NO150786B - Engangsfilterpose og fremgangsmaate til aa tilberede drikker som skal trekkes - Google Patents

Description

Sammenklembar beholder.

Foreliggende oppfinnelse angår sammenklembare beholdere, for eksempel tuber til pastaformede varer som skal mates ut i porsjoner ved sammenklemning av tuben. Sammenklembare tuber av metall eller plast har lenge vært kjent på innpaknings-området, og utpressede metalltuber, f. eks.

av bly, er sprøe, og den gjentatte bruk, f.

eks. ved utmatning av små porsjoner, resulterer ofte i at veggene sprekker slik at produktet strømmer ut fra et annet sted enn utporsjoneringsåpningen. Aluminiums-

tuber som er noe mindre sprø har et be-grenset anvendelsesområde fordi det opptil dags dato ikke har vært mulig å påføre et fullstendig tilfredsstillende belegg på inn-

siden av tuben når det har vært nødvendig å hindre angrep og korrosjon på metallet av alkalisk eller syreholdige varer. Bort-

sett fra blytubenes forholdsvis sprøe vegger krever den indre beleggoperasjon et ytter-

ligere fremstillingstrinn som vil øke om-kostningene for sluttartikkelen.

Tuber laget av polyetylen og andre plastmaterialer har i den senere tid fått en vesentlig utbredelse til innpakning av en rekke produkter, men enkelte produkter har etter en viss tid hatt tilbøyelighet til å ødelegge pakningen. Plast som f. eks. poly-

etylen, er permeabel til en viss grad når det anvendes i veggtykkelser som passer for rørformede beholdere, og viktige oljer som inngår som smaksingredienser i mange tannpastaer for eksempel, reduseres i volum under lagring og gjør tannpastaen mindre velsmakende. Plastbeholderveggen absorbe-

rer oksygen også etter en tidsperiode og kan til slutt bryte ned produktet, noe som har vist seg å være tilfellet med tannpasta som inneholder fluor. Hensikten med oppfinnelsen er derfor

i første rekke å komme frem til en sammenklembar beholder som kan anvendes for en tube, med de fordeler en plasttube har kombinert med de fordeler en metalltube vil ha, og dette er i henhold til oppfinnel-

sen oppnådd ved at en termoplastisk kopolymer av en olefin og en etylenisk umet-

tet karboksylsyre som er kopolymeriserbar med olefinen, der karboksylsyremnholdet i polymeren er omtrent 0,5 til 2 vekts-pst.

og der polymerens smelteindeks ligger mel- .

lom 1 og 50, kombineres med minst ett lag av en gasstett metallfolie.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne

forstås skal den i det følgende beskrives mer i detalj under henvisning til tegnin-

gene som viser en rekke utførelseseksem-

pler på oppfinnelsen og der:

Fig. 1 er et sideriss av en sammenklem-

bar utporsjoneringsbeholder i henhold til oppfinnelsens nye idé med deler av veggene skåret bort for mere fullstendig å illustrere den laminerte struktur,

fig. 2 er et forstørret delriss i snitt som viser en form for smeltet skjøt mellom den laminerte veggkonstruksjon og hodestykket,

fig. 3 er et tilsvarende riss som på fig. 2,

og illustrerer en annen form for skjøtekon-struksjonen,

fig. 4 er. et skj ematisk riss sett ovenfra

av et eksempel på fremgangsmåten til forming av laminerte tubelegemer,

fig. 5 er et sideriss av arrangementet på fig. 4,

fig. 6 er et snitt som viser en teknikk som kan anvendes for å støpe og smelte et hodestykke fast på det laminerte rør-legeme,

fig. 7 er et snitt tatt stort sett langs linjen 7—7 på fig. 1,

fig. 8 og 9 er delsnitt som viser side-Eømmen i røret før og etter dets dannelse,

fig. 10 er et tilsvarende riss som på fig. 2 og illustrerer en modifisert form for hodestykket,

fig. 11 er et riss sett ovenfra av en beholder tilsvarende den som er vist på fig. 1. men med det modifiserte hodestykke på fig. 10. idet en del av dette er skåret bort for å illustrere forbindelsen mellom lamineringen i hodestykket og rørlegemet,

fig. 12 er et perspektivriss av en laminert skive til bruk i hodestykket på fig. 10,

fig. 13 og 14 er snitt tilsvarende det på fig. 6 og illustrerer de to trinn i formingen av beholderen med det modifiserte hodestykke på fig. 10.

