NO146374B - Fremgangsmaate ved jordoljeutvinning - Google Patents

Description

Forgasser.

Denne oppfinnelse angår en forgasser for små motorer som anvendes til å drive verktøy. Forgassere av denne type anvendes for motodrevne anordninger såsom kjedesager og andre bærbare kraftdrevne verktøy såvel som gocarts og påhengsmoto-rer.

Anvendt på motorer som er brukt sammen med bærbare kraftverktøy såvel som mindre kjøretøyer venter man at forgasseren skal være en ganske enkel anordning og dog gi alle fordelene til en mer innviklet forgasser.

Kraftverktøy anvendes i alle stillinger og forgasseren må være en som kan tilføre den best mulige blanding av brensel og luft til motoren under forhold som varierer fra tomgangshastighet til store hastigheter med helt åpent spjeld. Forgassere av denne type er på grunn av den måte hvorpå de anvendes forsynt med en innebygget brenselpumpe som tilfører brensel under trykk til et brenselkammer hvorfra brenselet le-des til luft- og brensel-blandekanalen i forgasseren.

Brenselpumpen omfatter en tynn membran som er utsatt for pulserende trykk fra maskinen for å trekke brensel fra en kilde inn i en forgasser. De nuværende krav til en forgasser anvendt i gocarts eller kjedesager krever levering av brensel til en motor som opererer med høye hastigheter av en størrelsesorden på 10.000 omdreininger pr. minutt. Dette krever at forgasserpum-pemembranen og inntaks- og uttaksventilene på pumpen arbeider med tilsvarende hastighet. Man har funnet at pumpeventil-elementene må være av et slikt materiale og slik konstruert at de arbeider riktig under forhold med høy motorhastighet.

Brenselkammeret på forgassere av denne type kan ha en fleksibel vegg som står i operativ forbindelse med en inntaksventil ved hjelp av en ventilbetj eningsme-kanisme, for å tilføre brensel fra pumpedelen i forgasseren til brenselkammeret. Det er nødvendig at den fleksible vegg og dens ventilbetj enende element er tilstrekkelig følsom, slik at den nødvendige brensel-mengde vil tilføres under forskjellige arbeidsforhold, for riktig betjening av mota-ren. Ventilbetj eningsmekanismen må være en som er tilstrekkelig vedholdende i sin betjening, slik at små trykkforandringer inne i brenselkammeret vil være istand til å åpne eller lukke inntaksventilen. Således kan membranventilkontrollmekanismen hurtig oppfatte arbeidsforhold inne i blandekanalen til forgasseren og gi svar i henhold til dette, slik at den tilfører mer brensel eller stenger av for brenselforsyningen. Således vil en følsom brenseltilførsel hurtig gi svar på øyeblikkelig krav fra motoren ved akselerasjon til full fart fra en liten tomgangshastighet.

Det er derfor en hensikt med denne oppfinnelse å skaffe tilveie en ny forgasser av den beskrevne type som har et innebygget brenselpumpesystem og et brenselkammer som vil skaffe en tilstrekkelig bren-selstrøm til en motor under alle arbeidsforhold.

Det er nok en hensikt med denne oppfinnelse å skaffe tilveie en ny forgasser av den beskrevne type med en pumpedel som har en tilstrekkelig stor og effektiv ut-gangseffekt til å skaffe en motor tilstrekkelig brensel for driften.

Det er nok en hensikt med denne oppfinnelse å skaffe tilveie en ny forgasser-konstruksjon som har et brenselkammer med en membranbetjent inntaksventil, hvorved de arbeidende elementer er føl-somme overfor små krav fra motoren.

Oppfinnelsen gjelder spesielt en forgasser som har brenselpumpe og brensel-kammerdeler. Konstruksjonen av brensel-pumpedelen er slik at den øker kapasiteten til brenselpumpen såvel som at den demper pulseringene til pumpen, slik at effektivi-teten og utgangseffekten på pumpen økes til et punkt, slik at tilstrekkelig brensel skaffes tilveie under alle forhold motoren arbeider under. Forgasseren er også utstyrt med et brenselkammer hvis ene vegg er bevegbar og dannet av en fleksibel membran som er operativt koblet sammen med en inntaksventil. Betjeningskonstruksjo-nen som forbinder membranen og ventilen er modifisert slik at den utgjør en arbeidende enhet som er følsom under drift og som effektivt skaffer tilveie tilstrekkelig brensel under alle forhold motoren arbeider under. Fig. 1 er et sideriss av forgasseren i henhold til oppfinnelsen, koblet til innsug-ningsrøret på en motor som er delvis vist. Fig. 2 er et øvre planriss av forgasseren på fig. 1. Fig. 3 er et forstørret langsgående snitt av forgasseren på fig. 1 og 2 etter linjen 3

—3 på fig. 2.

Fig. 4 er et forstørret delsnitt av forgasseren på fig. 1 og 2 etter linjen 4—4 på fig. 2. Fig. 5 er et forstørret riss av ventilmembranen til forgasseren på fig. 1—4. Fig. 6 er et riss av pumpeventilkon-struksjonen til forgasseren på fig. 1—4, tatt fra hverandre. Fig. 7 er et riss sett nedenfra av forgasseren på fig. 1—4 med brenselkammerplate og membran fjernet for å vise det indre av brenselkammeret. Fig. 8 er et forstørret delsnitt av en del av forgasseren på fig. 1—4 og viser hoved-brenselsystemet. Fig. 9 er et forstørret snitt av en del av forgasseren på fig. 1—4 og viser brenselsystemet for liten hastighet eller tomgang. Fig. 10 er et planriss av brenselkam-mermembranen og platekonstruksjonen til forgasseren på fig. 1—4.

