NO146458B - Elektromekanisk stoetverktoey - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et støtverktøy omfattende

et støtorgan, motsatt roterende svinghjul og midler for å

innføre støtorganet mellom svinghjulene.

Kraftforsynte spiker- og stiftemaskiner er kommet i omfattende

bruk på grunn av det faktum at de er i stand til hurtigere og mer nøyaktig å drive festeorganer enn hva som kan gjennomføres ved hjelp av manuell driving av festeorganer. Slike kraftfor-

synte anordninger har i stor grad vært pneumatiske, men dette ha: nødvendiggjort nærværet av en komprimert luftkilde og lange,

relativt tunge slanger. Ved et konstruksjonsarbeid var det nødvendig å ha en bærbar luftkompressor, og for arbeide på taket av et hus eller en øvre etasje, måtte luftslangene være ganske lange, fordi kompressorene vanligvis forble på bakken.

Det er derfor ønskelig å tilveiebringe en elektrisk kraftforsynt spiker- eller stiftemaskin som kun krever en elektrisk energi-

kilde. Elektrisitet er alltid tilstede på en byggeplass for å tillate bruken av elektriske boremaskiner, elektrisk drevne sagej og lignende. Et elektrisk drevet verktøy ville også være ønskelig for bruk i hjemmet hvor i motsetning til elektrisitet, komprimert luft vanligvis ikke er tilgjengelig.

I U.S. patentsøknad nr. 580.246 omhandles en elektrisk drevet anordning som kan drive en stor spiker ('feixteen penny nail")

i halvhårdt tre, men verktøyet er utsatt for en rekke begrens-ninger. Den elektriske støtanordning omhandlet i nevnte U.S. patentsøknad 580.246 anvender en kobling som avhenger av translasjon av i det minste ett av to svinghjul mot et støt-

organ opphengt mellom de to svinghjulene og griper derved støt-organet mellom svinghjulene og driver det. Den statiske analyse av koblingssystemet i nevnte U.S. patentsøknad viser at støt-

organet ikke vil gli på svinghjuloverflåtene hvis friksjons-koeffisienten K f mellom støtorganet og svinghjulet er større enn eller lik tangens 9, hvor © er opphengningsvinkelen for det translaterende svinghjulet.

En dynamisk analyse av dette system viser imidlertid at kompen-sering av hurtige endringer i den nødvendige drivkraft krever store vinkelmessige akselerasjoner av den dreiende svinghjulenheten om opphengningsaksen. Betrakter man drivslag av størrelsesorden 1 millisekund og relativt stort svinghjulsenhet-treghetsmoment, kan det vises at friksjonskraften som kreves for vinkelmessig akselerasjon av svinghjulenheten lett kan være av en størrelsesorden større enn den som kreves for å drive et stort festeorgan. Med andre ord hindrer treghetsmomentet for svinghjulet omkring opphengningsaksen koblings-regenerativ virking og koblings-effektivitet. Effektiv koblingsvirkning er essensielt for verktøyets anvendbarhet. Ineffektiv koblingsvirkning sløser med energi, hvilket må kompenseres ved større og tyngre svinghjul og motorer, hvilket gjør verktøyet mindre ønskelig som håndverktøy, for hvilket bruk det er beregnet. I tillegg bør et slikt verktøy være i stand til å drive festeorganer i hurtig rekkefølge, og energitap ved ineffektivitet betyr at mer tid kreves for energioppbygning i svinghjulene mellom arbeidsslagene. Som et eksempel veier et spesielt verktøy som er bygget ifølge læren i- U.S. patentsøknad nr. 580.246 ca. 10 kg og er i stand til å drive spikere ved en hastighet på kun en hvert tredje sekund. Det spesielle verktøyet er forsynt med to elektriske motorer, hvilke kan føre til ytterligere koblings-ineffektiviteter som stammer fra ikke-synkroniserte svinghjul.

Verktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse overvinner de ovenfor nevnte ulemper. Det anvender to motsatt dreiende svinghjul som i nevnte U.S. søknad, men de drives i synkronisme ved hjelp av en enkelt elektrisk motor. Et av svinghjulene er fast og det andre er bevegelig og normalt forspent bort fra det faste svinghjulet. De to svinghjulene drives av et belte som tillater relativ bevegelse mellom de drivende og drevne trinser uten tap i synkronisering. For aktivering bevirkes det bevegelige svinghjulet til å nærme seg det faste svinghjulet, slik at avstanden mellom svinghjulene er mindre enn tykkelsen av drivelementet. Drivingen oppnås ved å innføre drivelementet mellom de roterende, tett adskilte svinghjul. Treghetsmomentet for svinghjulene motsetter seg deres adskillelse ved innføring av drivelementet, og hjelper derfor til med effektivt inngrep av svinghjulene og drivelementet. En bladfjær tillater det bevegelige svinghjulet å gi etter i en liten grad for å oppta drivelementet mellom svinghjulene, mens friksjonsdrivingen mellom svinghjulene og drivelementet opprettholdes.

En sikkerhet tilveiebringes, hvilken, ved kontakt med arbeidsstykket, beveger det bevegelige svinghjulet fra inoperativ til operativ posisjon og frigjør utløseren for manuell aktivering.

Når verktøyet er fjernet fra kontakt med arbeidsstykket,går

det bevegelige svinghjulet tilbake til sin inoperative posisjon.

Drivelementet holdes ute av kontakt med svinghjulene ved hjelp

av et elastisk element, og beveges i kontakt med svinghjulene ved aktivering av utløseren.

Det bør påpekes at svinghjultreghetsmomentet som motsetter seg separering av svinghjulene ved innføring av drivelementet mellom disse, bevirker meget store normalkrefter på drivelementet slik at, endog med små friksjonskoeffisienter, er store drivkrefter, mulige. Bruken av svinghjultreghetsmoment for å hjelpe til med koblingsinngrep istedenfor å hindre koblingsinngrep, som er tilfellet ved det verktøy som er bygget ifølge læren i U.S. patentsøknad nr; 580.246, resulterer i høyere koblingseffektivitet. Som et resultat, er prototype-verktøyene som er blitt bygget

ifølge læren i foreliggende søknad, meget lettere og. i stand til langt hurtigere drivrepetisjon enn verktøyet som er bygget i overensstemmelse med læren i nevnte U.S. patentsøknad nr.' 580.246.

De for oppfinnelsen kjennetegnende trekk vil fremgå av de etterfølgende patentkrav samt av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et sidevertikalriss av et verktøy ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et frontvertikalriss av verktøyet sett fra venstre i fig. 1.

Fig. 3 er et tverrsnittsriss langs linjen 3-3 i fig. 2.

Fig. 3A er et riss tilsvarende det i fig. 1 og viser verktøyet i posisjonen ute av kontakt med arbeidsstykket og sikkerhets-innretningen i posisjon for å hindre aktivering av utløseren. Fig. 4 er et frontvertikalriss av fig. 3 med et fremre deksel fjernet.

Fig. 5 er et tverrsnittriss langs linjen 5-5 i fig. 3.

Fig. 6 er et fragmentært tverrsnittriss langs linjen 6-6 i fig. 2. Fig. 7 er et fragmentært tverrsnittriss langs linjen 7-7 i fig. 2. Fig. 8 er et forstørret fragmentært tverrsnittriss som viser drivelementet og de motsatt dreiende svinghjul akkurat forut

for inngrep med drivelementet.

Fig. 9 er et frontvertikalriss tilsvarende det i fig. 3 som viser et alternativt drivsystem for de motsatt dreiende svinghjul. Fig. 10 er et riss tilsvarende det i fig. 9 som viser ennu et alternativt drivsystem for de motsatt dreiende svinghjul.

Anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet som en anordning for å drive spikere. Man vil imidlertid forstå at den kan anvendes for å drive en hvilken som helst annen type av festeelementer eller for et hvilket som helst forhold som krever støt med høy hastighet.

