NO142817B - Fosfatfri vaskemiddelblanding. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører vaskemiddelblandinger

som ikke inneholder polyfosfater, men som likevel forhindrer utfelling av bestanddeler som er ansvarlige for vannets hårdhet.

I norsk patentsøknad nr. 740630

beskrives vaskemiddelblandinger i hvilke alkali-metallpolyfosfåtene som vanligvis anvendes i slike blandinger,

er erstattet av to bestanddeler i fysisk blanding, nemlig (a)

et sulfopolycarboxylsyreestersalt (som definert nedenfor) og (b)

et alkalimetallsulfat, fortrinnsvis natriumsulfat. Kombina-

sjonen av (a) og (b) forhindrer gjennom en synergistisk virkning utfeldning av kalsium og magnesiumkationer og bibeholder denne verdifulle egenskap når de komponenter som vanligvis er tilstede i vaskemiddelkomposisjoner (anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler, per-forbindelser, alkalimetallsilikater, stabiliseringsmidler, polyelektrolytter, farvestoffer, parfyme, midler som forhindrer gjenavsetning av smuss, optiske hvitemidler, antikorrosjonsmidler, antiskumningsmidler, antimatnings-midler, puffere, slipemidler og lignende, settes til kombinasjonen .

Sulfopolycarboxylsyreestersaltet (a) erholdes på føl-

gende måte:

(1) Et jordalkalimetallcitrat pyrolyseres ved en temperatur i området 250 - 400°C inntil det oppnåes en økning i reaksjonsblandingens titrerbare alkalinitet og inntil ikke mer enn 32 vekt% av det opprinnelige citrat er tilbake i reaksjonsblandingen. Pyrolyseproduktet som fåes på denne måte, er i det vesentlige sammensatt av et jordalkalimetallsalt av en ukjent.organisk syre, som inneholder en dobbeltbin-ding og ca. fire carboxylgrupper, og som i det følgende er betegnet med forkortelsen "UPC-syre". (2) Dobbeltbindingen i UPC-syren mettes med et sulfoneringsmid-del (SO3, NaHSO^ eller lignende) for å oppnå en sulfopolycarboxylsyre som i det følgende betegnes med forkortelsen "SPC-syre". (3) Carboxylgruppene i SPC-syren forestres delvis eller fortrinnsvis fullstendig med minst én ikke-ionisk forbindelse inneholdende minst én hydroxylgruppe, og HSO-^-gruppen omdan-nes til et salt ved hjelp av et alkali, hvorved den oven-nevnte ønskede forbindelse (a) fåes.

Trinnene (1) og (2) er beskrevet i US patentskrift nr. 3.586.715,' og trinn (3) er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1.165.788.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det funnet at også alkalimetallsaltene, ammoniumsaltet og triethanol-aminsaltet av UPC-syre, og likeledes av SPC-syre, utviser de egenskaper at de effektivt forhindrer utfelningen av de bestanddeler som forårsaker hårdt vann. Ytterligere og mere spesielt har det vist seg at en synergistisk effekt oppnåes når et alkalimetallsalt, et ammoniumsalt eller et triethanolaminsalt av UPC-syre og/eller SPC-syre blandes med et alkalimetallsulfat, fortrinnsvis natriumsulfat, med hensyn til å inhibere utfelning av kalsium og magnesiumioner i hårdt vann. Denne oppdagelse er overraskende, fordi de for tiden kjente polycarboxyl- og sulfopolycarboxylsyrer, i form av deres al kalimetallsalter, er meget mindre effektive for inhibering av utfelning av kalsium og magnesiumkationer i vann, både når de anvendes alene og når de anvendes i blanding med et alkalimetallsulfat. Da på den ene side alkalimetallsaltene av UCP-syre-og av SPC-syre er biodegraderbare og har lav toksisitet, og på den annen side alkalimetallsulfater er ikke-tokiske i de anvendte mengder, kan disse forbindelser derfor anvendes som erstatningsprodukter for alkalimetallpolyfos-fater i vaskemiddelblandinger, for å eliminere eutrofiering som forårsakes av tilstedeværelse av polyfosfater, dvs. rask former-ing av vannalger i stillestående og rennende vann.

