NO750017L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og innretning for låring, ombordtagning og betjening av undervannsfartoyer.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte og en innretning for håndtering av under vannsfartoyer. Spesielt vedrorer oppfinnelsen et system, basert på et flytende moderskip, for låring, ombordtagning og betjening av en ubåt.

Det hurtige forbruk av et bredt spektrum av råmaterialer og især av den verdensomfattende knapphet på olje har fort til at leting etter slike naturresurser intensifiseres og dekker de fleste landområder på kloden. Tidligere ikke kartlagte om-råder er blitt gjenstand for intens undersøkelse med forskjellige systemer med baser på land, fly og romskip. Til tross for alvor-lige forsok på å lokalisere og utvinne nye råmaterialkilder, er tilførselen fortsatt betydelig lavere enn etterspørselen. De okonomiske konsekvenser har selvsagt vært en betydelig prisøkning på råmaterialer.

Etter hvert som prisen på disse råmaterialer er oket, er utforskning og utnyttelse av mineralresurser fra undervanns-områder blitt økonomisk mer tiltalende. For eksempel blir kule-korn som er rike på forskjellige mineraler nå tatt opp fra havbunnen. Dessuten blir oljebrønner boret på stadig stbrre dyp på kontinentalsoklene nær kyststater.

Når et potensielt produktivt felt er lokalisert, blir det som regel boret en bronn fra et flytende eller halvt nedsenket fartoy eller en fast plattform. Når det gjelder eksempler

på faste plattform-konstruksjoner, vises til U.S. patentene 3.585.801 og 3.668.876 (Koehler) av 22.6.1971 henholdsvis 13.6.

1972.

Ved nevnte borings- og etterfølgende produksjonsaktivi-teter har det meldt seg et problem i forbindelse- med okonomiske transportmuligheter for råolje og gass fra et boreområde til en mottagerstasjon på land eller en overforingsstasjon til havs.

Ofte har den mest okonomiske transportmetode for råolje vist seg

å være bygging av undervanns-rbrledninger mellom produksjonsstedet og mottagerstedet. I denne forbindelse angir U.S. patentene 3.280". 571 av 25. oktober 1966 (Hauber et al), 3.390.532 av 2.7.1968 (Lawrence), 3.566.609 av 2.3.1971 (Smith), 3.645.105

av 29.2.1972 (Nolan) og 3.668.878 av 13.6.1972 (Jones et al) meget effektive metoder og innretninger for legging av rørled-ninger på hav- eller innsjbbunn.

Etter oppdagelsen at rørledninger kunne legges økonomisk på havbunnen, stotte man dog snart på vesentlige problemer, som bevegelse av ledningen som folge av strom, korrosjon på ledningen og skader på ledningene som folge av ankere, fiskegarn og lignende utstyr. For å unngå eller dempe de ovennevnte vanske-ligheter er det blitt vanlig å begrave eller forskanse undervanns-rorledningene i bunnen.

I denne forbindelse er det blitt utnyttet en rekke ned-gravningsteknikker, f.eks. som angitt i U.S. patent 3.338.059 av 29.8.1967 (Tittle), 3.751.927 av 14.8.1973 (Peroti og 3.786.642 av 22.1.1974 (Good et al).

Når leggingen av en rorledning er fullfort, krever okonomiske og bkologiske hensyn en omhyggelig inspeksjon av ledningen med henblikk på oppdagelse av bend, sprekker, tap av dekke m.v. Av lignende hensyn må ledningen igjen inspiseres etter ned-gravingen.

I grunne vannområder ble dette utfort av en dykker som gikk langs ledningen og inspiserte denne visuelt. Men etter hvert som ledningene blir lagt på stadig stbrre dyp, ble det behov for andre teknikker. I denne forbindelse er det i det siste tiår blitt brukt fritt bevegede, dyptgående, fartoher med egen fremdrift, som ubåter.og dykkerklokker, med godt resultat til inspeksjonsarbeid.

Ubåter som for tiden er i bruk er som regel to- eller tre-mannsfartoyer, som normalt skipes på dekket av et moderskip til ledningen som skal inspiseres. Ubåtene forsynes med driv-kraft av gjenladbare, likestrbmceller som fores ombord på far-tøyene. Når et inspeksjonsoppdrag er fullfort eller strbmcellene oppbrukt, vender ubåten tilbake til overflaten og heves ombord av moderskipet for lagring og/eller betjening.

I denne forbindelse blir ubåten ofte låret ved hjelp

av en passende A-rammekran eller davit som er anbragt på moderskipets dekk. Ubåtens posisjon i forhold til moderskipet og A-rammekranen er forst blitt stabilisert ved hjelp av et antall leddliner som forbindes med ubåten og manipuleres fra moderskipets dekk. Når ubåten er kommet i vannet, loser dykkere kranen og loddlinene og båten kunne begynne dykking.

Når inspisering av leidningssystemet var fullfort, eller stromcellene oppbrukt, må ubåten vende tilbake til overflaten for å bli tatt ombord på en lignende måte som den man benyttet seg av ved låringen. Dykkere fester således loddliner og en hovedvinsjkabel til ubåten og denne blir så hevet fra vannet, mens folk på dekk igjen bidrar til å stabilisere fartbyet. Når ubåten er anbragt og festet på moderskipet, kan stromcellene skiftes ut eller gjenlades.

Skjbnt ovennevnte generelle fremgangsmåte og innretninger kan ha vårt forholdsvis tilfredsstillende, er det dog rom for avgjbrende forbedringer.

I grov sjb kan det f.eks. være farlig å ha dykkere

i vannet, især i nærheten av moderskipet og undervannsfartbyet. Dykkeren kan bli fanget av linene som brukes til heving eller stabilisering av undervannsfartbyet. Dykkeren kan også bli slengt mot moderskipets propeller eller ror av bblgenå.

Grov sjb kan også fore med seg problemer når ubåten henger fra en A-rammekran, idet det kan bli umulig å holde ubåtens pendling eller svingning under kontroll. Det kan også hende at[ubåten kommer i spinn i et hovedsakelig horisontalt plan når den henger i linen som forbinder ubåten med kranen.

Den slags bevegelser kan medfbre fare for at ubåten kommer til skade som folge av at den slår mot kranen eller moderskipet.

Dette generelle fenomen - at undervannsfartbyet kommer

i en pendlenååeog/eller spinnende bevegelse - kan holdes under kontroll ved hjelp av håndliner i smult vann. Men ved grov sjb, f.eks. i Nordsjoen, vil slike foranstantninger være upraktiske, idet de ganske enkelt ville kreve for stort mannskap. Stabili-seringen av ubåten ved hjelp av loddliner kan endog være umulig med normalt mannskap, når man betenker at det kan være vanskelig å få fotfeste på dekket av et slingrende og rullende fartby.

I grov sjb kreves videre en pålitelig, rask og trygg måte og innretning for å forbinde en line med den flytende ubåten. Hvis dykkere skal forbinde de forskjellige linene med ubåten, kan operasjonen ikke bare bli farlig, som tidligere nevnt, men også langsom og/eller upålitelig, idet muligheter for opprettelse av forbindelsen kan gå tapt. Også når det benyttes uavhengige fangliner, kan forbindelsen bli upålitelig, idet det kan være ytterst vanskelig å opprette et skikkelig inngrep mellom fanglinen og ubåten.

