NO149820B - Fremgangsmaate til separering og rensing av ruthenium fra opploesninger som inneholder minst ett annet metall av platinagruppen - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte til separering og rensing av ruthenium fra oppløsninger som inneholder minst ett annet metall av platinagruppen.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

til separering og rensing av ruthenium fra oppløsninger som inneholder minst ett annet metall av platinagruppen, særlig iridium og rhodium, samt andre metaller, hvor ruthenium omdannes til et nitrosylrutheniumkompleks med ruthenium i Ru 2 +-oksydasjonstilstand.

Med uedelt metall menes ethvert annet metall enn metaller

av platinagruppen og gull.

Ruthenium er et av metallene i platinagruppen og utvinnes vanligvis sammen med andre metaller av platinagruppen i form av et konsentrat av metaller av platinagruppen, hvor ruthenium-konsentrasjonen er relativt lav.

Konvensjonell teknikk for utvinning og rensing av ruthenium er basert på dannelsen av et oksyd som koker ved en lav temperatur i forhold til mange andre oksyder, således kan ruthenium og osmiumtetraoksyd dannes ved oksydasjon av disse metaller i oppløsning og deretter fjernes fra oppløsningen ved koking.

For osmium er oksydasjonen av metallet til Vlll-oksydasjonstilstand relativt lettvint, og mange oksydasjonsmidler kan anvendes. Dessuten kan osmium effektivt fjernes idet tetraoksydet dannes selv under nokså sterkt sure betingelser.

Men for ruthenium er oksydasjonen vanskeligere, og regu-lering av oppløsningens pH til en forholdsvis høy verdi er vesentlig. Under disse omstendigheter er fjerning av ruthenium fra oppløsningen av det ufullstendig, og vanligvis blir atskil-lige hundrede ppm ruthenium tilbake i oppløsningen.

Dette representerer ikke bare et tap ved rutheniumutvin-ning, men ruthenium som blir tilbake utgjør et forurensningsele-ment ved den videre beareidelse av oppløsningen for utvinningen av andre metaller av platinagruppen.

Det er også andre ulemper, såsom forurensningen av rut-heniumdestillatet med en syredusj som ofte dannes, og dessuten gjør rutheniumtetraoksyds ustabile natur det farlig på grunn av muligheten for eksplosjon.

Separering av ruthenium ved løsningsmiddelekstraksjon og ioneutbyttermetoder har generelt ikke vist seg å være vellykket. En unntagelse kan være behandlingen av radioaktive avfallsstoffer som inneholder vesentlige konsentrasjoner ruthenium. Den vanlige behandling er løsningsmiddelekstraksjon fra en salpetersyreopp-løsning. I slike oppløsninger foreligger ruthenium som nitro-sy lrutheniumnitratkomplekser som kan skilles fra oppløsningen ved løsningsmiddelekstraksjon med typisk langkjedete tertiære aminer.

Det er kjent at ruthenium danner et meget stort antall nitrosylrutheniumkomplekser og at stabiliteten for disse komplekser er større for ruthenium enn for ethvert annet element. Såo ledes kan f.eks. nitrosylrutheniumklorkomplekset RuNOCl,-2 — dannes i saltsyreoppløsning. Dette kompleks lar seg lettvint ekstrahere, og ved fortrinnsvis å danne et slikt kompleks kan det oppnås separering av ruthenium fra de andre metaller i platinagruppen. Bruken av en slik fremgangsmåte er imidlertid hittil blitt vanskeliggjort av følgende to faktorer: 1. De tilgjengelige fremgangsmåter til fremstilling av nitrosylrutheniumklorkomplekser har ofte den ulempe at reaksjons-utbyttet ikke er 100%, men typisk 90-95%, eller når et kvanti-tativt utbytte er oppnåelig, er disse fremgangsmåter meget uegnet for utførelse i praksis, og 2. i løpet av reaksjonen har de .andre metaller av platinagruppen i oppløsning tendens til å danne komplekser, selv om disse er av en annen natur, som oppfører seg overfor anioniske løsningsmiddelekstraheringsmidler på en liknende måte som nitro-sy lrutheniumklorkomplekset.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte til separering og rensing av ruthenium som et nitrosylrutheniumklorkompleks, hvorved det oppnås et høyt utbytte, av dette kompleks, og til dannelse av andre tilstedeværende metaller av platinagruppen til former som er passende forskjellig . i deres egenskaper sammenliknet med nitrosylrutheniumklorkomplekset.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at nitrosylrutheniumkomplekset omdannes til et nitrosylruteniumklor-2-

kompleks, særlig av formen RuNOCl^ og andre metaller av platinagruppen til klorkomplekser, og at nitrosylrutheniumklorkomplekset ekstraheres fra oppløsningen med en væske- eller harpiksanionebytter, som deretter strippes eller elueres, hvoretter metallisk ruthenium fremstilles.