Hovedhuset i verktøyet er angitt med henvisningstallet 2 og innbefatter en seksjon som tjener til spikermagasin og er angitt med henvisningstallet 2a. Svinghjulhuset er angitt med henvisningstallet 5 (sees best i fig. 4, 5, 6 og 7) og er anordnet mellom lagerstøtteplater 4 og 6. Disse lagerstøtteplater tilveiebringer føringsmidler for drivelementet 27 (se fig. 3A, 5 og8). Huset 5 og lagerplatene 4 og 6 er sammenfestet ved hjelp av

skruer 60 og svinghjulhuset og hovedhuset er sammenfestet ved

hjelp av skruer 61.

De to svinghjulene, slik de best sees av fig. 8, er angitt med henvisningstallene 23 og 10. Svinghjulet 23 er fastkilt til rotorakselen 25 ved hjelp av en kile 22, mens statoren 26 for rotoren og andre komponenter av motoren er montert i hovedhuset 2, slik det best fremgår av fig. 7. Rotorakselen 25 under-støttes i lagerplaten 6 ved hjelp av lågere 24 og i lagerplaten 4 ved hjelp av lageret 21. En koblingsbeite-trinse 18 er fastkilt på akselen 25 ved hjelp av en kile 19 og holdes i posisjon av stopp-platen 20.

Svinghjulet 10 er festet på akselen 65 på en måte tilsvarende svinghjulet 23. Akselen 65 er montert i en lagersjakkel (bevegelig understøttende) 11 ved hjelp av lågere 12 og 13.

En koblingsbeite-trinse 14 er montert på enden av akselen 65 ved hjelp av en kile 15. En stopp-plate 16 tjener til å

holde koblingsbelte-trinsen på akselen 65.

Lagersjakkelen 11 som bærer svinghjulet 10 sees kanskje best

i fig. 4, 5, 9 og 10. Lagersjakkelen 11 er konstant forspent bort fra svinghjulet 23 ved hjelp av fjærer 62 (fig. 5). En fjærplate 44 er festet til lagerplatene 4 og 6 ved hjelp av skruer 64 (fig. 1 og 3A).

Monteringen av svinghjulet 10 i lagersjakkelen 11 gjør det mulig å bevirke at svinghjulet 10 nærmer seg og beveger seg bort fra svinghjulet 23. Som angitt ovenfor, forspenner fjærene 62 kontinuerlig sjakkelen og derfor svinghjulet 10 bort fra svinghjulet 23. En kamstang 43 er montert i dekselet 3 og dekk-platen for således å støte mot fjærplaten 44 og endeoverflaten av lagersjakkelen 11. Kamstangen, slik den klart fremgår av fig. 9 og 10, har et flatt parti slik at når det flate partiet dreies mot lagersjakkelen 11, tillates lagersjakkelen å bevege seg noe mot høyre. Når stangen 43 dreies til posisjonen i fig. 9, beveges lagersjakkelen mot venstre for å bringe svinghjulet nærmere svinghjulet 23. Avstanden er slik at i posisjoner i fig. 9 er perferien av svinghjulene 10 og 23 adskilt i en avstand som er noe mindre enn tykkelsen av drivelementet 27.

Trykk opprettholdes på drivelementet 27 ved hjelp av fjærplaten

44, hvilket tillater svinghjulet 10 å bevege seg noe bort fra svinghjulet 23 for å oppta tykkelsen av drivelementet 27, men på grunn av fjærplaten 44 opprettholdes trykk på drivelementet. Fjærplaten, slik den best fremgår av fig. 3A, 9 og 10, er montert på lagerplatene 4 og 6 ved hjelp av skruer 64 og med avstands-stykkene 45.

En ende av kamstangen 4 3 er montert i dekselet 3 og forsynt med

en vektarm 59 (fig. 2). Denne vektarm er operativt forbundet med sikkerhetselementet 50 som virker ved kontakt med arbeidsstykket. Vektarmen 59 er festet til sikkerhetselementet 50

ved hjelp av pinnen 63. Sikkerhetselementet 50 har partiet 50a (fig. 2) ved fronten av verktøyet og partiet 50b.(fig. 1) som forløper opp langs sidene av verktøyet. Partiet 50b er festet til ører 51 for et forhold som vil bli beskrevet i'det etterfølgende.

