NO147667B - Anordning for stramming av ankerliner. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for stramming av forankringsliner festet ved hjelp av stoppere til et flytende legeme, hvilket legeme har en flerhet forankringsliner som er anordnet for å strekke seg ut fra legemet fra et sentralt parti i forskjellige vinkelretninger, idet hver forankringsline strekker seg i motsatt retning i forhold til en annen av forankringslinene slik at de danner et forankringslinepar, hvilken anordning omfatter i det minste et vinsjsystem som er valgfritt festbart til forankringslinene og er anordnet for å kunne innrettes med et hvilket som helst av nevnte linepar, hvorved vinsjsystemet kan posisjoneres for samtidig å stramme i det minste et første linepar, deretter frigjøres fra dette og roteres i forhold til linene til innretning med linene i i det minste et annet par for å stramme disse, idet linene fastholdes av stopperne i deres respektive strammede tilstand etter frigjøring fra vinsjsystemet.

Flytende legemer så som bøyer benyttet for lagring eller for

å bære separasjonsinstallasjoner eller fakler må holde seg på

et bestemt sted under hele eller deler av levetiden til det tilsvarende produksjonsfelt. Fortøyningsliner er derfor festet rundt ytterkanten av hvert slikt legeme, ofte i ganske stort antall. I visse tilfeller, hvor legemene har meget stort deplasement, eller når vær- og bølgeforhold er spesielt vans-kelige, benyttes dobble liner.

I eksisterende installasjoner forløper hver line over en skive, passerer gjennom en stopper og er forbundet til et spesielt vinsjsystem. På dekket av således fortøyede legemer må det derfor være plass til et vinsjsystem for hver line, hvilket vinsjsystem øker vekten, opptar plass og medfører betydelige omkostninger for utstyr som kun brukes på visse tidspunkt, stort sett ved begynnelsen og enden av produksjonen.

Amerikansk patent nr. 3 191 201 beskriver en anordning for stramming av fortøyningslinene for et flytende legeme. Dette omfatter en vinsj for hver line festet til en ringformet plate som er koaksial med en vertikal brønn som linene passerer ned i gjennom det flytende legemet. Denne plate er dreibart be-vegelig rundt brønnens akse.

En slik anordning gjør det mulig for det flytende legemet å orientere seg i forhold til forankringslinene, noe som er nyttig for langstrakte flytende legemer såsom skip'. Når denne løsning på et spesielt nautisk problem benyttes for flytende legemer generelt, er det imidlertid beheftet med samme ulemper som alle-rede nevnt med hensyn til vekt og omkostninger.

En anordning av den innledningsvis nevnte type er i store trekk kjent fra US patent nr. 3.620.181. Dette patent omhandler en vanlig oljetanker som fortøyes ved hjelp av en rekke ankerliner som alle er festet til en såkalt fortøyningssvivel som er an-bragt roterbart i fartøyet nær dettes baug. Ved dette arrangement kan fartøyet innrette seg som en værhane etter de rådende vind-, bølge- og strømforhold, slik at det ikke blir nødvendig med hjelpefremdriftsmaskineri for å holde skipet riktig orien-tert. Man tar altså sikte på å benytte et ganske vanlig, eksisterende tankskip ut fra omkostningsmessige hensyn, og ut fra de samme hensyn er det ikke ønskelig å forsyne skipet med mer kostbart ekstrautstyr enn nødvendig. Derfor er posisjonerings-utstyr og desslike utelatt.

For stramming av fortøyningslinene har man på fartøyet innrettet én eller to vinsjer, samt eventuelt et par hjelpenokker. For innretning av fortøyningslinene med vinsjene, resp. hjelpenok-kene, må fartøyet manøvreres rundt fortøyningssvivelen for å bringe fortøyningslinene i riktig posisjon. Dette vil by på store vanskeligheter da fartøyet til dels vil måtte holdes i ro mer eller mindre på tvers av innvirkning av vind, strøm og bølger. Man vil således trenge flere slepebåter og et ganske avansert navigasjonssystem. En annen ulempe ved denne kjente konstruksjon er at forankringskjettingene må kappes etter at de er strammet for at det skal bli mulig å bevege fortøyningssvivel-en og fartøyet i forhold til hverandre til neste strammeposisjon.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning for stramming av forankringsliner som ikke er beheftet med ovennevnte mangler og ulemper. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning av den innledningsvis nevnte type, hvor det karakteristiske er at vinsjsystemet er montert på en stiv ramme som er roterbar i forhold til fartøyet om en akse i nevnte sentrale parti.

