NO823152L - Gavltakbeholder for vaesker og plastbelagt pappemne for slike beholdere. - Google Patents

Description

Gavltakbeholder for væsker og plastbelagt pappemne for slik beholder

Oppfinnelsen angår generelt plastbelagte beholdere av papp og spesielt et emne til fremstilling av en slik beholder med en

brettet toppforsegling av forbedret utførelse.

Beholdere for drikkevarer såsom melk, fløte, andre meieri-produkter, fruktsaft etc. blir vanligvis fremstilt av plastbelagt papp. En type slike beholdere har en topplukning med et

brettet gavltakmøne som forsegler beholderen og skaffer en helletut når innholdet av beholderen skal utleveres. Slike beholdere er beskrevet i US patentskrift 3 270 940.

En generell hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret plastbelagt pappbeholder og et emne til utførelse av beholderen med en topplukning omfattende et brettet tak og en toppforsegling til forsegling av taket, idet utførelsen av topplukningen skaffer en beskyttet helleinnretning som er lett å åpne og er uavhengig av hovedtoppforseglingen.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en toppluk-ningsanordning i henhold til oppfinnelsen omfattende de vanlige gavlfelter, tilgrensende tilbakebretningsfelter og innbretningslepper og dessuten en tverrsliss som er tildannet tvers over innbretningsleppene og er beskyttet av en bretteflik på ytterkanten av forside- eller tutfeltet.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er som et alternativ til anordningen i det foregående avsnitt å skaffe en topp-lukningsanordning som innbefatter et nedre topplukningsfelt og et øvre topplukningsfelt, idet der på det nedre felt foreligger diagonale rillelinjer, mens der tvers over det øvre felt er tildannet en tverrsliss som er beskyttet av en bretteflik på ytterkanten av det øvre felt.

Ytterligere en hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en topplukning hvor forseglingen av åpningsorganene er uavhengig av hovedtoppforseglingen, hvorved det blir unødvendig å benytte et abhesiv som vist og beskrevet i US patentskrift 3 270 940.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et grunnriss av et plastbelagt pappemne ifølge oppfinnelsen, sett mot den side som blir innersiden i den ferdige beholder. Fig. 2 er et riss av emnet etter at det er omdannet til et rørformet emne ved hjelp av en sidesømflik. Fig. 3 er et utsnitt av et perspektivriss som viser det rørformede emne på fig. 2 etter at dette er åpnet og før topplukningen er brettet inn, men med en flik i nedbrettet stilling . Fig. 4 er et utsnitt av et perspektivriss som viser topplukningen på fig. 3 etter at den er brettet inn og forseglet. Fig. 5 er et utsnitt av et perspektivriss som viser beholderen på fig. 2 etter at hovedforseglingen er brutt. Fig. 6 er et utsnitt av et perspektivriss som viser beholderen etter at den nedbrettede flik er brettet opp og helletuten er åpnet. Fig. 7 er et utsnitt av et plastbelagt pappemne i henhold til en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 8 er et utsnitt av et perspektivriss som viser emnet på fig. 2 etter at topplukningen er forseglet. Fig. 9 er et utsnitt av et perspektivriss som viser beholderen på fig. 8 etter at forseglingen av den nedbrettede flik er brutt og fliken er brettet opp. Fig. 10 er et utsnitt av et perspektivriss av beholderen på fig. 9 etter at helletuten er åpnet.

På fig. 1 er der vist et beholderemne 10 fremstilt i henhold til prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Beholderemnet 10 er generelt oppdelt i tre avsnitt omfattende et topplukningsavsnitt 12, et hovedavsnitt 14 og et bunnluk-ningsavsnitt 16. En nedre avtrappet horisontal topprillelinje 18 strekker seg tvers over beholderemnet 10 og skiller topplukningsavsnittet 12 fra hovedavsnittet 14. En avtrappet, horisontal rillelinje 20 strekker seg tvers over beholderemnet 10 og skiller bunnlukningsavsnittet 16 fra hovedavsnittet 14. Hovedavsnittet 14 omfatter en rekke innbyrdes sammenhengende sideveggfelter 22, 24, 26 og 28 og en sidesømflik 30. Beholderemnet 10 er på sidene begrenset av kanter 32 og 34. Sidevegg feltene 22, 24, 26 og 28 og sidesømfliken 30 er adskilt fra hverandre av vertikale rillelinjer 36, 38, 40 og 42.

