 og et flertall analoge retningsventiler 27 for forskjellige styresylindre enkelt kan tilkoples til en eneste for maskin-arrangementet anordnet hovedtrykk- hhv. hovedavløpsledning,

er det slik som beskrevet i det svenske patentskrift nr.

406 209, fig. 9, mulig ved behov å anbringe retningsventilen på et annet sted, eksempelvis på bomfestet 29. I dette tilfelle overføres matebjelkeholderens 14 ervinkelverdi til retningsventilens 27 sleide 40 ved hjelp av en passende vinkel-transmis jon, for eksmepel ved hjelp av ledd, kjeder, stålliner eller dreiestive, bøyelige kabler, med leddaksene 21 og 22 og ventilens dreieakse 2 3 som referanseakser. Vinkelinnstilleren 70 kan da i stedet, ved behov via en egen vinkeltransmisjon, forbindes med ventilhuset 41 for dettes dreieinnstilling i børvinkelretningen. Med referanse til fig. 4 er det videre åpenbart at ervinkelverdien via festeplaten 46, ved platens 46 befestigelse i for eksempel flensen 44, ved behov i stedet kan overføres til ventilsleiden 40. I en sådan utførelse koples ventilhuset 41 direkte til innstillingsakselen 13 som da ut-føres adskilt fra sleiden 40. Fra vinkelinnstilleren 70 over-føres børvinkelverdien da direkte til ventilhuset 41 for dettes dreining om aksen 2 3 sammen med ledningene 20, 213, 0 og U og ytterhuset 38 fritt i forhold til festeplaten 46 og dennes befestigelse i matebjelkeholderen 14.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 10 - 12 er paral-lellogram-vinkeltransmisjonen erstattet av en parallellføring ved hjelp av innbyrdes hydraulisk bundne trykksylinderanord-ninger 80, 81, 82. Hver av disse består i det viste eksempel av en dobbeltvirkende sylinder 83 i hvis motstående sylinderrom et dobbeltstempel 84 har tettende, glidbar pasning. Dobbeltstempelet 84 har en mellomliggende, fintannet tannstang 85 som med mest mulig klåringsfri presisjon inngriper i et tannhjul 86. Sylinderanordningen 80 er fastskrudd til en festeplate 87 som er festet til borebommens 17 gaffel 16. Tannhjulet 86 er dreiefast fiksert til innstillingsakslen 13 koaksialt med leddaksen 21. På liknende måte er sylinderanordningen 81 fastskrudd til en festeplate 89 ved bommens 17 indre ende med sylinderanordningens 81 tannhjul 86 dreiefast fiksert til akselen 6 9 koaksialt med leddaksen 22, idet akselen 6 9 på sin side via en flens og en pinne 90 er fiksert til bomfestet 29. Sylinderanordningen 82 er anbrakt på en passende manøver-plate 91 og vinkelinnstilleren 70 er dreiefast koplet til dennes tannhjul 86 og kan liksom på fig. 3 ved hjelp av en stillskrue fastlåses til sylinderanordningen 82 i ønsket vinkelstilling.

Sylinderanordningenes 80, 81 motstående sylinderrom

er parvis parallelt forbundet innbyrdes ved hjelp av ledningene 92, 93. Sylinderanordningenes 81, 82 motstående sylinderrom er på liknende måte parvis forbundet i kryss innbyrdes ved hjelp av ledningene 94, 95. De tre sylinderanordningers 80 - 82 sylinderrom er alle innbyrdes like slik at en vinkeldreining av vinkelinnstilleren 70 via dennes dobbeltstempel 84 og dens sylinderrom, ledningene 94, 95, sylinderrommene i sylinderanordningen 81, ledningene 92, 93 og sylinderromnene i sylinderanordningen 80 overføres til dobbeltstempelet 85 i sylinderanordningen 80 for i denne å tilveiebringe en vinkelprodusert, likerettet dreining av det med innstillingsakselen 13 forbundne tannhjul 86. Ved svingning av borebommen 17 dreier sylinderanordningen 81 seg i forhold til det på grunn av tannhjulet 86 og akselen 69 til bomfestet 29 vinkelmessig låste tannhjul 86 slik at dobbeltstempelet forskyves i sylinderanordningen 81.

