NO144165B - Roerformet beholder av papp. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en beholder av papp med et rør-formet legeme og en flat endelukklng over legemet, to triangulære flatedeler som er foldet flatt over enden til legemet, indre og ytre takflater som er foldet over de triangulære flatedeler, tilbakefoldingsflater som danner flanker på de triangulære deler og som forbinder disse med de indre og ytre takflater, to hellefla-

ter som danner en del av tilbakefoldingsflåtene som utgjør flan-

ken til en av de triangulære flatene, og to lukkeflater som dan-

ner deler av tilbakefoldingsflåtene som danner flanker til den andre av de triangulære flatene, hvor de indre og ytre takflater og tilbakefoldingsflåtene er forseglet med hverandre og danner en sentral avtetningsribbe.

Det er kjent belagte pappbeholdere som er utstyrt med

flate endelukninger og med gjentatt lukkbare helletuter. Beholde-

re med flate ender og med en iboende helletut er kjent, men har ikke kommet til kommersiell anvendelse.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveie-

bringe en pappbeholder med flate endesider, som har en mer hensiktsmessig oppbygging enn de tidligere kjente beholdere.

Denne hensikt oppnås ved en beholder av papp av den innledningsvis nevnte type, som er kjennetegnet ved at den ytre takflate innbefatter en sikringsstrimmel eller leppe som er fes-

tet til den ytre flate på den indre takflate ved et sted i avstand fra den sentrale avtetningsribbe for å holde de indre og ytre tak-plater hovedsakelig parallelt med hverandre, og at det er anord-

net minst en lineær riveanvisning, såsom en ± og for seg kjent perforeringslinje, mellom den sentrale avtetningsribbe og den del av sikringsstrimmelen som er festet til den indre takflate.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er det anordnet to rivelinjer, og mellom disse er det anordnet i og for seg kjente åpningsstrimler med på en side utstående gripespiss.

Det kan videre fordelaktig ved den ytre takflate an-

ordnes en snittlinje som strekker seg fra en sidekant til en av rivelinjene.

En ytterligere fordelaktig utførelse omfatter at den

ene rivelinje går ut fra den ene sidekant på den ytre takflate og

strekker seg over mer enn halvdelen av lengden til takflaten, og at en ytterligere rivelinje forløper i det vesentlige på tvers av den første rivelinje, går ut fra denne og strekker seg over den sentrale tetningsribbe.

Herved kan det være fordelaktig at endene til rivelinjene som danner åpningsstrimmelen er forbundet over en skjærelinje og at den på tvers forløpende ytterligere rivelinje berø-rer den første rivelinje mellom dens begynnelse og skjærelinjen, og at avstanden fra begynnelsen av den første rivelinje og den på tvers forløpende rivelinje er større enn høyden til den første triangulære flatedel.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningene, som viser: fig. 1 et riss som viser anordningen av de forskjellige felt på innsiden av et beholderark, hvorav det skal fremstil-les en væsketett beholder med flate endesider i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 et tilsvarende riss av yttersiden til en behol-derkonstruksjon etter at sidekanten er sammenfestet på beholderemnet, som er vist på fig. 1,

fig. 3 et perspektivisk delriss som viser det langs sidekanten sammenfestede emne på fig. 2 i et riss som viser en åpen ende før lukkingen til en flat endelukking ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 et perspektivisk delriss som viser beholderen på fig. 3 i en delvis lukket stilling,

fig. 5 et perspektivisk delriss som viser beholderen på fig. 3 og 4 med avtetningsflåtene til emnet i en stilling som tillater ultralydavtetning av det sentrale område for å tilveie-bringe en væsketett avtetning for beholderen,

fig. 6 et perspektivisk delriss som viser beholderen på fig. 3, 4 og 5 etter at det sentrale område er blitt ultralydav-tettet og en sikringsstrimmel på en ytre takflate er blitt varmeforseglet til forbindelseskanten på en indre takflate for å til-veiebringe en flat, væsketett endelukking for beholderen,

fig. 7 et perspektivisk delriss som viser en beholder ifølge fig. 6 med en åpningsstrimmel delvis fjernet,

fig. 8 et perspektivisk delriss av beholderen ifølge fig.