Ved hjelp av oppfinnelsen tilveiebringes der således en fosfatfri vaskemiddelblanding inneholdende overflateaktive anioniske eller ikke-ioniske forbindelser og vanlig benyttede vaskemiddelbestanddeler, hvilken vaskemiddelblanding utmerker seg ved at blandingen i tillegg inneholder fra 20 til 80 vekt% av en synergistisk virkende vannavherdende blanding av de i og for seg kjente forbindelser: (a) 1-30 vektdeler av et natrium-, kalium-, ammonium- eller triethanolaminsalt av en organisk polycarboxylsyre valgt blant: (1) den umettede tetracarboxylsyre som fåes som pyrolyse-produkt ved oppvarmning av et jordalkalimetallcitrat ved en temperatur i området 250° - 400°C inntil det oppnåes en økning i reaksjonsblandinges titrerbare alkalinitet og inntil ikke mer enn 32 vekt% av det opprinnelige citrat er tilbake i reaksjonsblandingen, og (2) den sulfotetracarboxylsyre som fåes ved sulfonering av nevnte umettede tetracarboxylsyre, og

(b) 99 - 70 vekt% natriumsulfat eller kaliumsulfat.

I tillegg til hovedkomponentene (a) og (b) vil vaskemiddelblandingen også inneholde én eller flere av de følgende bestanddeler:

(c) anionisk overflateaktivt middel,

(d) ikke-ionisk overflateaktivt middel,

(e) blekemiddel,

(f) alkalimetallsilikat,

(g) stabilisator,

(h) polyelektrolytt,

(i) hjelpestoffer (farvestoffer, parfyme, fortykningsmiddel, optisk hvitemiddel, antikorro-sjonsmiddel, anti-matningsmiddel, anti-skumningsmiddel, pH-puffer såsom borax, desinfeksjonsmiddel og lignende),

(j) vann,

(k) slipemiddel.

Fullstendige detaljer vedrørende fremstillingen av UPC-syrer og SPC-syrer er gitt i ovenfor nevnte patentskrift nr. 3.586.715. Alkalimetallsaltene (a) av SPC-syrer og UPC-syrer fremstilles fra de frie syrer og/eller deres jordalkalimetallsalter på kjent måte ved å omsette disse med et alkalimetallhydrox-yd, fortrinnsvis med natriumhydroxyd. I tillegg til dens anti-utfellende effekt utviser bestanddelen (a) den ytterligere fordel ved at den gjør kornene i vaskemiddelblandingen hårdere og utviser en pH-puffervirkning.

Natrium- og/eller kaliumsulfatet (b) kan foreligge i vannfri form eller i en form inneholdende krystallvann. Ytterligere kan det være kjemisk rent eller av vanlig teknisk kvalitet. Ved beregning av natrium- og/eller kaliumsulfatinnholdet i blandingen vil det imidlertid i det efterfølgende alltid henvises til det vannfrie salt.

Det anioniske overflateaktive middel (c) er f.eks. en såpe av fettsyre inneholdende 10 - 30 carbonatomer, et alkylsulf-onat inneholdende 8-25 carbonatomer, et sekundært alkylsulfat inneholdende 10 - 18 carbonatomer, et alkylbenzensulfonat inneholdende 10 - 18 carbonatomer i alkylgruppen, et primært alkylsulfat inneholdende 3 - 18 carbonatomer, et alkylpolyoxyethylen-ethersulfat eller et alkylarylpolyoxyethylenethersulfat hvori alkylgruppen inneholder 8-18 carbonatomer og polyoxyethylen-gruppen inneholder 1-10 ethyloxydenheter, eller et salt av en ester av en sulfopolycarboxylsyre, eksempelvis sulforavsyre eller sultotricarballylsyre, eller av UPC- og SPC-syrer, forestret med alkoholer og/eller ikke-ioniske overflateaktive forbindelser inneholdende minst én hydroxylgruppe. Når et anionisk overflateaktivt middel (c) benyttes i vaskemiddelblandingen ifølge foreliggende o<p>pfinnelse, er dette tilstede i en mengde av 1 - 25 vektdeler, fortrinns-

vis 5-15 vektdeler, pr. 100 vektdeler av summen av ( a) og (b).

