NO158129B - Emne for roerformet beholder med innbrettet endelukning og beholder fremstilt fra emnet. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår væskefylte papp-beholdere og nærmere bestemt en ny innbrettet endelukning for slike beholdere samt et emne for fremstilling av slike beholdere.

Det er vel kjent at papp som anvendes i beholdere for melk og fruktsaft/kan belegges på økonomisk måte med varme-og trykkfølsomme termoplastiske stoffer. Slike stoffer må være inerte overfor de stoffer som skal pakkes. De må videre være sterke og varige, billige og lette å påføre pappen i baneform. Et eksempel på et egnet termoplastisk materiale som er nyttig til emballering av meieriprodukter, er polyeten.

Kartongmaterialet til fremstilling av beholderne blir opprinnelig tilført i form av ruller. Etter hvert som materialet fremstilles,blir det belagt på begge sider med skikt av polyeten med fastlagt tykkelse. Emner blir derétter skåret ut av den således fremstilte papprull og rillet for å kunne brettes til rørform med lett innbrettbare og forseglbare, lekkasjetette topp- og bunnlukninger. Det har stort sett vært ønskelig at den ferdige bunnlukning inneholder minst tre lag materiale ved hvert hjørne av bunnen, samtidig som en kortest mulig råkant av materialet skal ligge åpen mot det indre av beholderen og således være utsatt for dennes innhold.

En meget tilfredsstillende og utstrakt anvendt beholder med innbrettet bunnlukning er den som er vist og beskrevet i US patentskrift 3 120 335.

I lys av det forhold at betydelige mengder termoplastbelagt papir anvendes til emballering av melk og fruktsafter på dagens marked over hele verden, er det ønskelig å spare så meget papp som mulig under opprettholdelse av den foreliggende høye standard med hensyn til effektiv fremstilling av lekkasjefrie, hygieniske beholdere av høy kvalitet. En pappbeholder som medfører betydelige besparelser av papp, er vist og beskrevet i norsk patentskrift 151 854. Innholdet i dette patentskrift er i henhold til patentlovens § 2, annet ledd, å anse som kjent.

En hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et forbedret

emne for en påppbeholder, hvor de fire klaffer som inngår i endelukningen, er slik formet at de tillater ved siden av hverandre liggende rader av emner å gripe inn i hverandre, hvorved der fås en betydelig besparelse av termoplastbelagt papp, og samtidig skaffer tilstrekkelig støtte av de rillede kanter for effektive innbrettings- og sammenfoldingsoperasjoner.

Endelukningen skal kunne fremstilles på vanlig innbrettings- og forseglingsmaskiner med minst mulig modifikasjon av disse, og emnene skal kunne skjæres fra hverandre med et ubrutt snitt slik at der fås minst mulig tap av belagt papp.

Endelukningen skal etter flatlegging egne seg for forsegling ved vanlige gassoppvarmings-, elektriske eller ultralyd-fremgangsmåter.

Dette er oppnådd ifølge oppfinnelsen ved et emne som angitt i krav 1.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil frem-gå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til teg-ningen. Fig. 1 er et riss av et parti av et utbrettet emne som en bunnlukning ifølge oppfinnelsen fremstilles fra, idet figu-ren viser emnets ytterside, samtidig som stillingen av et tilgrensende emne som rager inn mellom partier av det emne som er vist med fullt opptrukne linjer, er antydet strekpunktert. Fig. 2 og 3 er utsnitt av perspektivriss som viser etter hverandre følgende trinn i fremstillingen av bunnlukningen.

Fig. 4 viser beholderbunnen sett fra yttersiden.

Fig. 5 er et tverrsnitt gjennom beholderen og viser innersiden av beholderbunnen. Fig. 6 er et riss i likhet med fig. 1 av en alternativ utførelse ifølge oppfinnelsen av emnet. Fig. 7 er et riss i likhet med fig. 1 av enda en alternativ utførelsesform ifølge oppfinnelsen av emnet.

