NO150307B - Apparat til arealmessig ultrafiolett-bestraaling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et bruningsapparat til arealmessig ultrafiolett-bestråling av en person, omfattende en kapsel som oppviser en stråleutgangsåpning, en bak denne anordnet UV-strålingsgenerator, en tilhørende reflektoranordning og et filter som i det vesentlige frafiltrerer UVB- og UVC-stråling.

Ultrafiolett-bestrålingsapparater til kroppsbestråling er kjent i form av høyfjellssoler som er bestemt for hjemmebruk og bare bestråler en del av kroppen, særlig ansikt og overkropp, og i form av solarier som kan bestråle hele kroppen. Personen som skal bestråles, må ha en avstand fra apparatets stråle-utgangsåpning på 600 - 1000 mm ved de førstnevnte apparater, som i regelen er utført som bordapparater, og 1200 - 2000 mm ved solarier, som i regelen er montert fast ovenfor et leie. De førstnevnte høyfjells-soler har én og solarier i regelen tre Hg-høytrykks-utladnings-lamper som ultrafiolett-strålingskilder, med en effekt pr. brenner på 100 - 150 W ved soler til hjemmebruk, 150 - 250 W ved solarier til hjemmebruk og 350 - 500 W ved store solarier.

Slike ultrafiolett-bestrålingsapparater blir ofte bare brukt til å gi en brunende virkning, som også er den oppfinnelsen befatter seg med. Lenge før det inntrer noen bruning, melder der seg en rekke andre ugunstige biologiske effekter, i første rekke lysbetennelse (solbrann) med påfølgende flassing og horndannelse i huden. Da den terskeldose som frem-kaller en lysbetennelse, avhengig av den herskende strålingstetthet ved hudoverflaten allerede nås etter noen minutter og der på dette tidspunkt praktisk talt ennå ikke er inntrått noen bruning av huden, må bestrålingen gjentas flere ganger, gjerne med en viss økning av bestrålingstiden fra gang til gang. Men selv da lar det seg ikke gjøre å oppnå noen dypere bruning som den som frembringes av solen.

Av disse grunner har der også vært fremkommet forslag

om å utføre bruningsapparater som angitt innledningsvis, altså apparater hvor der innenfor en kapsel med stråleutgangsåpning og inneholdende en bak denne anordnet UV-strålegenerator, en reflektoranordning og et filter som i det vesentlige fra-

filtrerer UVB- og UBC-stråling. Et slikt apparat er vist i GB-PS

12 60 601, som beskriver et bestrålingsapparat med en HG-høy-trykksbrenner med tilhørende reflektor hvor to sylindriske spe-sialglassfiltre som bare er gjennomtrengelige for UVA-stråling, altså ikke for UVB- og UVC-stråling, kan bringes helt eller delvis inn i strålingsveien, så man med disse filtre i virksom stilling kan unngå rødme eller forbrenning av hud som følge av UVB- og UVC-stråling. Med dette kjente apparat forhindres riktignok faren for solbrann, men den tid som skal til for bruning, blir ikke forkortet. For den person som skal bestråles, må plas-seres i betraktelig avstand fra apparatet, dels fordi der først der finnes et UVA-strålingsfelt som er tilstrekkelig sterkt for arealmessig bestråling, og dels fordi varmebelastningen først der ligger i det tillatelige område, siden HG-høytrykks-brennere bare frembringer ca. 1% UVA-effekt, mens den over-veiende del av effekten blir omsatt til lys og varme. I denne vanlige avstand er imidlertid UVA-strålingstettheten så lav at den UVA-strålingsdose som skal til for bruning, først blir nådd i løpet av mange timer.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger derfor den oppgave å gi anvisning på et bruningsapparat til arealmessig ultrafiolett bestråling av den innledningsvis angitte art, hvor-med den ønskede bruning kan oppnås ved et vesentlig mindre antall bestrålinger, fortrinnsvis til og med en eneste bestråling.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen i første rekke ved at UV-strålingsgeneratoren med sikte på bestråling i området i nærheten av stråleutgangsåpningen består av 5-20, fortrinnsvis 10-12, stavformede Hg-lavtrykksbrennere som er anordnet parallelt i liten innbyrdes avstand og har en UVA-effekt på minst 5 W/m stavlengde, og at reflektoranordningen dannes av renneformede reflektorer som omgir hver sin av de stavformede brennere over en aksevinkel på minst 180°, slik at der mellom hver reflektorsidevegg og den tilgrensende Hg-lavtrykksbrenner levnes en spalte for utgang av reflektert stråling.