7 etter at åpningsstrimmelen er fullstendig fjernet,

fig. 9 et perspektivisk delriss som viser beholderen på fig. 8 med helletuten til beholderen i sin åpnede stilling,

fig. 10 et perspektivisk delriss som viser beholderen på fig. 9 etter at beholderen igjen er lukket,

fig. 11 en del av et oppriss av den indre flate til et beholderemne som viser en toppdel svarende til den på fig. 1, og som viser et ikke-klebende (dvs. adhesjons-inhiberende) mønster på helleflatene til helletuten,

fig. 12 en del av et oppriss av den indre flate til et beholderemne svarende til fig. 1, som viser en åpningsstrimmel som utstrekker seg bare delvis over den ytre takflate,

fig. 13 et perspektivisk delriss av en beholder med flat endelukking som er fremstilt av beholderemnet som er vist på fig. 12,

fig. 14 et perspektivisk delriss som viser beholderen på fig. 13 med åpningsstrimmelen delvis fjernet,

fig. 15 et perspektivisk delriss av beholderen på fig. 14 etter at åpningsstrimmelen er fjernet,

fig. 16 et. perspektivisk delriss som viser beholderen på fig. 14 og 15 med beholdertuten i en åpen hellestllling,

fig. i7 et perspektivisk riss svarende til fig. 14, 15 og 16 som viser beholderen med lukningen i sin på ny lukkede stilling,

fig. 18 et perspektivisk delriss .som viser en beholder med en åpningsstrimmel svarende til strimmelen som er vist på fig. 12, 13 og 14, men med en kontinuerlig kontakt med den ytre takflate slik;, at når strimmelen føres forbi perforeringen som danner helletutadskillel-sen, vil åpningsstrimmelen forbli festet til beholderen,

fig. 19 et perspektivisk delriss som viser en beholder svarende til beholderertnet på fig. 6, men med en enkelt perforert linje som utstrekker seg over lengden til den ytre takflate og en andre perforert linje som er ført parallelt med den over en kort avstand for å lette den første åpning,

fig. 20 et perspektivisk delriss som viser en beholder svarende til beholderen på fig. 19, men med et åpningshakk med en enkelt perforert linje som utstrekker seg over lengden til den ytre takflate.

Tegningene viser et beholderemne 10 som omfatter tre deler, nemlig en flat endelukning 11, en beholderdel 12 og en endelukning 13. En horisontal svekningslinje eller brettelinje 14 utstrekker seg på tvers av beholderemnet 10 ogadskiller den flate endelukning 11 og beholderdelen 12. En horisontal brettelinje 15 utstrekker seg på tvers av beholderemnet 10 og adskiller endelukningen 13 og beholderdelen 12. Beholderdelen 12 har beholderflater 16, 17, 18 og 19 og sidesømflik 20. Beholderemnet 10 er avgrenset ved sine sider av kan-tene 21 og 22. Beholderemnet 10 er videre avgrenset av vertikale

brettelinjer 23, 24, 25 og 26.

Endelukningen 13 har ytre lukkeflater 27 og 29 som utstrekker seg fra beholderflåtene 16 og 18. Triangulære lukkeflater 28 og 30 er deler av endelukningen 13 og utstrekker seg fra beholderflåtene

17 og 19. Den triangulære lukkeflate 28 er avgrenset av brettelinjen 15 og brettelinjene 35 og 36. Den triangulære lukkeflate 28 er forbundet med ytre lukkeflater 27 og 29 av tilbakefoldingsflater 33 og 34. Den triangulære lukkeflate 30 er avgrenset av brettelinjen 15

og brettelinjene 39 og 40. Tilbakefoldingsflåtene 37 og 38 forbinder den triangulære lukkeflate 30 med den ytre lukkeflate 29 og side-sømf liken 20. Som man vil gå nærmere inn på nedenfor, vil sidesøm-fliken 20. bli forbundet med den ytre lukkeflate 27 ved å plasere

tilbakefoldingsflaten 38 hosliggende til den ytre lukkeflate 27 i den ferdige beholder.

Den ytre lukkeflate 27 har en innstikningsflik 31 og den

ytre lukkeflate 29 har en utstikningsflik 32.

Den flate endelukning 11 er utstyrt med en ytre takflate 41 og en indre takflate 43 som er forbundet med beholderflåtene 16 og

18. En triangulær helleflate 42 og en triangulær lukkeflate 44 er

forbundet med beholderflåtene 17 og 19• En forsatt horisontal brettelinje 46 utstrekker seg i det vesentlige parallelt med den horisontale brettelinje 14 og 15 og utstrekker seg fra kanten 21 til den vertikale brettelinje 26.