Bunnlukningeh 16 har et par ytre lukkefelter 44 og 46 som er utført i ett med og strekker seg i lengderetningen ut fra

sideveggfeltene 22 resp. 26. To hovedsakelig trekantede lukkefelter 48 og 50 utgjør en sammenhengende del av det flate bunn-lukningsavsnitt 16, og de strekker seg i lengderetningen ut fra sideveggfeltene 24 resp. 28. Lukkefeltet 48 er avgrenset av

den tversgående rillelinje 20 og nedre diagonale rillelinjer 52 og 54 og henger sammen med de ytre lukkefelter 44 og 46 via et par hovedsakelig trekantede tilbakebretningsfelter 56 resp.

58. Lukkefeltet 50 er avgrenset av den horisontale rillelinje 20 og to nedre diagonale rillelinjer 60 og 62. Et par hovedsakelig trekantede tilba<k>ebretningsfelter 64 og 66 forbinder lukkefeltet 50 med det ytre lukkefelt 46 resp. sidesømfliken 30. Som nærmere beskrevet senere, blir sidesømf1iken 30 forbundet med det ytre uoppdelte lukkefelt 44 slik at tilbakebretningsfeltet 66 vil bli liggende ved siden av det ytre lukkefelt 44 i et rørformet emne eller en fullt oppreist beholder. Som vist på fig. 1 er det ytre l"Vkefelt 44 ikke utført med noen forlenget såkalt innstikkflik, men det ytre lukkefelt 46 er forsynt med en i ett med dette felt utformet overlapningsflik 68. Detaljene ved bunnlukningen 16 er nærmere beskrevet i US patentskriftene 3 498 524 og 3 120 335. Topplukningen 12 omfatter ytre takfelter 70 og 72. Feltene 70 og 72 er utført i ett med de øvre ender av sideveggfeltene 22 resp. 26. Et forsidefelt eller tutfelt 74 og et baksidefelt eller lukkefelt 76 er utført i ett med sideveggfeltene 24 resp. 28. En flik 78 er tildannet på ytterkanten av tutfeltet 74 og er et fastlagt stykke smalere enn bredden av tutfeltet. En øvre horisontal topprillelinje 80 strekker seg tvers over emnet fra kanten 34 parallelt med de horisontale rillelinjer 18 og 20. En ytterligere rillelinje 82 er tildannet parallelt med rillelinjen 80 mellom fliken 78 og det tilgrensende tutfelt 74.

Det ytre takfelt 72 er oppdelt i to partier av den horisontale rillelinje 80. Et nedre topplukningsfelt 84 er avgrenset av rillelinjene 40,38, 80 og 18. En rillelinje 86 som letter åpning, strekker seg hovedsakelig fra krysningen mellom rillelinjene 18 og 38 til et punkt på rillelinjen 80 som ligger nærmere rillelinjen 38 enn rillelinjen 40. Et øvre topplukningsfelt 88 av det ytre takfelt 72 tjener som et forseglings-felt slik det vil bli forklart.

Det ytre takfelt 70 er oppdelt i to partier av rillelinjen 80. Det nedre eller indre parti av takfeltet 70 utgjøres av et nedre topplukningsfelt 90 som er avgrenset av de horisontale rillelinjer 80 og 81, den vertikale rillelinje 36 og kanten 32. En rillelinje 92 som letter åpning, strekker seg fra krysningen mellom rillelinjene 18 og 36 til et punkt på rillelinjen 80. Dette punkt på rillelinjen 80 ligger nærmere rillelinjen 36 enn kanten 32 og har hovedsakelig samme avstand fra rillelinjen 36 som rillelinjen 86 har fra rillelinjen 38 målt langs rillelinjen 80. Det ytre takfelt 70 omfatter et øvre topplukningsfelt 94 som er utført i ett med topplukningsfeltet 90 og er adskilt fra dette av rillelinjen 80. Topplukningsfeltet 94 tjener likeledes som et forseglings felt.