YtterMgere et problem i forbindelse med betjening av ubåten ligger i gjenladningsmetoden for stromceller som leverer energi til ubåten. Det er kjent minst tre forskjellige metoder på dette område.

Som antydet ovenfor, er stromcellene vanligvis anordnet i lange sylindriske hylser som er festet til ubåtens skrog. Når cellene er oppbrukt og ubåten er kommet ombord på moderskipet, kan cellene gjenlades på plass inne i hylsene. Det kan imidlertid gå med atskillig tid til denne gjenladning. For at man skal unngå betydelig tidsspille i en arbeidssyklus, kreves en andre ubåt, slik at den ene kan være i virksomhet, mens stromcellene for den andre gjenlades. Dette behov for to ubåter medbfrer en betydelig bkning i de totale omkostninger for en slik inspeksjon. Det kan også medfbre komplikasjoner for hjelpe-utstyret ombord på moderskipet, når to ubåter skal betjenes.

Alternativt kan hylsene som inneholder stromcellene åpnes, cellene tas ut og nye eller gjenladede celler settes inn igjen. Som folge av den trange arbeidsplass og arten av denne oppgave, kan utskiftning av slike celler bli nokså arbeids- og tidskrevende. Ved denne fremgangsmåte kan en ubåt som er utstyrt med femti stromceller være ute av drift så lenge som i 8 timer. Hvis det således bare benyttes én ubåt, vil hele operasjonens effektivitet igjen bli'betydelig hemmet.

En tredje teknikk går ut på at cellene skiftes ut i

en automatisk prosess, mens ubåten er nedsenket. Dette krever bruk av habitat eller en lignende nedsenket base. Vanligvis er en pakke nye stromceller anordnet på utsiden av habitaten eller basen. Ubåten dokker i habitaten og en vedder fjerner den oppbrukte pakken og skyver den nye pakken på plass. Denne teknikk

kan medfbre en rekke problemer. Utfbrelsen av utskiftningen av "'stromceller i neddykket tilstand skaper f.eks. muligheter for en rekke uhell, som kan skade ubåten og fore til at mannskapet blir

blir sittende fanget under vannet. Skulle vedderen svikte etter å ha fjernet de oppbrukte cellene og for de nye cellene er blitt installert, ville ubåten være uten kraftforsyning og kanskje ute av stand til å stige til overflaten eller manovrere. Som antydet, krever dette system også bruk av habitat eller en lignende undervannsbase for celleutskiftningen.

Et annet problem, som til en viss grad er beslektet med utskiftningen av stromcellene, består i at ubåten og mannskapet som skifter ut cellene og ellers betjener båten, er utstått for de omgivende elementer. Været i Nordsjoen er således ofte svært ublidt, Under mange av prosedyrene for utskiftning av . stromcellene og betjening av ubåten, kan denne ganske enkelt være festet til moderskipets dekk. Mannskap som fjerner cellene og betjener båten" vil således være utsatt for vind og regn og kulde, som er typisk i området. Dette hemmer selvsagt hele operasjonen og kan fore til at mannskapet lettere utsettes for skader.

Problemene som er antydet ovenfor, utgjor bare en del av de mange problemer som kan bidra til å redusere effektiviteten av de kjente innretninger og metoder som benyttes for håndtering og betjening av ubåter, dykkerklokker o.l. Andre problemer som det er verd å ta med i betraktning kan også forekomme, men de som her er nevnt vil demonstere at fremgangsmåtene og innret-ningene for låring, Ombordheising og betjening av ubåter o.l.

som er kjent til nå, ikke har vært fullt ut tilfredsstillende.

I lys av det som er nevnt ovenfor er det derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en ny fremgangsmåte og innretning for låring, ombordheising og betjening av ubåter? dykkerklokker o.l., som skal eliminere eller iallfall redusere de problemer som er beskrevet.

En spesiell hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny fremgangsmåte for låring og ombordtagning av en ubåt som fullt ut kan ha sin base på dekket av et moderskip, slik at man unngår behov for at dykkere skal i vannet i nåérheten av ubåten og moderskipet.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny fremgangsmåte og innretning for låring og ombordtagning av ubåter, hvor det under håndteringen av ubåten utoves full kontroll over denne, slik at pendling og/eller spinning av ubåten som folge av moderskipets slingring og rulling i grov sjo reduseres til et minimum.

Et beslektet byemed er tilveiebringelsen av en ny fremgangsmåte og innretning for låring og ombordtagning av ubåter o.l., hvor det opprettes en hurtig forbindelse mellom ubåten og en transportramme, så snart ubåten er hevet så hoyt at den ikke lenger er fullstendig flytende avstottet av det omgivende vann.

En annen hensikt med oppfinnelsen er tilveiebringelsen av en nyr fremgangsmåte og innretning for låring og ombordtagning avi en ubåt e.l., hvor ubåtens bevegelse kontrolleres mekanisk uavhengig av manuell manipulasjon av ubåten fra dekksmannskapets side.

Ytterligere en hensikt med oppfinnelsen er tilveiebringelsen av en fremgangsmåte og innretning for låring og ombordtagning av en ubåte, hvorved det dras optimal fordel av den ofte flyktige mulighet til å forbinde ubåtens med linene som benyttes til å heise den ombord med.

Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe en ny fremgangsmåte og innretning for sikker håndtering av ubåten ombord på dekket til et moderskip og for å lette betjeningen av ubåten ombord på moderskipet.

Oppfinnelsen går også utpå å tilveiebringe en ny fremgangsmåte og innretning for betjening av en ubåt e.l., hvor stromcellene som gir energi til ubåten, raskt og lett kan fjernes og skiftes ut, slik at ubåten raskt er klar for ny innsats.

Dessuten går oppfinnelsen ut på å tilveiebringe en ny fremgangsmåte og innretning for håndtering av rekker av stromceller i et beskyttende hus for mottagelse av rekker av oppbrukte celler fra en ubåt og for utskiftning av de oppbrukte celler med ladede dellér fra det beskyttende huset.

En innretning ifblge en foretrukket utfbrelsesform av oppfinnelsen, som er beregnet på å oppnå iallfall noen av de ovennevnte formål, omfatter en enhet montert på et moderskip for låring, ombordtagning og betjening av en ubåt med minst en hylse for lagring av trallemonterte stromceller.

Innretningen omfatter en forste ramme som er dreibart montert på moderskipets dekk i en slik stilling at rammens frie ende alternativt kan rage over dekket eller vannflaten nær moderskipet. En andre ramme er dreibart forblindet med den for ste rammes frie ende og kan avstotte en plattform som henger stort sett loddrett, når forste ramme dreies. En drivenhet er koblet inn mellom plattformen og annen ramme for vertikal regulering av plattformen i forhold til rammen. En fleksibel forbindelse er viklet på en vinsj, fort over en skive forbundet med den frie ende av forste ramme og tredd gjennom en åpning i plattformen. Den frie ende av den fleksible forbindelse er forsynt med en lokke for selektiv forbindelse med en ubåt, dykkerklokke e.l.

