NO147593B - Emne for termoplastbelagt kartongbeholder, samt beholder dannet av emnet. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et belagt kartongemne for forming til en beholder av den type som har et toppendelukke med en skjult helletut som kan beveges til åpen stilling for utleve-ring av beholderens innhold, og som deretter kan lukkes på nytt for beskyttende lagring. Videre angår oppfinnelsen en beholder som er dannet av et sådant emne.

Innen beholderteknikken er det kjent å benytte møne-toppendelukker, skråtoppendelukker og flattoppendelukker med gjentatt lukkbare helletuter. Et eksempel på tidligere kjente mønetoppendelukker er vist i US-patentskrift nr 3 120 335.

Et eksempel på et tidligere kjent skråtoppendelukke er vist i den publiserte US-patentsøknad B 461 257. Et eksempel på et tidligere kjent flattoppendelukke er vist i den publiserte, japanske patentsøknad nr 34 078/1976. Den beholder som er vist i den sistnevnte publikasjon, omfatter et toppendelukke som har visse trekantede og rektangulære felter som er forbundet med tilhørende, ytre forseglingsfelter ved to brettelinjer.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et termoplastbelagt emne for fremstilling av en beholder som."har et toppendelukke av en ny konstruksjon. Det ifølge oppfinnelsen tilveiebragte emne er av den art som er angitt i innled-ningen til patentkrav 1, og utmerker seg ved de trekk som er angitt i kravets karakteriserende del.

Toppendelukket i beholderen som er fremstilt av emnet ifølge oppfinnelsen, omfatter trekantede lukke- og hellefelter som hvert er flankert av to innbrettingsfelter med trekantede felter som er ulike hverandre og forbundet med tilhørende, første og andre helle- og lukkefelter ved tilhørende, enkeltstående brettelinjer. Det ulike forhold mellom de trekantede felter på motsatte sider av de trekantede helle- og lukkefelter er fortrinnsvis tilveiebragt ved utforming av de trekantede lukke- og hellefelter med ulike basisvinkler.

Tilveiebringelsen av hvert flankerende par av innbret-tingsf elter med trekantede felter som er ulike hverandre og forbundet med de første og andre helle- og lukkefeTter ved til-hørende, enkeltstående brettelinjer, tilveiebringer en av toppendelukket dannet forsegling som har en naturlig tendens til å folde seg til en skråttstilt eller flat stilling, for således å lette fremstilling av en skråtopp- eller flattopp-beholder dersom det ønskes.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser et ufullstendig planriss av den øvre del av et beholderemne ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et riss som-likner på fig. 1 og viser en modifikasjon av utførelsen på fig. 1, fig. 3 er et ufullstendig perspektivriss som viser det sidesammenføyde beholderemne på fig. 1 i montert tilstand før lukningen av endelukkekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen, fig. 4 er et ufullstendig perspek-' tivriss som likner fig. 3 og som viser endelukkekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen i delvis lukket tilstand, og fig. 5 er et ufullstendig perspektivriss som viser endelukkekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen i lukket og forseglet tilstand.

Idet det nå henvises til tegningen, og særlig til fig. 1, betegner henvisningstallet 10 en første utførelse av et beholderemne som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen. Beholderemnet 10 omfatter et toppendelukke som er generelt betegnet med 11,og det omfatter også et legemsparti og et bunnendelukke som begge er kjente i teknikken og derfor ikke vist. En forskjøvet brettelinje 14 strekker seg tvers over beholderemnet 10 ved overgangen mellom toppendelukket 11 og legemspartiet. Legemspartiet omfatter et antall i ett stykke forbundne legemssidefelter 16, 17, 18 og 19, og en sidesømflik 20. Beholderemnet 10 er på sine langsider avgrenset av kantene 21

og 22. Legemssidefeltene 16 - 19 og sidesømfliken 20 er avgrenset eller dannet av de vertikale hovedbrettelinjer 23, 24, 25 og 26.