Den ytre takflate 4l er oppdelt i hovedsakelig to deler av den horisontale brettelinje 46. En nedre del kalles en lukkeflate 47 og avgrenses av brettelinjene 23, 46 og 14 og kanten 21. En åp-ningshjelpebrettelinje 49 utstrekker seg i det vesentlige fra snittpunktet mellom brettelinjen 14 og brettelinjen 23 til et punkt på brettelinjen 46 nærmere brettelinjen 23 enn kanten 21. En øvre del av den ytre takflate 4l har som vist på fig. 3 i det vesentlige tre elementer, nemlig en avtetningsflate 51, en åpningsstrimmel 53 og en sikringsstrimmel 54. Åpningsstrimmelen 53 er adskilt fra avtetningsflaten 51 og sikringsstrimmelen 54 ved hjelp av perforerte brette-

linjer 57 og 58.

Den indre takflate 43 er oppdelt i to deler av brettelinjen 46. En lukkeflate 60 er anordnet mellom den horisontale brettelinje 46 og 14 og vertikale brettelinjer 24 og 25. En åpningshjelpe-brettelinje 6l fører fra snittpunktet mellom brettelinjer 14 og 24. til et punkt på brettelinjen 46. Dette snittpunkt på brettelinjen 46 er nærmere brettelinjen 24 enn brettelinjen 25 og har i det vesentlige den samme avstand fra brettelinjen 24 som åpningshjelpebrette-linjen 49 er beliggende fra brettelinjen 23 langs brettelinjen 46.

Den triangulære helleflate 42. er forbundet med tilbakefold-ingsf låtene 63 og 64 langs brettelinjer 65 og 66., Tilbakefoldings-flatene 63 og 64 forbinder den triangulære helleflate 42 til lukkeflåtene 47 og 60. Helleflåtene 68 og 69 er forbundet med tilbake-foldingsf låtene 63 og 64 og er. forbundet til hverandre langs en brettelinje 70.

Den triangulære lukkeflate 44 er forbundet med tilbakefold-ingsflatene 73 og 74 langs brettelinjer 75 og 76. Tilbakefoldings-flatene 73 Pg 74 forbinder den triangulære lukkeflate 44 med lukkeflaten 60 og sidesømfliken 20. Lukkeflatene 7$ og 79 er forbundet med tilbakefoldingsflåtene 73 og 74 og til hverandre langs brettelinjen 80.

Beholderemnet 10 er omformet til et sidesømemne 100 som vist på fig. 2, ved å dreie beholderflaten 19 og sidesømfliken 20 som en enhet rundt brettelinjen 25 og med de indre flater til beholderflaten 19 i kontakt med den indre flate på beholderflaten 18 og brettelinjen 26 plasert ved brettelinjen 24, og ved å ha de indre flater på sidesømfliken 20 i kontakt med den indre flate på beholderflaten 17 hosliggende til brettelinjen 24. Deretter dreies beholderflaten

16 om brettelinjen 23 slik at dens indre flate kommer i kontakt med den indre flate på beholderflaten 17. Den indre flate til beholderflaten 16 langs kanten 21 kommer i kontakt med den ytre flate på side-sømfliken 20, og kanten 21 er i det vesentlige plasert parallelt og innrettet med brettelinjen 26. De tilhørende deler med den flate

endelukning 11 og endelukningen 13 vil utføre tilsvarende bevegelser, og beholderen vil se ut som vist på fig. 2. Emnet 10 blir så sammenfestet hvor den indre flate på beholderflaten 16 kommer i kontakt med den ytre flate på sidesømfliken 20.

Når sidesømemnet 100 er ferdig til å formes om til en beholder, åpnes det til en firkantet stilling, som vist på fig. 3. Endelukningen 13 er formet på velkjent måte. I det vesentlige blir de triangulære lukkeflater 28 og 30 beveget rundt brettelinjen 15 mot midten av beholderen. Tilbakefoldingsflåtene 33 - 34 og 37 - 38 dreier seg rundt brettelinjene 35 - 36 og 39 - 40, og deres ytter-flater vil komme i kontakt med ytterflatene på de triangulære lukkeflater 28 og 30. Samtidig vil de ytre lukkeflater .27.og 29 beveges mot hverandre. Innstikningsfliken 31 til den ytre lukkeflate 27 vil bli plasert mellom den indre flate på den ytre lukkeflate 29 og til-bakef oldingsf låtene 34 og 3^. De forskjellige deler vil bli varmeforseglet og danne en væsketett bunnkonstruksjon.

Etter at endelukningen 13 er dannet som angitt ovenfor og som vist på fig. 3, og et produkt er fylt i beholderen, blir.så som

vist på fig. 3 - 6, de forskjellige brettelinjer foldet for dannelse av helleenden eller den flate endelukning 11. Som vist på fig. 4 beveges den triangulære helleflate 42 om brettelinjen 14 over enden til beholderen og mot sitt sentrum. Samtidig beveges den triangulære lukkeflate 44 mot midten av beholderen om sin horisontale brettelinje 14.

