NO148716B

NO148716B - Glassfibre med overflatebelegg.

Info

Publication number: NO148716B
Application number: NO753348A
Authority: NO
Inventors: Fred Gerhard Krautz
Original assignee: Owens Corning Fiberglass Corp
Priority date: 1974-10-03
Filing date: 1975-10-03
Publication date: 1983-08-22
Also published as: AU8416975A; FR2286800B1; DK448275A; NL7511691A; CA1096524A; SE7510989L; NO148716C; NO753348L; FI58905C; JPS5938173B2; FI58905B; DE2538059A1; JPS5164092A; AU497781B2; GB1522148A; BR7505726A; IT1043063B; SE410444B; FI752765A; FR2286800A1

Description

Glassfiber, som skal anvendes som armering i termoplast-materialer og/eller herdeplastmaterialer, fremstilles gjennom uttrekning av glassmelte til glasset størkner under dannelse av filamenter, hvoretter filamentene grupperes for å danne en streng, og strengen vikles opp til en pakningsrull på en roterende spindel. Glass-

fibrer ripes lett og brytes derpå av når de utsettes for strekk og bøyes over føringsflater. For å unngå

brudd er tidligere sådanne fibre alltid blitt påført et belegg umiddelbart etter størkningen og før fibrene samles til en streng, idet belegget utgjøres av en vandig løsning av et filmdannende material og en smøre-

middel. Smøremiddelet frembringer smøring i fuktig til-

stand mellom filamentene innbyrdes og mellom filament-

strengen og de føringsflater som strengen trekkes.over.

Hittil er det vanligvis blitt anvendt en kombinasjon av

et kationisk smøremiddel og et ikke-ionisk smøremiddel,

da det kationiske smøremiddel ikke anses å gi riktig smøring etter tørkning av strengen, og det ikke-ioniske smøremiddel ikke synes å gi smøring i fuktig tilstand av strengen. Videre har de smøremidler som hittil har vært anvendt, påvirket forbindelsene mellom de film-

dannende polymerer og glassfibrene. Dessuten har ved-

kommende smøremidler også påvirket strengens forbindelse med den grunnmasse av harpiks eller plast som strengen er beregnet på å armere. Hittil har derfor de smøremidler som er blitt anvendt, nærmest vært et nødvendig onde,

og i samtlige tildligere kjente tilfeller har de ned-

satt eller redusert styrken av de armerte polymerer, hvori,

de har vært anvendt. Dette er fastslått ved fremstilling av strenger med forskjellige mengder av smøremidler, samt påfølgende bestemmelse av styrken av de oppnådde laminater. Nedsettelse av styrken av det oppnådde laminat har van-

ligvis vært større enn det som har kunnet forklares bare ut fra de brutte filamenter.

Det er derfor et hovedformål for foreliggende oppfinnelse

å frembringe glassfibre med et nytt og forbedret overflatebelegg med innhold av et material som ikke bare beskytter og smører fibrene i fuktig tilstand, men som også beskytter fibrene i tørket tilstand, uten at styrken av de fremstilte armerte polymerer, hvori glassfibrene er innleiret, nedsettes på grunn av nevnte overflatebelegg, men til og med antas å øke.

Oppfinnelsen gjelder således glassfibre med et overflatebelegg som utgjøres av en fast avleiring fra en vandig løsning og som hovedsakelig består av en epoksyfilmdanner, et silanheftemiddel og et kationisk smøremiddel.

På denne bakgrunn av kjent teknikk, som er angitt i

US patentskrift nr. 3.814.562 har så disse glassfibre i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at det kationiske smøremiddel er et reaksjonsprodukt av en fettsyre og et sekundært amin med to sidekjeder som hver har minst en OH-gruppe, idet reaksjonsproduktet har en lineær del med en estergruppe plassert på den ene side av en nitrogenholdig gruppe og med to sidekjeder på den annen side av den nitrogenholdige gruppe, idet hver sidekjede har minst en OH-gruppe.

Ytterligere formål og fordeler med oppfinnelsen vil være åpenbare for fagfolk på området på grunnlag av følgende beskrivelse av oppfinnelsens foretrukkede utførelsesformer.

