NO149495B - Innlegg for bruk ved vulkanisering av en gummiloepebanestrimmel til en dekkstamme - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et innlegg for bruk ved vulkanisering av en gummiløpe-banestrimmel til en dekkstamme og beregnet for anbringelse mellomet fluidumtett elastiskhylster som omslutter det dekk som skal fornyes hele veien rundt og den profilerte gummiløpebanestrimme1 som er påført den med selvvulkaniserbart bindemiddel belagte dekkstamme.

Ved den kjente teknikk for å forbinde en forvulkanisert gummibanestrimme1 med et dekk, anbringes—et selvvulkaniser-

ende materiale mellom dekket og banestrimmelen og dekket og banestrimmelen presses sammen, samtidig som delene ut-

settes for tilstrekkelig varme for vulkanisering av bindematerialet. Sammenpressingen utføres vanligvis ved hjelp av et trykkdifferensial som utøves mellom innsiden av dekket og utsiden av banestrimmelen og det foreligger organer for ut-lufting mellom hylsteret og strimmelen. En vanskelighet som under tiden melder seg, er at bindingen mellom dekket og banestrimmelen ikke er like sterk over alt, med den følge at bindingen kan svikte under etterfølgende bruk av dekket. En annen vanskelighet som kan oppstå er at banestrimmelen kan bli deformert eller noe forskjøvet under trykkpåvirkningen og varme-behandlingen, med den følge at den vulkaniserte enhet ikke er tilfredsstillende. En årsak til en dårlig binding er nærvær av luft mellom dekket og banestrimmelen under vulkaniseringen. Deformering eller forskyvning av banestrimmelen skyldes som regel uensartet trykk under vulkaniseringen.

Når vulkaniseringen utføres i et trykkammer som er stort nok

til å oppta flere dekk, er det et problem at hvert dekk ikke alltid utsettes for samme varme- og trykkdifferensial.

Deformering under vulkaniseringen kan også skyldes iboende fleksibilitet i banestrimmelen og dette problem opptrer lettere,hvis ytterflaten av banestrimmelen tidligere er opp-slisset med et stort antall parallelle slisser for økt trekk-evne og slitestyrke. Selve oppslissingen kan medføre et annet problem, idet slissene omformer baneribbene til et stort antall baneknaster som kan rives av sitt underlag ved bruk av dekket, hvis oppslissingen ikke er korrekt utført.

Luftfjerning oppnås enklest ved at banestrimmelen og i det minste nærliggende sidevegger av dekket dekkes med et fleksibelt, lufttett dekke eller hylster, hvorpå hylsteret festes tettende til dekket og et trykkdifferensial opprettholdes mellom hylsterets indre og dets utside, f.eks. ved at det utøves et mediumtrykk mot utsiden av hylsteret eller opprettes et vakuum i rommet mellom hylsteret og dekk- og banestrimmel-enheten eller ved en kombinasjon av mediumtrykk og vakuum som opprettes etter tur eller samtidig. I begge tilfeller tømmes luften gjennom en passende ledning, som i den ene ende står i forbindelse med atmosfæren. Trykkbehandlingen og vulkaniseringen kan gjennomføres ved bruk av samme trykkdifferensial-teknikk eller ved hjelp av mekanisk trykk. Eksempler på for-skjellige luftdrivnings og/eller trykkbehandlingsmetoder er beskrevet i US patentskriftene 2 976 910, 3 236 709, 3 325 326, 3 752 726 og 3 745 084.

Det erkjennes f.eks. i de overnevnte US patentskrifter 3 325 326 og 3 745 084 at sammenpressingen av slitebanestrimmelen og dekket under tiden kan fremkalle stedlige variasjoner i det trykk som utøves, med den følge at bindemidlet og/eller slitebanen de-formeres eller forskyves under vulkaniseringen. Det resulter-, ende produkt kan være utilfredsstillende, idet det har en uensartet binding mellom slitebanen og dekket eller på grunn av andre defekter. Man antar at problemet skyldes at det trykk som utøves av det aktuelle trykkelement bare brukes på slite-baneprofilenes ytterflater. Til tross for luftfjerning kan noe luft gjenstå i baneprofi lene med resulterende reduksjon av dét trykk som overføres på disse deler av banestrimmelen og de partier av bindematerialet som ligger direkte under de perifere banespor. Den løsning som foreslås i US patentskrift 3 325 326 er at det først opprettes vakuum innenfor hylsteret og mediumtrykk mot utsiden av hylsteret, hvorpå trykket innenfor hylsteret økes. Den løsning som foreslås i US patentskrift 3 745 084 er at det sikres at hylsteret trenger inn til sporenes bunn.

