NO150484B - Mellomprodukter for fremstilling av antibakterielt aktive erytromycinderivater - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til oppsetning av jordvoller.

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte til oppsetning av jordvoller under anvendelse av kunststoffolier som tettende skiktunderlag, som oppsetting av dammer, spesielt av elve- og sjødiker, og i vei- og jernbanebygning.

Det er allerede kjent å anvende kunststoffolier ved fremstilling av jordvoller, som tettende mellomskikt. Med foreliggende oppfinnelse ble det funnet en fremgangsmåte som foruten den tettende virkning tilveiebringer en bedre forbindelse med de jordavleiringer som er påført tettefolien. Slik det ble funnet går man, ved fremstilling av jordvoller, hvor det i vollen for av-tetning mot vanngjennomtreden innlegges en kunststoffolie som ligger skrått i forhold til horisontalen, frem således at man legger inn en termoplastisk kunststoffolie som på minst en overflate er belagt med smådelt kantet material, som befinner seg i fast forbindelse med overflaten.

Ved de dekkfolier som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det findelte, kantede material prinsipielt bestå av ethvert fast uorganisk eller orga-nisk material som lar seg fast forbinde med bærefoliens overflate, og som motstår bun-nens korroderende krefter. Prinsipielt eg-ner det seg eksempelvis kunststof fhakkelse,

-granulat eller -pulver såvel som mineral-pulvere eller -korn, eksempelvis skarp sand eller metallpartikler som hagl eller metall-trådstykker av hensiktsmessig korrosjons-fast metall. Som findelt kantet material må det ifølge oppfinnelsen forstås et slikt

som går igjennom en sikt med kvadratiske masker med innvendig maskevidde på 5 mm. Fortrinnsvis anvendes det et material som går gjennom en sikt med indre maske-diameter på 2 mm. Det findelte kantede material kan ha en relativt liten partikkel-størrelse, det kommer bare an på at det rager frem av bærefoliens overflate, således at f. eks. påstrødd sand ikke rutsjer av fra folien ved en flatere helning i forhold til horisontalen enn den vinkel som tilsvarer den som sanden alene ville danne ved opp-lagring. som naturlig rutsje vinkel. Det fin-fordelte material må videre ha en over-flatestruktur som danner mer eller mindre skarpe kanter.

Bærefolien av termoplastisk kunststoff består av termoplastisk kunststoff-material. Bærefolien av polymerisater av olefiner eller av blandinger av disse polymerisater, videre slike polymerisater av vinylklorid eller av blandinger av disse polymerisater er meget godt egnet. Fortrinnsvis anvender man folier av polyetyle-ner av alle typer, spesielt av polyetylen med en tetthet mellom 0,940 og 0,963, så-kalt lavtrykkspolyetylen, polypropylen eller mykningsmiddelfri polyvinylklorid. De har ved sine andre fordeler den fordel at findelt, material på forholdsvis enkel måte lar seg fast forbinde med deres overflate. Fo-liens tykkelse er ikke avgjørende. Den vil vanligvis ligge mellom 0,2 og 2 mm. I de fleste tilfelle er det av økonomiske grunner å foretrekke bærefolier med en tykkelse fra 0,5 til 1,5 mm, fordi disse folier har en tilstrekkelig fleksibilitet for godt å tilpasse seg undergrunnen.

Det findelte kantede material kan være fast forbundet med bærefolien på en eller annen måte, f. eks. ved innsintring, påsveising, påklebing eventuelt under inn-pressing.

Som spesielt egnet har det ved fremgangsmåten viste seg anvendelsen av dekkfolier, hvor det findelte kantede material består av det samme eller annen artslig-nende kunststoff som er sammensveisbar med folien og er forbundet med denne ved påsveising eller innsintring. Slikt material viser seg spesielt fordelaktig da det overfor kjemisk eller mekanisk innvirkning på grunn av dens stofflige homogenitet viser et enhetlig forhold og derved er forbindel-sen mellom bærefolien og det påsveisede eller innsintrede findelte material vesent-lig mere motstandsdyktig overfor tempera-tursvingninger og andre påkjenninger som innvirker på den ved anvendelsen i jordvoller.

Det findelte, kantede material behøver bare å dekke bærefolien således at enkelt-delene på en eller annen måte bare ligger ved siden av hverandre, men ikke over hverandre på bærefolien. Enkeltdelens mid-lere avstand fra hverandre skal imidlertid vanligvis ikke være større enn de største partikkelstørrelser.

Som fordelaktig har det videre ved fremgangsmåten vist seg anvendelsen av dekkfolier som dessuten er utstyrt med utbuktninger, resp. forhøyninger. Disse, kan eksempelvis være innformet i folien i ter-mofremgangsmåter, dvs. ved dypstrekking i varmen. Formingen foretas fortrinnsvis etter påføringen av det findelte kantede material på bærefoliens overflate. Innlegg av slike formede folier i jordvoller gir på den ene side et godt hold for materialet som kan rutsje og som er avleiret på folien på glatt underlag, og danner på den annen side hulrom som undertiden er ønskelig, eksempelvis for å sikre en viss elastisitet av de middelbart eller umiddelbart på slike folier påførte jordlag eller betongskikt eller lignende.