De eneste andre metaller av platinagruppen i den opprinne-lige oppløsning med betydelig konsentrasjon er iridium og rhodium, men andre metaller kan være til stede i lave konsentrasjoner. Omdannelsen av nitrosylrutheniumkomplekset omfatter bruk av et egnet reduksjonsmiddel for a omdanne rutheniumet til Ru 2 +, og deretter oppvarming av oppløsningen med et overskudd av salpetersyre under betingelser hvor det sikres stort sett fullstendig dannelse av nitrosylruthenium. Reduksjonsmidlet er fortrinnsvis maursyre eller formaldehyd, og den etterfølgende omdannelse til nitrosylrutheniumklorkomplekset oppnås ved surgjøring av oppløsningen og tilsetning av kloridioner.

Ir kan forelicfe som IrCl^ og rhodium som RhClg"^ .

Hensiktsmessig kan anionebytteren strippes ved kontakt

med en alkalisk oppløsning hvis pH er tilstrekkelig høy til å holde rutheniumkomplekset i oppløsning, og den resulterende strippeoppløsning kan behandles for gjenvinning av ruthenium-metallet ved oksydasjon av nitrosylrutheniumkomplekset til en løselig ruthenatanion (RuO4 .2-.), mens hoveddelen av de uedle metaller og platinametallene foreligger i en uoppløselig tilstand, fjerning av eventuelle faste stoffer ved filtrering, reduksjon av ruthenatanionen til et uløselig dioksyd under anvendelse av en egnet alkohol, fjerning av det uløselige dioksyd fra oppløsningen ved filtrering, fjerning av medførte forurensninger fra rutheniumdioksydet ved egnet vasking samt reduksjon av rutheniumdioksydet til rutheniummetall.

Den alkaliske oppløsning kan der være natriumhydroksydopp-løsning mens oksydasjonstrinnet utføres under anvendelse av natriumbromat og alkoholen er etylalkohol.

Den foretrukne, generelle fremgangsmåte er følgende:

1. En oppløsning hvorfra gull, platina og palladium er fjernet konsentreres og fortynnes igjen med vann slik at det oppnås en konsentrasjon av fri saltsyre på ca. 0,5 m. Platina og palladium kan fiernes ved å anvende aminosyreløsningsmiddel slik som beskrevet i norsk patentsøknad 772150. 2. Dersom osmium foreligger i oppløsningen fjernes dette ved tilsetning av salpetersyre og koking av oppløsningen for fjerning av osmiumtetraoksyd. Det destillerte osmiumtetraoksyd kan kondenseres og gjenvinnes ifølge konvensjonell teknikk, f. eks. reduksjon med alkoholisk natriumhydroksyd etterfulgt av surgjøring med saltsyre og endelig utfelling av (NH^^OsClg ved tilsetning av ammoniumklorid.

Etter fjerning av osmium fra oppløsningen, kan ruthenium omdannes til nitrosylrutheniumkomplekset på følgende måte: a) Et egnet reduksjonsmiddel, f.eks. maursyre eller formaldehyd, tilsettes med 50% overskudd av den støkiometriske

mengde som er nødvendig for følgende reduksjoner:

Når maursyre anvendes som reduksjonsmiddel er de støkio-metriske forhold således:

