NO146886B - Straalingsoppvarmingsenhet - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en strålingsoppvarmingsenhet, særlig for elektriske glasskeramikk-kokeapparater med oppvarmingsmotstander som er anordnet på en i oppvarmingsområdet i det vesentlige plateformet isolasjonsbærer.

Fra U.S. patentene nr. 3612828 og 3624352 er det

kjent en slik oppvarmingsenhet ved hvilken det i et bæreskall ligger en temmelig massiv blokk av isolasjonsmateriale og på denne en likeledes meget massiv isolasjonsbærer med en høytstå-ende kant og en høytstående midtsone. Det er utspart et ringområde som danner et relativt flatt strålingsrom. På dets bunn er det i riller innlagt oppvarmingsmotstander i form av meanderformet tilbøyde oppvarmingsbånd. Denne oppvarmingsenhet har den ulempe at den bygger meget høyt og derfor bare er anvendbar i komfyrer og ikke i flate innbygningsgroper. Tykkelsen til iso-lasjonsmaterialet blir stor på grunn av at isolasjonsbæreren består av et materiale med relativt høy mekanisk fasthet som følgelig har en mindre isolasjonsevne, henholdsvis større varme-ledningsevne. Dessuten blir denne isolasjonsbærer relativt sterkt oppvarmet av oppvarmingsmotstandene, og utstrålingsflaten oppover er liten.

Fra De-OS 2165569 er det kjent en elektrisk kokeinnretning med en glasskeramikkplate hvis oppvarmingsenhet på en platebærer har radielt forløpende isolasjonssteg som fører opp-varmingsspiralen relativt tett under glasskeramikkplaten. Plate-bæreren befinner seg i et bæreskall og er plassert på et isolasjonsmateriale. Denne utførelse krever anbringelse av tallrike isolasjonssteg på den av metall bestående bæreplate. Avstanden til glasskeramikkplaten er lav, og det må treffes spesielle til-tak for å oppfylle kravene til gjennomslagsfasthet og berørings-beskyttelse ved eventuelt bruk av glassker?aarikkplaten. Oppvarmingsenheten må før innlegging av varmespiralen kompletteres og kan bestandig bare utskiftes som helhet. Dessuten er innføynin-gen av spiraler i isolasjonsstegene arbeidskrevende. Varmespi-ralene har en tendens, særlig når på grunn av høy driftsspenn-ing trådtykkelsen er liten, til ved sterk oppvarming å henge ned og trenger eventuelle mellomavstøtninger.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er

å tilveiebringe en strålingsoppvarmingsenhet av den innlednings-

vis nevnte type, som ved lettere fremstillbarhet sikrer de beste strålingsforhold og en god stillingssikring for oppvarmingsmotstandene i alle driftstilstander.

Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved at isolasjonsbæreren har ut av denne tilformede forhøyninger, i hvilke oppvarmingsmotstandene delvis er innleiret, at oppvarming smot standene forøvrig i det vesentlige forløper uinnleiret på overflaten til isolasjonsbæreren, hvorved oppvarmingsmotstandene, som er trådviklinger, i området ved forhøyningene er slik innleiret at området til midtaksen på trådviklingene er vidtgående fri for innleiring, og at forhøyningene er utformet som ribber som forløper på tvers av oppvarmingsmotstandenes utstrekning .

Oppvarmingsmotstandene, som altså enten ligger på overflaten til isolasjonsbæreren eller kan forløpe litt over bærerens overflate, er altså i området ved forhøyningene fast-holdt i isolasjonslegemet. Oppvarmingsmotstandene er trådviklinger som i området ved forhøyningene er omtrent halvveis innleiret. Derved blir fordelaktig midten av trådviklingene vidtgående fri for innleiring. Massen, av hvilken isolasjonsbæreren består, trenger bare dårlig inn mellom de enkelte vindinger i viklingen og omslutter vidtgående bare trådene og holder dem fast uten imidlertid fullstendig å fylle kjernen til vindingen. Forhøyningene er utformet som ribber som forløper på tvers av oppvarmingsmotstandenes utstrekning.

Det fremgår at det på denne måte tilveiebringes en oppvarmingsenhet som ved riktig fastlegging av oppvarmingsvind-ingene på isolasjonsbæreren har meget gode utstrålingsforhold.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene .

Særlig fordelaktig er oppvarmingsmotstandene anordnet spiralformet, og forhøyningene forløper i det vesentlige dertil på isolasjonsbæreren.