For bruningen av huden er strålingen i UVA-området langt på vei ansvarlig. En bruning skjer først når kroppens overflate har fått tilført en forholdsvis høy terkselverdi av UVA-strålings-energien. Forsøk har vist at denne terkselverdi, som selvsagt er undergitt individuelle variasjoner, ligger omtrent ved 7,5 - 2 10 Ws/cm . For å kunne prestere en så stor stråledose i løpet av en rimelig bestrålingstid er apparatet konstruert slik at personen under bestrålingen ikke behøver å befinne seg i den vanlige store avstand, men kan oppholde seg betraktelig nærmere stråle-utgangsåpningen eller like foran den, hvor der på grunn av den korte avstand til ultrafiolett-strålingsgeneratoren og til reflektoranordningen foreligger en høy UVA-strålingstetthet. UVB- og UVC-filteret eliminerer faren for en lysbetennelse, som ved vanlige apparater er desto større jo mer den bestrålte person nærmer seg stråleutgangsåpningen, da valget av en effektfattig UV-strålingsgenerator eller anvendelsen av et varmestrålingsfilter sikrer at personen som skal bestråles, ikke på grunn av for stor varmebelast-ning fjerner seg fra plassen i nærheten av stråle-utgangsåpningen. Jo kortere avstanden er, jo høyere blir normalt strålingstettheten, men jo mindre blir samtidig feltet med den høyere strålings-tetthet. Ved passende anordning av ultrafiolett-strålingsgeneratoren (f.eks. når det gjelder form, størrelse og - ved flere ultrafiolett-brennere - disses gjensidige tilordning) og/eller ved passende anordning av reflektoranordningen (f.eks. med hensyn til form, størrelse og tilordning) kan man imidlertid i ethvert tilfelle oppnå at feltet med høyere UVA-strålingstetthet i området nær stråleutgangsåpningen blir tilstrekkelig stort. Spesielt kan feltet velges så stort at der kan skje bestråling av hele kroppen.

Ved hjelp av apparatet ifølge oppfinnelsen kan bestrålingen av en person skje med hittil uoppnåelig høye UVA-strålingstett-heter. For eksempel blir der ved en høy UVA-strålingstetthet på ca. 4 mW/cm 2 oppnådd en varig bruning allerede etter 30 minutter. Ved en høyere UVA-strålingstetthet på ca. 5-30 mW/cm 2 er bestrålingens varighet tilsvarende kortere. Ved en lavere strålingstetthet kreves en lengere bestrålingstid, ved 2 mW/cm<2 >f.eks. 1 time, som også kan fordele seg på flere enkeltbestrålin-ger - med mindre brunings-terskelverdien av UVA-energien blir nedsatt ved sensibiliseringsmidler.

Da en eneste bestråling med et slikt bestrålingsapparat

i gunstigste tilfelle strekker til for varig bruning, blir behand-lingen vesentlig forenklet. Brukeren behøver hverken å frykte

for solbrann eller ofre den tid som skal til for flere bestrålinger. Bestrålingsapparatet er også spesielt skikket for opp-stilling i offentlige lokaler, som svømmebad, fritidssentra e.l.,

da publikum snarere bestemmer seg for en enkelt bestråling enn for flere bestrålinger som må gjennomføres på forskjellige dager.