Tutfeltet 74 innbefatter et par tilbakebretningsfelter 96, 98 som er forbundet med motsatte sider av et gavlfelt 100 ved diagonale rillelinjer 102 resp. 104. Disse rillelinjer strekker seg fra krysningene mellom den horisontale rillelinje 18 og de vertikale rillelinjer 36 resp. 38 og møtes ved rillelinjen 80. Tilbakebretningsfeltene 96 og 98 er også forbundet med topplukningsfeltene 90 resp. 84 via rillelinjene 36 resp. 38. Et par hellefelter eller innbretningslepper 106, 108 er utført i ett med hvert sitt tilbake-bretningsf elt 96 resp. 98 og er avgrenset av de vertikale rillelinjer 36 og 38 og en mellomliggende vertikal gavlrillelinje 110. Denne rillelinje 110 fortsetter vertikalt langs midtlinjen av fliken 78.

En tverrsliss 112 er tildannet over det øvre parti av innbretningsleppene 106 og 108, idet slissen ender før. den når rillelinjene 36 og 38. Et par rillelinjer 114 og 116 strekker seg fra endene av slissen 112 til krysningene mellom den horisontale rillelinje 18 og de vertikale rillelinjer 36 og 38.

Lukkefeltet 76 omfatter et par tilbakebretningsfelter 118, 119 som er forbundet med motsatte sider av et gavlfelt 112 via diagonale rillelinjer 122 resp. 124, som strekker seg fra krys ningene mellom rillelinjen 18 og de vertikale rillelinjer 40 resp. 42. Tilbakebretningsfeltet 118 forbinder gavlfeltet 120 med topplukningsfeltet 124, mens feltet 119 forbinder gavlfeltet 120 med sidesømfliken 30. Et par innbretningslepper 126,128 er forbundet med tilbakebretningsfeltene 118 resp. 119 og er avgrenset ved sin nedre ende av rillelinjen 80 og ved sine ytre ender av rillelinjen 40 resp. 42. Innbretningsleppene 126 og 128 er adskilt fra hinannen ved en vertikal gavlrillelinje 130 som ligger på forlengelsen av midtlinjen for gavlfeltet 120.

Det beholderemne 10 som er vist på fig. 1, omdannes til et emne med sidesøm som vist på fig. 2, hvor det dannede rør-formede emne er betegnet med 132. Dette emne dannes ved inn-svingning av sideveggfeltet 28 og sidesømfliken 30 som en enhet om den vertikale rillelinje 40, slik at innersidene av sideveggfeltet 28 og sidesømfliken 30 kommer til anlegg mot innersiden av sideveggfeltet 26 og den vertikale rillelinje 42 vil ligge parallelt med den vertikale rillelinje 38. Sideveggfeltet 22 blir deretter svingt om den vertikale rillelinje 36 for å bringe dens innerside i berøring med innersiden av det tilgrensende sideveggfelt. Det parti av innersiden av side-veggf eltet 22 som ligger langs kanten 32, kommer i berøring med yttersiden av sidesømfliken 30, og kanten 32 vil bli liggende parallelt med og rett over den vertikale rillelinje 42. De forskjellige partier av topplukningen 12 og bunnlukningen 16 vil utføre lignende bevegelser, og emnet vil se ut som vist på fig. 2. Emnet blir deretter forseglet på det sted hvor innersiden av sideveggfeltet 22 ligger an mot yttersiden av sidesøm-fliken 30.

Det neste trinn i omdannelse av det med sidesøm forsynte emne 132 til en beholder er vist på fig. 3. Emnet 132 blir åpnet til rørform, hvoretter den flate bunnlukning 16 dannes på en måte som er vel kjent i faget og detaljert beskrevet i de ovenfor nevnte patentskrifter. Ved fremstilling av den flate bunnlukning 16 blir generelt lukkefeltene 48 og 50 svingt inn om den horisontale rillelinje 20 mot midten av beholderen. Tilbakebretningsfeltene 56, 58 resp. 64, 66 svinger om de diagonale rillelinjer 52, 54 resp. 60, 61 til deres yttersider kommer i berøring med yttersidene av lukkefeltene 48 og 50. Samtidig vil de ytre lukkefelter 44 og 48 bli beveget mot hinannen. De forskjellige partier av den flate bunnlukning 16 blir deretter forseglet, enten ved hjelp av varme eller mikro-bølgeteknikk, for fremstilling ,av en væsketett flat bunnlukning .