Nærmere bestemt viser fig. 1 et utsnitt av et emne 10 som/egner seg til å formes til et rørformet legeme 12, som vist på fig. 2-5. Den ene ende av.legemet 12 er utformet med en egnet topplukning (ikke vist) ,. f. eks. den vanlige gavltak-topplukning som fremgår av US patentskrift 3 270 940, som det herved henvises til.

Den flate bunnlukning 14 på fig. 4 er tildannet fra det på fig. 1 viste emne 10, som er oppdelt i to grupper av felter ved hjelp av en fortrinnsvis avtrappet rillelinje 16. Hensik-ten med at rillelinjen 16 er avtrappet på den viste måte, er å gi plass for tykkelsen av banematerialet når dette bøyes langs rillelinjene ved fremstilling av lukningen, og således hindre opphopning av materiale ved de forskjellige hjørnekrys-ninger av rillelinjene. Dette vil ikke bare øke styrken og bedre utseendet av den ferdige beholder, men letter tildannel-sen og lukkingen i automatiske maskiner. Materialet over rillelinjen 16 på fig. 1 utgjør en gruppe 14 av bunnlukningsklaffer, mens det materiale som er vist under linjen 16, utgjør en gruppe 18 av felter som danner legemet 12. Gruppen 18 omfatter fire sideveggpartier 20, 22, 24 og 26 og et sidesømfelt eller en sidesømflik 28. Gruppen 18 er avgrenset sideveis av kanter 30 og 32,.og feltene er adskilt av rillelinjer 34, 36, 38 og 39.

Gruppen 14 av bunnlukningsklaffer omfatter lukkeklaffer 40, 42, 44 og 46 inntil veggpartiene 20, 22, 24 resp. 26 av hovedlegemet 12 og en forlengelse 48 av sidesømfliken 28. Lukke-klaffene 40, 42 og 46 har hovedsakelig samme form og høyde, mens klaffen 44 har en lignende form, men større høyde. Nærmere bestemt er klaffen 40 begrenset av rillelinjen 16, en kant 50 som utgjør en forlengelse av kanten 30, en kant 52 som strekker seg sideveis inn fra enden av kanten 50, en kant 54 som strekker seg utover i en 45°'s vinkel fra enden av kanten 52,

en sideveis forløpende kant 56 som utgjør den ytre kant av klaffen, en kant 58 som strekker seg innover i en vinkel på

45° fra kanten 56, en kant 60 som strekker seg sideveis fra den indre ende av kanten 58, og en vertikal rillelinje 62 som utgjør en forlengelse av rillelinjen 34. Avstanden mellom rillelinjen 16 og ytterkanten 56 er halvparten av bredden av et sideveggparti. Det torde være klart at en avrunding kan anvendes istedenfor en stump vinkel mellom hver av skråkantene og den tilgrensende indre, sideveis forløpende kant som vist på fig. 7.

Klaffen 42 er, slik den er vist på fig. 1 og regnet i

retning mot urviseren, begrenset av rillelinjene 16 og 62,

den sideveis forløpende kant 60, en 45°'s skrånende kant 64,

en ytterkant 66, en 45°'s skrånende kant 68, en sideveis for-løpende kant 70 og en vertikal rillelinje 72 som utgjør en forlengelse av rillelinjen 36. Rillelinjen 72 er kortere enn rillelinjen 62 i en hensikt som vil bli nærmere beskrevet neden-for .

Den høyeste klaff 44 er begrenset av rillelinjene 16

og 72, den sideveis forløpende kant 70, en 45°'s skrånende kant 74, en ytterkant 76, en 45°'s skrånende kant 78, en sideveis forløpende kant 80 og en vertikal rillelinje 82 som ut-gjør en forlengelse av rillelinjen 38.

Klaffen 46 er begrenset av rillelinjene 16 og 82, den sideveis forløpende kant 80, en 45°'s skrånende kant 84, en ytterkant 86, en 45°'s skrånende kant 88, en sideveis forlø-pende kant 90 og en vertikal rillelinje 92 som utgjør en forlengelse av rillelinjen 39.