EKSEMPEL I

Det frembringes en vandig løsning ut i fra følgende materialer angitt i vektdeler:

Løsningen fremstilles ved å tilsette gamma-aminiprolyl-trimetoksysilan til halvdelen av vannet under omrøring inntil hydrolyser finner sted, hvorpå den angitte uretan-lateks tilsettes under kraftig omrøring til en blanding er oppnådd. Deretter tilsettes epoksyemulsjon og iblandes omhyggelig i 5 min. I en annen blandingsbeholder tilsettes glassmøremiddelet til 30 vektdeler vann ved en temperatur på 48,9°C og iblandes til middelet er oppløst. Denne løsning av glassmøremiddel tilsettes deretter hovedblandingen under omrøring til det oppnås en homogen dispersjon, hvorpå resten av vannet tilsettes.

Den således fremstilte vandige løsning påføres så glassfibrer av typen 816 E med en diameter mellom 0,0089 mm og 0,0152 mm under fiberdannelsen ved anvendelse av en applikator av remtype, mens den fuktede streng ble opp-viklet for dannelse av en pakningsrull med en hastighet på 1080 m/min. Pakningsrullen tørkes i 24 timer i en ovn, - som oppvarmes til 129°C. Fibrene vil da være påført et belegg som omfatter omtrent 0,5 vektprosent av den belagte streng. De belagte strenger kuttes til en fiberlengde på omtrent 6,35 mm, og en sats på 30 vektdeler av disse belaget korte fibre innføres deretter i en trommelblander sammen med 7 0 deler nylon 66 med et smelteindeks på 2,0 og en molekylvekt på omtrent'100.000. Denne blanding inn-føres så i en ekstruder av merket National Ruber og med en 2,5 cm skrue. Denne ekstruder er innrettet for elektrisk oppvarming til 282°C, hvoretter blandingen ekstruderes for fremstilling av sylindriske staver med en diameter på 3,18 mm. Stavene føres inn i en pelletiseringsanordning av typen Cumperland for fremstilling av 6,35 mm lange pelleter. Disse pelleter føres i sin tur inn i en form-sprøytemaskin, som oppvarmes til 288°C, hvoretter materialet formsprøytes for dannelse av et standardprøvestykke i hundebensform i henhold til ASTM D-633. Etter avkjøling til romtemperatur ble prøvestykket utsatt for styrkeprøvning i en trekkprøvemaskin av standart-type, hvorved brudd ble oppnådd ved en belastning tilsvarende 1760 kg/cm 2. Materialet hadde en elastisitetsmodul på 1,2 x 10^.

For sammenlikningsformål, og følgelig ikke i overensstemmelse med oppfinnelsen, ble glassfibre belagt med et tidligere kjent overflatebelegg med følgende sammensetning:

Fibre belagt med dette material og behandlet som angitt

i eksempel 1, gav en strekkholdfasthet på bare 1410 kg/cm<2 >ved samme art fiberbelastning som angitt ovenfor. Dette polyvinylacetatbelegg er valgt som sammenlikningsmateriale på grunn av at polyvinylacetat er kjent for å ha gode fuktende og heftende egenskaper på glassfiberflater og lenge har vært et godtatt standardmiddel.

EKSEMPEL 2

Materialbehandlingen som angitt i eksempel 1, ble gjentatt med anvendelse av materialer i henhold til eksempel 1 med den forskjell at intet glassmøremiddel ble anvendt, og fibrene ble fremstilt med redusert hastighet på 610 m/min og med stor forsiktighet. Det oppnådde prøvestykke hadde en strekkholdfasthet på bare 1550 kg/cm 2, og strengen hadde ikke sådanne smørende egenskaper at dette produkt kunne utnyttes kommersielt.

EKSEMPEL 3

Behandlingen i henhold til eksempel 1 ble gjentatt med den anvendte mengde glassmøremiddel nedsatt til 0,5 vektdeler. Det oppnådde prøvestykke hadde i dette tilfellet en holdfasthet på 1720 kg/cm<2>.

EKSEMPEL 4

Materialbehandlingen som angitt i eksempel 1, ble gjentatt med polyuretanemulsjonen utelatt. Det således fremstilte prøvestykke hadde hovedsakelig samme holdfasthet som prøvestykket i henhold til eksempel 1.

EKSEMPEL 5

Behandlingen i henhold til eksempel 1 ble gjentatt med

den anvendte mengde glassmøremiddel øket til 2%. Det således oppnådde prøvestykke hadde en holdfasthet på 1720

2

kg/cm<2>.