Det ikke-ioniske overflateaktive middel (d) er eksempelvis en alkylfenol som inneholder 6-15 carbonatomer i alkylgruppen og er ethoxylert med 3 - 50 mol ethylenoxyd pr. mol alkylfenol; en alifatisk alkohol av naturlig eller syntetisk opprinnel-se som inneholder 4-22 carbonatomer og som er ethoxylert med 3-50 mol ethylenoxyd pr. mol alkohol; et fettsyreethanolamid inneholdende de 10 - 22 carbonatomer, eller et fettsyreethanolamid som inneholder 10-22 carbonatomer og er ethoxylert med 0,5 - 20 mol ethylenoxyd. Når et ikke-ionisk

overflateaktivt middel (d) anvendes i vaskemiddelblandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse, er dette tilstede

i en mengde av 1 - 25 vektdeler, fortrinnsvis 2-10 vektdeler, pr. 100 vektdeler av summen av (a) og (b).

Blekemidlet (e) kan eksempelvis være hydrogenperoxyd, et alkalimetallpersulfat, -percarbonat, -persilicat eller lignende, fortrinnsvis natriumperborat, av den kvalitet som vanligvis anvendes i vaske- og rensemidler, eller andre hvitemidler inneholdende klor, f.eks. et alkalimetalltriklorisocyanurat eller lignende. Blekemidlet (e) er en ikke-obligatorisk komponent i vaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen, og hvis den er tilstede, anvendes 1-35 vektdeler, fortrinnsvis 15 - 25 vektdeler derav pr. lOO vektdeler av (a) og (b).

Alkalimetallsilikatet (f) kan være natrium- eller kali-umsilikat, hvori Si02/M20-forholdet er fra 1:4 til 4:1, idet M betyr natrium eller kalium. Anvendelsen av alkalimetallsilikatet (f) i vaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen er ikke obligatorisk, og hvis den er tilstede, anvendes 1-10 vektdeler, fortrinnsvis 3-6 vektdeler, derav pr. 100 vektdeler (a) og (b).

Stabilisatoren (g) er vanligvis et organisk sekvester-ende middel av den type som normalt anvendes i vaske- og rensemidler, eksempelvis et alkalimetallsalt av ethylendiamintetra-eddiksyre (EDTA), et alkalimetallsalt av nitrilotrieddiksyre (NTA), av diethylentriaminpentaeddiksyre (DTPA), av en hydroxy-polycarboxylsyre, såsom natriumcitrat, eller av en polycarboxylsyre såsom natriumdiglycolat eller lignende. Stabilisatoren (g) kan også være en anorganisk forbindelse såsom magnesiumsilicat eller lignende. Stabilisatoren (g) er ikke en nødvendig bestanddel av vaskemiddelblandingen ifølge foreliggende oppfinnelsen, og hvis den er tilstede, anvendes den i en mengde av 0,1 - 10 vektdeler, fortrinnsvis 0,2-2 vektdeler, pr. 100 vektdeler av (a)

og (b).

Polyelektrolytten (h) kan eksempelvis være et alkalimetallsalt av en syre såsom polyacrylsyre, en maleinsyreanhydrid-ethylencopolymer, en maleinsyreanhydrid-methylvinylether-copoly-mer, en polymerisert hydroxycarboxylsyre eller lignende. Polyelektrolytten (h) er en ikke obligatorisk bestanddel av vaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen, og hvis den er tilstede, anvendes den i en mengde av 0,1 - 5 vektdeler, fortrinnsvis 0,5-3 vektdeler, pr. 100 vektdeler (a) og (b).

