NO145453B - Koblingsanordning til frekvensdifferensiell fasemodulasjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en koblingsanordning som tjener til frekvensdifferensiell fasemodulasjon av signaler og får data tilført i form av binærord, og ved hvis hjelp et fasemodulert signal påvirkes slik at det fasemodulerte signals fase ved endring av bare én bit i binærordet endrer seg med den minste fasedifferanse.

En kjent modulator består av en serie-parallell-omformer,

en kodeenhet og en fasemodulator. Det signal som skal overføres, tilføres serie-parallell-omformeren, og dennes utgang er koblet til inngangen til kodeenheten. Kodeenheten og fasemodulatoren påvirker derved det modulerte signal således at fasen for det fasemodulerte signal ved endring av bare én bit av det på inngangen tilførte signal, endrer seg med den minste fasedifferanse som opptrer ved den respektive fasemodulasjon. Når det eksempel-, vis dreier seg om en fasemodulasjon i fire trinn, så utgjør den minste opptredende fasedifferanse 90°.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den opp-gave å angi en modulator til frekvensdifferensiell fasemodulasjon som i forhold til den kjente modulator utmerker seg ved mindre teknisk utstyr.

Ifølge oppfinnelsen er en koblingsanordning av den innledningsvis angitte artkarakterisert veden kodeenhet som til binærord som er ordnet etter Gray-Koden, tilordner ord hvis binærverdi tiltar monotont, og ved en flerhet av fasemodulatorer som tilordner ordene fra kodeenheten monotont tiltagende faser.

Koblingsanordningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at fasemodulatorene under anvendelse av portkoblinger er realiser-bare med forholdsvis lite teknisk utstyr. Denne fordel ytrer seg desto sterkere jo større antallet av fasemodulasjonstrinn er. Allerede ved firetrinns og desto mer ved åttetrinns fasemodulasjon viser det forholdsvis beskjedne tekniske utstyr for fasemodulatorene seg fordelaktig til sammenligning med det tilleggsutstyr som er nødvendig for den ytterligere kodeenhet.

Dersom et større antall informasjonsfrekvenser skal fase-moduleres samtidig, er det hensiktsmessig å overføre de signaler som avgis fra utgangene fra den ytterligere kodeenhet, i serie til skiftregistre og over et bufferlager å tilføre signalene parallelt og gruppevis til fasemodulatorer som avgir fasemodulerte signaler med forskjellig frekvens.

I det følgende vil oppfinnelsen og et utførelseseksempel på denne bli beskrevet under henvisning til tegningen, hvor like en-heter som forekommer på flere figurer, har fått samme henvisnings-tall. Fig. 1 er et blokkskjema for en koblingsanordning til over-føring av data ved hjelp av frekvensdifferensiell fasemodulasjon.

Fig. 2 er et blokkskjema for en kjent modulator.

Fig. 3 er prinsippskjerna for et utførelseseksempel på en ytterligere modulator.

Fig. 4 viser et annet utførelseseksempel på en modulator

og en frekvensomformer.

Fig. 5 viser signaler som opptrer i koblingsanordningen på fig. 4. Fig. 6 viser en fasemodulator bestående av en halv-addisjonskrets.

Fig.-. 7 viser signaler som opptrer i fasemodulatoren på

fig. 6.

Fig. 8 viser en fasemodulator som er utstyrt med to eksklusiv-ELLER-porter.

Fig. 9 viser signaler som opptrer i fasemodulatoren på

fig. 8.

Ifølge fig. 1 blir der fra datakilden DQ tilført data i form av signalet A til modulatoren MO, som avgir et frekvens-differensielt fasemodulert signal P til frekvensomformeren FU. Utgangssignalet S fra frekvensomformeren FU tilføres senderen

SE, og signalet fra denne føres over en overføringsstrekning

til mottagerinnretningen EM. Til denne mottagerinnretning EM

er der tilsluttet en datautgangsenhet DS, eksempelvis en fjernskriver, et data-utlesningsapparat eller et data-bearbei-dingsanlegg.

