NO145358B - Passiv optisk avstandssimulator. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av hydrogenperoksyd.

I patent 100 443 er der beskrevet en

forbedring - av fremgangsmåten ved fremstilling av hydrogenperoksyd ved avvekslende reduksjon og oksydasjon av et alkylantrakinon og ekstraksjon av det dannede hydrogenperoksyd fra kretsløpsoppløsnin-gen med avmineralisert vann. I henhold til patentet blir det til ekstraksjon av hydrogenperoksydet anvendte, avmineraliserte vann innstilt på en pH-verdi under 6, fortrinnsvis 2—4, ved tilsestning av en syre.

Ved denne forholdsregel oppnås at den tendens som kretsløpsoppløsningen har til emulsj onsdannelse når den er anvendt i lengre tid, nedsettes i sterk grad, således at tapene av kretsløpsoppløsningen og der-med også forurensning av det oppnådde, vandige peroksyd nedsettes til et minimum. En yttrligere fordel ved denne fremgangsmåte består i at man samtidig får fjernet metallsporer fra oppløsningen.

Det har nu vist seg at der kan oppnås

en ytterligere vesentlig fordel hvis syren tilsettes den organiske kretsløpsoppløsning allerede før oksydasjonen av hydrokinon-forbindelsen. På den måte er det mulig nesten fullstendig å unngå utbyttetap under oksydasjonen.

I det nevnte patent er det også angitt

at oppløseligheten av den syre som anvendes til surgj øring, for oppnåelse av en optimal virkning, skal være lavest mulig i den organiske fase, men størst mulig i den vandige fase. Det er derfor å vente at den syre som tilsettes før oksydasjonen, eks-

traheres ut av den organiske fase samtidig med hydrogenperoksydet. Syren tilsettes derfor hensiktsmessig i en sådan mengde at pH-verdien av det ekstraherte, vandige hydrogenperoksyd er optimal under ekstraksjonen både av hensyn til hydrogenperoksyd-oppløsningens stabilitet og av hensyn til emulsj onstendensen mellom den organiske og den vandige fase. I henhold til hovedpatentet tilsettes derfor så meget syre at den vandige hydrogenperoksyd-oppløsnings pH-verdi ligger under 6, fortrinnsvis mellom 2 og 4. Man kan imidlertid også arbeide på den måte at man før oksydasjonen bare tilsetter en del av den syre som er nødvendig for innstilling av den vandige hydrogenperoksyd-oppløs-nings pH-verdi og så tilsetter resten til det avmineraliserte vann som anvendes til ekstraksjon av hydrogenperoksyd fra den organiske fase.

Ved utførelsen av oppfinnelsen kan man, som allerede angitt i patent 100 443, anvende praktisk talt hvilken som helst syre; egnet er. foruten fosforsyre, f. eks. salpetersyre, svovelsyre og saltsyre. Hvis der ønskes en stabilisering av det vandige hydrogenperoksyd med fosforsyre, tilsettes fosforsyre til kretsløpsoppløsningen.

Eksempel 1.

I en vanlig kretsløpsapparatur ble 10 liter av en oppløsning av 120 g 2-ethylantrakinon i 380 g octylalkohol og 500 g ben-zol pr. time hydrert, oksydert, ekstrahert med vann og i tilslutning dertil igjen til-ført hydreringen. Por hydreringen ble der anvendt Raney-nikkel som katalysator i en mengde på ca. 1—2 vektpst. beregnet på kretsløpsoppløsningen.

Hydreringen ble gjennomført ved en temperatur på 25° C så lenge inntil 4 volumdeler H2 pr volumdel kretsløpsoppløs-ning var absorbert. Deretter var 37,4 g pr kg ethylantrakinon omdannet til hy dro-kinonform. I tilslutning dertil ble kataly-satoren igj en fj ernet kvantitativt før krets-løpsoppløsningen, som da inneholdt 2-ethylantrakinon, tildels i hydrokinonform, igjen ble oksydert ved gjennomledning av luft ved en temperatur på 30° C. Luften ble ledet gjennom i overskudd så lenge inntil 4 volumdeler O2 pr volumdel kretsløpsopp-løsning var opptatt. Kretsløpsoppløsning-ens oppholdstid i oksydasjonsfasen var 30 min.

Etter oksydasjonen utgjorde hydrogen-peroksydmengden i kretsløpsoppløsningen 4,83 g/kg, hvilket tilsvarer et utbytte på 90,4 pst. av den teoretiske mengde beregnet på grunnlag av innholdet av 2-ethylantra-hydrogen tilstede etter hydreringen. Derpå ble kretsløpsoppløsningen som inneholdt hydrogenperoksyd, ekstrahert med avmineralisert vann.

Alt etter forholdet mellom den organiske fase og ekstraksjonsvannet får man mer eller mindre vandige hydrogenperok-sydoppløsninger, idet utbyttet etter ekstraksjonen avhenger av de kjente faktorer, som fordelingslikevekten av hydrogenperoksydet mellom de to faser, temperaturen, ekstraksjonsanleggets trinn osv.