Isolasjonsbæreren, som kan være presset av et isolasjonsmateriale som inneholder fiberlignende materiale, er ved pressingen forbundet med oppvarmingsmotstanden.

Isolasjonsbæreren kan f. eks, være en skålformet iso-las jonsdel ved hvis indre bunn oppvarmingsmotstanden er anordnet. Særlig foretrukket er en utførelse ved hvilken isolasjonsbæreren har form av en adskilt, i det vesentlige flat plate under hvilken det er lagt en isolasjon som omgir platen på siden og sentrerer platen.

Ved en foretrukket utførelsesform kan isolasjonsbæreren har form av en adskilt, i det vesentlige flat plate som er omgitt av isolasjon også på sidene og er sentrert. Herved kan altså isolasjonsbæreren bestå av et mekanisk noe fastere og derfor ikke fullt så godt isolerende materiale, men utgjør derved en så godt håndterbar og en i høyt virksom isolasjon innleggbar enhet at hele oppvarmingsenheten ved beste isolasjon kan bygges meget flat.

Overflaten til isolasjonsbæreren kan fordelaktig ha en i tverrsnitt slak siksakformet utforming, hvorved en i det vesentlige på tvers av utstrekningen til oppvarmingsmotstandene forløpende rygglinje danner de forhøyninger som oppvarmingsmotstandene delvis er innleiret i. Ved denne anordning kan det sikres at oppvarmingsmotstandene til tross for en tilstrekkelig fiksering på isolasjonsbæreren bare er innleiret i et minimalt område. Den siksakformede utforming tilveiebringer videre en mulighet til at oppvarmingsmotstandene ved oppvarmingen og den derav betingede utvidelse skal kunne senke seg noe, slik at det ikke kan forekomme at oppvarmingsmotstandene bøyer seg ut til siden. Fortrinnsvis kan rygglinjen være spiss eller skarp utformet, hvorved av oppvarmingsmotstandene bare en eller meget få vindinger er innleiret i ryggen. Dette motvirker særlig virk-ningsfullt en varmeoppstuvningsdannelse i det innleirede område. I tillegg til den siksak-bølgeformede utforming av overflaten til isolasjonsbæreren kan det, for å holde det innleirede område enda mindre, være anordnet en på tvers av den første bølgeretning forløpende bølging, slik at rygglinjen mellom de enkelte oppvarmingsmotstander er senket. I området ved oppvarmingsmotstandene fremkommer da en spiss eller tapp i hvilken en eller bare få vindinger av oppvarmingsmotstandene er innpresset. I en mellom to rygglinjer liggende fordypning kan det fortrinnsvis være anordnet en stavformet temperaturføler som forløper un-

der oppvarmingsmotstandene og kryssende disse. Til beskyttelse

mot kortslutning ved berøring med oppvarmingsmotstandene kan disse være utstyrt med en kvartsglasstildekning som er tilstrekkelig temperaturbestandig.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et delvis gjennombrutt sentralsnitt gjennom en strålingsoppvarmingsenhet i en glasskeramikk-koke-innretning,

fig. 2 et perspektivriss av den der benyttede isolasjonsbærer,

fig. 3 en forstørret detalj svarende til den strek-prikkede sirkel III på fig. 1,

fig. 4 en variant i en fremstillingsmåte svarende til fig. 1,

fig. 5 et oppriss av en oppvarmingsenhet, hvorved en strekprikket linje viser en alternativ utførelse,

fig. 6 et snitt langs linjen VI - VI på fig. 5,

fig. 7 et snitt langs linjen VII- VII på fig. 5,

fig. 8 et forstørret snitt svarende til snittføringen på fig. 7,

fig. 9 et forstørret snitt i snittføringen ifølge fig. 6 av en variant,

fig. 10 et oppriss av en detalj av en annen utførel-sesform og

fig. 11 et forstørret detaljsnitt langs linjen XI - XI på fig. 10.

På fig. 1 er det vist en glasskeramikkplate 11 som danner kokeflaten til en forøvrig ikke nærmere vist elektrisk kokeinnretning. Under glasskeramikkplaten er det anordnet en oppvarmingsenhet 12, og fortrinnsvis er denne ved hjelp av ikke viste fjærelementer trykket mot undersiden av glasskeramikkplaten. Oppvarmingsenheten 12 har et bæreskall 13 av blikkplate, som består av en nedre platedel 14 i form av en flat skål med plan bunn og en øvre platedel 15 i form av en ring med Z-formet tverrsnitt. Begge platedeler er forbundet ved de mot hverandre-liggende ringflenser til hverandre.....