Fig. 2 viser en kjent modulator MO/1 som kan benyttes istedenfor den modulator MO som er vist på fig. 1. Denne kjente modulator MO/1 består av en serie-parallell-omformer SPU, videre entilordner ZOl, to binærlagre K3, K4 og en fasemodulator PHA. Signalet A, som består av enkelte biter som følger hverandre i serie, blir tilført omformeren SPU, som avgir nevnte biter til inngangene c og d til tilordneren Z01. Utgangene e og f fra tilordneren Z01 er over binærlagrene K3 resp. K4 tilsluttet inngangene a resp. b til tilordneren ZOl. På denne måte blir de fra utgangene e resp. f avgitte binærverdier lagret i binærlagrene K3 resp. K4 og tilført inngangene a resp. b. Virkemåten av tilordneren ZOl og binærlagrene K3, K4 fremgår av den føl-gende tabell 1.

Tilordneren ZOl kan i forbindelse med de to binærlagre K 3 og K4 tilsammen innta fire forskjellige tilstander, som er betegnet med qO, ql, q2 og q3. I den første kolonne i tabell 1 er innsatt de tilbakekoblede binærord som blir tilført tilordneren ZOl via inngangene a og b, og som samtidig tilkjennegir de enkelte tilstander. Når eksempelvis det tilbakekoblede binærord 00 påtrykkes inngangene a og b, så er derved tilstanden qO gitt.

De ytterligere fire kolonner i tabell 1 refererer seg til de binærord som tilføres tilordneren ZOl over inngangene c og d. Disse utgjør binærordene 00, 01, 11, 10. Disse binærord er i denne rekkefølge ordnet etter Gray-Koden. I avhengighet av binærordene c, d og i avhengighet av de respektive tilstander qO - q3 er i tabell 1 foran skråstreken angitt de tilstander qO - q3 som opptrer neste gang, og etter skråstreken er angitt de tilbakekoblede binærord som avgis fra utgangene e og f fra tilordneren ZOl. Med binærordet cd = 11 følger fra tilstanden q2 ifølge tabell 1 tilstanden qO, og over utgangene e og f avgis binærordet 00.

Ved tilstanden qO blir binærordene cd = 00 resp. 01 resp. 11 resp. 10, som er ordnet etter Gray-Koden, tilordnet binærordene 00 resp. 01 resp. 11 resp. 10, som likeledes er ordnet etter Gray-Koden. Også når andre tilstander ql, q2, q3 forutsettes, blir binærverdiene c, d som er ordnet etter Gray-Koden, tilordnet binærord som likeledes er ordnet etter Gray-Koden.

De binærord som avgis fra tilordneren ZOl, tilføres inngangene a og b til fasemodulatoren PHA. I det foreliggende tilfelle dreier det seg om en firetrinns fasemodulasjon, hvor den minste fasedifferanse utgjør 90°. Når de ord som tilføres fasemodulatoren PHA over inngangene a og b, utgjør verdiene 00, resp. 01, resp. 11, resp. 10, så har det fasemodulerte signal P en fase på 0°, resp. 90°, resp. 180°, resp. 270°. Alt i alt fås der en definert tilordning av de binærord som tilføres inngangene c og d til tilordneren ZOl, til fasene for signalet P. På grunn av denne tilordning endrer fasen for signalet P seg med den minste fasedifferanse, i foreliggende tilfelle 90°, dersom én bit av de binærord som tilføres inngangene c og d, endrer seg.

