NO141276B

NO141276B - Forankringsbolt.

Info

Publication number: NO141276B
Application number: NO760953A
Authority: NO
Inventors: Jan Jacob Dijksterhuis
Original assignee: Elton Bv Ind & Handel
Priority date: 1975-03-20
Filing date: 1976-03-18
Publication date: 1979-10-29
Also published as: JPS51143166A; DE2612265B2; AT348731B; GB1491418A; NO760953L; LU74616A1; JPS5514922B2; ATA204876A; FR2304816B1; BE839810A; IE42523L; NO141276C; CH595564A5; DK141824B; SE7603398L; DK141824C; NL7503339A; DE2612265A1; DK115076A; FR2304816A1

Description

Anordning for ved et dataoverføringsanlegg uten utsendelse av særskilte synkroniseringspulser på mottagersiden i synkroniseringsøyemed å tilveiebringe en av-følingspuls for hvert mottatt dataelement.

Denne oppfinnelse angår sending av

data og spesielt sending med stor hastighet

av kodede sifferdata over telefonlinjer,

hurtigtelegrafi eller radiosamband.

Industrier som er under utvikling, har

et stadig større behov for regnemaskinsys-temer under utførelse av forretningstrans-aksjoner mellom geografisk adskilte steder.

Regnemaskinmarkedet tilbyr disse industrier mere effektive midler til utførelse av

sine forretninger. Behovet oppstår ofte for

sending av lagrede registrerte data fra et

sted til et annet. Disse data fremtrer i form

av registreringer eller utganger fra regne-maskiner i form av sifre, og de skal kon-kurrere med de eksisterende sendemidler.

Det er et alminnelig formål med denne

oppfinnelse å muliggjøre hurtig og nøy-aktig overføring av registreringer som består i sifferdata fra en lagringsanordning

på et sted til en lagringsanordning på et

annet sted under anvendelse av sendemidler.

Det er et annet formål med denne

oppfinnelse å skaffe hurtig og nøyaktig

overføring av lagrede binære data enten

ved hjelp av en halv-dupleks eller hel-dupleks modus.

Det er et ytterligere formål med denne oppfinnelse å sørge for synkronisasjon

mellom sender og mottager uten å behøve

synkronisasjonselementer i tillegg til de

dataelementer som skal sendes over sendemidlene.

Et annet formål med denne oppfinnelse er å skaffe middel til selektiv forlen-gelse, forkortelse eller bibeholdelse av perioden mellom genererte pulser som brukes for prøvning av mottatte signaler fra et sendemedium.

Det er også et formål med denne oppfinnelse å muliggjøre hurtig og nøyaktig sending av dataregistreringer fra et sted til et annet over sendemidler, hvori helt tap eller duplisering av registreringer hindres.

Det er også et formål med denne oppfinnelse å skaffe middel til sending av styretegn for å adskille begynnelsen av naboregistreringer som skal sendes.

Det er et ytterligere formål med denne oppfinnelse å skaffe middel til sending av styretegn for å adskille mellom mottagelsen av naboregistreringer som er riktig mottatt.

Disse og andre formål oppnås med denne oppfinnelse som kan arbeide helt-dupleks eller halv-dupleks. Som eksempel for innføringen i forståelse av de forskjellige funksjoner som kan utføres ved hjelp av oppfinnelsen vil det bli beskrevet et halv-dupleks arrangement.

Oppfinnelsen som heretter vil bli kalt «synkron sender-mottager» godtar data i form av mange elementers binære tegn fra en inngangsanordning. Etter oversettelse til en sendekode plaserer sende-mottageren sendekoden, et element ad gangen, på et sendemedium ved hjelp av passende mo-dulasjonsutstyr. Ved en mottager-stasjon blir de i serie mottatte elementer demodu-lert og presentert for sende-mottageren. et element ad gangen, for å danne et fullstendig mange elementers tegn. Når et fullstendig tegn er mottatt, blir tegnet på-, passende måte oversatt til en utgangskode for presentasjon for en utgangsanordning som skal motta den sendte registrering.

Mere bestemt vedrører oppfinnelsen en anordning for ved et dataoverføringsan-legg uten utsendelse av særskilte synkroniseringspulser på mottagersiden i synkroni-seringsøyemed å tilveiebringe en avfølings-puls for hvert mottatt dataelement nøyak-tig midt i det tidsintervall i hvilket dette dataelement opptrer, idet dataelementene opptrer i bestemte tidsintervaller, idet an-ordningen i henhold til oppfinnelsen ho-vedsakelig er karakterisert ved en på mottagersiden anordnet kilde for inngangspulser, hvilken kilde er tilsluttet et organ som frembringer en avfølingspuls etter mottagning av et bestemt antall inngangspulser, idet det organ som frembringer av-følingspulser, inneholder telleorganer, som teller det antall inngangspulser som opptrer i tidsintervallet mellom forkanten av et dataelement og den følgende avfølings-puls og i tidsintervallet mellom den etter-følgende bakkant av dataelementet og den deretter følgende avfølingspuls, og at der er anordnet korrigeringsorganer for å tilveiebringe en tidligere eller senere opptreden av avfølingspulsene i avhengighet av om det tellede antall inngangspulser er større eller mindre enn det forutbestemte til nøyaktig sentrering svarende antall.

Foruten å være istand til å oversette og sende datategn, kan hver STR utføre en indre generering og analysering av en gruppe med styretegn for styring av forskjellige funksjoner innen hver STR. Når en sendende STR er klar til å sende data, og inngangsanordningen er klar, vil senderen STR generere et styretegn og sende det til mottageren STR og spørre om mottageren STR og utgangsanordningen er klar til å motta data. Mottageren STR vil, når den er klar, generere et styretegn som angir klartilstand, og når dette svar mottas av senderen STR, vil det bli laget et anrop til inngangsanordningen for å få det første tegn av den første registrering. Senderen STR vil før den første registrering sende et styretegn som angir den første registrering, og vil derpå gå over til å sende registreringen som kan være av varierende lengde.

Etter hver oversettelse i senderen STR, vil det bli laget et tegn som angir om det er et ulike eller like antall elementer som genereres for en spesiell elementstilling i hvert tegn i en registrering. Mottageren STR vil også lage et tegn som angir et ulike eller like antall elementer som mot-stås for hver elementstilling i hvert tegn.

En slutt-på-registreringen angivelse fra inngangsanordningen til senderen STR vil bevirke sending av ulike-liketegnet som er akkumulert gjennom hele registreringen. Ulike-liketegnet vil bli mottatt av mottakeren STR og sammenliknet med det ulike-like tegn som den har akkumulert. Mottageren STR kan treffe forskjellige for-anstaltninger avhengig av nøyaktigheten av sendingen. Mottakeren STR kan svare med en erkjennelse som angir riktig mottagning av hele registreringen. En sam-menligning av ulike-like tegnene kan angi et tapt element under sendingen, og mottageren STR kan svare med et feilsignal. Under visse forhold kan mottageren STR blokkere en hvilken som helst art svar-signal.

Senderen STR kan ved mottagelse av svartegnene fra mottageren STR treffe forskjellige tiltak. Når senderen STR mottar en erkjennelse for riktig mottagning vil det bli anmodet om den neste registrering fra inngangsanordningen. Hvis feil-signalet er mottatt, vil senderen STR bevirke at inngangsanordningen går. tilbake og gjenutsender hele registreringen. Når den registreringssendende STR ikke mottar noe svar fra den registreringsmottagende STR, vil den vente en forutbestemt tid på et svar, og når det så ikke mottas, vil den sende et spørresignal som ber om et svar fra den registreringsmottagende

STR.

Lagringsanordninger er anbrakt i hver STR for identifisering av naboregistreringer som skal sendes og som skal mottas. Den registreringssendende STR genererer et første styretegn som angir begynnelsen av den første registrering og hver annen ulike registrering som er sendt. Et annet styretegn for begynnelse av registrering genereres for den annen registrering som er sendt, og hver like registrering som deretter sendes. Den mottagende STR svarer med et første erkjennelsestegn for den første registrering som er mottatt og hver annen ulike registrering som er mottatt, og svarer med et annet styretegn, som - erkjenner mottagelsen av-den annen registrering og hver annen like nummerert registrering. Sendelagringsanordningen klargjør en viss logikk for erkjennelse av om den erkjennelse som er mottatt fra mottageren STR, var en ulike eller like registrering. Sendelagringsmidlene bevirker også sending av det riktige tegn for begynnelsen av den neste registrering.

Mottageren STR har lagringsanordninger som kan erindre om den siste registrering som er riktig erkjent, var en ulike eller like registrering. Mottagerla:7-ringsanordningen kan også generere del riktige erkjennelsestegn.

Antas det at et svar er blitt mottatt fra den mottagende STR som erkjenner mottagelsen av en ulike registrering, vil senderen STR gjenkjenne den riktige erkjennelse og forskyve sendelagringsmidlene til den like registreringsangivelse. Når mottageren STR sender den riktige erkjennelse, forskyves dens lagringsmidler til den ulike registreringsangivelse. Senderregist-reringsmidlene vil bevirke at tegnet for begynnelse av den like registrering blir sendt, og når det riktige begynnelses-re-gistreringstegn er mottatt av den mottagende STR, vil mottageren STR gå i stilling for mottagning av data. Ved riktig og fullstendig mottagelse av registreringen vil registreringslagringsmidlene bli for-skjøvet til like registreringsangivelse og vil bevirke at erkjennelse av den like registrering blir generert. Mottagerlagringsmid-lene angir nå at det har erkjent mottagelsen av en like registrering. Mottagelsen i senderen STR av en erkjennelse av en slik registrering vil forskyve lagringsanordnin-gen til ulike angivelse. Det riktige svar fra den mottagende STR vil bevirke at det foran den neste registrering blir sendt styretegn for en ulike registrering. Når lag-ringsanordningen i den mottagende STR angir at det skulle motta begynnelsestegn for en ulike registrering, men mottar signal for begynnelse av en like registrering, vil den mottagende STR ikke innstilles for mottagningstilstand og vil sende en alarm som angir en tapt registrering. Denne tilstand vil også blokkere sendingen av et hvert svar fra mottageren STR. Lag-ringsanordningen for senderen STR vil ikke bli forskjøvet, når det mangler et tilfreds-stillende svar. Mottagerlagringsanordnin-gen vil ikke bli forskjøvet når det mangler svar om en riktig mottagelse. Ved bruk av lagringsanordninger for sender og mottager vil mistede eller dobbeltsendte registreringer bli angitt.

Hel-dupleksarbeide eller halv-dupleksarbeide er mulig med den foreliggende oppfinnelse av synkron sendermottager. STR'-en kan sørge for begge typer operasjoner uten at det er nødvendig med duplisert utstyr. Avvekslende sende- og mottagerperioder genereres ved hjelp av passende styremidler. Et enkelt register brukes for å akkumulere et mottatt tegn og også for å sende et tegn. Passende midler er anordnet under styring av styremidler, for temporær lagring av et tegn som skal sendes, o°; det er sørget for midler for temporær lagring av et tegn som er mottatt. Et tegn som skal sendes, vil bli plasert i registret, og den første stilling i registret vil sende det første element til moduleringsutstyret for sending på linjen. Styremidler vil derpå plasere de gjenværende tegnelementer som skal sendes, i det temporære lagringsmiddel. Registret blir tømt og et mottatt element blir anbrakt i registret. De mottatte elementer blir derpå anbrakt i mottagerens temporære lagringsanordning. De tegn som skal sendes, blir derpå lest ut av det temporære lagringsmiddel i senderen. Det temporære sendelagringsmiddel kan forskyve hvert tegnelement som skal sendes, til den neste forangående stilling i registret, og igjen vil den første stilling i registret presentere det element som skal sendes. Etter sendingen blir balansen for sendetegnet igjen anbrakt i sitt temporære lagringsmiddel, og elementene for det mottatte tegn blir anbrakt i registreringsmiddelet. Mottagerens temporære lagringsmiddel kan forskyve de mottatte elementer til den neste stilling i registret og derpå motta det neste innkommende element. De mottatte elementer for det mottatte tegn blir igjen anbrakt i den temporære lagringsanordning.

Det er sørget for midler både i sender og mottagerperiodene for innskytning av «tag»-elementer i riktige stillinger i registret og som skal forskyves sammen med det tegn som skal sendes eller mottas. En prøve av disse «tag»-elementer i forutbestemte stillinger i registret gir en indika-sjon til STR'en om at et fullstendig tegn er blitt sendt, eller at et fullstendig tegn er blitt mottatt, på hvilket tidspunkt det vil bli spurt etter et nytt tegn fra inngangsanordningen for sending, og et mottatt tegn vil bli oversatt til en utgangskode og presentert for utgangsanordningen.

De synkroniseringsmidler som tidligere er nevnt, omfatter også et middel som styrer den hastighet, hvormed elementene sendes. Ved hel-dupleksoperasjon styrer hver STR sin egen sendte elementhastighet, og styrer således synkroniseringen av den annen STR mottagerenhet. I halv-dupleksoperasjon, vil den registreringssendende STR styre elementhastigheten ved sendingen av datategn og av svartegn fra den registreringsmottagende STR. Mottageren STR vil bli synkronisert i overensstemmelse med de midler som tidligere er nevnt. Den registreringsmottagende STR vil i halv-dupleks bli anmodet om å sende visse svar-^ informasjoner i form av sendte styretegn. Det må sørges for middel til å sikre at svartegnene blir mottatt av den registreringssendende STR i synkronisme, slik at de vil bli erkjent i sine riktige tidsstillings-forhold. I halv-dupleks operasjon vil elementsendehastigheten for mottageren STR bli justert ved hjelp av genereringsmidlene for prøvepulsen for mottagerelementet. På denne måte vil oscillatoren for registreringssenderen STR styre registreringssen-derens elementhastighet og sørge for synkronisasjon av den registreringsmottagende STR elementpuls, og vil i sin tur styre elementsendehastigheten for den mottagende STR, når den anropes for å sende et svar. Elementprøvepulsen for mottagerseksjonen av registreringssenderen STR vil bli bundet til den oscillator som styrer sendeelementhastigheten. En enkelt oscillator i registreringssenderen STR styrer derfor hastigheten for elementsendingen, den registreringsmottagende STR's element-prø-vepuls, den registrerende mottager STR's svar elementhastighet og den registreringssendende STR's mottagerprøvepuls.

De foranstående formål og andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen, vil fremgå av den følgende mere spesielle beskrivelse av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen slik den er vist på vedliggende tegninger.

Her angir fig. 1 et forenklet blokkdiagram som viser plaseringen av en synkron sende-mottager (STR) i et registre-ringssendesystem. Fig. 2 er et blokkdiagram som viser informasjonsstrømmen og sty-ringen mellom hoveddelene av STR'en. Fig. 3 er et logisk blokkdiagram som viser kilden for fastsettelsen av tidene for underperio-dene. Fig. 4 er et logisk blokkdiagram for mottageruret i STR'en for generering av en mottagerprøvepuls. Fig. 5 er et logisk blokkdiagram som viser fasetelleren for STR'en for bestemmelse av den relative stilling av mottager-element-prøvepulsen i forhold til sentret for et mottatt signal. Fig. 6 er et logisk blokkdiagram som viser middel som reagerer på fasetelleren på fig.

5 for angivelse av tre suksessive avvikelser av en mottagerpuls fra midten av et mottatt signal. Fig. 7 er et diagram som viser en serie mottatte signaler av et multiele-

ment tidsstillingskodet tegn med en angivelse av operasjonen av fasetelleren på fig.

5. Fig. 7a er et diagram som viser repre-sentative reaksjoner fra det på fasetelleren reagerende middel på fig. 6. Fig. 8 er et tidsdiagram som viser de bølgeformer som genereres av midlet på fig. 4 som genererer pulsen når mottagerpulsen bringes til å avanseres eller forsinkes. Fig. 9 er et logisk blokkdiagram som viser midlet for generering av en sendepuls som styrer den sendte elementhastighet. Fig. 10 er et logisk blokkdiagram som viser registret for sending og mottagning av et multiele-ment, tidsstillingskodet tegn. Fig. 11 er et logisk blokkdiagram som viser innførings-kjerne drivanordninger som energiseres av trinnene i registret på fig. 10. Fig. 12 er et logisk diagram av en sendeoversetter. Fig. 13 er et logisk diagram for et internt kjerneplan. Fig. 14 er et logisk blokkdiagram av andre kjernedrivanordninger som brukes sammen med sendeoversetteren på fig. 12 og det interne kjerneplan på fig. 13 for å bevirke innføring og avlesning fra planene. Fig. 15 er et logisk blokkdiagram for andre kjernedrivanordninger som brukes i en mottageroversetter og i det interne kjerneplan for fig. 13 for å bevirke inn-føring og avlesning fra planene. Fig. 16 er et logisk blokkdiagram for avfølingsfor-sterkeren for forsterkning av utgangene fra en mottageroversetter, sendeoversetteren på fig. 12 og det interne kjerneplan på fig. 13. Fig. 17 er et logisk blokkdiagram for midlet til mottagning av et element fra demodulasjonsutstyret. Fig. 18 er et logisk blokkdiagram av midlet til fremføring av et element som skal sendes til moduleringsutstyret. Fig. 19 er et logisk blokkdiagram av midlet til indikering av at et fullstendig tegn er blitt sendt. Fig. 20 er et logisk blokkdiagram som viser midlet til erkjennelse av mottagning av andre tegn enn data. Fig. 21 er et logisk blokkdiagram som viser genereringen av det signal som angir en sendedata-tilstand. Fig. 22 er et logisk blokkdiagram som viser genereringen av sendeperiode styringer. Fig. 23 er et logisk blokkdiagram som viser genereringen av mottagerperiode-styringer. Fig. 24 er et tidsdiagram som viser arbeidet i sen-deperiodestyringen på fig. 23. Fig. 25 er et diagram som viser visse funksjoner som ut-føres under sendeperiodene. Fig. 26 er et diagram som viser visse funksjoner som utføres under en mottagerperiode. Fig. 27 er et logisk blokkdiagram for midlet til styring av sendingen av visse styretegn som identifiserer kilden for andre styretegn. Fig. 28 er et logisk blokkdiagram som viser midlet for innledning av innskyvning av visse styretegn i registeret på fig. 10 for sending. Fig. 29 er et logisk blokkdiagram for lagringsmidlet for identifisering av den spesielle registrering som blir sendt eller mottatt, og midlet til erkjennelse av kilden for styretegnene. Fig. 30 er et logisk blokkdiagram for midlet til erkjennelse av mottagelse av et riktig registreringsidenti-fiseringstegn eller registreringserkjennel-sestegn. Fig. 31 er et logisk blokkdiagram for midlet til styring av retningen av sendingen mellom synkrone sendemottagere på forskjellige steder. Fig. 32 er et logisk blokkdiagram for midlet til plasering av en registreringsmottagende STR i mottagertilstand og for å forberede mottageren STR til å sende et svar. Fig. 33 er et logisk blokkdiagram for midlet i en registrerings-mottager STR for angivelse av at et svar er blitt sendt til en registreringssendende STR. Fig. 34 er et logisk blokkdiagram for midlet i en registreringssendende STR for angivelse av tilstedeværelse eller ikke-tilstedeværelse av et svar fra en registreringsmottagende STR. Fig. 35 er et logisk blokkdiagram for midlet til generering av styre-signaler for angivelse av at den registreringsmottagende STR skulle kontrollere sitt akkumulerte ulike-like tegn mot det ulike-liketegn som er sendt av den registreringssendende STR. Fig. 36 er et logisk blokkdiagram for midlet i en registreringsmottagende STR for angivelse av visse feil. Fig. 37 er et logisk blokkdiagram som viser midlet hvormed en registreringssendende STR angir at den har gjort en feil. Fig. 38 er et logisk blokkdiagram av midlet hvormed visse alarmer genereres. Fig. 39 er et logisk blokkdiagram av middel i en registreringsmottagende STR for angivelse av mottagelsen av et . dårlig tegn, en uriktig ulike-liketegn kontroll og mottagelse av feilaktig registreringsidentifiserende signal eller at mottageroversetteren har funksjonert uriktig. Fig. 40 er et logisk blokkdiagram som viser midlet hvormed STR'en opprinnelig er plasert i sende- eller mot-tagerarbeidende tilstand før sending av en registrering.

Før vi begynner med en detaljert beskrivelse av oppfinnelsen vil arbeidsmåten for de logiske blokker bli forklart og visse av de forkortelser som er anvendt på tegningene og i beskrivelsen vil bli nærmere angitt.

De logiske blokker vil bli forklart først sammen med de symboler som anvendes og de innganger og utganger som de gjelder.

A er OG krets hvori utgangen vil bli på et negativt nivå, når alle innganger er på et positivt nivå.

OR er ELLER krets hvor utgangen vil være på et positivt nivå, når en hvilken som helst inngang er på et negativt nivå.