Dekkfoliene som skal anvendes ifølge oppfinnelsen lar seg fremstille på enkel måte. Man belegger eksempelvis en termo-■• .plastisk folie på en overflate med findelt kantet-material og forbinder det med over-flater, innsintring, påsveising, påklebing eventuelt under inntrykning i den myk-gjorte: bærefolie. Best egnet er en frem-. gangsmåte hvor- man i tilknytning til dan-.. nelsen av folier ved ekstrudering av en

• termoplastisk,polymerisat av olefiner som

polyetylen eller polypropylen eller blan-dingspolymerisater herav eller blandinger av slike polymerisater på det ekstruderte folieformede bånd påstrør snitt av ett av det samme eller et annet med det ekstruderte kunststoff lett sammensveisbart kunststoff fremstillet folie før båndets temperatur er avkjølet til en temperatur som ligger under temperaturområdet for den ekstruderte folies sammensveisbarhet. Man får da på forholdsvis lett gjennom-førbar måte folier av polyolefinpolymeri-sater med meget ru overflate da foliesnit-tene ved påsveisning på den ekstruderte folie antar skrumpet og derved kantede strukturer.

Mest fordelaktig anvender man findelt kantet material, som lett lar seg godt sammensveise med bærefolien. Slikt findelt kantet material blir fordelaktig umiddelbart etter utvalsingen eller utpressingen av bærefolien når denne ennu er varm og sogar ennu er plastisk påstrødd på dens overflate og innsintret. Man kan inntrykke det påstrødde findelte kantede material også ved hjelp av valser inn i bærefolien.

En forbedret påsveisning av det på bærefolien plaserte findelte material lar seg under tiden også oppnå ved en etter-følgende oppvarmning av bærefolien. I ste-den for eller foruten bærefolien kan også det findelte kantede material oppvarmes over bærefoliens mykningstemperatur og deretter påføres på denne.

Findelt kantet material som ikke lar seg sammensveise med bærefolien, eksempelvis stensand eller metallsand eller «hagl» lar seg på fordelaktig måte forbinde med folien idet man inntrykker det i folien med en gang etter bærefoliens fremstilling, når

denne ennu er plastisk, eksempelvis ved

hjelp av et pressvalsepar, og avkjøler deretter folien under mykningspunktet. Det findelte kantede material bør da bare inn-trykkes delvis i folien, således at dets en-kelte deler for en del rager ut fra bærefoliens opprinnelige overflate. Man må også i dette tilfelle oppvarme det findelte kantede material over bærefoliens myknings-punkt. Det smelter deretter etter påførin-gen, foliebanen på berøringsstedene og man innretter fremgangsmåtebetingelsene således at det delvis synker inn i bære folien på grunn av det anvendte press-trykk eller alene p.g.a. egenvekten.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fremstilling av jordvoller skal i det føl-gende forklares nærmere ved hjelp av et eksempel under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom et sjødike og fig. 2 et oppriss av et delutsnitt av den i form av lange baner anvendte folie.

Ved anlegg av et sjødike av ca. s m høyde, målt fra dikets fot 1 til kronen 2, som mot sjøsiden 3 og til landsiden 4 har en hellning på 1 : 3 anlegges det på landsiden i ca. halv dikehøyde på dikeskrånin-gen en vei 5 som i nødsfall skal benyttes til å toeskytte diket. Diket består av en dike-kjerne 6, som dannes av opplagret jord-eller sandmasser. Som dekkskikt 7 befinner det seg herpå et ca. 0,5 m tykt lag av bin-dende bunn eksempelvis leire eller leirjord. Mot sjøsiden 3 blir det ved dikets bygning mellom dikekjernen og det øvre lag plasert en kunststoffolie 8 av polyetylen med 1 mm tykkelse. Det befinner seg altså en helning til horisontalen under den samme skråningsvinkel som diket, dvs. i et skrå-ningsleie på 1 : 3. På landsiden 4 blir det ved overgangen mellom damskråning og gaten, slik det fremgår av fig. 1 likeledes plasert en polyetylenfolie 9 med en milli-meters tykkelse.

Den til dekning av de to damskrånin-ger anvendte polyetylenfolie 8 resp. 9 er på en side, som man ved dikeoppbyggingen legger oppad, belagt med findelt kantet material 10 av den samme polyetylentype og sammensveiset med folien, folien har dessuten utbuktninger 11 som har form av en ved spissen avrundet kjegle på 6 mm basisdiameter og 10 mm høyde og hvis midte har en avstand fra hverandre på ca. 28 mm, slik det fremgår av fig. 2.

Folien som ble anvendt ved dikebyg-ningen ble eksempelvis fremstillet idet man utpresset polyetylen av en tykkelse på 0,941 fra en slissdyse kontinuerlig, idet det først oppstår et flytbart, altså med seg selv sammensveisbart bånd av polyetylen, som av-trekkes kontinuerlig. På den øvre overflate av dette bånd strør man snitt som man hadde fremstillet av 30 til 100 [i tykke folier med en partikkelstørrelse på ikke over 5 mm før den ekstruderte folie var avkjølet til en temperatur hvor den hadde under - skredet sammensveisbarhetens temperatur - område. De påstrødde foliesnitt sammen-sveiste seg ved påfalling på folieoverflaten med denne og skrumpet noe, idet de antok en meget kantet struktur. Folien som var utstyrt med findelt material ble på i og for seg kjent måte utstyrt med utbuktninger, i vakuumdypstrekkfremgangsmåten, idet utbuktningene hadde den ovenfor angitte form.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til oppsetting av jordvoller (6), hvor det i veggen for avtet-ning mot vanngjennomtreden er innlagt en kunststoff-folie (8) som ligger skrått i forhold til horisontalen, karakterisert ved at man legger inn en kunststoff-folie (8) av termoplastisk kunststoff, som på minst en overflate er utstyrt med kantet, finfordelt material (10) som er fast forbundet med folien.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man legger inn en folie (8) hvor det findelte material (10) består av samme eller lett med folien sammensveisbart termoplastisk kunststoff-art beslektet med kunststoff-folien.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at man anvender en kunststoff-folie (8), som består av polyetylen, polypropylen eller polyvinylklorid.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—3, karakterisert ved at man legger inn en folie, som dessuten er utstyrt med utbuktninger (11).