EKSEMPEL 6

Behandlingen i eksempel 1 ble gjentatt med den forandring at det i stedet for gamma-aminopropyltrimetoksysilan som heftemiddel ble anvedt n-beta-(aminietyl)gamma-aminoprolyl-trometoksysilan. Det således oppnådde prøvestykke hadde en holdfasthet på omkring 1760 kg/cm 2.

EKSEMPEL 7

Den angitte materialbehandling i eksempel 1 ble gjentatt med den forandring at en løsning med følgende sammensetning ble anvendt:

Den vannløselige epoksyharpiks hadde følgende formel:

Løsningen ble fremstilt ved at det til den halve vann-mengde ble tilsatt den løselige epoksyharpiks sammen med en tilstrekkelig mengde eddiksyre for løsning av materialet. Glassheftemiddelet ble så tilsatt og omhyggelig iblandet. Deretter ble epoksyemulsjonen tilført og iblandet i 5. min. I en annen blandingsbeholder ble glassmøremiddelet blandet med 30 vektdeler vann ved en temperatur på 48,9°C til oppløsning fant sted. Løsningen av glassmøremiddel ble deretter tilsatt hovedblandingen og omrørt til en homogen dispersjon ble oppnådd, hvoretter resten av vannet ble tilsatt.

Den således fremstilte vandige løsning ble påført glassfibrene på den måte som er angitt i eksempel 1, med den

forskjell at fibrene ble fremstilt med en hastighet på

610 m/min og ble tørket i 24 timer i en oppvarmet ovn ved 129°C. De således fremstilte fibrene hadde da fått et belegg som utgjorde omtrent 1 vektprosent av den belagte streng. Den belagte streng ble så kuttet opp i lengder på 3,18 mm. Ved styrkeprøve slik som angitt i eksempel 1, gav disse fibre et prøvestykke med holdfasthet på 1760 kg/cm 2 i en grunnmasse av nylon 66.

For sammenlikning, og således ikke i overensstemmelse med oppfinnelsen, ble ovenfor angitte prosesser gjentatt med den forskjell at glassmøremiddelet ble utelatt. Det fremstilte prøvestykke hadde da en strekkfasthet på omtrent 1480 kg/cm<2>.

EKSEMPEL 8

Materialbehandlingen i henhold til eksempel 7 ble gjentatt med den forskjell at glassheftemiddelet ble utelatt, og det således fremstilte prøvestykke oppnådde da en holdfasthet på omtrent 1410 kg/cm 2.

EKSEMPEL 9

Behandlingen i eksempel 7 ble gjentatt med den forskjell at den anvendte grunnmasse ved fremstilling av prøvestykkene av hundebensform var nylon 612 med en molekylvekt på 150.000 i stedet for nylon 66. Disse prøvestykker hadde en strekkfasthet på 1900 kg/cm 2.

EKSEMPEL 10

Den angitte materialbehandling i eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell at et polykarbonat med molekylvekt på 150.000 og et smelteindeks på 2 ble anvendt i stedet for grunnmassen av nylon 66. Dessuten hadde ekstrudereren en arbeidstemperatur på 299°C, mens formsprøytemaskinen hadde en arbeidstemperatur på 3 04°C. Den mengde avskårene eller opphakkende glassfibre som ble anvendt, var bare 20% av polykarbonat/glassfiber-blandingen, og strekkfast-heten for prøvestykket ble malt til 1200 kg/cm 2. For sammenlikning, og følgelig ikke i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, ble det for prøvestykker fremstilt på liknende måte, men med den forskjell at glassfibrene inneholdt et tidligere kjent polyvinylacetat-adhesjonsmiddel, oppnådd en holdfasthet på bare 984 kg/cm 2.

EKSEMPEL 11

Behandlingen i eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell

at polybutylenglykol-tereftalatpolyester med en molekylvekt på 180.000 og et smelteindeks på 3 samt fremstilt ved å bringe et mol polybutylenglykol til å reagere med 1 mol tereftalsyre, ble anvendt som erstatning for nylon 66, samtidig som det ble benyttet en ekstruderingstempe-ratur på 24 9°C og en formningstemperatur på 254°C. Det således fremstilte prøvestykke hadde strekkfasthet på

1340 kg/cm 2, mens samme material armert med glassfibrer påført et tidligere kjent heftemiddel av polyvinylacetat, bare oppnådde en strekkf asthet på 914 kg/cm'''.