Ved at der i henhold til oppfinnelsen benyttes Hg-lavtrykkbrennere, unngår man på grunn av disses lille varmeeffekt at personen som skal bestråles, blir utsatt for noen varmebelast-ning av betydning. På grunn av den temmelig svake UVA-effekt sammenholdt med andre ultrafiolett-strålingsgeneratorer, blir der imidlertid i samsvar med oppfinnelsen anbragt brennere i liten innbyrdes avstand og omgitt av hver sin renneformede reflektor, og ved at der mellom reflektor og brenner levnes en spalte for utgang av reflektert stråling, blir resultatet at der like foran stråleutgangsåpningen fås et jevnt belyst felt som har høy UVA-strålingstetthet, og hvis størrelse kan fast-legges ved antall og lengde av Hg-lavtrykksbrennerne.

Jo større UVA-effekten er, jo raskere blir den ønskede bruning oppnådd. Derfor er det gunstig at hver Hg-lavtrykks-brenners UVA-effekt utgjør minst 8 W/m stavlengde. Med moderne brennere lar der seg også å oppnå verdier på 10 W/m og mer.

Anvendelsen av mest mulig lange Hg-lavtrykksbrennere letter

en bestråling av hele kroppen. Der bør derfor anvendes brennere med en lengde av minst 1 m. Særlig økonomisk er en stavlengde på 1,50 m, fordi enkle og billige forkoblingsapparater strekker til for den tennspenning som behøves til dette. Den optimale lengde for full kroppsbestråling er riktignok 1,80 m, fordi de fleste mennesker dermed kan bestråles over hele kroppslengden.

1,50 m lange brennere som avgir en slik UVA-effekt, hadde tidligere en totaleffekt på mer enn 100 W, nærmere bestemt 120 W, men kan idag som følge av fremskreden doteringsteknikk fremstilles med 80 W.

De valgte spektraldata, særlig UVA-effekten, bør ikke for-andre, seg under driften. Da der normalt inntrer en forskyvning i avhengighet av driftstemperaturen, har man hittil benyttet kjølende blest. Dette kan man unnvære hvis Hg-lavtrykksbrennerne har en kjemisk tilsetning, f.eks. amalgan, som holder UVA-effekten og det relative spektrum nesten konstante, uavhengig av driftstempe-

råturen.

For å oppnå en tilstrekkelig UVA-strålingstetthet er det å anbefale at avstanden mellom på hinannen følgende stavformede Hg-lavtrykksbrennere i høyden er lik stavdiameteren.

Reflektorene bør ha omtrent parallelle sidevegger som rager frem foran de stavformede brennere. Dermed blir de stråler som trer ut mot sidene fra forsiden av brennerne, avbøyd i retning mot feltet med høy UVA-strålingstetthet.

Spesielt kan den bakre del av reflektoren ha et om midtplanet symmetrisk tverrsnitt med buer som begynner ved midtplanet, og som hver via et område med sterkere krumning går over i en bue hos sideveggen og har slik krumning at største-delen av de stråler som treffer den, blir dirigert inn i den

på samme side beliggende spalte.

I et foretrukket utførelseseksempel dannes filteret, som

i det vesentlige frafiltrerer UVA- og UVC-strålingen, av selve brennerens glasshylster. Isteden kan der også innskytes en filter-glasskive, f.eks. for å lukke apparatets stråle-utgangsåpning.

En annen mulighet for å fiksere en mest mulig kort bestrålingsavstand består i å anvende et bestrålingsleie hvor stråleutgangsåpningen resp. ved siden av hinannen anordnede stråleutgangsåpninger er anordnet i et horisontalplan og vender opp, samt er dekket med eh liggeplate som er utført i en eller flere deler og består av et materiale som i det minste er gjennomtrengelig for UVA-stråling, og å utforme liggeplaten som filterplate for UVB- og UVC-stråling.

Eh annen mulighet består i at stråleutgangsåpningen resp. ved siden

av hinannen anordnede stråleutgangsåpninger ligger i et horisontalplan, vender ned og er plasert over et leie, og at apparatet kan senkes til tett ovenfor leiet. Ved senkning av apparatet er det likeledes mulig å oppnå den ønskede korte bestrålingsavstand.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere ved fore-trukne utførelseseksempler som er anskueliggjort på tegningen. Fig. 1 viser horisontalt tverrsnitt av en første utførelses-form for oppfinnelsens gjenstand. Fig. 2 viser tverrsnitt i større målestokk av en Hg-lavtrykksbrenner med tilhørende reflektor som forekommer på fig. 1. Fig. 3 er et diagram over hudens relative ømfintlighet for

ultrafiolett-stråling som funksjon av bølgelengden.