Forgasseren i henhold til oppfinnelsen er indikert med 10 på fig. 1—4. Den er koblet på innsugningsrøret 12 på motoren 14 som kan være en totakts-motor hvorunder motorens innsugningstakt luft og brensel trekkes gjennom forgasseren 10 inn i veivhuset på motoren. Under kompresjonsslaget til motoren strømmer brenselet gjennom en gjennomstrømningskanal fra motorveivhu-set inn i motorsylinderen. Når motorer av denne type arbeider, undergår trykket på gassene inne i veivhuset på motoren en forandring fra under atmosfærisk til over atmosfærisk trykk. Disse trykkforandringer føres ved hjelp av en passende passasje til en pumpedel i forgasseren 10 for å betjene brenselpumpen i forgasseren.

Forgasseren som er vist på tegningene består av et hus 16 til hvis underside eller bunn er festet en brenselkammerdekselpla-te 18 og til hvis øvre side eller topp er festet en pumpekammerhette 20. Forgasserhuset har en flensseksjon 22 som er festet direkte på innsugningsrøret på motoren på hvilken som helst passende måte, såsom f. eks. ved hjelp av bolter som strekker seg fra inn-sugningsrøret gjennom flensen 22 med muttere 24 som holder forgasseren fast på innsugningsrøret. Pumpehetten 20 er holdt på plass på huset 16 ved hjelp av maskinskruer 26 som er gjenget inn i huset 16. På en tilsvarende måte er brenselkammerdek-selplaten 18 festet på forgasserhuset 16 ved hjelp av gjengede skruer 27 som stikker gjennom platen 18 inn i gjengede deler i forgasserhuset.

Som vist spesielt på fig. 3 er der en luft- og brenselsblandingspassasje 28 gjennom forgasseren og i flukt med en åpning inn i innsugningsrøret 12 på motoren 14. Et strupespjeld 30 er montert inne i blandingskanalen 28 og kan dreies med en stru-peaksel 32. Et gass-spjeld 34 er også montert inne i blandingskanalen 28 til forgasseren mellom strupespj eldet 30 og innsug-ningsrøret 12 og kan dreies med en gass-spj eldaksel 36 som er opplagret i huset 16 i forgasseren. Mellom struspespj eldet 30 og gass-spj eldet 34 er blandingskanalen 28 formet med en innsnevring eller venturi-del 38. En metalltungeventil 40 er montert mellom gass-spj eldet 34 og innsugnings-røret 12. Metalltungeventilen hindrer sam-menpressede gasser inne i veivhuset i å blåse tilbake gjennom blandingskanalen 28 når motoren blåser ut. Innsugningstakten på motoren suger luft gjennom blandingskanalen 28 i forgasseren og ventilen 40 åpner seg da.

For å skaffe brensel til motoren er forgasseren 12 forsynt med en brenselpumpe-konstruksjon som er festet mellom pumpe-kammerhetten 20 og huset 16. Som vist ty-deligere på fig. 4 er både pumpekammer-hetten 20 og forgasserhuset 16 utstyrt med mot hinannen åpnende hulninger eller ut-sparinger som sammen danner et hult kammer 44. En pumpemembran 42 som er festet over kammeret 44 deler det i et pum-pekammer 46 og et pulseringskammer 48. Befestigelsen av hetten 20 på forgasserhuset 16 ved hjelp av skruene 26 er tilstrekkelig fast til å forsegle membranen 42 rundt dens omkretskant mellom hetten 20 og huset 16. En brenselinntakspassasje 50 er dannet i hetten 20 og strekker seg fra brenselkammeret 46 oppover og utover til den ytre overflate på hetten. I inntakspassasjen 50 er presspasset en inntaksnippel 52 hvor-til et fleksibelt rør 54 som går til en bren-seltank representert skjematisk ved 56 på fig. 1, kan tilknyttes på hvilken som helst egnet måte. Montert inne i nippelen 52 er en rørformet metallduk 58 som har en åpen ende presspasset inn i den fri ende på nippelen 52. Den andre ende på det rørforme-de filter 58 er tett opp imot brenselpassasjen. Et uttakskammer 60 er laget inne i pumpehetten 20 og over pumpekammeret 46, som vist på fig. 4.

I henhold til oppfinnelsen er det skaf-fet tilveie en ventilenhet 61 som består av en fleksibel ventilmembran 62 (fig. 4, 5 og 6) som er festet mellom deler av pumpehetten 20 og en holdeplate 64. Ventilmembranen er laget av en polyesterfilm og har spesielt utskårne deler som danner et par klaffventiler 66 og 68. Ventil 66 er tilpasset over inntakspassasjen 50 for å gi en inn-takskontrollventil for brenselet som strøm-mer inn i pumpekammeret 46, mens ventil-klaffen 68 er tilpasset over en kort uttaks-passasje 70 gjennom holdeplaten 64 mellom pumpekammeret 46 og uttakskammeret 60. En del 72 av holdeplaten 64 er ute av plan med overflaten til platen 64 og er i plan med inntaksventilklaffen 66. Del 72 danner en stoppeanordning for bevegelsen til inntaksventilen 66 i retning nedover, når brensel går inn i pumpekammeret 46. På en tilsvarende måte danner en forlengelse 74 på hetten 20 en stoppeanordning for ventilklaff 68 når den beveger seg i retning oppover for å sende brensel inn i uttakskammeret 60, se fig. 4.