EKSEMPEL 12

9 9,5 deler nylon 66, som ble anvendt i samsvar med eksempel 1, ble blandet med 0,5 deler av reaksjonsproduktet av dietanolamin og stearingsyre som et formslippmiddel. Prøvestykker i hundebensform ble fremstilt på den måte

som er beskrevet i eksempel 1. Disse prøvestykker ble fjernet uten vanskelighet fra formet og oppnådde like høy eller noe høyere strekkfasthet enn de prøvestykker som ble fremstilt med bare nylon 66 som grunnmasse. Det vil være klart av hvilket som helst reaksjonsprodukt av en fettsyre og et sekundært amin raed to organiske sidekjeder, som hver har et forhold mellom karbon og oksygen på høyst 4:1

og omfatter minst en OH-gruppe, vil kunne fungere som formslippmiddel for termoplast-polymer, i de tilfeller de anvendte i mengder fra 0,1 til 2,0% av formmassen.

EKSEMPEL 13

Behandlingen i henhold til eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell at 1,25% av reaksjonsproduktet av butyletyl, 2,2<1->dihydroksy-amin og o.ljesyre erstattet smøremiddelet i henhold til eksempel 1, hvorved det ble oppnådd et prøvestykke med hovedsakelig samme egenskaper.

EKSEMPEL 14

Behandlingen i henhold til eksempel 13 ble gjentatt med

den forskjell at det anvendte smøremiddel besto av reaksjonsproduktet av butyletyl, 3,2'-dihydroksy-amin og pelargonsyre, hvorved det oppnådde prøvestykke hovedsakelig hadde samme holdfasthet som angitt i eksempel 1.

EKSEMPEL 15

Den materialbehandling som er angitt i eksempel 1, ble gjentatt med den unntagelse at smøremiddelet utgjordes av reaksjonsproduktet av dibutyletyl-2,2<1>,2'•-trihydroksy-

amin og palmitinsyre, hvorved det- ble oppnådd et prøvestykke med hovedsakelig samme holdfasthet som prøvestykket i henhold til eksempel 1.

EKSEMPEL 16

Behandlingen i eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell at smøremiddelet utgjordes av reaksjonsproduktet av di-2-hydrin-dyl, 1,1<1->dihydroksy-amin og stearinsyre hvorved det fremstilte prøvestykke fikk hovedsakelig samme egenskaper som prøvestykket i henhold til eksempel 1.

EKSEMPEL 17

Behandlingen i eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell at smøremiddelet utgjordes av reaksjonsproduktet av diprolyl-3,3<1->diallyloksy-2,2<1->dihydroksy-amin og stearinsyre, hvorved det ble oppnådd et prøvestykke med hovedsakelig samme egenskaper som prøvestykket i henhold til eksempel 1.

EKSEMPEL 18-

Materialbehandlingen som er angitt i eksempel 1, ble gjentatt med den forskjell at smøremiddelet utgjordes av reaksjonsproduktet av diisopropanolamin og stearinsyre, hvorved det ble oppnådd et prøvestykke med hovedsakelig samme egenskaper som prøvestykket i henhold til eksempel 1.

EKSEMPEL 19

Behandlingen i henhold til eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell at smøremiddelet utgjordes av etylenoksyd-adduktet av smøremiddelet i henhold til eksempel 1. Dette addukt omfatter gjennomsnittlig 4 etylénoksydgrupper pr. molekyl i de hydroksylholdige sidekjeder av aminen som omsettes med stearinsyre. De således oppnådde prøve-stykker hadde hovedsakelig samme egenskaper som prøve-stykkene i henhold til ekeimoel 1.

Av de ovenfor angitte data fremgår at det foreligger et samvirke mellom de smøremidler som anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse, og de filmdannende materialer, hvilket frembringer forbedret smøring og forbedret be-skyttelse både i de fuktige og tørre fremstillingstrinn under fremstilling og behandling av strengen, samtidig som en forbedret eller forsterket bindingsvirkning frem-kommer mellom de belagte glassfibre og den polymer som anvendes som grunnmasse og forsterkes av fibrene. Det vil innses at smøremiddelet er et reaksjonsprodukt av eh fettsyre og et sekundært amin7 som har to sidekjeder som hver er utstyrt med minst en OH-gruppe. Aminnitrogenet sammen med OH-gruppene gir en sterk, hydrofil radikal, som har evne til å bringe fettsyren til oppløsning. Disse løsende sidekjeder kan omfatte karbonhydrogen-fraksjoner, under forutsetning at de også omfatter oksygenatomer i et forhold på minst et oksygenatom for hvert sett av 4 karbonatomer.