Bæreskallet 13 er kledd med en isolasjon som består av to parallelt til bunnen 16 til bæreskallet forløpende isolasjonssjikt eller -skiver 17, 18 og en isolasjonsring 19. Isolasjonssjiktene kan være bygget opp av de forskjelligste materia-ler. Da vanligvis varmeisolasjonsegenskapene ved høyt varmebe-standige isolasjoner som skal benyttes her avtar med økende mekanisk fasthet, kan ved isolasjonssjiktene 17, 18, da de fast-hetsrnessig praktisk talt er ubelastet, benyttes et materiale med relativt liten mekanisk fasthet, men med høy varmeisolasjonsevne. Derved kan det nedre sjikt 17 også f. eks. bestå av et ikke eller bare svakt komprimert løsgodsmateriale (f. eks. fint fordelt kiselsyre) eller, da her det "koldeste" sted av oppvarmingsenheten er beliggende, av et materiale med ikke så høy varmebestandighet. Derimot bør isolasjonsringen 19 som har en viss bærefunksjon være noe høyere belastbar mekanisk sett. Den kan bestå av et fiberlignende isolasjonsmateriale, f. eks. av en aluminiumsoksydfiber, som under tilsetning av tilsvarende bindemidler er sammenpresset og får en papplignende struktur.

Et lignende materiale foreligger i handelen under bétengelsen "Fiberfrax". Det kan imidlertid også benyttes andre mineralske fibre som grunnlag for isolasjonen.

På det øvre isolasjonssjikt 18 og innenfor isolasjonsringen 19 og innesluttet med sin kant i en ringutsparing i isolasjonsringen ligger en isolasjonsbærer 20 som har form av en sirkelrund skive. Ved et vanlig oppvarmingslegeme for en glasskera-mikkovn ligger dimensjonene i størrelsesordenen 15 cm diameter og 5 mm tykkelse. Denne isolasjonsbærer består likeledes av et presset fiberlignende isolasjonsmateriale med en meget høy varmebestandighet og bærer på sin overside spiralformet forløpende, av trådvindinger bestående oppvarmingsmotstander 21, hvorved det tilveiebringes et ringformet oppvarmingsområde som bare lar fri en uoppvarmet midtsone 22.

Oppvarmingsmotstandene 21 ligger med den største del av deres utstrekning på overflaten 23 til isolasjonsbæreren 20

eller lavt over denne. Fra den i det vesentlige plane overflate 23 står det frem forhøyninger 24, 25 som forløper radielt. For-høyningene 24 forløper fra ytterkanten til den uoppvarmede midtsone, mens forhøyningene 25 ender omtrent på halvveien. Således er det sikret at avstandene mellom forhøyningene blir i et be-stemt område. Disse forhøyninger er fremstilt ved pregning av isolasjonsbæreren ved fremstillingen ved pressing av den med bindemidler utstyrte fibermasse. Derved blir oppvarmingsmotstan-

dene presset med inn, slik at de trenger gjennom forhøyningene og fastholdes i disse. Som det særlig fremgår av fig. 2 og 3

er oppvarmingsmotstandene i området ved forhøyningene fortrinnsvis innleiret om noe mer enn halvdelen av deres viklingsomkrets, hvorved imidlertid deres øvre vindinger og herved nesten hele den øvre halvdel samt det indre av viklingen blir fri.

Derved blir riktignok oppvarmingsmotstandene holdt overordentlig godt fast, men neppe hindret i deres varmeutstråling. I hele området mellom forhøyningene kan oppvarmingsmotstandene stråle uhindret, og i området ved forhøyningene er hver gang bare den nedre vinding hindret i utstråling. Det blir således tilveiebragt et meget virksomt oppvarmingselement som sikrer de beste utstrålingsforhold i retning oppover.

Isolasjonsbæreren 20 bør f. eks. ved hjelp av et eg-net materialvalg eller ved sterkere sammenpressing av materia-let ha en høyere mekanisk fasthet enn den øvrige isolasjon. Den danner derved en skive som riktignok fremdeles har en viss papplignende struktur, men som imidlertid ved fremstillingen, montering og reparasjon uten videre er håndterbar. Oppvarmingsmotstandene er så fast på dette kort at det ikke må fryktes for at de på noen måte løsner ved rystelser eller varmeutvidelser.