GT er portkrets hvor utgangen vil væ-re positiv, når alle innganger er positive.

0 er en ELLER krets hvor utgangen vil være positiv, hvis det er den utgang som ønskes, såfremt noen av inngangene er positive, eller den ønskede utgang vil være negativ hvis noen av inngangene er negative.

T er triggerkrets hvor en positiv puls på den nedre høyre side av blokken vil slå triggeren på, når det frembringes et positivt nivå ved den øvre høyre utgang og et negativt nivå ved den øvre venstre utgang, eller en positiv pulsinngang til den nedre venstre side vil frembringe et positivt nivå ved den øvre venstre side og et negativt nivå ved den øvre høyre side.

LT er en låsekrets hvor en negativ pulsinngang til den nedre høyre eller nedre venstre side vil frembringe et positivt nivå ved henholdsvis den øvre høyre eller øvre venstre side. 1 er en inverterkrets hvor en positiv inngang blir invertert til en negativ utgang eller en negativ inngang blir invertert til en positiv utgang.

SA er en avfølingsforsterker hvor utgangen vil være en positiv puls når alle inngangene er positive.

D er kjernedrivere hvor utgangen vil bli en negativ puls hvis alle inngangene er negative.

De på tegningene og i den følgende beskrivelse benyttede forkortelser er oppstillet nedenfor.

Utgangslinjene i tegningene er blitt betegnet og identifisert ved angivelse av figurnummer før desimaltegnet og et tall etter desimaltegnet for å angi stillingen av utgangslinjen på figuren. Som eksempel er RC prøvepulsen blitt betegnet som sådan, og den er blitt gitt en nummerbetegnelse 4.1, hvilket betyr at pulsen kommer fra fig. 4 og er den første utgang øverst på figuren. Inngangslinjene som går inn fra venstre på hver figur, er identifisert for-såvidt angår deres kilde. Piler og ruter-hoder angir strømkretsforbindelser. Pilho-der angir en pulstype for inngang og ruter-hoder angir et spenningsnivå.

Når det henvises til en sender STR, så er det den STR som er blitt brukt for å sende datategn for en registrering fra en inngangsanordning. En mottager STR mottar datategn for en registrering for presentasjon for en utgangsanordning. Det må erindres at en mottagende STR også kan sende styretegn, når det kreves, og at en sender STR kan motta styretegn.

Fig. 1 viser plassen for den synkrone sender-mottager (STR) i et sendesystem. STR 50 godtar tegn for en registrering av variabel lengde fra en inngangs/utgangsanordning 51 eller en modulator-demodu-lator 52 og kan presentere data i form av multi-element tegn enten til inngangs/ utgangsanordningen 51 eller modulator-demodulatoren 52 for sending over et me-dium 53.

Hoveddelene av STR'en er vist i blokk-form på fig. 2. Det område på STR'en som arbeider sterkest er antagelig multitrinn-registret 54. Dataelementer som utgjør et tegn går inn i registerstillinger merket 1, 2, 4, 8, R, O, X, N. De gjenværende to stillinger er betegnet CR og G, og de benyttes til forskjellige styrefunksjoner. Datainn-gangen fra en inngangsanordning innføres i parallellform, ett tegn ad gangen, og i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen består et tegn av 7 elementer. Inngangstegnet leses derpå ut fra registeret 54 ved hjelp av et tilsvarende antall kjernedrivanordninger 55 til et kjerneplan 56 for sendeoversetteren. Det oversatte inngangstegn avleses fra oversetteren 56 ved hjelp av et tilsvarende antall avfølingsforster-kere 5 tilbake til registeret 54. Sendeoversetteren 56 bevirker oversettelse av den 7 elementers inngangskode til en sendekode som inneholder 4 av 8 dataelementer. Det dataelement som er i stilling 1 i registeret 54, blir derpå presentert for moduleringsutstyret for sending.

Etter sending av det første element av informasjonen fra registeret 54 blir sendekoden lest ut ved hjelp av kjernedrivanordningene 55 til det interne kjerne-sett 58 eller kjerneplan som inneholder et temporært lagringsregister for resten av de sendte tegn. I den neste sendeperiode leser det interne kjerneplan i den temporære lagringsanordning ut ved hjelp av avfølingsforsterkerne 57 til registeret 54. Det temporære lagringsmiddel i det interne plan 58 kan da forskyve alle dataelementene i sendetegnet til den nest foregående registerstilling. Dataelementet som opprinnelig ble plasert i registerstilling 2, vil derfor være forskjøvet til registerstilling 1 for sending ved hjelp av moduleringsutstyret. Hele sendetegnet blir således forskjøvet gjennom registeret 54 for sending. Registerstilling CR er den «tag» stilling som ble innstillet til en forutbestemt stabil tilstand, når det oversatte tegn opprinnelig ble avlest fra sendeoversetteren 56. Når sendetegnet forskyves ut av registeret 54, vil «tag» elementet eventuelt bli forskjøvet til registerstilling 2, på hvilket tidspunkt en prøve av den forutbestemte stabile tilstand i registerstilling 2 og en motsatt stabil tilstand i de gjenværende registerstillinger vil angi at et helt tegn er blitt sendt, og tiden er riktig til å anrope etter et nytt 7 elementers tegn fra inngangsanordningen.

I mottagermodusen for STR'ens arbeide aksepterer registerstillingen «N» de i serie mottatte 4 av de 8 dataelementer. Ved mottagning av det første element i et tegn, vil en tag bli innskutt i registerstilling «X» i registeret. Etter mottagelsen av hvert dataelement leser registeret 54 ut ved hjelp av kjerndrivanordningene 55 til det interne plan 58 som inneholder et temporært lagringsmiddel for mottageren. Ved hver mot-tagningsperiode leses ut fra det temporære lagringsmiddel for mottageren ved hjelp av avfølingsforsterkere 57 til registeret 54. Mottagerens temporære lagringsanordning bevirker forskyvning av de tidligere mottatte elementer til den nest foregående registerstilling, og det nestfølgende dataelement mottas ved registerstilling «N». Når et helt 8 elementers tegn er blitt mottatt, vil den opprinnelige mottatte tag i registerstilling «X» bli forskjøvet gjennom registeret 54 og tilbake til registerstillingen «CR», hvilket angir at hele det 8 elementers tegn er blitt mottatt. Ved denne mot-tagertagtid vil hele tegnet 4 av 8 elementer bli lest ut av registeret 54 ved hjelp av kjernedrivanordningene 55 til et mottageroversetter kjerneplan 59. Den 4 av 8 sendekode oversettes til en utgangskode ved hjelp av mottageroversetteren 59 og leses ved hjelp av avfølingsforsterkerne 57 til registeret 54 for presentasjon i parallell form som datautgang til en utgangsanordning.

Styretegn som kan bli sendt og mottatt av hver STR, erkjennes i en styre-kode analysator 60 for å bevirke visse funksjoner og for å forandre retningen av sendingen mellom de adskilte STR enheter.

En styreoscillator 61 styrer hele operasjonen av STR'en. Oscillatorpulsene påtrykkes en periodestyringsenhet 62 som bevirker at sende- og mottagerperiodene for STR'en stokkes. Periodestyringen 62 bevirker styring av sendings- og mottagnings-urene 63. Sendeuret bevirker styring av sendeelementhastigheten for STR'en. Mottageruret bevirker produksjon av en mot-tagerprøvepuls som blir synkronisert med midten av de mottatte dataelementer for prøvning av tilstedeværelse eller fravær av dataelement for det i tid kodede tegn. Fig. 3 viser det middel hvormed den grunnleggende tidsfordeling i STR'en oppnås. Oscillatoren 61 mater pulser til inngangsportene for en trigger 64 og en trigger 65. Triggerne 64 og 65 er slik koblet, at på-siden av trigger 64 åpner på-siden av 65 og av-siden av 64 åpner av-siden av 65. På-siden av trigger 65 åpner av-siden av trigger 64 og av-siden av trigger 65 åpner på-siden av trigger 64. På denne måte forandres den stabile tilstand av trigger 65 til den samme stabile tilstand som trigger 64. en oscillatorpuls senere. Hver av triggerne 64 og 65 fullfører en arbeidsperiode ved opptreden av 4 oscillatorpulser. Register-tilbakestillings (RR) pulsen 3.3 genereres hver fjerde oscillator puls og faller sammen med begynnelsen av spenningsnivået 3.4. (Se fig. 24). Fig. 4 viser det mottagerur som genererer mottagerprøvepulsen (RC puls) 4.1. RC prøvepulsen 4.1 blir normalt generert ved påtrykk av 32 RR pulser 3.3 på en deler som består av triggere 66, 67, 68, 69 og 70. Triggerne 66 og 67 er krysskoblet på samme måte som triggerne 64 og 65 på fig. 3. Da triggerne 66 og 67 er krysskoblet vil de normalt bevirke at på-siden av trigger 66 går fra et negativt nivå til et positivt nivå ved opptreden av 4RR pulser. Forandringen av trigger 66 fra av til på, vil påtrykke en positiv puls til en binær inngang på trigger 68 og forandre trigger 68 fra den eksisterende stabile tilstand til den motsatte stabile tilstand. Da hver av triggerne 68, 69 og 70 forandres fra av til på, blir den nestfølgende trigger trigget fra den eksisterende stabile tilstand til en motsatt stabil tilstand.

Når mottageruret skal frembringe en RC puls 4.1 ved opptreden av en 32 RR puls, vil avanse linjen 6.2 være på et negativt nivå og forsinkelsesinngangen 6.1 vil være på et positivt nivå. I dette tilfelle bevirker portene 71, 72, 73 og 74 at triggeren 66 og 67 funksjonerer på vanlig måte. Det middel hvormed RC pulsen 4.1 kan bli avansert eller forsinket, vil bli forklart nærmere senere. Energiseringen av enten avanseringslinjen 6.2 eller forsinkelses-linjen 6.1 vil bli effektiv slik at triggeren 66 bringes til å forandres fra av-tilstand til på-tilstand, og forandre den stabile tilstand for trigger 68 ved opptreden av 3 eller 5 RR pulser 3.3.

Et tegn sendes som en serie «1» eller «0» som representerer henholdsvis markerings- eller mellomromstilstander for en 4 av 8 kode. Hvert tegn vil ha 4 marke-ringselementer og 4 mellomromselementer. Det er vesentlig at RC strobepulsen 4.1 opprettholdes i et fastlagt tidsforhold til de mottatte dataelementer. Særskilte synkroniseringspulser ledsager ikke hvert sendt tegn. Den foreliggende oppfinnelse omfatter middel hvormed RC strobepulsen 4.1 opprettholdes i midten av mottatte elementsignaler. Dette oppnås ved å bevirke at en telling blir utført av antallet RR pulser 3.3 som opptrer under visse forhold. Tellingen av RR pulsene 3.3 akkumuleres ved å telle de pulser som begynner med forkanten av et mottatt markeringssignal, til den neste RC puls 4.1 opptrer. Til denne første telling adderes en telling av RR pulser 3.3 begynnende med slutt-kanten av et mottatt markeringssignal og sluttende med opptreden av den neste RC puls 4.1. Når RC pulsen 4.1 er nøyaktig sentrert i hver elementstilling, vil tellingen av RR pulser 3.3 være nøyaktig 32. Hvis RC pulsen 4.1 inntreffer før sentret for de mottatte elementer, vil den samlede telling av RR pulser 3.3 være mindre enn 32. Når RC pulsen 4.1 inntreffer etter sentret for de mottatte dataelementer, vil den samlede telling av RR pulser være større enn 32. Denne tellemåte for å bestemme enhver avvikelse av RC pulsen fra sentret for de mottatte elementer er upåvirket av for-vrengning av det mottatte signal. Hvis den mottatte markering er blitt forkortet under overføringen, vil den første delvise telling være noe mindre enn normal, men dette vil bli kompensert for, fordi bakkanten av signalet vil inntreffe tidligere enn normalt og vil bevirke at den annen delvise telling blir mere enn vanlig. På samme måte vil det mottatte markeringssignal bli forlenget hvis den første delvise telling blir større enn normal, men den annen delvise telling vil bli mindre enn normal. Hvis RC stroben 4.1 er sentrert innenfor hvert mottatt element, vil den samlede telling av pulser bli 32. (Se fig. 9).

Fig. 5 viser fasetelleren hvormed en første og annen delvis telling av RR pulser 3.3 akkumuleres. Denne teller består av en serie triggere 80, 81, 82, 83 og 84. Disse triggere bevirker frembringelse av en utgang som angir en telling på 32 fra trigger 84, da den forandres fra av-tilstand til på-tilstand. Triggere 80 og 81 er krysskoblede på en slik måte at de frembringer en binær inngang til trigger 82 ved opptreden av 4 RR pulser 3.3. Inngangsportene for triggerne 80 og 81 blir forberedt av triggerne 80 og 81 på den tidligere forklarte måte og i tillegg forberedes de av utgangen for en OG krets 85. I markeringsperioder for et mottatt tegn, vil inngangen fra den demo-dulator som er merket MARK (markering) være på et positivt potensial, og inngangen merket SPACE (mellomrom) vil være på et negativt potensial. I den periode hvori et «mellomrom» mottas vil betingelsene være omvendt. Under de første forhold vil når et mellomrom mottas en ELLER krets 86 bli forberedt av mellomromssignalet, og det positive nivå for av-siden av trigger 87 vil frembringe et negativt utgangsnivå som bevirker at triggerne 80 og 84 blir innstillet i «på» tilstand. Den negative utgang av ELLER kretsen 86 vil hindre RR pulser 3.3 fra å bli tellet. Under denne begynnelses-fase vil OG kretsen 85 frembringe et positivt utgangsnivå, fordi begge innganger ikke er positive. Så snart en markering mottas, vil mellomromsinngangen gå over til et negativt nivå, og den innstillede utgang av ELLER kretsen 86 vil bli fjernet. Med innstillingen fjernet fra triggerne 80 til 84, vil triggerne 80 og 81 begynne å telle RR pulser 3.3 som påtrykkes deres respektive inngangsporter.

Opptreden av den umiddelbart følgen-

de RC puls 4.1 under markeringstilstanden vil energisere porten 88 og frembringe en positiv puls til på-siden av trigger 87. Med på-siden av trigger 87 på et positivt nivå 1 tillegg til det positive nivå av markeringstilstanden, vil nå OG kretsen 85 frembringe et negativt spenningsnivå på inngangsportene for triggerne 80 og 81 og stoppe deres tellingsfunksjon. Når bakkanten av marke-ringssignalet inntreffer og mellomroms-inngangens linje går over til et positivt nivå, vil den annen delvise telling bli be-gynt. Med markeringsinngangen på et negativt nivå og trigger 87 på, vil OG kretsen frembringe en positiv utgang til inngangsportene for triggerne 80 og 81, og normal telling vil igjen begynne ved triggerne 80 og 81. Med mellomromsinngangen på et positivt nivå og trigger 87 på, vil en OG krets 89 bli forberedt til å frembringe et negativt utgangsnivå som inverteres av inverterer 90 for å frembringe et positivt nivå ved porten 91. Opptreden av den neste RC puls 4.1 ved porten 91 vil frembringe en positiv puls på av-siden av trigger 87. Når trigger 87 vender tilbake til av-tilstand under tiden for et mellomrom, vil ELLER kretsen 86 bli forberedt av to positive nivåer, hvorved frembringes en negativ nivå-utgang som påtrykkes triggeren 80 til 84, for å stoppe tellingsoperasjonen og innstille alle triggere i den på-stabile tilstand.

Hvis RC pulsen 4.1 hadde opptrådt ved eller etter sentret for de mottatte signaler, ville trigger 84 ha frembragt en 32 tellingspuls 5.1. Hvis RC pulsen 4.1 hadde opptrådt før sentret av de mottatte markeringssig-naler, ville trigger 84 ikke ha frembragt en 32 tellingspuls 5.1 ved det tidspunkt da den annen delvise telling ble stoppet og triggerne stillet tilbake.

En port 92 som er forberedt av en inverter 90, når dens utgang er positiv og ved opptreden av RC puls 4.1 som stopper den annen delvise telling, frembringer en A/R pulsutgang 5.3 hvis formål vil bli forklart senere.

Fig. 6 viser det middel som reagerer på fasetellingen og som vil angi om fasetelleren har tellet minst 32 RR pulser eller ikke og derved bragt 32 tellingsutgangen 5.1 til et positivt nivå. Hver gang fasetelleren på fig. 5 teller mere enn 32 RR pulser, vil 32 tellerens linje 5.1 slå på en trigger 100. Hvis fasetelleren ikke hadde tellet 32 RR pulser ved tiden for RC pulsen 4.1, ville trigger 100 ikke være blitt slått på. På-siden av triggeren 100 forbereder en av-sideport på en trigger 101, og av-siden for trigger 100 forbereder en på-sideport på en trigger 102, og av-siden for trigger 101 forbereder av-siden for trigger 102. På-siden for trigger 102 forbereder en port 103, som når den er forberedt, vil påtrykke over ELLER kretsen 104 en positiv puls på på-siden av en trigger 105. Av-siden av trigger 102 forbereder en port 106 som i sin tur påtrykker en positiv puls på av-siden av trigger 105 over en ELLER krets 107.

Triggerne 101, 102 og 105 er innbefat-tet i korrigeringsmidler som reagerer på 3 etter hverandre følgende avvikelser av RC pulsen 4.1 fra sentret for det mottatte markeringssignal. Når triggerne 101, 102 og 105 alle er på, vil OG kretsen 108 ha alle sine innganger positive, hvilket frembringer et negativt puls utgangsnivå som inverteres av invertereren 110 for å frembringe avan-seringsnivået 6.2. For normale synkroni-serings- og korrigeringsoperasjoner vil de gjenværende to innganger til OG kretsene 108 og 109 være positive. Grunnlaget for og arbeidsmåten for de gjenværende to innganger til OG kretsene 108 og 109 vil bli mere inngående forklart senere.

Inngangsportene for triggerne 101 og 102 blir ytterligere forberedt av A/R port-inngangen 5.2 som har et positivt nivå under en mellomromsperiode, i hvilken tid den annen delvise telling akkumuleres i fasetelleren på fig. 5. Dette positive nivå oppnås fra inverteren 90 på fig. 5. Den puls som bevirker at triggerne 101, 102 og 105 forandrer sine stabile tilstander fåes fra porten 92 på fig. 5 som produserer en A/R pulsutgang 5.3 ved opptreden av RC pulsen 4.1 som stopper den annen delvise telling.

Den måte hvorpå triggerne 101, 102 og 105 blir bragt til å innta den samme stabile tilstand, er vist på fig. 7a. Portåpning av triggerne 101, 102 og 105 er slik at triggerne 102 og 105 ikke kan forandres til en spesiell stabil tilstand før den nest foregående trigger er forandret til denne stabile tilstand. Trigger 101 forberedes til å slå av bare hvis trigger 100 er blitt slått på av 32 tellerutgang 5.1. På lignende måte vil trigger 101 ikke bli slått på av A/R pulsen 5.3 med mindre trigger 100 er forblitt av. Triggerne og spesielt trigger 101, vil ikke bli slått på eller av med mindre de respektive porter er blitt forberedt i en forutbestemt tidslengde. Som resultat vil trigger 101 aldri bli slått av av A/R pulsen 5.3 hvis trigger 100 er slått på av 32 teller pulsen 5.1 som faller sammen med A/R pulsen 5.3, hvis RC strålen inntreffer ved sentret for de mottatte elementer.

På fig. 7a kan triggerne 100, 101, 102 og

105 anta en hvilken som helst begynnelses-tilstand. La oss anta at trigger 101 opprinnelig er på, 102 av og 105 av. La oss videre anta at avvekslende markerings-mellomromssignaler blir mottatt, slik at en korreksjon kan gjøres ved hver annen RC puls 4.1. De nummererte pulser representerer A/R puls 5.3 som inntreffer for hver annen RC puls 4.1. Hvis fasetelleren på fig. 5 teller mere enn 32 pulser, vil trigger 100 bli slått på av 32 tellerutgangen 5.1. Ved opptreden av A/R puls 5.3 nummer 1, vil trigger 101 bli forberedt til å bli slått av, 102 på og 105 vil forbli av. Hvis trigger 100 er blitt slått på ved opptreden av A/R puls nummer 2, er trigger 101 allerede av, og da 101 er av, vil trigger 102 være forberedt til å bli slått av, og med trigger 102 på til å begynne med, vil trigger 105 være forberedt til å bli slått på. Opptreden av den tredje følgende A/R puls hvori trigger 100 er blitt slått på, vil alle triggere 101, 102 og 105 bli slått av av A/R puls 5.3. Med alle triggere av vil OG kretsen 109 på fig. 6 bli forberedt, og avanseringsutgangen 6.2 vil bli generert. Virkningen av at avanseringsutgangen 6.2 går over til et positivt nivå vil bli mere inngående forklart senere. Med avanseringslinjen 6.2 på et positivt nivå, vil en port 111 på fig. 6 bli forberedt, og ved opptreden av slave puls 4.2 som blir positiv, vil trigger 105 bli slått på gjennom ELLER kretsen 104. Slavepulsen 4.2 genereres i mottageruret på fig. 4, når trigger 67 forandres fra på til av tilstand.

