NO145706B - Positiv elektrode for blyakkumulatorer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en positiv elektrode for blyakkumulatorer med et elektrodeskjelett av en antimonfri eller antimonfattig blylegering som i den elektrokjemiskeaktive masse inneholder antimon..

Det er i blyakkumulatorer generelt vanlig å anvende antimonholdige blylegeringer såvel i det positive som også i det negative gitter eller i ytterligere strbmledende struk-turelementer. Antimoninnholdet utgjor derved opptil omtrent 9%, og denne antimontilsetning til blylegeringene har mange bnskelige effekter. Eksempelvis forbedres legeringens st f o■pbar-het og det oppnås en hårdhet som begunstiger elektrodenes videre bearbeidelse. Særlig forbedres imidlertid oppretthol-delsen av den positive elektrodes kapasitet, særlig ved syklisk påkjenning, over mange lade- og utladesykler, og dermed b'kes levetiden for denne elektrode.

Ved siden av disse fordeler medfbrer antimon imidlertid også en-rekke tungtveiende ulemper. Eksempelvis korroder-er positive elektrodegittere, som er fremstilt av en bly-antimon-legering, meget mere enn elektrodegittere av finbly eller av andre antimonfrie legeringer, som f.eks. bly-kalsium-legeringer. Denne korrosjon foregår langs de metallurgiske korn-grenser; den forer til at gitterne vokser som folge av volum-økning ved oksydasjonen hvilket er ubnsket av mange grunner. Som produkter av korrosjonen ved det positive gitter under akkumulatorens drift dannes tre- og femverdige antimoninne-holdende anioner (antimonylsulf at = SbOS0^7 Z%n_v<sb>n°5n_7<V>~)» som vandrer til den negative elektrode og reduseres der til antimon. Antimon på den negative elektrode nedsetter imidlertid hydrogenoverspenningen og begunstiger dermed akkumulatorens selvutladning. Denne vandring av antimonet, til den negative elektrode er derfor ansvarlig for en stor del av vedlikeholdet som blyakkumulatorer krever.

Omkostningene og ubehagelighetene som er forbundet med blyakkumulatorenes vedlikehold har fort til at det på mange anvendelsesområder brukes antimonfattige eller antimonfrie gittere. Akkumulatorer av denne art kan alltid da brukes med fordel når akkumulatoren generelt brukes som buffer og kun leilighetsvis delutlades. Til dette anvendelses-område horer spesielt startbatteriet og det stasjonære bly-batteri som tjener 1 til sikker forsyning av telefonnett.

En stor del av /blyakkumulatorene som benyttes i. praksis utsettes imidlertid for sterk syklisk belastning, f.eks. ved energiforsyning av gaffellastere eller elektro-kjb'retoy. Hos akkumulatorer som er underkastet en slik syklisk belastning og leilighetsvise sterke utladninger, har antimonfattige henholdsvis antimonfrie gittere hittil ikke alltid stått sin prove fordi den sykliske belastning i tilfelle av at antimonet mangler er ledsaget av uonskede for-andringer i massen slik at denne taper sin kapasitet og er tilboyelig til slamdannelse. Denne ulempe oppstår såvel hos positive gitterplater som også hos positive rbrelektroder.

Det er derfor allerede kjent, eksempelvis fra

GB-PS 1.329.974, til den positive aktive masse i en positiv elektrode som inneholder et antimonfritt eller antimonfattig gitter, å tilsette antimonoksyd i form av en innblanding.i de aktive masser. Antimonoksyder er på den ene side opplose-lige i elektrolytten og på den annen side diffunderer antimonet da meget lett til den negative elektrode, og det taper sin fordelaktige virkning på den positive elektrode allerede i lopet av få sykler.

Det er likeledes kjent å påfbre elektrodegitteret, som er fremstilt av en antimonfri legering, et sjikt av en antimo nholdig blylegering. Denne fremgangsmåte medforer imidlertid et meget stort ekstra oppbud som ikke står i noe rimelig forhold til den oppnådde lille forbedring.