De ytre flater til helleflatene 68 og 69 dreies mot hverandre om brettelinjen 70, og ytfcecflåtene til lukkeflåtene 78 og 79 dreies mot hverandre om brettelinjen 80. Den indre flate til helleflaten 69 og den indre flate til lukkeflaten 78 kommer i kontakt med avtetningsflaten 62. Den indre flate til helleflaten 68 og den indre flate til lukkeflaten 79 kommer i kontakt.med avtetningsflaten 51.

Som vist på fig. 5 er elementene 51, 62, 68, 69, 78, 79 beveget til en stilling med en vinkel i forhold til enden på beholderdelen 12 og avtettet i forhold til hverandre. Avtetningen mellom helleflatene 68 og 69j lukkeflåtene 78 og 79 og avtetningsflåtene 51 og 62 finner sted under toppkanten til flatene 68, 69 og 78 og 79 mellom forskjellige lag som utgjør en væsketett avtetning. I tillegg blir flatene 51 og 62 forseglet til hverandre ved et sted over toppkanten til flatene 68, 69 og 78, 79- I den foretrukne utførelse ut-føres avtetningen med ultralydavtetningsapparater, som man har funnet

gir en effektiv væsketett avtetning som er lett å åpne av brukeren. Etter at avtetningen er gjennomført som forklart ovenfor,

vil den indre flate av festestrimmelen 54 bli varmeforseglet til kantdelen på lukkeflaten 60 hosliggende til brettelinjen 14, som vist på fig. 6. Den fylte beholder som nu har lukket bunnendelukkingen 13, har også den flate endelukking 11 lukket avtettet. Den ultralyd-

avtettede del utgjør en sentral avtetningsribbe 82, og strimmelen 54 som er varmeforseglet til flaten 60 utgjør en ytre avtetningsribbe 84. De perforerte brettelinjer 57 og 58 er, nu plasert mellom den sentrale avtetningsribbe 82 og den ytre avtetningsribbe 84.

Når forbrukeren ønsker å tømme ut innholdet av beholderen, vil envspiss eller endedel 86 på åpningsstrimmelen. 53 kunne heves og pappen rives opp langs de perforerte brettelinjer 57 og 58, som vist på fig. 7» Etter at åpningsstrimmelen 53 er fjernet, som vist på fig. 8, er beholderen klar for åpning. SomSvist på fig. 9 og 10 vil forbrukeren når han skal åpne beholderen plasere sine tomler på kan-tene til brettelinjene 23 og 24 og vil skyve tilbakefoldingsflåtene 63 og 64 oppover. Dette bevirker at den sentrale avtetningsribbe 82 dreies oppover og bevirker at lukkeflatene 47 og 60 dreies om åpnings-hjelpebrettelinjene 49 og 6l som, som tidligere angitt, er plasert nærmere brettelinjene 23 og 24 'enn kanten.. 2.1 og brettelinjen 25. Denne skyvning vil bevirke en smekkvirkning eller en opptreknings-virkning som trekker opp den triangulære helleflate 42 fra dens lukke^ de stilling, slik at den kan strekkes ut til en helle- eller uttømm-ingsstilling, som vist på fig. 9. Beholderen kan lukkes etter bruk ved å bevege den triangulære helleflate 42 tilbake mot sin opprinne-lige stilling,' og når dette er gjennomført, vil beholderen se ut som vist på fig. 10.

Ved noen anvendelser kan det være hensiktsmessig å anordne en påtrykning av et ikke-kieberide materiale (dvs. adhesjons-inhiberende materiale) på de gjensidige flater av helleflatene 68, 69. Et ønsket ikke-klebende mønster 102 er vist på fig. 11. Et ikke-klebende materiale på voksbasis vil gi tilfredsstillende resultater..

På fig. 12 er det vist en konstruksjon.av den øvre del i samsvar med den ovenfor neVnte foretrukne utførelse.. Åpningsstrimmelen er betegnet med 53a og bestemmes av de perforerte brettelinjer 58a og 57a. Et skjæreelement 59 er anordnet slik at det forbinder de perforerte brettelinjer 57a og 58a. En perforert brettelinje 91 er anordnet på avtetningsflaten 51a som forbinder den perforerte brettelinje 57a til brettelinjen 46. En,perforert brettelinje 92 er anordnet på avtetningsf laten !>2a og er. innrettet med den perforerte brettelinje 91 når beholderen er formet og:.lukket, som vist på fig. 13. For å åpne beholderen, heves spissen "86a og trekkes tilbake og river opp de perforerte brettelinjer 58a og 57a» som vist på fig. 14. Når den når skjæreelementet 59, kan åpningsstrimmelen 53a fjernes, som vist på fig. 15, og kastes.. Hellehalvdelen av beholderen vil så være tilgjengelig for åpning, og den fremre del av den sentrale av-tetningsstrimmel 82 kan heves ved hjelp av hjelpelinjene eller de perforerte brettelinjer 91 og 92, og beholderhelletuten kan åpnes,

som vist på fig. 16, og deretter lukkes, som vist på fig. 17, på en tilsvarende måte som den som er beskrevet i forbindelse med fig. 9

og 10.