På fig. 7a ble trigger 105 slått av ved 112 og slått tilbake på ved 113. Hvis den neste følgende telling igjen var større enn 32, ville trigger 105 igjen bli forberedt og slått av av A/R puls nummer 4 og bevirke at en ny avanseringsperiode opptrer i mottageruret. Triggeren 105 blir igjen bragt til å bli slått på ved 114 etter den fjerde telling.

Det antas nå at ved tiden for den fem-te A/R puls greidde ikke fasetelleren på fig. 5 å nå en telling 32. Trigger 100 vil være blitt stående igjen, i sin av-tilstand. Av-siden av trigger 100 forbereder trigger 101 til å bli slått på. Trigger 101 slås på av A/R puls, og da trigger 102 er av på dette tidspunkt, vil trigger 105 i sin tur bli slått av. Ved opptreden av den sjette A/R puls vil trigger 100 hvis tellingen igjen er mindre enn 32, forbli av, trigger 101 vil forbli på, og med trigger 101 på, vil trigger 102 være forberedt til å bli slått på, og vil bli slått på. Ved opptreden av den tredje telling på mindre enn 32, som er vist som A/R puls nummer 7 på fig. 7a, vil trigger 105 bli forberedt til å bli slått på av trigger 102, og vil bli slått på. Etter opptreden av den tredje konsekutive telling av mindre enn 32 vil følgelig straks alle triggere 101, 102 og 105 være i på-tilstand og port 108 vil ha alle sine innganger positive og frembringe en negativ forsinkelsesutgang 6.1. Virkningen av den negative forsinkelsesutgang 6.1 på et mottagerur vil bli omtalt senere. Den negative forsinkelsesutgang 6.1 blir invertert av en inverterer 115 til et positivt nivå ved en OG krets 116. Den annen A/R 3 av-inngang 4.3 til OG kretsen 116 frembringes i mottageruret av på-siden av trigger 66. Med begge innganger positive på OG kretsen 116, vil den inverterte utgang være positiv og bli påtrykket en port 117. Med porten 117 forberedt vil den neste RR puls 3.3 påtrykt på port 117 påtrykke en positiv puls over ELLER kretsen 107 på av-siden av trigger 105.

På fig. 7a ville trigger 105 være blitt slått på ved 118 og slått av ved 119. Hvis den neste telling av fasetelleren igjen ble mindre enn 32, ville trigger 100 ha vært av, og trigger 105 vil igjen være blitt slått på ved 120 på grunn av forberedelsen av de gjenværende triggere.

A/R pulser 9 og 10 på fig. 7a representerer en tilstand hvori det er først en telling av mere enn 32 og derpå en telling på mindre enn 32. Hvis vi følger gjennom forberedelsen av trigger 101, 102 og 105 vil det vise seg, at disse triggere ikke på noe tidspunkt alle er på, eller alle er av.

A/R pulser 11 og 12 på fig. 7a representerer en tilstand hvori RC pulsen inntreffer på samme tid som 32 tellerutgangen 5.1 blir generert. I dette tilfelle blir trigger 100 slått på for å forberede trigger 101 på å bli slått av. A/R puls nummer 11 inntreffer på samme tid som trigger 100 slår på og inntreffer før en tid som er nødven-dig, for å åpne av-siden for trigger 101 slik at trigger 101 ikke blir slått av. Hvis trigger 101 hadde vært av, ville den ikke være blitt åpnet slik at den ble slått på av A/R puls nummer 11 og ville være blitt slått på. Ved A/R puls nummer 12 ses det at selv om RC puls opptrer ved sentret, vil alle A/R triggere være på og en forsinkel-sesperiode bragt til å begynne. Trigger 100 slås på av 32 telleren puls 5.1, men blir ikke slått av før den nest følgende RC puls som inntreffer mellom A/R pulsene 11 og 12, og 12 og 13. A/R pulser 13, 14 og 15 på fig. 7a viser igjen tre konsekutive opptredender av en større enn 32 telling hvilket angir at en! avanseringskorreksjon bør utføres ved 121.

Det er blitt vist at korreksjonsmidlet

omfatter triggere 101, 102 og 105, og de er bare virksomme ved tre konsekutive tel-lingsindikasjoner i samme retning. Linje-støy vil ikke påvirke synkronisasjonen. Fig. 8a viser den normale bølgeform for på-siden av trigger 66 til 70 i mottageruret på fig. 4. Det kan ses at triggere 66 og 67 er krysskoblet, og de blir bragt til å forandre de stabile tilstander normalt ved opptreden av hver annen RR puls 3.3. Fig. 8b viser den måte hvorpå RC puls 4.1 bringes til å opptre en RR puls tidligere. I dette tilfelle vil avanseforsinkelsestrigger-ne 101, 102 og 105 være blitt slått av og frembringe et positivt nivå på avanseutgangen 6.2. Avanseutgangen 6.2 påtrykkes porten 75 i mottageruret på fig. 4. Med porten 75 forberedt vil den neste RR puls 3.3 bevirke at en positiv puls blir påtrykt over ELLER kretsen 76 til av-siden på trigger 67. På fig. 8b kan det ses at trigger 67 er blitt bragt til å forandres fra på-tilstand til av-tilstand på samme tid som trigger 66 ble forandret til av-tilstand. Med trigger 67 slått av en puls tidligere, vil trigger 66

bli slått på ved opptreden av den tredje RR puls istedenfor ved den fjerde RR puls. Når trigger 67 er slått av, frembringes slavepuls 4.2 som virker på port 111 på fig. 6 for å slå på trigger 105. (Se fig. 7a bølge-form for trigger 105 ved 113).

Når triggerne 101, 102 og 105 alle er på, hvilket angir at RC pulsen opptrer tidligere og skulle forsinkes, vil forsinkelsesutgangen 6.1 fra OG kretsen 108 på fig. 6 gå over til et negativt nivå. Forsinkelsesnivået 6.1 påtrykkes port 72 på fig. 4. Virkningen av dette vil fremgå av fig. 8c. Trigger 66 ville normalt bli slått av ved RR puls nummer 2, men tilstedeværelsen av det negative forsinkelsessignal 6.1 på porten 72 hindrer denne RR puls 3.3 fra å slå trigger 66 av. RR pulsen 3.3 betegnet som nummer 2 på fig. 8c, virker imidlertid ved port 117 på fig. 6, da OG krets-utgangen 116 er invertert til et positivt nivå. Denne RR puls 2 bevirker at trigger 105 slås av ved hjelp av ELLER kretsen 107. Når trigger 105 slås

av, settes OG kretsen 108 ut av funksjon,

og returnerer forsinkelsesutgangen 6.1 til

det positive nivå som tillater den neste RR puls 3.3 å slå trigger 66 av. Det fremgår klart da fra fig. 8c at trigger 66 bringes til å bli slått på ved opptreden av 5 RR pulser istedenfor 4 RR pulser. Nettovirkningen av dette er at den neste mottagerpuls 4.1 opptrer etter 33 RR pulser.

Linjeforstyrrelser på mottatte signaler kan bevirke korreksjoner av mottatte pulser, men det forhold er tilstede at tre konsekutive avvikelser i samme retning er nødvendig for å bevirke at en korreksjon blir utført. Hvis derfor signaler blir forskjø-vet tilbake og frem vil triggerne 101, 102 og 105 aldri anta den samme stabile tilstand for å bevirke en korreksjon. Bare når signaler mottas riktig og RC pulsen 4.1 begynner å forskyve seg fra sentret for de mottatte elementer, vil det bli utført korreksjoner. Synkronisering av en mottager-prøvepuls med den sendte elementhastighet for en fjerntliggende sender oppnås således uten at det er nødvendig å bruke tid, og uvirksomt å innskyte synkroniseringspulser i datasignaler.

Fig. 9 viser det sendeur som frembringer en TR prøvepuls 9.1 som styrer elementsendehastigheten. Sendeuret består av en serie på fem triggere 125, 126, 127, 128 og 129. Triggerne 125 og 126 er krysskoblet som tidligere angitt, slik at på-siden av trigger 125 vil frembringe en utgang som blir positiv, ved opptreden av hver fjerde RR puls 3.3. Som nevnt tidligere i innled-ningen, styrer en enkelt oscillator sende-hastigheten for elementene i STR, mottager STR's mottagerprøvepuls synkronisering og mottager STR svar elementhastighet når det arbeides med en halv-dupleks modus. Den STR som skal sende en registrering vil være i styretilstand, og den mottagende STR vil være i slave tilstand eller følgetilstand. Senderen STR vil, når den er i styretilstand, ha styre-linjen på fig. 9 på et positivt nivå og slave-linjen på et negativt nivå. På denne måte styrer triggerne 125 og 126 slåingen på og av av trigger 127 ved hjelp av sine inn-gangsporters 130 og 131 tilstand forberedt av styreinngangen. I den mottagende STR vil slaveinngangen være på et positivt nivå og styreinngangen på et negativt nivå. I dette tilfelle forbereder slaveinngangen på et positivt nivå inngangsportene 132 og 133 på trigger 127. Under disse forhold vil hver fjerde RR puls 3.3 som frembringer et posi-ti<y>t-gående nivå på på-siden av trigger 125, ikke ha noen virkning på trigger 127. Trigger 127 i mottageren STR vil bli trigget enten på eller av ved opptredende slavepuls 4.2. Slavepuls 4.2 frembringes av mottager STR's mottagerur. (Se fig. 4). Slavepuls 4.2 frembringes når trigger 67 i mottageruret på fig. 4 slås av, og dette inntreffer ved hver fjerde RR puls i mottager STR med mindre mottageruret i mottager STR er blitt påvirket ved en avanse eller forsinkelsestilstand. På denne måte blir TR pulsen 9.1 i mottageren STR bragt til å variere i overensstemmelse med de kor-

reksjoner som blir utført i mottageruret for mottager STR, og således opprettholdes synkronisme med styreoscillatoren i sender STR som i sin tur styrer sin mottager-stasjon.

Fig. 10 viser det logiske arrangement for register 54 på fig. 2. Registeret omfatter flere triggere som tilsvarer de 8 elementer av et tegn pluss «tag» elementet og en registreringsstilling som virker for å angi riktig funksjon av kjernekodeover-setterens drivlinjer. På- og av-sideinngan-gen for hver av triggerne i registeret omfatter en ELLER type krets henholdsvis 140 og 141. Hver av ELLER kretsene 140 har som en av sine innganger utgangen av en port 142. Hver av ELLER kretsene 141 har som en av sine innganger utgangen av en port 143.

Hver av portene 142 er forberedt ved hjelp av passende midler i en inngangsanordning som angir et inngangstegn. Denne forberedelsesledning er betegnet (A). En positiv puls vil bli påtrykt over ELLER kretsene 140 på på-siden av registertriggerne, hvis inngangstegnet har forberedt porten på det tidspunkt da pulsen påtrykkes portene 142 fra en port 144. Porten 144 forberedes av en bestemt TR periode-tilstand 22.6, og en puls fra inngangsanordningen som angir tegnet, innføres i registeret. En OG krets 145 forbereder hver av portene 143. Utgangen av OG kretsen 145 vil være på et positivt nivå, med mindre alle inngangene er på et positivt nivå. Genereringen av disse innganger på OG kretsen 145 vil bli forklart senere. Med utgangen av OG kretsen 145 på et positivt nivå vil hver RR puls 3.3 bevirke at registertriggerne blir slått av.

Informasjon kan bli innført i registe-rets triggere fra avfølingsforsterkeren på fig. 16 som vil bli nærmere beskrevet senere. Avfølingsforsterkerinngangene (SA) 16.1—16.10 påtrykkes begge ELLER kretsene 140 og 141 som positive pulser. Den positive pulsutgang fra ELLER kretsene 140 eller 141 bevirker kobling over av re-gistertriggeren fra de eksisterende stabile tilstander til de motsatte stabile tilstander.

Informasjon kan også innføres i registertriggerne ved påtrykning av positive pulser på ELLER kretsene 140, hvilke pulser genereres fra fig. 28. Disse pulsers arbeide vil bli nærmere forklart senere.

Fig. 11 viser driverne 55 på fig. 1. Driverne virker ved påtrykningen av et negativt nivå og en negativ 4-tid puls 16.13 for å skaffe den nødvendige drivstrøm til sendeoversetteren 56, det interne kjerneplan 58 og mottageroversetteren 59. De negative nivåer som påtrykkes driverne, frembringes i registeret 54.

Fig. 12 er en skjematisk fremvisning av sendeoversetteren 56 på fig. 2. Oversetteren mottar et datategn fra registeret i inngangskoden og returnerer det samme tegn til registeret i 4 og 8 sendekoden. Sendeoversetteren 56 er vist slik at den er istand til å oversette bare numeriske og alfabetiske tegn, det må imidlertid erindres at i 4 av 8 koden kan ytterligere tegn være mulig. På fig. 12 representerer de vertikale linjer kjernene i oversetteren. Det er en kjerne for hvert tegn som skal oversettes. Horisontale linjer angir drivlinjer og avfølingslinjer. Diagonallinjer angir at en spesiell kjerne har en vinning av en drivlinje rundt seg. Dobbelte diagonale linjer angir en to vinnings vikling om kjernen. Hellingen av diagonallinjene angir retningen av vinningene, således er alle vinninger, bortsett fra viklingen på fig. 12, i samme retning, idet den klare vinning er i motsatt retning. Retningsvinninger som representerer utgangskoden er vist som en «S». Retningen av retningsvinningene alternerer for å redusere utgangsstøyen.

Før oversettelsen blir alle kjerner innstillet på «1» tilstanden av klarvinningen 14.5. Inngangskoden innføres fra registeret 54 ved hjelp av driverne på fig. 11. Drivlinjene 11.1—11.13 er viklet på kjernene i et slik mønster at alle kjerner unntatt den ønskede kjerne, kobles over til «0» tilstand. y2velgevinningen 11.17 hjelper til med denne koblingen. På et senere tidspunkt i over-settelsesperioden blir en lesepuls 14.1 påtrykt alle kjernene som da vil være virksomme til å koble den ønskede kjerne fra «1» tilstand til «0» tilstand. På dette tidspunkt vil avfølingsviklingene bli energisert og frembringe den ønskede oversatte utgangskode i 4 av 8. «CR» avfølingsvik-lingen forbinder alle kjerner i oversetteren og således vil ved hver oversettelse «CR» stillingen av registeret bli innstillet til en forutbestemt stabil tilstand for å representere et «tag» element. Oversetterens kjerneplaner er viklet på slik måte at enhver inngangskode som ikke er en gyl-dig kode, vil koble alle kjerner til «0» tilstand på tidspunktet for innføringen i oversetteren. Således vil det ved avlesningstidspunktet ikke bli noen oversettelse eller innføring i registeret som kan detekteres og angi en inngangsfeil.

La oss som et eksempel for oversetteren, anta at bokstaven A er blitt innført i registeret i inngangskoden. Bokstavet A i

inngangskoden ville slå på «1», «0», «X» og

«R» triggerstillinger i registeret. Sendeoversetteren på fig. 12 ville da være kla-rert av klarpulser 14.5 som plaserer alle kjerner i oversetteren i «1» tilstand. Ved påtrykning av en negativ puls på driverne på fig. 11 ville følgende utgangslinjer bli energisert: 11.2, 11.3, 11.5, 11.7, 11.10, 11.12 og 11.14. Med denne kombinasjon av drivere energisert vil alle kjerner i oversetteren som ikke inneholder i sine koder en 1, R, O og X, bli koblet til «0» tilstand, og alle kjerner som inneholder i sin kode en 2, 4, 8, vil bli koblet til «0» tilstand. Påtrykningen av y2 velge puls 11.17 er nødvendig på dette tidspunkt. Ved å legge merke til viklingene på «A» kjerne i oversetteren vil det ses at det er en eneste kjerne i oversetteren som ikke mottar en puls i tillegg til en halv velgepuls, således vil den kjerne som representerer tegnet «A» forbli i «1» tilstand. Ved påtrykning av lesepuls 14.1 på et senere tidspunkt vil den kjerne som representerer tegnet «A», bli koblet til «0» tilstand og frembringe den oversatte utgang på avfølingslinjene 1, R, O, X og CR.

Skjønt en mottageroversetter 59 ikke er blitt vist, er dens virkemåte og logikk den samme som sendeoversetteren 56. Mottageroversetteren vil godta som en inngangskode 4 av 8 sendekoden og oversette tegnet til den ønskede utgangskode for presentasjon til utgangsanordningen.

Det interne kjerneplan 50 på fig. 2 er vist mere i detalj på fig. 13. Den skjema-tiske tegning på fig. 13 er den samme som for sendeoversetteren hvor vertikale linjer representerer kjerner, horisontale linjer representerer viklinger og diagonale linjer representerer vinninger på kjernene. Det interne plan har flere seksjoner som omfatter TR forskyvning, TR LRC, RC forskyvning, RC LRC, drivfeil, sender og RC analysator. TR forskyvningens kjerner brukes for temporær lagring av de tegn som sendes. Når tegnet leses inn i den temporære lagring av TR forskyvningskjerner, innføres alle elementer med unntagelse av det element som inneholdtes i registerstilling «1». Når tegnet er lest ut av den temporære lagring for TR forskyvningens kjerner, er avfølingsviklingene viklet på slik måte at forskyvningskjernen 2 frembringer en utgang til registerstilling «1» og forskyvningskjerne 4 frembringer en utgang til registerstilling «2» etc. På denne måte forskyves tegnet som skal sendes gjennom registeret, ved å sirkulere tegnet inn og ut av registeret ved hjelp av TR forskyvningens kjerner, hvorved hver elementstilling forskyves til den nest foregående registerstilling.

TR LRC kjernene mottar elementer fra hver registerstilling. Etter at en inngangskode er blitt oversatt til sendekoden, brukes 4 av 8 elementer til å akkumulere et longitudinalt overskuddskontroll (LRC) tegn. Det første tegn som skal sendes i en registrering umiddelbart etter oversettelsen, innføres i LRC kjernene. De følgende tegn holdes etter oversettelsen til sendekoden, i registeret i en LRC-periode. Etter at elementet i første registerstilling er blitt sendt til overføringsmediet, blir LRC kjernene lest ut av registeret. En binær addisjon uten mente finner sted i registeret av det tegn som i øyeblikket blir sendt og det allerede akkumulerte LRC tegn. Etter ad-disjonen blir tegnet gjeninnført i TR LRC kjernene. LRC-tegnet adderes til hvert sendte tegn på lignende måte og gjen-innføres da i LRC kjernene. Etter sending av det siste tegn i en registrering, blir LRC tegnet lest fra LRC kjernene til registeret og sendt til den mottagende STR. Addisjon uten menter frembringer på denne måte en angivelse for hver elementstilling om det har vært et like (0) eller ulike (1) antall elementer som er sendt.

RC forskyvningens kjerner utfører og-så temporærer lagring i mottageren STR. Som nevnt tidligere, innføres hver i serie mottatt element i «N» registerstilling. «N» stillingens trigger leses ut til «N» RC forskyvningskjernen. Før mottagelsen av det neste i serie mottatte element blir RC forskyvningskjernene lest ut. Avfølingslinjene i RC forskyvningens kjerner påtrykkes nest foregående registerstilling. Det kan således ses at hvert element som innskytes i registerstilling «N» og derpå innskytes i «N» RC forskyvningskjernen, leses ut til

«X» stillings-triggeren i registeret. Det kan således ses at ettersom hver av RC forskyvningskjernene leses ut, påtrykkes dens utgang på det nest foregående trinn i registeret. Det vil også bemerkes at RC forskyvningskjernen 1 får sin utgang påtrykt «CR» stillingen i registeret. Mottagelse av det første element i et tegn erkjennes i perio-detiden, og en «tag» innskytes i registerstillingen «X» til å begynne med. Etter at 8 elementer i 4 av 8 sendekoden er blitt mottatt, vil denne tag være blitt forskjøvet gjennom registeret til RC forskyvningskjernen 1 og lest ut til registerstilling «CR». Dette angir til STR styringene at et helt tegn er blitt akkumulert.