Moderskipets dekk er utstyrt med parallelle sett av fluktende ruller og en slede som bærer ubåten fra en posisjon til en annen på skipet.

Flere innbyrdes parallelle skinner er montert jjvers over skipsdekket og tjener til å bære minst et forste og et andre avlangt trau, som kan sideforskyves på skinnene... En drivenhet er forbundet med moderskipet og kan drives for selektiv overforing av trauene langs skinnene for selektiv utligning av trauene med i det minste en av ubåtens hylser. Ytterligere en drivenhet er forbundet med moderskipet og drives for å trekke en rekke trallemonterte celler i lengderetning på forste eller andre trau.

En fremgangsmåte som skal tilveiebringe i det minste noen av de ovenfor nevnte formål, omfatter dreining av.forste ramme ut over vannflaten mens en plattform henger fra rammen.

En fleksibel forbindelse hektes på en medbringer på en flytende ubåt. Neste trinn omfatter forbindelse mellom plattformen og den flytende ubåten ved at båten lbftes ut av vannet ved samtidig oppvikling av den fleksible forbindelse på vinsjen og senkning av plattformen i forhold til annen ramme. Fremgangsmåten omfatter videre dreining av forste ramme som bærer ubåten, i en loddrett stilling, over dekket og anbringelse av ubåten på en slede som hviler på det parallelle sett av ruller anordnet i flukt med hverandre. Videre omfatter -fremgangsmåten overforing av sleden på de parallelle rullene til en serviceposisjon og orientering i lengderetning av minst en hylse, som bæres av -ubåten, i flukt med minst et trau beregnet på å motta og skifte ut traller for stromceller.

Mottagelses- og utskiftningstrinnene omÉtter trekking av flere trallebårne stromceller fra hylsen til et avlangt trau, sideforskyvning av trauet på skinnene til en posisjon aksialt forskutt med henblikk på hylsen, sideforskyvning av et andre trau til en posisjon aksialt i flukt med hylsen og bevegelse av flere ladede stromceller fra annet trau til hylsen for senere bruk i ubåten.

Ytterligere formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av folgende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 er et sideriss av et "moder"- eller forsynings-skip og en ubåt som bæres på skipets akterparti. Fig. 2 er et oppriss av moderskipet ifolge fig. 1, som omfatter innretningen ifolge oppfinnelsen for låring, ombordtagning og betjening av ubåten.

Fig. 3 er et enderiss av en ubåt montert på en

bærende slede, som i sin tur er montert på parallelle rulle-skinner.

Fig. 4 er et enderiss av forste og andre ramme og en plattform som bæres av annen ramme og kan betjenes for sikker og rask forbindelse med en ubåt for låring og ombordtagning av sistnevnte. Fig. 5 viser et detaljert sideriss av en plattform-enhet og innretning for vertikal lbfting og senkning av plattformen i forhold til andre ramme, som. vist i fig. 4. Fig. 6 er et detaljert tverrsnitt etter linjen 6-6 i fig. 5 og viser teleskopforbundne rorsylindere eom har til hensikt å fore plattformens vertikale bevegelse i forhold til annen ramme. Fig. 7 er et detaljert sideriss av plattformen og viser spesielt forbindelses-lagerputer og opprettstående forbindelses-konuser, Fig. 8 er et partielt sideriss som viser en forbindelses-enhet som omfatter en midtkrok, stbnnere og lagerflater montert på ubåtens skrog. Fig. 9 er et planriss av en parallell rulleskinneenhet montert på moderskipets dekk for transport av ubåten på dekk for betjening av ubåten. Fig. 10 er et sideriss av skinneenheten ifolge fig. 9.

Fig. 11 er et detaljert tverrsnitt etter linjen 11-11

i fig. 10 og viser parallelle rulleskinneenheter og en sentralt anordnet ledeskinne samt drivskinne.

Fig. 12 er et delvis detaljert enderiss av en ubåt montert på en transportslede som i sin tur bæres av de parallelle rulleskinneenheter og drives av en tannstang og tanndrevénhet. Fig. 13 er et planriss av innsiden av et ubåt-servicehus montert på moderskipets dekk. Fig. 14 er et detaljert snitt av en rulleenhet tatt etter linjen 14-14 i fig. 13»Fig 15 er et oppriss av et stromcelle-servicehus som omfatter en trauenhet for hurtig overforing av rekker av trallemonterte stromceller. Fig. 16 er et detaljert tverrsnitt av et sideforskyv-ningstrau, tatt etter linjen 16-16 i fig. 15.

Fig. 17 er et partielt oppriss i retning av 17-17 i

fig. 15 og viser en hånddrevet drivenhet for håndtering av rekkene av trallemonterte stromceller i lengderetning i forhold til sideforskyvbare trau i stromcelle-betjeningshuset.

Fig. 18 er et detaljert tverrsnitt etter linjen 18-18

i fig. 15,

Fig. 19 er en skjematisk aksonometrisk gjengivelse av

et endelost kabelsystem for overforing av traller med stromceller i lengderetning langs de sideoverfbrbare trau som er montert i strbmcelle-servicehuset. Fig. 20 er et detaljert tverrsnitt av en hylse som bæres langs babord og styrbord sider av ubåten.

Fig. 21 er et partielt tverrsnitt langs linjen 21-21

i fig. 20 og viser en strbmcelle montert på en bæretralle som er sidestyrt av stbtteruller.

Fig. 22 - 26 viser skjematiske operasjonssekvenser

for kontakt med en flytende ubåt, forbindelse mellom ubåten og en vertikalt regulerbar plattform, lbfting av ubåten på baugen av et moderskip, overforing av ubåten til et hus for betjening, som fornyelse av stromcellene i ubåtens krafthylser.

For detaljert beskrivelse av fremgangsmåten og innretningen for låring, ombordtagning og- betjening av en ubåt ifolge oppfinnelsen, vil det være hensiktsmessig å ta utgangs-punkt i den generelle konstruksjon, drift og omgivelse av fore-

liggende oppfinnelse under henvisning til fig. 1, 2 og 3.

I fig. 1 og 2 sees et moderskip 10, som flyter på overflaten 12 av et vann 14. Moderskipet 10 er fortrinnsvis av den type som har et i det vesentlige plant, ubrutt, åpent dekkområde 16 som strekker.seg fra omtrent midtskips, som ved i8, til akterstevnen 20. Omkretsen av det generelt åpne dekkområde 16 er begrenset av en skansekledning 22 og en esing 24.

Slike skip benyttes ofte som transportskip for rør-ledninger til boreinstallasjoner o.l. til havs. Slike skip har også vist seg særlig hensiktsmessige for låring ombordtagning og betjening av en selvstendig dykkerklokke eller ubåt 26 med egen fremdrift (se fig. 1 og 3).

Ubåten 26 kan være av konvensjonell type og omfatter et trykksikkert, vanntett skrog 28 med en luke 30 anordnet overst, foran på båten. Fremdriften for ubåten 26 tilveie-bringes med en passende drivenhet som driver en propell 32. Organer for kontroll av forholdene i ubåten, navigasjonsatstyr, videobånd-utstyr og annet utstyr er montert i ubåten på konå vensjonell måte. Det er anordnet ballasttanker 33 for regulering av ubåtens oppdrift. En skjerming 34 er forbundet med ubåtens skrog til beskyttelse av instrumenter og annet utstyr på utsiden av skroget. Beskyttelsen for ballasttankene 33 og skjermingen 34 dannes av et beskyttelsesrekkverk 36 som omgir skroget 28.