Videre er det fra US-patent 3.723-182 kjent å frem-stille blystbvet som tjener til fremstilling av den aktive masse av en legering av bly og antimon hvorved denne legering har et meget lavt antimoninnhold. Av denne legering fremstilles så ved vanlige fremgangsmåter blyoksydar, hvorved blyok-sydene så inneholder i det vesentlige antimonoksyder. Ved hjelp av denne fremgangsmåte fremstilles en pasta som inneholder antimon i ytterst fin fordeling, hvorved antimontil-setningen i det vesentlige foreligger som antimonoksyd fordi små andeler av metallisk antimon, som fremdeles kan fore-finnes i det fremstilte blyoksydpulver under elektrodenes modning likeledes oksyderer. Dette meget finfordelte antimonoksyd diffunerer så, som allerede nevnt ovenfor, meget hurtig til den negative elektrode og den fordelaktige virkning i den positive elektrode går tapt.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen

er å tilveiebringe en positiv elektrode for blyakkumulatorer som har et elektrodeskjelett av en antimonfri eller antimonfattig legering og som innenfor massen inneholder antimon i en form som er innforbar på enkel måte hvorved det er garantert at antimonet ikke allerede i lopet av få sykler når den negative elektrode og dets virkning i den positive elektrode dermed går tapt. Med antimonfattige legeringer menes derved især legeringer som inneholder mindre enn 3% antimon eller fortrinnsvis mindre enn 1, 5% antimon.

Denne oppgave blir lost ifblge oppfinnelsen ved at den aktive masse inneholder antimon emitterende depotlegemer, fra hvilke en antimonavgivning foregår kontinuerlig fordelt over akkumulatorens levetid.

. Derved forer den kontinuerlige antirnonavgivelsen

til målet på to forskjellige måter i henhold til oppfinnelsen. Den forste måte går ut fra at et i den aktive masse innforte depotlegemes diffusjon kan reguleres over dets dimensjon hvorved et bestemt forhold mellom volum og overflate er av-gjørende for diffusjonen. Når det gjelder den andre måte, tilveiebringes en antimonforsyning ved hjelp av en kun be-grenset holdbar forpakning i form av en kunststoffgrunnmasse som frigir antimonet litt etter litt.

Forst skal den forste løsningsmåte forklares nærmere ved hvilken forholdet av " depbtlegemenes volum til deres overflate er dimensjonert slik at antimonavgivningen foregår kontinuerlig fordelt over akkumulatorens levetid. Legemsdimen-sjonen som bestemmer diffusjonen er radien når det gjelder en kule, halve tykkelsen når det gjelder en flat kvader og halve diameteren når det gjelder en lang stavformet utforming.

Denne dimensjon av depotlegemet som bestemmer diffusjonen velges så i henhold til oppfinnelsen slik at den tilsvarer den vanlige tykkelse av korrosjonssjiktet ved gitteret som tilsvarer elektrodens levetid. Denne minste lineare dimensjon skal derfor ligge ved minst ca. 100 jam.

Ved hjelp av dette tiltak reduseres på den ene

side det positive gitters korrosjonsbelastning meget langt,

på den annen side kan antimonet henholdsvis en antimonholdig legering av den aktive masse tilsettes i en slik form med hensyn til sin mengdesammensetning og etter kornstorrelse at massens kontaminasjon med antimon med en forutbestemmbar depotvirkning bibeholdes over akkumulatorens hele levetid.

På grunn av granulatets fordeling i den postive masse er de antimonholdige anioners diffusjonsveier til Pb02-partiklene jevne og det oppnås således en optimal utnyttelse av det fra granulatet frigjorte antimon. I betraktning av gitterets hoyere korrosjonsfasthet kan dette, under innsparing av bly, utformes svakere. Riktignok inngis en del av det således innsparte metall i form av det metalliske antimon henholds-

vis den antimonholdige legering igjen i massen, men denne legerings antimoninnhold kan velges fritt. Når det dreier seg om en bly-antimon-legering, kan antimoninnholdet ligge mellom 10 og 80% henholdsvis mellom 40 og 60%. Det kan likeledes anvendes'antimonandeler på 5 - 30 vekt-%, fortrinnsvis på ca. 10 - 20 vekt-%, henholdsvis f.eks. en vanlig 12%-ig eutektisk legering av bly og antimon. Dess hoyere antimoninnholdet velges i den legering som skal tilsettes pastaen, dess mindre kan totaloverflaten til den som antimondepot virkende granulerte legering som antimonet emitteres fra velges. Dermed oppstår muligheten for med hensyn til dens fordeling

av kornstbrrelser å kunne velge depotlegeringen slik at en tilnærmet konstant depotvirkning også er tilstede over en meget lang syklus-levetid. I mange tilfeller vil det like-

ledes av praktiske grunner være hensiktsmessig å velge anti-mondepotlegeringens mengde slik at den med hensyn til dens antimonavgivning kommer opp mot det antimonholdige gitters virkning.