Toppendelukket 11 omfatter et ytre takfelt som er generelt betegnet med henvisningstallet 41, og et indre takfelt som er generelt betegnet med 43. Feltene 41 og 43 er forbundet i ett stykke med de øvre ender av legemssidefeltene 19 henholdsvis 17. Et trekantet hellefelt 42 og et trekantet lukkefelt 44 er forbundet i ett stykke med legemssidefeltene 18 henholdsvis 16. En forskjøvet, øvre, horisontal brettelinje 46 strekker seg på tvers i en stilling i hovedsaken parallelt med den horisontale brettelinje 14, og den strekker seg fra kanten 21 til kanten 22 av emnet.

Det ytre takfelt 41 er egentlig inndelt i to partier

av den horisontale brettelinje 46. Et nedre feltparti er be-tenget med henvisningstallet 47 og er avgrenset av brettelin-

jene 25, 26, 46 og 14. En åpningsbistandsbrettelinje 49 strekker seg i hovedsaken fra skjæringspunktet mellom brettelinjen 14 og brettelinjen 25 til et punkt på brettelinjen 46 som ligger nærmere brettelinjen 25 enn brettelinjen 26. Et lukkefelt-parti av det ytre takfelt 41 omfatter egentlig to deler, nemlig et forseglingsfelt 50 og en holdeflik 51. Det strektegnede

linje 45 betegner en innbilt skillelinje mellom feltet 50 og fliken 51. Holdefliken 51 er en løsbar holdeflik, og den er forsynt med en fingerspor-frigjøringsanordning som omfatter en formet kuttlinje som strekker seg i holdeflikens 51 lengde-retning og omfatter en sentral, rett, lang hovedkuttlinje 52 som går i ett med to endekuttlinjer 53 og 54.

Det indre takfelt 43 er inndelt i to deler av brettelinjen 46, og omfatter et nedre felt 60 som er avgrenset av de horisontale brettelinjer 46, 14 og de vertikale brettelinjer 23 og 24. En åpningsbistandsbrettelinje 61 strekker seg fra skjæringspunktet mellom brettelinjene 14 og 24 til et punkt på brettelinjen 46 som ligger nærmere brettelinjen 24 enn brettelinjen 23, og det ligger i stort sett samme avstand fra brettelinjen 24 som åpningsbistandslinjen 49 ligger fra brettelinjen 25 langs brettelinjen 46. Det indre takfelt 43 omfatter videre et forseglingsfelt 62 som går i ett med det nedre felt 60 og er adskilt fra dette ved brettelinjen 46. Den øvre ytterkant 48 av forseglingsfeltet 62 er rett og står normalt på

brettelinjene 23 og 24.

Det trekantede hellefelt 42 er forbundet med to trekantede felter 63 og 64 ved diagonale brettelinjer 65 hhv. 66. De trekantede felter 63 og 64 forbinder det trekantede hellefelt 42 med takfeltene 47 hhv. 60. To hellefelter 68 og 69 er forbundet i ett stykke med de trekantede felter 6 3 hhv. 64, og de er avgrenset av den horisontale brettelinje 46, de vertikale brettelinjer 24 og 25 og en vertikal mønebrettelinje 70. Som vist på fig. 1 er den øvre ytterkant av hellefeltene 68/ 69 formet som en omvendt V-formet kant 71. Feltene 63 og 68

i kombinasjon, og feltene 64 og 69 i kombinasjon, utgjør to par av innbrettingsfelter som flankerer hellefeltet 42. Henvisningstallene 56 og 57 betegner trekantbasisvinklene som er dannet mellom de diagonale brettelinjer 65 hhv. 66 og den horisontale brettelinje 14. I den på fig. 1 viste utførelse er

trekantbasisvinklene 56 og 57 ikke like hverandre, idet de f. eks. danner vinkler på henholdsvis 46° og 47°.