Hjelpestoffene (i) kan eksempelvis være et farvestoff, en parfyme, et fortykningsmiddel (såsom carboxymethylcellulose, polyvinylpyrrolidin, polyvinylalkohol eller lignende), et optisk hvitemiddel (eksempelvis av stilbenrekken), et anti-korrosjons-eller anti-matningsmiddel, et anti-skumningsmiddel, en pH-puffer, et desinfeksjonsmiddel eller lignende. Hjelpemidlene (i) er ikke obligatoriske i vaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen, og hvis de er tilstede, anvendes de i en mengde av 0,1 - 15 vektdeler, fortrinnsvis 0,2 - 10 vektdeler, pr. 100 vektdelr av (a)+(b).

Vann (j) er en ikke obligatorisk bestanddel av blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse. Vanninnholdet kan være null for tilfellet av et vannfritt pulver og vil være større eller mindre avhengig av om blandingen har form av et fuktig pulver, en pasta, en gel, en oppløsning, en emulsjon, en suspensjon eller lignende. Vannet kan bestå av fritt vann som representerer fuktigheten i blandingen eller av vann bundet til én eller flere av forbindelsene i blandingen i form av krystallvann. Mengden av vann i blandingen ifølge oppfinnelsen er, hvis det er tilstede, 0,1 - 1000 vektdeler, fortrinnsvis 2 - 950 vektdeler, pr. 100 vektdeler av (a) + (b).

Slipemidlet (k) anvendes spesielt i rense- eller skure--mldler i henhold til foreliggende oppfinnelse. ' Det kan være" ett |il;^r flere av de følgende slipemidler som normalt anvendes i i'iiat{dinger av denne type: diatoméjord, vulkansk aske, pimpesten, |il4tfrts, feltspat, marmor, bentonitt, sand, talkum og lignende, ~m^d; pårtikkélstørrelser som er mindre enn 80 [ Am. Når det anven-||ies, er slipemidlet (k) tilstede i en mengde av 0,1 - 1000 vektdeler, fortrinnsvis 5 - 950 vektdeler, pr. 100 vektdeler av sum-i méjn av (a) + (b) .

Mengden som anvendes av blandingen ifølge oppfinnelsen vil variere innenfor vide grenser i henhold til et antall forskjellige faktorer. Hvis f.eks. blandingen skal anvendes for å . gjøre vann bløtt, vil den tilsatte mengde variere med vannets hårdhet, og den minimale mengde som forhindrer utfelning av uopp-løselige salter vil bli brukt. Hvis blandingen skal anvendes for vasking av tekstiler, vil mengden variere ikke bare avhengig av vannets hårdhet, men også avhengig av den anvendte vasketeknikk, spesielt vaskevæskens temperatur. Som en indikasjon vil det i land hvor tekstiler vaskes ved relativt lav temperatur, såsom i Amerika og Japan, anvendes en mengde av 1 - 2 g/liter vaskevæske, og det samme vil være tilfellet hvis blandingen ifølge oppfinnelsen anvendes i områder hvor vannets hårdhet er lav. På den annen side vil i land hvor tekstiler vaskes ved relativt høy temperatur (spesielt i Europa) og hvor det anvendte vaskevann er relativt hårdt, anvendes en mengde av så meget som 20 g/liter vaskevann .

Når komponent (a) anvendes i en passende konsentrasjon, vil den fullstendig forhindre utfelning av tunge kationer som er tilstede i vannet. På den annen side har komponent (b) kun en svakt inhiberende effekt. Det er overraskende at når en kombinasjon av (a) og (b) anvendes, er den minste mengde av denne kombinasjon som er nødvendig for å inhibere utfelningen av tunge kationer i vannet, vesentlig mindre enn de minste enkeltmentder av (a) og (b) som ville måtte anvendes for å oppnå det samme resul-tat. Det oppnåes således klart en synergistisk effekt.