Som] vanlig ved dypdykking av ubåter med egen fremdrift, er båten elektrisk drevet. I denne forbindelse er det på skroget montert babord- og styrbordhylser 38 og 40, som opptar stromceller som skaffer energi til ubåten. Hylsene 38 og 40 er trykksylindere som innvendig er utstyrt med trau for opptagelse av rekker av trallemonterte celler. I denne forbindelse kan hver hylse være istand til å oppta 25 eller flere 12 V likestrbms-celler, brenselceller eller rekker av andre passende kilder for elektrisk kraft.

Ubåten 26 låres og heves fra akterstevnen 20 på moderskipet ved hjelp av en dobbelt svingerammeenhet 42. Service-operasjoner utfores ombord på moderskipet i det åpne dekkom-rådet 16. Under denne betjening blir ubåten 26 overfort av et bevegelsessystem 44 til og fra et servicehus 46. Mot forreste vegg 47 av huset 46 stoter et hus 48, hvor rekkene av stromceller i hylsene 38 og 40 på ubåten blir fort inn, ladet og

skiftet ut på en hurtig og pålitelig måte.

Betjeningen av ubåten i huset 46 lettes av ekstraut-styr som oppbevares i andre hus lengre forut på skipets babord-pg styrbordside. Disse hus omfatter et mekanisk verksted 50

og et elektronikk-rom 52 på barod side og rom 54, 56 og 58 på styrbord side, som opptar kompressorer, oksygenpumper henholdsvis delelager.

Den dobbelte svingerammeenhet 42, som er nevnt ovenfor, skal nå beskrives mer detaljert under henvisning til fig.

1, 2 og 4. Den dobbelte svingeramme omfatter en forste ramme 60 med et forste eller babord ben 62, som er dreibart forbundet med moderskipets 10 akterstevn ved hjelp av en arm 64 og en sylindrisk lagertapp 66. Forste ramme 60 omfatter også et andre eller styrbord ben 68, som likeledes er forbundet med skipets 10 akterstevn ved hjelp av en arm 70 og en sylindrisk lagertapp 72. De ovre, frie ender 74, 76 av benene 62, 68 er innbyrdes forbundet med en tverrligger 78. Fortrinnsvis er benene 62 og 68 skråstilt inn mot hverandre fra lagringsstedet og kan således generelt sies å danne en dreibar A-ramme i moderskipets 10 akterstevn.

Den dobbelte rammeenhet 42 omfatter videre en andre ramme 80, som omfatter en forste eller babord gren 82 og en andre eller styrbord gren 84, som hver er dreibart forbundet med tverrliggeren 78 for forste ramme 60 ved endene 86 henholdsvis 88. Fortrinnsvis har annen ramme 80 formen av en omvendt A og er fritt svingbar og kan irrta en loddrett stilling uansett skrå-stillingen av forste ramme 60. Alternativt, og for å redusere potensiell svingning av annen ramme 80, kan det være anordnet friksjonskoblinger eller skivebremser i de dreibare forbindelser, slik at den andre rammes 80 frie svingning eller pendling kan reduseres til et minimum.

Dreining av forste ramme 60 styres i moderskipets 10 akterstevn ved hjelp av dobbelte stempel-sylinderenheter 90 og 92, som forloper fra dekket 16 til babord henholdsvis styrbord ben 62 henholdsvis 68 for forste ramme. Betjeningen av stempel-sylinder-enhetene 90 og 92 styres fra en konsoll 94 på babord side av skipets 10 akterstevn.

En plattform eller utkikstonne 96, se fig. 4, omfatter et mannskapsdekk 98 og et beskyttelsesrekkverk 100 og er for bundet med den dobbelte ramme-42 i det vesentlige i spissen av den andre rammen 80. Mer detaljert, forloper en. rorsylinder-hylse 102 mellom grenene 82 og 84 for annen ramme og moter disse grenser i deres forbindelsessted.

En lignende rbrsylinder 104 er fast forbundet med dekket 98 for plattformen og strekker seg koaksialt inn i ytre hylse 102 i glide- og fbringsforbindelse med den indre sylinder-flaten av hylsen 102.

En normalt fremspringende tunge 106 er fast forbundet med ovre ende av sylinderen 104 og er forsynt med en sentral åpning 108. En spalte 110,som kanskje best fremgår av fig.'7,

er tatt ut i hylsens 102 vegg og tungen 106 opptas i spalten 110, som flankeres av flenser 112, 114, hver forsynt med en rekke periodevis utformede åpninger 116. Åpningene 11^ i hver flens befinner seg horisontalt i flukt med en tilsvarende åpning i den annen flens. Tungen 106 kan anbringes slik at åpningen 108 kommer i flukt med et par åpninger i flensene. En låsebolt 118 (se fig. 6) kan fores gjennom åpningene for å låse indre sylinder 104 fast i forhold til hylsen 102.

I fig. 5 sees en stempel-sylinder-enhet 120, som i . motstående ender er dreibart forbundet med en stiver montert på ovre ende av hylsen 102 og et ledd 124 montert på plattformen 96. Stempel-sylinder-enheten 120 benyttes til selektiv vertikal innstilling av plattformen 96 i forhold til den omvendte A-ramme 80. Plattformen kan således heves og senkes etter behov under låring og ombordtagning, som skal beskrives nærmere i det folgende.

I fig. 1 sees en vinsj 126 av den type som har konstant spenning. En fleksibel forbindelse i form av et nylontau 128

er i den ene enden viklet opp på vinsjen 126 og forloper over en skive 130 som bæres av tverrliggeren 78 for forste ramme 60

(se fig. 4). Den fleksible forbindelse 128 passerer fritt over skiven 130 og henger vertikalt ned gjennom plattformen. Som tydligst vist i fig. 5 og 6, vil sylinderen lo4 og hylsen 102, som begge har rorform, tillate den fleksible forbindelse 128 å henge fritt koaksialt ned gjennom disse deler og tre ut ved 132 under plattformen 96.

I fig. 5, 7 og 8 sees en enhet for rask og sikker forbindelse av ubåtens skrog med plattformen 96. For dette formål er \ ubåtens skrog 28 forsynt med et par motstående stonnere 134 og 136. Stbnnerne har ovre, avrundede partier 138 og kan opptas i sylindriske holdere 148 og 150, som er montert på undersiden av plattformen 96. Koniske foringer 144 og 146 er festet over munningene 141 og 143 av holderne 148, 150 og rager nedad fra disse. Knuteplater 140 spenner overfforbindelsen mellom holderne og de koniske foringene. De koniske foringene 144, 146 tjener til å lede stbnnerne 134 og 136 inn i de sylindriske holderne 148, 150. Holderne 140, 150 er dimensjonert slik at de opptar stbnnerne 134, 136 tett og således bidrar til å sfekre den innbyrdes forbindelse mellom ubåtens skrog og plattformen 96.