En passasje 75 som er dannet i pumpehetten 20 fører ut av uttakskammeret 60 og går inn i et annet kammer 76 inne i hetten, hvilket står i forbindelse gjennom en malje 81 med en brenselpassasje 78 som strekker seg nedover slik som man ser det på fig. 4 til et brenselkammer 80. Presstil-pasning av maljen inn i passasjen 78 forsegler de tilstøtende membrandeler rundt åpningen til passasjen 78.

Brenselkammer 80 er dannet med en fordypning i forgasserhuset 16, hvilken fordypning er lukket av en fleksibel membran 82 som er festet og forseglet mellom det støpte huset 16 og dekselplaten 18.

En ventilenhet er passet inn i den nedre ende av brenselpassasjen 78 og består av en hylse 84 som er forseglet ved hjelp av en O-ring 86 til det støpte huset 16. Inne i hylsen 84 er det plasert et fjærende ventilsete 88 som holdes på plass av en ring 90 som er presstilpasset i hylsen 84. Ventilsetet 88 kan være en ringformet syntetisk gummipakning i hvis sentrum er tilpasset en ende av en nålventil 92. En gjenget del 87 låser hylsen 84 inne i hoveddelen 16 og holder også på plass en svak fjær 89 mellom dens flensede ende og flensen på nålventilen 92. Ventilen 92 har en konisk øvre ende 94 som har en forlengelse (fig. 4) som går gjennom det ringformede gummisete 88. Den nedre del av nålen 92 har en ende

95 i form av et hode hvorpå er plasert

den gaffelformede enden til en hevarm 96 som svinger om en aksel 98 som er opplagret inne i det støpte huset 16. Den andre ende på hevarmen 96 er i operativ kontakt med en metallknapp 100 som er festet i sentrum av membranen 82. Knappen 100 består stort sett av et naglehode som er anvendt til å holde fast sammen et par støt-teplater 102 og 104 på motstående sider av membranen 82, for å holde sentrum i membranen stort sett stivt.

En brenselbrønn 108 går fra brenselkammeret 80 til en tverrpassasje 110 som går fra utsiden av forgasserhuset 16 (fig.

7 og 8). Tverrpassasjen 110 er innvendig

gjenget i sin ytre ende for å ta imot en gjenget justeringsskrue 126. Den indre enden på skruen 126 har en skarp konisk spiss 128 som strekker seg aksialt langs passasjen 110 og inn i en konisk del 112 i passasjen. Den koniske passasjedel 112 åpner seg inn i et dysekammer 114 som har en dyse 124 presspasset gjennom veggen inn i ven-turidelen 38 i luft- og brenselblandingska-nalen 28 i forgasseren. Dysekammeret 114 er adskilt fra hovedbrenselkammeret 80 ved hjelp av en plugg 115.

Disse deler av forgasseren danner forgasserens brenselkrets for stor hastighet. Brenselet kan flyte fra kammeret 80 gjennom passasjen 108, 110 og innsnevringen 112 inn i dysekammeret 114, hvorfra brensel trekkes ut gjennom dysen 124. Tilmål-ingen av brenselstrømmen gjennom hoved-brenselpassasjene kontrolleres av innsnevringen 112 og dysepassasjen. Skrue 126 kan justeres så den gir den ønskede hastighet på motoren ved helt åpent gass-spj eld.

Brenselkretsen for liten hastighet, eller tomgangskretsen i forgasseren består av brønnkonstruksjon 117 som strekker seg fra brenselkammeret 80 inn i forgasserhuset 16 som vist på fig. 3, 7 og 9. En tverrpassasje 119 skjærer inn i brenselbrønnen 117 og er gjenget i sin ytre ende for å ta imot juster - ingsskruen 122 for lav hastighet. Lavhas-tighetsjusteringsskruen 122 har en konisk ende 125 som går inn i en innsnevring 121 som forbinder tverrpassasjen 119 med lav-hastighetsbrenselkammeret 116. En plugg 123 skiller kamrene 116 og 80. Som vist på fig. 3 går tomgangsbrenselåpningen 118 mellom brenselkammeret 116 og blandingskanalen 28 bortenfor gass-spj eldet 34 i dets lukkede stilling. Et par tomgangsluftåp-ninger 120 strekker seg også mellom brenselkammeret 116 og blandingskanal 128 på den andre siden av gassspj eldet 34 i dets lukkede stilling. Den innsnevrede del 121 i tverrpassasjen 119 har en konisk del hvori enden 125 på justeringsskruen 120 kan pla-seres justerbart. Når gass-spj eldet 34 er lukket og motoren går med liten hastighet eller på tomgang, trekkes brensel fra kammeret opp gjennom passasjene 117 og 119 forbi justeringsskrueenden 125 og gjennom den innsnevrede passsaje 121 inn i brenselkammeret 116. Brensel trekkes så fra kammeret 116 gjennom tomgangsåpningen 118 og inn i motoren. Skruen 122 kan justeres slik at den gir ønsket motorhastighet ved gass-spj eldet i lukket stilling.