og det støkiometriske behov er 2 mol maursyre pr. mol ruthenium. b) Oppløsningen oppvarmes deretter til ca. 80°C, og et overskudd på 50% salpetersyre utover det som er angitt med den støkiometriske mengde i ligningen (ii) tilsettes langsomt over et tidsrom på ca. 1 time. En eksoterm reaksjon finner sted og får foregå uten oppvarming i 2 timer. Ved slutten av dette tidsrom oppvarmes oppløsningen deretter for å avslutte reaksjonen og drive av overskudd av reaksjonsprodukter, særlig nitrogen-oksyder. 3. På dette trinn vil ruthenium være fullstendig omdannet til nitrosylruthenium, men en rekke slike komplekser vil fore-ligge og sannsynligvis bestå av blandete klornitrohydratproduk-ter. Det er uunngåelig at også rhodium og iridium vil være til stede som et antall blandete komplekser, og iridium vil dessuten være til stede hovedsakelig i Ir<IV->oksydasjonstilstand. Oppløs-ningen må behandles ytterligere for å spalte disse komplekser. Det har vist seg at ved koking av oppløsningen etter surgjøring med HC1, fortrinnsvis til minst 6N, kan nitrosylruthenium og rhodium og iridium omdannes til klorkompleksene. Dessuten kan et reduksjonsmiddel som er i stand til å redusere IrIV til Ir<111 >tilsettes. S02 er et egnet reduksjonsmiddel for dette formål.

Ved slutten av prosessen er de dominerende forbindelser

av metallene i platinagruppen i oppløsningen følgende:

RuNOCl52~,

IrCl 3~ sammen med noe IrCl (H_0) (x-3)"

6 x 2 y

hvor x + y = 6, og

RhCl,<3>" sammen med noe Rh Cl (H_0) (<x_3>)~

6 x 2 y

hvor x + y = 6.

På grunn av forskjellene i ladning hos anionene i nitrosylrutheniumkomplekset på den ene side og rhodium- og iridium-klorkompleksene på den annen side, kan det nå oppnås store for-skjeller i oppførsel overfor anionebyttere.

Væskeformet anionebytter foretrekkes når store mengder ruthenium skal behandles og det kreves rutheniummetall med høy renhet.

Dersom imidlertid ruthenium bare foreligger som en forurensning i en rhodium-iridiumoppløsning, kan det fordelaktig anvendes anionebytterharpikser for fjerning av rutheniumforurens-ningen og for fremstilling av et eluat som er sterkt anriket med ruthenium. To løsningsmiddelekstraksjonssystemer er blitt undersøkt i detalj og har vist seg tilfredsstillende ved prøver i forsøksanlegg. Systemene og deres karakteristikker er følgende: 1. System med tertiært amin. Bruken av kommersielle tertiære aminer er blitt undersøkt. Et egnet reagens er trialkyl-

(r)

amin, såsom Alamine^ 310, som er fortynnet til 20 volum% eller mindre i Solvesso<w> 150, et aromatisk, væskeformet hydrokarbon. Dette ekstraksjonsmiddel har en høy kapasitet for nitrosylrutheniumklorid (ca. 25 g/l) og en høy fordelingskoeffisient. Selektiviteten er god, men stripping kan ikke lettvint utføres med saltsyre.

Stripping oppnås imidlertid effektivt ved å bringe den organiske fase i berøring med tilstrekkelig alkalisk oppløsning slik at pH etter berøringen, i den vandige fase er tilstrekkelig alkalisk til å holde rutheniumkomplekset i oppløsning. I praksis

(R)

er det når den organiske fase er 20 prosentig Alamine^ tilstrekkelig å anvende 1 ekvivalent alkali pr. liter strippet løsnings-middel. Når således en 10 prosentig (2,5N) oppløsning av natriumhydroksyd anvendes som strippemiddel, kan dette anvendes i et forhold organisk:vandig på 3:1.

Fordelen med denne fremgangsmåte i forhold til andre mulige fremgangsmåter er

(i) strippingen er fullstendig ved en kontakt, og prosessen er således meget lettvint å utføre: (ii) den således oppnådde strippeoppløsning er enkel å bearbeide for endelig rensing og utfelling av rent ruthenium-dioksyd.

Rensingen består av følgende trinn:

a) Den varme strippeoppløsning behandles med natriumbromat for omdannelse av nitrosylrutheniumkomplekset til løselig rut-2-

henatanion RuO^ . Oksydasjonen gjør de fleste uedle metaller og andre platinametaller uløselige, og disse kan fjernes fra oppløsningen ved filtrering.

b) Den rensete oppløsning behandles deretter med alkohol

i tilstrekkelig mengde til å redusere ruthenium til det uløselige

dioksyd som fjernes ved filtrering.

c) Rutheniumdioksydet vaskes med fortynnet syre for å fri-gjøre det fra medførte forurensninger, hovedsakelig natrium,

og reduseres deretter med hydrogen ved høyere temperatur for fremstilling av rent rutheniummetall.