Når gitterets overflate er betegnet med 0-^, gitter-legeringens antimoninnhold med P-^, depotlegeringens antimoninnhold med PQ, depotlegeringens spesifikke vekt med ^Q og den kuleformede depotlegerings diameter med dg, så er vekten Gq av depotlegeringsmengden med det samme antall av anti-monatomer ved overflaten som det antimonholdige gitter som skal erstattes, hvilken depotlegeringsmengde pr. elektrode skal innfores i massen, gitt ved

På grunn av antimondepotets gunstigere fordeling innenfor den masse som skal kontamineres, i sammenligning med det antimonholdige gitters fall, kan mengden av tilfort depot-legering i aLminnelighet bli mindre enn den i henhold til denne formel utregnede verdi.

Eksempel

Et typisk anvendelseseksempel i praksis kan tas

fra startbatteriteknikken. Startbatteriet i biler belastes normalt ikke syklisk slik at antimonfrie henholdsvis antimonfattige gitteres vedlikeholdsfrihet og lave korrosjonstil-bbyelighet kan komme til full gyldighet. På grunn av den rasjonelle fremstilling er det imidlertid bnskelig også å kunne anvende slike batterier for tilfelle med syklisk bruk, f.eks. i motorsykler, gressklippere eller for drift av elek-trobåter. I disse tilfelle gjor mangelen på antimon seg over-ordentlig ugunstig bemerkbart i den positive elektrodes elektrokjemiske reaksjon: Det kommer til den kjente svikt pga. kapasitetsreduksjon og avslamming.

I henhold til oppfinnelsen kan en slik startbatteri-type for de omtalte anvendelser, under bibeholdelse av samt-lige bvrige resepturer, utformes syklisk-bestandig, idet man til den positive masse kun tilsetter depotlegeringen.

Et positivt gitter i et startbatteri har en overflate på omtrent 250 cm , som inneholder omtrent 75 g torr uformert masse. 5% antimoninnhold i gitterlegeringen er en i praksis ofte benyttet verdi. Når man ved hjelp av depotlegeringen vil frembringe en lignende immisjonseffekt, så må man ved anvendelse av en bly-antimon-legering som inneholder 50% antimon, i henhold til beregningsformelen av depotlegeringen tilsette massen omtrent 3,5 g. Idet man anvender kuler av oppknust material som er omtrent 1 mm tykke, sikrer man, at antimonavgivningen med fremskridende korrosjon av kulene av oppknust material er garantert under batteriets hele levetid.

I stedet for bly-antimon-legeringer kan det selv-følgelig likeledes anvendes antimon-legeringer med andre metaller, eksempelvis legeringer av antimon med tinn eller andre legeringsbestanddeler som er vanlig i akkumulatortek-nikken. Antimoninnholdet i den anvendte legering skal i allminnelighet ligge over 10%, eksempelvis mellom 10 og 80%, særlig mellom 40 og 60%.

Eh slik legerings emisjonsvirkning pr. cm 2 effektiv overflate kan meget lett bestemmes ved en enkel korrosjonstest i svovelsyre av den i akkumulatoren foreliggende konsen-trasjon ved Pb02~elektrodens potensial. Den ekvivalente emisjonsvirkning til et antimonholdig blygitter kan da bestemmes meget lett. Partikkelstorrelsen av det granulat som er fremstilt av den antimonholdige legering får man idet man velger det korrosjonssjikt som oppstår under akkumulatorens levetid som mål for den minste lineardimensjon på den granulerte eller knuste partikkel som skal tilsettes til den aktive masse. Eksempelvis dannes det når det gjelder en akkumula-tor med positive elektroder av en 9%-ig antimon-bly-legering etter ca. 1200 sykler et korrosjonssjikt som eksempelvis utgjor omtrent 0,5 til 1 mm. I dette tilfelle vil man ved bruk av en antimonfri legering anvende granulatet i en kornstorrelse på 0,5 - 1 mm- Kornstbrrelsen skal i alminnelighet være storre enn ca. 100 ym, fortrinnsvis storre enn ca. 150 ym, og skal særlig ligge i området fra ca. 400 ym til 800 ym. Oppfinnelsens annen losning på foreliggende oppgave består i en kunststoffkule eller en kunststoffsylinder, van-ligvis kalt for grunnmasse, som som granulat er fordelt i den aktive masse, idet det i hver av dette granulats kuler hver gang enkeltvis i kunststoffmassen er innleiret mange partikler av antimon, av en forbindelse av antimon eller av en antimonlegering.