Da vinkelinnstilleren 70 holdes låst i sin innstillingsposi-sjon, vil stempelbeveglsen via ledningene 92, 93 bli overført til dobbeltstempelet 84 i sylinderanordningen 80 og forårsaker her en motsatt rettet, analog vinkelbevegelse av innstillingsakselen 13 slik at retningsventilens 27 sleide 40 vil bli parallellført. For korreksjon av dobbeltstemplenes 84 innbyrdes innstilling foreligger an akkumulatorsylinder 96 som kan påvir-kes av et stillbart stempel 9 7 og via passende, normalt stengte ventiler 98 kan bringes i forbindelse med den ene eller den andre eller begge ledninger 92, 93, slik at vinkelinnstilleren fritt kan stilles i forhold til en ikke vist, gradert vinkel-

skala slik at den direkte angir og danner et forbilde for matebjelkeholderen 14 og matebjelkens 18 vinkelinnstilling. Sylinder-rommet og ledningene arbeider således under lavt manøverolje-

trykk i likhet med konvensjonelle bremsesylindre og bremseled-ninger.

I stedet for parallellogrammer eller hydraulisk paral-lellføring kan retningsventilens ene element parallellføres og innstilles med andre konvensjonelle hjelpemidler, f'.eks. med en kjedetransmisjon over tannhjul, med pendel i forhold til loddlinjen, med stållinetransmisjoner slik som vist i det forannevnte svenske patentskrift nr. 406 209, fig. 16 - 21,

med en dreiestiv, bøyelig og vinkelstillbar kabelforbindelse med en under boringen fastliggende, ytre understøttelse, eller med en på marken liggende vekt.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 13 omfatter retningsventilen 27 en innstillingshylse 102 som er tettende fik-

sert, f.eks. limet, rundt ventilhuset 41 under dreiefast sik-ring med en stift 108. Innstillingshylsen 102 er forsynt med rundtgående, periferiske kollektorspor 103 - 106 og er dreibart lagret med tettende pasning i et ytterhus 100. 0-ringer 107

er innsatt i ringspor 10 9 i innstillingshylsen 102 utenfor og mellom kollektorsporéne 103 - 106 og ligger tettende an mot ytterhuset 100. En sylinderanordning 180, analog med de som er beskrevet i forbindelse med fig. 12, er fiksert ved den ene ende av ytterhuset 100. Dennes dobbeltstempel 184 inngriper ved hjelp av en tannstang 185 i en tannhjulskrans 111 som er utformet ved den ene ende av ventilhuset 41. En ringbrikke 101 er festet til den andre ende av ytterhuset 100 og holder innstillingshylsen 102 sammen med ytterhuset 41 dreibart på

plass mellom seg og sylinderanordningen 180. Ventilhusets 41 strypeslisser 55 og 57 munner ut i en felles utsparing 112 som er anordnet i ventilhuset 41 og står i forbindelse med kollektorsporet 105. Strypeslissene 54, 56 er på liknende måte via en felles utsparing 113 forbundet med kollektorsporet 103. Ventilhusets 41 med strektegnet linje antydede fluidumtilløps-

boring 321 utgår fra kollektorsporet 104. Avløpsboringen 33 .munner på sin side ut i kollektorsporet 106.. Fig. 13 viser at strypeslissene 56, 57 til avløpet 33 er utført smalere enn strypeslissene 54, 55 fra tilløpet 321,.slik at begge utspa-ringer.112, 113 ved lekkasje i ventilen kan være trykksatt for forbedret styreberedskap for den. underordnede innstillingsmotor eller trykksylinder. Styreledningene U og O er koplet til ytterhuset 100 på en slik måte at de har forbindelse med respektive kollektonspor 103 og 105. Tilløpsledningen 20 for trykkfluidum og avløpsledningen 213 for dette tilkoples via ytterhuset 100 til kollektorsporene 104 hhv. 106.

Kollektorsporene 10 3 - 106 muliggjør bekvem, avstands-manøvrert innstilling av innstillingshylsens 102 og ventilhusets 41 vinkelverdi ved hjelp av sylinderanordningen 180 i vilkårlig vinkelstilling i forhold til en fast montering av ytterhuset 100 og trykkfluidumledningene U, 0, 20, 213. For økning av monteringsmulighetene er sleiden 4 0 vendbar i ventilhuset 41 og kan med innstillingsakselen 13 rage ut fra en boring 114 i sylinderanordningen 180. Fikseringsstiften 42 gir i vendestillingen aksial, roterbar fiksering av sleiden 40 ved samvirke med et endespor 115 i sleiden 40.

Det er åpenbart at innstillingsakselen 13 alternativt kan fikseres til ventilhuset 41, hvorved dennes tannhjulskrans 111 utelates og et tannhjul i stedet anordnes på sleiden 4 0 for samvirke med dobbeltstempelets 184 stempelstang 185.