Det vises først til fig. 1 på tegningene, hvor en beholder som er konstruert i henhold til oppfinnelsens prinsipper er angitt ved C og omfatter en sammenklembar hoveddel 10 som er lukket i den ene ende ved varmeforsegling eller annen teknikk, som indikert ved 11. Den rørformede hoveddel har i sin motsatte ende et plasthodestykke 12. som er formet slik at det danner en halsdel 13, og en brystdel 14, og den siste er smeltet fast nå beholderhoveddelen på en måte som vil bli beskrevet nedenfor.

Den rørformede hoveddel 10 i den illu-strerte eksempelutførelse, omfatter tre lag som er laminert eller på annen måte for-bundet med hverandre, skjønt hvilket vil hemerkes nedenfor, spesielle anvendelser kan tillate en reduksjon av lagtallet til to mens andre omgivelser kan gjøre det ønskelig å anvende fire eller flere lag i lami-natet. Dog, i den viste utførelse omfatter den sammenklembare hoveddel et ytre lag 15 fortrinnsvis skaffet tilveie ved hjelp av et termoplastmateriale, såsom en polyolefin, skjønt papir kan brukes i visse tilfeller, og selvfølgelig i dette tilfelle ville la-minerings- og rørformings-teknikken modi-fiseres på en passende måte, hvilket vil bli forklart senere. Det ytre beskyttende me-dium er fortrinnsvis dog en polyolefin som illustrerende kan være i form av polyetylen, men det må forstås at laget 15 kan ha den samme sammensetning som det indre lag 17, som er laminert på den motsatte overflate av det mellomliggende lag 16.

Mellomlaget 16, som danner den beskyttende barriere mot oksygenabsorbsjon fra atmosfæren og viktig oljegjennomtrengning utover tubelegemet, er en metallfolie som har en tykkelse tilstrekkelig til å gi de nød-vendige barriereegenskaper, og samtidig holdes relativt tynn på grunn av bøyelighe-ten og prisen på beholderen. Aluminiumfolie har vært funnet passende og det mellomliggende lag 16 kan ha trykk eller billed-materiale påført sin ytre overflate, som vil bemerkes i forbindelse med beskrivelsen av fig. 4 og 5. I dette tilfelle vil det ytre lag 15 være transparent for å tillate at illustra-sionene sees. Laget 15 beskytter således illustrasjonen og ved å skaffe tilveie bil-dene eller trykksaken på det mellomliggende lag, er behandlingen av det ytre lag, for å gjøre det mere mottagelig for trykk-sverte, eliminert.

Blandingen i det indre lag 17 er meget viktig for å orjpnå en binding med folie-laget 16, som ikke vil skille seg under di-rekte påvirkning av visse produkter, spesielt de som har en høyst sur natur, f. eks. i foreliggende tilfelle representert av fluorid-inneholdende tannpastaer. Vidstrakte un-dersøkelser har vist at det virkelig er meget vanskelig, og i mange tilfeller så å si umulig under disse forhold, å oppnå en kommersielt akseptabel binding mellom de nuværende kjente etylenpolymere og ét metallsubstrat som ikke vil skades etter en viss tidsperiode, hvilket vil bli forklart nedenfor.

Mere spesielt fremviser et trelags la-minat, som er laget av et mellomliggende lag av aluminiumfolie og som er dekket på begge overflater med vanlig polyetylen med lav eller høy tetthet, nesten over alt alvorlig delaminering av plastfolieoverflatene når de utsettes for en tannpasta som inneholder tinnholdig fluorid under normalt lagringsliv-forhold, som er antatt å være 1 år ved 38°C. Tilsetning av kjente klebe-midler under lamineringsoperasjonen har til dags dato ikke skaffet en kommersiell akseptabel konstruksjon, og andre varia-sjoner i lamineringsfremgangsmåten, såsom forhåndsoppvarmning av folien, har heller ikke frembragt de ønskede resultater. Kort sagt, gir ikke vanlige polyolefiner den nødvendige adhesjon til et metallsubstrat, og de har ennyidere en tendens til å sprekke under spenning under spesielle forhold. Markert forbedret motstandsevne mot delaminering er oppnådd ved hjelp av oppfinnelsen når term<p>plastlaget 17 stort sett er en kopolymer av en olefin, og et polar-gruppeinneholdende monomer som er ko-polymeriserbart med den eller på annen måte, som det måtte bli forklart, da dette lag er en kopolymer av en olefin, og en etylenumettet karboksylsyre. Kopolymeren skal ha et karboksylsyreinnhold på fra 0,5—20 vekt-pst. basert på kopolymer-vekten.