Som forbindelser av antimonet kommer fortrinnsvis

på tale dets oksyder eller blyantimonat. Som antimonleger-inger er ved siden av de allerede tidligere nevnte dessuten egnet slike av antimon med solv, arsen, tellur, eventuelt disse legeringer inkludert bly som ternær komponent.

Idet substansene som skal anvendes enten males

eller knuses, får de antimonholdige partikler i det fbrste tilfelle uregelmessige, i det andre tilfelle overveiende kulerunde former. Partikkelstorrelsen er bestemt ved den valgte siktfraksjon.

I overensstemmelse med det planlagte anvendelses-formål som antimondepot i en blyakkumulators positive elektrode kan kunststoffkulene ha omtrent fblgende dimensjoner: Kulens diameter: 1 mm. (Avhengig av elektrodetykkelsen kan

den utgjore opptil 3 mm, men den skal på ingen måte være like tykk som selve elektroden).

Kornstbrrelse av de antimonholdige partikler: 100 ym.

Antall antimonholdige partikler pr. kule: 370 stk.

Minste gjennomsnittlige avstand fra de antimonholdige partikler i kulen, ensbetydende med kunststoffsjiktets minste gjennomsnittlige veggtykkelse mellom to naboplaserte antimonholdige partikler: 30 ym.

Denne gjennomsnittlige avstand mellom to naboplaserte antimonholdige partikler er underkastet betydelig spredning og skulle i praksis ligge mellom 10 og 60 <y>m.

Det frigitte antimon oksyderes under innvirkning av det anliggende potensial og svovelsyren som kommer til til Sb^ - ioner, når inn i den positive elektrodes masse og påvirker denne på en for massens omsetning gunstig måte.

Varigheten av de antimonholdige kunststoffkulers depotvirkning med hensyn til frigivning av antimonholdig material kan varieres alt etter det benyttede kunststoffs beskaffenhet. Den bestemmes av kunststoffets mottagelighet

for oksydativ nedbrytning.

Det er mulig å variere denne varighet fra få dager til mer enn 10 år. Av interesse for oppfinnelsen er en varighet av depotvirkningen fra 1 måned til 20 år.

Alt som allerede er anfort for det forst omtalte depotlegemets vedkommende med hensyn til dets gunstige innflytelse på det positive gitters korrosjon og dets ved hjelp av kornstorrelsen og antimoninnholdet regulerbare kontaminasjon av den aktive masse, har forovrig uinnskrenket gyldighet også for kunststoffgrunnmassen. Antimoninnholdet i denne grunnmasse kan, når det gjelder metallisk antimon, her sogar nå opp i 99 vekt-%. Fortrinnsvis vil det ligge mellom 60 og 90 vekt-%.

Grunnmassens virkemåte er som folger:

I en blyakkumulators positive elektrodes aktive masse er den ovennevnte grunnmasse permanent utsatt for en oksydativ innflytelse i svovelsyreholdige omgivelser. Disse omgivelser bevirker oksydativ nedbrytning av kunststoffet. Etter en viss innvirkningstid av de nedbrytende krefter, vil nedbrytningen av det omhyllende kunststoff stedvis være så langt fremskredet at én eller flere partikler av de inkorporerte antimonholdige material blir angrepet, oksydert og opp-lost av svovelsyren. Deretter kommer det frem til de positive blyelektroders aktive masse og utover der en gunstig innflytelse på den aktive masses elektrokjemiske utnyttelse.

Kunststoffmassens nedbrytning fortsetter, og i lopet av en periode på flere år frigjbres i statistisk fordelte tidsintervaller fortsatt en liten mengde antimonholdig substans på grunn av antallet inkorporerte antimonholdige partikler og variasjonen i tykkelsen av den kunststoffvegg som skal nedbrytes for frigjbring av de neste partikler.

Omfang og varighet av frigjøringen av antimonholdig substans styres som folger: Den pr. tidsenhet avgitte mengde antimon styres forst og fremst av antallet av kunststoffkuler i den aktive masse. Varigheten av den av kunststoffkulene utbvede depotvirkning styres ved hjelp av- kulenes stbrrelse samt ved hjelp av kunststoffmaterialets resistens mot nedbrytningen.