Stabiliteten av den ovenfor omtalte forbindelse bkes ved hjelp av lagerputene 152 og 154, som er ortogonalt forskutt i forhold til holderne 144 og 146, og normalt rager ned fra undersiden av plattformen 96. Lagerputene har ettergivende kontaktflater 156, 158, som kommer i kontakt med lagerskuldre 160 og 162, anordnet på ubåteksDøget, når stbnnerne er i inngrep meé holderne (se fig. 3 og 8).

Sentralt anbragt mellom lagerskuldrene 160 og 162 og stbnnerne 134 og 136 foreligger en krok 164, som kan gå i inngrep med en endelbkke 166 på tauet på en måte som skal bli nærmere omtalt nedenfor.

Fig. 1, 9 og 10 gjengir et system 44 for håndtering av ubåten ombord på moderskipet.

Systemet 44 omfatter en sporbane sammensatt av ruller 178 som forloper i flukt med hverandre. Rulleenheten omfatter lagerbukker 182 i jevn innbyrdes avstand, som hver bærer flere sylindriske lagerruller 184.

En H-ramme 186 er montert på overbygningen 188 over moderskipets dekk. H-rammen bærer en skinne 190 og en stang 192 med tenner 194. Skinnen 190 og stangen 192 benyttes til å fore henholdvis gjennomføre bevegelse av ubåten, som nærmere omtalt nedenfor.

I fig. 3 og 12 sees ubåten montert på en slede 200

med lav profil. Sleden strekker seg- i lengderetning under ubåten 26 og hylsene 38, 40 på ubåten hviler på langsgående lagerblokker 202 og 204. Ubåten 26 er lbsbart forbundet med sleden 200 ved hjelp av fleksible forbindelser 206, 208-.

Sleden 200 bærer en motor 210, vist i fig. 3, som driver et tannhjul 212 som er i inngrep med tannstangen 194. En L-kanal 214, som vist i fig. 12, "beveger seg langs skinnen 190

og flere nedadragende foringsrullepar 216 har kontakt med en flens på H-rammen 186, som ved 218, for å styre sledens bevegelse langs H-rammen. Ved drift av tannstangen og tannhjulet kan sleden 200 så.ektivt overfores langs enheten av parallelle ruller 178.

Som sannsynligvis best illustrert i fig. 2, forloper håndteringssytemet 44 fra en posisjon nær moderskipets akterstevn, langs dekket 16 midtveis mellom babord og styrbord sider mot skipets baug.

I fig. 13 og 14 sees at den parallelle rulleenheten 178 forloper frem til et servicehus 46, som nevnt i forbindelse med fig. 1 og 2. Enheten omfatter lagerbukker 182, som er anordnet på overbygningen 188 i flukt med H-rammen 186. Bukkene 182 er hver utstyrt med et sett av lagerruller 184, som avstotter undersiden av sleden 200. H-rammen 186 forloper gjennom dør-åpningen 224 til servicehuset 46 og frem til den husende som ligger nærmest moderskipets baug. Når ubåten er kommet på sleden,

kan den således beveges bort fra forste og annen ramme og inn i servicehuset..

Huset 46 omfatter vertikale sidevegger 226 og 228,

en endevegg 230 og en takkonstruksjon 232. Når ubåten er blitt mottatt, er den således beskyttet mot vær og vind, mens mannskapet utforer ettersynet. Endeveggen 230 er utstyrt med skyve-dører 232 og 234 som ligger i flukt med rullene 184. Disse dorene befinner seg dessuten låver i flukt med en av hylsene 38 og 40 som hviler på sleden 200.

Ettersynet av ubåtens stromceller utfores i ladehuset 48, som er vist i fig. 1, 2 og 15. Ladehuset 48 omÆatter sidevegger 240 og 242, en frontvegg 244 og en bakvegg 246. Huset 48 er dekket av et tak 248 som er utstyrt med dekkventiler 250.

[Véliifilene 250 utgjor en del av et ikke vist ventilasjonssystem, som kontinuerlig sirkulerer luft gjennom huset 48 for å holde atmosfæren der inne fri for for sterke hydrogenkonsentrasjoner, som kunne oppstå under lading av cellene. Cellene gjenlades av ikke viste dieselgeneratorer montert på moderskipet. Generatorene forsyner rekkene av celler som er lagret i huset 48 via.trans-formatorer 251 (fig. 13).

Kammerets 48 akterende er forsynt med skyvedbrer 248 og 250 som befinner sr& g aksialt i flukt med skyvedørene 232 og 234.

I huset 48 er det anordnet et system for enkel håndtering av strbmdellene. Systemet omfatter flere tverrgående skinner 252, som er avstbttet og fastholdt av en passende under-ramme og befinner seg under avlange trau 254, 256, 258 og 260. Som vist i fig. 16, er trauene montert på ruller 262, som i sin tur går på skinnene 252. Rullene tillater passende tverrfor-skyvning av trauene i huset 48.

Tverrbevegelse av de avlange trauene 254 - 260 gjennom-føres ved hjelp av to endelbse kjedeenheter 264 og 266 som forloper parallelt med skinnene 252 og er montert på underrammens for- henholdsvis akterende.

De endelbse kjeder drives av en håndveiv-mekanisme 270, som fremgår klarest av fig. 17 og 18. Mekanismen omfatter et håndtak 272, en clutch 273 og en girboks 274. En drivaksel 275 forløpet fra girboksen 274 og bærer et kjedehjul 276. En drivkjede 277 passerer over kjedehjulet 276 og rundt et tilsvarende kjedehjul 278. Kjedehjulet 278 er forbundet med en drivaksel 280 som forloper i lengderetningen gjennom passende lågere under og parallelt med trauene. Ytterligere to kjedehjul 284 og 285 er montert på drivakselens 280 nærmeste henholdsvis bort-este ende i forhold til girboksen og tjener til å opprette inngrep med de endelbse kjeder 264, 266. Kjedenes forover- og bak-overbevegelse opprettes ved valg av håndtakets 272 omdreinings-retning.

Trauene kan i motstående ender selektivt forbindes med kjedene 264 og 266 ved hjelp av U-formede boltforbindelser 290 og 292, som strekker seg gjennom trauene og leddene for de endelbse kjeder 264, 266.

Fig. 1) og 20 viser detaljerte snitt av en hylse 38,

som er festet til babord side av ubåten 26, som tidligere nevnt.

Hver hylse utmerker seg ved en i det vesentlige sylindrisk, ytre hylse 302 og et avlagt trau 304 som er montert inne i hylsen. Trauet 304 avstotter en rekke leddforbundne traller 306. Når trallene 306 overfores til trauet 304, blir bevegelsen fort av ruller 308.

Trallene 306 bærer flere stromceller 310, f.eks. like- stromsbatterier. Leddforbin&elsen av trallene 306 opprettes i en foretrukket form ved periodevise forbindelser, som ved 312, mellom nærliggende partier av tralleenheten. De dreibare forbindelser tillater opptagelse av vertikale nivåforskjeller mellom trallene og trauet og reduserer således enhver tendens hos trauene eller cellene til å sette seg fast mot sidene av hylsen 302.