Det trekantede lukkefelt 44 er forbundet i ett stykke med to trekantede felter 73 og 74 ved diagonale brettelinjer 75 hhv. 76. Det trekantede felt 73 forbinder det trekantede lukkefelt 44 i ett stykke med det nedre felt 60. To lukkefelter 78, 79 er forbundet med de trekantede felter 73 hhv. 74,

og de er ved sine nedre ender avgrenset av brettelinjen 46 og ved sine ytterkanter av brettelinjen 23 og kanten 21. Lukkefeltene 78 og 79 er adskilt fra hverandre ved en vertikal møne-brettelinje 80. Trekantbasisvinklene som er dannet ved de nedre ender av de diagonale brettelinjer 75 og 76 og den horisontale brettelinje 14, er betegnet med henvisningstallene 59 hhv. 58, og i den på fig.1 viste utførelse er disse vinkler ikke like hverandre, idet de f.eks. danner vinkler på henholdsvis 47° og 46°. Den øvre ytterkant 77 av lukkefeltene 78, 79 er formet som en omvendt V-formet kant. Det vil innses at yt-terkanthøydene av hellefeltene 68, 69 og lukkefeltene 78, 79

er like hverandre ved de respektive vertikale brettelinjer 25, 24 og 23 og kanten 21.

Det på fig. 1 viste beholderemne 10 formes til en sidesøm-beholder som vist på fig. 3. Sidesømemnet formes ved å dreie legemssidefeltet 19 og sidesømfliken 20 som en enhet om den vertikale brettelinje 25 og bringe den indre overflate av leg-emssidef eltet 19 i kontakt med den indre overflate av legems-sidef eltet 18, og med den vertikale brettelinje 26 anbragt nær den vertikale brettelinje 24, idet den indre overflate av side-sømfliken 20 berører den indre overflate av legemssidefeltet 17 nær den. vertikale brettelinje 24. Legemssidefeltet 16 dreies deretter om den vertikale brettelinje 23 for å bringe dets indre overflate i kontakt med den indre overflate av legemssidefeltet 17. Legemssidefeltets 16 indre overflate langs kanten 21 kommer i kontakt med den ytre overflate av sidesømfliken 20, og kanten 21 blir i hovedsaken anbragt parallelt og på linje med den vertikale brettelinje 26. De forskjellige deler av toppendelukket 11 og bunnendelukket vil utføre liknende be-vegelser. Beholderemnet 10 blir deretter sammenføyd der hvor legemssidefeltets 16 indre overflate kommer i kontakt med side-sømf likens 20 ytre'overflate.

Sidesømemnet åpnes deretter til firkantet tilstand, hvoretter det flate bunnendelukke (ikke vist) formes på en måte som er velkjent på beholderområdet.

Etter at bunnendelukket er dannet og et produkt er blitt innført i beholderen, blir de forskjellige felter ved beholderens øvre ende deretter brettet om de forskjellige brettelinjer for å danne toppendelukket. Det trekantede hellefelt 42 beveges om den horisontale brettelinje 14 og mot sentrum av den fylte beholder, og det trekantede lukkefelt 44 beveges på liknende måte mot sentrum av den fylte beholder.

Under denne bevegelse vil de ytre overflater av hellefeltene 6 8 og 6 9 bli dreid mot hverandre om den vertikale brettelinje 70, og de ytre overflater av lukkefeltene 78 og 79 vil bli dreid mot hverandre om den vertikale brettelinje 80. De indre overflater av hellefeltet 69 og lukkefeltet 78 vil komme i kontakt med forseglingsfeltet 62. Den indre overflate av hellefeltet 68 og lukkefeltet 79 vil komme i kontakt med forseglingsfeltet 50.

Som vist på fig. 4, kommer sistnevnte topplukkeelemen-ter til en stilling i en vinkel med den øvre ende av beholderens legemsparti. Forseglingen av sistnevnte elementer av topp-lukket 11 utføres fortrinnsvis ved hjelp av en lydforseglingsanordning, da en lydforsegling gir en væsketett forsegling og likevel kan åpnes lettvint. Forseglingen av disse forskjellige toppendelukkeelementer kan også utføres ved hjelp av andre midler enn en lydforseglingsanordning dersom dette ønskes.