Kunststoffets resistens må tilpasses de nedbrytende krefters styrke. Dette gjbres ved tilsvarende utvalg av kunst-stof fmateriale, dets modifiserte fremstilling (rent polymeri-sat, ko- eller podningspolymerisat), dets tilsetninger (mykner, stabilisator) og dets forarbeidelse ved det antimonholdige materials inkorporasjon (sintring;, ekstrudering). Som grunnmasse-kunststoffer kommer på tale: polyvinylklorid, polysul-fon, epoksydharpikser, polyetylentereftalat, polybutylenter-eftalat, polyetylen, polypropylen, polytetrafluoretylen, poly-trifluorkloretylen. Dette utvalg gjor imidlertid ikke krav på fulltallighet.

Tidsintervallet frem til fullstendig bdeleggelse

av kunststoffkulene henholdsvis frem til uttbmning av antimon-depotet kan på grunnlag av analytisk bestemte vekttap ved oksydativ nedbrytning konstateres med hensyn til sin størrelses-orden.

Som avgjbrende stbrrelse for innvirkningen på bestemte kunststoffers korrosjonshastighet tor ansees deres grad av polymerisering. Således vil f.eks. et lavpolymert PVC nedbrytes raskere enn et hbypolymert produkt med tilsvarende hby molekylarvekt. Under disse omstendigheter kan varigheten av et kunststoffs nedbrytning utgjore mellom få måneder og mange år.

Fremgangsmåten for fremstillingen av kunststoffkulene skal skisseres i de fblgende fire eksempler:

Eksempel 1

Det anvendes et PVC-pulver med fblgende i og for

seg kjente egenskaper: Det består av et PVC-podningspolymerisat eller kopolymerisat eller av rent PVC og inneholder eventuelt en andel av emulgatorer og myknere. Kunststoffmaterialets sammensetning og dets struktur er på grunnlag av erfar-inger fra kunststoffteknologien avstemt slik i forhold til hverandre at materialet under anodisk belastning i vanndig-svovelsur opplbsning nedbrytes med en hastighet på omtrent 15 <y>m/år og at det ved denne nedbrytning kun frigjbres en liten mengde klor i den aktive masse eller i elektrolytten.

Slike opplysninger over langtidreaksjonen til kunststoffet kan allerede etter kort tid med en viss pålitelighet erholdes fra en korrosjonstest i henhold til en hurtig-fremgangsmåte, dvs. under skjerpede provebetingelser.

Et slikt materiale med en kornstbrrelse på 100 ym blandes med antimon- eller antimonoksydpulver av en kornstorrelse = 100 m i vektforholdet Sb : PVC = 2.908 henholdsvis Sb20^ : PVC = 2.284. Blandingen homogeniseres og gjennom-plastifiseres på kjent måte ved hjelp av oppberedningsmaskiner som blandere, knainnretninger, valseverk, trekkes til ende-lose rundprofil-strenger på 0,1 cm tykkelse i en snekkestrangpresse eller en ekstruder og blir ved hjelp av roterende kniver oppskåret eller opphakket til 0,1 cm store stykker. For eliminering av revner blir de på denne måte fremstilte delstykker deretter enkeltvis ved hjelp av fritt fall gjen-nom et oppvarmet fallror smeltet noe på overflaten og i et dertil sluttende kjolerbr igjen underkastet avkjoling. På denne måte erholdes et- sylinder- til kuleformet granulat med den bnskede kornstbrrelse på 1 mm.

Det ifdlge eksempel 1 i henhold til oppfinnelsen fremstilte granulat blir ifblge oppfinnelsen blandet med en blystbvpasta og på et gitter, bestående av antimonfritt bly eller en antimonfri blylegering, dannet til pasta og på denne måte tilfort i en vanlig pastaformet positiv elektrode i en blyakkumulator. Etter ferdigmontering av akkumulatoren og påfylling av svovelsyren vil kunststoffets nedbrytning be-gynne og vil over en tidsperiode på 10 år i statistisk fordelte tidsintervaller på omtrent 10 dager åpne en kaverne ad gangen fra hvilken det så frigjbres antimon henholdsvis Sb20^ som på grunn av det anliggende potensial og ved hjelp av den tilkommende svovelsyre oksyderes til Sb -ioner som deretter kommer inn i den positive elektrodes masse og påvirker denne gunstig.