Fra den foregående beskrivelse vil det være klart at når

verktøyet presses mot arbeidsstykket (fig. 1 og 3), vil vektarmen 59 dreies med urviseren (fig. 2) for å bringe kamstangen 43 til posisjonen, som vist i fig..9, i hvilken svinghjulet 10 'bringes* til operativ posisjon. Når verktøyet løftes fra arbeidsstykket går sikkerhetselementet 50 tilbake, som et resultat av fjæren 71, til posisjonen i fig. 3A, i hvilken vektarmen 59 dreier kamstangen til posisjonen i fig. 10, og derved tillater svinghjulet 10 å bevege seg tilbake til inoperativ posisjon.

Drivelementet eller støtorganet 27 er montert i og ført mellom lagerplatene 4 og 6. Ved sin øvre ende er denne koblet ved

hjelp av en sjakkel 28 til et elastomert middel 29. Elementet

29 er ført over en trinse 30 montert på pinnen 31 og festet

ved hjelp av en pinne 32 ved sin fjerntliggende ende. Denne konstruksjon opprettholder drivelementet eller støtorganet i sin øverste posisjon (fig. 3 og 8). Det bør påpekes at selvom elastomert middel 29 anvendes i den foretrukne utførelses-form av oppfinnelsen, kan andre retur- og holdemidler for drivelementet vurderes og anvendes uten å avvike fra oppfinnelsens idé. En manuell utløser er tilveiebragt ved henvisningstallet 33 som er

montert ved hjelp av en pinne 35 og dreier seg om pinnen 35. Utløseren er forspent til sin inoperative posisjon ved hjelp

av en torsjonsfjær 36. En pinne 34 som forløper igjennom sjakkelenden av den manuelle triggeren 33 hviler på støtorgan eller drivelementet 27. Som det vil fremgår av fig. 8 er elementet 27 i en hvileposisjon ute av kontakt med svinghjulene • 10 og 23 og når utløseren aktiveres', vil bevegelsen av utløseren overføre virkningen ved hjelp.av pinnen 34 til å igangsette' støtorganet 27.nedad mot punktet hvor den gripes mellom svinghjulene 10 og 23.....

Spalter 52a er tilveiebragt i hovedhuset 2 og en sikkerhets-

pinne 52 passerer gjennom utløséren 33.og gjennom spaltene 52a. På utsiden av huset 2 er sikkerhetspinnen 52 forbundet med sikkerhetssjakkelen 51 som nevnt '«ovenfor. Denne skrever på hovedhuset .2 og er forbundet med arbeidsstykkets reagerende sikkerhetselement 50 ved hjelp av partiet 50b. Fra en vurdering av fig..3 og 3A vil man se at i den virkningsløse.posisjon méd <: >verktøyet ute av kontakt med arbeidsstykket, kan utløseren

ikke dreies om punktet 35 fordi pinnen 52 er begrenset i det

nedre parti av spalten 52a og også i det nedre parti av den... korresponderende spalte i utløseren 33. Imidlertid er. det ved ''' toppen av spalten i utløseren 33 en forskyvning som best fremgår av fig. 3, slik at når sikkerhetselementet 50 presses mot arbeidsstykket beveger pinnen 52 seg mot toppen.av spalten 52a og toppen av den korresponderende utløserspalte og den.lille forskyvning tillater utløseren å bli aktivert og således igangsette støtelementet 27 på sin nedadgående bane.

Elektrisk energi tilveiebringes ved hjelp av en forlengelses-ledning 39. Denne er koblet til en hensiktsmessig bryter 40

ved hjelp av ledninger 41. Bryteren 40 er normalt av for således å hindre at strøm flyter til motoren. Tilliggende bryteren 40 er huset 2 forsynt med en "dødmanns" utløser 37 montert på en pinne 38. Når således anordningen holdes i hånden slik den normalt vil gripes, vil dødmanns-utløseren 37 aktivere bryteren 4 0 og tilveiebringe elektrisk energi for motoren. Så snart som anordningen slippes går imidlertid dødmanns-utløseren 37 tilbake til sin normale posisjon og de-aktiverer bryteren 40.