Kopolymerens smelteindeks er på mellom 1 og 50. Mange kopolymerer som passer til foreliggende oppfinnelse faller helt tydelig innenfor den ovenfor nevnte defini-sjon, og undersøkelser, som har vært ut-ført hittil, har fastslått at den ønskelige olefin er etylen, og syren en etylenumettet monokarboksylsyre, såsom akrylsyre eller alkakrylsyre, idet den første for tiden er mere ønskelig.

Spesielt tilfredsstillende resultater har vært oppnådd når det indre lag 17 i den laminerte hoveddel 10 er en termoplasthar-piks som er en tilfeldig kopolymer av etylen og akrylsyre laget i henhold til kjent høytrykks-fremgangsmåte for fremstilling av polyetylen med lav tetthet. Denne spe-sifikke kopolymer har et kopolymerisert akrylsyreinnhold i nærheten av 3, pluss eller minus 0,5, vektenheter basert på ko-. polymervekten og en smelteindeks på 8, pluss eller minus 1.

En laminert veggkonstruksjon med et indre lag av en kopolymer av etylen og akrylsyre, har vist seg ikke å ha noen syn-lige tegn på delaminering fra metallunderlaget 16 når det er utsatt for en fluorid-inneholdende tannpasta i 60 dager ved 49°C, hvilket i faget er betraktet for å til-svare ca. 1 års påvirkning ved 38°C eller to år ved 27°C.

Den markert forbedrede adhesjon til metallunderlaget som skaffes tilveie av en kopolymer av etylen og akrylsyre menes å være bevist tydelig ved hjelp av følgende eksempel.

Eksempel.

En aluminiumfoliebasis som hadde en tykkelse på ca. 0,0127 mm ble oppvarmet til en temperatur på ca. 177°C, og ved å gå frem stort sett som vist på fig. 4 og 5 på tegningene, hvilket vil beskrives mer fullstendig senere, ble en flate av den oppvarmede folie bragt i kontakt med en ut-pressbar film av et tilfeldig kopolymer av etylen og akrylsyre (syreinnhold 3 ± 0,5 pst. og smelteindeks 8 ± 1), mens dens annen overflate er belagt med en film av polyetylen med lav tetthet.

Ved å anvende drevne valser som tilsvarer 38 og 39 på fig. 4 og 5, fikk man

frem et laminert utgangsmateriale 40, hvori kopolymerlaget var ca. 0,125 mm og poly-etylenlaget var ca. 0,127 mm i tykkelse. Ut-gangsmaterialet ble så formet i rørform med en overlappende sidesøm, og en side-skjøt som man fikk frem ved hjelp av en båndforsegler som var oppvarmet til ca. 204°C.

Det sammenhengende rørformede legeme ble deretter kappet i på forhånd be-stemte lengder av rørlegemet 10, legemene ble så oppvarmet som på fig. 6 eller fig. 13 og 14, idet man anvendte polyetylen med enten lav eller høy tetthet som termoplast-hodemateriale, og en endeforsegling formet com ved 11 på fig. 1.

Tubene ble så fylt med en kjent flu-oridinneholdende tannpasta, som inneholdt viktige oljer, og de fylte tubelegemer ble så utsatt for en temperatur på ca. 49°C. Ingen delaminering var synlig etter 60 dagers påvirkning, mens derimot et laminert tubelegeme, som var laget av polyetylen-alumi-nlumfolie-polyetylenlag, viste alvorlig delaminering etter bare 4 eller 5 dager under de samme forhold.