De pregninger som danner forhøyningene 24, 25 gir fordypninger 26 på undersiden av isolasjonsbæreren. Fortrinnsvis er det på oversiden av det øvre isolasjonssjikt 18 likeledes anordnet utsparinger 27, slik at disse utsparinger som eventuelt krysser hverandre danner et luftrom som bidrar ekstra som isolasjon. Den elektriske tilkobling av spiralene føres fortrinnsvis gjennom isolasjonsbæreren nedad, slik at tilkoblingstrådene f. eks. kan forløpe i en av utsparingene 26. De tilsvarende til-koblingsstifter eller tunger kan allerede ved sammenpressingen trykkes gjennom det enda myke isolasjonsbæremateriale. Isolasjonsbæreren blir etter sammenpressingen vanligvis enda utsatt for en tørke- eller brenneprosess.

Monteringen av oppvarmingsenheten skjer på den måte at det i den nedre platedel 14 først tømmes inn isolasjonssjiktene 17 og 18 og/eller når det dreier seg om på forhånd pressede skiver at disse legges inn og deretter legges isolasjonsbæreren 20 på. Tilkoblingstrådene 28 blir ført ut på siden gjennom en utsparing 29 i området ved skillelinjen mellom platedelene 14, 15. Deretter blir isolasjonsringen 19 påsatt og oppvarmingsenheten gjort ferdig ved påsetting og festing av den øvre platedel 15. Isolasjonsringen 19 har også et oppover fremstående ringområde

30 som legger seg mot undersiden av glasskeramikkplaten.

På fig. 1 er det vist en utførelse ved.hvilken en tem-peraturbegrenser, henholdsvis temperaturregulator 31 er slik anordnet at dens stavformede temperaturføler 32 rager diametralt gjennom det mellom oppvarmingsmotstandene 21 og undersiden av glasskeramikkplaten 11 dannede strålingsrom 33. Temperaturføle-ren løper derved gjennom en åpning i platedelen 15 og isolasjonsringen 19. Ved denne utførelsesform må riktignok på grunn av berøringssikkerheten ved et eventuelt brudd av glassmeramikkpla-ten temperaturføleren være elektrisk isolert, f. eks. med et kvartsrør. Av denne grunn kan ved utførelsesformen ifølge fig.

4, som forøvrig er likt oppbygget, temperaturregulatoren 31 være slik anordnet at den likeledes rager gjennom skillelinjen mellom de to platedeler 14, 15 og inn i en utsparing på undersiden av isolasjonsringen 19' og ligger på oversiden av isolasjonssjiktet 18'. Også isolasjonsbæreren 20 har en diametral utsparing 34

for temperaturføleren 32, slik at denne relativt godt kan avføle oppvarmingstemperaturen, da isolasjonsbæreren på grunn av sin høyere mekaniske fasthet og derfor noe lavere termiske isolasjons-virkning meget hurtig inntar temperaturen til oppvarmingen.

Ved denne utførelse blir strålingsrommet 33 vidtgående fritt, og det kan innføyes et jordingsgitter 35 som ligger på en skulder på isolasjonsringen 19' og kort under glasskeramikkplaten danner en berøringsbeskyttelse mot de under spenning stående oppvarmingsmotstander 21.

Da hele isolasjonen 17, 18, 19 og også isolasjonsbæreren 20 bare bør komprimeres så langt som dette er ubetinget nød-vendig for den mekaniske fasthet, kan overflaten til isolasjons-delene ved berøring enda vise noe avsliting. Av denne grunn er det mulig å behandle isolasjonsdelenes overflater spesielt, f. eks. å utstyre dem med øket bindemiddeltilsetning eller sprøyte dem med en varmebestandig lakk. Det er videre meget fordelaktig å utstyre isolasjonsbærerens overside med en med hensyn til varme-stråling mest mulig svart virkende■lakk for å forbedre varmeav-atrålingen oppover.

Vanligvis har oppvarmingsenhetene en sirkelrund utforming og da er det også hensiktsmessig å utforme isolasjons-bærerne sirkelrunde. Det kan imidlertid være fordelaktig for bedre tilpasning til den normale fire-anordning å benytte en kokeplate med firkantet eller kvadratisk oppvarmingsenhet. I dette tilfelle kunne isolasjonsringen for brodannelse ha en utvendig firkantet og innvendig rund utforming ved anvendelse av en rund isolasjonsbærer.