Når eksempelvis inngangene c og d til tilordneren ZOl får tilført binærordene 00, 01, 11, 10, så vil signalet P sukses-sivt ha fasene 0°, 90°, 180°, 270°. Denne tilordning er gitt når det bitpar som tilføres kodeenheten K01 over inngangene a og b, er lik 00. I tilfellet av at bitparet 01 tilføres tilordneren ZOl over inngangene a og b, bevirker de bitpar 00, 01, 11, 10 som tilføres inngangene c og d til tilordneren ZOl, etter tur fasene 90°, 180°, 270°, 0°. Det fasemodulerte signal P blir således også i dette tilfelle påvirket på den måte at fasen for det modulerte signal P ved endring av en bit av det bitpar som tilføres inngangene c og d, endrer seg med den minste fase-differens 90°.

Fig. 3 er et prinsippskjerna for modulatorenMO/2, som foruten serie-parallell-omformeren SPU og tilordneren ZOl også består av en annen tilordner Z02 og en fasemodulator PM, idet tilordneren har to innganger a og b og to utganger e og f og arbeider i henhold til tabell 2. Når således eksempelvis et bitpar med verdien 01 ligger på inngangene a og b til tilordneren Z02, vil bitparet 01 bli avgitt fra dennes utganger.

De to tilordnere ZOl, Z02 og de to binærlagre K3 og K4 danner tilsammen kodeenheten KOD, som arbeider i henhold til tabell 3.

Tabell 3 er bygget opp i likhet med tabell 1. I første kolonne er igjen de fire tilstander qO, ql, q2, q3 angitt i avhengighet av binærordene som tilføres inngangene a og b til tilordneren ZOl. Binærordene cd = 00, 01, 11, 10 som tilføres inngangene c og d til tilordneren ZOl som inngangssignaler, er igjen ordnet etter Gray-Koden. Ved tilstand qO blir der i avhengighet av disse binærord 00, 01, 11, 10, avgitt over utgangene c og d fra den annen tilordner Z02 ordene 00, 01, 10, 11, hvis binærverdier tiltar monotont. Under varigheten av tilstanden ql blir de innledningsvis tilførte binærord 10, 00, 01, 11, som likeledes er ordnet etter Gray-Koden, ettertur tilordnet ordene 00, 01, 10, 11, hvis binærverdier igjen tiltar monotont. På lignende måte forholder det seg i tilfellet av tilstandene q2 og q3. Under varigheten av tilstanden q3 blir eksempelvis de innledningsvis tilførte binærord 01, 11, 10, 00 tilordnet ordene 00, 01, 10 og 11, hvis binærverdier også tiltar monotont.

Fasemodulatoren PM mottar de fra utgangene c og d fra tilordneren Z02 avgitte signaler og avgir det fasemodulerte signal P. Derved blir ordene 00, 01, 10, 11, hvis binærverdier tiltar monotont, tilordnet de monotont tiltagende faser 0°, 90°, 180°, 270° for det fasemodulerte signal P.

I tilfellet av en åttetrinns fasemodulasjon tilordner kodeenheten KOD, som er vist på fig.3, ordene 000, 001, 010, 011, 100, 101, 110, 111 etter tur til binærordene 000, 001, 011, 010, 110, 111, 101, 100. Disse ord, hvis binærverdier igjen tiltar monotont, får ved hjelp av fasemodulatoren PM seg tilordnet de monotont tiltagende faser 0°, 45°, 90°, 135°, 180°, 250°, 270°- , 315°.

Kodeenheten KOD og fasemodulatoren PM bevirker tilsammen den samme tilordning av de binærord som tilføres inngangene c og d til tilordneren ZOl, til fasene for signalet P, som under anvendelse av tilordneren ZOl og fasemodulatoren PHA på fig. 2.

Den på fig. 3 viste modulator MO/2 behøver riktignok den ytterligere tilordner Z02, men utmerker seg ved at fasemodulatoren PM kan realiseres med mindre teknisk utstyr enn fasemodulatoren PHA på fig. 2. Denne fordel ytrer seg sterkere jo større antallet av de anvendte fasemodulatorer PM er, da der bare behøves en eneste ytterligere tilordner Z02 uansett antallet av nødvendige fasemodulatorer PM.