Eksempel 2

Et finkornet PVC-pulver, som kan bestå av rent PVC eller av et ko- eller podningspolymerisat med noe bket ned-brytningsevne i svovelsyre oksydative omgivelser, blandes med antimonpulver eller antimonoksydpulver Sb : PVC = 2.908 henholdsvis Sb205 : PVC = 2.284. I en i PVC-sintringstek-nikken vanlig spesialblander bringes blandingen opp til tem-peraturer på 150 - 170°C. Ved agglomerasjon oppstår derved et grovkornet og risledyktig material som består av PVC med innleirede partikler av antimon eller et antimonoksyd. Dette material kan ved sintring eller et annet tiltak agglomeres videre og eventuelt smuldres eller siktes hvorved den videre forarbeidelse utfores slik at det fortrinnsvis fåes en kornstbrrelse på 1 mm.

Eksempel 3

Et egnet polypropylenpulver skal ha fblgende egenskaper: Det består av rent polypropylen eller et kopolymerisat og inneholder en andel av emulgatorer og myknere. Poly-propylenets sammensetning og dets struktur er bevisst avstemt slik i forhold til hverandre at materialet under anodisk belastning i vandig svovelsur opplbsning nedbrytes med en hastighet på 15 w/ år.

Et slikt material med en kornstbrrelse på 100 um blandes med antimon- eller antimontrioksydpulver med en kornstbrrelse lik 100 <y>m i vektforholdet Sb:PP = 4,314 henholdsvis Sb203:PP = 3,388.

Blandingen homogeniseres og gjerinomplastifiseres

på kjent måte ved hjelp av oppberedningsmaskiner som blandere, knainnretninger, valseverk, trekkes i en snekkestrangpresse eller en ekstruder til endelbse rundprofil-strenger på 0,1 cm tykkelse og oppskjæres eller opphakkes til skiver på 0,1 cm tykkelse enten varm ved sprbytehodet eller etter bråavkjbling kald ved hjelp av roterende kniver.

Eksempel 4

I henhold til resepten for en herdbar epoks/ydhar-piks blir der rbrt ut 1,4 g epoksydharpiks og 0,2 g herder. Inn i den ennu ikke herdede masse rbres 2,62 g antimonpulver med en kornstbrrelse tilsvarende siktfraksjonen 0,01 til 0,006 cm.

Innenfor den for epoksydharpiksens forarbeidelse bestemte tidsperiode ekstruderes blandingen til en streng på 0,1 mm diameter og hensettes til utherding.

Deretter opphakkes eller oppskjæres strengen til biter på 0,1 cm tykkelse.

Claims (8)

1. Positiv elektrode for blyakkumulatorer med et elektrodeskjelett av en antimonfri eller antimonfattig blylegering som i den elektrokjemisk aktive masse inneholder antimon, karakterisert ved at den aktive masse inneholder antimon emitterende depotlegemer ved hjelp av hvilke en antimonavgivning foregår kontinuerlig fordelt over akkumulatorens levetid.

2. Positiv elektrode ifblge krav 1, karakterisert ved at metallisk antimon eventuelt legert med andre metaller er fordelt i den aktive masse i form av et granulat hvis kornstbrrelse er stbrre enn 100 ym. .

3. Positiv elektrode ifolge krav 1 og 2, karakterisert ved at granulatets kornstbrrelse ligger mellom 300 ytta og 1 mm, fortrinnsvis mellom 400 ym og 800 ym.

4. Positiv elektrode ifblge krav 1- 3, karakterisert ved at granulatet består av en antimon-bly-legering som inneholder 10 - 80 vekt-%, fortrinnsvis 40 - 6p vekt-%, antimon.

5. Positiv elektrode ifblge krav 1, karakterisert ved at antimonet, eventuelt som forbindelse eller som legering med andre metaller, i form av partikler er innleiret i en kunststoffgrunnmasse som som granulat er fordelt i den aktive masse.

6. Positiv elektrode ifblge krav 5, karakterisert ved at de i kunststoffgrunnmassen innleirede antimonholdige partikler har en kornstbrrelse mellom 50 og 150 un, fortrinnsvis 80 og 120 <y>m.

7. Positiv elektrode ifblge krav 5 og 6, karakterisert ved at grunnmassen har en kornstbrrelse på 0,8 - 3 mm, fortrinnsvis 1 - 2 mm.

8. Positiv elektrode ifblge krav 5-7, karakterisert ved at den minste gjennomsnittlige avstand fra en i kunststoffgrunnmassen innleiret antimonholdig partikkel til dens nabo ligger mellom 10 og 60 ym, fortrinnsvis mellom 20 og 40 ym.