Når et helt tegn er blitt mottatt av mottager STR, blir dette tegn i 4 av 8

koden innført i RC LRC kjernene. På samme måte som LRC tegnet ble akkumulert i senderen STR, vil et LRC ulike/like tegn bli akkumulert i mottager STR. Ved slutten av en registrering som er blitt sendt, vil sender STR sende LRC tegnet som det hadde akkumulert. Når dette tegn er mottatt på mottager STR, vil mottager STR lese ut sine RC LRC kjerner i registeret. Hvis LRC tegnene faller sammen, hvilket angir en riktig sending av alle elementer i registreringen, vil registreringsstillingene alle være slått av. Det er sørget for midler til detektering av at denne tilstand eksis-terer, hvilket vil bli forklart nærmere senere, og det vil forberede visse enheter i mottager STR for sending av svarinfor-masjon.

Drivsviktkjerner brukes for å angi i registerstilling «G» den riktige funksjon av mottageroversetteren, sendeoversetteren og mottageranalysatoren. I en klarperiode vil alle drivsviktkjerner være stillet i sin «1» tilstand. Hver av drivsviktkjernene har en vikling for hver driver. Ved hver over-settelsesperiode må minst en av et par drivere tilknyttet hver registerstilling bli energisert. Med riktig funksjonering av driverne vil alle drivsvikt-testkjerner være innstillet til «0» tilstand, og når avlesnings RC analysatorpulsen 15.1 eller avlesnings RC oversetterpulsen 15.3 eller avlesning TR oversetterpulsen 14.1 påtrykkes, vil ingen av drivsviktkjernene bli koblet på dette tidspunkt, og det vil ikke bli noen inngang til «G» stilling i registeret. Hvis en av driverne svikter og ikke funksjonerer, vil minst en av drivsviktkjernene være forblitt i «1» tilstand på avlesningstidspunktet for enten oversetter eller analysatorkjer-ner, og «G» avfølingslinjen vil være blitt energisert og plasere denne informasjon i «G» stillingen i registeret.

En gruppe styretegn kan sendes av en STR, og disse styretegn genereres innenfor STR. Det interne kjerneplan på fig. 13 inneholder et sett med kjerner for generering av disse styretegn. Senderdelen av dette plan gjennomfører dette. Når et styretegn skal sendes, vil STR'en innskyte et enkelt element i registeret 54. Innføring og avlesning ut av senderkjernene skjer bare på en bestemt periodetid, når det ikke er noen data som skal sendes. Styretegnene (D tegn) er spørsmål/feil, ledig ACK2/SOR2, TEL, ACK1/SOR1 og EOT.

Det vil ses at alle sendekjernene med unntagelse av ledig har en enkelt 2-vinningers inngang. Ledig har en 2-vinningers vikling tilsvarende viklingene for hver av de andre sendekjerner. Det vil bemerkes at avlesningssendepuls 14.2 påtrykkes alle av-lesningskjernene, men overføres til ledigkjernen i motsatt retning.

På det riktige tidspunkt, når STR ikke er i datatilstand og et D tegn skal sendes, blir alle kjerner i senderplanet satt ut av klarpulsen 14.5. Senere kan en av kjernene bli innstillet til på-stilling av den enkelt-elements-inngang fra registeret. Enhver kjerne som er slått på, slår også på ledigkjernen. Anta at TEL koden ble innført i registeret. TEL kjernen og ledig kjernen ville bli innstillet på. Ved påtrykk av avlesningssendepuls 14.2 går TEL kjernen til av-tilstand. Denne kobling av TEL kjernen oppfanges i avfølingsviklingene som er viklet på TEL kjernen, og utgangen i 4 av 8 koden sendes til registeret.

Ledig kjernen kan ikke bli tilbakestillet til av med avlesningssenderpulsen 14.2, da dens avlesningsvikling er pulset i samme retning som retningen for dens inn-gangsvikling, og derfor inntreffer det ikke noen kobling. Skjønt ledig slås på, når en hvilken som helst av de andre fem kjerner slås på, blir ledig ikke slått av under av-lesningen og derfor ikke oppfanget av av-følingsforsterkerne.

Hvis det ikke blir innført noe element i registeret på den tid da senderen skulle avleses, vil ikke noen av kjernene som omfatter ledig, bli innstillet på ved innfø-ringstidspunktet. Når avlesnings sender-pulsen 14.2 inntreffer, vil ledigkjernen bli innstillet til på-tilstand. Kobling av ledig kjernen på dette tidspunkt vil bli avfølt av avfølingsviklingene som forbinder ledig kjernen. Denne utgang i en 4 av 8 kode vil bli innskutt i registeret for sending. For å opprettholde synkronisasjon mellom en sender STR og en mottager STR når ikke noen andre tegn skal sendes, vil en serie ledig tegn bli sendt.

I tillegg til 6 D tegn som genereres i senderens kjerner, kan 2 andre D tegn bli generert og sendt. Disse D tegn omfatter styreleder (CL) og sendeleder (TL). Disse D tegn genereres ved hjelp av logiske betingelser som erkjennes inne i STR'en.

D tegnene CL og TL brukes i forbindelse med de andre 6 D tegn. TL tegnet kommer foran alle D tegn som sendes av sender STR. CL tegnet kommer foran de D tegn som genereres og sendes av en mottager STR, og visse D tegn som sendes av de forskjellige STR. En enkelt D tegnkode kan ha to meninger. D tegnet spørsmål og D tegnet feil er begge kodet med samme elementer. Spørsmål signalet sendes alltid av en sendende ST og feil tegnet sendes alltid av en mottager STR. For at logikken i hver av STR enhetene skal erkjenne om det skal leses D tegnet som spørsmål eller feil, vil den foregående lederkode (TL eller CL) ha vært undersøkt for å angi den riktige lesning av det mottatte tegn.

Det interne plan på fig. 13 inneholder også 8 RC analysekjerner. RC analyse-kjernene kobles i overensstemmelse med de mottatte 4 av 8 D tegn. Hver STR har logikk midler som energiseres av registertriggerne for å detektere tilstedeværelsen i registeret av et D tegn. Skjønt D tegn innføres i både mottageroversetter og det interne plan, vil D tegnet bli erkjent, og bare analysatorkjernene vil bli avlest. Erkjennelse av et D tegn vil bevirke at avlesnings RC analysepuls 15.1 blir generert istedenfor avlesnings RC oversetter 15.3. Den spesielle analysatorkjerne som var blitt energisert, vil frembringe en utgang på avfølingsviklingene til registeret. Denne utgang kan, som det ses på fig. 13, være en to-element eller en enkelt-element utgang i tillegg til «tag» utgangen. Mottagelse av D tegnet ledig har ikke noen mening i en mottagende STR. Det brukes i perioder hvor ingen data sendes for å opprettholde synkronismen.

Styretegnrekkefølgene og funksjonene som de innleder, er oppstillet nedenfor: CL — Ledig Brukes under ledigperioder for forandring av retning av sending av ledig signaler. CL — TEL En trykk-knapp innføring som setter igang en alarm, når den mottas av en STR, og angir for en operatør at telefonsamband ønskes.

CL — EOT En trykk-knapp innføring ved en sender STR for angivelse til operatøren for mottager STR at hele sendingen er fullført.

De følgende D tegnrekkefølger sendes bare av STR som sender data: TL — Spørsmål Ber om svar fra mottager STR (ACK 1, ACK

2, Feil).

TL — SOR 1 Forbereder både sendings og mottagnings STR enheter for begynnende sending av data. SOR 1 blir brukt for identifisering av det første og alle følgende ulike nummererte registreringer.

TL — SOR 2 Brukes for identifisering av det annet og alle like nummererte registreringer.

TL — LRC Omformning av TL koden og LRC tegn angir slutten av registreringen til mottager STR og ber om et svar fra mottagende STR.

De følgende D tegn rekkefølger sendes bare av en STR som mottar data: CL — ACK 1 Erkjenner riktig mottag ning av en registrering foran hvilken er sendt SOR 1. CL — ACK 2 Erkjenner riktig mottag ning av en registrering foran hvilken er sendt SOR 2. CL — Feil Ber om en gjentatt sen ding av den sist sendte registrering.

Fig. 14 og 15 viser genereringen av innføringspulser og avlesningspulser som brukes i sendeoversetteren, mottageroversetteren og det interne plan. De drivere som er vist, krever et negativt nivå og en negativ puls for å frembringe en utgang. Disse drivere energiseres ved spesielle tids-punkter og under spesielle betingelser som logisk bestemmes i STR. Inngangene til logikken som er vist på fig. 14 og 15 i spesielle kombinasjoner, vil bli klargjort ved en senere diskusjon angående sende- og mottagerperioder.

Avfølingslinjeutgangene for sender-oversetteren på fig. 12 påtrykkes avfølings-forsterkerne på fig. 16. Avfølingsforsterker-utgangene påtrykkes tilsvarende triggere i registeret 54 ved hjelp av ELLER kretsene 140 og 141. Avfølingsforsterkeren tillates å forsterke oversetterutgangene bare til fastsatte tider i hver arbeidsperiode. Disse tider dikteres av den positive utgang av enkeltledds-kretsene 146 og 147. En port 148 hvortil påtrykkes et positivt nivå og en positiv puls ved fastsatte tider, vil trigge-enkeltleddsanordningen 147. En annen en-keltleddsanordning 149 blir trigget av en port 150 ved hjelp av utgangen av ELLER kretsen 151. Enkeltleddskretsene 146, 147 og 149 frembringer negative utganger som representerer henholdsvis 2- tid 16.11, 3-tid 16.12, og 4- tid 16.13.

Fig. 17 viser det middel hvormed de i serie mottatte elementer fra demodulator-utstyret innskytes i registerstillingen «N». Det mottatte signal påtrykkes en port 175 ved hjelp av omvenderen 17 og en port 176. RC puls 4.1 prøver portene 175 og 176. Hvis det mottatte signal er på et positivt nivå, hvilket angir en markeringstilstand, vil port 176 bli forberedt med et positivt nivå, og port 175 vil ikke bli forberedt ved hjelp av virkningen av inverteren 177. RC pulsen 4.1 vil derfor åpne en puls gjennom porten til på-siden av en trigger 180. Det positive nivå for på-siden av trigger 180 påtrykkes en OG krets 181. De andre to innganger til OG kretsen 181 påtrykkes ved fastsatte perioder i en mottagersyklus. Hvis RC pulsen 4.1 detekterte en markeringstilstand, ville trigger 180 bli slått på, og ved riktig periodetid ville OG kretsen 181 bli forberedt og frembringe en negativ utgang. Den negative utgang inverteres av

invertereren 182, og et element vil bli inn-ført i «N» stillingstriggeren og slå triggeren på.

Ved riktig periodetid vil en OG krets 183 bli energisert og frembringe en negativ utgang, hvilket indikerer behov for innskytning av et «tag» element i registeret. Dette negative nivå angir at RC TAG 17.3 brukes i senere logikk for innskytning av taggen i «X» stilling i registeret.

Hver gang en STR er i sendetilstand, vil «anmodning om å sende» linjen 31.3 væ-re på et negativt nivå og holde trigger 180 i av-stilling og hindre enhver forstyrrelse av «N» triggeren i registeret.

Fig. 18 viser midlet hvormed «I» stilling av registeret 54 prøves for å presentere elementer til sendemediet. En OG krets 190 forberedes av på-siden av «I» triggeren og en OG krets 191 forberedes av av-siden av «I» triggeren. Når «I» triggeren er i på-tilstand, blir en markering sendt, og når den er i av-stilling, blir et mellomrom sendt. Ved riktig tid i sendeperioden blir tilstanden av OG kretsene 190 og 191 prø-vet. En negativ utgang fra en av OG kretsene påtrykkes en lås 192. Hvis en markering skal sendes, vil OG kretsen 190 bli forberedt, og lås 192 vil bli slått på. Med lås 192 på vil en port 193 være forberedt. Hvis et mellomrom skulle sendes, ville OG kretsen 191 være blitt forberedt, og en negativ puls vil være blitt påtrykket på av-siden av låsen 192. Av-siden av låsen 195 påtrykkes på en port 194. Opptreden av TR puls 9.1 prøver portene 193 og 194 som enten vender en trigger 195 på eller av. På-siden av trigger 195 påtrykkes som utgang 18.1 på moduleringsutstyret for å bevirke sending av en markering. Lås 192 og trigger 195 forblir i sine inntatte stabile tilstander inntil naboelementer som skal sendes, avviker.

Fig. 19 viser middel hvormed en sender STR erkjenner at et helt 8 elementers tegn er blitt sendt. En OG krets 200 får påtrykt som innganger av-siden av alle registertriggerne med unntagelse av de første to. I den 8. sendeperiode vil et tegn, tag-elementet ha beveget seg til registerstilling «2», og alle de gjenværende registerstillinger til av. Det positive nivå som påtrykkes OG kretsen 200 av alle de gjenværende triggere, vil frembringe en TR TAG som et negativt nivå 19.1 og et positivt nivå 19.2. Fig. 19 brukes også for å sammenligne LRC tegnene. Hvis LRC tegnene er iden-tiske ved mottageren STR, vil alle regis-terstillingene være blitt slått av. Den negative utgang av OG kretsen 200 angir at av-tilstand av alle registerstillinger unntatt de to første er invertert av en inverterer 201, og dette positive nivå påtrykkes på en OG krets 202. De gjenværende to registertilstander påtrykkes også OG kretsen 202. OG kretsen 202 vil således frembringe en LRC kontroll utgang 19.3, når alle registerstillinger er av. Fig. 20 viser det logiske middel for fastleggelse av når en STR har mottatt et D tegn. Den tidligere diskusjon av styretegnene fremhevet hvordan disse tegn ble kodet. Logikken på fig. 20 arbeider for å gjenkjenne de spesielle betingelser for re-gisterstillingene ved det tidspunkt da et fullstendig tegn er blitt dannet i registeret. Det vil være klart fra en eksaminasjon av D tegnkodene, at alle D tegn inneholder enten ikke noen «0» og en «X» eller en «0» og ikke noen «X». Denne betingelse erkjennes av en ELLER krets 205 som er forsynt med innganger fra en OG krets 206 og en OG krets 207. En eksaminasjon av kodene for D tegnene vil også vise at i alle D tegn er det en «R», og det er aldri en «N». Det er også tydelig at alle D tegn med unntagelse av TEL og EOT inneholder en «I». En OG krets 208 er anordnet for å angi ved RC TAG tid 23.3 alle de betingelser som er nødvendige for erkjennelse av D koden. Den negative utgang av OG kretsen 208 når en D kode er tilstede, slår på en lås

209 som frembringer en positiv utgang som angir en D kode 20.2.

Ved RC TAG tid 23.3 vil hvis det tegn som er samlet i registeret ikke er en D kode men en data kode, utgangslinjen 20.1 som angir ingen D kode, bli frembragt. Ved RC TAG tid 23.3 vil hvis OG kretsen 208 ikke er blitt energisert, dens utgang være positiv og påtrykkes på en OG krets 210. Den positive inngang fra OG kretsen 208 og den positive RC TAG tid inngang 23.3 vil frembringe en negativ puls fra OG kretsen 210 som vil bli påtrykket av-siden av låsen 209. Fig. 21 viser en låsekrets 215 som skaffer en utgang med positivt nivå SDC 21.2. SDC utgangen 21.2 vil være positiv når en STR er i en sende data tilstand. Sendedata tilstanden innledes hver gang negative innganger SOR 1, 28.7 eller SOR 2, 28.8 frembringes. Låsen 215 vil forbli i en sende data tilstand inntil et vist punkt i en sendesyklus 28.10, når en slutt-på-registreringen skal angis, ved hvilket tidspunkt sendelederen (TL) vil bli sendt. Denne betingelse vil ta senderen STR ut av en sendedatatilstand. Når en sender STR erkjenner at den har utført en oversettelses eller inngangsfeil, vil låsen 215 bli slått av ved hjelp av inngangskontrollpulsen 37.1. Fig. 22 og 23 viser logikken for generering av henholdsvis sende- og mottager perioder. Fig. 24 er et tidsdiagram som viser tilstander for forskjellige komponenter på fig. 22 og 23. Fig. 25 og 26 viser i dia-gramform de forskjellige funksjoner som utføres i henholdsvis en sender og mottager STR ved forskjellige periodetider.

Sendeperioder innledes av TR pulsen 9.1 og mottagerperiodene innledes av RC pulsen 4.1. Med de eksisterende transis-torkretser kan STR bli konstruert slik at de arbeider med en hastighet på 120 000 elementer pr. sekund. For å redusere om-kostningene for enheten og med sikte på de høye omkostninger for sendemidlene som skal tilpasses denne hastighet, er STR i den foreliggende oppfinnelse blitt konstruert slik at den kan arbeide med en hastighet på tilnærmet 4000 elementer pr. sekund. Standard overføringsmidler arbeider med tilnærmet 1200 elementer pr. sekund. STR'en i den foreliggende oppfinnelse er blitt konstruert til å arbeide med denne hastighet, skjønt det som nevnt tidligere ville ha vært mulig med høyere has-tigheter. I den viste utførelse blir TR pulsen og RC pulsen styrt ved dividerings-pulser RR. Elementhastigheten vil kunne bli forandret ved hjelp av et hvilket som helst passende middel som kan omfatte bruk av direkte oscillatorpulser. 3 og 4 utgangen 3.5 på fig. 3 med RR pulsene eller pulsene vil kunne genereres av en sær-skilt oscillator. Med en elementhastighet på tilnærmet 1200 elementer/sek. vil den i den foreliggende oppfinnelse benyttede oscillator frembringe en sendeelementhas-tighet hvori tiden mellom sendepulsene og mottagerpulsene vil være tilnærmet 833 mikrosekunder. Den kombinerte tidslengde for utførelse av en fullstendig sendeperiode og mottagerperiode i tur og orden krever omtrent 364 mikrosekunder. Dette levner en betraktelig tidslengde til interne logiske operasjoner av STR'en melom sendte og mottatte elementer som kan omfatte akkumuleringen og overføringen av data i et buffersystem som brukes med en hurtigere eller langsommere I/O anordning.

Fig. 24—26 viser de grunnleggende sender og mottagerperioder og deres respektive underperioder. Disse omfatter hovedperio-dene TR A, B og C og RC A og B. Hver av disse perioder er videre delt opp i fire underperioder som er generert på fig. 3. Som tidligere nevnt blir sendeperioden innledet av en TR puls 9.1. A, B og C periodene innledes ved opptreden av RR pulser 3.3, og de fire underperioder innenfor disse perioder frembringes ved opptreden av pulser frembragt på fig. 3. Både sender og mottagerperioden er videre oppdelt i be-tegnelser som angir tegnperiodene. Hvert tegn som sendes eller mottas, inneholder 8 elementer, det kreves derfor 8 sende- eller mottagerperioder for hvert tegn som sendes eller mottas. Den første A TR periode genereres ved sending av det første element av et oversatt tegn. Derpå følger den annen til syvende sendeperiode hvorunder det annet til syvende element av tegnet som skal sendes, anbringes på linjen. Den 8. TR periode er angitt ved tiden da «tag» elementet har beveget seg inn i den annen stilling i registeret.

På lignende måte blir mottagerperiodene delt opp i 1. RC periode, til hvilken tid det første element av et tegn mottas, den annen til syvende periode i hvilken det annet til syvende element mottas og 8. RC periode til hvilken tid «tag» elementet er blitt forskjøvet helt gjennom registeret inn i «CR» stilling i registeret.

TR 1. periodene blir videre oppdelt i bestemte logiske tilstander. Disse omfatter en første periode hvor ingen data blir sendt (ikke data), en første periode hvori data skal sendes (data) og en første periode hvori LRC tegn skal sendes (LRC). 1. RC periode blir også oppdelt i fire logiske tilstander. Disse omfatter en første periode hvori data ikke blir sendt (ikke i datatilstand), en første periode hvori det er et datategn etter et styretegn (datatilstand ikke etter datategn), en første periode for mottagning av et datategn etter mottagelse av et tidligere datategn (datatilstand etter datategn) og en første periode hvori LRC tegnet mottas (LRC). RC 8. perioder blir også logisk oppdelt i to tilstander. Disse omfatter en åttende periode hvori et datategn mottas (TAG) og en åttende periode hvori et LRC tegn mottas (LRC).

TR A, B og C periodene genereres på fig. 22. Disse perioder genereres ved hjelp av logiske kombinasjoner av en TR anropstrigger 220, en TR periode-trigger 221, en TR 1. trigger 222 og en TR data trigger 223. Hver TR puls 9.1 slår på trigger 220. Når trigger 220 er slått på, og det ikke er noen RC periode 23.6, vil den umiddelbart følgende RR puls 3.3 påtrykt på en port 224, slå på trigger 221. TR 1. trigger 222 slås på etter opptreden av en TR TAG 19.2 som viser at et tidligere tegn er blitt sendt helt ut. TR datatrigger 223 slås på, når en port 225 er blitt forberedt. Port 225 er blitt forberedt til å slå på trigger 223, når STR er i en SDC 21.2, inngangsanordningen har et datategn å sende, og når inngangen 27.11 er positiv. Porten STL og SCL inngang 27.11 genereres når data skal sendes ved opptreden av TR A 1. 22.6.