Fig. 4 viser mer utførlig modulatoren M0/3, som dels kan benyttes istedenfor modulatoren MO på fig. 1, og dels utgjør et utførelseseksempel av modulatorenMO/2 på fig. 3. Modulatoren MO/3 består av en taktgenerator TG, bistabile kipptrinn Kl, K2, K3, K4, tilordnere ZOl, Z02, to skiftregistre SCH1, SCH2, lageret SP og modulatorene PMO - PM17.

Taktgeneratoren TG bringer de pulser BCDEF som er vist på

fig. 5.

De bistabile kipptrinn Kl - K4 har innganger a, b, c, d, e og utganger f og g. De to stabile tilstander av disse kipptrinn betegnes som O-tilstand og 1-tilstand. På lignende måte blir de to binærverdier av binærsignalene betegnet som 0- resp. 1-verdi og de tilsvarende signaler som 0-signal resp. 1-signal. Under varigheten av 0-resp. 1-tilstanden blir der over utgangen f avgitt et 0- resp. 1-signal. En overgang fra O-tilstand til 1-tilstand følger deretter når et 1-signal påtrykkes inngangen a, og når der på inngangen b opptrer en negativ pulsflanke, eller også når et 0-signal tilføres inngangen d. En overgang fra 1-tilstanden til 0-tilstanden skjer når et 0-signal påtrykkes inngangen a og en negativ pulsflanke påtrykkes inngangen b, eller også når et 0-signal påtrykkes inngangen e.

Skiftregistrene SCH1, SCH2 og lageret SP danner tilsammen et bufferregister PU som samtidig foretar en serie-parallell-omf ormning. Pulsene C tilføres skiftregistrene SCH1 og SCH2 som skiftpulser. De to skiftregistre er konstruert for 16 biter hver. Signalet K fra utgangen c resp. signalet L fra utgangen d fra tilordneren Z02 blir i serieform innført i skiftregistrene SCH1 resp. SCH2 og i parallellform overført til lageret SP, som er konstruert for 32 biter. Ved hjelp av signalet E blir alle biter som er lagret i lageret SP, ført ut i parallellform. De første biter Kl, LI av signalene K og L blir da lagret i de to første

celler i lageret SP og avgitt i parallellform. I denne rekke-følge blir også de andre, de tredje og alle ytterligere biter fremtil de 16.biter K16, L16 av signalene K, L innført og avgitt i parallellform.

Fasemodulatoren PMO mottar dels signalet F og dels et rektangelformet signal NI, hvis pulsfrekvens utgjør 3520 Hz. Når signalet F = 0, avgir fasemodulatoren PMO signalet PO, som er lik signalet Ni. Når signalet F = 1, bevirker fasemodulatoren PMO en faseforskyvning på 180°, slik at der i dette tilfelle som signal PO blir avgitt et signal som med hensyn til pulsform og pulsfrekvens er maken til signalet NI, men hvis fase er forskjøvet 180°. Dette signal PO blir anvendt som fasereferansesignal.

i

Fasemodulatoren PM17 fås dels tilført signalet F og dels det -rektangelformede signal N91, hvis pulsfrekvens utgjør 4160 Hz. Ved F = 0 er signalet P17 lik signalet N91. Ved signal

F = 1 blir. der som signal P17 avgitt et signal som har samme form og pulsfrekvens" som signalet N91, men hvis fase er forskjø-vet 180° i forhold til fasen for signalet N91. Signalet P17 blir likeledes anvendt som fasereferansesignal.

Til lageret SP er der i alt sluttet 16 fasemodulatorer, hvor bare fasemodulatorene PMl, PM8, PM9, PM16 er vist for enkelhets skyld. Disse fasemodulatorer avgir tilsvarende fasemodulerte signaler Pl, P8, P9, P16. Fasemodulatoren PMl mottar dels signalene Kl, LI og dels de rektangelformede signaler N21, N22 som har en pulsfrekvens på 3600 Hz, og hvis fasestilling skiller seg 90°. Fasemodulatoren avgir signalet Pl hvis pulsfrekvens er lik pulsfrekvensen for signalene N21 og N22, og hvis fasestilling er avhengig av de enkelte biter i signalene K

og L, som vist i tabell 4.