Med en slik anordning er det ikke nødvendig å dreie fartøyet for å få de forskjellige forankringsliner strammet, og man oppnår derved store besparelser både i tid, ekstra utstyr og ekstern assistanse. Videre kan den innhalte del av fortøyningslinene ligge klar for rask utmatning dersom det skulle være ønskelig å slakke noen av fortøyningslinene, f.eks. for bedre å kunne motstå uvær.

Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er to vinsj sy-stemer montert på den roterbare ramme, idet ett er innrettet til å kunne forbindes med et linepar mens det andre vinsjsystem forbindes med et annet linepar.

I et anbefalbart utførelseseksempel betjenes vinsjsystemene av

en eneste drivenhet som er forbundet med hvert system ved hjelp av et frikobbelbart overføringsgir.

I andre utførelser betjenes vinsjsystemene av to drivenheter

som hver er forbundet med et vinsjsystem ved hjelp av et fri-gjørbart overføringsgir, idet disse drivenheter er forbundet ved hjeJLp av en frigjørbar sammenlåsningsanordning.

Dette sistnevnte arrangement er spesielt nyttig når et begrenset område må være fritt på det flytende legeme rundt vinsjplan-aksen, f.eks. når et slikt område opptas av forlengelsen av en sylindrisk passasje eller sjakt som strekker seg gjennom det flytende legeme, så som en sjakt for håndtering av rørformede installasjoner.

I dette tilfelle og i et utførelseseksempel som tillater lett installasjon og fjerning i nærvær av rørformet materiale som må holdes i en sjakt i lengre perioder, er rammen, vognen e.l. utformet av to deler som skjærer omkretsen av den sirkulære åpning.

I et gunstig utførelseseksempel konstruert for å gjøre stramme-innretningen så lett håndterbar som mulig, omfatter hvert vinsjsystem en enkelt vinsj.

Når forholdene krever stramming ved bruk av vinsjsystemet på

en side av retningsaksen av rammen først og vinsjsystemet på

den andre side i neste omgang, er rammen forsynt med et fjern-

bart stabiliseringssystem for å forhindre det fra å velte om en akse perpendikulær på forankringsplanet.

Oppfinnelsen vil forstås lettere fra følgende beskrivelse av

de av mange mulige utførelseseksempler som er vist på vedføyede tegning.

Fig. 1 er et skjematisk oppriss av en anordning for stramming av forankringsliner. Fig. 2 er et utsnitt av dreiesystemet under en ramme eller vogn. Fig. 3 er et utsnitt av dreiesystemet og viser en fjernbar stabiliseringsanordning som hindrer velting. Fig. 4 er et grunnriss av en anordning for stramming av forankringsliner hvor dobble forankringsliner er involvert. Fig. 5 viser en strammeanordning hvor hver av de to vinsjsystemer består av et enkelt kjettinghjul. Fig. 6 viser en strammeanordning hvor hver av de to vinsjsystemer består av to kjettinghjul. Fig. 7 viser en anordning hvor hver av de to vinsjsystemer omfatter to kjettinghjul plassert rundt en sentral passasje gjennom det flytende legemet.

Fig. 8 viser en fjernbar strammeanordning for bruk på bøyer.

Fig. 9 viser en anordning med en vogn med en enkelt skive og flere forankringsliner. Fig. 1 er et oppriss av en anordning for stramming av forankringsliner 1 og 2 som er frigjørbart festet til et flytende legeme 3 ved hjelp av stoppere 4 og 5 av kjent type, hvilke liner passerer over understøttende og avbøyende skiver 6 og 7 hvis braketter 8 og 9 er festet til legemet 3. I andre utførelses-eksempler, som ikke er vist her, forløper linene direkte gjennom klyss i det flytende legemet.

Forankringslinene 1 og 2 er plassert i platen på fig. 1, hvilken plate her er en forankringsplate som utgjør en del av et sett plater sentrert på en enkel akse ZZ<1>, nemlig forankringsplanaksen.