En rørformet beholder C som vist på fig. 1 og 2, og som hadde et ytre lag 15 av Dolyetvlen eller den samme kopolymer som det indre lag 17, viste også utmerket motstandsevne mot spenningsprekking, og det ''nnerste laget 17 gir en høyst fastsittende forbindelse med termoplasten i hodestykket 12, spesielt når delen 12 støpes i den form som er vist på fig. 2.

Som det sees der er hodestykket 12 formet med en stort sett sylindrisk skiørtdel 20 og en perifer innover bøyet del 21, som går over i den skrånende skulderdel 14, hvorpå den opprettstående halsdel 13 med en aksial passasje i sitter, som er vist med utvendige gjenger for å ta imot en innven-dig gjenget lukkeanordning (ikke vist). Alle deler av hodestykket har selvfølgelig en tilstrekkelig tykkelse til å være stort sett stiv og dimensjonelt stabil.

Skjørtdelen 20 har stort sett den samme ytre diameter som den indre diameter i rørdelen 20, og er anbragt sammen med den øvre ende 22 på hoveddelen 10 bøyet innover, slik at den ligger over den innover buede del 21 på hodestykket 12. Det indre termoplastlaget 17 i rørlegemet er cmeltet på skjørtdelen 20, og den buede del 21 på hodet slik at det dannes en eksepsjo-nelt sterk hodeskjøt 23. De kontinuerlig perifere og vertikale sammensmeltede om-råder i skjøten. 23 resulterer i en sterk be-festigelse av hodestykket 12 på rørlegemet 10 med en høy motstandsevne mot atskillelse av enten aksiale, radiale eller vriden-de krefter eller kombinasjoner av disse. Fortrinnsvis sitter den øvre ende 22 på den rørformede del 10 i en utsparing i hodet 12 for å sikre at metallmellomlaget 16 ikke ligger åpent langs dens endekant, og det ytre lag 15 på hoveddelen er sveiset i dets kant 24 til materialet i hodet, slik at den ytre overflate på skjøten 23 er en glatt, stort sett ubrutt flate. Som sagt kan termoplasten i hodet være en polyetylen med liten eller stor tetthet eller en forskjellig polyolefin, eller den kan være den samme polymer som danner det indre lag 17, eller en hvilken som helst av et antall forskjellige termoplastmaterialer som er lett støpbare og forbinder seg godt med harpiksen i det indre lag 17.

En hvilken som helst av et antall forskjellige fremgangsmåter kan anvendes til å forme rørlegemene 10 men fremgangsmåten som er illustrert på fig. 4 og 5 er foretrukket. En sammenhengende utgangs-materialbane 30 av metallfolie kan først sendes gjenom en trykkeenhet 31 hvis det er ønskelig å skaffe ferdigtrykte tubelegemer i motsetning til senere påføring av passende illustrasjoner på det ytre termoplastlag 15. Trykkeenheten 31 påfører illustrasjonen på den øvre overflate av banen eller foliestrimmelen, og en enkel trykke-valse er illustrert ved 32 med en motstående trykkvalse 33. Selvfølgelig kan flere valsepar anvendes i de tilfeller hvor en flerfarget illustrasjon er ønsket.

Folien 30 går så mellom øvre og nedre plastutpresningsanordninger 34 og 35, hvorfra plastbaner eller strimler 36 og 37 presses ut kontinuerlig. Plastbanene 36 og 37 bringes i kontakt med de- øvre og nedre flater på folien 30, og lamineres på dette ved hjelp av de drevne trykkruller 38 og 39, så det dannes en laminert banekonstruk-sjon 40. Fortrinnsvis er utpresningshastig-heten for termoplastbanene 36 og 37 mindre enn lineærhastigheten på folien 30 og rullene 38 og 39 slik at de utpressede plastbaner trekkes ned og gjøres tynnere på den vanlige måte før de lamineres på ut^ gangsmaterialet.

I teknikken som er illustrert på fig. 4 og 5 kan termoplast og foliene ha samme bredde, skjønt den mellomliggende folie fortrinnsvis har en mindre bredde enn de tilstøtende termoplaststrimler. Ved denne fremgangsmåte kan tilleggsmaterialet, som stikker ut over foliens sidekanter, anvendes under den senere sidesømoperasjon, som vil bli beskrevet nedenfor.