Så snart bunnlukningen 16 er dannet, blir fliken 78

brettet om rillelinjen 82 mot innbretningsleppene 106 og 108 for å dekke og forsegle slissen 112. Hvis det er ønskelig kan fliken 78 brettes og forsegles under fremstillingen av det med sidesøm forsynte emne 132 før bunnlukningen 16 dannes.

Etter at bunnlukningen 16 er dannet og fliken 78 brettet og forseglet som beskrevet ovenfor, blir et produkt fylt inn i beholderen og de forskjellige partier av topplukningen 12 brettet om de forskjellige rillelinjer på følgende måte for fremstilling av topplukningen 12. Tutfeltet 78 svinges om den horisontale rillelinje 18 inn over enden av den fylte beholder og mot midten av denne. Samtidig blir lukkéfeltet 78 svingt inn mot midten av den fylte beholder om den horisontale rillelinje 18.

De overflater av de to halvdeler av fliken 78 som nå ligger på yttersiden (fig. 3), blir således svingt mot hinannen om den vertikale rillelinje 110. Yttersidene av innbretningsleppene 126 og 128 svinger også mot hinannen om den vertikale rilleli'nje 130. Innersidene av hellefeltet 108 og innbretningsleppen 126 vil komme i berøring med forseglingsfeltet 88. Innersidene av hellefeltet 106 og innbretningsleppen 128 vil komme i berøring med forseglingsfeltet 94.

Som vist på fig. 4 vil de sistnevnte topplukningselementer danne en gavltaklukning over hovedpartiet 14. Forseglingen av de sistnevnte elementer av topplukningen 12 utføres fortrinns-vis ved hjelp av ultralyd eller kortbølgeteknikk, idet en slik forsegling gir en væsketett lukning og allikevel lett kan åpnes. Forseglingen av disse forskjellige topplukningselementer kan også utføres på andre måter, f.eks. ved hjelp av varmluft, hvis det skulle være ønskelig.

Åpningen av gavltopplukningen til en helletut påbegynnes på velkjent måte, dvs. at de partier som består på den ene side

av tilbakebretningsfeltet 96, innbretningsleppen 106 og halv-parten av den nedbrettede flik 78 og på den annen side av tilbakebretningsfeltet 98, innbretningsleppen 108 og den annen halvpart av den nedbrettede flik 78, brettes ut fra hinannen til den stilling som er vist på fig. 5, idet utbrettingen lettes av rillelinjene 92 og 86.

Denne åpningsoperasjon følges av en oppbretting av fliken 78 for hånd om rillelinjen 82 under bryting av forseglingen, hvoretter de to sider brettes videre tilbake om rillelinjene 86 og 92. Så snart de nedre partier av innbretningsleppene 106 og 108 og tilbakebretningsfeltene 96 og 98 beveges bakover, slik at det nedre parti av den vertikale midtre rillelinje 110 rager frem foran de tilbakebrettede partier, vil en sammenklemming av kantene (rillelinjene 36 og 38) mot hinannen få gavlfeltet 100 til å rage frem for dannelse av en helletut sammen med de tilgrensende tilbakebretningsfelter 96 og 98 og de nedre partier av innbretningsleppene 106 og 108. Den helletut som på denne måte dannes, kan naturligvis lett lukkes ved å skyves tilbake til sin opprinnelige innbrettede stilling på velkjent måte.

Der vil nå bli henvist til fig. 7-10, som viser en annen utførelsesform enn fig. 1-6. Her blir den helletut som lett kan åpnes, dannet i tilknytning til en av takflatene av gavl-taklukningen istedenfor en av dennes gavlender. Nærmere bestemt viser fig. 7 et beholderemne 134 com omfatter et topplukningsavsnitt 136 og et hovedavsnitt 138. Den vanlige avtrappede nedre horisontale topprillelinje 140 strekker seg på tvers over emnet 134 og skiller topplukningsavsnittet 136 fra hovedavsnittet 138. Hovedavsnittet omfatter fire sammenhengende sideveggpartier 142, 144, 146 og 148 samt en sidesømflik 150. Beholderemnet 134 er ved sidene avgrenset av kanter 152 og 154. Sideveggfeltene 142, 144, 146 og 148 samt sidesømfliken 156 er adskilt fra hverandre av vertikale rillelinjer 158, 160, 162 og 164.