Fig. 4 er et diagram over den relative fordeling av strålingstettheten ved forskjellige ultrafiolett-brennere som funksjon av bølgelengden. Fig. 5 anskueliggjør en anvendelse for full kroppsbestråling.

Fig. 6 viser et apparat utført som møbel.

Fig. 7 viser en anordning med flere bestrålingsplasser.

Fig. 8 og 9 viser henholdsvis perspektivisk fra siden og

i horisontalsnitt en bestrålingsanordning med fire kabiner.

Fig. 10 viser en rekke bestrålingsleier.

Fig. 11 viser enda en mulig anordning av apparatet.

Fig. 12 viser skjematisk i enderiss og delvis i tverrsnitt et apparat med øvre og-nedre ultrafiolett-strålingsanordning, og Fig. 13 viser perspektivisk en utførelsesform hvor der på begge sider er anordnet ultrafiolett-strålingsanordninger i til-legg.

Bestrålingsapparatet på fig. 1 har en kapsel 1 som har en stråleutgangsåpning 2 på forsiden og inneholder ti stavformede Hg-lavtrykksbrennere 3 som er anordnet vertikalt og parallelt i innbyrdes avstand ved siden av hverandre langs en krum linje a. Brennerne har en lengde av 150 cm og har hver en effekt på 120 W eller til og med bare 65 W. Til hver brenner hører en renneformet reflektor 4, som bare er antydet skjematisk. Ved begge ender er der anordnet varmestrålere 5, f.eks. med en elektrisk opp-hetet glødestav av silisiumkarbid. Disse strålere kan imidlertid også ofte falle bort. I kapselen 1 er der ennvidere anbragt forkoblingsapprater 6 for brennerne 3 samt betjeningsorganer 7, her med en innkoblingsknapp 8. Glasshylstrene for brennerne 3

er utført som filtre som i det vesentlige er ugjennomtrengelige for UVB- og UVC-stråling. Stråleutgangsåpningen 2 er lukket med en dekkskive 9. På denne måte fås en byggeenhet som i seg selv inneholder alle vesentlige deler. En påsatt ramme 10 er forsynt med dører 11 som for driftstilstanden kan klappes opp til den viste stilling, men normalt innkler apparatet slik at det virker som et møbel.

Avstandene b mellom på hinannen følgende brennere 3 utgjør omkring 70% av diameteren c av den stavformede brenner. Følgelig har midtplanene 12 på linjen a en innbyrdes avstand b + c. Disse midtplan står loddrett på linjen a, og midtplanene 12a og 12b for 'de to ytterste reflektorer 4 danner en vinkel mindre enn 80°,

her 4 5°, med hverandre. I en avstand d = 10 cm foran stråle-utgangsåpningen 2 fås et felt 13 med en bredde e = 70 cm og en høyde svarende til brennerlengden på 1,5 m. På grunn av den korte avstand mellom dette felt 13 og brennerne 3, brennernes antall, deres valgte effekt i UVA-området og plaseringen av brennerne på krumme linjer a og av de tilhørende reflektorer lar der seg oppnå en UVA-strålingstetthet på ca. 12 mW/cm 2 i strålings-feltet 13. Denne tetthet kan avta noe mot randen, men ligger stadig betraktelig over 4 mW/cm 2.

Det kan lett innses at der istedenfor de krumme linjer a

også kan anvendes en rett linje eller en brukket linje hvor reflektorene parvis eller tre og tre står parallelt ved siden av hverandre.

Et slikt apprat er billig å fremstille. Det kan tilsluttes en normal stikkontakt sikret med 10A og forbruker forholdsvis lite strøm.