Den laminerte bane 40 passerer deretter mellom et par drevne ruller 41 og 42, idet den første rull har flere skjærekniver 43, som er anbragt på dens overflate langs en linje som er parallell med dens rotasjons-akse, og som tilsvarer og går inn i en tilsvarende plassert serie riller 45 på overfla-ten av rullen 42. Formålet med knivene 43 er periodisk å fremstille en serie slisser 46 i den laminerte bane 40 langs en linje på tvers av dens lengdeakse. Omkretsdi-mensjonen på rullene 41 og 42 er lik den ønskede lengde på rørlegemene 10, slik at slissene 46 lages i den laminerte bane 40, i intervaller langs dens lengdeakse, som tilsvarer den ønskede lengde på tubelegemene.

Kantene på den laminerte bane 40 bøyes så nedover rundt et sylindrisk verk-tøy 50 for å forme banen, til en rørformet konstruksjon med de motstående lengde-kanter 41 på den laminerte bane liggende ved siden av hverandre. Som antydet tid-ligere kan de motstående kanter på termoplastbanene 36 og 37 stikke ut forbi leng-dekantene på foliebanen 30. Som illustrert på fig. 8 vil dette skaffe tilveie termoplast-margene 51a som stikker ut forbi de ytre kanter 51 på foliebanen. De tilstøtende marger oppvarmes så ved hjelp av en passende anordning såsom en båndforsegler eller gassoppvarmer 52, og presses så mellom verktøyet 50 og en trykkvalse 53 for å smelte sammen termoplastlagene og der-ved forme en forseglet sidesøm 18, som illustrert på fig. 7.

Som det er best illustrert på fig. 9 smeltes de utstikkende marger 51a på de indre og ytre termoplastbaner 36 og 37 sammen i området av sidesømmen 18, så de danner de sammenhengende noe for-tykkede deler 18a og 18b, som strekker seg over de tilstøtende kanter 51b på den mellomliggende foliebane 30.

Etter at sidesømmen er formet i det sammenhengende rør kappes røret langs linjene som er dannet av slissene1 46, som nå er anbragt rundt omkretsen, så de frembringer tubelegemene 10 med ønsket lengde. Som det fremgår av fig. 4 og 5 anvendes et par frem- og tilbakegående sakseblad 54 til kappeoperasjonen.

Tubelegemene 10 som er fremstilt på denne måte er så klar for hodepåsetnings-operasjonen, og en høyst suksessfull teknikk til danning av hodestykkene og for å smelte dem på den øvre ende av tubelegemet, for å skaffe tilveie skjøten 23 på fig. 2, er illustrert på fig. 6. Tubelegemet 10 er anbragt på et maskinverktøy 60 på en sprøytestøpeanordnlng med enden 22 av tubelegemet stikkende inn i, og støtende mot en innover buet overflate 61 på en matrisedel 62. Den buede overflate 61 i formedelen danner og bøyer enden 22 på tubedelen 10 innover. Mens enden 22 be-finner seg i denne stilling og holdes fast i formen, sprøytes oppvarmet termoplastmateriale inn i formhulningen for å dan-ne hodestykket 12, og samtidig sveise det fast på termoplastlagene 15 og 17 i tubelegemet 10, for dermed å forme en skjøt 23 som er høyst motstandsdyktig mot brudd.

Skjønt ved den teknikk som er beskrevet i forbindelse med fig. '6 hodestykket 12 formes og smeltes fast på tubelegemet 10 i en enkel operasjon og at det er skaffet tilveie en overlapping mellom den nedre ende av hodestykket og den øvre ende av tuberøret under anvendelse av en sprøytestøpe-prosess kan selvfølgelig tilsvarende resultater oppnås ved anvendelse av tilsvarende fremgangsmåter, f. eks. kan presstøpning anvendes, eller ét legeme av termoplastmateriale med den nødvendige diameter og tykkelse kan stan-ses ut av en termoplastbane og sammen-presses til den ønskede hodeform ved hjelp av patrise og matriseformdeler, mens det stort sett samtidig formes den skul-deroverlappende forbindelse.