I norsk patent 119 956 er det videre beskrevet en fremgangsmåte for påvulkanisering av profilerte slitebanestrimler på dekk av alle typer. Ved denne fremgangsmåte overdekkes profil-fordypningene av en elastisk omhylling under vulkaniseringen og den holdes fast med et trykk som er noe lavere enn det trykk som utøves på omhyllingens yttersider. En fremgangsmåte av tilsvarende art er også beskrevet i det svenske utlegningsskrift nr. 371136. Ved ingen av disse tidligere kjente metoder har man imidlertid kommet frem til en sikker måte å unngå luftinneslutninger på.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å oppnå en for-bedring på dette området ved anbringelsen av et spesielt innlegg mellom løpebanestrimmel og omhylling slik at de store problemer med luftinnslutninger unngås.

Denne hensikt oppnås ved det innlegg av den innledningsvis nevnte type, som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravet.

Hverken i norsk utlegningsskrift nr. 119 956 eller svensk utlegningsskrift nr. 371136 (US-PS 3 745 984) benyttes en perforert film og ingen av disse angir bruken av noen som helst film mellom dekkbanen og en fleksibel omhylling ved en ny bane-belegging av et dekk. Det er ikke tidligere kjent å plass-ere et luftgjennomtrengelig og strekkbart innleggsmateriale på et slikt sted. Det har riktignok vært tidligere benyttet en trådmattevare som har den iboende egenskap at den ikke kan gli i forhold til dekkbanen. Det innlegg som benyttes ved foreliggende oppfinnelse har imidlertid den evne at det trenger ned i små spor og fordypninger, slik at luft presses ut og kan suges ut av alle slike spor og ved anordningen av innlegget f.eks. ved utsugningsstussen sørges det også for at all luft trekkes ut slik at det forhindres deformasjon av dekkets profil.

foreliggende oppfinnelse angår således et spesielt innlegg mellom slitebanestrimmelen og det fleksible hylster. Innlegget har form av en tynn, fleksibel, perforert film av tøybart, ikke-klebende materiale, og bevirker "smøring" mellom hylsteret og banestrimmelen og vil på grunn av sin tøyelig-het gjøre det mulig for både innlegg og hylster å føye seg etter banemønsteret under trykkpåvirkning og vulkanisering. Denne inntrengning av innlegget og dekslet til bunnen av banens spor bidrar til tømming av all luft fra rommet mellom hylsteret og enheten bestående av dekk og banestrimmel, idet luften i banestrimmelens spor passerer ut gjennom perforer-ingene i innlegget og deretter tømmes gjennom ledningen som er anordnet for dette formål. I tillegg vil inntrengningen av innlegget og hylsteret i banemønsteret tendere til å stabilisere banestrimmelens form og stilling, slik at man unngår diskontinuiteter i bindingen, som kunne skyldes deformering av banestrimmelen under vulkaniseringen. Innlegget kan fremstilles av en rekke syntetiske polymermaterialer, som syntetisk gummi, polyestere eller polyolefiner, som polyetylen, polypropylen, polybuten, polyisopren og kopolymerer av disse. Polypropylenfilm har vist seg overlegen i forhold til filmer av gummi, polyetylen, mylar eller andre materialer. Selv om polypropylenfilmen er perforert med mange små hull, vil den gi god smøring uten å revne eller briste under inn-føring i banemønsteret og under den etterfølgende fjerning. Det vil si at dette materiale gjør det mulig for hylsteret

å gli lett inn i banesporene uten å tendere til å henge seg opp på og deformere banen når hylsteret presses mot banen. Dette bidrar i sin tur til opprettelse av et jevnt trykk over hele slitebanestrimmelen. Filmen beholder også sin ikke-klebe-egenskap, slik at den kan fjernes i ett stykke etter vulkaniseringen. Et særlig hensiktsmessig innlegg er

polypropylenfilm med en tykkelse på ca. 0,03 mm og forsynt med rekker av perforeringer på ca. 1,5 8 mm. Rekkene kan ha en innbyrdes avstand på ca. 1,58 til ca. 4,76 mm og de fine perforeringer eller hakk i hver rekke kan ha en innbyrdes avstand på ca. 4,76 mm. Avstandene kan være ca. 25% større eller mindre. I bruk vil belastningen på filmen føre til at de fine perforeringer eller hakk åpnes i en retning på tvers av rekkene slik at de danner større perforeringer på

ca. 4,76 mm.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor:

Fig. 1 er et skjematisk snitt av en dekkslitebane-enhet

som forbindes ved en kjent fremgangsmåte og noe overdrevet illustrerer noen av de deformerings-problemer som kan oppstå, og

fig. 2 illustrerer i et snitt i likhet med fig. 1 bruken

av en perforert smørefilm mellom slitebanen og hylsteret.

Fig. 1 illustrerer en skjematisk vulkaniseringsprosess ifølge en fremgangsmåte som angitt i US patentskrift 3 236 709 og viser i overdrevet form noen av de problemer som kan oppstå som følge av ujevn fordeling av trykket på slitebanestrimmelen. Det er vist et dekk 110 montert på en felg 112, slik at dekket kan blåses opp med luft eller et annet medium gjennom en passende ventil 114. En forvulkanisert slitebane-strimmel 116 er blitt lagt rundt omkretsen av dekket 110 med et bindemiddel 118 anbragt mellom delene. Bindemiddelet 118 kan være en valgfri passende komposisjon på gummibasis som er i stand til selvvulkanisering ved forhøyet temperatur og som er i stand til å forbinde banestrimmelen med dekket 110. Fortrinnsvis er bindemiddelet 118 vulkanisert ved temperaturer på ca. 87 - 121°C. Banestrimmelen 116 er blitt forvulkanisert under høyt trykk og omfatter, som vist, konvensjonelle spor

120 og ribber 121, som begge forløper kontinuerlig langs omkretsen.