Det finnes fiere måter ved hvilke en enkelt motor kan bevirkes til å drive de to svinghjul motsatt dreiende. Den fore-trukkede form sees i fig. 4. I denne utførelsesform drives svinghjulet 23 direkte fra akselen 25, på hvilken rotoren av motoren er montert. Et dobbelt-sidet koblingsbelte 17 som samvirker med trinsen 18, tomgangsledetrinsen 47, trinsen 14, og ledetrinsen 49, dreier trinsene 14 og 18 i motsatte retninger og derfor svinghjulene 10 og 23. Ledetrinsen 49 er montert på en aksel 48 som, i sin tur, er montert på lagersjakkelen 11.

Denne anordning tillater lagersjakkelen 11 og svinghjulet 10 å bevege seg mot og bort fra svinghjulet 23 uten å gå ut av inngrep " med koblingsbeltets tenner. Selvom" de ikke er beskrevet i detalj her eller vist på tegningene, dikterer vel anerkjent industri-praksis at enten ledetrinsen 47 eller ledetrinsen 49 er ettergivende montert for å kompensere for variasjoner i beltelengde, belteslitasje etc. såvel som å kompensere 'for små endringer i beltebanelengde som stammer fra svinghjultrarisla-sjon..

En alternativ anordning er vist i fig. 9. Her er et elastomert element 103, slik som f.eks. en O-ring, som samvirker med løpe-trinsen 102, i friksjonsmessig inngrep med trinsen 100. Drei-ningen av trinsen 100 frembringer således dreining av trinsen 101 i den motsatte retning og tilveiebringer igjen motsatt dreining av svinghjulene. I denne utførelsesform blir bevegelsen av lagersjakkelen 11 og svinghjulet 10 mot og bort fra svinghjulet 23 opptatt av strekking eller sammentrekking av det elastomere elementet 103.

En annen alternativ anordning er vist i fig. 10, hvor tann-

hjul 110 og 112 er montert på de respektive aksler. Denne anordning tilveiebringer helt klart motsatt dreining av svinghjulene. Ulempen med denne konstruksjon er imidlertid at støy og smøring for å redusere slitasje skaper problemer ved de høyere omdreiningshastigheter som er involvert. Lagersjakkelen 11 og svinghjulet 10 kan bevege seg med hensyn til svinghjulet 23, mens tannhjulene 110 og 112 forblir i inngrep med hverandre.

Somangitt tidligere er det nedre partiet av hovedhuset angitt med henvisningstallet 2a tilpasset til å holde en remse av spiker

53. Remsen av spiker tvinges i posisjon for å drives ved hjelp av en mater 54 som tvinges fremover ved hjelp av det elastomere elementet 57. Elementet 57 er forbundet med pinnen 56 i materen 54 og passerer så rundt valsen 55 og er festet til pinnen 58

ved baksiden av magasinpartiet 2a.

Ved operasjon av anordningen, blir forlengelsesledningen 39 plugget inn i baksiden av håndtakpartiet for hovedhuset 2.

Med anordningen i denne tilstand vil alle komponentene fremtre som de gjør i fig. 3a. I denne tilstand kan utløseren 33

ikke aktiveres selv hvis dødmann-utløseren- 37 aktiveres. Låger-sjakkelen 11 med sitt svinghjul 10 vil være ved punktet som ligger lengst.bort fra .svinghjulet 23 eller i sin inoperative tilstand som vist i fig. 10. Det vil antas at en remse med spiker 53 er blitt plassert i magasinpartiet 2a.