En konsoll 116 av passende utførelse understøtter ytterhuset 100 sammen med sylinderanordningen 180 slik at disse bekvemt kan monteres fast til den maskinenhet som skal vinkelstyres.

Ved den skjematisk med ventilsymboler viste, modifi-serte retningsventil 22 7 på fig. 14 er den tidligere sleides 40 ventilendeflater 73 og de samvirkende slisser 54 - 57 eller strypeboringene 74, 75 erstattet av fire konvensjonelle sete-eller sleideventiler 165 - 168 i hvilke ventilen eller sleiden kan åpnes av en kamfølger 164 mot innvirkning av en stengefjær 16 9. En kamaksel 170 er lagret i et bæreorgan 1180 og define-rer retningsventilens geometriske dreieakse 2 3 og understøtter to innbyrdes speilvendte kammer 171, 172 mot hvilke ventilenes 165 - 168 kamfølger 164 ligger an. De fire ventilers hus understøttes av en ramme 173 som er roterbart lagret om kamakselen 170. Rammen 173 løper bakentil ut i en innstillingshylse 174 som ved ytterenden danner en tannhjulskrans 175. Denne danner en del av en sylindéranordning 180 av den type som ble beskrevet i forbindelse med fig. 13 (sammenlikn fig. 12), ved hvilken tannstangen 185, som danner dobbeltstempelets 184 midje, inngriper i tannhjulskransen 175.

Ved styring fikseres sylinderanordningen 180 vinkel-fast i forhold til styresystemets ene vinkelgivende del, mens kamakselen 170 fikseres til den andre. Ved hjelp av sylinderanordningen 180 omstiller man for vinkelpålegning innstillingshylsen 174 i retning med eller mot urviseren på fig. 14. Ved den minste vinkelforandring fra den viste tilbakekoplingsstilling, der kamfølgerne 164 befinner seg på kammenes 171, 172 mindre diameter i tett tilsluttende anlegg mot overgangsflå-tene til den større diameter, går kamfølgerne 164 for to av ventilene opp på den nevnte større diameter, mens de øvrige to kamfølgere 164 forblir ved den mindre diameter, hvorved ventilene 165 og 167, slik det fremgår av fig. 14, ved dreining av kamakselen 170 med urviseren åpner, mens ventilene 168 og 16 9 forblir stengt. Man får således en styrefluidumstrømning fra pluss nedover på figuren til ledningen O eller U til den ene eller den andre side av den ikke viste, styrte innstillingsmotor, mens dennes andre side via ledningen U hhv. 0 oven-til på figuren tilkoples til avløp (minus) via ventilen 165. Ved kamakselens 170 dreining mot urviseren tilveiebringes en omkastet regulering ved at ventilene 168, 166 åpner og ventilene 167, 165 forbHir stengt. Ved behov kan de fire standard-ventiler 165 - 16 9 sammenbygges til to eller til en eneste spesialventil påvirket av to hhv. en eneste roterbar kam, hvorved tilbakekoplingsstillingen vil ligge i midtpunktet av de eller den hellende kamflate som forener kammens mindre diameter med dens større.

Innstillingsmotoren trenger ved oppfinnelsen ikke nødvendigvis å være en dobbeltvirkende trykkfluidumsylinder, men kan ved behov utgjøres av andre passende, reversible motbr-typer som er koplet for vinkelinnstilling, f.eks. konvensjonelle dreiesylindere med skruesporinngrep, lamellmotorer og kulissemotorer med skrue- eller tanntransmisjoner m.m.

Ved utførelsen ifølge fig. 15 understøttes fjellboremaskinens 10 matebjelke 18 av et bomhode 120 ved ytterenden av en av bomdelene 122 og 123 bestående, sammenleggbar bom. I bomhodet 120 er det dreibart lagret en konsoll 124 som understøtter matebjelken 18 og er vinkelinnstillbar ved hjelp av en dreiesylinder 12 5 som strekker seg mellom leddfester på bomhodet 120 og matebjelken 18. Bomhodet 120 er svingbart om en ved bomdelens 123 ytterende fiksert, hul aksel 126 (fig. 18). Bomhodet 12 0 svinges ved hjelp av en tippsylinder 12 8 som strekker seg mellom et leddfeste på bomdelen 123 og en tapp 129 på bomhodet 120. En trykksylinder 130 strekker seg mellom ledd-féster på bomdelene 122 og 12 3 for innbyrdes vinkelinnstilling av disse. I likhet med borebommen 17 på fig. 11 er bomdelen 122 svingbart lagret om en hul leddtapp 2 8 på et bomfeste 132 med hvilket det er leddforbundet en trykksylinder 131 som videre er forbundet med et leddfeste ved bomdelens 122 midt-parti slik at denne kan svinges om tappen 28. En svingsylin-der 133 er leddet mellom et leddfeste på et stativ 134 som danner en del av en ikke vist, konvensjonell borevogn 135, og en veivarm ved bomfestets 132 vertikalaksel 138 ved hjelp av hvilken bomfestet er dreibart lagret i stativet 134. Ved hjelp av dreiesylinderen 133 kan den sammenleggbare bom 122, 12 3 svinges i horisontale plan.