Fig. 5 viser stillingene av de forskjellige elementer

i toppendelukket 11 når lydforseglingen av toppendelukket er ut-ført, og med forseglingsfeltene 50 og 62 anbragt i en vinkelstilling, for eksempel 30°, for å tillate lydforseglingen av det sentrale område av beholderens toppendelukkekonstruksjon 11 med de nevnte forseglingsfelter i denne vinkelstilling. Forseglingen av feltene i vinkelstillingen på fig. 5 er ønskelig for å hindre en tendens av det ene av forseglingsfeltene til å gli i forhold til det andre under forseglingsoperasjonen.

I beholderemnet 10 på fig. 1 er trekantbasisvinklene

56, 57, 58 og 59 ikke like hverandre, idet trekantbasisvinkelen 56 er blitt formet til en vinkel på 46° mens trekantbasisvinkelen 57 er blitt formet til en vinkel på 47°. Tilsvarende

er trekantbasisvinkelen 59 blitt formet til en vinkel på 47°

og trekantbasisvinkelen 58 er blitt formet til en vinkel på

46°. Ytterkanthøydene av feltene 68, 69, 78 og 79 er på fig.

I vist å være like. De ulike trekantbasisvinkler 56, 57 og

58, 59 forårsaker at skjæringspunktet for de tilhørende brettelinjer 70 og 80 blir liggende usentrert og dermed gir forskjellige ytterkantlengder 71 og 77 til feltene 68, 69 og 78, 79, og slik at det dannes en tilsvarende forskyvning av toppendelukkets vinkel i forhold til vertikalen ved overbretting av endelukket.

Fig. 2 viser et ufullstendig planriss av den indre overflate; ev et modifisert beholderemne som likner det emne som er vist på fig. 1. De deler av beholderemnet på fig. 2 som er de samme som delene av beholderemnet på fig. 1, er merket med samme henvisningstall etterfulgt av bokstaven d. I beholderemnet 10 på fig. 2 er trekantbasisvinklene 56d og 57d ulike på samme måte som i utførelsen på fig. 1, dvs. trekantbasisvinkelen 56d er dannet i en vinkel på 46°, mens trekantbasisvinkelen 57d er dannet i en vinkel på 47°. De tilsvarende trekantbasisvinkler 59d og 58d er dannet i vinkler på 47° hhv. 46°. De ulike trekantbasisvinkler gir den forannevnte bistand ved forseglingen av topplukkekonstruksjonen lid. Beholderemnet på fig. 2 er forskjellig fra utførelsen på fig. 1 i den henseende at på fig. 2 er høydedimensjonene på feltene 68d,

69d, 78d og 79d ulike, idet feltenes 69d og 78d kanthøydedim-ensjon ved brettelinjene 24d og 23d er mindre enn feltenes 68d og 79d kanthøydedimensjon ved brettelinjen 25d og kanten 21d.

De ulike høydedimensjoner av feltene 68d, 69d, 78d og 79d vir-ker slik at de gjør det lettere for toppendelukkekonstruksjonen II å beveges til en spissvinkel som forberedelse til lydforsegling av toppendelukket. Dette funksjonelle trekk er fordel-aktig ved beholdere av større type når veggtykkelsen av et beholderemne økes på grunn av den økte beholderstørrelse.