I fig. 15 og. 17 - 21 sees et system for å fjerne og skifte ut en hel serie av traller og celler som er anordnet i en hylse ppå ubåten. Når sleden som bærer ubåten 26 er overfort til forreste ende av huset 26, kan de forreste ender av batteri-hylsene 38, 40 avdekkes og dorene 232, 234, 248 og 250 åpnes.

En forste fleksibel Isbel 320 kan deretter klemmes fast i et nedre oye 322 for en fleksibel kabel 324, som passerer over en sporskive 323, som er forankret til bakre parti av hylsen (se fig. 19). En andre fleksibel kabel 326 kan deretter klemmes fa* i ovre oye 328, som i sin tur er festet til forreste tralle av trallerekken i hylsen. Den andre enden av den fleksible kabelen 326 kan forbindes med en endelos kabelenhet 330 som befinner seg under de avlange trauene 254 - 260.

Som vist i fig. 21, passerer den endelose nylonkabelen 332 over flere skiver, inklusive en forste og andre skive 334, 338, som er anordnet aksialt i flukt med dorene 250 henholdsvis 2^8. Kabelen 332 forloper fra skiven 334 til en ovre skive 336, som leder kabelen til en forste innstillingsskive 338 og ned til en strammeskive 340. Fra strammeskiven 340 passerer kabelen 332 over en drivskive 342 i en sloyfe mot urviserens retning og deretter over en andre innstillingsskive 344 til en skive 346. Fra skiven 346 passerer kabelen 332 til annen skive 348 og tilbake under trauenhetene til ytterligere to skiver 350 og 11352, slik at den lukkede sloyfe fullfores.

For drift blir kabelen 326 selektivt forbundet med den endelose kabelen 332 via et passende festeorgan. Operatoren tryk-ker ned en pedal 360 med foten, som vist i fig. 18. Når pedalen 360 og strammeskiven 340 forbindes, trykkes strammeskiven ned og kabelen 332 strammes om drivskiven 342. Etter at clutchen 273 for girboksen 274 er blitt koblet ut, kan håndtaket 272 dreies, slik at den endelose kabel 332 blir trukket rundt skivesystemet, som nevnt ovenfor. Hele serien av traller og celler kan deretter trekkes ut av hylsen på ubåten og, f.eks. på et trau 260, som på forhånd er blitt' forskjovet, som omtalt tidligere, slik at det befinner seg i flukt med foren 250. Når rekken av traller og celler er blitt trukket helt ut på trauet 260, kan pedalen 360 slippes og clutchen 273 for girboksen 274 kobles inn. De endelose kjeder 264 og 266 kan da benyttes til å flytte-trauet 260 bort fra doren 250. Trauet 258 som bærer en rekke på forhånd ladede celler på leddforbundne traller, kan samtidig beveges,

slik at det kommer i flukt med doren 250. Clutchen 273 for girboksen 274 for de endelose kjeder 264 går ut av inngrep og kabelen 324, -vist i fig. 19, kan festes til enden 323 av trallerekken. Den underliggende kabel 320 kan deretter forbindes med den endelose kabel 332, pedalen 36O trykkes ned igjen, og håndtaket kan dreies manuelt for stramming av linene 320 og 324, slik at de ladede cellene trekkes inn i hylsen. Fremgangsmåten gjentas for hylsen 38. Alterniivt kan overforingen gjennomføres samtidig ved at de trinn som spesielt er omtalt i forbindelse med overforingen av en enkelt stromenhet inn og ut av hylsen 40, utfores dobbelt.

Figurene 22 26 illustrerer skjematisk den rekkefolge av operasjoner som gjennomføres for ombordtagning av en ubåt ifolge en foretrukket utfbrelse av oppfinnelsen.

Plattformen 96 er bemannet og henger i annen ramme

80 fra forste ramme 60. Forste ramme 60 dreies deretter til en

posisjon hvor den rager ut over overflaten 12 av vannet 14. En ubåt 26 er avbildet i flytende tilstand på overflaten 12 med full strek og stiplet strek for å antyde ubåtens vertikalbeveg-else som folge av bolger av den type som kan forekomme i Nordsjoen.

Operatoren 400 er forsynt med et redskap 402 med en forlengelse 404 som danner et fremskytende avsnitt. Redskapet benyttes for å forbinde en fangline 408 med en trekkstang 410 montert på ubåtens 26 baug. Fanglinen 408 hales deretter inn med en passende dekkvinsj 412, som vist i fig. 2. Fanglinen letter generell lengdeutligning av ubåtens hovedakse med moderskipets 10 hovedakse og letter derved styringen av ubåten i grov sjo.

I fig. 23 sees operatoren 400, idet han anbringer ende-lbkken 166 for kabelen 128 i inngrep med kroken 164. Denne operasjon gjennomføres med.plattformen 96 i en posisjon foran ubåten 26, for at risikoen for at ubåten skal ramme og skade plattformen skal reduseres til et minimum.

Når kabelen 128 er i inngrep med kroken 164, dreies rammen 60 i urviserens retning mot moderskipets dekk i retning av pilen 420 i fig. 24. Kabelen 128 strammes av vinsjen 126

med konstant spenning inntil kabelen 128 i det minste delvis bærer ubåten 26. Ubåten 26 stabiliseres nå av de krefter som utoves av fanglinen 408, kabelen 128 og sidedempingen av sjb-vannet.

På dette tidspunkt er det avgjbrende at ubåtens svingning eller pendling bringes under kontroll inntil ubåten er trygt anbragt på moderskipets dekk. For å bringe pendelbeveg-elsen under kontroll brukes vinsjen 126 for å lofte kabelen 128. Samtidig betjenes stempel-sylinder-enbåen 120 for å fore plattformen 96 ned mot ubåten. Den kombinerte nedadgående bevegelse av plattformen 96 og oppadgående bevegelse av ubåten 26 er illustrert med stiplet strek i fig. 24. Denne relativbeyegelse fort-settes inntil stbnnerne 134 og 136 kommer inngrep med de koniske foringer 144 og 146 og lagerskuldrene 160 og 162 kommer i kontakt med lagerputene 152 og 154 (se tegning i stiplet strek på fig. 24).

Av fig. 25 fremgår at neste skritt er å dreie forste ramme 60 til en stilling hvor rammens frie ende befinner seg over et bnsket område på moderskipets 10 dekk. I denne posisjon vil ubåten normalt befinne seg over sleden 200. Annen ramme 80, som er fri til å dreies, forblir loddrett under dette opera-sjonstrinn og ubåten 26 anbringes hurtig og kontrollert over sleden 200. Ubåten 26 forbindes deretter trygt med sleden 200 og plattformen 96nheves, slik at den fleksible kabel 128 kan frigjbres fra kroken.

Motoren 210, som er nevnt i forbindelse med fig. 12, betjenes deretter for å drive tannhjulet 212 langs det parallelle sett av ruller, inntil ubåten 26 er fort inn i betjeningshuset 46, illustrert i fig. 26. Sleden 200 sikres deretter til ser-vicehusets 46 dekk og hylsene 38 og 40 avdekkes. En rampe 430 som danner bro, anbringes deretter manuelt mellom den åpne hylseende og dorene 232, 234, 248 henholdsvis 250 for servicehuset 46 og ladehuset 48. Hele serien av leddforbundne traller og celler 306 fores deretter til ladehuset 48 for lading. Et tidligere ladet sett av celler beveges i flukt med de tomte hylser og fores inn i disse med systemet som er omtalt i forbindelse med fig. 15 - 21. Ovenstående prosedyre folger deretter i omvendt rekkefolge og ubåten 26 låres således for fortsatt arbeid. Det har vist seg at utskiftningen av cellene ved den fremgangsmåte og innretning som er foreslått ifolge oppfinnelsen kan redusere den totale servicetid for en ubåt fra ca.