En i overensstemmelse med fig. 13 utført retningsventil betegnet T 127 er ifølge fig. 18 dreiefast fiksert til bomhodet 12 0 koaksialt med akselen 126 med innstillingsakselen 13 innragende i akselens 126 hulrom og dreiefast fiksert til denne og dermed til den ytre bomdel 12 3. Retningsventilen T 127 er hydraulisk koplet for styring av tippsylinderens 12 8 motstående sylinderrom med tilbakekopling via den vinkelav-føling som tilveiebringes ved hjelp av ventilens befestigelser til bomhodet 120 og bomdelen 123. Retningsventilens T 127 sylinderanordning T 180 er via lavtrykks-hydraulikkledninger 141, 14 2 hydraulisk styringsbundet til en analog sylinderanordning 140 (fig. 17) som er dreiefast fiksert ved bomdelens 123 innerende med sitt tannhjul 14 3 dreiefast fiksert til en aksel 144 som fritt roterbart er ført gjennom den hule aksel-tapp 136 mellom bomdelene 122, 123. Akselen 144 er ved den motsatte ende forbundet med en styrekrets som er utført i analogi med hva som er vist på fig. 12, idet sylinderanordningen 80 i denne er dreiefast forbundet med bomdelen 122 via en festeplate 14 5, og dens tannhjul 86 er dreiefast koplet til akselen 144. Den ifølge skjemaet på fig.12 via lavtrykks-ledningene 92, 93 med sylinderanordningen 80 sammenkoplede sylinderanordning 81 er utført i analogi med hva som er vist på fig. 11, og er med henvisning til den nevnte figur dreiefast fiksert til den indre ende av bomdelen 122 via en festeplate 89, med sitt tilhørende tannhjul 86 dreiefast fiksert til bomfestet 132 via en fast innstillingsaksel 6 9 som går gjennom bomdelens 122 hule leddtapp 28 ved bomfestet 132.

Bomfestets vertikalaksel 138 understøtter en horisontal plate 146 med et lager 147 som dreibart understøtter en lagertapp 14 8 som er festet til den ene ende av sylinderanordningen 82, kfr. skjemaet' på fig.12. Sylinderanordningens 82 andre ende er med en lagertapp 137 dreiefast forbundet med et tannhjul 151 i en analog sylinderanordning 150. På platen 146 sammenfaller sylinderanordningens 82 av tappene 148, 137 bestemte dreieakse med svingeplanet for den sammenleggbare bom 122, 123.

En retningsventil R 12 7 som er utført i analogi med retningsventilen T 127, er festet til innsiden av bomhodet 120 koaksialt med den dreibare konsoll 124 som danner festet for matebjelken 18 (se fig. 18). Retningsventilens R 127 innstillingsaksel 13 er dreiefast festet i et hulrom i konsollen 124. Retningsventilen R 12 7 er hydraulisk styringskoplet til dreie-sylinderens 12 5 motstående sylinderrom med tilbakekopling via den vinkelavføling som tilveiebringes ved ventilens befestigelser i konsollen 124 og bomhodet 120. Retningsventilens R 12 7 sylinderanordning R 180 er via lavtrykks-hydraulikkledninger 152, 153 hydraulisk styringsbundet til den analogt ut-førte sylinderanordning 150 (fig. 16) og dennes tannhjul 151 som er dreiefast koplet til sylinderanordningen 82. Sylinderanordningene 82, 150 og T 180, R 180 innstilles innbyrdes slik at vinkelinnstilleren 70 vil utgjøre et forbilde for matebjelkens 18 vinkelinnretting, dvs. være parallell med denne både