Forlengelsen 48 av fliken 28 er begrenset av rillelinjene 16 og 92, den sideveis forløpende kant 90, en kort 45°'s skrånende kant 94 og en vertikal kant 96 som utgjør en forlengelse av kanten 32.

Som angitt ovenfor blir bunnlukningsklaffene 40, 42,

44, 46 og 48 utformet slik at der foreligger 90<o>,s vinkler mellom naboskråkanter. En skjæring av en rull av pappbane med et eneste knivblad for å danne skråkantene 54, 58, 64, 68,

74, 78, 84, 88 og 94 og de sideveis forløpende kanter 52, 56, 60, 66, 70, 76, 80, 86 og 90 vil også tjene til å danne skråkantene og de sideveis forløpende kanter av bunnlukningsklaffene hos det tilgrensende emne som er vist strekpunktert på fig. 1, slik at der mellom emnene ikke fås noe avfall.

Man vil også legge merke til at fordi emnene 10 skjæres ut av en bred rull av papp på en slik måte av et tilgrensende emne 10' (fig. 1) med sine bunnlukningsklaffer 40', 42', 44', 46' og 48' rager inn mellom de tilgrensende lukkeklaffer 48,

46, 44, 42 og 40, vil der spares en pappbredde lik den verti-kale høyde av skråkantene 74 for den største lukkeklaff 44. Denne høyde er vist på fig. 1 og betegnet med A. I anvendelser hvor rullen av papp er bred nok for fire ved siden av hverandre

liggende emner, vil det være klart at den pappbredde som kan spares, vil være to ganger den nevnte høyde A.

De to overfor hinannen liggende endelukningsklaffer 42

og 46 som ligger på hver sin side av den største endeluknings-klaf f 44, er hvert forsynt med et par konvergerende eller diagonale rillelinjer 98 og 100, som sammen med de respektive tilgrensende skråkanter danner overfor hinannen liggende ytre felter 102 og 104. Den ene diagonale rillelinje 98 strekker seg fra krysningen mellom rillelinjene 16, 34 og 62 til kanten 66 av klaffen 42, mens den andre diagonale rillelinje 98 strekker seg fra krysningen mellom rillelinjene 16, 38 og 82 til ytterkanten 86 av klaffen 46. Den ene diagonale rillelinje 100 strekker seg fra krysningen mellom rillelinjene 16, 36

og 72 til ytterkanten 66 av klaffen 42, mens den andre diagonale rillelinje 100 strekker seg fra krysningen mellom rillelinjene 16, 39 og 92 til ytterkanten 86 av klaffen 46. De diagonale rillelinjer 98 og 100 møtes ved ytterkantene 66 og 86

av henholdsvis klaffen 42 og klaffen 46.

For fremstilling av en beholderbunnlukning som vist på fig. 4 blir der først dannet et flatt emne med sidesøm ved

bretting av emnet om seg selv og forsegling av sidesømfliken 28 og dens forlengelse 48 til innsiden av sideveggpartiet 20 resp. klaffen 40 under anvendelse av en hvilken som helst av de velkjente forseglingsmetoder for plast såsom varme, lyd eller lys. Det brettede emne blir deretter omdannet til det rørformede beholderlegeme 12 (fig. 2) på en dor (ikke vist)

med bunnlukningsklaffene ragende ut fra doren. Deretter blir beholderbunnen brettet inn (fig. 3) og forseglet (fig. 4).

Som angitt på fig. 3 blir de indre trekantpartier av klaffene 42 og 46 presset mot hinannen, mens disse klaffers ytre felter 102 og 104 bringes til å brette seg utover om rillelinjene 98 og 100 og mot de indre trekantpartier, idet de under bretteoperasjonene støttes av siderillelinjene 62, 72, 82 og 92. Som man vil kunne se av fig. 2 og 3, fås der en større høyde av hver av siderillelinjene 62, 72, 82 og 92 som følge av de sideveis forløpende kantsnitt 60, 70, 80 og 90 i forhold til hva man ville ha fått hvis skråkantene hadde fortsatt til sine respektive siderillelinjer. Hvis således f.eks. kantene 58 og 64 hadde vært forlenget til de skar hinannen på rillelinjen 62, ville denne ha blitt meget kortere.