8 timer til ca. 1,5 timer.

Det vil være klart fra det ovenstående at foreliggende oppfinnelse har en rekke betydningsfulle fordeler fremfor de tidligere kjente systemer.

En fordel ligger i den dobbelte ramme-enhet som kan drives for mekanisk avstotting av en bemannet plattform, slik at operatoren blir istand til å forbinde en fangline og en fleksibel forbindelse med en flytende ubåt uten å gå mt i vannet som omgir moderskipet eller ubåten.

Når den fleksible forbindelse er festet til kroken på ubåten og strammes, oppnås hurtig sammenkobling med plattformen ved samtidig innhaling av vinsjen og hydraulisk senkning av plattformen. Denne teknikk reduserer spinne- eller pendlings-tendenser hos ubåten som henger fritt over fartbyets akterstevn, til et minimum. En motstående stbnner- og konusforbindelse og ortogonalt anordnede lagerputer gir'en sikker og stabil forbindelse mellom ubåten og ramme-enhetene. Ubåten svinges deretter mekanisk og kontrollert ombord på moderskipet med minimal risiko for operatorer eller mannskap ombord på ubåten.

Når ubåten er fort over moderskipets dekk, kan den senkes og festes til en enestående-dekk-montert slede-enhet som ved hjelp av en tannstang og tannhjul-system kan overfores fra en stilling nær moderskipets akterstevn til omtrent midtskips og innenfor et servicehus. Normal service av ubåten lettes således ved at servicemannskapet isoleres fra potensielt dårlig værpåvi rkning.

Hylser for stromceller som bæres på babord og styrbord side av ubåten åpnes deretter og trallemonterte serier av celler trekkes mekanisk inn i et batteriservicehus. I dette hus blir batteriene båret av langstrakte overfbringstrau som bidrar til hurtig og effektiv mottagelse av oppbrukte cellerekker," for-flyttes til side for hylsene og gir rom for et trau som bærer et sett nyladede celler, i flukt med hylsene. Overforingen inn og ut av hylsene og på de langstrakte trau lettes ved anord-ningen av leddforbundne traller som gjor det mulig å boye celle-settene under overforingen.

Batteriservice-huset isolerer; celleladesenteret fra

vær og vind og er fullt ut ventilert for å hindre at hydrogen samles under batteriladingen.

Skjont oppfinnelsen er beskrevet under henvisning til

et foretrukket, illustrert utforelseseksempel, vil det være inn-lysende for fagfolk at oppfinnelsens ramme gir rom for tillegg, utelatel'åtelser, modifikasjoner og utskiftninger.

Claims (14)

1. Innretning for låring av en ubåt e.l. (26) fra dekket av et moderskip (10) og for ombordtagning og anbringelse av ubåten e.l. på moderskipets dekk, karakterisert ved at innretningen omfatter en forste ramme (60) inklusive et forste og andre ben (62, 68) i samme plan, som hvert i den ene ende er dreibart montert i en posisjon nær et perifert parti av moderskipets dekk, idet forste og andre,beh i de frie ender er stivt for-

bundet og dreibare i fellesskap til en stilling, hvor de nevnte freie ender rager over moderskipets dekk eller til en stilling, hvor de frie ender rager over vamflaten, drivorganer (90, 92), innkoblet mellom nevnte forste ramme og moderskipets dekk for selektiv dreining av nevnte forste ramme til en stilling, hvor de frie ender av nevnte ben rager over moderskipets dekk, eller til en stilling, hvor de nevnte frie ender rager over vannflaten, en andre ramme (80) som i en ende er dreibart forbundet med den frie ende av nevnte farste, ramme, en plattform (9$) som er operativt anbragt nær den andre enden av den andre rammen, drivorganer (120) som er i kraftoverforende forbindelse med plattformen og nevnte andre ramme for selektiv verti-kalbevegelse av plattformen i forhold til nevnte andre ramme, en vinsj (126) forbundet med nevnte flytende fartoy, en skive (130) forbundet med nevnte frie ende av forste ramme og en fleksibel forbindelse (12() som i en ende er viklet opp på vinsjen, passerer over skiven og strekker seg ned gjennom nevnte plattform for selektiv forbindelse med ubåten, idet ubåten kan beveges av nevnte fleksible forbindelse til inngrep med plattformen for sikker sammenkobling med plattformen, idet forste ramme kan drives for å lofte og svinge ubåten fra moderskipets dekk eller vannflaten, med ubåten hengende fra nevnte andre ramme.

2. Innretning for låring, ombordtagning og plasering av en ubåt e.l. som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte ben (62, 68) for forste ramme er innbyrdes skråstilt fra de dreibart monterte' ender og i de andre ender er forbundet med hverandre via en tverrligger (78), og at nevnte andre ramme (80) omfatter en ramme av stort sett omvendt A-form med forste og andre grener (92, 84) som i basispartiet henger dreibart ned fra nevnte tverrligger, idet grenene er innbyrdes skråstilt innad til en sylindrisk hylse (102) og strekker seg mellom nevnte forste og andre ben, forbundet til nevnte A-ramme i spissen^ hvorved sylinderen er orientert slik at den innvendig mottar og forer nevnte fleksible forbindelse (128) i en fritt hengende stilling fra nevnte forste ramme.

3. Innretning for låring, ombordtagning og plasering av en ubåt e.l., som angitt i krav, 2, karakterisert ved at innretningen videre omfatter en rorformet sylinder (104) som normalt rager opp fra overflaten (98) av plattformen og er dimensjonert slik at den opptas i tett glideforbindelse av nevnte sylindriske hylse (102), forbundet med A-rammen, og at drivorganet (120) som er koblet inn mellom plattformen og andre ramme i sine ender er koblet inn mellom plattformen og den sylindriske hylse som er forbundet med A-rammen, idet drivorganet kan betjenes for vertikal forskyvning av plattformen, mens plattformen fores av den resulterende glidebevegelse av nevnte rbrformede sylinder i den sylindriske hylse.

4. Innretning for låring, ombordtagning og plasering av en ubåt e.l. som angitt i krav 3, karakterisert v e d at den videre omfatter en spalte (110) forlopende i lengderetning av nevnte sylinriske hylse som er forbundet med A-rammen, perforerte flenser (112, 114) som strekker seg langs motstående ender av spalten, en perforert tunge (106) som er stivt forbundet med ytterflaten av nevnte rorformede sylinder som er montert på plattformen, idet tungen kan bringes til å rage gjennom nevnte spalte og forskyves langs flensene IfoF ~~ selektiv overensstemmelse mecLåpninger (116) i flensene, og bolter e.l. (118) som.kan rage gjennom huller som befinner seg i flukt med hverandre i flensene og tungen for sammenlåsing av den sylindriske hylse og den rbrformede sylinder.