med hensyn til dens tippinnstilling og til dens dreiningsinn-

stilling. I stillingen på fig. 16, der vinkelinnstilleren 70 står vinkelrett på platen 146, skulle den hydrauliske lavtrykks-styreforbindelse via ledningene 94, 95 og 92, 93 (kfr. fig. 12), koplingen via akselen 144 (fig. 17) og ledningene 141, 142 tilveiebringe en slik innstilling av retningsventilen T 12 7 og av tippsylinderen 128 at matebjelken innstilles vertikalt. Samtidig skulle sylinderanordningen 150 og lavtrykks-hydraulikkledningene 152 og 153 via retningsventilen R 12 7 og dreiesylinderen 125 forårsake inndreining av matebjelken 18 til vertikalstilling. Ved dreining av vinkelinnstilleren 70 oppover og nedover på fig. 16 forårsaker sylinderanordningen 82 over retningsventilen T 127 og tippsylinderen 128 ved hjelp av matebjelken 18 en nøyaktig etterlikning av vinkelinnstillerens 70 bevegelse. På tilsvarende måte forårsaker sylinderanordningen 150 over retningsventilen R 12 7 ved svingning av vinkelinnstilleren 70 mot høyre og mot venstre på fig. 16 ved hjelp av matebjelken 18 en nøyaktig etterlikning av vinkelinnstillerens 70 dreieinnstilling.

På stativet 134 er festet et sikte- eller innret-tingsbord 156 som dreiningsinnstillbart understøtter en ytre retningsring 157 og en innenfor denne anordnet bøylering 158, hvilke ringer er forsynt med samvirkende vinkelgraderinger. Retningsringen 157 er forsynt med to diametralt anordnede sikte- eller innrettingspinner 15 9, mens bøyleringen 158 svingbart om en tapp 119 understøtter en sektorformet bøyle 160 som har et sentralt innstillingsspor 161 i hvilket vinkelinnstilleren 70 er beregnet å innskyves. Langs bøylen 160 er det glid-bart lagret en lagerring 162 som ved hjelp av en stillskrue 118 er fastgjørbar til denne i ønsket sektorvinkelstilling. Ved dreining av bøyleringen 158, svingning av bøylen 160 og forskyvning av lagerringen 162 langs denne kan lagerringen 162 bringes ned som styrende lager rundt vinkelinnstilleren 70 i den stilling man velger for denne. En stillskrue 16 3 mulig-gjør fiksering mellom ringene 157, 158.

Med borevognen 13 3 på plass for boring og i hovedsaken horisontalt innstilt hva angår understøttelsen av stativet 134, iverksettes matebjelkens 18 innretting. Innrettingsringen 157 innstilles først slik at innrettingspinnene peker på et forutbestemt, fjerntliggende siktepunkt i terrenget, og fikseres deretter til innrettingsbordet 156. Etter at man ved hjelp av vinkelinnstilleren 70 har innstilt ønsket tipp- og dreiningsvinkelinnstilling av matebjelken 18 og denne altså har fulgt innstillingen av sitt innstillingsforbilde, dreies bøyleringen 158 slik at dens innstillingsspor sammenfaller med vinkelinnstillerens 70 retning i horisontalprojek-sjonen, hvoretter bøylen 160 felles ned over vinkelinnstilleren 70 samtidig med at lagerringen 162 træs inn på denne og ved hjelp av stillskruen 118 fikseres til bøylen 160. På denne måte fikseres vinkelinnstilleren 70 dreibart i lagerringen 162 i den ønskede vinkelstilling. Ved hjelp av stillskruen 163 låses bøyleringen 158 til innrettingsringen 157. For boring av de eventuelt forhåndsmarkerte hull som ligger innenfor rekkevidde for den sammenleggbare bom 122, 123 i den valgte borevognoppstilling, søker man opp boreposisjonene ved innstilling av trykksylindrene 130, 131 og svingsylinderen 133. Da vinkelinnstilleren 70 er låst i sin retning og matebjelken 18 er tvunget til å etterlikne denne innretting, skjer det under oppsøkningen av boreposisjonene en automatisk parallell-føring av matebjelken 18 inntil ønsket borepunkt er nådd.