Alternativt er det utviklet en metode med perklorsyre-stripping. Ifølge denne metode bringes det substansholdige løs-ningsmiddel i kontakt med en vandig oppløsning som inneholder et lite overskudd av perkloratanioner, antydet med følgende utbyttingsreaksjon:

Perkloratet overføres nesten fullstendig til den organiske fase, mens ruthenium overføres til den vandige fase. Perkloratanioner fjernes deretter fra den organiske fase ved å bringe det strippete løsningsmiddel i berøring med en alkalisk oppløs-ning, fortrinnsvis natriumhydroksyd, mens aminet omdannes til den frie base og natriumperklorat dannes ifølge følgende reaksjon:

En vandig oppløsning av perkloratanioner regenereres således og kan gjenanvendes på strippetrinnet etter surgjøring med HC1. Fortrinnsvis bør strippeoppløsningen være minst 0,1 molar i HC1. Resirkulering av perkloratet vil selvfølgelig føre natriumioner inn i strippevæsken, men dette har ikke stor skade-lig virkning på enheten av det fremstilte ruthenium.

Det har vist seg at vasking av det substansholdige løsnings-middel før stripping øker rutheniumrenheten. Vaskeoppløsningen er hensiktsmessig 0,5N H2S04 eller HN03. Slike vaskeoppløsninger er meget effektive når det gjelder fjerning av uedle metaller som er ekstrahert samtidig, såsom jern og kobber.

2. Tri-n-butylfosfatsystem (TBP). Tributylfosfat er et meget svakt basisk løsningsmiddel. Det har nokså lav fordelingskoeffisient for ruthenium, men konsentrert oppløsning av reagen-(R~)

sen kan anvendes. En 50 prosentig oppløsning av TBP i Solvesso^ 150 har vist seg å være egnet for bruk ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. På grunn av den lave fordelingskoeffisient er det nødvendig med mange trinn dersom store mengder skal oppnås i den organiske fase. Selv om mengder på opptil 40 g/l ruthenium er blitt oppnådd i kontinuerlig drift, er en meget lavere mengde på ca. 15 g/l et mer lettvint oppnåelig tall i praksis.

Vasking av det substansholdige løsningsmiddel er fordelaktig i dette tilfelle slik som i ovennevnte aminsystem, og en vaskeoppløsning av 6 molar HC1 foretrekkes.

Fordelen med dette system i forhold til aminsystemet er

at strippingen kan utføres lettvint og enkelt med svak HC1 (0,5-0,1 molar) som strippemiddel. Nitrosylruthenium har en tendens til å danne et svakt kompleks med TBP ved syrekonsentrasjoner på mindre enn 0,1 m HC1, slik at strippekonsentrasjoner som er lavere enn dette bør unngås. Fordelingskoeffisienten for ruthenium i svakt sure oppløsninger er meget lav, slik at konsen-trerte strippeoppløsninger kan oppnås i løpet av noen få trinn.

Bruken av harpikser for fjerning av små konsentrasjoner

av nitrosylruthenium fra oppløsninger som inneholder meget større konsentrasjoner av rhodium og iridium er også blitt undersøkt. Både sterkt basiske og svakt basiske harpikser (kvaternære og tertiære aminer) har vist seg å•være vellykket. Harpiksenes selektivitet er selvfølgelig på langt nær så stor som ekvivalente løsningsmidler, men en stor konsentrasjon ruthenium på harpiksen i forhold til de andre to platinametaller kan oppnås.

Det har vist seg at de belastede harpikser kan strippes ved følgende teknikk: 1. Den belastede harpiks vaskes fri for overskudd med vann. 2. En mettet oppløsning av SC>2 ledes gjennom harpiksen. Harpikskulenes lyserøde farge falmer etter hvert som reaksjonen løper under dannelse av sulfittkomplekser av RuNO, Rh(III) og Ir(III) . 3. Disse komplekser kan deretter fjernes effektivt fra harpiksen ved eluering med saltsyre, fortrinnsvis i konsentra-sjonsområdet 2-6 m.

Kompleksene av metallene av platinagruppen i eluatet er blandete klor-sulfittkomplekser. Disse kan lettvint omdannes til utelukkende klorkomplekser ved koking av oppløsningen, hvorved det dannes en egnet oppløsning for separering av ruthenium fra rhodium og iridium ved løsningsmiddelekstraksjon.