Topplukningen 136 omfatter ytre takpartier 166 og 168.

Feltene 166 og 168 er forbundet med de øvre ender av hvert sitt sideveggfelt 142 resp. 146. Endeveggfelter 170 og 172 er forbundet med sideveggfeltene 144 resp. 148. En flik 174 er tildannet på ytterkanten av feltet 168 og er hovedsakelig like bred som dette felt. En øvre horisontal topprillelinje 176 strekker^apg tvers over emnet 152 til kanten 154 parallelt med den horisontale rillelinje 140. En ytterligere rillelinje 178 er tildannet parallelt med rillelinjen 140 mellom fliken 174 og det tilgrensende ytre takfelt 168.

Det ytre takfelt 166 er av rillelinjen 176 oppdelt i et urillet nedre topplukningsfelt 180 og et urillet øvre topplukningsfelt 182. Det ytre takfelt 168 omfatter et nedre topplukningsfelt 184 og et øvre topplukningsfelt 186 som begge er utformet med organer til åpning av beholderen slik det nå vil bli forklart.

Det nedre topplukningsfelt 184 er oppdelt i tre hovedsakelig trekantede utbretningsfelter 188, 190 og 192 ved hjelp av diagonale rillelinjer 194 og 196 som strekker seg fra krysningene mellom den horisontale rillelinje 140 og de vertikale rillelinjer 162 resp. 160 og møtes ved rillelinjen 176. Resul-tatet er at det mellomliggende hovedsakelig trekantede utbretningsfelt 188 er flankert av trekantede felter 190 og 192.

To andre rillelinjer 198 og 200 er tildannet slik at de strekker seg oppover fra de samme krysninger i en fastlag liten vinkel i forhold til de vertikale rillelinjer 162 resp. 160, over hele feltene 190 resp. 192 og deretter over rillelinjen 176 frem til på forhånd fastlagte punkter på øvre topplukningsfelt 186. En tverrsliss 202 er tildannet over det øvre parti av det øvre topplukningsfelt 186 mellom endene av rillelinjene 198 og 200. En vertikal rillelinje 204 strekker seg langs midtlinjen av både det øvre topplukningsfelt 186 og fliken 174 og møter rillelinjen 176 på det sted hvor de diagonale rillelinjer 194 og 196 møter hinannen.

Hvert av endeveggfeltene 170 og 172 svarer til lukkefeltet 76 på fig. 1 når det gjelder de rillelinjer som er tildannet for bretting av de respektive ender innover i overensstemmelse med den vanlige gavltaklukning.

Så snart fliken 174 er brettet ned over slissen 202 og forseglet mot det øvre topplukningsfelt 186, blir bretting og forsegling av emnet 134 til en beholder med gavltaklukning som vist på fig. 8 utført på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1-4. Hvis det skulle være ønskelig, kan fliken 174 brettes ned og forsegles under fremstillingen av det med sidesøm forsynte rørformede emne før bunnlukningen dannes.

Åpning av det ytre takfelt 168 av gavltaket til en helletut innledes ved at fliken 174 først løftes som vist på fig. 9. Deretter vil en sammenkiemming av kantene (rillelinjene 160 og 162) av feltet 168 få det trekantede utbretningsfelt 188 til å rage frem sammen med de tilgrensende felter 19 0 og 19 2 og de partier av det øvre topplukningsfelt 186 som er begrenset av slissen 202, den nedre «=>nde av rillelinjen 204 og rillelinjene 176, 198 og 200, for å qi en helletut som vist på fig. 10. Som det vil ses danner kanten av slissen kanten av helletuten.