Når bomfestet 132 og innrettingsplaten 146 derved svinges i sideretningen ved hjelp av svingsylinderen 133, dreier vinkelinnstilleren 70 seg fritt i lagerringen 162, beholder sin gitte innstilling i rommet i forhold til innrettingsringen og påvirker følgelig sylinderanordningene 82, 150 på en slik måte at matebjelkens 18 parallellføring stadig holdes i kraft. Når samtlige hull i den første oppstilling er blitt boret, flyttes borevognen 135 til den neste arbeidsposisjon. Innrettingsringen 157 frikoples i forhold til innrettingsbordet 156 og innrettes ved hjelp av innrettingspinnene 159 på nytt i den på forhånd bestemte retning. Ettersom den ønskede retningsav-vikelse ved hjelp av stillskruen 16 3 ligger fast mellom ringene 157, 158, vil man ved gjenfunnet retning automatisk få vinkelinnstilleren 70 i den på forhånd eksisterende vinkelinnretting. Derved etterlikner matebjelken 18 på nytt automatisk vinkelinnstillerens 70 korrigerte innstilling, slik at man i den nye borevognoppstilling vil bore en rekke hull i parallellitet med hullene i den foregående oppstilling.

Innrettingsplaten 14 6 kan ved behov lagres på en med vertikalakselen parallell aksel med tilhørende retningsmidler anordnet rundt den samme ved et fra bomfestet adskilt manøver-panel, idet parallellakselen ved hjelp av en passende vinkeltransmisjon, f.eks. en stållinetransmisjon, skal være paral-lellført og likevinkelrettet med vertikalakselen 138.

Ved borebommer der bommen i likhet med utførelsen på fig. 15 ved innstilling forblir i eller nær vertikalplanet og kan være svingbar for innstilling av matebjelken i to innbyrdes vinkelrette plan, kan den mekaniske vinkeltransmisjon via borebommens ledd forenkles ved at tippvinkelen og ved behov dreiningen i med tippakselen parallelle plan innstilles med loddlinjen som utgangsverdi. Dette er nærmere illustrert på fig. 23. En pendel 178 er anbrakt på retningsventilens T 127 innstillingsaksel 13 som fritt dreibart går gjennom den hule, som dreielager virkende aksel 12 6 og ved hvis frie ende pendelen 178 er dreiefast festet ved hjelp av en skrue 179., En vibrasjonsdempende friksjonsbrikke 186 kan anordnes på innstillingsakselen 13 mellom pendelen 178 og bomhodet 120. Retningsventilens T 127 sleide 40 (fig. 13) vil således, uansett vin-kelstillingen av den sammenleggbare bom 122, 123, av pendelen 178 bli parallellført i forhold til loddlinjen. Med denne vinkelverdi som utgangspunkt innstiller man ved hjelp av ventilhuset 41 (fig. 13) den ønskede børvinkelverdi i forhold til loddlinjen. Denne innstilling skjer ved hjelp av sylinderanordningen T 180 som tilkoples direkte til styreledningene 94, 95 fra sylinderanordningen 82 på platen 146 på fig. 16. Når vinkelinnstilleren 70 dreies om sin aksel 177, skjer, slik som tidligere beskrevet, en tilsvarende dreining av sylinderanordningen 180 i forhold til loddlinjen, slik at bomhodets 120 og matebjelkens 18 tippvinkel kan innstilles etter ønske. Da bommen 122, 12 3 og bomhodet 120 forutsettes å stå vertikalt, kan retningsventilen R 12 7 for matebjelkens 18 korrekte drei-ningsinnstilling liksom på fig. 18 være festet til bomhodet 120 og innstilles direkte via forbindelsesledningene 152, 153 og sylinderanord.ningen R 180 ved hjelp av den styrende sylinderanordning 150 (fig. 16) ved at vinkelinnstilleren 70 dreies om sin andre dreieakse 176. Direkte pendelstyring av retningsventilen R 127 er således unødvendig.

Selvsagt kan pendelen tilpasset på retningsventilen på fig. 13 alternativt festes til ventilhuset 41, hvorved sylinderanordningen 180 med sin tannstang 185 i stedét får samvirke med et på innstillingsakselen 13 dreiefast tannhjul ved motsatt ende av ventilen. Retningsventilen T 12 7 med pendelen 178 trenger ikke å anordnes koaksialt med akselen 126, men kan festes på vilkårlig passende sted på bomhodets 120 vertikale platedeler. For å la pendelen 178 være fri,

kan befestigelse her skje med hele retningsventilen T 127 eller bare sleiden 40 snudd i motsatt stilling i forhold til fig. 13, i sistnevnte tilfelle med pendelen 178 inntil sylinderanordningen P 180, idet et støttekulelager for innstillingsakselen 13 hensiktsmessig kan anordnes innenfor tannhjulskransen 111 for å sentrere den gjennomgående del av innstillingsakselen 13..