Med Kl = 1 og LI = 0 blir der således ifølge tabell 4

avgitt et signal Pl med en fase på 180°. Fasemodulatorene PM2-PM16 arbeider alle på samme måte som fasemodulatoren PMl.

Signalene PO - P8 resp. P9 - P17 tilføres summerings-

enheten SUI resp. SU2, som avgir sumsignalet Ql resp. Q2 til frekvensomformeren FU1 resp. FU2. Frekvensomformeren FUl bevir-

ker en frekvensforskyvning på 5,2 kHz og avgir signalet Ri, mens frekvensomformeren FU2 bevirker en frekvensforskyvning på

5,92 kHz og avgir signalet R2 til summeringsenheten SU3. I summeringsenheten SU3 fås et summeringssignal S, som tilføres senderen SE på fig. 1.

I det følgende vil virkemåten for koblingsanordningen på

fig. 4 bli forklart under henvisning til de signaler som er vist på fig. 5. Det skal for det første forutsettes at der fra tidspunktet ti til tidspunktet t2 med A = 1 blir tilført koblingsanordningen på fig. 4 en første bit og fra tidspunktet t2 til tidspunktet t3 med A = 0 en annen bit, og at kipptrinnene Kl, . K2, K3, K4 inntar sine O-tilstander. Under de forutsetninger som er gjort, blir med pulsen Bl i signalet B den første bit først innført i kipptrinnet Kl, og med pulsen B2 dels den første bit overført til kipptrinnet K2, og dels den annen bit i signalet A lagret i kipptrinnet Kl. På lignende måte blir etter tur alle biter i signalet A overtatt i kipptrinnene Kl og K2 og stillet parat via utgangene.

Pulsen Dl i signalet D blir tilført inngangene e til kipptrinnene K3 og K4. Da der allerede ble forutsatt O-tilstand for kipptrinnene K3 og K4, blir disse O-tilstander ikke endret med pulsen Dl.

På inngangene a, b, c, d til tilordneren ZOl ligger under den antatte forutsetning ordet 1000, så der over utgangene e og f blir avgitt ordet 10, som nå dels påtrykkes inngangene til tilordneren Z02 og dels inngangene a til kipptrinnene K3 resp. K4. Tilordneren Z02 arbeider i henhold til tabell 2, slik at der over dens utganger c og d med K = 1 og L = 1 avgis ordet 11 til skiftregistrene SCH1 og SCH2. Ved hjelp av pulsen Cl blir ordet 11 overført til skiftregistrene SCH1 og SCH2. På den annen side blir ved pulsen Cl ordet 10, som avgis over utgangene e og f fra tilordneren ZOl, innført i kipptrinnene K3 og K4.

Med pulsene B3 og B4 blir de neste to biter i signalet A fra tidspunktet t3 til tidspunktet t5 overført til kipptrinnene Kl og K2, og i videre rekkefølge blir under anvendelse av tilordneren ZOl og Z02 tilsvarende andre biter avgitt i samsvar med

tabellene 1 og 2.

Åtte og åtte biter av signalene K og L blir med pulsene C1-C8 innført i skiftregistrene SCH1 og SCH2. Deretter blir begge kipptrinn K3 og K4 ved hjelp av pulsen D2 satt i sine 0-tilstander, hvor de til enhver tid avgir 0-signaler over utgangene F, og fra puls C9 til puls C16 blir der foretatt en lignende omkodning av signal A, slik det allerede ble gjort med pulsene C1-C8.

Med pulsen E blir innholdet av skiftregistrene SCH1 og SCH2 overtatt i lageret SP. Der blir da over de første to utganger fra lageret SP avgitt biter Kl og LI som svarer til de biter i signalet A som fra tidspunktet ti til tidspunktet t3 ble tilført innledningsvis. Med Kl = 1 og LI = 1 skaffer fasemodulatoren PMl et signal Pl som i forhold til signalet NI oppviser en fasedifferanse på 270°.