Ved drift suger motoren 14 luft gjennom blandingskanalen 28 i forgasseren og inn i innsugningsrøret på motoren. Metalltungeventilen 40 er åpen under pumpesug-ingen til motoren. Strøm av luft forbi ho-vedbrenseldysen 124, med gass-spj eldet 34 åpent, danner et underatmosfærisk trykk ved munningen på dysen 124 på grunn av venturivirkningen til innsnevringen 38. Dette lave trykk ved munningen på dysen 124 overføres bakover gjennom passasjene 114, 112, 110 og 108 til brenselkammeret 80. Senkning av trykket i kammer 80 får atmosfærisk trykk på den ytre overflate av membran 80 til å presse membranen innover eller oppover som man ser den på fig. 4 og til å vippe ventilhevarmen 96 i retning med klokken. Dette drar positivt nålventilen 92 nedover og enden på nålventilen 94 ut av det fjærende ventilsete 88.

Pulseringer i veivhuset på motoren overføres gjennom en passasje 49 (fig. 3 og 4) til pulseringskammeret 48. Pumpemembranen 42 beveger seg frem og tilbake under påvirkning av motorpulseringene som overføres til pulseringskammer 48. Dette forårsaker en pumpevirkning i pumpekammeret 46 som suger brensel fra tanken 56 gjennom ledningen 84 og inn i inntakts-kammeret 50 i forgasserhetten 20. Brensel går inn i pumpekammeret 46 og ut forbi uttakskontrollventilen 68 inn i passasjene 60, 76 og 78. Kontinuerlig pumping tvinger brensel ned forbi den åpne ventil 92 og inn i brenselkammeret 80 og ut gjennom brenselpassasjen 108, 110 og 114 frem til dysen 124. Kapasiteten til pumpeseksjonen i forgasseren medfører tilførsel av brensel i en større mengde enn det som brukes av motoren. Følgelig samler brensel seg i brenselkammeret 80, slik at det fylles opp, og brenselet virker mot membranen 82, slik at den beveger seg utover mot atmosfærens trykk. Brensel trykket i kammeret 80 hjel-pes av ventilfjæren 89 som når membranen beveger seg vekk fra armen 96 tvinger nålen oppover inn i lukket stilling i setet 88. I brenselkammer 80 arbeider brenseltryk-ket inne i kammeret og ventilfjæren 89 sammen mot det atmosfæriske trykk på den ytre overflate av membranen 82. Bren-seltrykket i brenselkammer 80 varierer innenfor små områder slik at det åpner og lukker nålventilen 92. Motoren går med liten hastighet eller på tomgang når gass-spj eldet 34 er lukket. Da er det ikke tilstrekkelig luftstrøm gjennom forgasserka-nalen 28 til å trekke brensel fra kammeret 80 gjennom dysen 124. Dog er innsugnings-rørtrykket på bortsiden av gass-spj eldet et underatmosfærisk trykk og en stor trykk-senkning skapes ved tomgangsdyseåpnin-gen 118. Derved trekkes brensel fra brenselkammeret 80 gjennom passasjene 108, 110 og tomgangskammeret 116. Samtidig suges tilstrekkelig luft til å blande dette brensel og til å betjene motoren ved liten hastighet gjennom tomgangsåpningene 120 på bortsiden av det lukkede gass-spj eld 34. Denne luft trekkes inn i tomgangsbrensel-kammeret 116 for å blande seg med brenselet som kommer fra brenselkammeret 80. Justering av skrue 122 brukes til å skaffe den best mulige brensel og luftblanding for tomgang og lavhastighetsforhold.

Forgassere av typen som er beskrevet ovenfor, og som er vist på figurene, brukes for små motorer, såsom for kjedesager og gocarts. Motorer som anvendes for slike anordninger bør gi opptil 10.000 omdreininger pr. minutt. Motorer som anvendes i gocarts på prøvebaner arbeider med mellom 9.200 og 9.500 omdreininger pr. minutt. Motorer som arbeider med slik hastighet krever en forgasser som kan tilføre det nødvendige brensel hele tiden. Slike store hastigheter på motorene kan stille anselige krav til pumpedelen i forgasseren og spesielt til inntaks- og uttaksventilene i pumpeseksj onen.

Ventilenheten 61 i pumpeseksj onen i henhold til oppfinnelsen som er vist i fig. 6 og i snitt i fig. 3 og 4 gir en effektiv pumpevirkning når motoren arbeider med store hastigheter. Som beskrevet ovenfor er ventilmembranen 62 laget av en tynn plate av en polyesterfilm. Denne film er en som har en tykkelse på ca. 0,125 mm. Polyesterfil-men, hvorav ventildelen 62 er laget, er et materiale som er motstandsdyktig mot kjemiske angrep av slike brensler som den kommer i kontakt med. Materialet bør ha stort sett ingen permeabilitet for bensin eller brensler som består av opptil 20 pst. alko-hol eller for brensler som inneholder vann, olje og slike andre forurensninger som kan være tilstede i brenselet anvendt i motorer som forgasseren anvendes på. Polyestere bør ennvldere være istand til å motstå en temperatur som går fra 150° C—40° C. Materialet bør være et som kan beholde si-ne egenskaper stort sett, ved nedsenkning i væske av den beskrevne type over lengre tidsperioder. F. eks. bør 90 pst. av dens opp-rinnelige strekkstyrke være intakt etter nedsenkning av materialet i hvilken som helst av de ovenfor nevnte væsker over en periode på 1 måned.