Når anordningen gripes rundt håndtakpartiet nedtrykkes dødmann-utløseren 37 slik at. bryteren 40 aktiveres for å tilveiebringe strøm til motoren. Rotorakselen 25 i motoren begynner å dreie og derfor begynner svinghjulet 23 å dreie såvel som koblingsbeltetrinsen 18. Det dobbeltsidige koblingsbeltet 17 bevirker løpetrinsen 47, koblingsbeltetrinsen 14 og løpetrinsen 49 til også å dreie. Koblingsbeltetrinsen 14 bevirker akselen 65 til å dreie og derved frembringer dreining av svinghjulet 10 i en retning motsatt den for svinghjulet 23. I løpet av en meget kort tidsperiode vil de to svinghjulene 10 og 23 være oppe ved den maksimale omdreiningshastighet som utvikles av motorén og anordningen er da fullt ener.gisert .og. klar til å drive spikere.

Hvis operatøren nå presser det arbeidsstykke-reagerende sikkerhetselement 50 mot materialet i hvilket spikeren skal drives, bevirker pinnen 63 vektarmen 59 til å bli dreiet i en retning med urviseren som beskrevet ovenfor. Dette frembringer en dreining av kamstangen 43 fra posisjonen i fig. 10 til posisjonen i fig. 9, og derved bevegelse av lagersjakkelen 11 og svinghjulet 10 som er understøttet på denne mot svinghjulet 23. Samtidig beveger sikkerhetssjakkelen 51 seg oppad og bærer

pinnen 5 2 med seg. Når sikkerhetselementet 50 er blitt beveget til sin lengste posisjon, vil avstanden mellom periferiene av svinghjulene 10 og 23 være mindre enn tykkelsen av støtorganet 27 og sikkerhetspinnen 52 vil være flyttet til en posisjon hvor den manuelle utløseren 33 kan opereres som tidligere beskrevet.

Når operatøren klemmer den manuelle utløseren 33, hvorved den bevirkes til å dreie om pinnen 35 og mot trykket av torsjons-fjæren 36, danner pinnen 34 kontakt med den øvre overflaten av støtorganet og beveger dette ned mot svinghjulene 10 og 23

og derved også forlenger det elastomere elementet 29 i en viss

grad.

Slik det best fremgår av fig. 8, er svinghjulene 10 og 23 belagt med et-materiale som har en relativt høy dynamisk frik-sjonskoeffisient, slik det er angitt ved 10a og 23a . Dette beleggmateriale er fortrinnsvis et sterkt, tett og høymodult materiale slik som den typen som anvendes for flybremser. Valgfritt kan friksjonsbelegget påføres støtorganet 27 istedenfor svinghjulene 10 og 23. Den nedre enden av det parti av "•.organet 2 7 som skal gå gjennom svinghjulene 10 og 23 kan f.eks. forsynes, med en. kort avsmalning ved 27a og 27b. -Disse av-smalnede sider av støtorganet kommer i kontakt mellom de hurtig roterende svinghjul 10 og 23, og svinghjulene går i friksjonsmessig inngrep med støtorganet og hurtig akselerer dette til den samme lineære hastighet som perferihastigheten for svinghjulene. Energien som er lagret i svinghjulene blir nå overført gjennom støtorganet 27 til den fremste spikeren i remsen 53 som drives inn i materialet som skal festes. Ettersom støtorganet får innpass mellom svinghjulene, blir svinghjulet-10 tvunget bort fra det faste svinghjulet 23. Treghetsmomentet

av svinghjulet 10 virker til å motsette seg denne adskillelse og derved hjelper til med det friksjonsmessige inngrep av

svinghjulene 10 og 23 med støtorganet. I tillegg, fra det tidspunkt som støtorganet 27 danner kontakt med svinghjulene og inntil det forlater disse noe før slutten av arbeidsslaget, blir det bevegelige svinghjulet 10 med kraft holdt i kontakt med støtorganet 27 ved hjelp av fjærplaten 44. Ettersom det bevegelige svinghjulet 10 forsøker å gå bort fra det faste

svinghjulet 23 for å gi adgang for støtorganet, beveger lagersjakkelen 11 seg med dette, og bevirker derved kamstangen 43 til å bøye fjærplaten 44. Akkurat like før avslutningen av arbeidsslaget passerer støtorganet 27 forbi svinghjulene 10 og 23 og

en del av den kinetiske energi i støtorganet absorberes ved fortsatt driving av spikeren. Den gjenværende kinetiske energi i støtorganet absorberes av en støtorganstopp-anordning, slik som en støtfanger i verktøyets nesestykke, hvilken, selvom den ikke er beskrevet i detalj her eller vist på tegningene, hører med til velkjent teknikk. Arbeidsslaget er nå full-stendig.'