Når TR anropstrigger 220 slås på av en TR puls 9.1, vil den umiddelbart føl-gende RR puls 3.3 slå på TR periodetrigger 221, så lenge det ikke er RC periode 23.6 tilstede. På-siden av triggerne 220 og 221 påtrykkes en OG krets 226 som har en utgang, som er invertert av inverterer 227. Med 1. periodetrigger 222 i på-tilstand vil OG kretsen 226 være forberedt til å frembringe en positiv utgang TR A 1. 22.6 ved hjelp av inverter 227. Når TR periodetrigger 221 slås på, forbereder på-siden av denne trigger av-porten for trigger 220. Den umiddelbart følgende RR puls slår derfor av TR anropstrigger 220. Av-siden av trigger 200 og på-siden av trigger 221 forbereder en OG krets 228 som har en invertert utgang, for å frembringe positiv TR B utgang 22.9. TR B utgang 22.9 og på-siden av 1. periodetrigger 222 påtrykkes på en OG krets 229 som har en invertert utgang som frembringer en positiv TR B 1. utgang 22.5. RR puls 3.3 etter at trigger 220 er slått av vil slå av TR periodetrigger 221. På-siden av trigger 223 og av-siden av trigger 221 blir kombinert ved en OG krets 230 som frembringer en utgang med negativt TR C 22.2.

Etter en TR B periode 22.9 vil trigger 222 bli slått av. OG kretsen 226 vil derfor ikke være forberedt, og etter den første sendeperiode for et tegn, vil TR A 1. 22.6 ikke bli generert. En TR A periode vil ikke bli generert, fordi med TR 1. trigger 222 av, og når TR periodetrigger 221 er slått på, vil en OG krets 231 være forberedt til å frembringe en negativ tilbakestillingspuls til trigger 220 som slår trigger 220 av. Denne betingelse er angitt på fig. 24 ved 232. Således vil etter at en 1. TR A er blitt generert, de gjenværende syv sendeperioder bare inneholde TR B og TR C perioder.

Som omhandlet i forbindelse med fig. 18, prøver TR pulsen 9.1 tilstanden for en lås 192. Låsen 192 innstilles til å forberede den første stilling av registeret ved TR B 3-tid. (Se fig. 25). Låsen 192 er forbedret under en sendeperiode og lagrer denne tilstand inntil den umiddelbart følgende TR puls 9.1, ved hvilket tidspunkt informasjonen sendes på linjen for sending ved hjelp av trigger 195.

En utgang betegnet TR puls 22.10 genereres på fig. 22. Denne puls 22.10 genereres fra en portkrets 232 og inntreffer ved slutten av en TR A 1. periode.

Fig. 23 viser midlet hvormed de forskjellige mottagerperioder genereres. Opptreden av hver RC prøvepuls 4.1 slår på en RC anropstrigger 240. På-siden av trigger 240 åpner på-siden av en trigger 241. Trigger 241 som er en RC periodetrigger, vil bli slått på ved den nestfølgende RR puls 3.3, så lenge det ikke er noen TR periode 22.4. På-siden av RC periodetrigger 241 åpner av-siden av RC anropstrigger 240.

En trigger 242 er anordnet for å generere RC 1. periode utganger. En lås 243 skaffer en utgang betegnet som RC 8-tids 23.1. Med lås 243 på hvilket angir 8. periode for et mottatt tegn, og med en RC B periode generert, vil RR puls 3.3 slå på RC 1. trigger 242, hvilket angir at det neste element som mottas, vil være det første element for det neste tegn.

Når både RC anropstrigger 240 og RC periodetrigger 241 er på, vil en OG krets 244 bli forberedt til å frembringe en positiv utgang 23.11 og en negativ utgang 23.12, hvilket angir en RC A periode. Den positive RC A utgang 23.11 og på-siden av RC 1. periodetrigger 242 blir kombinert ved en OG krets 245 som frembringer en positiv og negativ utgang som angir henholdsvis en RC A 1. periode 23.8 og 23.7. Den umiddelbart følgende RR puls 3.3 som slår av RC anropstriggeren 240, frembringer ved hjelp av en OG krets 246 en positiv utgang, hvilket angir en RC B periode 23.13. RC B utgangen 23.13 kombineres ved en OG krets 247 med på-siden av RC 1. periodetriggeren 242 for å skaffe henholdsvis en negativ og positiv utgang, hvilket angir henholdsvis RC B 1. 23.9 og 23.10. En OG krets 248 og en inverter 249 frembringer en utgang henholdsvis 23.5 og 23.4. Disse utganger angir med negative og positive nivåer en RC A periode som ikke er en 1. periode. Under en RC A periode som ikke er en 1. periode, ved hvilket tidspunkt mot-tagertaggen har beveget seg inn i «CR» stilling 10b.8 for registeret, vil en OG krets 250 bli forberedt ved 2 og 3-tid 3.2 til å frembringe en negativ utgang til låsen 243 hvilket angir en RC 8. periode 23.1. Utgangen av OG kretsen 250 inverteres for å frembringe en positiv utgang som angir RC TAG tid 23.3. RC 8. periode 23.1 og RC B 23.13 påtrykkes en OG krets 251 for å skaffe en positiv utgang 23.2 som angir RC B 8. periode. Låsen 243 som angir 8. mottagerperiode for et tegn, slås av når den neste negative RC A 1. 23.7 genereres.

Fig. 24 viser tidene og genereringen av RC A og RC B periodene. Denne trigger 180 på fig. 1 slås på eller av i avhengighet av markerings- eller mellomromstilstand for det mottatte signal ved opptreden av hver RC puls 4.1. På -eller av-tilstand av trigger

180 blir ikke prøvet for å plasere elementet

i «N» stilling i registeret før RC B, 2-tid eller RC A ikke 1. periode ved 2-tid. (Se fig. 26).

Som nevnt tidligere i diskusjonen om hel-dupleksoperasjon av STR'en, må register 54 brukes for både sende- og mottager perioder. TR periodetrigger 221 på fig. 22 og RC periodetrigger 241 på fig. 23 er innbyrdes forbundet for å hindre innledning av en sendeperiode hvis mottagerperioden allerede er blitt påbegynt eller en mottagerperiode hvis en sendeperiode allerede er påbegynt. (Se inngang 23.6, fig. 22 og inngang 22.4, fig. 23). Ved hel-dupleks operasjon er RC puls 9.1 og RC puls 4.1 for en STR ikke innbyrdes forbundet på noen måte. Av denne grunn og fordi avanseringen eller forsinkelsen av en RC puls basert på andre STR sendinger, kan RC pulsen i en spesiell STR forskyve seg og bli bragt til å opptre på samme tid som en TR puls i en spesiell STR. Hvis en RC puls inntreffer minst 4 oscillatorpulser før en TR puls vil RC periodetriggeren 241 væ-re blitt slått på for å hindre at TR periodetriggeren 221 blir slått på. På samme måte hvis en TR puls inntreffer minst 4 oscillatorpulser før en RC puls, vil en TR periodetrigger 221 være blitt slått på for å hindre påslåing av RC periodetrigger 241. Denne siste betingelse er vist på fig. 24, hvor RC pulsen inntreffer etter en TR puls. RC anropstrigger 240 tillates å bli slått på, men RC periodetrigger 241 holdes av den negative sendeperiodeinngang 22.4. Så snart som TR periodetrigger 221 er slått av, vil den nestfølgende RR puls 3.3 tillate RC periodetrigger 241 å bli slått på, hvilket innleder RC A periode 23.11. Det kan hen-de i hel-dupleksoperasjon at RC puls 4.1 og TR puls 9.1 vil inntreffe på samme tid. I dette tilfelle tillates en sendeperiode å få fortrinnsrett. Da TR periodetrigger 221 og RC periodetrigger 241 begge søker å slå på samme tid, er det sørget for et middel ved RC periodetrigger 241 for å påtrykke en tilbakestillingspuls til RC periodetrigger 241. Som resultat herav vil, skjønt både RC periodetrigger 241 og TR periodetrigger 221 søker å komme på samme tid, RC periodetrigger 241 bli holdt av ved hjelp av den negative TR periode-inngang 22.4.

Fig. 27 viser midlet ved hjelp av hvilket en STR blir forberedt til å sende en styredeler (CL) eller en sendeleder (TL). Betingelse under hvilke LRC tegn skal sendes, er også vist.

En trigger 260 frembringer sendestyre-leder (SCL) utgang 27.8. En trogger 261 frembringer en utgang (STL) for sending av sendeleder 27.7, og en lås 262 er anordnet for å frembringe en utgang 27.4 som angir at LRC tegnet skal sendes (SLRC).

De forskjellige betingelser under hvilke CL skal sendes, blir påtrykt en port 263. En port 264 er forberedt til å slå på trigger 261 for å sende TL til riktig tid. Porter 263 og 264 blir forberedt ved hjelp av den inverterte utgangen av en OG krets 265 under TR A 1. 22.6 og ikke kode 31.4 og ikke STL eller SCL eller SLRC. Portene 263 og 264 blir prøvet ved hjelp av TR puls 22.10 som frembringes ved slutten av TR A 1. En ELLER krets 266 skaffer logikken for be-stemmelsen om når CL skal sendes. Utgangen av ELLER kretsen 266 er normalt negativ med alle sine utganger positive. Den vil bare skaffe en positiv utgang for å åpne kretsen 263 når en hvilken som helst av inngangene blir negativ. CL sendes normalt ved hjelp av en mottager STR som går foran et svartegn. En OG krets 267 er anordnet for å innlede CL, når en utgang er klar for data, STR'en er i en RC tilstand 40.3 og STR'en er blitt anropt for

å sende et svar 32.3. Svaret som kan være enten en erkjennelse eller en feil vil foran seg ha en CL.

Når en sender STR merker at den har mottatt et uriktig tegn fra en inngangsanordning eller har gjort en feil i oversettelsen, vil inngangskontroll-linjen 37.1 bli negativ og slå på SCL triggeren 260. Når en mottager STR, som er i tilstand for mottagning av data, mottar CL, vil den gjenkjenne CL tegnet som en angivelse av fei-len, for å ta den ut av RDC. CL brukes også under ledigperioder, når det ikke sendes noen data i noen retning. I dette tilfelle vil en ledig SS inngang 31.2 frembringe et positivt nivå hvert tredje sekund. Sendingen av CL i ledige perioder angir for mottager STR at det er for å forandre retning og begynne sending av ledigsignaler. CL som mottas under ledigperioder angir slutten på ledigheten.

Port 264 som slår på STL trigger 261, er forberedt av en ELLER krets 268. TL sendes av en sender STR foran et spørs-målstegn, et SOR tegn, og LRC tegnet. En OG krets 269 er anordnet for å bevirke at TL blir sendt når STR er i TR driftstil-standen 40.4, inngangsanordningen har data tilgjengelig, det er ikke noen inngangskontroll 37.1, og STR skal sende SOR 14.6. En OG krets 270 er anordnet for å bevirke at STL trigger 261 slås på. Når STR er i en TR driftstilstand 40.4 og ikke har mottatt svar fra en mottager STR, (ikke svar) 34.3, vil spørsmåls SS 31.1 bli positiv. Spørsmåls SS inngang 31.3 blir bare positiv når det er gått tre sekunder uten mottagelse av svar.

En sender STR bringes til å sende LRC tegnet ved å slå på SLRC låsen 262. Denne lås 262 slås på, når STL trigger 261 er på, STR er i sende-tilstand for data (SDC) 21.2 og inngangsanordningen har angitt slutt på registreringen (EOTR). Disse betingelser påtrykkes på en OG krets 271 som skaffer den negative inngang til SLRC låsen 262. SLRC låsen 262 vil bli slått av av den negative utgang fra en OG krets 272 ved 3 og 4-tiden 3.5 for en TR B 1. periode 22.5, når TR datatrigger 223 er slått av 22.1.

En OG krets 273 og en inverter 274 vil skaffe en negativ utgang (STL+SCL+ SLRC) 27.2 hver gang STL trigger 261 eller SLC trigger 260 eller SCLR låsen 262 slås på. En ELLER krets 275 er anordnet for å skaffe en positiv utgang (STL+SCL) 27.1 hver gang STL triggeren 261 eller SCL triggeren 260 blir slått på.

Fig. 28 viser middel hvormed leder-kodene CL og TL blir innskutt i registeret 54 i en 4 av 8 koden. Fig. 28 viser også det middel hvormed et enkelt element innføres i registeret 54, når det er nødvendig å sende et D tegn som er generert av senderkjernene på fig. 13.

CL og TL tegnene innføres i registeret 54 ved TR B 1. periode, 2 og 3-tid. (Se fig. 25). En OG krets 280 frembringer en positiv utgang gjennom en inverter 281 ved det ønskede tidspunkt for sending av TL eller CL. Inverterens 281 utgang prøver en OG krets 282 og en OG krets 283 som er forberedt av henholdsvis STL 27.7 og SCL 27.8. OG kretser 282 og 283 vil skaffe en negativ utgang til en ELLER krets 284, hvis TL eller CL skal sendes. Den positive utgang av ELLER kretsen 284 inverteres av invertereren 285. Den negative utgang av inverterer 285 påtrykkes en inverter 286, en ELLER krets 287, en ELLER krets 288 og en ELLER krets 289. Disse logiske blokker 286—289 skaffer positive innganger til registerposisjonene «1», «4», «R» og «CR». En eksaminasjon av kodene for TL og CL vil vise at begge omfatter disse elementer i sine 4 av 8 koder. OG kretsen 282 skaffer også en inngang til en ELLER krets 290. OG kretsen 283 skaffer også en inngang til en ELLER krets 291. En eksaminasjon av kodene for CL og TL tegnene vil videre an-gi at TL inneholder «0» elementet og CL inneholder «X». «0» stillingen eller «X» stillingen i registeret vil således i avhengighet av om CL skal sendes eller TL skal sendes, bli sendt sammen med de felles elementer.

En serie med OG kretser 295—302 er anordnet for å innskyte enkeltelementene i registeret 54 for å energisere den riktige sender kjerne på fig. 13. Fig. 25 angir at disse enkeltelementer innføres i de riktige stillinger i registeret 54 ved TR A 1., 2-tid, når STR ikke er i stilling for data. En OG krets 303 vil bli forberedt av SCL 27.8 og en OG krets 304 vil bli forberedt av STL 27.7 og ikke SLRC 27. 3. TR A 1. 22.6 og 2 og 3-tid 3.2 prøver OG kretsene 303 og 304. De negative utganger av OG kretsene 303 og 304 inverteres av henholdsvis inverterer 305 og 306. Inverterer 305 skaffer en positiv inngang til OG kretsen 295 og OG kretsen 302. Når TEL inngang 40.2 og STR ikke er i driftstilstand 40.5, vil OG kretsen 295 frembringe, ved hjelp av ELLER kretsen 287, TEL inngangen 28.4 til «4» stillingen av register 54. Når STR ikke er i driftstilstand 40.5 og EOT lås 40.1 er på, vil OG kretsen 302 frembringe ved hjelp av ELLER kretsen 291, EOT inngangen 28.11 til «X» stillingen i registeret 54.

Inverterens 306 positive utgang prøver OG kretsene 296, 299 og 301. Når en sender STR har mottatt «ikke svar» 34.3, vil OG krets 296 frembringe ved hjelp av en ELLER krets 307, feilinngangen 28.5 til «8» stillingen i registeret 54. Når en ulike registrering skal sendes (TR ulike) 29.4, og det er et «svar inn» 34.2, vil OG kretsen 299 ved hjelp av ELLER kretsen 288, frembringe SOR 1 inngangen 28.6 til «R» stillingen i registeret 54. Når en like registrering skal sendes (TR like) 29.5, og det er et «svar inn» 34.2, vil OG kretsen 301 frembringe en utgang ved hjelp av ELLER krets 290, hvilket angir SOR 2, 28.9 til «0» stilling i registeret 54.

Når en mottager STR detekterer et dårlig tegn som er mottatt, eller LRC kontrollen ikke frembringer en god angivelse som gir en RC feil 39.1, vil mottageren STR sende «send et svar» 33.2. Disse to betingelser vil frembringe ved hjelp av OG kretsen 297 og ELLER kretsen 307, feilutgangen 28.5 til «8» stillingen i registeret 54. Når mottager STR sender et svar 33.2 til en ulike registrering (RC ulike) 29.1 som er mottatt uten noen RC feil 39.2, vil en OG krets 298 ved hjelp av ELLER kretsen 288, frembringe ACK 1, 28.6 til «R» stillingen i registeret 54. Når mottageren STR sender «send et svar» 33.2, vil OG kretsen 300 ved hjelp av ELLER kretsen 290 frembringe ACK 2, 28.9 til «0» stillingen i registeret 54.

En ELLER krets 308 er anordnet på fig.

28 for å angi at sender oversetteren 56 har

funksjonert riktig ved å frembringe CR,

10b.8, eller at mottager drivlinjene har

funksjonert riktig ved ikke å frembringe en inngang til «G» stillingen i registeret 10b.9. Hvis CR ikke frembringes eller G frembringes, vil ELLER krets 308 frembringe en inngang til en OG krets 309 som ved TR B 1. periode, 3-tid vil frembringe en negativ utgang 28.1 for å innstille inn-gangskontrollåsen. (Se fig. 17).

Når en STR er i tilstand for sending av data ved den tiden port STL eller SCL 27.11 frembringes, og inngangsanordningen har angitt en slutt på registreringen (EORT), vil en OG krets 310 frembringe en negativ EOTR utgang 28.2, hvilket angir til en sender STR at TL og LRC tegnet skal sendes.

Når en sender STR merker at den har gjort en feil som bevirker at inngangslåsen blir slått på og frembringer en positiv inngangskontroll utgang 37.1, vil en OG krets 311 ved TR B 1. periode 22.5 ved hjelp av ELLER krets 289 frembringe en utgang 28.12 til «CR» stillingen i registeret 54. Taggen innskytes i CR stillingen i registeret for å skaffe et grunnlag for en sender STR til å merke en 8. periode i sendingen av et tegn slik at en TR A 1. periode kan bli riktig innledet. På denne måte vil sender STR gjennomgå et fullstendig signal skjønt ikke noen elementer er anbragt på linjen slik at sender STR ikke vil bli satt ut av tegnfase.

En OOG krets 312 er anordnet på fig. 28 for å frembringe en negativ utgang 28.13 som tilbakestiller RC 1. trigger 242 på fig. 23 i av-tilstand. Utgangen av OG kretsen 312 innskyter også en tagg i «CR» stillingen i registeret 54. Hensikten med OG kretsen 312 vil bli mere inngående forklart senere, og den brukes for å innskyte en tag i «CR» stillingen i registeret i en RC A periode, når STR enheten fra begynnelsen av er slått på og søker etter synkronisme. Tilbakestillings RC 1. utgangen 28.13 bevirker at hver periode under den opprinnelige søkning etter synkronisme viser seg som en RC 8. periode. Da hver periode viser seg å være en 8. periode vil mottager STR eventuelt erkjenne en D kode, og en angivelse vil bli gitt at tegnfasen er blitt oppnådd og at synkronisering kan finne sted på dette tidspunkt.

Fig. 29 viser en trigger 320 og en trigger 321 hvormed en STR erkjenner mottagelse av CL eller TL. Ved RC A 8. periode, 2-tid, vil 8. element for en leder kode være blitt innført i registeret 54. (Se fig. 26). På dette tidspunkt vil RC tag tid 23.3 bli generert, og låsen 209 på fig. 20 vil bli slått på og frembringe D kode utgang 20.2. Ved RC A 8. periode, 4-tid, vil 4 av 8 koden for styretegnet være blitt erkjent som et D tegn, og tegnet vil bli innført ved innfø-ringsdrivere på fig. 11 i analysatorkjernene på fig. 13. Registeret 54 blir tilbakestillet ved RC B, 1-tid og ved RC B 8. periode, 2-tid avlesning av analysator puls 15.1 vil bli generert. På dette tidspunkt blir utgangen av analysatorkjernene på fig. 13 innskutt i registeret 54. I tilfellet TL blir et element anbragt i «2» stilling i registeret 54, og i tilfellet CL plaseres et element i «1» stillingen i registeret 54.

En OG krets 322 forberedes ved erkjennelse av et D tegn 15.2, genereringen av en RC B 8. periode 23.2 og 3 og 4-tid 3.5. Den inverterte utgang av OG kretsen 322 påtrykkes en port 323. RR pulsen 3.3 som slår av RC B perioden, prøver porten 323. Porten 323 frembringer en positiv analysepuls 29.13. Utgangen av porten 323 prøver også inngangsportene for triggerne 320 og 321. Som nevnt tidligere, vil hvis TL er blitt mottatt, «2» stillingen i registeret 54 være på, og TL trigger 320 vil bli slått på og angi mottagelse av TL. Hvis CL er blitt mottatt, vil utgangen av analysatorkjernene på fig.