Over banestrimmelen 116 og sideveggene for dekket 110 foreligger et trykkorgan i form av et fleksibelt, ringformet gummihylster 122 som strekker seg rundt dekkslitebane-enhetens omkrets. Hylsterets 122 kanter er midlertidig for-seglet til dettes 110 sidevegger, f.eks. klemt fast ved 124 mellom sideveggene og felgen 112. Hele enheten bestående av felgen 112, dekket 110, banestrimmelen 116, bindemiddelet 118 og hylsteret 122 er anordnet i en beholder 126, f.eks.

en autoklave. For at banestrimmelen 116 skal trykkes mot dekkets omkrets og bindemiddelet 118 skal vulkaniseres, blåses oppvarmet trykkmedium, f.eks. en blanding av damp og luft, inn i beholderen 126, idet det er opprettet en passende forbindelse 128 i beholderens vegg 122 for dette formål. Altern-ativt kan trykkmediet være luft, mens varme blir tilført på annen måte, f.eks. med motstandsvarmeelementer. Trykket bør ikke være større enn oppblåsingstrykket i dekket, slik at sistnevnte ikke blir deformert. Dekket vil til en hver tid være oppblåst til et høyere trykk enn det som råder i autoklaven.

Rommet mellom hylsterets 122 innerflate og dekkbanestrimme1-enheten står i forbindelse med atmosfæren utenfor beholderen 126 via en ledning 139 som er forbundet med hylsteret 122. Mediets trykk i autoklaven vil derved presse hylsteret 122

i tett kontakt med enheten og presse banestrimmelen 116 mot dekkets 110 omkrets, samtidig som luften innenfor hylsteret 122 presses ut gjennom ledningen 130.

Tykkelsen og fleksibiliteten av hylsteret 122 og bredden av banesporene 120 er slik at hylsteret 122 normalt ikke kan trenge helt ned til bunnen av sporene, som vist i fig. 1, skjønt dette ville være ønskelig. I stedet vil hylsteret 122 normalt bare trenge et stykke ned i sporene 120 med den følge at luft innesluttes i sporene og at det oppstår lavere trykkraft i bunnen av sporene 120 og mindre press av disse partier av banestrimmelen 116 mot dekket. Dette alene kan føre til en svakere binding under sporene 120. Samtidig ut-øves maksimal kraft mot ytterflaten av baneribbene 121 uten at det foreligger noen støtte for sidene av ribbene 121.

Det generelle resultat av dette ujevne trykkforhold er at flere former for deformering av banestrimmelen 116 og av bindemiddelet 118 kan finne sted. En form for deformering er at slitebanestrimmelens nedre partier danner pukler, som vist i overdrevet form ved 132. De enkelte baneribber 121 kan også kaste seg eller bli skjeve som vist ved 134. Videre kan bindemiddelet 118 bli deformert til tykke og tynne partier 136 og 138 som følge av bevegelse av de enkelte ribber 121 eller som følge av sidebevegelse av hele banestrimmelen 116. Som forklart ovenfor, men ikke vist på tegningen, kan bindematerialet fra endeskjøtene av banestrimmelen 116 også danne en terskel tvers over ett eller flere av sporene 120.

Fig. 2 illustrerer bruken av en tøyelig smørefilm 152 av perforert polypropylen mellom hylsteret 122 og banestrimmelen 116. Filmens 152 fleksibilitet og smøreegenskaper gjør det

mulig for hylsteret 122 å trenge helt ned til bunnen av sporene 120 for derved å presse ut all luft og oppnå jevnt trykk mot banestrimmelen uten deformering av sistnevnte. Uten nærvær av filmen 152 kan de forhold som er omtalt i forbindelse med fig. 1 gjøre seg gjeldende.

Claims (1)

1. Luf tg jennor.trengelig innlegg for bruk ved vulkanisering av en gummiløpebanestrimmel til en dekkstamme og beregnet for anbringelse mellom et fluidumtett elastisk hylster (122) som omslutter det dekk som skal fornyes hele veien rundt og den profilerte gummiløpebanestrimmel (116) som er påført den med selvvulkaniserbart bindemiddel (118) belagte dekkstamme, karakterisert ved at innlegget (150, 152) er en tynn, fleksibel, perforert, strekkbar, ikke-klebende film av et syntetisk polymermateriale som har en lav friksjons-koeffisient, slik at det fluidumtette elastiske hylster (122) under virkningen av et fastpressingstrykk vil gli tilnærmet med full kontakt inn i løpebanestrimmel-profileringen, idet filminnlegget (150, 15 2) virker som et smøremiddel.