Som følge av den på denne måte økede høyde fås der tilstrekkelig understøttelse for en effektiv innledende bretting av de overfor hinannen stående felter 42 og 46 innover mot hinannen, slik at kantfeltene 102 og 104 vil brettes utover om hver sin diagonale rillelinje 98 resp. 100, som vist på fig. 3 og slik det automatisk oppnås ved konvensjonelle innbrettings- og sammenfoldingsanordninger, f.eks. ved dem som er beskrevet i US patentskriftene 3 187 646 og 3 398 659.

De sideveis forløpende kantsnitt som gir kantene 52,

60, 70, 80 og 90, torde også lette skjæringen ved fremstilling av beholderemner fra en opprullet bane, idet der fås hjørne-snitt på mer enn 45°. Slike snitt kan naturligvis bestå av avrundinger istedenfor skarpe hjørner som antydet ovenfor.

Ved avslutning av brettingen av klaffen 40 inn over klaffene 42 og 46 og brettingen av den lengste klaff 44 slik at den vil overlappe kanten av klaffen 40, vil kantfeltene 102 og 104 bli liggende mellom de indre klaffer 42/46 og de ytre klaffer 40/44 som vist på fig. 4, idet den lengste klaff 44 vil overlappe endepartiet av den motstående ytre klaff 40. Den resulterende flate konstruksjon forsegles på hvilken som helst egnet måte, f.eks.ved gassoppvarmning eller ved ultralyd, i et hovedsakelig X-formet mønster, dvs. langs de fire diago-nalt forløpende segmenter som strekker seg fra hvert hjørne inn til midten av bunnlukningen, og hvor pappen ligger i tre skikt.

Der kan sørges for en usedvanlig tett forsegling av bunnlukningen når denne er fullført. Dette oppnås ved å la ytterkantene 66 og 86 av feltene 102 og 104 komme til direkte anlegg mot hinannen (fig. 3) før bunnlukningen er fullført. Klaffene 4 2 og 4 6 er nærmere bestemt slik dimensjonert at deres samlede lengde er såvidt større enn bredden av hvert sideveggparti målt langs rillelinjen 16. Pappen blir således presset sammen ved lukkeoperasjonen, hvorved tettheten av bunnlukningen økes vesentlig.

På fig. 5 vil det kunne ses at spissene av de trekanter som dannes av rillelinjene 98 og 100 på klaffene 42 og 46, berører hinannen i midten av bunnlukningen på innersiden av beholderen, mens kanten av klaffen 40 ligger rett under. Prak-tisk talt ingen råkanter er derfor åpne mot innersiden av bunnlukningen.

I den alternative utførelsesform som er vist på fig.

6, vil det ses at den fulle lengde av siderillelinjene 50a, 62a, 72a, 82a og 92a er beholdt i den hensikt som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1-4, og at alle disse rillelinjer har samme høyde. Full sammenpasning og i inngrep mellom naboklaffer oppnås bare når det gjelder de inntil hinannen liggende lengste klaffer 44a, mens de tre andre klaffer 40a, 42a, og 46a bare ligger tett inntil naboemnet langs sine skråkanter, men ikke når inn til bunnen av fordypningene ved henholdsvis 94a, 80a og 60a, hvorved der fås noe avfall mellom emnene. Dette avfall utgjør imidlertid ikke noe problem, da det automatisk føres bort av vanlig avrivningsutstyr som arbei-der med tapper og/eller undertrykk ved konverteringsoperasjonen.

Det vil være klart at den samlede form av beholderbunnen er endret slik at der oppnås bedre økonomi ved fremstillingen av beholderemnet, samtidig som den ferdige beholderkonstruksjon har en innerside som ikke kan skilles fra den som er vist og beskrevet i det ovennevnte US patentskrift 3 120 335.