Strammanordningen omfatter en kombinasjon av et par forankringsliner 1 og 2 med to vinsjsystemer 10 og 11 som har et felles symmetriplan, nemlig fig. l's plan. Vinsjene 10 og 11 er festet til en stiv vogn 12.

Fig. 2 viser denne vogn 12 forsynt med et system av hjul 13

hvis gafler 14 er festet til bunnen av vognen. Disse hjulene gjør det mulig for vognen å rotere symmetrisk om en vertikal retningsakse. Hjulene 13 løper på et skinneformet spor 15

som består av en sirkulær ring som omgir forankringsplanaksen ZZ<1> og som er festet til det flytende legemet 3. Vognen 12

kan således rotere om sin retningsakse, som er den samme som forankringsplanaksen ZZ'.

Vinsjsystemene 10 og 11 er hver forsynt med midler for frigjørbar forbindelse av en forankringsline. Fig. 1 viser hvorledes selve linen eller dens forlengelse forløper over en vinsjtrommel bestående av et kjettinghjul, idet linens ende lagres i et hulrom. Når linen består av en kjetting kan den føres direkte over kjettinghjulet; når den består av en glatt kabel må den være festet til et kjettingstykke, eventuelt på frigjørbar måte,

som forløper over kjettinghjulet.

Vinsjsystemene 10 og 11 er forbundet ved hjelp av frigjørbare midler til en drivenhet som består av en motor 16 og som befinner seg i samme avstand fra vinsjaksene for de to vinsjsystemene 10 og 11.

I utførelseseksempelet vist på fig. 1 omfatter vognen 12 et

hulrom 17 rundt aksen ZZ'. En del 18 som er festet til det flytende legemet og som har aksen ZZ<1> som rotasjonssymmetriakse, passer inn i hulrommet 17. Hulrommet og delen er utformet på en slik måte at den resulterende forbindelse, samtidig med at den tillater vognen å rotere rundt aksen ZZ', tjener til å motstå en hvilken som helst tverrkraft og et hvilket som helst

dreiemoment som virker om en akse loddret på ZZ<1.>

Sammensatt på denne måte absorberer hulrommet 17 og delen 18 de krefter som utøves på vognen når den utsettes for et dreiemoment om en akse perpendikulær på ZZ' og overfører den til det flytende legemet. Vognen er utsatt for et slikt dreiemoment når de to vinsjene ex" blitt frigjort fra hverandre og bare en av dem er i bruk.

Fig. 2 viser et detaljbilde av det roterende system. Diameteren av ytterkanten 13' av hjulet 13 er større enn den største diameter av løpebanen 13" som er i kontakt med den skinneformede bane 15. Dette arrangement tillater overføring av vertikale

og horisontale krefter til det flytende legemet, men ikke krefter som er forårsaket av dreiemoment virkende om en akse perpendikulær på ZZ'. Med denne type roterende system er hulrommet 17 og delene 18 nødvendig dersom vinsjene betjenes separat.

Fig. 3 viser en detalj av det roterende system og omfatter i tillegg til de komponenter som er vist på fig. 2, midler for driving av hjulet 13 bestående av en motor 13'" festet til vognen 12 og hjulet 13 via tannhjul 13IV og 13V. Systemet omfatter også et hjul 33 på en akse parallell med aksen til hjulet 13, montert på samme gaffel som hjulet 13.

Banen 33' av hjulet 33 befinner seg i kontakt med undersiden

av den øvre flens av skinnen 15. Med denne type roterende system behøver vognen ikke være forsynt med hulrommet 17 og delene 18 selv om de to vinsjene er planlagt brukt separat. Hjulet 33 motvirker enhver kraft som søker å velte vognen. Disse nedre hjul kan lett fjernes fra gaffelen til hjulet 13 slik at vognen kan demonteres og flyttes.

Forankringslinene som på fig. 1 er vist parallelle med figur-planet, kan enten være enkle eller multiple.

Fig. 4 viser et grunnriss av en anordning som vist på fig. 1, men hvor dobble forankringsliner benyttes. Fire forankrings-plan, så som AA', deler samme akse ZZ ' . Forankringslinene parallelle med planet AA' består av to linepar, og hvert linepar forløpende i motsatte retninger er anordnet i samme vertikale plan. De vertikale plan for lineparene A1A1<1> og A2A2'

er parallelle med planet AA' som symmetriplan.