På fig. 2 ses en Hg-lavtrykksbrenner 3 med tilhørende reflektor 4. Denne reflektor har stort sett parallelle sidevegger 14 som rager langt frem foran den stavformede brenner 3. Dermed

blir stråler 15a som trer ut mot sidene fra forsiden av brenneren 3, avbøyd i retning mot feltet 13. Den bakre del av den renneformede reflektor 4 blir, likedan som forpartiet, utført symmetrisk. Den har slik form at den vesentlige del av den stråling som trer ut fra baksiden av brenneren, blir avbøyd til spalten 16 mellom brenner og reflektorsidevegg. Til dette formål følger den i profil en første bue 17 med slik krumning at de stråler 15b som treffer den, blir avbøyd til spalten 16 på samme side. Krumningssentret for buen 17 er avmerket ved 17a. Til den

første bue 17 slutter seg en annen bue 18 med sterkere krumning og med krumningssentrum 18a. Fra denne bue når en tredje bue 19 med mindre krumning og med krumningssentrum 19a frem til det trangeste sted av spalten 16. Her er krumningene tilmålt slik at de stråler 15c som treffer den tredje bue 19, først blir om-bøyd til den motstående annen bue 18 og derfra til den tilhørende spalte 16. På denne måte lar nesten hele den samlede stråling

fra brenneren 3 seg utnytte for å gi den ønskede høye UVA-strålingstetthet i feltet 13.

På figr . 3 er den relative følsomhet Z reln av huden i ultra-fiolettområdet vist som funksjon av bølgelengden >.. Dette ultra-fiolettområde strekker seg fra 200 nm til 400 nm. I praksis blir det inndelt i tre delområder A, B og C. Her gjelder

200 - 280 nm UVC-stråling

280 - 315 nm UVB-stråling

315 - 400 nm UVA-stråling.

Kurve I viser ømfintligheten av menneskehud med hensyn til bruning eller pigmentering. Den går fra omtrent 300 til omtrent 400 nm og har sitt maksimum ved ca. 340 nm. Den strekpunkterte kurve II angir menneskehudens ømfintlighet for lysbetennelse. Den strekker seg gjennom hele UVC- og UVB-området, har sitt maksimum ved ca. 297 nm og slutter ved 320 nm. Ved bestrålingsapparatet ifølge oppfinnelsen blir området for UVB- og UVC-stråling så å si fullstendig holdt tilbake av filteret, så en person bestrålt av apparatet i det vesentlige bare mottar UVA-strålingen, som er ansvarlig for bruningen, men ikke den øvrige UV-stråling, som ville være ansvarlig for lysbetennelse. Følgelig kan der arbeides med meget store strålingsdoser, da man ikke behøver å ta hensyn til solbrann. Terskelverdien på

7,5 - 10 Ws/cm 2 som må overskrides for å gi pigmentering, lar seg derfor oppnå på rimelig tid.

På fig^ . 4 er den relative fordeling V rel, av stråletettheten anskueliggjort, igjen som funksjon av bølgelengden l. Den fullt opptrukne kurve III viser forløpet ved en Hg-lavtrykksbrenner som er dotert for høyning av UVA-andelen. Man ser at hovedutbyttet av strålingen ligger i UVA-området. Den stiplede linje IV utgjør en tilsvarende kurve for en Hg-høytrykksbrenner, likeledes dotert for høyning av UVA-andelen. Den strekpunkterte linje V viser forholdene ved en xenon-brenner. Man ser at effekten ved en Hg-lavtrykksbrenner best kan utnyttes for frembringelse av UVA-stråling. De andre brennere lar seg imidlertid fremstille med høyere effektverdier, så der likeledes kan oppnås betraktelige

. UVA-strålingsutbytter.

Ved utførelsesformen på fig. 5 består bestrålingsappa-

ratet 32 av tre kapsler 24 med tilhørende brennere og reflektorer. Disse kapsler er festet til en felles bjelke 33 og anbragt over et leie 34. Avstanden mellom kapslene er valgt slik at de respektive ytre randstråler 35 fra nabobrennere skjærer hverandre i en avstand f foran stråle-utgangsåpningéne 2. I

dette område eller noe under det kan derfor det ønskede felt 13 befinne seg.

Hele apparatet 32 kan stilles inn i høyden for å gjøre det lettere for pasienten å komme inn på leiet 34 og å innstille rik-tig bestrålingsavstand. Til dette formål er to liner 35 ført over trinser 37 og forsynt med et innstillingsorgan 38.