En alternativ innstilling med pendelventil er beskrevet i det nevnte svenske patentskrift nr. 406 209, fig. 18 - 21.

For helt automatisk å sikre vertikalstillingen av borebommen 122, 123 uten hensyn til borevocnrammens 135 helling ved oppstilling eller bevegelse i terrenget, kan man utnytte en horisonteringsanordning ifølge fig. 20 - 22. Rammen eller understellet 135 understøtter i sitt midtplan en lagerskål 188 som understøtter et kuleledd 18 9 på undersiden og et fremre, rettvinklet hjørne av en bunnplate 190. På denne understøttes borebommens 122, 123 stativ 134 ved hvis forende bomfestets 132 vertikalaksel 138 er lagret i en lagerplate 191. Bunnplaten 190 er bakentil avsluttet av oppstående lagerplater 192, 19 3 som er anbrakt på hver side av en respektiv trykksylinder 194, 195 og parvis står vinkelrett på hverandre. Trykksylinderen 194 er her ved hjelp av motstående tapper 196 svingbart lagret mellom og i lagerplateparet 192, mens trykksylinderen 19 5 ved hjelp av tapper 19 7 på liknende måte er svingbart lagret i og mellom lagerplateparet 193. Trykksylinderens 194 stempelstang 198 er svingbart lagret i en med tappene 196 parallell tapp 199 i et ledd 200 som er svingbart lagret i understellet 135 ved hjelp av motstående tapper 201 som vinkelrett krysser tappen 19 9. På samme måte er trykksylinderens 195 stempelstang 202 svingbart lagret i understellet 135 ved hjelp av to innbyrdes vinkelrette og på fig. 20, 21 ikke viste tapper.

Trykksylindrene 194, 195 har til oppgave å innstille bunnplaten 190 i horisontalstilling uansett understellets 135 helling, ved å svinge bunnplaten i to innbyrdes vinkelrette plan definert av kuleleddets 189 sentrum og stempelstengenes 198, 202 lagertapper i understellet 135. Denne automatiske innstilling tilveiebringes ved hjelp av to pendelventiler 204, 205 som er anordnet ved stativets 134 hjørner med pendelventilen 20 5 vinkelrett på vertikalplanet gjennom trykksylinderens 195 lengdeakse og kuleleddets 189 sentrum, og pendelventilen 204 vinkelrett på vertikalplanet gjennom trykksylinderens 194 lengdeakse og kuleleddets 189 sentrum. Pendelven-tilene 204, 205 er hensiktsmessig utført i overensstemmelse med fig. 4, hver med en pendelvekt 206 som er festet til ven-tilsleidens 40 innstillingsaksel 13 (fig. 22). Ventilenes 204, 205 pendelvekter 206 er hensiktsmessig forlagt til stativets 134 indre. Takket være tverrtapper 20 7, via hvilke pendelvektene 206 også kan svinge i den respektive ventils 204, 205 lengderetning, kan pendelvektene 206 forbli i vertikalplanet uten hensyn til bunnplatens 190 utgangshelling. Pendelventilen 204 befinner seg i den tidligere beskrevne, tilbakekoplede stilling når den del av bunnplaten 190 som befinner seg i vertikalplanet mellom kuleleddet 189 og trykksylinderen 194, er horisontal. Pendelventilens 204 styreledninger 0 og U er tilkoplet til trykksylinderens 194 motsatte ender, slik at ønsket horisonterende tilbakekopling oppnås. På tilsvarende måte er pendelventilen 205 tilkoplet til trykksylinderen 195 for horisontering av den del av bunnplaten 19 0 som strekker seg langs vertikalplanet mellom kuleleddet 189 og trykksylinderen 195. Med to innbyrdes vinkelstilte (f.eks. innbyrdes rettvinklede) sider av bunnplaten 190 horisontale inntar hele bunnplaten ønsket horisontalstilling.