Der er to vinsjsystemer 10 og 11, et på hver side av aksen ZZ' som hver omfatter to vinsjer 10' og 10", 11' og 11". Hver av disse vinsjene er forsynt med midler for frigjørbar forbindelse til forankringslinen. Dersom linen er en kjetting, forløper den direkte over kjettinghjulet, og dersom den er en glatt kabel, er den festet til et stykke kjetting som løper over kjettinghjulet.

Hvert vinsjsystem 10 og 11 er forbundet ved hjelp av et fri-gjørbart system til en drivenhet bestående av en motor 16 som på fig. 1 befinner seg i lik avstand fra aksene av de to vinsjer som danner de to vinsjsystemer.

Vinsjsystemene 10 og 11og motoren 16 er festet til en vogn 12

som kan dreies ved hjelp av et system som ikke er synbart på

fig. 4. Dette system forløper på et skinneformet spor 15 som danner en sirkulær bane rundt forankringsplanaksen ZZ'.

Fig. 4 viser en forankringsline 1 som forløper over en skive 6 hvis brakett 8 er festet til det flytende legemet. Fra skiven 6 forløper linen gjennom en stopper 4 e.l.

Det er forskjellige måter å lagre enden av forankringslinen på, f.eks. i brønnen 19.

Forskjellige, i og for seg kjente midler som ikke er vist her, kan benyttes til å håndtere enden av forankringslinen ved begynnelsen og enden av hver strammeoperasjon.

Fig. 5 viser en strammeanordning hvor hver av de to vinsjsystemer omfatter et enkelt kjettinghjul 10 og 11 plassert på hver side av forankringsplanaksen ZZ'.

De to vinsjsystemer 10 og 11 og drivmotoren 16 er festet til

en vogn 12 som kan dreie seg ved hjelp av et system som for-løper på en tannskinne 15.

Fig. 6 og 7 viser begge en strammeanordning hvor hver av de to vinsjsystemene 10 og 11 omfatter to kjettinghjul 10' og 10",

11' og 11", idet hvert par understøttes på en enkelt aksel eller på to koaksiale aksler som er forbundet ved hjelp av en frigjørbar kobling.

På fig. 6 er de to vinsjsystemene 10 og 11 og drivmotoren 16 festet til en vogn 12 som kan dreie seg ved hjelp av et system som er av kjent type og løper på en tannskinne 15.

På fig. 7 drives hver av de to vinsjsystemene 10 og 11 av separate motorer 16a og 16b. Disse to motorer er forbundet ved hjelp av en frigjørbar sammenlåsningsanordning av kjent type (ikke vist her).

Vinsjsystemene og drivmotorene er festet til en vogn 12 som

kan dreies ved hjelp av et system som likeledes er av kjent type og løper på en tannskinne 15.

På fig. 7 deles vognen 12 av en sirkulær åpning om aksen ZZ<1>

for å muliggjøre gjennomføring av rørformet utstyr eller materiale vertikalt gjennom det flytende legemet (ikke vist her). Vognen 12 er dannet av to deler 12' og 12" av lignende konstruksjon og kan eventuelt være forbundet langs en flate som befinner seg i et plan som passerer gjennom aksen ZZ<1> og står perpendikulært på forankringsplanet.

Forbindelsesflaten mellom de to deler 12' og 12" av vognen 12 skjærer omkretsen av den sirkulære åpning, slik at vognen 12

kan monteres og demonteres uten å berøre rørformet eller annet utstyr installert i den sentrale sjakt.

Fig. 0 viser et skjematisk snitt av en fjernbar strammeanordning for et bøyeformet flytende legeme.

Bøyens legeme 3 med senterakse ZZ' er begrenset oventil av et øvre dekk 3' og er forsynt med så mange par trosserør, som er anordnet symmetrisk på hver side av ZZ<1>, som der er forankringslinepar. De to trosserørene 20 og 21, som er vist i lengde-snitt på figuren, åpner ut på det øvre dekk 3'. Stoppere 4

og 5 er festet inne i disse dekksåpninger.

Dekket 3' av bøyen 3 bærer en fjernbar sokkel 22 for en sirkulær bane 15. Hjulganger 14 av et dreibart system 13 som er festet til den sirkulære vogn 12, løper på denne banen 15.