Man har funnet at en polyesterfilm av denne type har en iboende fjæring som får ventilklaffene 66 og 68 til å slå tilbake i stilling når trykket utløses. For eksempel vil ventilen 66 lukke seg mot sitt ventilsete, som består av den nedre ende av passasjen 50, ved begynnelsen av et pumpeslag før væsketrykket i pumpekammeret 46 tvinger det tilbake i stilling. Uttaksventilklaffen 68 vil også slå tilbake i lukket stilling mot dets ventilsete 70 når pumpen frembringer et sugeslag og før væskestrømmen lukker ventilen. Disse ventilklaffer vil lukke hurtigere enn de som ellers kan være avhengig av be-bevegelsen til brenselet i pumpekammeret til å presse dem inn i deres lukkede stilling. Et polyestermateriale som man har funnet har de ønskede egenskaper for ventilmembranen 62, er det som er kjent under varemerket Mylar.

Ventilklaffene 66 og 68 er delvis skåret ut av den runde polyestermembran 62 som indikert på fig. 5. Ventilklaffene 66 og 68 stikker ut som buede forlengelser fra sen-terdelen på membranen 62. Det spesielle arrangement i forgasseren som er beskrevet ovenfor danner klaffene 66 og 68 som ligger på linje med hverandre og strekker seg i motsatte retninger ut fra sentrum i membranen 62. På grunn av symmetrien ved konstruksjonen av membran 62 er det ingen vanskelighet å orientere membranen 62 under monteringen. Ventilklaffene 66 og 68 er identiske og symmetrisk anordnet.

Det å lage inntaks- og uttaksklaffene av det samme stykke polyesterfilm som danner en ventilmemforan 62 gir en relativt enkel anordning for å skaffe tilveie ventil-konstruksjoner med små dimensjoner. I forgassere av den beskrevne type er diameteren på ventilmembranen 62 av en størrel-sesorden på 17,5 mm. Følgelig vil derfor selve ventilklaffene som har en radius i en størrelsesorden på 2,7 mm være vanskelige å behandle og sette sammen hvis de var laget separat og holdt på plass ved hjelp av andre anordninger.

Ventilmembranen 62 og holderplaten 64 holdes på pumpehetten 20 ved hjelp av et par maskinskruer 65 hvorpå er montert

et par skiver 67. Som vist på fig. 3 er skruene 65 gjenget inn i forgasserhetten 20 slik

at de holder holderplaten 64 og ventilmembranen 62 fast mot den øvre overflate på ventilkammeret 46. Skruen 65 sammen med skiven danner en stoppeanordning som er tilstrekkelig skilt fra overflaten på ventilmembranen 62, slik at den hindrer membranen 42 fra å presse mot ventilenheten 61. Hvis membranen 42 ble tilstrekkelig

strukket under operasjonen, vil den komme i kontakt med ventilenheten 61 og på pumpeslaget vil den stenge uttakspassasjen 70 og fullstendig avskjære brenselstrømmen ut av pumpekammeret 46. Hodene på skruene 65 er tilstrekkelig adskilt fra holderplaten 64 ved hjelp av skivene 67, slik at de tjener som en stoppeanordning til å hindre membran 42 fra å forstyrre operasjonen av ventilenheten 61.

Pumpekonstruksjonen i forgasseren er modifisert slik at den gir en mer effektiv pumpe som vil gi tilstrekkelig brenselpum-pekapasitet ved maksimale brenselkrav under motordriften. Hetten 20 har et kammer eller en hulning 76 for å skaffe tilveie et større reservoar brensel mellom uttaksventilen 68 på pumpen og ventilen 92. I henhold til oppfinnelsen er pumpemembranen 42 strukket tvers over reservoarkammer 76 og inneslutter en hulning 79 som er dannet inne i det støpte huset 16 (fig; 4). Maljen 81 er presstilpasset i den øvre del av brenselpassasjen 78, og flenshodet på maljen er tvunget nedover mot pumpemembranen 42 slik at den her forsegler membranen tett til huset 16. På denne måte er hulningen 79 forseglet på en brenseltett måte for å stenge luft inne. Ennvidere er åpningen gjennom pumpemembranen 42, hvorigjennom maljen 81 tvinges, laget noe mindre enn den ytre diameter på maljen 81 slik at når maljen presses gjennom membran 42 tvinger den membranmaterialet utover slik at det danner en ringformet rynke eller bukt-formasjon 83. Luft som er fanget inne i hulningen 79 danner et dempnings- eller pul-sasjonskammer. Membranens pumpeslag beveger en søyle brensel som fyller brensel-passasjene som strekker seg fra pumpekammeret 46 inn i brenselkammer 80. Dette brensel motsetter seg membranens pumpevirkning og har således en tendens til å nedskjære dens pumpende bevegelse. Dem-pekammeret 79 danner en luftpute som ab-sorberer pumpepulsene og gir det flytende brensel en viss ettergivenhet slik at pumpemembranen ikke skyver mot en kompakt søyle brensel under dens pumpeaksjon. Dette gir således membranen 42 en mindre brenselmotstand under pumpingen.

I henhold til oppfinnelsen er hevarm-mekanismen som er anvendt til å åpne og lukke nålventilen 92 konstruert slik at den arbeider med større følsomhet enn tidligere konstruksjoner for forgassere av denne ty-pe. Den store størrelse på støtteplatene 102 og 104 gir en større stivhet til membranen 82 som således ikke har noen tendens til å absorbere og spre trykket på brenselet inne i kammeret 80. En liten støtteplate 102 f. eks. ville tillate membranen å bøye seg utover under denne store plate 104 og ville danne plass som ville absorbere brensel som går inn i kammeret 80, hvilket brensel når det strømmer ut ville tillate membranen å bevege seg uten innvirkning på hevarmen 96. En stiv membran registrerer lettere forandringene i brenseltrykk inne i kammer 80. De store støtteplatene gir således et membranorgan som er meget mer følsomt for brensel som kommer inn og går ut av kammeret, og membranen virker hurtigere på hevarm 96, slik at denne åpner brenselkammeret ved krav fra motoren.