13 ha innført et element i «1» stillingen i

registeret. Med «1» stillingen slått på, vil CL trigger 321 bli slått på og frembringe CL angivelsen 29.8.

En ELLER krets 324 har som sine innganger av-siden på triggerne 320 og 321. En mottagers STR mottagelse av TL angir at en retningsforandring av sendingen skal finne sted. Når TL er mottatt, vil TL trigger 320 slås på, og av-siden av trigger 320 vil falle til sitt negative nivå og frembringe en positiv utgangspuls i ELLER kretsen 324 og OG kretsen 325. Mottagelse av TL og det følgende D tegn vil holde «1» stillingen av registeret i av-tilstand, og således vil begge innganger til OG kretsen 325 være positive og frembringe, ved hjelp av en inverter, en positiv retningsstyringsut-gang 29.12. Retningsstyringsutgangen 29.12 brukes i andre kretser som vil bli omtalt senere, som betingelser for at en mottager STR skal sende et svar.

En OG krets 326 er anordnet for å angi slutten av senderegistreringen (EOTR) 29.3 når RC A 1. 23.8 genereres etter mottagelse av TL av en STR i RDC 32.5. Dette angir til en mottager STR at det umiddelbart deretter følgende tegn skal være LRC tegnet.

Mottagelse av TEL spesialtegnet umiddelbart etter mottagelse av CL vil forberede en OG krets 327 når analysatorkjernene på fig. 13 blir avlest som innfø-rende et element i «4» stillingen 10a.6 i registeret 54~T Mottagelse av TEL tegnet vil frembringe en negativ utgang RC TEL 29.6. En OG krets 328 vil være forberedt for å skaffe en angivelse RC EOT 29.9 for å angi mottagelse av slutten av sendetegnet. Tegnet umiddelbart etter CL som er kodet i 4 av 8 kode for å representere EOT, vil frembringe et element i «X» stillingen 10b.4 i registeret 54.

Fig. 29 viser også sende- og mottag-ningslagringsmiddel som angir sending og mottagning av ulike og like registreringer. Sendingslagringsmidlet omfatter en trigger 330, og mottagningslagringsmidlet omfatter en trigger 331.

Sendengslagringsmidlet 330 frembringer TR ulike utgang 29.4 når det er i av-tilstand og TR like utgang 29.5 når det er i på-tilstand. Triggeren 330 vil bli bragt til å forandres fra en eksisterende stabil tilstand til den motsatte stabile tilstand ved slutten av RC B 8. perioden når «godt svar» 30.3 er blitt mottatt fra mottager

STR.

Mottagerlagringsmidlet 331 frembringer en positiv ulike utgang 29.1, når det er i av-tilstand, hvilket angir at den siste erkjennelse var for en ulike registrering, og en positiv RC like utgang 29.2, når det er i på-tilstand, og angir at den siste erkjennelse var for en like registrering. Trigger 331 bringes til å forandres fra en eksisterende stabil tilstand til den motsatte stabile tilstand ved opptreden av TR perio-depuls 22.10 som inntreffer ved slutten av TR Al., når et godt svar blir sendt 33.3.

TR ulike 29.4 og TR like 29.5 utganger brukes for å angi at det riktige SOR tegn som skal sendes, og at det riktige svar skulle mottas. TR ulike tilstanden 29.1 og RC like tilstanden 29.2 angir i en mottager STR det SOR tegn som skulle mottas, det riktige ACK tegn som skal sendes som svar, og erindrer det siste ACK tegn som er sendt. Ingen av triggerne 330 og 331 bringes til å forandre sin stabile tilstand med mindre et godt svar er blitt mottatt eller et godt svar er blitt sendt. På denne måte blir triggerne 330 og 331 brukt til å sikre at ikke noen registreringer går tapt eller noen dobbeltregistreringer opptrer.

Den måte hvorpå TL, CL, send ulike/ like og motta ulike/like utgangene brukes for å detektere mottagelsen av et riktig eller uriktig svar og mottagelsen av en riktig eller uriktig SOR er vist på fig. 30. En OG krets 340 er anordnet med en serie innganger. Disse innganger frembringes, når en STR er i TR driftstilstand 40.4, ikke tidligere har mottatt et dårlig svar 34.1, analysatorkjernene på fig. 13 har innført et element i «N» stillingen 10b.6 i registeret, 4 av 8 sendekoden er blitt erkjent som et D tegn 20.2 ved RC B, 8. periode, 3 og 4-tid, 29.14 og det tidligere D tegn som var mottatt, frembragte CL angivelsen 29.8. Den negative utgang av OG kretsen 340 blir invertert og påtrykt en serie OG kretser 341—345. OG kretsene 341—345 vil angi til en sender STR det svar som er mottatt fra en mottager STR.

Mottagelsen av feil koden ville ha frembragt ved hjelp av analysatorkjernene på fig. 13, et element i «8» stillingen i registeret 54. OG kretsen 341 vil da bli energisert av «8» stillingen 10a.8 og vil bli prø-vet av OG kretsens 340 utgang og frembringe en negativ utgang som angir feil RCVD 30.1. En ELLER krets 346 er anordnet med en inngang fra OG kretsen 341. Den negative utgang av OG kretsen 341 påtrykt på ELLER kretisen 346 vil frem-

bringe en positiv utgang som videre brukes

til å slå på en dårlig svarlås 30.2. Den TR

like inngangen 29.5 energiserer OG kretsen

342 og OG kretsen 345. TR like angivelsen 29.5 angir at det ventede svar et ACK 2. Aanalysatorkjernene på fig. 13 vil innføre i registeret 54 ved mottagelse av et ACK 4 av 8 tegn, et element i «R» stilling, 10a.10 for ACK 1 og et element i «0» stilling, 10b.2 for ACK 2. Innføringen av et element

i «R» stillingen 10a.l0 i registeret 54 angir at ACK 1, når TR like inngangen 29.5 er positiv, vil energisere OG kretsen 342 og frembringe en negativ utgang som påtrykkes ELLER kretsen 346 og angir et dårlig svar 30.2. Innføring av et element i «0» stillingen 10b.2 i registeret 54, når TR like inngangen 29.5 er positiv, vil frembringe en utgang ved hjelp av OG kretsen 345. Utgangen'av OG kretsen 345 påtrykkes en ELLER krets 347 som frembringer en utgang 30.3 som angir et godt svar. Den negative utgang av OG kretsen 345 brukes for å slå på et godt svar låsen 30.4. Mottagelsen av ACK 1, når TR ulike inngangen 29.4 er positiv, vil frembringe en utgang fra OG kretsen 343 og frembringe en negativ utgang i godt svar låsen 30.4 og en positiv utgang 30.3 som angir et godt svar. Mottagelsen av ACK 2, når TR ulike inngangen 29.4 er positiv, vil frembringe en utgang fra OG kretsen 344 og bevirke at ELLER kretsen 346 frembringer en positiv utgang i dårlig svar låsen 30.2.

En OG krets 350 er anordnet på fig. 30 for under visse betingelser å frembringe en positiv utgang ved hjelp av en inverter. Mottagelsen av lederkoden TL 29.11 vil plasere en mottager STR ut av RDC 32.4. En mottager STR vil bli forberedt til RC drift 40.3.

Ved tiden for mottagelse av TL vil mottager STR ikke være i «send svar» tilstand 32.2. Dårlig tegn 36.1 er ikke mottatt, og ved RC B 8. periode, vil OG kretsen 350 frembringe en negativ utgang invertert til et positivt nivå som påtrykkes en serie OG kretser 351—355.

Mottagelse av spørsmål styrekoden etter TL vil ha bevirket at analysatorkjernene på fig. 13 innfører et element i «0» stillingen i register 54. Mottagelse av spørsmål på den tid OG kretsen 351 prøves av utgangen av OG kretsen 350 vil frembringe den negative utgang 30.5, hvilket angir mottagelse av spørsmål.

Mottagelse SOR 1 etter mottagelse av TL vil ha bevirket at analysatorkjernene på fig. 13 innfører et element i «R» stillingen i registeret 54. Mottagelse av SOR 2 etter TL vil ha bevirket at analysatorkjernene plaserer et element i «0» stilingen i registeret 54. Med RC like inngangen 29.2 på et positivt nivå hvilket angir at en mottager har erkjent en like registrering og venter mottagelse av SOR 1, og SOR 1 er mottatt, vil OG kretsen 352 frembringe en negativ utgang til en ELLER krets 356 som vil frembringe en positiv utgang, hvilket angir RC god SOR 30.6. Med RC like inngang-gen 29.2 på et positivt nivå, hvilket angir erkjennelse av en like registrering og den ventede mottagelse av SOR 1, og SOR 2 faktisk mottas av mottager STR, vil OG kretsen 354 være forberedt og vil frembringe en utgang som er negativ til tapt re-gistreringslåsen 30.7.

Med RC ulike inngang 29.1 på et positivt nivå hvilket angir erkjennelse av en-ulike registrering og den ventede mottagelse av SOR 2, vil OG kretsen 353 og 355 bli forberedt. Hvis SOR 1 mottas etter mottagelse av TL, vil OG kretsen 353 frembringe en negativ utgang 30.7 til tapt registrerings-låsen. Hvis det ventede SOR 2 tegn mottas etter mottagelsen av TL, vil OG kretsen 355 frembringe en negativ utgang til ELLER kretsen 356 som vil frembringe en positiv utgang som angir RC god SOR 30.6.

Den måte som RC ulike utgangen 29.1, RC like 29.2, TR ulike 29.4 og TR like 29.5 utgangene brukes av en STR for å bevirke sending av det riktige SOR eller ACK tegn kan ses i forbindelse med fig. 28. Det riktige SOR tegn som skal sendes, vil bli generert fra sender kjernene på fig. 13 i avhengighet av det enkelte element som er innført i registeret 54. Når en ulike registrering skal sendes, vil TR ulike 29.4 være positiv og forberede OG kretsen 299. Hvis et svar er blitt mttatt fra mottager STR, og det er godt eller dårlig, vil svar inn inngangen 34.2 bli positiv og forberede begge OG kretsene 299 og 301. Ved genereringen av TR A 1., vil OG kretsen 304 frembringe en invertert utgang for å prøve portene 299 og 301. På dette tidspunkt vil OG kretsen frembringe en negativ utgang til ELLER kretsen 288 som i sin tur frembringer en positiv puls 28.6 til «R» stillingen i registeret 54. Ved TR A 1. perioden, 4-tid vil det enkelte element i registerstillingen «R» i register 54 gå inn i den for-langte informasjon i sender kjernene på fig. 13. Ved TR B 1. periode, 2-tid vil senderen bli avlest, og den riktige 4 av 8 kode som representerer SOR 1, vil bli innført i registeret 54 for sending. På lignende måte vil hvis TR like inngangen 29.5 er blitt positiv, OG kretsen 301 ha frembragt en negativ utgang på ELLER kretsen 290 og frembringe utgang 28.9 som innfører et enkelt element i «O» stillingen i register 54, hvilket, når det leses inn og ut av senderen, vil ha frembragt 4 av 8 koden for SOR 2.

Hvis «ikke svar» 34.3 er blitt mottatt fra en mottager STR, vil OG kretsen 296 være blitt forberedt og vil ha frembragt en utgang til ELLER kretsen 307 som vil innføre, ved utgangen 28.5, et enkelt element i «8» stillingen i register 54. Senderkjernene vil i dette tilfelle frembringe det 4 av 8 tegn som representerer tegnet «spørsmål».

Mottager STR vil, når den anropes for svar på mottagelsen av en registrering, innføre et riktig enkelt element i registeret 54 for å forberede mottager STR sender - kjerner på generering av det riktige ACK signal. Det riktige ACK tegn som skal sendes, blir angitt etter koblingen av RC ulike/ like trigger 331, når angivelsen er at et

«godt svar» skal sendes 33.3. Hvis det ikke

har vært noen RC feil 39.2, vil OG kretsene

298 og 300 bli forberedt. På riktig tidspunkt

vil mottager STR sende «send et svar» 33.2 som vil prøve OG kretsene 297, 298 og 300. Hvis RC ulike inngang 29.1 er positiv, hvilket angir at ACK 1 skulle sendes, vil OG kretsen 298 frembringe en utgang 28.6 ved hjelp av ELLER kretsen 288 som innfører et enkelt element i «R» stillingen i registeret 54. Dette enkle element vil frembringe fra

senderkjernene på fig. 13 det 4 av 8 tegn som representerer ACK 1 som skal sendes

til sender STR. Hvis RC like inngangen

29.2 er blitt positiv, vil ACK 2 være blitt sendt på samme måte. Hvis mottager STR har detektert en feil i den mottatte registrering eller LRC tegnet ikke kontrollerer, vil RC feil inngangen 39.1 være positiv. I dette tilfelle vil RC feil inngangen 39.2 være på et negativt nivå og blokkere sending av både ACK 1 og ACK 2 fra henholdsvis OG kretsene 298 og 300. Med RC feilinngangen 39.1 positiv vil det frembringes fra OG kretsen 297 ved tiden for sending av et svar 33.2 en utgang 28.5 ved hjelp av ELLER kretsen 307 til «8» stillingen i registeret 54. Senderkjernene på fig. 13 i mottager STR vil derfor generere 4 av 8 tegnet som representerer feil signalet som skal sendes til sender STR.

Det fremgår av den foregående diskusjon av TR ulike/like trigger 330 g RC ulike/like trigger 331 på fig. 29 virker for å detektere mottagelsen av det riktige ACK signal i tilfelle av en sender STR eller mottagning av et riktig signal fra senderen STR. Triggerne 330 og 331 er videre virksomme for å angi til en sender STR det riktige SOR tegn som skal sendes, og angi til en mottager STR det siste riktige ACK tegn som er sendt.

Fig. 31 viser midlet hvormed retningen av sendingen mellom i avstand lig-gende STR enheter styres. Retningsstyringen består av en sendestyringstrigger 360 og en trigger 361 for forandring av retningen. Anta at en STR som skal motta data, har mottatt ledigkodene fra den STR som skal sende data. Mottagelsen ved en STR som skal motta data av TL spørsmål rek-kefølgen for styretegnene, anroper en mottager STR for å angi om den er klar til å motta data. Midlet for å angi om den er klar, er å sende ACK 2 som svar. Sendestyretriggeren 360 for en mottager STR vil være av. Mottagelse av TL tegnet vil bevirke at retningsstyringslinien 29.12 blir positiv. En OG krets 362 forberedes av ret-ningsstyresienalet 29.12 i tillesg til av-tilstanden for forandriner av retning trieeeren 361. Analvsepulsen 29.13 som slo på TL triggeren 320 på fig. 29. vil ikke ha noen virkning nå porten 363. da, utgangen av OG kretsen 362 ikke vil være forberedt nå dette tidsrmnkt. Den negative inngang RC god ROR 30.6 vil være nå positivt nivå. da SOR signalet ikke er blitt mottatt. (Mottagelse <p>v TL etterfulgt av SOR krever ikke at en mottager STR sender et svar). Den umiddelbart følgende analyseringspuls 29.13 etter retningsstyringen 29.12 er blitt positiv na: vil frembringe en positiv utgang ved hielp av ELLER kretsen 364 for å slå på sendestyretriggeren 360. Den inverterte utgang av en ELLER krets 3«5 frembringer <p>n. negativ sende fordring utgang 31.3. nårj den anmodes om å sende et svar. Den negative «send anmodning» uteang 31.3 påtrykkes tilba.kestillingsinnganeen for mottager Jinietriggeren 180 på fig. 17. Når sendestyretriggeren 360 blir slått nå. går en inngang på ELLER kretsen 365 over til et negativt" nivå og frembringer som en invertert utgang, den negative utgang «send anmodning» 31.3 som hindrer mottager linje-triegeren 180 fra å motta noen data som kommer inn fra linjen.

Sendestyretriggeren 360 kan bare bli slått av etter at retningsforandringstrig-fceren 361 er blitt slått på. Retningsforan-dringstrigeeren 361 slås på av en TR periode puls 22.10 ved slutten av TR A 1. 22.6 etter at mottager STR har slått på sin SCL trigger 260 som frembringer STL eller SCL inngangen 27.1. Når forandring av ret-ninestriggeren er slått på. vil den nest føl-eende TR periode puls 22.10 som inntreffer ved tidspunktet for sending av ACK tegnet, frembringe en utgang fra en portkrets 366 som slår av sendestyretriggeren 360.

På-siden av trigger 360 og den negative SDC inngang 21.1 påtrykkes en ELLER krets 367. Når sendestyretriggeren 360 slås av, vil utgangen av ELLER kretsen 367 bli positiv og tillate den nest følgende TR periode puls 22.10 å frembringe en utgang fra en portkrets 368 for å slå av forandring av retning triggeren 361.

Under ledighetsperioden, når ingen STR er i en SDC 21.1, vil ved forandring av retning, triggeren 361 ikke bli holdt i av-tilstand. Når en STR sender TL fulgt av SOR og anbringer den i en tilstand for sending av data, holdes forandring av ret-ningstriggeren 361 i av-tilstand.

En enkelt trinns krets 370 er anordnet på fig. 31, og den virker til å bringe en

sender STR til å sende spørsmål styre tegnet etter å ha ventet seks sekunder på et

svartegn fra mottager STR. Enkelttrinnskretsen 370 er konstruert på slik måte at inngangen må være positiv i minst tre sekunder før enkelttrinnkretsen kan sende en puls. Utgangen av enkelttrinnskretsen holdes normalt på et negativt nivå, og når den blir koblet vil den gå over til et positivt nivå. Når en sender STR har fullført en registrering og har sendt TL etterfulgt av LC tegnet, vil det være gått ut av SDC og gjøre inngangen 21.1 til ELLER kretsen 367 positiv og vil fjerne tilbakestillingen til trieeer 361. Sender STR's sender styretrig-

ger 360 vil bli slått av ved hjelp av TR periode puls 22.10 etter at trigger 361 er blitt slått på. ELLER kretsen 367 vil frem-deles frembringe en positiv utgang som ikke vil forberede enkelttrinnskretsen 370. Hvis den mottagende STR ikke sender et svar, vil den sende ledigsignaler etterfulgt av slutt på ledigheten. Dette signal vil bevirke at sendestyretriggeren 360 blir slått på. Begge innganger til ELLER kretsen 367 vil være positive og forberede enkelttrinnskretsen 370 ved hjelp av inverter 371. Etter tre sekunder vil enkelttrinnskretsen 370 kobles om og frembringe en positiv spørs-måls SS utgang 31.1. Denne utgang brukes ved fig. 27 til å slå på STL trigger 261 og innlede to-tegn rekken for spørsmål. Spørs-mål sendes som tidligere angitt, i forbindelse med fig. 28. Hvis på et eller annet tidspunkt under de tre sekunder, et svar mottas, og sender STR går tilbake til data-sende-tilstand, vil det positive nivå på enkelt-trinnskretsen bli fjernet før kretsen har sendt sin puls.

Enkelt-trinns-kretsen 370 brukes også under ledig perioden når ingen data skal [sendes, og STR ikke er i en SCD 21.1. En spesiell STR som sender ledig signaler, vil få sin sendestyretrigger 360 i på-tilstand og således forberede ELLER kretsen 367, som vil påtrykke et positivt nivå på enkelt-trinns-kretsen 370 ved hjelp av inverteren 371. Etter å ha sendt ledigsignaler i tre sekunder vil enkelt-trinns-kretsen 370 ut-løses og frembringe en negativ ledig SS utgang 31.2 som virker på ELLER kretsen 266 på fig. 27 for å innlede sending av CL. Under ledig periodene angir mottagelse av CL til STR som mottar ledigsignaler, at dette er slutten på ledigperiodene, og at en forandring av retning av sendingen av ledig signaler skal finne sted. Mottagelse av CL under ledigperiodene vil bevirke at sende-styringstriggeren 360 i den STR som mottar ledigsignalene, slås på. Således vil den STR som opprinnelig mottok ledigsignaler, nå være i stand til å sende ledigsignaler. På samme måte som anført tidligere, vil enkelt-trinnskretsen 370 utløses etter en periode på tre sekunder, og slutten av ledig-signalet CL vil bli sendt tilbake til den STR som opprinnelig sendte ledig. Denne frem-gangsmåte alternerer så lenge ikke noen data, skal sendes.