Det torde videre være klart at en utførelsesform av oppfinnelsen skaffer en endelukning for en væskefylt pappbeholder som er effektiv i produksjon når det gjelder fremstillingen av emnene fra en pappbane, idet et eneste knivsnitt fremstiller emner som ligger inntil hinannen uten avfall mellom emnene.

Det vil også være klart at oppfinnelsen skaffer en robust understøttelse ved hvert hjørne for å bidra til innbrettings-og sammenfoldingsoperasjonen når emnet omdannes til en bunnlukning for en væskefylt beholder.

Skjønt bare tre utførelsesformer for oppfinnelsen er

vist og beskrevet, er andre modifikasjoner mulige.

Claims (4)

1. Emne (10) for rørformet beholder av brettbart banemate-riale med et belegg som dekker hele overflaten og består av en termoplast som blir klebrig når den utsettes for varme, idet emnet omfatter fire sideveggpartier (20, 22, 24, 26) og fire endelukningsklaffer (40, 42, 44, 46; 40a, 42a, 44a, 46a) som er forbundet med sideveggpartiene som forlengelser av disse ved rillelinjer (16) ved sine indre ender og er forbundet med hverandre ved rillelinjer (62, 72, 82, 92; 62a, 72a, 82a, 92a) langs sidekantene, idet disse siderillelinjer begynner ved de indre rillelinjer (16) og har en lengde svarende til bare en del av høyden av bunnlukningsklaffene, og hver bunnluknings-klaff (40, 42, 44, 46; 40a, 42a, 44a, 46a) har frie skårne kanter (52-60, 64-70, 74-80, 84-90; 52a-60a, 64a-70a, 74a-80a, 84a-90a) som har et generelt skrånende forløp fra de nevnte siderillelinjer mot senterlinjen av den angjeldende bunnluk-ningsklaf f , karakterisert ved at de frie skårne kanter strekker seg sideveis et fastlagt stykke fra enden av de nevnte siderillelinjer (62, 72, 82, 92; 62a, 72a, 82a, 92a) for å danne et første, sideveis forløpende, fritt, skåret kantparti (52, 60, 70, 80, 90; 52a, 60a, 70a, 80a, 90a).

2. Emne som angitt i krav 1, hvor to rette, skrånende rillelinjer (98, 100) er tildannet på hver av to overfor hinannen stående endelukningsklaffer (42, 46; 42a, 46a) og strekker seg fra krysningspunktet mellom de respektive siderillelinjer (62, 72, 82, 92; 62a, 72a, 82a, 92a) og de nedre rillelinjer (16) for å møtes ved senterlinjen for de respektive endelukningsklaffer og på denne måte danne toppunktet i en trekant med de respektive indre rillelinjer (16) som grunnlinje, og hvor sideveggpartiene (20, 22, 24, 26) har samme bredde, karakterisert ved at de frie skårne kanter (52-60, 64-70, 74-80, 84-90; 52a-60a, 64a-70a, 74a-80a, 84a-90a) fra enden av det nevnte første, sideveis forløpende, frie, skårne kantparti (52, 60, 70, 80, 90; 52a, 60a, 70a, 80a, 90a) strekker seg i en fastlagt vinkel mot senterlinjen av endelukningsklaffen og deretter sideveis til senterlinjen for å danne et annet, sideveis forløpende, fritt, skåret.kantparti (56, 66, 76, 86; 56a, 66a, 76a, 86a), idet de nevnte første og andre, frie, skårne kantpartier sammen med de respektive siderillelinjer (62, 72, 82, 92; 72a, 82a, 92a), skrånende rillelinjer (98, 100) og i vinkel mot senterlinjen forløpende, frie, skårne kantpartier (64, 68, 84, 88; 64a, 68a, 84a, 88a) av-grenser felter (102, 104) med minst fem sider.

3. Emne som angitt i krav 2, karakterisert ved at den fastlagte vinkel er 45 .

4. Beholder fremstilt fra et emne i henhold til et av de foregående krav.