Den forbedrede smørende del av overflatebelegget på glassfibrene i henhold til oppfinnelsen omfatter derfor et molekyl med en eneste fettsyrehale, som danner en ester med aminhydrogen. Den annen side av aminnitrogenet ut-gjøres av to sidekjeder, som hver og en oppvier en 0H-funksjonsevne. Det er kjent at glassfibrer etter fukting med vann tilbakeholder et vannskikt på glassets overflate, og dette skikt har en tendens til å ha en høy konstruksjon av OH-grupper. Smøremiddelet i henhold til foreliggende oppfinnelse skiller seg fra de fleste kjente smøremidler innenfor dette fagområde ved at vedkommende smøremiddel er av lineær art med OH-gruppene på den side av aminnitrogenet og fettsyreradikaldelen på den motsatte side av aminnitrogenet. Nitrogenet blir kationisk i overflatebelegget og hefter seg av denne grunn til glassflaten, mens de OH-holdige kjeder strekker seg inn i vannskiktet på glassfibrenes overflate og fettsyreradikalene forløper hovedsakelig vinkelrett på glassfiberoverflaten i tett sammenpakning. I de fleste tidligere kjente overtrekk-forbindelser kan de kationiske smøremidler, særlig da disse ikke er lineære, ligger plant mot glassoverflaten og hindrer derved bindinger av andre molekyler til glassflaten. I overtrekkforbindelsene i henhold til oppfinnelsen antas det at smøremidlene danner et belegg hvori fett-syredelene av molekylene strekker seg parallelt med hver-andre bort fra glassflaten og derved frembringer en betydelig beleggtykkelse på fiberoverflaten, idet smøre-middeldelen av molekylene er orientert utover i tett pakning. Fibrene vil følgelig være fullstedig innbyrdes adskilte av betydelige belegg med smørende overflate. Selv etter at fibrene er tørket, viser det seg at i det minste en del av det kationiske smøremiddel vedblir å smøre glassflatene.

Når de belagte fibrer innleires i en grunnmasse av plast-material eller harpiks, eventuelt termoplastmaterial, for-later imidlertid smøremiddel-molekylene glasset og diffunderer inn mellom polymerkjedene. På grunn av at det smøremiddel som anvendes i henhold til oppfinnelsen, har to sidekjeder, som hver har minst en OH-gruppe, vil disse sidekjeder ha evne til å frembringe hydrogenbinding til polare element i grunnmassen av polymer. Da det foreligger to OH-grupper, en på hver sidekjede, har den ene sidekjede evne til å bindes til en viss polymermolekyl, mens den annen sidekjede kan hydrogenbindes til en inntil-liggende polymermolekyl. Dette forhold antas svare for den økning i holdfasthet som oppnås i polymergrunnmassen. Da smøremiddelmolekylene hovedsakelig er lineære, har fettsyreradikaldelen eller den smørende del evne til å legges ned mellom polymerkjedene for å virke som et uskadelig mykningsmiddel, som i visse tilfeller kan ned-sette polymergrunnmassens skjørhet. Som angitt ovenfor, kan sidekjedene med OH-gruppene ha en betydelig lengde under forutsetning at de inneholder minst et oksygenatom for hver gruppe på fire karbonatomer. Da dette oksygenatom også har evne til hydrogenbinding og således også kan bidra til vannløseligheten, vil de ytterligere oksygenatomer kompensere karbonatomenes hydrofobe natur. I denne forbindelse utgjør gjentatte etylenoksydgrupper en fore-trukket kjedeforlengelse, og det antas at en liten økning i bøyelighet oppnås ved økning av de hydrofile sidekjeders lengde.