Eksempel 1

Utgangsmaterialet som ble anvendt i dette forsøk var en mellomproduktoppløsning fra et platinametallraffineri, som inneholdt en høy andel av de sekundære platinametaller. Oppløsningen var dannet av et konsentrat ved behandling av dette for å opp-nå en saltsyreoppløsning av platinametallene og ble viderebehand-let for fjerning av gull, hovedmassen av sølv, Pt og Pd ved fremgangsmåter som ikke vil bli beskrevet her. Oppløsningen inneholdt på dette trinn følgende:

Denne oppløsning ble oksydert med salpetersyre og osmium avdestillert inntil konsentrasjonen i oppløsningen var sunket til mindre enn 20 ppm. Ruthenium ble deretter omdannet til nitro-sylrutheniumkloridet slik som beskrevet ovenfor, og oppløsningen redusert med S02 for reduksjon av Ir(IV) til Ir(III). 50 liter av oppløsningen ble deretter ledet gjennom en støtvis sammen-rystet kolonne med ekstraksjonsmiddel i væskefase under anven-deise av 20% Alamine^ 310 i Solvesso^ 150 som ekstraksjonsmiddel med et forhold mellom organisk og vandig fase på 2:1. Den behandlete oppløsning ble analysert og viste seg å inneholde mindre enn 5 ppm Ru. Den substansholdige organiske fase ble deretter vasket slik som beskrevet og strippet med 1,5 m perklorsyre i 6 m HC1 i et forhold mellom organisk og vandig på 2:1. Strippe-oppløsningen ble analysert angående metaller i mateoppløsningen med følgende resultater:

Det er klart at fremstilling av stort sett rent rutheniummetall fra en slik oppløsning kan foretas lettvint. En hensiktsmessig og enkel fremgangsmåte til utvinning av ruthenium fra en slik oppløsning er utfelling av det svakt løselige ammoniumklorid fra strippeoppløsningen på kjent måte. Saltet kan deretter kalsineres hvorved det dannes rutheniummetallsvamp. Som et eksempel hadde metall fremstilt på denne måte en renhet på mer enn 99,8 Ru, idet hovedforurensningene var Rh, Ir og Os.

Eksempel 2

Dette eksempel viser bruken av TBP som ekstraksjonssystem. Det ble utført et tilsvarende forsøk som i eksempel 1 med et litt annet utgangsmateriale. Etter fjerning av Au, Ag, Pt, Pd og Os viste oppløsningen følgende analyse:

Oppløsningen ble behandlet for å omdanne ruthenium til nitrosylrutheniumkloridkomplekset og redusert slik som beskrevet ovenfor. Oppløsningen ble deretter tilført til ekstraksjons-

(R)

kolonnene under anvendelse av TBP (50% i Solvesso-') som ekstraksjonsmiddel og med et forhold mellom organisk og vandig fase på 3:1. På grunn av den lavere fordelingskoeffisient for TBP sammenliknet med fordelingskoeffisienten for Alamine ( r), var eks-traksjonen ikke effektiv i dette tilfelle sammenliknet med eksem-

plet ovenfor, og den behandlete oppløsning inneholdt 100 ppm Ru.

Den substansholdige organiske fase ble vasket slik som beskrevet ovenfor og strippet med 0,2 m HC1. Strippeoppløsningen ble konsentrert til et lite volum og analysert med følgende resultat:

Selv om selektiviteten overfor Rh og Ir var meget god,

ble det iakttatt nesten fullstendig samtidig ekstraksjon av Fe, Cu og Te. Disse elementer påvirket imidlertid ikke alvorlig renheten til det ruthenium som til slutt ble fremstilt. Dette ble gjort på en måte som tilsvarte den i eksempel 1, men det første salt som ble utfelt ble løst opp igjen i varmt vann og felt ut igjen for å unngå forurensning med klorider av uedle metaller. Dette salt ble deretter kalsinert og det derved fremstilte metall analysert spektrografisk. Det viste seg at bare Ir var til stede i betydelige mengder og forelå i en konsentrasjon på 400 ppm. Ruthenium med renhet 99,93% ble fremstilt ved denne fremgangsmåte.