I tilfelle av en firkantet isolasjonsbærer, henholdsvis isolasjonsring ved rundt oppvarmingsringområde kunne i de fremkomne uoppvarmede hjørner anordnes overvåknings- eller av-følingsinnretninger for temperaturovervåkning. Denne særlig fordelaktige mulighet til å benytte et risledyktig isolasjonsmateriale i området ved isolasjonssjiktene 17, 18, som har for-delen av en meget høy varmeisolasjonsevne, blir muliggjort ved anvendelse av oppvarmingselementet på en mekanisk temmelig fast og en tett avslutning dannende isolasjonsbærer. Ved forskjellige nettspenninger eller oppvarmingseffekter må hver gang bare en annen isolasjonsbærer med oppvarmingsmotstander fremstilles, mens den øvrige oppvarmingsenhet forblir den samme og kan fremstilles i serie. Også for forråds- og reparaturdelholding er dette viktig. Spiralanordningen av oppvarmingsmotstandene kan utføres bifilar, dvs. de to ender av oppvarmingsmotstandene ligger ved omkretsen og den viklingsformede oppvarmingsmotstand løper med hver gang to til hverandre parallelle strenger til mot midten. Med de radielt uttredende tilførselsledninger kan isolasjonsbæreren ikke bare slutte seg særlig godt til, men er også uten videre stabelbar, slik at transporten forenkles.

Oppvarmingsmotstandene på isolasjonsbæreren er vanligvis spiralformet lagte sirkelrunde trådviklinger. Det kan imidlertid også være fordelaktig å gjøre trådviklingene ovale og med deres minste utstrekning i retning mot glasskeramikkplaten. Derved kan strålingsrommet også ved større viklinger få en tilstrekkelig størrelse, som under visse omstendigheter også er nødvendig for gjennomslagsfastheten. Det er jo bestandig særlig vanskelig til tross for god isolasjon og en nødvendig gjennomslagsfasthet å fremstille oppvarmingsenheter med meget liten tykkelse, som samtidig på deres undersider har en tilstrekkelig lav temperatur til å kunne grense mot brennbare deler på kjøkkenmøbler.

Ved en ytterligere ikke vist variant kan spiralene

på isolasjonsbæreren (eller også hele isolasjonsbæreren) ved enkelte steder være lagt noe dypere, f. eks. for å gi plass for en stav-temperaturføler. Ved hjelp av denne fordypning kan den nødvendige isolasjonsavstand forbli opprettholdt uten at hele strålingsflaten må legges dypere.

Ved det beskrevne utførelseseksempel har hver oppvarmingsenhet en adskilt bæreskål som er trykket mot glasskeramikkplaten. Det er imidlertid også fordelaktig mulig for en flerenhetskokeinnretning, f. eks. bare å benytte én bæreskål, i hvilken det ligger en isolasjon som avgrenser flere skålformede utsparinger for opptak av isolasjonsbærere.

Den på fig. 5-9 viste oppvarmingsenhet 111 består av en isolasjonsbærer 112 i form av en i oppriss firkantet og fortrinnsvis kvadratisk flat skål med en bunn 113 og kanter 114, som er fremstilt av isolasjonsmateriale, f. eks. et ved pressing tilformet og ved hjelp av bindemiddel tilstrekkelig fastgjort fiberlignende isolasjonsmateriale.

Den mot skålens indre rom 116 vendte overflate 115 på bunnen 113 har, slik det særlig fremgår av fig. 7 og 8, en sik-sakf ormet utforming. Den består altså av innbyrdes parallelle bølger med rygger og nedsenkninger, hvor toppen på ryggen, dvs. rygglinjen 117, er relativt skarpt utformet. Siksakformen er utformet relativt flat, altså med liten høyde på bølgene.

I det indre rom 116 og på overflaten 115 er det anordnet en oppvarmingsmotstand 118 som består av en viklingsfor-met motstandstråd, som er anordnet frem- og tilbakegående (meanderformet), hvorved på hverandre følgende avsnitt 119 av oppvarmingsmotstanden forløper relativt tett ved siden av hverandre frem og tilbake. De er forbundet med hverandre ved hjelp av U-formede områder 120, som f. eks. er utformet ved "trekking"

(glattrekking) av den oppvarmede vikling i det vesentlige som glatt og uviklet tråd. Disse forbindelsesområder er innleiret i forhøyninger 124 på isolasjonsbæreren, dvs. fortrinnsvis før herdingen av isolasjonsbæreren presses inn i denne. Forhøynin-gene kan ha form av en eller flere siksakformede bølger, slik at det innleirede område til tross for tilstrekkelig befestigelse er begrenset til et minimum.