Tidsavsnittet fra tidspunktet t2 til tidspunktet t7 blir betegnet som modulasjonsavsnitt ml. Innenfor et slikt modulasjonsavsnitt ml blir 16 bitpar i signalet A bearbeidet. Fra tidspunktet ti til tidspunktet t6 innkommer i alt 32 biter av signalet A, og de signaler P1-P16 som svarer til disse 32 biter i signalet A, blir avsendt fra tidspunktet t7 til tidspunktet t8.

På tidspunktet t7 avgis med F = 0 såvel signalet PO som også signalet P17, som ikke oppviser noen faseforskyvning over-for signalet NI resp. N91. Signalet F = 0 består under to modu-las jonsavsnitt, og under de følgende to modulasjonsavsnitt er F = 1. Eksempelvis er signalet F = 1 under varigheten av modu-las jonsavsnittet m2<->, slik at signalene PO resp. P17 under dette modulasjonsavsnitt m2 er fasedreiet en vinkel på 180° i forhold til signalene NI resp. N91. Under varigheten av modulasjons-avsnittene ml og m2 bevirker pulsene D1-D4 en innlagring av 0-verdier i kipptrinnene K3 og K4, og under de følgende to (ikke viste) modulasjonsavsnitt bevirkes en innføring av 1-verdier for lagring»i kipptrinnene K3 og K4.

Fig. 6 viser fasemodulatoren PMO, bestående av en halv-addisjonskrets HA. Denne halv-addisjonskrets HA får tilført dels det på fig. 7 viste rektangelformede signal NI og dels det på fig. 5 viste signal F. Med F = 0 blir der som utgangssignal PO avgitt signalet PO/0 mens der ved F = 1 blir avgitt signalet PO/180. Signalene NI og PO skiller seg således bare med hensyn til sin fasestilling, men har samme pulsfrekvens på 3520 Hz.

Fasemodulatoren PM17 er oppbygget på samme måte som fasemodulatoren PMO. Istedenfor signalet NI får fasemodulatoren PM17 til-ført signalet N91, som oppviser en pulsfrekvens på 4160 Hz. Signalet P17 har således likeledes en pulsfrekvens på 4160 Hz og skiller seg bare ved dreining av fasen på 180° i tilfellet av at signalet F antar en 1-verdi.

Fig. 8 viser fasemodulatoren PMl på fig. 4 mer utførlig. De øvrige fasemodulatorer PM2-PM16 er oppbygd på lignende måte.

Fasemodulatoren PMl består av OG-porter Gl, G2, G3, G4 og videre av ELLER/IKKE-porter G5, G6 og av invertere G7, Gti. Portene Gl, G2, G5 og portene G3, G4, G6 danner en og en eksklusiv-ULLER-port G9 resp. G10.

På fig. 9 er fremstilt det rektangelformede signal N21 som har en pulsfrekvens på 3600 Hz. Signalet N22 har samme pulsfrekvens, men har en fase som er forskjøvet 90°. Binaersignalene Kl og LI blir tilført fra det på fig. 4 viste lager SP. Fase-stillingen av signalet Pl er avhengig av binaersignalene Kl, Li. Med Kl = 0 og LI = 0 blir signalet P12 avgitt som signal Pl. Med Kl = 0 og Li = 1 blir signalet Pil avgitt som signal Pl. Med Kl = 1 og Li = 0 blir signalet N21 avgitt som signal Pl, og med Kl = 1 og Li = 1 blir signalet N22 avgitt som signal Pl.

Tabell 5 viser de pulsfrekvenser i Hz som ifølge fig. 4 tilføres fasemodulatorene PM0-PM17.

De fasemodulerte signaler P0-P8 på den ene side og de fasemodulerte signaler P9-P17 på den annen side har pulsfrek-vensene for signalene N1-N91.