5. Innretning for låring, ombordtagning og plasering av en ubåt e.l., som angitt i krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved forste og andre (140, 142) motstående holdere montert på underflaten av plattformen, forste og andre (144, 146). motstående, koniske organer montert over holdermun-ningene, idet de koniske organer skal fore stonnere (134, 136) som rager frem av ubåtens skrog inn i holderne, og forste og andre motstående lagerorganer (152, 154) som strekker seg ned fra plattformen og er ortogonalt forskutt i forhold til forste og andre koniske organer og er beregnet for kontakt med ubåtens skrog for i kombinasjon med nevnte forste og andre sylindriske holder og stbnnerne å danne en sikker fire-punkts-sammenkobling av ubåten og plattformen.

6. Innretning for låring, ombordtagning og plasering av en ubåt e.l., som angitt i krav 1, 2, 3> 4 eller 5, karakterisert ved parallelle enheter av ruller (178) forlopende i flukt med hverandre og forbundet til moderskipets dekk, en ramme (186) montert mellom og innbyrdes parallelt med de parallelle rulle-enheter, en tannstang (192) stivt forbundet med en side av rammen, en slede (200) som hviler for overforing på de parallelle rulleenheter og bærer et motordrevet tannhjul (212) som forloper i inngrep med tannstangen, og rullefbrings-enheter (216) forbundet mellom sleden og rammen for å holde sleden på plass på de parallelle rullé-enheter og sikre driv-forbindelse mellom tannhjulet og tannstangen.

7. Innretning for betjening av en ubåt e.l. (26) på dekket for et moderskip, hvor ubåten omfatter minst en hylse (38, 40) for lagring av trallemonterte stromceller (306, 310) for strbmforsyning åil ubåten, karakterisert ved at innretningen omfatter flere innbyrdes parallelle skinner (252$ montert tvers over dekket for moderskipet, et forste trau (254 eller 260) som i lengderetning strekker seg tvers over nevnte skinner for sideforskyvning på skinnene, idet forste trau kan drives for avstbtting av flere ladede celler selektivt i en stilling i flukt med nevnte hylse i lengderetningen, et andre trau (256 eller 258) som i lengderetning strekker seg tvers over skinnene for sideforskyvning på nevnte skinner, ; icLet nevnte andre trau kan drives for i lengderetningen å motta flere oppbrukte celler fra nevnte hylse for ubåten og forskyve de brukte cellene fra en stilling i flukt med hylsen i lengderetningen, en drivenhet (330) forbundet med moderskipet for å trekke stromcellene i iengderetning eller ut av forste eller annet trau og en drivenhet (264, 266, 270) forbundet med moderskipet for selektiv overforing av trauene langs nevnte skinner for selektivt å bringe dem i flukt med nevnte hylse på ubåten.

8. Innretning for betjening av en ubåt e.l. på dekket av et moderskip som angitt i krav 7, karakterisert ved at drivenheten for overforing av ktromcellene til og fra nevnte forste og andre trau omfatter en endelos kabel (332) med en sloyfe som strekker seg på tvers av nevnte skinner og over en selektiv drivmekanisme (340, 342), og festeorganer (326) for selektiv forbindelse av trallene med den endelose kabel.

9. Innretning for betjening av en ubåt e.l. på dekket av et moderskip, som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved et hus (48) som omfatter sidevegger (240, 242), endevegger (244, 246) og et tak (248) anbragt over nevnte skinner og forbundet med dekket av moderskipet for isolering av skinnene og trauene fra omgivelsene,.og en ventilasjonsenhet (250) forbundet med huset for selektiv sirkulasjon av friskluft inn og ut av nevnte hus.

10. Fremgangsmåte for ombordtagning av en ubåt e.l. (26) fra et vann og plasering av ubåten på dekket av et modertekip, karakterisert ved at en forste ramme (60) som er forbundet med moderskipets dekk, dreies ut over vannflaten, en plattform (96) henges fra forste,ramme ved hjelp av en andre ramme (80), som er dreibart forbundet med de fråeeender av forste ramme, en fleksibel forbindelse (128) fra en vinsj (126) forbundet med moderskipet, strekkes over en skive forbundet med den frie ende av forste ramme og får henge fritt ned gjennom plattformen mot vannflaten, at en holder (164) festet til ubåten, forbindes med den frie ende på den fleksible forbindelse, at ubåten loftes opp av vannet og kobles sammen med plattformen ved at den fleksible forbindelse samtidig vikles opp på-vinsjen og plattformen senkes i forhold til nevnte annen ramme mot og i inngrep med ubåten, at forste^ ramme dreies mot moderskipets dekk inntil ubåten henger fritt fra annen ramme i det vesentlige over en bnsket plass på dekk, og at vinsjen (126) bringes til å gi ut tau for å senke ubåten på moderskipe.ts dekk.

11. Fremgangsmåte for ombordtagning av en ubåt fra et vann og plasering av ubåten på moderskipets dekk som angitt i-krav 10, karakterisert ved at plattformens sammenkobling med ubåten omfatter fblgende trinn: sylindriske holdere (148, 150) montert på undersiden av plattformen kobles sammen med stbnnere (134, 136) som rager opp fra ubåten, ubåtens overflate bringes i kontakt med nedadragende lagerputer (156, 158) for fast sammenkobling av plattformen og ubåten i en stiv firepunkts-forbindelse, idet lagerputene er montert på plattformen og ortogonalt forskutt i forhold til de sylindriske holdere.

12. Fremgangsmåte for betjening av en ubåt e.l. på dekket av et moderskip, hvor ubåten har minst én hylse (38 eller 40) for lagring av trallemonterte stromceller for strbmforsying til ubåten, karakterisert ved at et forste lang-strakt trau (254 eller 260) som bæres.av flere tverrgående, innbyrdes parallelle skinner (252) bringes i flukt med nevnte hylse i lengderetningen, flere trallemonterte stromceller trekkes ut fra hylsen og på det langstrakte trau, trauet sideforskyves på skinnene til en posisjon som er forskutt i forhold til nevnte hylse, et andre trau (256 eller 258) som bærer flere ladede celler sideforskyves til en stilling hvor trauet befinner seg' aksialt i flukst med hylsen og de ladede celler beveges inn i hylsen fra nevnte andre trau for etterfølgende bruk til strømforsyning av ubåten.

13. Fremgangsmåte for betjening av en ubåt e.l. på dekket av et moderskip som angitt i krav 12, karakterisert ved at nevnte overforing av celler til og fra nevnte hylse på ubåten omfatter folgende trinn: en del av en endelbs kabel (332) som strekker seg på tvers over skinnene, forbindes med en selektiv drivmekanisme (340, 342), kabelen drives selektivt for innfbring eller uttrekking av nevnte trallemonterte celler inn i henholdsvis ut av hylsen.

14. Fremgangsmåte for betjening av en ubåt e.l. på dekket av et moderskip som angitt i krav 13, karakterisert ved at skinnene omgis av et hus (48), som omfatter sidevegger (240, 242), endevegger (244, 246) og et tak (248) for at skinnene og trauene skal isoleres fra vær .og vind og at husets indre ventileres for reduksjon av hydrogenkonsentrasjonene under gjenlading av cellene i huset.