Det fremgår at utstrekningen til de siksakformede for-høyninger 121 og de mellomliggende fordypninger 122 forløper på tvers av utstrekningen av oppvarmingsmotstandsavsnittene 119, hvorved det av fig. 8 fremgår at oppvarmingsmotstandenene hver gang i området ved rygglinjen 117 med fortrinnsvis bare én,

i alle fall bare få viklinger er innleiret ved innpressing før herdingen. Derved blir av hver vinding bare en liten, mot overflaten 115 vendt del innleiret, mens vindingene over det øvre område av sin omkrets ligger fri.

På fig. 9 er det vist en variant ved hvilken det på tvers av forhøyningene 121' og fordypningene 122' er foretatt en ytterligere bølging, slik at oppvarmingsviklingene er innleiret på en gjennom snittpunktene mellom forhøyningene dannet spiss eller tapp 123.

Det fremgår at ved dette trekk oppvarmingsviklingene til tross for tilstrekkelig fastlegging på isolasjonsbæreren, som dermed danner en lett monterbar og handelsvennlig enhet, bare er innleiret i meget små områder, slik at en fare for sted-lig overoppheting på disse steder bortfaller, hvilken overoppheting kunne føre til en gjennombrenning. Dertil bidrar også at spiralene i tilfelle av sin utvidelse kan tilpasse seg til den omtrent siksakformede overflate og dermed ligge mot overflaten uten å måtte bøye seg til siden under oppstuvning. Fremfor alt er imidlertid hele den øvre side av oppvarmingsviklingene fri og kan stråle fritt ut. På grunn av den meanderformede utforming er det mulig med en temmelig god prosentuell overflatebelegning, hvortil det bidrar at oppvarmingsviklingene kan ligge relativt tett hosliggende, mens på den ene side den siksakformede utforming og forhindringen av siderettede utbøyninger redusere kort-slutningsfare og på den annen side at eventuelle kortslutninger ikke har noen store følger, da differansespenningen mellom det enkelte avsnitt 119 er meget liten.

I forbindelsesområdene 120 blir bare lite varmeenergi fri, da der er benyttet uviklet tråd. Dette er særlig viktig der fordi på grunn av U-buen det består fare for varmestuvninger, hvortil en der nødvendig befestigelse ved innleiring ville bidra ytterligere.

På begge sider av de ytre oppvarmingsmotstandsavsnitt 119 forløper temperaturfølere 125 på temperaturkoblingsorgan 126, som enten kan være temperaturbegrensere eller temperatur-regulatorer. Det kan her dreie seg om stavformede temperatur-følere som består av en utvidelseshylse og en relativt lite ut-vidbar deri liggende stav som tilsammen danner en føler, som utstrekker seg over hele den indre kantlengde av isolasjonsbæreren og forløper i planet til oppvarmingsmotstandene mellom kanten 114 og det ytre avsnitt 119. De rager gjennom en utsparing 127 i kanten 114, slik at deres hode som bærer bryteren ligger utenfor det oppvarmede område. I dette område er også tilkoblingen for oppvarmingsmotstandene 118 ført gjennom og kan umiddelbart være tilsluttet til tilkoblingen for bryterhodet, slik at dette samtidig danner tilkoblingsdelen for oppvarmingsmotstanden. Ved en temperaturføLeranordning på begge sider er således begge tilkoblinger foretatt over temperaturkoblingsorganer, slik at adskilte tilkoblingsdeler kan bortfalle. Temperaturkob-lingsorganene er dermed koblet i serie med oppvarmingsmotstanden, slik at en reaksjon for en temperaturføler kobler ut oppvarmingsmotstanden 118.

Som variant er på fig. 5 og 6 antydet et temperaturkoblingsorgan 26', som er likt utformet, som beskrevet ovenfor. Organets temperaturføler 125' ligger noe under planet ved oppvarmingsmotstandene i en fordypning 128 i isolasjonsbæreren, som gjennombryter ribbene 121. Også her er imidlertid temperatur-føleren anordnet parallelt til avsnittene 119 i umiddelbart nabo-skap til to avsnitt, slik at den har god tilgang til temperaturen for oppvarmingsmotstandene. Den beskrevne temperaturføleranord-ning parallelt til oppvarmingsmotstandene sørger for en virksom regulering og temperaturbegrensning, som forhindrer overtempera-turer i glasskeramikkplaten. Det blir dermed forhindret at på grunn av forløpet av temperaturen til oppvarmingsmostandene og dermed glasskeramikkmaterialet det oppstår temperaturspisser som ville kunne føre til beskadigelser av glasskeramikkoverflaten.