I tillegg til1 de ovenfor beskrevne fremgangsmåter till forming av hodestykket og sammensmeltning av det samme med det laminerte rørformede legeme, kan hodestykket formes som en separat operasjon og deretter festes på tubelegemet ved hjelp av varmeforsegling. En skjøtkonstruksjon av denne karakter er illustrert på fig. 3, hvor et hodestykke 112 først støpes på en vanlig måte, f. eks. ved hjelp av sprøyte-støping. Hoveddelen 112 plasseres så inne i en tubedell1 110, endedel 122 i delen brettes innover over hodedelen, og varme og trykk anvendes for å utvirke en sam-mensmeltet forbindelse mellom termoplasten i hodestykket og det indre termopiastlag 117 i tubelegemet. Selvfølgelig kan det ytre termopiastlag 115 bearbeides i større grad enn det som er vist, for å forme endestykket 124 mere glatt inn i hodestykket.

Foregående beskrivelse har vært i forbindelse med en sammenklembar tube, hvori bare tubehoveddelen var av en laminert konstruksjon. Skjønt en konstruksjon av denne generelle karakter er effektiv når det gjejlder å hindre produktgj ennom-trengning og oksygenabsorbsjon gjennom tubelegemet, gjenstår muligheten av noe produktødeleggelse på grunn av at det mangler et barrderelag i området av tube-hodestykket eller skulderen. Denne mu-lighet er spesielt tilstede når på grunn av materialinnsparing eller andre grunner skulderveggtykkelsen i termoplasthode-stykket er redusert.

Fig. 10 illustrerer et hodestykke 212 med modifisert konstruksjon som over-vinner dette problem. Som vist er den sammensmeltede forbindelse mellom hodestykket og tubelegemet identisk i alle henseende med den konstruksjon som er vist på fig. 2, og de tilsvarende elementer i den modifiserte konstruksjon er angitt ved hjelp av de samme tall, men med til-føyelsen av tallet 2 foran hvert av dem.

Skulderdelen 214 har dog inne i seg en barrieredel 230 som strekker seg fra den nedre ende av tubehalsdelen 213 (fig. 11) til et punkt like i nærheten av endekant-delen 224 på det laminerte legeme 210. Barrieredelen 230 er fortrinnsvis dannet av en metallfolie såsom aluminium, og den kan bringes inn i termoplasten i skulderdelen 214 under støpingen av denne, skjønt den for tiden mere ønskelige konstruksjon har form av en laminert skivedel 229, som omfatter et metallfolie-mel-lomlag 230 og tilstøtende termoplastlag 231 og 232. Som vist på fig. 12 kan den laminerte skivedel 229 ha en sentral åp-ning, som ved 233, for et formål som vil bli forklart, og kan omfatte en relativt kort, opprettstående kravediel 234, hvorfra en skjørtedel 235'skråner utover og nedover. Skivedelen 229 er en ferdiglaget konstruksjon og før sammensetningen og lamineringen av metallmellomlaget 230 og termoplast-ytrelagene 231 og 232 kan metallfoliebarrieren 230 brettes som ved 230a langs linjer med mellomrom mellom langs omkretsen, for å ta opp overskudds-materiale. Som erstatning for brettene eller foldene 230a kan selvfølgelig folie-skiven 230 slisses med passende mellomrom1 rundt omkretsen. Det ovenfor beskrevne hodestykke er fortrinnsvis formet og festet på tubelegemet på den måte som er illustrert på fig. 13 og 14. Den ring-formede skivedel 229 eller bare dens me-tallfoliedel 230 settes ned på skulderen av et maskinverktøy 260 på en sprøyte-støpeanordning med skivedelen stående rundt halsdelen 260b på verktøyet. Tubelegemet 210 plasseres så på verktøyet med enden 222 av tubelegemet stikkende inn i og støtende mot en innover buet overflate 216 i hulningen i en matriseformdel 262. Den buede overflate 261 i formdelen danner og bøyer enden 222 av tubelegemet 210 innover som vist.