De smøremidler som anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse kan således betegnes som estere , som f.eks.

er dannet ved omsetning av en fett-syre med et sekundært amin, idet nevnte sekundære amin er utstyrt med to hydrofile sidekjeder som hver inneholder minst en OH-gruppe. Disse sidekjeder er hydrofile hvis de omfatter minst et oksygenatom for hver gruppe på 4 karbonatomer i vedkommende kjede. I henhold til en utførelsesform av et sådant material kan de hydrofile sidekjeder økes i lengde ved å bringe alkoholradikalene til å reagere med etylenoksyd på tidligere kjent måte. Da smøremiddelmolékylene har affinitet til polymer, antas det at smøremiddelmolékylene vil vandre bort fra glassflaten og diffundere inn i den omgivende polymer under innstøpningsprosessen, således at polymeren derved får tilgang til overflaten av silan-heftemiddelet utenpå glassoverflaten. Det vil følgelig innses at smøremiddelet i henhold til oppfinnelsen så å si vipper over fra den stilling og den arbeidsfunksjon som de har i fibrenes fuktige tilstand til den stilling og arbeidsfunksjon som de henholdsvis har og utøver når de er bundet til polymergrunnmassen. Det er i høy grad uvanlig for et smøremiddel å kunne forsterke bind-ingen mellom en polymergrunnmasse og innleirede glassfibre, men de smøremidler som anvendes i henhold til oppfinnelsen har evne til å frembringe dette resultat i forbindelse med hvilken som helst grunnmasse, enten denne er basert på termoplastmaterial eller herdeplastmaterial.

Overtrekksforbindelser for påføring på glassfibre i henhold til oppfinnelsen omfatter vanligvis følgende materialer i der nedenfor angitte vektdeler:

Foretrukket filmdannere er epoksypolymerer, særlig av -typen bisfenol A, og polyuretaner. Gjenværende oksyran-grupper i epoksypolymerne kan gi god binding med OH-gruppene i smøremiddelet og katalyseres av aminnitrogenet. Videre har de gode glassvetende egenskaper. I dette henseende er benzenringene i bisfenol A fordelaktige. Hvis eventuelle isocyanatgrupper gjenstår, har uretanerne også evne til å reagere med OH-gruppene i smøremiddelet og er også kationiske samt har gode glassvetende egenskaper. Som påpekt ovenfor kan polyestere anvendes, da de inneholder polart oksygen endten i form av estergrupper eller som syrer eller hydroksylgrupper.

Når overtrekksforbinelsene skal anvendes for påføring på glass som skal armere nylon, har følgende sammensetninger vist seg mest fordelaktige:

En særlig fordelaktig sammensetning er følgende:

Claims

1. Glassfibre med et overflatebelegg som utgjøres av en fast avleiring fra en vandig løsning og som hovedsakelig består av en epoksyfilmdanner, et silanheftemiddel og et kationisk smøremiddel, karakterisert ved at det kationiske smøre-middel er et reaksjonsprodukt av en fettsyre og. et sekundært amin med to sidekjeder som hver har minst en OH-gruppe, idet reaksjonsproduktet har en lineær del med en estergruppe plassert på den ene side av en nitrogenholdig gruppe og med to sidekjeder på den annen side av den nitrbgenholdige gruppe, idet hver sidekjede har minst en OH-gruppe.

2. Glassfibre som angitt i krav 1, karakterisert ved at det sekundære amin utgjøres av et dialkanolamin, fortrinnsvis dietanolamin.

3. Glassfibre som angitt i krav 1, karakterisert ved at det sekundære amin utgjøres av et etylenoksyd-addukt av dietanolamin.

4. Glassfibre som angitt i krav 1, karakterisert ved at det kationiske smøre-middel utgjøres av reaksjonsproduktet av butyletyl, 2,2'-dihydroksyamin og oljesyre.

5. Glassfibre som angitt i krav 1, karakterisert ved at det kationiske smøre-middel utgjøres av reaksjonsproduktet av butyletyl, 3,2'-dihydroksyamin og pelargonsyre.

6. Glassfibre som angitt i krav 1, karakterisert ved at det kationiske smøre-middel utgjøres av reaksjonsproduktet av dibutyletyl, 2, 2',2"-trihydroksyamin og palmitinsyre.

7. Glassfibre som angitt i krav 1, karakterisert ved at det kationiske smøre-middel utgjøres av reaksjonsproduktet av di-2-hydrindyl, 1-1-dihydroksyamin og stearinsyre.

8. Glassfibre som angitt i krav 1, karakterisert ved at det kationiske smøre-middel utgjøres av reaksjonsproduktet av dipropyl-, 3,3'-di-allyloksy-2, 2'-dihydroksyamin og stearinsyre.