* Oppvarmingen kan altså dimensjoneres til en høyere middelverdi, noe som igjen kommer effekten til gode.

Oppvarmingsenheten 111' på fig. 10 svarer med hensyn til utforming til isolasjonsbæreren og utformingen og anordningen av oppvarmingsmotstandene på utførelsen ifølge fig. 5. Det er bare en annen anordning av temperaturkoblingsorganet 126a. Den tilhørende temperaturføler 125a, likeledes en stavføler, ligger som vist på fig. 11 i en dyp utsparing 130 i bunnen 113a til isolasjonsbæreren 112a. Utsparingen og dermed temperatur-føleren 125a forløper på tvers av anordningen av de enkelte avsnitt 119 til oppvarmingsmotstanden 118. Da føleren 125a for-løper relativt tett under oppvarmingsmotstandene, er utsparingene 130 utstyrt med en tildekning 131 i form av en kvartsglass-skive. Det ville her også være mulig å utstyre føleren med et overtrekk av et høytemperaturfast, isolerende, men varmestrål-ingsgjennomtrengelig materiale.

Det er mulig med tallrike varianter innenfor oppfinn-elsens ramme av de viste og beskrevne utførelseseksempler. Således kan f. eks. også velges en siksakformet utforming, ved hvilken i området til fordypningene 122 det er mellomkoblet et flatere stykke. Ved fastleggingen av oppvarmingsmotstandene bør det fremfor alt påses at rygglinjen 17 er relativt spiss, slik at det innleirede område av oppvarmingsviklingene blir relativt lite. Isteden for som beskrevet å benyttes ved oppvarming av en glasskeramikkkokeplate, kan oppvarmingsenheten også benyttes for oppvarming av andre gjenstander, f. eks. i industriovner for oppvarming av metallplater eller -vegger eller for oppvarming av kar.

Claims (28)

1. Strålingsoppvarmingsenhet med oppvarmingsmotstander som er anordnet på en i oppvarmingsområdet i det vesentlige plateformet isolasjonsbærer, karakterisert ved at isolasjonsbæreren (20) har ut av denne tilformede forhøynin-ger (24, 25), i hvilke oppvarmingsmotstandene (21) delvis er innleiret, at oppvarmingsmotstandene (21) forøvrig i det vesentlige forløper uinnleiret på overflaten (23) til isolasjonsbæreren (20), hvorved oppvarmingsmotstandene (21), som er trådviklinger, i området ved forhøyningene (24, 25) er slik innleiret at området til midtaksen på trådviklingene er vidtgående fri for innleiring, og at .forhøyningene (24, 25) er utformet som ribber som forløper på tvers av oppvarmingsmotstandenes utstrekning.

2. Oppvarmingsenhet ifølge krav 1, karakterisert ved at isolasjonsbæreren (20) er presset av et isolasjonsmateriale som inneholder fiberlignende materiale.

3. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at oppvarmingsmotstandene (21) ved pressingen delvis er inntrykket i isolasjonsbæreren (20).

4. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at oppvarmingsmotstandene (21) er spiralformet anordnet og at forhøyningene (24, 25)- forløper i det vesentlige radialt hertil på isolasjonsbæreren.

5. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at forhøyningene (24, 25) er utformet som buktninger på isolasjonsbæreren (20), som på undersiden av denne tilveiebringer tilsvarende profilerende pregninger.

6. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at isolasjonsbæreren (20) har form av en adskilt, i det vesentlige flat plate, som ligger i et bæreisolasjonsskall (13) av blikk, og under hvilken det er lagt en isolasjon (17, 18, 19) samt at den er omgitt på siden av isolasjon og er sentrert.

7. Oppvarmingsenhet ifølge krav 6, karakterisert ved at isolasjonen (17, 18, 19) har grunnform av en i bærerskallet (13) liggende skål som på sin bunn bærer isolasjonslegemet (20).