Ved dreining av pendelventilens 204, 205 utenfra

ved hjelp av dens gjennom endeflensen 44 tilgjengelige sleide 40, kan borebommen 122, 123 under gang eller under arbeids-innstilling gis en tilfeldig vinkelendring i forhold til under-

stellet 135, f.eks. for unngåelse av terrenghindringer. Dersom man vil gjøre bomfestet 132 vinkelinnstillbart i forhold til vertikallinjen, kan man alternativt benytte den på fig. 13 viste, med vinkélinnstillbart hus 41 forsynte retningsventil 127 som pendelventil.med en pendelvekt 206 på denne ventils innstillingsaksel 13. Sådanne ved avstandsmanøvrering vinkelinnstillende pendelventiler kan komme til generell an-vendelse for horisontering, vertikalinnstilling eller vinkelinnstilling av innstillingsmotorpåvirkede maskinelementer,

som f.eks. plattformer, master, gangbroer, stiger m.m. Ved behov kan man på fig. 21 nøye seg med en eneste pendelvekt 206 for innstilling av begge pendelventiler 204 og 20 5. Den ene av ventilene tilordnes da pendelvekten 206 mens den andre ventils innstillingsaksel 13 via en bøyelig, men torsjonsfri, konvensjonell kabelforbindelse kan forbindes dreiefast med pendelvektens 206 tverraksel 20 7. Alternativt kan de to pendelventilers innstillingsaksler 13 via hver sin torsjons-fritt bøyelig kabelforbindelse forbindes med hver sin av to innbyrdes vinkelrette pendelaksler (13, 207) på en i de nevnte pendelaksler separat opphengt pendelvekt i stativets 134 indre. Dersom man på fig. 15 utfører bomfestets lagringstapp vinkelstillbar med en trykksylinder i tverretning sammen med borebommen 122, 123 i forhold til en konsoll som er stillbar på understellet 135 i forhold til en fast oppstående aksel i understellets plan, er åpenbart et eneste trykksylinder- og pendelventilarrangement som virker i et på borebommens sentralplan vinkelrett plan, ^tilstrekkelig til å holde borebommen 122, 123 automatisk opprettstående i vertikalplanet uansett understellets 135 helling.

Claims (7)

1. Anordning for parallellføring av maskinenheter som av en trykkfluidumdrevet innstillingsmotor (26) og en retningsventil (27) som styrer trykkmediumtilførselen til denne, er vinkelinnstillbar om en første leddakse (21) i forhold til en utliggerbom (17) som på sin side er separat vinkelinnstillbar om en andre leddakse (22) i forhold til en understøttelses-anordning (29), idet retningsventilen som et første element omfatter et ventilhus (41) og som et andre element omfatter i ventilhuset innstillbare ventilorganer (40) og inngår i et vinkelposisjonsservosystem som omfatter en styreenhet som under utliggerbommens bevegelse automatisk utstyrer innstillingsmotoren slik at maskinenheten beholder sin til en pålagt verdi relaterte innretting, idet retningsventilens elementer (40, 41) er mekanisk vinkelrelatert det ene til maskinenhetens ervinkelverdi og det andre til børvinkelverdien, og retningsventilen selv danner servosystemets styreenhet ved at dens elementer har en av samvirkende ventilflater i elementene bestemt tilbakekoplingsstilling (fig. 5, 6) i hvilken trykkmediumtilførselen til innstillingsmotoren (26) nedskjæres eller avskjæres når ervinkelverdien sammenfaller med børvinkelverdien, karakterisert ved at maskinenheten via retningsventilen og en vinkeltransmisjon (64, 68, 66) som overfører ervinkelverdien eller børvinkelverdien til retningsventilen (27) forbi utliggerbommen (17), er relatert til en fast vinkelretning i rommet for fastholdelse av maskinenhetens ønskede vinkelverdi og derav følgende automatisk parallellføring av maskinenheten under utliggerbommens (17) separat påleggbare innstillingsbevegelse om den andre leddakse (22), og at retningsventilens (27) ene element (40, 41) er tilordnet til en vinkelinnstiller (70) for valgfri innstilling av maskinenhetens vinkelinnrett ing.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at retningsventilen (27) er en med den første leddakse (21) koaksial dreieventil, og vinkelinnstilleren (70) er vinkelfastgjørbar i forhold til understøttelsesanordningen (29) og er koplet til vinkeltransmisjonen (64, 68, 66).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at vinkeltransmisjonen omfatter ett eller flere leddparallellogram (17, 86, 66, 64) med leddaksene (21, 22) som referanseakser.

4. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at vinkeltransmisjonen omfatter med leddaksene (21, 22) som referanseakser anordnede, for hydraulisk parallell-føring innbyrdes bundne sylinderanordninger (80, 81, 82; 180).

5. Anordning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at vinkelinnstilleren (70) er innstilt for å danne forbilde for maskinenhetens innretting og paral-lellføring.

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at maskinenheten utgjøres av en fjellboremaskin.

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at vinkelinnstilleren (70) er koplet til retningsventilen (27) over en stållinetransmisjon.