Eksempel 3

Dette eksempel viser bruken av ionebytterharpikser for fjerning av små konsentrasjoner av nitrosylruthenium for opp-løsninger som inneholder en mye høyere konsentrasjon av rhodium og iridium. Slike oppløsninger vil kunne oppstå under omstendigheter såsom de som foreligger i eksempel 2 etter innledende fjerning av ruthenium.

En oppløsning som inneholdt

ble brukt i dette eksempel. En ionebytterkolonne som inneholdt 5 liter "Amberlite" XE-299, en makronettformet, svakt basisk harpiks ble anvendt i dette forsøk. Ca. 120 liter oppløsning ble ledet gjennom harpiksen ved en strømningshastighet pa o 2 rel/cm 2/ min. Den behandlete oppløsning ble analysert og viste seg å inneholde :

Kolonnen ble deretter vasket og eluert med SC^-vann og

6 m HC1 slik som beskrevet ovenfor. Fem ganger kolonnens volum av HC1 var nødvendig for eluering av kolonnen av Ru, Rh og Ir. Denne oppløsning ble konsentrert hvorved det ble oppnådd en oppløsning som inneholdt

Denne oppløsning er således egnet for resirkulering til ekstraksjonstrinnet. En satsvis ekstraksjonsprøve ble utført, og denne viste at alt ruthenium var i ekstraherbar form.

Eksempel 4

Dette eksempel viser bruken av en hydroksydoppløsning for stripping av den ekstraherte oppløsning.

(R)

En 20 prosentig oppløsning av Alamine^ ble anvendt for ekstraksjon av nitrosylrutheniumklorid fra en oppløsning fra en fabrikk, inneholdende:

Den substansholdige organiske væske ble deretter vasket med en 0,5N oppløsning av salpetersyre for fjering av så mye som mulig av jern og kobber som var ekstrahert samtidig. Den vaskete organiske væske ble deretter analysert og viste seg å inneholde:

Denne organiske væske ble deretter strippet med et forhold på 3:1 med 100 g/l natriumhydroksydoppløsning. Strippeoppløs-ningen ble deretter behandlet som angitt ovenfor for fremstilling av et endelig Ru02. Dette ble vasket og redusert til metall slik som beskrevet ovenfor, og metallet ble analysert på nærværende forurensninger ved spektrografisk analyse med følgende resultat:

Analyserenheten for ruthenium var 99,97%, idet kalsium og silisiumdioksyd var de eneste nærværende forurensninger i vesentlige mengder bortsett fra de som er nevnt ovenfor.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til separering og rensing av ruthenium fra oppløsninger som inneholder minst ett annet metall av platinagruppen, særlig iridium og rhodium, samt andre metaller, hvor ruthenium omdannes til et nitrosylrutheniumkompleks med ruthenium i Ru 2 +-oksydasjonstilstand, karakterisert ved at nitrosylrutheniumkomplekset omdannes til et nitrosylrutheniumklorkompleks, særlig av formen RuNOCl^ 2-, og andre metaller av platinagruppen til klorkomplekser, og at nitrosylrutheniumklorkomplekset ekstraheres fra oppløsningen med en væske- eller harpiksanionebytter, som deretter strippes eller elueres, hvoretter metallisk ruthenium fremstilles.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at omdannelsen til klorkomplekset foretas ved surgjøring av oppløsningen og tilsetning av kloridioner.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som ekstraksjonsmiddel anvendes en væskeformet anionebytter i form av et tertiært amin, såsom et trialkylamin.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at anionebytteren strippes ved kontakt med en alkalisk oppløsning hvis pH er tilstrekkelig høy til å holde rutheniumkomplekset i oppløsning.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den alkaliske oppløsning som anvendes er en natriumhydroksydoppløsning.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at den resulterende strippeoppløsning behandles for utvinning av rutheniummetall ved oksydasjon av nitrosylrutheniumklorkomplekset til et løselig ruthenatanion 2- (RuO^j ) og størstedelen av uedle metaller og platinametaller til en uløselig tilstand, fjerning av alle faste stoffer ved filtrering, reduksjon av ruthenatanionen til det uløselige dioksyd under anvendelse av en alkohol, fjerning av det uløse- lige dioksyd fra oppløsningen ved filtrering, fjerning av med-førte forurensninger fra rutheniumdioksydet ved vasking samt reduksjon av rutheniumdioksydet til rutheniummetall.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at oksydasjonen utføres med natriumbromat.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6^karakterisert ved at alkoholen som anvendes er etylalkohol .