Fig. 18 beskriver en annen utførelsesform for foreliggende oppfinnelse og er en modifikasjon av konstruksjonen som er beskrevet på fig. lH. På fig. 18 er de perforerte brettelinjer 58a og 57a ikke forbundet ved hjelp av et skjærende element 59- Etter at åpningsstrimmelen 53b er blitt beveget forbi de perforerte brettelinjer 91

og 92, kan hellehalvdelen av den sentrale avtetningsribbe 82a heves, slik at helletuten kan åpnes for å lette uttømmingen av produktet. Åpningsstrimmelen 53b vil holdes tilbake av beholderen og brukes ikke eller kan kastes. Fig. 19 viser en annen utførelsesform for oppfinnelsen hvor det benyttes en enkelt helperforert brettelinje 57c og en spiss 86c med en kort perforert brettelinje 58c. Forbrukeren må begynne å heve spissen 86c bare tilstrekkelig til å begynne opprivingen langs brettelinjen 57c. Etter at dette er gjort, kan brukeren bevege denne ødeleggelse hele veien tvers over beholderen og således tillate åpning og lukning på samme måte som ved fig. 8-10. Fig. 20 viser en ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen med en enkelt helt perforert brettelinje 57d og et innhakk som bestemmes av en vinkelskåret linje 105 og brettelinjen 57d. Forbrukeren kan åpne beholderen ved å løfte den fremre kant av den sentrale avtetningsribbe 82d hosliggende til innhakket og bevirke at den perforerte brettelinje 57d rives opp i sin fulle lengde. Beholderen vil så være istand til å åpnes og lukkes på samme måte som ved fig. 8 - 10.

Claims (5)

1. Beholder av papp med et rørformet legeme og en flat endelukking over legemet, to triangulære flatedeler som er foldet flatt over enden til legemet, indre og ytre takflater som er foldet over de triangulære flatedeler, tilbakefoldingsflater som danner flanker på de triangulære deler og som forbinder disse med de indre og ytre takflater, to helleflater som danner en del av tilbakefoldingsflåtene som utgjør flanken til en av de triangulære flatene, og to lukkeflater som danner deler av tilbakefold-, ingsflatene som danner flanker til den andre av de triangulære flatene, hvor de indre og ytre takflater og tilbakefoldingsflåtene er forseglet med hverandre og danner en sentral avtetningsribbe, karakterisert ved at den ytre takflate (47) innbefatter en sikringsstrimmel eller leppe (54) som er festet til den ytre flaten på den indre takflate (60) ved et sted i avstand fra den sentrale avtetningsribbe (82) for å holde de indre og ytre takflatene hovedsakelig parallelt med hverandre, og at det er anordnet minst en lineær riveanvisning, såsom en i og for seg kjent perforeringslinje (57, 58) mellom den sentrale avtetningsribbe (82) og den del (54) av sikringsstrimmelen som er festet til den indre takflate (60).
2. 2. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet to rivelinjer (57, 58) og at det mellom disse er anordnet i og for seg kjente åpningsstrimler (53) med på en side utstående gripespiss (86).
3. 3. Beholder ifølge krav 2, karakterisert ved at det ved den ytre takflate '(41) er anordnet en snittlinje (105), som strekker seg fra en sidekant til en av rivelinjene (57, 58).
4. 4. Beholder ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den ene rivelinje (57) går ut fra den ene sidekant på den ytre takflate (41) og strekker seg over mer enn halvdelen av lengden til takflaten, og at en ytterligere rivelinje (91) forløper i det vesentlige på tvers av den første rivelinje (57), går ut fra denne og strekker seg over den sentrale tetningsribbe.
5. 5. Beholder ifølge krav 4, karakterisert ved at endene til rivelinjene som danner åpningsstrimmelen er forbundet over en skjærelinje (59) , at den på tvers forløpende

   ytterligere rivelinje (91) berører den første rivelinje (57) mel

   lom dens begynnelse og skjærelinjen og at avstanden fra begynnelsen av den første rivelinje (57) og den på tvers forløpende rivelinje (91) er større enn høyden til den første triangulære flate-de 1 (44) .