Det vil innses at det nye beholderemne ifølge oppfinnelsen tilveiebringer et emne som har en kort lukketopp hvor lukkefeltet 47, med det fastsittende forseglingsfelt 50 og holdefliken 51, er kortere i total, kombinert lengde enn den tilsvarende konstruksjon i de tidligere kjente beholderemner,

slik at beholderemnet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles med mye mindre papir og dermed gi en papirbesparelse. Man har også

funnet at beholderemnet ifølge oppfinnelsen, på grunn av den V-formede ytterkant 55 på feltet 51, tillater optimal sammen-stilling av beholderemnene når emnene dannes, slik at man dermed reduserer avfall ved fremstilling av beholderemnene og oppnår en ytterligere papirbesparelse. Denne sistnevnte sam-menstillings- eller stablingseffekt skyldes det faktum at den V-formede kant 55 er tilpasset til å oppta de V-formede kanter 71 og 77 på tilstøtende beholderemneformer ved formingen av emnene.

Uttrykket "lydforsegling" slik det er benyttet i den foreliggende beskrivelse, er ment å omfatte forseglinger som er dannet ved anvendelse av lydvibrasjoner, eller ultralydvi-brasjoner over eller høyere enn 18 000 Hz. Dette betyr at det horn som utgjør hammeren eller arbeidsstykket i et forseglings-system, kan vibreres elektrisk for å frembringe mekaniske vibra-sjoner i det soniske eller ultrasoniske område.

Claims (3)

1. Emne for fremstilling av en beholder av brettbart materiale med overflater av termoplastisk materiale som blir klebende når de utsettes for varme, hvilket emne omfatter: (a) et antall legemssidefelter (16, 17, 18, 19), (b) bunnendefelter som er forbundet med legemssidefel-tenes (16, 17, 18, 19) nedre ender, (c) et første takfelt (47) som er forbundet med den øvre ende av det ene av legemssidefeltene (19) som en forlengelse av dette, og "et andre takfelt (6 0) som er forbundet med den øvre ende av et vekslende felt av legemssidefeltene (17) som .en forlengelse av dette, (d) et i hovedsaken trekantet hellefelt (42) og et i hovedsaken trekantet lukkefelt (44) som er forbundet med de øvre ender av et andre par av vekslende felter av legemssidefeltene (18, 16) som forlengelser av disse, (e) et par innbrettingsfelter (63, 68; 64, 69 og 73, 78;

74, 79) som flankerer hvert av de trekantede felter (42, 44), (f) idet innbrettingsfeltene som flankerer det trekantede hellefelt (42) omfatter første og andre hellefelter (68, 69) som er forbundet med hverandre, og også omfatter to trekantede •felter (63, 64) som er forbundet med respektive av de første og andre hellefelter (68, 69) på motsatte sider av det trekantede hellefelt (42), (g) idet innbrettingsfeltene som flankerer det trekantede lukkefelt (44) omfatter første og andre lukkefelter (78, 79) som er forbundet med hverandre, og også omfatter to trekantede felter (73, 74) som er forbundet med respektive av de første og andre lukkefelter (78, 79) på motsatte sider av det trekantede lukkefelt (44), (h) idet hvert av takfeltene (47, 60) er forsynt med en diagonal brettelinje (49, 61) for å danne en del av en helletut, og (i) en sidesømflik (20) som er anordnet langs den ene side av ett av legemssidefeltene, karakterisert ved at hvert par av trekantede felter (63, 64 og 73, 74) på motsatte sider av de trekantede helle- og lukkefelter (42, 44) er ulike hverandre og er forbundet med de tilhørende, første og andre helle- og lukkefelter (68, 69 og 78, 79) ved tilhørende, eneste brettelinjer (46).

2. Emne ifølge krav 1, karakterisert ved at det trekantede hellefelt (42) omfatter basisvinkler (56, 57) som er ulike hverandre for å tilveiebringe det ulike forhold mellom paret av trekantede felter (6 3, 6 4) på motsatte sider av hellefeltet, og at det trekantede lukkefelt (44) omfatter basisvinkler (58/ 59) som er ulike hverandre for å tilveiebringe det ulike forhold mellom paret av trekantede felter (73, 74) på motsatte sider av lukkefeltet.

3. Beholder, karakterisert ved at den er fremstilt av et emne (10) ifølge krav 1 eller 2.