Vognen 12 bærer to vinsjsystemer 10 og 11, et på hver side av aksen ZZ', hvilke vinsjsystemer drives av en motor 16 plassert mellom dem. Disse vinsjsystemer er plassert slik at sporet i hvert kjettinghjul er innrettet med åpningen av et av trosserørene i dekket 3'.

Vognen 12 er forsynt med i det minste to ringer 23 og 24 som stropper kan festes til for løfting og fjerning av sokkelen 22 ved hjelp av en kran e.l.

En foretrukket fremgangsmåte for fjerning av vinsjsystemene består i å forbinde vognen 12 og sokkelen 22 sammen mekanisk ved egnede midler ikke vist her, etter at sokkelen 22 er frigjort fra bøyen 3, slik at vognen og sokkelen kan heises sammen.

Fig. 9 viser et foretrukket utførelseseksempel hvor vinsjsystemene hver omfatter en enkelt vinsj eller kjettinghjul. I dette tilfelle strammes flere forankringsliner i påfølgende par, idet man på denne figuren begynner med linene 1 og 2.

Etterhvert som linene strammes, beveger vognen 12 seg automatisk til vinsjplanet ved dreining om aksen ZZ'. Det er anbefalelses-verdig a anordne beskyttende stoppere 27, 23, 29, 30 på hver side av trosserøråpningene. Det er også å anbefale å anordne tilsvarende stoppere 31 og 32 festet til vognen 12 på hver side av kjettinghjulene 10 og 11.

På fig. 9 dreier vognen seg på det system som er vist på fig. 2. Dette er tilstrekkelig enten de to vinsjene benyttes sammen eller separat fordi forankringslinene passerer gjennom det plan som defineres av banen 15 innenfor den mangekant som dannes av vognunderstøttelsen, hvilken mangekants hjørner består av kontaktpunktene mellom hjulene 13 og banen 15.

For utførelser hvor linene krysser planet som defineres av

banen 15 utenfor vognunderstøttelsens mangekant, bør det benyttes et arrangement som vist på fig. 3 med ruller 33.

En anordning for stramming av forankringsliner som beskrevet ovenfor, spesielt i sin enkleste form hvor de to vinsjsystemer hver omfatter en enkelt vinsj eller kjettinghjul, gir meget åpenbare fordeler.

Ved bruk av en enkelt slik anordning som tar opp liten plass,

er det mulig å stramme de forskjellige par forankringsliner, deretter frigjøre en av de to liner i et par for å fullføre stramming av den andre, eller utføre andre operasjoner.

Når forankringslinene for et flytende legeme er blitt strammet, kan strammeanordningen fjernes ved hjelp av en kran eller et helikopter og plasseres på et annet flytende legeme for å ut-føre de samme operasjoner.

Dette medfører betydelig besparelse av ressurser, plass og tid, slik at den økonomiske effektivitet av det benyttede utstyr økes.

Claims (2)

1. Anordning for stramming av forankringsliner festet ved hjelp av stoppere (4, 5) til et flytende legeme (3), hvilket legeme har en flerhet forankringsliner (1, 2) som er anordnet for å strekke seg ut fra legemet (3) fra et sentralt parti i forskjellige vinkelretninger, idet hver forankringsline strekker seg i motsatt retning i forhold til en annen av forankringslinene slik at de danner et forankringslinepar, hvilken anordning omfatter i det minste et vinsjsystem (10, 11) som er valgfritt festbart til forankringslinene (1, 2) og er anordnet for å kunne innrettes med et hvilket som helst av nevnte linepar (1, 2), hvorved vinsjsystemet kan posisjoneres for samtidig å stramme i det minste et første linepar, deretter frigjøres fra dette og roteres i forhold til linene til innretning med linene i i det minste et annet par for å stramme disse, idet linene (1, 2) fastholdes av stopperne (4, 5) i deres respektive strammede tilstand etter frigjøring fra vinsjsystemet, karakterisert ved at vinsjsystemet (10, 11) er montert på en stiv ramme (12) som er roterbar i forhold til fartøyet (3) om en akse (Z, Z') i nevnte sentrale parti.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at to vinsjsystemer (10', 11'; 10", 11") er montert på den roterbare ramme (12), idet ett (10<1>, 11') er innrettet til å kunne forbindes med et linepar mens det andre vinsjsystem (10",11") forbindes med et annet linepar.