Som vist på fig. 10 er platene 102 og 104 laget som skjeletter eller utstyrt med et minimalt antall sprosser og en maksimal utstrekning for å skjære ned vekten på membranorganet. Mellom dekselplaten 18 og membran 82 er en hård fiberpakning 85 (fig. 3 og 8) som har en indre perifer kant 105 som strekker seg innover forbi og ligger over en motliggende bortskåret del 107 i forgasserhuset 16. Denne kant 105 på pak-ningen 85 er presset innover av den flensede kant 109 på platen 18 når skruene 27 skrus til. Dette tvinger membranen 82 oppover, som man ser det på fig. 3 og 8, og inn i en bukt 106 som tillater friere bevegelse av membranen 82 innover under trykket fra atmosfæren. Den nedre plate 102 i membranorganet kan også være laget slik at den hjelper til med å holde membran-buktdelen 106, hvorved gang av denne fri del 106 på membran 82 forbi senteret og reversering av bukten hindres. Dette kan gjøres ved å skaffe tilveie en støtteplate 102 som er større enn 104 slik at dets kan-ter stikker ut forbi platen 104, som vist på fig. 8. Dette tvinger de tilstøtende deler av membranen 82 oppover inn i bukten 106. Ved at man holder bukten 106 hele tiden med den viste form oppnås en større mem-branfølsomhet for brenseltrykkforandrin-ger inne i kammeret 80, fordi reversering av bukten ved øking i kammertrykk vil ha en tendens til å ta opp brensel som kommer inn i kammer 80 uten et fullt svar fra membranorganet på økingen i brensel-mengden i kammer 80. Uten bukten 106 ville også brensel som gikk ut av kammer 80 tillate bøying av membranen uten et fullt svar av membranen på fallet i brenseltrykk. Derfor gir den større støtteplate 102 og 104 membranen en maksimal stivhet i forhold til den best mulige følsomhet overfor trykk. Bukten 106 holdes på et mini-mum som er nødvendig for best mulig fj se-ring og svar på brenselforandring og for å bibeholde bukten 106.

Brenselkammeret 80 tillater i nærheten av den perifere kant av bukten 106, slik som det er skåret vekk ved 107, en friere bøyning av den bøyde del 106, og når membranen beveger seg innover i kammeret 80 kommer ikke kanten på bukten 106 i kontakt med huset 16. Hvis buktdelen 106 kommer i kontakt med en overflate på huset 16 nær 107, ville diameteren på membranen redu-seres når membranen beveget seg innover. Derved ville det effektive atmosfæretrykk på membranen forandre seg og nålen 92 ville ikke åpne seg i den utstrekning som hvis membranen var helt fri til å kunne bevege seg innover og utover.

Bukten 106 i membranen 82 dannes således fritt. Dette har visse fordeler i forhold til en membran som har en bukt som er dannet på forhånd og som har en be-stemt stivhet formet i seg, slik at bøyning av membranen innover og utover hindres i en større grad enn av en fritt formet bukt. Dette igjen tillater membranorganet å reagere lettere på mindre forandringer i trykk inne i brenselkammeret 80. Dette sammen med de store lettkonstruerte støtteplater 102 og 104 gir et meget følsomt membranorgan som har større evne til å reagere på trykkforandringer inne i brenselkammeret 80.

Nok et trekk ved ventilmekanismen vist på fig. 4, er anvendelsen av ventilluk-kefjæren 89 mellom ventilen og mutteren 87. Når kammeret 80 fylles med brensel, presses membranen utover mot atmosfæretrykk og tillater fjæren 89 å presse ventilen mot ventilsetet 88. Denne virkning av fjæren er i en aksial retning på ventilen, slik at det ikke er noen helling eller sidetrykk mot ventilen, noe som ville forekomme ved et arrangement hvor f. eks. ventilen 92 ble direkte lukket av en fjærbelastet arm 96. Ennvidere, med armen 96 positivt koblet til ventilhodet 95, er der en positiv åpning av ventilen av membrantrykket på armen 96. Hvis, som ved noen anvendelser, ventilen 89 gis anledning til å åpne ved hjelp av bren-seltrykket i passasjen 78, blir åpningen av ventilen treg på grunn av avsetning av gummimateriale på ventilsetet i løpet av en tidsperiode. Den positive åpning av ventilen ved hjelp av armen 96 overvinner all tendens til at ventilen sitter fast på grunn av gummidannelse. Man har videre funnet, i forgassere fremstillet på den ovenfor beskrevne måte, at ventilen 92 følger meget nøyaktig bevegelsen til membranorganet 106.

Således virker små bevegelser av membranen innover og utover øyeblikkelig og positivt på ventilen 92, slik at ventilen åpnes eller lukkes i den utstrekning det er nødvendig for motordriften. Man har også funnet at dette arrangement med ventilen 92 og fjæren 89 fjerner tendensen for ventilen til å hoppe på grunn av motorvibra-sjoner. Ved å la fjæren 89 innvirke på den korte arm på hevarmen 96, er en større me-kanisk fordel mulig, og fjæren 89 kan derfor være sterk nok til effektivt å lukke inn-taksåpningen i ventilsetet 88 til alle sider. Konstruksjonen for regulering av brensel som går inn i brenselkammeret 80 er slik at den gir øyeblikkelig svar på brenselforsyningen i henhold til motorens krav. Det vil si små trykkforandringer inne i brenselkammeret 80 overføres øyeblikkelig til ventilen for styring av denne. Ennvidere kan passasjene 108, 110 og 114 lages store, slik at de yter liten eller ingen motstand mot brenselstrømmen gjennom hovedbrensel-kretsen. Derved overføres forandringer i venturitrykkene i venturiområdet 34 nes-ten øyeblikkelig gjennom disse passasjer til brenselkammeret 80.