Operatøren frigir nå den manuelle .utløseren -33 og det arbeidsstykke-reagerende sikkerhetselement 50 går tilbake til sin opprinnelige posisjon under påvirkning av fjæren 71 ettersom, anordningen løftes fra arbeidsstykket. Når sikkerhetselementet går tilbake til sin opprinnelige posisjon, bevirker pinnen 63 vektarmen 59 til å dreie kamstangen 43 tilbake til sin opprinnelige posisjon som tillater lagersjakkelen 11 og dens svinghjul 10 å bevege seg bort'fra svinghjulet 23 under inn-flytelse av fjæren 62. Avstanden mellom svinghjulene er nå større enn tykkelsen av støtorganet og derfor går støtorganet under påvirkning av det elastomere elementet 2 9 tilbake til sin opprinnelige posisjon. Réturslaget er nå fullført og syklusen kan nok engang.iverksettes.

Claims (16)

1. Støtverktøy omfattende et støtorgan (27), motsatt roterende svinghjul (10, 23) og midler for å innføre støtorganet (27) mellom svinghjulene, karakterisert ved at minst et av svinghjulene (10) er selektivt bevegelig fra en inoperativ posisjon hvor avstanden mellom svinghjulene (10, 23) er større enn tykkelsen av støtorganet (27) og en operativ posisjon hvor avstanden mellom svinghjulene er mindre enn tykkelsen av støtorganet (27), og at midler (11, 43, 44) er tilveiebragt for å tillate at minst et av svinghjulene viker relativt det andre når de er i den operative -posisjon , for derved å tillate støtorganets passering mellom svinghjulene, mens kraft mot støtorganet opprettholdes.

2. Støtverktøy som angitt i krav 1, karakterisert °v e d at midler (43) er tilveiehragt for å bevege se-1'ektivt i det minste et (10) av svinghjulene fra den inoperative posisjonen til den operative posisjonen.

3. Støtverktøy som angitt i krav 2, karakteri-ser<t>'' ved at en linje som forbinder rotasjonsaksen for nevnte svinghjul (10, 23) i den operative posisjon for nevnte bevegelige svinghjul danner rett vinkel med banen for nevnte støtorgan (27).

4. Støtverktøy som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte bevegelige svinghjul (10), mellom dets operative og inoperative posisjoner, beveger seg stort sett langs en linje som forbinder aksene for nevnte svinghjul.

5. Støtverktøy som angitt i krav 2, karakterisert ved midler (33, 34) som kun innfører støtorganet (27) mellom svinghjulene når det bevegelige svinghjulet er i operativ stilling.

6. Støtverktøy som angitt i krav 5, karakterisert ved midler (29), som ved bevegelse av det bevegelige svinghjulet til dets inoperative posisjon, trekker støtorganet (27) tilbake fra stillingen mellom svinghjulene.

7. Støtverktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved midler (17, 47, 49, 18; 110, 112) for å dreie nevnte svinghjul i stort sett synkron motsatt rotasjon.

8. Støtverktøy som angitt i krav 1 eller 7, karakterisert' ved' at støtorganet (27), svinghjulene (10, 23) og vikningsmidlene (11, 43, 44) befinner seg i et hus (5) som definerer en drivbane for støtorganet. •

9. Støtverktøy som angitt i krav 2,. karakterisert ved en arbeidsstykke-reagerende anordning (50), hvilken ved' aktivering ved kontakt med arbeidsstykket styrer nevnte midler (4 3) til selektivt å bevege det bevegelige svinghjul (10) til sin operative posisjon.