Det torde være klart at oppfinnelsen skaffer to utfø-relsesformer av plastbelagte pappbeholdere, begge med en helletut som lett kan åpnes som følge av at der foreligger en tverrsliss, men som allikevel er beskyttet og tett forseglet for å hindre lekkasje ved at der foreligger en nedbrettet flik som er utformet som en forlengelse av den del av topplukningen som danner helletuten. Samtidig vil det ses at beholderens væsketette hovedforsegling kan fremstilles uavhengig av forseglingen av helleorganene.

Det vil også være klart at begge utførelsesformer av oppfinnelsen kan anvendes på enten en kvadratisk eller en rektan-gulær beholder.

Skjønt bare to utførelsesformer av oppfinnelsen er vist og beskrevet, er en rekke andre utførelser mulige.

Claims (10)

1. Plastbelagt pappemne for fremstilling av en beholder, idet emnet (10/134) omfatter fire bu"" iukningsfelter (44-50), fire sideveggfelter (20-28/134-148), to nedre topplukningsfelter (84,90/180,184) som er forbundet med de øvre ender av to vekselvise sideveggfelter (26,22/142,146) som forlengelser av disse, to øvre topplukningsfelter (88,94/18 2,186) som er forbundet med de to nedre topplukningsfelter som forlengelser av disse, to hovedsakelig trekantede galvfelter (100, 120) som er forbundet med de to andre sideveggfelter (24,28/144,148) som forlengelser av disse, to par hovedsakelig trekantede tilbake-bretningsf elter ( 96 ,98 ; 118 ,119) som er tilknyttet hvert sitt gavlfelt (100, 120), idet tilbakebretningsfeltene i hvert par flankerer det tilhørende gavlfelt, og to par innbretningslepper (106,108;126,128) som er forbundet med hvert sitt tilbakebret-ningsfelt som forlengelser av disse, karakterisert ved at der tvers over en utvalgt (106,108/186) av de fire forlengelser som utgjøres av de to par innbretningslepper (106,108;126,128) og de to øvre topplukningsfelter (88,94/182,186), er tildannet en tverrsliss (112/202), og at der ved den øvre ende av den nevnte utvalgte forlengelse er anordnet en flik (78/174) som er tilstrekkelig høy til ved nedbretting mot den nevnte utvalgte forlengelse å dekke tverr-slissen (112/202) i denne.

2. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at den nevnte utvalgte forlengelse utgjøres av et

(106, 108) av de to par av innbretningslepper.

3. Emne som angitt i krav 2, karakterisert ved at det nevnte ene par av innbretningslepper (106, 108) er det som ligger mellom de øvre topplukningsfelter (88, 94).

4. Emne som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at en rillelinje (102, 104) strekker seg nedover fra hver ende av slissen (112) over de nedre parti av innbretningsleppene (106, 108) og det tilgrensende par av tilbakebretningsfelter (96, 98) til grunnlinjen for det flankerte gavlfelt (100).

5. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at den nevnte utvalgte forlengelse utgjøres av et (186) av de to øvre topplukningsf elter ( 182, 186), oa at der langs midtlinjen av dette øvre tb pplukningsfelt (186) og fliken (174) er tildannet en vertikal rillelinje (204).

6. Emne som angitt i krav 5, karakterisert ved at det nevnte ene øvre topplukningsfelt (186) er det som ligger mellom de to par av innbretningslepper (106,108;

126,128).

7. Emne som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at det nedre topplukningsfelt (184) som ligger under det nevnte ene øvre topplukningsfelt (186), er slik utformet at det innbefatter et mellomliggende trekantet utbretningsfelt (188) flankert av to trekantede utbretningsfelter (190, 192).

8. Emne som angitt i krav 7, karakterisert ved at en rillelinje (198, 200) strekker seg nedover fra hver ende av slissen (202) over det nedre parti av det nevnte ene øvre topplukningsfelt (186) og de to trekantede utbretningsfelter (190, 192) til grunnlinjen for det flankerte mellomliggende trekantede utbretningsfelt (188).

9. Rørformet emne (132) fremstilt fra et pappemne som angitt i et av de foregående krav ved forsegling ved hjelp av en side-sømflik (30, 150).

10. Beholder fremstilt fra et rørformet pappemne som angitt i krav 9.