Den overfor beskrevne konstruksjon av brenselsystemet i forgasseren gjør det mulig å bruke forgasseren enten i den opp-rettstående stilling vist på fig. 4, eller i opp-ned-stillingen når forgasseren snus opp ned i forhold til det som er vist på fig.

4. Med den riktige siden opp når brensel

suges ut av brenselkammeret 80, beveges membranen oppover av atmosfæretrykket. I denne bevegelse må membranen bevege seg mot vekten av membranorganet inkludert platene 102 og 104 såvel som motvek-ten av brenselet i kammeret 80, vekten av hevarmen 96 og forspenningen av fjæren 89. På denne måte kan det ses at for å skaffe et følsomt arbeidende membranorgan er det en fordel å holde vekten på membranorganet liten såvel som brenselkammeret grunt, og styrken i fjæren 89 bør bare være tilstrekkelig til å lukke ventilen mot trykket i brenselledningen 78. Hvis membranen 82 også kan holdes så stor som mulig, vil

differansetrykket mellom atmosfæren og trykket i brenselet i kammeret 80 utøve en større kraft for å åpne inntæksventilen 92.

Når forgasseren på fig. 4 arbeider i opp-ned-stilling, blir vekten av membranorganet en faktor som hjelper til med å åpne ventilen 92. Derfor må vekten av membranorganet gjøres mindre slik at ventilen 92 ikke holdes åpen inntil brensel-trykket i kammeret er tilstrekkelig til å løfte membranen av hevarmen 96. Styrken til fjæren er derfor slik at den motstår vekten av membranorganet slik at et nega-tivt trykk i kammer 80 er nødvendig til alle tider for å åpne ventilen 92. Hvis disse forhold ikke er tilfredsstillet, så vil brenselet i kammer 80 kreve et trykk over atmosfæretrykk for å stenge ventilen 92. Dette er en mangel fordi brensel inne i kammeret med større enn atmosfærisk trykk vil strømme gjennom hovedbrensel-passasjene og inn i blandekanalen 28 når motoren ikke arbeider. Dette forårsaker en fukting av blandekanalen med et tilskudd av rå brensel og resulterer i tyngre start av motoren. Et positivt brenseltrykk inne i kammeret 80 resulterer også i en altfor stor brenseltilførsel under motorens gang og når forgasseren arbeider i sin opp-ned-stilling i forhold til den som er vist på fig. 4. Det negative brenseltrykk inne i kammer 80 behøver ikke være stort og kan holdes innenfor en brøkdel av en millimeter vann-søyle ved hjelp av riktig proporsjonering av membranmonteringen og styrken til fjæren 89. Det er også selvfølgelig at de let-teste metaller med tilstrekkelig styrke og hårdhet anvendes til hevarmen 96 og ventilen 92.

I henhold til oppfinnelsen er derfor forgasserens konstruksjon i dette område av hovedbrenselpassasjen slik at det gir en brenselpassasje som har en minlmumsmot-stand mot brenselbevegelse gj ennom passasjen, hvilket resulterer 1 en hurtigere reak-

sjon på trykkforandringer i venturi 38.

Ennvidere gir de store lette støtteplatene

102 og 104 og den formede bukt 106 i mem-brananordningen såvel som konstruksjo-

nen til nål- og hevanordningen en øyeblik-

kelig oppfølging eller registrering av brensel trykkforandringer i kammeret 80. Hele denne konstruksjon resulterer i en bren-seltilførselskontroll som er meget følsom og reagerer nøyaktig på forandringer i ven-

turi- eller tomgangsbrenseltrykkene. Dette tillater et øyeblikkelig svar i form av bren-

selstrøm til motoren ved akselerasjon eller nedsetting av hastigheten når gass-spj eldet åpnes eller lukkes hurtig. Øyeblikkelige brenselsvar er nødvendig i de anvendelses-

områder hvor motoren brukes til kjedesa-

ger, gocarts. og lignende. Struperakselen har påfestet en manuell strupebet j enings-

arm 33 som vist på fig. 2. Ved å bruke den-

ne arm kan struperen lukkes under kold-

starting av motoren for å gi en rikere blan-

ding av brensel og luft. Når motoren har startet, beveges strupespj eldet til åpen stil-

ling som vist på fig. 3. Gass-spj eldet 34 be-

tjenes også ved hjelp av en manuelt betjen-

bar gass-spj eldarm 37 (fig. 1) som er fes-

tet på gass-spjeldakselen 36. Normalt er gass-spj eldarmen 37 festet til et Bowden-

trekk eller betjeningsledd gjennom en åp-

ning 39 i armen 37. En justeringsskrue 41 er gjenget gjennom et utspring i forgasser-

hoveddelen 16 for å danne en stoppeknast

for armen 37 i sin gjengede ende. På denne måte kan lukkingen av gass-spj eldet kon-

trolleres for å gi en liten åpning på gass-

spjeldet under visse forhold for lav motor-

hastighet.