En enkelt-trinnskrets 375 er anordnet på fig. 31, og den virker på samme måte som enkelt-trinnskretsen 370 ved at den krever et positivt nivå i minst tre sekunder før den utløses. Enkelt-trinnskretsen 375 blir virksom ved hielp av en portkrets 376 til å slå på sendestyretriggeren 360 for en STR som mottar data. Den inverterte utgang av en ELLER krets 377 frembringer det Dositive nivå til enkelt-trinnskretsen 375. En STR som ikke har mottatt et D tegn 21.1 eller ikke er i RDC 32.4 ved mottagning av et SOR tegn, eller ikke er blitt anmodet om å sende «send et svar» 31.13, vil frembringe det positive nivå ved hielp av den inverterte utgang av ELLER krets 377. Hvis en STR som skal motta en registrering etter forløpet av tre sekunder, ikke har mottatt en D kode eller er gått i en RDC 32.4 ved hjelp av andre midler og ikke har hatt en ««sende anmodning» 31.3, vil enkelt-trinnskretsen 375 utløses og frembringe et positivt nivå ved porten 376. Disse tre sekunder SS utgang 31.5 vil bli virksomme til å slå på sendestyretriggeren 360 som bringer begge innganger i ELLER kretsen 367 på positivt nivå for å forberede enkelt-trinnskretsen 370. Men sendestyretriggeren 360 på vil STR'en sende ledigsignaler i mangel av annen informasjon å sende. Etter tre sekunder vil enkelt-trinnskretsen 370 koble over og innlede slutt på ledigheten rekkefølgen, enkelt-trinnskretsen 375 bevirker at det sendes en alarm ved bruk av tre sekunders SS utgang 31.6 hvilket angir en mulig linje feil eller fullstendig ut-kobling av den STR som skulle sende en registrering.

Fig. 32 viser midler ved hjelp av hvilket en STR anbringes i tilstand (RDC) for mottagning av data og middel ved hjelp av hvilket en mottager STR innleder sending av et svar. En RDC trigger 380 er anordnet for å generere RDC utgang 32.5 og en negativ RDC utgang 32.4. En mottager STR vil bli plasert i tilstand for mottagning av data ved å slå på RDC trigger 380 ved hjelp av en portkrets 381 som vil frembringe en positiv utgang ved opptreden av analysepuls 29.13 og mottagelse av en RC god SOR 30.6. Mottager STR vil bli tatt ut av tilstand for mottagning av data ved å slå av trigger 380 ved hjelp av en ELLER krets 382 som har innganger fra en port 383 og en port 384. RDC trigger 380 vil bli slått av ved hielp av ELLER kretsen 382 ved portkretsen 383 ved opptreden av en RR puls 3.3. når det har vært en RC feil 39.1. RC feil inngangen 39.1 vil bli generert hver gang det er en drivfeil i mottageroversetteren, en feil gjort av utgangsanordningen. mottagelse av et dårlig tegn eller svikt i LRC tegnene for kontroll. RDC trigger 380 vil også bli slått av ved opptreden av TR periode puls 22.10 ved porten 384, når mottager STR sender «send et godt svar» 33.3.

En send svar trigger 385 slås på av en RR puls 3.3 som påtrykkes en forberedt port 386. Port 386 vil bli forberedt hver gang noen av inngangene til en ELLER krets 387 blir negative. Utgangen av ELLER kretsen 387 vil bli positiv hver gang spørs-mål 30.5 mottas hvilket betyr anmodning om et svar, eller mottager STR mottar EOTR 29.3 eller mttager STR er i RDC og en RC feil 39.1 frembringes hvilket påtrykkes på en OG krets 388. Send svar triggeren 385 slås av ved påtrykk av en positiv puls fra en port 389, når mottager STR sender «send et svar» 33.2 og ««slå av send svar» 33.1 blir positivt.

Den inverterte utgang av en OG krets 390 genererer en positiv utgang RC data tegn 32.1. Denne utgang 32.1 vil bli generert, når en mottager STR ikke sender et svar og er i tilstand for mottagning av data, det blir ikke generert noen LRC periode 35.1 og RC 8. periode 23.2. Denne RC data tegn utgang 32.1 bevirker at det blir laget et anrop til utgangsanordningen om å motta et tegn.

Fig. 33 viser middel ved hjelp av hvilket en mottager STR angir at den sender «send et svar» 33.2, og at den sender «send et godt svar» 33.3. Send svar triggeren 385 på fig. 32 vil bli slått på hver gang spørs-mål 30.5 mottas, EOTR 29.3 eller det har vært en RC feil 39.1. Når send svar 32.3 genereres vil send ACK 27.9 bli generert og påtrykt en OG krets 391 og en OG krets 392. Hvis det ikke var noen tapt registrering 38.2, vil ved TR A 1. peride, 2 og 3-tid med SCL trigger 260 slått på. 28.0. OG kretsen 391 frembringe en negativ utgang 33.1 og en positiv utgang ved hielp av inverteren 393, hvilket angir at det er «send et svar» 33.2. Hvis tilstand for mottagning av data (RDC) trigger 380 ikke er blitt slått av av RC feil 39.1 påtrykt prten 383, vil RDC inngang 32.5 være på et positivt nivå ved den tid da port STL og SCL inngang frenereres. OG kretsen 392 vil sørge for en negativ utgang invertert av en inverter 394 Fm frembringer en positiv utgang som angir at STR sender et godt svar 33.3.

Send godt svar utgangen 33.3 påtryk-kas porten 384 på fig. 32, slik at den neste TR periode puls 22.10 vil slå av mottag data tilstand triggeren 380. Send svar triggeren 385 vil bli slått av ved hielp av utgangen av port 389. Send svar signalet 33.2 vil være på et positivt nivå ved porten 389. Slå av «send svar» inngangen 33.1 vil være nå et neerativt nivå, imidlertid vil, når OG kretsen 391 har mistet sin forberedelse, slå av «send svar» inngangen 33.1, begynne en positiv overgang. Den nositive overgang av slå av «send svar» 33.1 sammen med send svar nivået 33.2 vil bevirke at en utgang av portkretsen 389 slår «send svar» triggeren 385 av.

Send godt svar utgangen 33 3 blir som nevnt tidligere i forbindelse med fig. 29, brukt for å forandre den stabile tilstand av RC ulike-like trigger 351 for å angi den siste registrering som er erkjent.

Middel ved hjelp av hvilket en sender STR erkjenner den type som den har mottatt, er vist på fig. 34. En lås 395 vil angi når et godt svar 34.4 er mottatt, og en lås 396 vil angi når dårlig svar 34.0 er blitt mottatt av sender STR. Av-siden av hver av lå«ene 395 og 396 påtrykkes en ELLER krets 397. Hvis hverken lås 395 eller 396 slås på, vil en ELLER krets 397 frembringe en negativ utgang invertert av en inverter 398 som frembringer en positiv utgang som angir intet svar 34.3. Hvis hverken lås 395 eller 396 slås på, vil utgangen av ELLER krets 397 bli positiv og frembringe en positiv utgang som angir svar inn 34.2.

Et godt svar som frembringer ACK like 30.4 eller ACK ulike 30.4. vil frembringe en negativ utgang ved hjelp av ELLER krets 399 for å slå på låsen 395 hvilket angir et godt svar 34.4 og svar inn 34.2. TIvis det har vært et dårlig svar 30.2 vil en negativ puls bli påtrykt lås 396 og frembringe dårlig svar utgang 34.0.

En OG krets 400 er anordnet for å frembringe en negativ utgang til av-siden for lås 395 og lås 396. Når sender STR som ikke sender ACK 27.10, settes tilbake til SDC 21.2 etter at porten STL og SCL inngang 27.11 ved OG kretsen 265 er blitt frembragt og har tillatt STL trigger 261 på fig.

27 å komme inn, hvilket i sin tur tilslutt

bevirker at lås 215 på fig. 21 slås på, vil OG kretsen 400 frembringe en negativ utgang. Denne negative utgang inverteres og påtrykkes en OG krets 417. Ved 2-tid av TR A 1. periode vil OG kretsen 417 frembringe

en negativ utgang til inngangsanordningen som et inngangs anrop 34.5 som ber om et annet tegn fra inngangsanordningen.

Dårlig svar utgangen 34.0 påtrykkes inngangsanordningen for å bevirke at inngangsanordningen går tilbake til begynnelsen av den sist sendte registrering for å forsøke en gjenutsending. Godt svar utgangen 34.4 påtrykkes inngangsanordningen for å angi at et godt svar er mottatt og at den nestfølgende registrering kan sendes.

Før vi forklarer den måte hvorpå LRC tegnene mottas av en mottager STR og en LRC periode genereres (fig. 35) vil det bli forklart den måte hvorpå LRC tegnet akkumuleres av mottager STR. Vi viser til fig. 15 og 26. Under normal operasjon ved RC A 8. periode, 2-tid, vil det 8. element av et mottatt tegn bli innført i «N» stillingen i registeret 54. Ved 4-tid vil 4 av 8 tegnet bli avlest og innført i RC forskyvningskjernene på fig. 13 i tillegg til å bli lest inn i RC oversetter. 4 av 8 tegnet inn-føres i RC forskyvningskjernene av en driver 401 på fig. 15. Under RC B 8. periode vil oversetterens utgang bli innført i registeret, og den oversatte kode sendt til utgangsanordningen. Alle LRC operasjoner på et spesielt tegn utføres ved RC A 1. periode for det nest følgende tegn. Det vil bemerkes at bare ved RC B 1. periode blir det første element av et tegn innført i «N» stillingen i registeret. Til alle andre tider blir elementene innført i «N» stillingen i registeret under RC A perioder.

Ved A 1. periode, 1-tid blir registeret 54 stillet tilbake. Det tidligere 4 og 8 tegn

ble innført i RC forskyvningskjernene og leses ut og inn i registeret 54 ved RC A 1. periode 2-tid. Det må erindres at 1 stillings forskyvningskj ernen frembringer en utgang til «CR» stillingen i registeret 54. På denne måte blir LRC tegnet akkumulert, men forskyves med 1 elementstilling. RC

forskyvningskjernene avleses ved 2-tid i hver RC A periode hvilket frembringer avlesnings RC forskyvningspuls 15.4 fra en driver 402. RC forskyvningskjernene blir derpå avlest ved RC A 1. periode 3-tid og addert uten mente til det eksisterende tegn i registeret. Dette utføres av lese RC LRC pulsen 15.6 som frembringes av en driver 403. Driveren 403 vil bli avlest hver RC A 1. periode, hver gang en STR er i tilstand

(RDC) for mottagning av data 32.5, og RC data inngangen 36.6 er på et negativt nivå. I dette tilfelle, vil en ELLER krets 404 frembringe et positivt utgangsnivå til en OG krets 405 som vil frembringe et negativt nivå til driveren 403 hver RC A 1. periode 23.8. Ved 4-tid av en RC A 1. periode 23.8, når en STR er i RC data 36.7, og OG kretsen 406 vil bli energisert og bevirke at det akkumulerte LRC tegn i registeret 54 blir innført i RC LRC kjernene ved hjelp av driveren 407 som frembringer «innfør RC» LRC puls 15.7. Ved RC B 1. periode, 1-tid, blir registeret tilbakestillet, og mottagelse av første element av det nest føl-gende tegn vil finne sted.

Fig. 35 viser middel hvormed en mottager STR aksepterer og reagerer på LRC tegn sendt av sender STR ved slutten av hver registrering. Mottagelse av TL under tilstand for mottagning av data angir slutten på sending av registrering og at det neste tegn som vil følge, vil være et LRC tegn. Det negative signal RC EOTR signal 29.3 påtrykkes for å slå på en lås 408. Ved slutten av RC B 1. periode 23.10 som inntreffer med RR puls 3.3, vil en portkrets 409 frembringe en positiv puls til en trigger 410 for å frembringe den positive LRC periode 35.2 når lås 410 slås på, idet av-signalet når det blir negativt, vil slå av låsen ved hjelp av ELLER kretsen 416. Elementene i LRC tegnet godtas og blir forskjøvet inn i registeret 54 som i tilfellet med et datategn. Ved RC A 8. periode av en LRC periode vil det 8. og siste element av LRC tegnet bli inn-ført i registeret 54. Ved RC A 8. periode, 4-tid vil hele 8 elementers LRC tegn bli innført i RC forskyvningskj erner på fig. 13 ved hjelp av driver 401 på fig. 15. Ved RC B 8. periode, 1-tid vil registeret 54 bli tilbakestillet. Ved RC B 8. periode, 2-tid vil analysatorens kjerner og oversetterens kjerner ikke bli avlest, fordi den negative inngang LRC periode 35.1 vil bli påtrykt OG kretsen 411 og 412 på fig. 15 og blokkere drivernes 413 og 414 arbeide.

Ved RC A 1. periode, 1-tid av en LRC periode vil registeret 54 bli tilbakestillet. Ved RC A 1. periode, 2-tid vil forskyvningskjernene som inneholder det mottatte LRC tegn, ble avlest som i tilfellet med enhver annen RC A periode. Avlesning fra RC forskyvningskj ernene vil forskyve alle elementer for det mottatte LRC tegn en elementstilling. Ved RC A 1. periode, 3-tid av en LRC periode vil det akkumulerte LRC tegn i RC LRC kjernene vil avlest inn i registeret 54. Det vil erindres at når hvert 4 av 8 tegn ble mottatt av mottageren og LRC elementene ble akkumulert, ble LRC tegnet forskjøvet en elementstilling samtidig med den forskyvning som var forårsaket av RC forskyvningskjernene som inneholdt det mottatte LRC tegn. Hvis det akkumulerte LRC tegn og det mottatte LRC tegn fra sender STR faller sammen, vil alle stillinger for registeret 54 bli satt til av-tilstand. Ved RC A 1. periode, 4-tid i en LRC periode vil kontrollen av tilstanden i re-gisterstillingene bli utført. Når alle disse stillinger av registeret er av, vil det bli frembragt en negativ angivelse som angir en LRC kontroll 19.3. (Se fig. 19).

Etter LRC kontrollen, vil RC B, 1. periode 23.10 bli generert og sørge for at en port 415 som vil frembringe en puls ved opptreden av en RR puls 3.3, hvilket bringer en slutt RC B 1. periode. Den positive utgang av port 415 vil slå av LRC triggeren 410.

Hvis mottager STR under mottagelse av en registrering detekterer en feil i et tegn eller gjør en oversettelse feil, vil RDC trigger 380 på fig. 32 bli slått av. Når RDC inngang 32.5 blir påtrykt ELLER krets 416, vil den bli negativ og vil hindre låsen 408 fra å slå på for å innlede en LRC periode.

Fig. 36 viser middel hvormed en mottager STR erkjenner mottagelsen av et dårlig signal. En OG krets 420 vil bli forberedt ved 3 og 4-tid 3.5, når mottager STR skal RC et datategn 32.1. RC datategn 32.1 inngang frembringes hver RC B 8. periode 23.2, når en STR er i RDC (Se fig. 32). Utgangen av en ELLER krets 421 vil angi feil-tilstanden til OG kretsen 420 for generering av den negative utgang dårlig tegn 36.2. Når STR skal motta et datategn og tidligere har mottatt CL 29.8, og det føl-gende tegn ikke frembragte en «N» 10b.5 fra analysatorens kjerner på fig. 13, vil en OG krets 422 frembringe en negativ utgang til ELLER kretsen 421 og bringe opp den tredje inngang til OG kretsen 420.

En annen feiltilstand frembringes av en OG krets 423. Hvis mottager STR ikke har mottatt et CL tegn 29.7, men mottok et D tegn 20.2 som frembragte fra analysatorkjernene på fig. 13 et element i «N» stillingen 10b.6 i registeret 54, vil OG kretsen 423 frembringe en negativ utgang som vil bringe opp den tredje inngang av OG kretsen 420 ved hjelp av ELLER kretsen 421.

En annen feilangivelse vil bli frembragt ved hjelp av OG kretsen 420, hvis på tidspunktet for prøvning av OG kretsen 420, mottageroversetteren hadde unnlatt å frembringe et sendt tegn og derved hadde bevirket at «CR» inngang lO.b forble på et negativt nivå.

Den eneste tid OG kretsen 420 vil angi et dårlig tegn 36.2 er når RC datategn 32.1 er positivt. På fig. 32 frembringer OG kretsen 390 RC datategnets signal 32.1, OG kretsen 390 vil ikke bli energisert under en LRC periode 35.1, slik at LRC tegnet ikke frembringer dårlig tegn utgang 36.2. Mottagelse av TL, når i RDC, vil slå av trigger 385 og bortta forberedelsen i OG kretsen 390. Mottagelse av TL i RDC angir EOTR og er ikke et «dårlig tegn». RDC trigger 380 vil bli slått av, hvis det er RC feil 39.1 eller STR sender «godt svar» 33.3. Dette forbereder OG kretsen 390 slik at mottagelsen av TL eller SOR ikke angir et «dårlig tegn».

Hver gang en STR ikke kan motta et datategn, vil dårlig tegn utgang 36.2 ikke bli frembragt, men utgangen «mottatt tegn» 36.1 vil bli effektivt. Denne utgang påtrykkes som en forberedelsesinngang på OG kretsen 350 på fig. 30, som forbereder den logikk som skal identifisere et tegn som følger etter TL som SOR 1. SOR 2 eller spørsmål.

En OG krets 424 er anordnet for å angi ved det rette tidspunkt i løpet av RC data-tegnbetingelsen 32.1 at drivlinjene funksjonerer riktig. Hvis drivlinjene til oversetter-ne eller analysatoren ikke har funksjonert riktig, vil et element være blitt plasert i «G» stilling 10b. 10 i registeret 54. I dette tilfelle vil OG kretsen 424 frembringe en negativ utgang som angir en drivfeil 36.3.

En OG krets 425 er anordnet for å frembringe en negativ utgang som angir tid til kontroll LRC 36.4. Tiden til kontroll LRC (Se fig. 26) er ved RC A 1. periode 23.8, 4-tid. Fire-tid genereres ved OG kretsen 425 ved sammentreff av inngangen 3 og 4-tid 3.5 og 1 og 4-tid 3.1.

En OG krets 426 er anordnet for å frembringe en negativ utgang til utgangsanordningen hvilket angir RC data-anrop 36.5. RC dataanrop utgang 36.5 angir til utgangsanordningen at det skulle aksep-tere et oversatt tegn. OG kretsen 426 vil frembringe denne negative utgang, når en STR skal RC et datategn 32.1 ved RC B. 8. periode, 2 og 3-tid 3.2 uten å ha mottatt et D tegn 20.1. Mottagelse av et D tegn 20.1 vil hindre et utgangsanrop til utgangsanordningen.

Den negative utgang RC data 36.6 og positiv RC data utgang 36.7 genereres av en lås 427. Låsen 427 slås på ved genereringen av den negative RC dataanropsutgang 36.5. Låsen 427 slås av ved begynnelsen av RC B, 1. periode 23.9, eller når RDC trigger 380 på fig. 32 er blitt slått av. RDC trigger 380 slås av, når et dårlig tegn er mottatt. De positive og negative RC data-utganger blir virksomme på fig. 15 for å tillate eller hindre akkumuleringen av LRC tegnet.

I hel-dupleksoperasjoner som bruker 4 tråder er det mulig for fire inngangs-ut-gangsanordninger å arbeide inn i og ut av to STR enheter. Ved en hvilken som helst tid kan en enkelt STR sende en registrering og motta en registrering. Den måte hvorpå sendings- og mottagningsperioder er innskutt i hverandre er vist på fig. 22—24.

Alle de kretser som hittil er blitt forklart funksjonerer på den samme måte. Middel må skaffes i hver STR for å bryte inn i den normale sending av registrerings-data for å bruke sendeperioder til bruk for sending av svarinformasjoner i form av ACK eller feil tegn.

På fig. 34 er det foretatt et inngangsanrop 34.5 til inngangsanordningen med anmodning om det neste datategn. Denne anmodning skjer ved 2-tid for hver TR A, 1. periode ved hjelp av arbeidet fra OG kretsen 400. STR vil være i SDC 21.2, når port STL og SCL 27.11 frembringes. Under normale betingelser vil send ACK inngangen 27.10 være på et positivt nivå. Et normalt inngangsanrop kan hindres ved å bringe send ACK inngangen 27.10 på et negativt nivå. Send ACK inngangen 27.10 frembringes ved OG kretsen 267 på fig. 27. OG kretsen 267 vil frembringe det negative nivå, når en STR blir anropt for å sende et svar 32.3. Send svar 32.3 genereres fra trigger 385 på fig. 32, når spørsmål 30.5 mottas eller slutt på registreringen angis ved RC EOTR 29.3. Triggeren 385 vil også slå på, når mottagerseksjonen av STR frembringer RC feil 39.1. Ved hjelp av disse sistnevnte midler, kan derfor en spesiell STR avbryte normal datasending for å lage svarinf ormasj oner.

Fig. 37 viser en lås 430 som er slått på under visse feilbetingelser som erkjennes i en STR i SDC 21.2 påtrykt en OG krets 432. OG kretsen 432 vil frembringe en negativ utgang ved hjelp av ELLER kretsen 431, når utgangen av en ELLER krets 433 blir positiv. Inngangene til ELLER kretsen 433 er normalt positive. Innstill inngangs-bevirke at både mottagnings og sendings kontroll inngangen 28.1 vil bli negativ, når STR i SDC erkjenner en oversettelsesfeil eller drivlinjesvikt. (Se OG krets 309 på fig. 28).