Fig. 6 viser kapselen 1 med de bak stråle-utgangsåpninger 2 antydede Hg-lavtrykksbrennere 3 i kombinasjon med et speilskap eller en reol 56, som er kombinert med kapselen til et møbel som sitter dreibart på en fot 57. Normalt er .elementet 56 .synlig. Ved dreining 180° kommer stråle-utgangsåpningen 2 frem.

På fig. 7 er fire byggeenheter i henhold til fig. 1 vist forenet til en "solbar". De er oppbygget ved siden av hverandre som vegg mellom sidevegger 58 og dekket med et tak 59. På det til-hørende gulv 60 er fire barkrakker 61 festet i slik innbyrdes avstand at en person som sitter eller støtter seg på krakken, får den riktige bestrålingsavstand.

Figurene 8 og 9 viser et bestrålingstårn 62 med fire kabiner 63. Hver kabin er begrenset av to kapsler 1 som står 1 rett vinkel til hverandre, samt en foldedør eller et forheng

64 på utsiden. Det hele er anordnet mellom en bunnplate 65 og

et tak 66. En person i kabinen 63 blir derfor bestrålt fra to. sider samtidig.

På fig.. 10 er byggeenheter med en stabil filterskive 9 vist liggende med en liten helning, slik at stråleutgangsåpningen 2 vender opp. Slike bestrålingsleier 67 kan anvendes, enkeltvis eller, som vist, sammenfattet ved siden av hverandre til en gruppe og være fast montert eller transportable.

På fig. 11 ses en byggeenhet med et stativ 68 fast montert på veggen av et rom ovenfor et leie 69. Stråleutgangsåpningen 2 vender ned, så leiet 69 er bekvemt tilgjengelig fra sin frie side.

I utførelsesformen på fig. 12 finnes en nedre ultrafiolett-strålingsanordning A og en øvre ultrafiolett-strålingsanordning B. De to strålingsanordninger danner hver sin byggeenhet med en blikkapsel 1 inneholdende flere ultrafiolett-strålingsgeneratorer 3 med en lengde av 180 cm tillike med tilhørende reflektorer 4.

Den nedre ultrafiolett-strålingsanordning A hviler på et understell 70 og danner alt ialt et leie. Til montering av den øvre ultrafiolett-strålingsanordning B tjener to bøyler 71 som er anbragt på hver sin ende og festet til veggen, og som med lagerblikk 72 bærer en dreibar aksel 73 som den øvre ultrafiolett-strålingsanordning B kan svinges om. Denne kan også arreteres i de enkelte svingestillinger, særlig i den viste driftsstilling. Avstanden a mellom de to ultrafiolett-strålingsanordninger A og

B utgjør i regelen 40 - 60 cm.

I utførelsesformen på fig. 13 er apparatet utformet som en tønne 74 på føtter 75. Her dannes liggeflaten igjen av den nedre ultrafiolett-strålingsanordning A. Et øvre område av tønnens innervegg danner den øvre strålingsanordning B. De to sidepartier av innerveggen er bestykket med to sidelengsstrålende ultrafiolett-strålingsanordninger C. De enkelte ultrafiolett-strålingsanordninger består av brennere 3 med tilhørende reflektorer tildekket med smale glasstrimler 76 som, når det gjelder ultrafiolett-strålingsanordningene B og C, er plasert inntil hverandre slik at de omtrent følger et sylindersegment med ellipsebueformet tverrsnitt eller også kan følge en sirkelbue eller lignende. Følge-lig blir en person på liggeflaten bestrålt fra alle fire sider.

Oppfinnelsen kan 'modifiseres på mange måter. F.eks. kan

de anvendte byggeenheter også innbygges i en veggnisje eller bygges opp som hjørnekonsol]er og ha en oppfellbar speiltil-dekning på forsiden. Ved helautomatisk drift kan filtrene som holder UVB- og UVC-stråling tilbake, kortvarig klappes tilside og så igjen å stilles foran.

Det er også mulig å la selve brennernes glasshylster bestå

av et slikt filtermateriale.