10. Støtverktøy s.om angitt i krav 5, karakterisert ved at det dessuten omfatter'en ■utløser (3'3) for å bringe støtorganet (27) i kontakt mellom svinghjulene, samt en arbeidsstykke-reagerende anordning (50) som hindrer nevnte bevegelse av støtorganet (27) såfremt ikke anordningen trykkes mot arbeidsstykket.

11. Støtverktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at et parti av nevnte støtorgan (27) er avsmalnet for å lette dets innføring mellom nevnte svinghjul.

12. Støtverktøy som angitt i krav 7.eller 8, karakterisert ved at hvert av nevnte svinghjul (10, 2 3) er montert på en aksel og hver av nevnte aksler har en koblingsbeite-trinse (14, 18) fastkilt på denne og at nevnte bevegelige svinghjul er montert på en bevegelig understøttelse (11), en løpetrinse (47) er dreibart montert på nevnte hus (2) og en andre løpetrinse (48) er montert på nevnte bevegelige understøttelse (11) og et koblingsbelte (17) som passerer rundt nevnte trinser for derved å tilveiebringe motsatt dreining av nevnte svinghjulaksler, idet nevnte arrangement tillater den lille bevegelsen av nevnte bevegelige understøttelse (11) mellom operativ og inoperativ stilling av nevnte svinghjul uten tap av synkroniseringsvirkning.

13. '; Støtverktøy som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at det har en drivmotor (25, 26) i nevnte hus, hvor et av nevnte svinghjul (23) er montert på motorakselen (25) og har en trinse (100) fastkilt til denne og hvor det andre svinghjulet (10) er montert på en aksel som har en trinse (101) fastkilt på denne, og en løpetrinse (102) i nevnte hus (2), hvor et elastomert belte (103) forbinder trinsen (101) på akselen som ikke er direkte drevet av nevnte motor og nevnte løpetrinse (102), hvor nevnte løpetrinse (102) er adskilt m.h.t. trinsen (100) som er fastkilt på svinghjul(23)-akselen som er direkte drevet av mo-toren slik at den sistnevnte trinse (100) friksjonsmessig driver nevnte løpetrinse (102) , og via nevnte belte, svinghjulet, (10) ~ som ikke direkte drives av nevnte motor (fig. 9).

14. Støtverktøy som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert .-; v e d at hvert av nevnte svinghjul er montert 'på en aksel som også har et tannhjul (110, 112) fastkilt på denne, hvor nevnte tannhjul er fullt i inngrep når nevnte bevegelige svinghjul (10) er i sin operative posisjon, men forblir :i inngrep gjennom hele bevegelsen av nevnte bevegelige svinghjul mellom dets operative og inoperative posisjon.

15. Støtverktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at et av nevnte svinghjul er montert på en bevegelig understøttelse (11), hvor middelet (43, 44) som tillater nevnte svinghjul (10) å gi etter med hensyn til det andre for å tillate støtorganet (27) å passere mellom svinghjulene, omfatter middel (44) som tillater nevnte understøttelse (11) å bevege seg bort fra nevnte andre svinghjul under påvirkning av støtorganet, mens kraft mot støtorganet opprettholdes.

16. Støtverktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at et (10) av nevnte svinghjul er montert på en bevegelig understøttelse (11), hvor middelet som tillater nevnte svinghjul å gi etter med hensyn til det andre for å tillate støt-organene (27) å passere mellom svinghjulene (10, 23), innbefatter et kammiddel (43) og en fjærplate (44) anordnet til å hvile mot nevnte kammiddel, slik at når nevnte'kammiddel (43) har beveget nevnte bevegelige understøttelse (11) til operativ posisjon, hvor avstanden mellom nevnte svinghjul da er mindre enn tykkelsen av nevnte støtorgan (27), og at innføringen av støtorganet (27) mellom nevnte svinghjul bevirker nevnte bevegelige understøttelse til å bevege seg litt, idet denne bevegelse tillates av nevnte fjærplate og fjærplaten opprettholder trykk mot nevnte bevegelige understøttelse (11) under passeringen av støtorganet mellom nevnte svinghjul.