Hvis en STR i driftstilstand 40.6 til-feldigvis skulle være satt ut av drift, vil lås 430 bli slått på.

I heldupleksoperasjoner hvor registreringer blir sendt i begge retninger, kan en spesiell STR være i SDC 21.2. Den annen STR kan detektere en feil i et mottatt tegn eller ha en oversetter svikt. I dette tilfelle vil imidlertid den annen STR svare med feil styretegnet, da det ikke er behov for å vente på slutt-registrerings-angivelsen. Når feil RCVD 30.1 frembringes ved STR i SDC, vil OG kretsen 432 slå på låsen 430. Låsen 430 vil bli slått på, når en inngangsanordning angir ved ELLER kretsen 431 at den er ute av stand til å lese et tegn.

Utgangen 37.2 for lås 430 som angir inngangskontroll, virker til å forårsake at inngangsanordningen går tilbake til begynnelsen av den feilaktige registrering. Den negative inngangs kontrollutgang 37.1 bevirket på fig. 21 at låsen 215 ble slått av for å ta STR ut av SDC og hindre et inngangsanrop 34.5 til inngangsanordningen. Når en spesiell STR er i RDC og utfører RC data anrop 36.5 til en utgangsanordning og plutselig mottar CL feil kombinasjonen som et svar til sendeseksjonen, vil RC data anrop 36.5 ikke bli frembragt ved OG kretsen 426 på fig. 36, da en D kode 20.1 ikke vil være erkjent.

Lås 430 slås av, når kodeinngangen 31.4 frembringes. Kodetriggeren 361 på fig. 31 vil bli slått på, når CL sendes, da den negative inngang når den er i SDC 21.1, vil være blitt fjernet

Fig. 38 viser middel hvormed en hør-bar alarm bringes til å lyde under visse betingelser. Hver gang en tapt registrering detekteres i en mottager STR, vil en lås 435 bli slått på og frembringe en negativ utgang 38.2 som angir en tapt registrering. En ELLER krets 436 er anordnet for å generere alarmsignalet 38.1, når en av inngangene går over til et negativt nivå.

Når slutten av sending-tegnet mottar og frembringer RC EOT 29.9, vil en lås 437 bli slått på og frembringe en alarm som angir slutten av sendingen, hvilket bringer all sending til å stoppe og kan ha en hvilken som helst forut bestemt mening.

Ved mottagelse av TEL signal 29.6 vil en lås 438 bli slått på og frembringe en alarm som angir at telefonsamband ønskes.

En alarm vil også bli satt igang, når utgangen av en teller 439 har tellet tre spe-

sielle typer av feil. Visse typer av feil vil

STR enheter forsøker en gjenutsending av en hel sending. Tre feilslåtte forsøk på å sende en spesiell registrering vil bevirke at alarm utgangen 38.1 blir påvirket.

Alle alaram genererende midler på fig. 38 blir tilbakestillet ved en trykk-knapp-styring.

På fig. 39 er anordnet en ELLER krets 440 med seks normale positive innganger. Hvis noen av inngangene til ELLER kretsen 440 blir negative, vil en feiltelling 39.3 bli frembragt og den brukes i feiltelleren 439 på fig. 38. En OG krets 441 vil bevirke en feiltelling 39.3 hver gang en inngangskontroll 37.2 er generert i sender STR, når den erkjenner at det er gjort en feil.

En lås 442 er anordnet med en ELLER inngang, og den vil bli slått på hver gang det er en mottager drivsvikt 36.3. Den annen ELLER inngang til låsen 442 er anordnet fra en OG krets 443. OG kretsen 443 vil bli forberedt av en STR i RDC 32.5. Hvis mottager STR skulle gå ut av driftstilstand 40.6 eller utgangsanordningen skulle gjøre en feil i aksepteringen av et datategn fra STR, vil en ELLER krets 444 frembringe et positivt nivå på OG kretsen som slår på låsen 442. Tilpasningsfeilen som er frembragt av OG kretsen 443, frembringer også en feiltelling 39.3 fra ELLER kretsen 440. Hver mottager drivsvikt 36.3 frembringer også en feiltelling 39.3.

En lås 445 er anordnet med en ELLER type inngang for å slå låsen på. Låsen vil

bli slått på hver gang et dårlig tegn 36.2 blir mottatt. Dårlig tegn inngangen 36.2 vil også bevirke en feiltelling 39.3. Den annen ELLER inngang for å slå på låsen 445 er anordnet fra en OG krets 446. OG kretsen 446 vil frembringe en negativ utgang under en LRC periode 35.2, når det er tid til kontroll LRC 36.4, og LRC kontroll 19.3

angir en feil. OG kretsen 446 vil ikke frembringe en utgang, hvis det ikke er noen LRC feil 19.3. En LRC feil vil også frembringe en feiltelling 39.3.

Den gjenværende inngang til ELLER kretsen 440 er en inngang som frembringes hver gang spørsmål 30.5 mottas fra en sender STR.

Hver gang lås 442 eller lås 445 slås på under en feiltilstand, vil en ELLER krets 447 frembringe en positiv utgang som angir en RC feil 39.1, og en negativ utgang som angir RC feil 39.2. Den negative utgang som angir RC feil 39.2, brukes av utgangsanordningen til å bevirke tilbakegang og utviskning av en feilaktig mottatt registrering. Hver gang den negative utgang som angir RC feil 39.2, genereres, vil mottager-utgangsanordningen straks gå tilbake til begynnelsen av den feilaktig mottatte registrering. Fig. 37 viser inngangskontroll-låsen 430, og den ble vist å være det middel hvormed en inngangsanordning ble bragt til å gå tilbake hver gang inngangskontroll-låsen 430 ble slått på. To betingelser kan være tilstede for tilbakegåing. Når en sender STR erkjenner at den har detektert en feil, vil den straks gå tilbake, og mottager STR vil straks erkjenne en RC feil på 39.2, og straks gå tilbake og tillate gjen-utsendelse å begynne nesten med en gang. I det tilfelle hvori sender STR ikke har gjort noen feil eller ikke har erkjent en feil, vil den fortsette sendingen for å full-føre hele registreringen. Mottageren STR vil imidlertid, hvis den skulle motta et dårlig tegn, straks gå tilbake. I dette tilfelle kan det gå noen tid fra det tidspunkt da mottager STR bevirker tilbakegang til den tid da sender STR vil gå tilbake for å bevirke gj en utsending. Sender STR vil ikke gå tilbake før den mottar feiltegn eller dårlig svar fra mottager STR. Dårlig svar utgang 34.0 brukes for å bevirke at inngangsanordningen går tilbake.

På fig. 40 vil en lås 450 eller en lås 451 bli slått på hver gang TEL eller slutt på sendingen (EOT) trykk-knapene blir nedtrykt. Lås 450 vil bevirke at TEL spesialtegnet 40.2 blir sendt. Lås 451 vil bevirke at EOT tegnet 40.1 bli rsendt. Lå-sene 450 og 451 blir slått av av en tilbake-stillingstrykk-knapp som styres av opera-tøren.

En lås 452 er anordnet for å bli slått på av utgangen for en OG krets 453, eller den vil bli slått av av en OG krets 454. Hvis en STR skal være sender, vil operatøren slå på en bryter som gjør sendelinjen positiv, hvorved låsen 452 slås på. Hvis en STR skal være en mottager STR, vil bryteren bli slått på mottagning og låsen 452 blir slått av.

Sending vil begynne, når en lås 455 er slått på, hvilket angir arbeidstilstand 40.6. Låsen 455 vil bli slått på, når en OG krets 456 er blitt fullt forberedt. OG kretsen 456 vil bli forberedt, når begynnelses-trykk-knappen er nedtrykt, og STR enheten har oppnådd tegnet fase 6.3. Den måte man oppnår tegnet fase på, vil bli beskrevet umiddelbart nedenfor. Den annen inngang til OG kretsen 465 er anordnet fra den inverterte utgang av en OG krets 457. OG kretsen 457 vil frembringe en negativ utgang, når inngangs- eller utgangsanordningen angir at den er klar, og demodulasjonsutstyret er klart. Låsen 455 vil bli slått av av en stopp trykk-knapp, når alarm signalet 38.1 genereres.

Når låsen 455 slås på for å frembringe driftsbetingelsen 40.6, vil låsen 452 bli

plasert i den riktige stabile tilstand avhengig av om mottager- eller sendelinjen er positiv. En OG krets 458 er anordnet for å frembringe en positiv utgang som angir en TR drift tilstand 40.4, og OG kretsen 459 er anordnet for å frembringe positiv utgang som angir en RC driftstilstand 40.3. OG kretsen 458 er forberedt av på-siden

eller sendesiden av låsen 452, og OG kretsen 459 er forberedt av av-siden eller mottagersiden av låsen 452. Når driftstilstan-den 40.6 er frembragt, vil OG kretsene 458 og 459 frembringe de riktige utganger.

Den måte hvorpå begynnelses-synkroniseringen finner sted, når hver STR opprinnelig er slått på, er vist i en serie figu-rer som omfatter fig. 4, 6, 20, 23 og 28. På det tidspunkt da hver STR slås på, vil den starte sending av ledigsignaler. Hver STR vil sende ledigsignaler i en periode på tre sekunder, til hvilket tidspunkt den vil koble til mottagertilstand for å motta ledigsignaler. Ved begynnelsen av sendingen av ledigsignaler i tre sekunder vil slutt-på-ledigsignaler som omfatter CL etterfulgt av ledigsignal bli sendt. En STR som erkjenner slutt-på-ledig signaler, vil straks forandre retninger og begynne sending av ledigsignaler istedenfor å vente på fullførel-sen av tre sekunders perioden. Den måte som hver av STR'ene søker å erkjenne ledig koder på og spesielt slutt-på-ledig koder vil nå bli beskrevet.

Den måte hvorpå en STR som mottar ledigsignaler, erkjenner at dens register 54 inneholder et ledigsignal er vist på fig. 6. På fig. 6 er det inkludert en trigger 460 som slås på under visse forhold. Når trigger 460 slås på, vil det bli sendt en angivelse at tegn fase 6.3 er mottatt. Tegn fase betyr at STR har erkjent et D tegn i den 8. periode, og at det neste mottatte element vil være det første i et tegn. Under denne begynnel-sesperiode når det ikke er noen tegn fase 6.4 hver gang en RC puls genereres for å prøve innkommende elementer, blir mottager STR bragt til å tenke at det mottatte element er det 8. av et tegn. Dette gjennom-føres ved OG kretsen 312 på fig. 28 og RC 1. trigger 242 på fig. 23. En negativ utgang fra OG kretsen 312 som kalles tilbakestillings RC 1. 28.13, genereres når det ikke er noe tegn fase 6.4 ved 2 og 3-tid 3.2 for en RC A periode 23.11, og når det ikke har vært noen D kode 20.1 erkjent. Den negative utgang tilbakestilling RC 1. trigger 28.13 påstrykkes for å holde RC 1. trigger

?42 på fig. 23 i av-tilstand. I dette tilfelle vil hver RC A periode påtrykt på OG kretsen 248 frembringe en utgang ved hielp av inverteren 249 som viser seg for STR som en RC A periode ikke 1. 23.4. OG kretsen 312 på fig. 28 blir videre virksom ved ELLER kretsen 289 for å innføre med sin utgang 28.12 en tag i «CR» stilling i registeret 54. OG kretsen 250 på fig. 23 vil frembringe en negativ utgang for hvert mottatt element, da hvert element som er mottatt, viser seg å være det 8. element av et tegn. OG kretsen 250 vil slå på låsen 243 som angir en RC 8. periode og vil også frembringe RC tag tid utgang 23.3.

Som et resultat vil hvert element som er mottatt, likegyldig om det er det første element eller et etterfølgende element i en ledig-kode, frembringe en RC tag tid 23.3. På fig. 20 prøver hver RC tag tid 23.3 OG kretsene 208 og 210 for angivelse ved hielp av låsen 209 av at en D kode 20.2 er blitt akkumulert i registeret. Ved en eller annen periode under begynnelsesinnfasingen vil et mottatt element være det 8. element i en ledig-kode. og låsen 209 vil bli slått på.

På fig. 6 forbereder den inverterte ut-gane i en OG krets 461 en nort 462. Skiønt PTR'en har erkient en ledig-kode. vil tegn fasetrigger 460 ikke bli slått på med mindre en annen betingelse er tilfredsstillet. OG kretsen 461 har tre innganger som må være nositive for å forberede porten 462. D ko-rif>n 20.2 vil være erkjent, og RC 8. periode vil være positiv. Tegnfasen vil ikke bli angitt medmindre en RC puls 4.1 inntreffer minst etter sentret for mottatte elementer. Den måte man bestemmer dette på skier ved markeringsinngang til OG kretsen 461 og tegnfase prøve inngangen 4.0 til norten 462. På fig. 4 vil det ses at tegn fase nrøve 4.0 genereres 180° ut av fase med RC Dulsen 4.1. Det vil også ses ved studium av koden for ledig, at det første element er en markeringsbetingelse, og det siste element er en fasebetingelse. Hvis RC pulsen 4.1 inntreffer før sentret av mottatte elementer, vil tegnfase prøvepulsen 4.0 inntreffe under varigheten av mellomromsbe-tingeisene for det 8. element av en ledig-kode. I dette tilfelle vil porten 462 ikke frembringe noen utgang for å angi tegnfase. Hvis RC pulsen 4.1 inntreffer etter sentret for mottatte eleemnter, vil tegn-faseprøvepulsen 4.0 inntreffe under perioden for det første element i den følgende ledigkode. I dette tilfelle vil OG kretsen 461 frembringe en utgang til porten 462 på det tidspunkt da tegnfaseprøvepulsen 4.0 inntreffer, og triggeren 460 vil bli slått på for å angi tegnfase 6.3.

Ikke før tegnfase er oppnådd vil RC pulsen bli avansert eller forsinket på normal måte for å oppnå nøyaktig synkronisme. I den viste utførelse blir RC pulsen når tegnfase er oppnådd, bragt til å avan-sere for å bringe dens inntreffen fra etter sentret for mottatte elementer til sentret for mottatte elementer.

Før tegnfase er oppnådd, påtrykkes på-siden av trigger 460 som vil være på negativt nivå. på trigger 100 på fig. 6 for å holde trigger 100 i av-tilstand. Under denne periode vil tre etter hverandre følgende RC Dulser ha bevirket at triggerne 101, 102 og 105 er blitt satt i på-tilstand. På-tilstanden av triggerne 101, 102 og 105 vil ved hielp av OG kretser 108, frembringe en forsinkelsestilstand 6.1.

Under den periode da en STR mottar ledigsignaler, vil OG kretsen 108 bevirke at hver RC puls blir forsinket for å sikre at i noen tid vil RC pulsen inntreffe etter senteret for mottatte signaler for å til-fredsstille de kravene som tidligere er omhandlet, for å slå på trigger 460.

OG kretsene 108 og 109 på fig. 6 gjøres uvirksomme for å bevirke forandringer i RC pulsen hver gang en STR kreves for sending, hvilket frembringer en negativ inngang «send anmodning» 31.3. Korreksjoner i synkroniseringen hindres, hvilket kan være basert på sendte signaler som var matet tilbake til mottagerseksjonen.

En ELLER krets 463 er anordnet for å tillate korreksjoner å bli utført selv om en STR kan være tatt ut av RDC. Under normal RDC vil den negative inngang RDC 32.4 bevirke at ELLER kretsen 463 frembringer en positiv utgang. ELLER kretsen 463 vil også sørge for positiv utgang til OG kretsene 108 og 109 så lenge trigger 460 ikke frembringer positiv utgang som viser tegnfase 6.3. Når et tegn er blitt mottatt, og tegnet er feilaktig, eller en oversetter feil er blitt gjort, vil STR gå ut av RDC. Inngangene til ELLER kretsen 464 vil angi at det ikke var noen D kode 20.1, STR er ikke i RDC 32.4, og det var tegnfase 6.3. For å fortsette synkronisasjonen basert på de gjenværende tegn i en registrering etter å være tatt ut av RDC, er det anordnet en OG krets 464 for å frembringe en negativ utgang til ELLER kretsen 463. Feiltilstan-den vil anrope STR'en for å sende svar 32.3, mens sendstyring 31.6 ikke vil bli frembragt før EOTR er mottatt. Inngangene til OG kretsen 464 vil være positiv og frembringe den negative utgang. Såsnart som STR'en anropes for svar, vil den negative inngang «send anmodning» 31.3 bli frembragt, og ingen andre korreksjoner vil bli utført.

Tegnfase triggeren 460 kan bli slått av av en port 465. Under normal sending etter at en mottager STR har sendt sitt svar og venter mottagelse innen tre sekunder av et begynn-registreringssignal, vil OG kretsen 464 frembringe en positiv utgang, da send svar inngangen 32.3 er på et negativt nivå. Hvis mottager STR ikke mottar signaler fra en sender STR innen tre sekunder, vil enkelt-trinns-kretsen 375 på fig. 31 utløses og frembringe 3 sek. SS inngang som er et positivt nivå på porten 465. Den nest følgende RR puls 3.3 vil slå av trigger 460. På dette tidspunkt vil mottager STR begynne å sende ledigsignaler. Etter at en skade er blitt reparert, eller sendingen skal begynne igjen, vil tegnfase være blitt oppnådd på samme måte som forklart tidligere.

I den foranstående forklaring er vist en synkronsender-mottager som hurtig og nøyaktig kan behandle data i form av binære elementer for sending over et sendemedium. Med minimum deler hvor visse områder av STR brukes for både sending og mottagning av data, er de samlede omkostninger for et slikt system blitt betydelig redusert.

Det er i STR'en blitt vist midler som kan sikre at registreringene blir nøyaktig sendt, og at ingen registrering vil bli helt tapt eller duplisert. Flere av feilforholdene som erkjennes i STR'en, vil ikke bevirke en umiddelbar stopp av operasjonene. Et forsøk på sending av en registrering blir ikke stoppet ved opptreden av en enkelt feil, men hver anledning gis for komplet-tering av en registrering før operasjonene bringes til å stoppe. Visse intermitterende feil frembragt av støy og andre forstyrrel-ser på linjen tilates ikke å øke stopptiden for maskinen, da maskinen vil forsøke en gienutsendelse som etter all sannsynlighet vil resultere i en riktig sending.

Midler til synkronisering av en mottagerenhet med de mottatte elementer er blitt vist, og de krever ikke forbruk av sen-detid eller uvirksomme synkroniseringsele-menter. Synkroniseringen er blitt vist å bli opprettholdt ved bare å bruke dataelementer som sendes mellom enhetene. Synkroniseringsmidler er vist å være istand til å opprettholde synkronisme selv om de sendte signaler kan bli forvrengt eller bragt til å varieres på linjen. Korreksjoner i syn-

:ironismen blir ikke utført ved hver avvikelse fra standarden, men bare utført når mottager STR erkjenner et etter hverandre følgende antall av den samme type avvikelser.

Claims

1. Anordning for ved et dataoverfø-ringsanlegg uten utsendelse av særskilte synkroniseringspulser på mottagersiden i synkroniseringsøyemed å tilveiebringe en avfølingspuls for hvert mottatt dataelement nøyaktig midt i det tidsintervall i hvilket dette dataelement opptrer, idet dataelementene opptrer i bestemte tidsintervaller, karakterisert ved en på mottagersiden anordnet kilde for inngangspulser (61, fig. 3), hvilken kilde er tilsluttet et organ (63, fig. 2) som frembringer en av-følingspuls etter mottagning av et bestemt antall inngangspulser, idet det organ som frembringer avfølingspulser, inneholder telleorganer (80—84, fig. 5), som teller det antall inngangspulser som opptrer i tidsintervallet mellom forkanten av et dataelement og den følgende avfølingspuls og i tidsintervallet mellom den etterfølgende bakkant av dataelementet og den deretter følgende avfølingspuls, og at der er anordnet korrigeringsorganer (101, 102, 105, fig. 6) for å tilveiebringe en tidligere eller senere opptreden av avfølingspulsene i avhengighet av om det tellede antall inn-gangsspulser er større eller mindre enn det forutbestemte til nøyaktig sentrering svarende antall.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det organ som frembringer avfølingspulser inneholder en frekvensdeler som omfatter bistabile organer (66—70, fig. 4), som er innkoblet etter hverandre og således anordnet at hvert bistabilt organ avgir en utgangspuls etter at to inngangspulser er blitt mottatt, for å telle et bestemt antall inngangspulser og deretter frembringe en utgangspuls, og at frekvensdelen dessuten omfatter bistabile organer (72, 75) som er sluttet til styrele-dere (6.1 resp. 6.2) for tilbakeflytting henholdsvis fremflytting i tiden av den frem-brakte utgangspuls.