Claims (7)

1. Koblingsanordning som tjener til frekvensdifferensiell fasemodulasjon av signaler og får data tilført i form av binærord, og ved hvis hjelp et fasemodulert signal påvirkes slik at det fasemodulerte signals fase ved endring av bare én bit i binærordene, endrer seg med den minste fasedifferanse,karakterisert veden kodeenhet (KOD) som til binærord (00, 01, 11, 10) som er ordnet etter Gray-Koden, tilordner ord (00, 01, 10, 11) hvis binærverdi tiltar monotont, og ved en flerhet av fasemodulatorer (PM) som tilordner ordene (00, 01, 10, 11) fra kodeenheten monotont tiltagende faser (0°, 90°, 180°, 270°) fig. 3).

2. Koblingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat kodeenheten (KOD) i tilfellet av firetrinns fasemodulasjon etter tur tilordner binærordene 00, 01, 11, 10 ordnet etter Gray-Koden ordene 00, 01, 10, 11, og ved fasemodulatorer (PMO - PM17) som etter tur tilordner ordene 00, 01, 10, 11 fra kodeenheten fasene 0°, 90°, 180°, 270°.

3. Koblingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat kodeenheten (KOD) i tilfellet av åttetrinns fasemodulasjon etter tur tilordner binærordene 000, 001,

011, 010, 110, 111, 101, 100 ordene 000, 001, 010, 011, 100, 101, 110, 111, og at fasemodulatorene etter tur tilordner ordene 000, 001, 011, 100, 101, 110, 111 fasene 0°, 45°, 90°, 135°, 180°, 225°, 270°, 315°.

4. Koblingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat kodeenheten (KOD) består av en første tilordner (ZOl), en annen tilordner (Z02) og binærlagre (K3, K4) som lagrer de fra den første tilordners (ZOl) utgang avgitte tilbakekoblede binærord, at den første tilordner (ZOl) tilordner binærordene (00, 01, 11, 10), som er ordnet etter Gray-Koden, tilbakekoblede binærord (00, 01, 11, 10) som likeledes er ordnet etter Gray-Koden, at de fra den første tilordner (ZOl) avgitte tilbakekoblede binærord tilføres den annen tilordner (Z02), hvori rekken av de tilbakekoblede binærord (00, 01, 11, 10) som er ordnet etter Gray-Koden, etter tur får seg tilordnet ord (00, 01, 10, 11) hvis binærverdier tiltar monotont (fig. 3).

5. Koblingsanordning som angitt i krav 4,karakterisert vedat den første tilordner (ZOl) i tilfellet av firetrinns fasemodulasjon etter tur tilordner binærordene 00, 01, 11, 10 de tilbakekoblede binærord 00, 01, 11, 10, og den annen tilordner (Z02) etter tur tilordner de tilbakekoblede binærord 00, 01, 11, 10 ordene 00, 01, 10, 11.

6. Koblingsanordning som angitt i krav 4,karakterisert vedat den første tilordner (ZOl) i tilfellet av åttetrinns fasemodulasjon etter tur tilordner binærordene 000, 001, 011, 010, 110, 111, 101, 100 de samme binærord, og at den annen tilordner (Z02) etter tur tilordner de tilbakekoblede binærord 000, 001, 011, 010, 110, 111, 101, 100 ordene 000, 001, 010, 011, 100, 101, 110, 111.

7. Koblingsanordning som angitt i krav 6,karakterisert vedat den annen tilordners (Z02) utganger (c resp. d) er forbundet med et første resp. annet skiftregister (SCH1 resp. SCH2), at ordene fra den annen tilordners (Z02) utganger (c, d) overføres til disse skiftregistrene (SCH1, SCH2) avgir den lagrede informasjon i parallellform til et lager (SP), og at dette lagers (SP] utganger er gruppevis tilsluttet fasemodulatorene (PMl - PM16).