8. Oppvarmingsenhet ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at isolasjonen består av ett eller flere isolasjonssjikt (17, 18) som tildekker bærerskallets (13) bunn, samt en isolasjonsring (19) som omgir omkretsen til isolasjonsbæreren (20), og som utstrekker seg til nær en glasskeramikkplate (11), under hvilken oppvarmingsenheten er anbragt.

9. Oppvarmingsenhet ifølge krav 8, karakterisert ved at isolasjonsringen (19) griper over isolasjonsbæreren (20) i dens kantområde.

10. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at isolasjonsbæreren (20) består av et mekanisk fastere materiale enn den øvrige isolasjon (17, 18, 19).

11. Oppvarmingsenhet ifølge ett av kravene 8-10, karakterisert ved at bærerskallet (13) griper over isolasjonsringen (19) i hvert fall delvis i kantområdet.

12. Oppvarmingsenhet ifølge ett av kravene 5-11, karakterisert ved at den profilerte underside av isolasjonsbæreren (20) med den eventuelt likeledes profilerte overside på det mot isolasjonsbæreren (20) tilgrensende isolasjonssjikt (18) samvirker under dannelse av luftrom.

13. Oppvarmingsenhet ifølge ett av kravene 6 -.12, karakterisert ved at isolasjonen, særlig det nederste isolasjonssjikt (17), består av risledyktig isolasjonsmateriale .

14. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at deler av isolasjonen (17, 18, 19) og/eller isolasjonsbæreren (20) er utstyrt med et over-flatebelegg.

15. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at den oppoverrettede flate (23) på isolasjonsbæreren (20) er utstyrt med et godt utstrål-ende belegg.

16. Oppvarmingsenhet ifølge ett av kravene 1-15, karakterisert ved at trådviklingene har et ovalt tverrsnitt med den minste tverrsnittsdimensjon i retning mot glasskeramikkplaten (11).

17. Oppvarmingsenhet ifølge ett av kravene 6 - 16, karakterisert ved at isolasjonen har flere fordypninger i hvilke hver gang en isolasjonsbærer ligger for dannelse av et kokested.

18. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at enheten for oppvarming av en glasskeramikkplate er anordnet på platens underside.

19. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at overflaten (115) til isolasjonsbæreren (112, 112a), sett i bærerens tverrsnitt har en slak siksakformet utforming, hvorved i det vesentlige på tvers av utstrekningen av oppvarmingsmotstandene (118) forløpende rygglinje (117) danner forhøyningene (121), i hvilke oppvarmingsmotstandene (118) er delvis innleiret.

20. Oppvarmingsenhet ifølge krav 19, karakterisert ved at rygglinjen (117) dannes av en skarp rygg og innleirer bare én eller meget få vindinger på de viklingsformede oppvarmingsmotstander.

21. Oppvarmingsenhet ifølge krav 19 eller 20, karakterisert ved at rygglinjen (117) i sin lengderetning har nedsenkede områder mellom hosliggende partier (119) av oppvarmingsmotstandene (118), slik at det ved oppvarmingsmotstandene (118) dannes topper (123) (fig. 9).

22. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at det i en fordypning (130) på isolasjonsbæreren er anordnet en stavformet temperaturføler (125a).

23. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at oppvarmingsmotstanden (118) er utformet med innbyrdes parallelt, frem og tilbake for-løpende avsnitt (119) (meanderformet) og at motstanden i området ved de innbyrdes parallelle avsnitt (119) er utformet vik-lingsformet og i de forbindende områder (120) som uviklet tråd.

24. Oppvarmingsenhet ifølge krav 23, karakterisert ved at den uviklede tråd i forbindelsesområdet (120) er fiksert ved innleiring i en forhøyning (124) på isolasjonsbæreren (120) .

25. Oppvarmingsenhet ifølge krav 23 eller 24, karakterisert ved at oppvarmingsenheten er utformet firkantet, fortrinnsvis kvadratisk.

26. Oppvarmingsenhet ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at det er anordnet en stavformet temperaturføler (125, 125') parallelt til oppvarmingsmotstandsavsnittene (119), og at temperaturføleren (125, 125') i det vesentlige er anordnet i planet til oppvarmingsmotstandene (118).

27. Oppvarmingsenhet ifølge krav 26, karakterisert ved at temperaturføleren (125') er anordnet mellom to oppvarmingsmotstandsavsnitt (119).

28. Oppvarmingsenhet ifølge krav 26, karakterisert ved at det i hvert fall utenfor ett av de ytre oppvarmingsmotstandsavsnitt (119) er anordnet en temperaturføler.