I foreliggende tilfelle var forholdet mellom den organiske og den vandige fase 2 : 1 vektdeler.

Da det vandige hydrogenperoksyd hadde en pH-verdi på 6,6, hadde det et melk-aktig utseende. Den vandige oppløsning inneholdt ennu ca 100 mg organisk oppløs-ning pr kg. Konsentrasjonen av hydrogen-1 peroksyd var 8,94 g/kg, hvilket tilsvarer et utbytte i ekstraksjonen på 92,5 pst.

I et annet tilfelle ble der i den samme opløsningsmiddelblanding oppløst 120 g 2-tert-butylantrakinon. Prosessen ble gjen-nomført på lignende måte, men til hydrer-ing av én volumdel kretsløpsoppløsning trengtes bare 3,5 volumdeler H2, idet temperaturen under hydreringen ble holdt på ca 40° C. I overensstemmelse med dette trengtes der av i overskudd tilført luft for hydreringen bare 3,5 volumdeler O2 pr volumdel kretsoppløsning. Forskjellen mellom hydrokinoninnholdet før og etter oksydasjonen utgjorde 41,5 g/kg kretsløpsoppløs-ning. Etter oksydasjonen var oppløsningens hydrogenperoksyd-innhold 4,56 g/kg krets-løpsoppløsning. Dette tilsvarer et utbytte på 86 pst. av det teoretiske under oksydasjonen. Også i dette tilfelle var vektforhol-det mellom den organiske og den vandige fase 2 : 1. Ved en pH-verdi på 6,7 av den vandige fase hadde denne et svakt melk-gult utseende. Den vandige oppløsning inneholdt ennu ca 120 mg/kg kretsløpsopp-løsning, konsentrasjonen var 8,4 g/kg, hvilket tilsvarer et utbytte på 92 pst. i ekstraksjonen.

Eksempel 2.

10 liter av en oppløsning som beskrevet i eksempel 1 under dannelse av ethylantrakinon, ble avvekslende hydrert og oksydert. Forsøksbetingelsene var de samme som angitt i eksempel 1, men i foreliggende tilfelle ble kretsløpsoppløsningen før oksydasjonen tilsatt en 0,1 pst.'s fosforsyre i en mengde på 15 ml/kg. Etter oksydasjonen ble hydrogenperoksydet ekstrahert fra den organiske oppløsning ved hjelp av avmineralisert vann i forholdet 2 vektdeler organisk oppløsning til 1 vektdel vann. Etter ekstraksjonen hadde den vandige oppløs-ning en pH-verdi på ca. 3. I dette tilfelle ble der under hydreringen dannet 38,2 g hydrokinon pr kg kretsløpsoppløsning. Denne mengde hydrokinon ble igjen oksydert med luft under de i eksempel 1 angitte betingelser, hvorved der samtidig oppstod 5,4 g hydrogenperoksyd pr kg organisk ar-beidsoppløsning. Dette tilsvarer et utbytte av hydrogenperoksyd under oksydasjonen på 98,2 pst. av det teoretiske.

Også i dette tilfelle ble den organiske fase ekstrahert med avmineralisert vann i vektf or holdet 2:1. Det vandige hydrogen-peroksyds pH-verdi lå imidlertid i dette tilfelle på ca. 3. Den vandige oppløsning var bare svakt blakket og inneholdt bare ca 40 mg organisk oppløsning pr. kg. Konsentrasjonen av hydrogenperoksyd var 10,36 g/kg, hvilkst tilsvarer et utbytte i ekstra-sjonen på 96 pst.

Eksempel 3.

Ved videre forsøk som ble gjennom-ført på lignende måte som i henhold til eksempel 1, ble der i stedet for fosforsyre tilsatt en vandig salpetersyre i en konsen-trasjon på 0,25 pst. Resultatene fremgår av

følgende tabell, hvor kolonne 1 angir for-søkets nummer, kolonne 2 arten av den

anvendte antrakinon-forbindelse, kolonne

3 den oksyderte mengde hydrokinon i g/kg, kolonne 4 mengden av hydroperoksyd i g/kg av den organiske oppløsning og kolonne 5 utbyttet i prosent under oksydasjonen:

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av

   hydrogenperoxyd ved avvekslende reduksjon og oksydasjon av et alkylantrakinon og ekstraksjon av det dannede hydrogenperoxyd fra kretsløpsoppløsningen med avmineralisert vann, ved hvilken fremgangsmåte det til ekstraksjon av hydrogen- peroxydet anvendte avmineraliserte vann ved tilsetning av en syre innstilles på en pH-verdi under 6, fortrinnsvis 2—4, karakterisert ved at den syre som tje-ner til surgj øring av det avmineraliserte vann tilsettes kretsløpsoppløsningen før oksydasjonen.