Det er viktig å observere på dette sta-dium at endekanten av skivedelskjørtde-len 235 er atskilt med mellomrom fra endekanten 224 på tubelegemet når det laminerte legeme 210 og skiven 229 er plassert på verktøyet 260. Dette danner en strøm-bane for oppvarmet termoplastmateriale under sprøyteprosessen, og sikrer at en fast sveis vil dannes mellom hodestykke-mate-riale på den øvre ende på det indre termoplastlaget 217, på tubelegemet, og danner i den endelige artikkel en sterk skjøt indikert ved 218, som. spenner over de motstående marginalkanter på laminatene 210 og 229. Med delene plassert som vist på fig. 13 sendes det oppvarmede termoplastmateriale inn i formhulningen, som er dannet mellom verktøyet 260 og matriseformen 262. Denne fremgangsmåte resulterer i en skjøt 223 mellom hodematerialet og termoplastlaget 217 i tubelegemet som er høyst motstandsdyktig mot brudd, og danner også en barriereinneholdende skulder del 214, som tilsvarer det laminerte tubelegeme 210, idet den også er i besittelse av det viktige trekk at det er motstandsdyktig mot produktgjennomtrengning og oksygenabsorbsjon.

Som ovenfor beskrevet i forbindelse med hodestykkeutførelsene på fig. 2 og 3, kan hodestykket 212 også formes og forsegles på tubelegemet 210 ved tilsvarende fremgangsmåter som f. eks. trykkstøping med samtidig forening med hoveddelen eller forming av hodestykket i en separat operasjon, og deretter forene det med tubelegemet ved hjelp av varmeforsegling. Dog, den for tiden foretrukne skjøtkon-struksjon er den som er vist på fig. 10. Den sammensmeltede forbindelse har stor motstandsevne mot brudd eller atskillelse på grunn av enten aksiale, radiale eller vri-dende krefter, og det bør bemerkes i denne henseende at den harpiksholdige kopolymer som danner det indre lag 217 i tubelegemet 210 forbinder seg godt med mange polyolefiner i tillegg til at det er i besittelse av de viktige egenskaper at det er meget motstandsdyktig mot delaminering og sprek-king, på grunn av spenning.

Av det foregående ser man at en sammenklembar beholderkonstruksj on av den beskrevne type fullstendig unngår proble-mene som hittil har vært uløst i faget. De laminerte tubelegemer anvender relativt billige materialer som lett kan formes til rørform, og forsegles i lengderetningen ved hjelp av en enkel sidesøm som illustrert på fig. 7 og 9. Hvor det laminerte hodestykke anvendes reduserer dette ytterligere produktgjennomtrengning og oksygenabsorbsjon ved anvendelse av billige materialer i en enkel fremgangsmåte, som er brukbar ved masseproduksjon. Oppvarmningstrin-net kan utføres på mange forskjellige må-ter, og kopolymerinnerlaget danner en sik-ker forbindelse med hodestykket, f. eks. under formingen eller dannelsen av dette.

Det ytre lag kan være et hvilket som helst av flere forskjellige termoplaster, som kan smeltes under sidesømtrinnet, og gir tilstrekkelig beskyttelse for metallfolien. Dog kan det ytre lag elimineres hvis folie-barrieren har en tilstrekkelig tykkelse til å motstå skade, og ved å sende en strøm av termoplastmateriale inn i sidesømmen under forseglingen av denne.

Claims (2)

1. Sammenklembar beholder for lagring av et pastaliknende eller viskøst pro-dukt i lengre tid mens beholderen beskytter innholdet mot forringelse, særlig ved at det trenger gjennom beholderveggen, hvilken beholder også skal tjene til utmatning av produktet, og omfatter en langstrakt, lukket, i det vesentlige rørformet hoveddel dannet av minst ett lag plastmateriale og minst ett lag av en ugjennomtrengelig folie av metall, og et hodestykke festet til én ende av hoveddelen, karakterisert v e d at plastmaterialet er en termoplastisk kopolymer av en olefin og en etylenisk umettet karboksylsyre som er kopolymeriserbar med olefinen, der karboksylsyre - innholdet i polymeret er omtrent 0,5 til 20 vekts-pst. og der polymerens smelteindeks ligger mellom 1 og 50.

2. Beholder som angitt i påstand 1, karakterisert ved at plastmaterialet er en polymer av etylen og at syren er en syre som er valgt fra en gruppe omfat-tende akrylsyre, alkakrylsyre og liknende etylenisk umettede monokarboksylsyrer.