Forgasserkonstruksjonen som er be-

skrevet ovenfor er en som gir en stor bren-selkapasitet i pumpeseksj onen. Passasjene

74 såvel som uttakskammeret 60 og kam-

meret 76 sørger for lagring av brensel i til-

strekkelige mengder slik at ved åpning av ventilen 92 og når motoren krever meget

brensel, er det lagret en tilstrekkelig for-

syning av brensel nær brenselkammeret 80. Pulseringsdempekammeret 79 tillater at pumpemembranen 42 har en større for-

trengning under pumpeslaget, hvilket øker

pumpens effektivitet.

Nålsetemontasjen gjør det mulig hur- 1

tig å erstatte nålen og dens sete ved ganske

enkelt å fjerne mutteren 86 og slippe ut ]

hylsen 84 med setet. Innsettingen av en ny

hylse 84 og sete skjer i motsatt rekkefølge.

Enden 94 på nålen 92 arbeider kontinuerlig

under drift inne i ventilseteåpningen i se- 1

tet 88. Nålenden 94, som vist på fig. 4, er en

stanglignende konstruksjon og danner en

anordning for tilmåling av brenselstrøm-men gjennom ventilsetet 88.

Claims (10)

1. Forgasser, omfattende et hus, en brensel- og luftblandekanal gjennom hu-

set, hvilket hus er utformet med et bren-selpumpekammer og et inntak og et uttak forbundet med dette, en membran festet til huset tvers over pumpekammeret slik at det dannes en bevegbar vegg av denne til å pumpe brensel gjennom pumpekammeret, et brenselkammer i huset, en brenselpassasje i huset som strekker seg fra pumpekammeruttaket til brenselkammeret, en uttaksventil i pumpekammeruttaket, en inntaksventil i brenselpassasj en mellom uttaksventilen og brenselkammeret, en inn-retning for betjening av inntaksventilen, omfattende en membran tvers over brenselkammeret, samt en brenselforfoindelse mellom brenselkammeret og blandekanalen,karakterisert ved at huset (10) har en hulning (79) utformet nær opp til bren-■selpassasjen mellom uttaksventilen (68, 70) og inntaksventilen (88, 94) i brenselpassasj en, og en fjærende vegg (83) som skiller hulningen fra brenselpassasj en.

2. Forgasser ifølge påstand 1, karakterisert ved at pumpemembranen (42) og den fjærende vegg (83) er utført som en sammenhengende membran (fig. 4).

3. Forgasser ifølge påstand 2, karakterisert ved at brenselpassasj en strekker seg gjennom den sammenhengende membran (42, 83).

4. Forgasser Ifølge en av foregående på-stander, karakterisert ved at membranen (82) som er inkludert i innretnin-gen for betjening av inntaksventilen (88, 90, 94) og som er tettet langs sin periferi til huset (10) tvers over brenselkammeret (80) for tilforming av en vegg i dette har et par plater (102, 104) som er festet med en av de forskjellige platene på hver side av senter-delen til membranen (82), hvorved membranen (82) er festet slik at det tilveie-bringes en bukt (106) mellom plateperife-riene og huset, hvilken bukt strekker seg inn i brenselkammeret (80).

5. Forgasser ifølge påstand 4, karakterisert ved at den del av huset (10) som er i kontakt med membranens (82) periferi er bortskåret (107) fra membranens (82) fri overflate, idet en stiv skive (105) har kontakt med den motliggende overflate av membranens periferi og strekker seg utover den vekkskårne husdel (107).

6. Forgasser ifølge en av foregående på- stander, karakterisert ved et ven-tilorgan (fig. 6) for brenselpumpekamme-rets inntak og uttak, omfattende en fjærende ventilmembran (62) som har inte-grerte inntaks- (66) og uttaksklaf f ventiler (68) som lukker henholdsvis inntaks- og uttakspassasj ene, og en holdeplate (64) som har en del (72) anordnet i avstand fra inntaksventilklaffen (66) for å danne en stoppeknast for denne, og en del i kontakt med uttaksventilklaffen (68), hvilken del har en passasje (70) som danner et uttaks-ven tilsete i flukt med uttakspassasj en, hvorved ventilklaffene åpner seg ved bevegelse i motsatte retninger.

7. Forgasser ifølge påstand 6, karakterisert ved at inntaks- og uttaks-ventilklaffene (66, 68) er laget som buede deler av ventilmembranen (62) i flukt med hverandre og stikkende ut i motsatte retninger fra sentrum i ventilmembranen.

8. Forgasser ifølge påstand 6 eller 7, karakterisert ved at ventilorganet er montert inne i pumpekammeret (46) og adskilt i avstand fra den bevegelige membran (42) og omfatter anordninger (65, 67) festet mellom ventilmembranen (62) og pumpemembranen (42) for å hindre pumpemembranen fra å komme i kontakt med ventilorganet under pumpeoperasjonen.

9. Forgasser ifølge en av påstandene 6 —8, karakterisert ved at den omfatter en hette (20) festet på og dannende pumpekammeret (46) sammen med huset (10) og membranen (42) som danner en del av pumpekammeret, og en brenselinntakspassasje (50) som går gjennom hetten, idet ventilorganet er montert på hetten (20).

10. Forgasser ifølge påstand 9, karakterisert ved at hetten (20) har en del (74) plasert nær uttaksventilklaffen (68) for å danne en stoppeknast som begrenser åpningsbevegelsen på uttaksventilklaffen.