Ved en praktisk anvendelse har det vist seg gunstig om

feltet med høy UVA-tetthet befinner seg i en avstand av 0-30 cm fra stråleutgangsåpningen, dog foretrekkes maksimale avstander

på 10 - 20 cm. I dette felt anbefales en UVA-strålingstetthet på minst 4 mW/cm 2 , fortrinnsvis 5-30 mW/cm 2, særlig omtrent 15 mW/cm 2. Størrelsen av feltet ligger ved et bordapprat hen-siktsmessig i størrelsesorden 0,2 m 2 og bør for et apparat til bestråling av hele kroppen utgjøre minst 0,5 m 2 og f.eks. ha en bredde av minst 50 cm og en lengde av minst 120 cm.

Brennere som de omtalte er å få i handelen, f.eks. kommer i betraktning Hg-lavtrykksbrennere av type Philips TL/05

eller TL/09.

Claims (12)

1. Bruningsapparat til arealmessig ultrafiolett bestråling av en person, omfattende en kapsel som oppviser en stråleutgangsåpning, en bak denne anordnet UV-strålingsgenerator, en tilhø-rende reflektoranordning og et filter som i det vesentlige fra— filtrerer UVB- og UVC-stråling, karakterisert ved at UV-strålingsgeneratoren med sikte på bestråling i området i nærheten av stråleutgangsåpningen består av 5-20, fortrinnsvis 10-12, stavformede Hg-lavtrykkbrennere (3) som er anordnet parallelt i liten innbyrdes avstand og har en UVA-effekt på minst 5 W/m stavlengde, og at re flektoranordningen dannes av renneformede reflektorer (4) som omgir hver sin av de stavformede brennere over en aksevinkel på minst 180°, slik at der mellom hver reflektorsidevegg og den tilgrensende Hg-lavtrykkbrenner levnes en spalte (16) for utgang av reflektert strål ing.

2. Apparat som angitt i krav 1,. karakterisert ved at hver Hg-lavtrykkbrenners (3) UVA-effekt utgjør minst 8 W/m stavlengde.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at Hg-lavtrykkbrennerne (3) har en lengde av ca. 1,50 m.

4. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at Hg-lavtrykkbrennerne (3) har en lengde av ca. 1,80 m.

5. Apparat som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at Hg-lavtrykkbrennerne (3) inneholder en kjemisk tilsetning, f.eks. amalgam, som holder UVA-effekten og det relative spektrum tilnærmet konstant uavhengig av drifts-temperat uren.

6. Apparat som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at avstanden (b) mellom ved siden av hinannen liggende stavformede Hg-lavtrykkbrennere (3) høyst er lik stavdiameteren (c).

7. Apparat som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at reflektorene (4) har hovedsakelig parallelle sidevegger (14) som rayer frem foran de stavformede brennere (3).

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at reflektorens bakre del har et om midtplanet (12) symmetrisk tverrsnitt med buer (17) som begynner ved midtplanet, og som hver via et område (18) med sterkere krumning går over i en bue (19) hos sideveggen og har slik krumning at størstedelen av de stråler (15b) som treffer den, blir dirigert inn i den på samme side beliggende spalte (16).

9. Apparat som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at filteret som i det vesentlige frafiltrerer UVB- og UVC-strålingen, dannes av brennerens (3) glasshylster.

10. Apparat som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved et bestrålingsleie (67) hvor stråle-utgangsåpningen resp. ved siden av hinannen anordnede stråle-utgangsåpninger (2) er anordnet i et horisontalplan og vender opp, samt er dekket med en liggeplate (9) som er utført i en eller flere deler og består av et materiale som i det minste er gjennomtrengelig for UVA-stråling.

11. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at liggeplaten (9) er utformet som filterplate for UVB- og UVC-stråling.

12. Apparat som angitt i et av kravene 1-11, karakterisert ved at stråleutgangsåpningen resp. ved siden av hinannen anordnede stråleutgangsåpninger (2) ligger i et horisontalplan, vender ned og er anordnet over et leie (34), og at apparatet (32) kan senkes til tett over leiet.