Det synergistiske fenomen er desto mere uventet fordi det er særeget for den spesielle kombinasjon av komponent (a) med komponent (b). Som det vil fremgå av de efterfølgende forsøk og eksempler har alkalimetallsalter av organiske polycarboxylsyrer og sulfopolycarboxylsyrer som har et visst kjemisk slektskap med UPC- og SPC-syrer, i virkeligheten vesentlig dårligere anti-ut-felningsevne, ikke bare når de anvendes alene, men også når de anvendes i kombinasjon med et alkalimetallsulfat.

I de efterfølgende forsøk og eksempler, er det anvendt tappevann fra byen Tienen (Belgia)„ som har et meget hårdt vann, slik det fremgår av den efterfølgende tabell I (hårdheten er uttrykt i ppm kalsiumcarbonat pr. liter):

For å bestemme den anti-utfellende effekt av de under-søkte blandinger, ble følgende metode anvendt: Til en gitt mengde naturlig, ubehandlet vann, hvis inn-2+

hold av Ca er kjent, tilsettes det en bestemt mengde av vaskemiddelblandingen som skal undersøkes, hvorefter pH justeres til 9 og den erholdte blanding kokes under tilbakeløp i 30 minutter. Blandingen avkjøles så, og det prosentvise innhold av Ca 2+ som er tilbake i oppløsningen efter filtrering gjennom et "Whatman 2V"-filter, bestemmes. Bestemmelsen av Ca utføres ved kom-pleksometrisk titrering og/eller ved flammespektrofotometri. Me-todens presisjon er 2 - 3 %.

Forsøk 1

Ved hjelp av den ovenfor beskrevne analytiske metode bestemmes den anti-utfellende evne overfor kalkholdige materia-ler som inneholdes i vann i Tienen, idet det som anti-utfelnings-middel anvendes natriumsaltet av UPC-syre og natrium- og kalium-saltene av SPC-syre. De erholdte resultater er vist i den etter-følgende tabell II:

Denne tabell viser at med en konsentrasjon på 1 g/l av hver av bestanddelene i henhold til foreliggende oppfinnelse, vil utfellingen av kalkholdig materiale i praksis fullstendig bli eliminert.

Forsøk 2

Dette forsøk viser den synergistiske effekt som erholdes ved kombinasjonen av henholdsvis alkalimetallsalter av UPC-og SPC-syrer med natriumsulfat og kaliumsulfat. De erholdte resultater er vist i de følgende tabeller III - VII.

Disse tabeller viser at selv om den anti-utfellende evne for natriumsulfat og kaliumsulfat, brukt alene, er ubetydelig, vil disse salter når de anvendes sammen med alkalimetallsalter av UPC-og SPC-syrer, i betydelig grad redusere mengden av UPC- og SPC-syresalter som må tilsettes for fullstendig å inhibere utfelning av det kalkholdige materiale. I stedet for 1 g/l som i henhold til forsøk 1 var nødvendig, var kun 0,2 - 0,4 g/l UPC- eller SPC-syresalt nødvendig ved en konsentrasjon på 2,5 g/l alkalimetallsulfat og kun 0,2 - 0,3 g/l UPC- eller SPC-syresalt for en konsentrasjon på 5 g/l alkalimetallsulfat.

Tilsvarende resultater erholdes ved anvendelse av ammonium- eller triethanolaminsalter av SPC

Forsøk 3

Dette forsøk viser at alkalimetallsalter av forskjellige carboxylsyrer og sulfocarboxylsyrer som ikke er i henhold til fo-religgendeoppfinnelse, ikke har en anti-utfellende evne som er sammenlignbar med den anti-utfellende evne av alkalimetallsaltene av UPC- og SPC-syrer i henhold til foreliggende oppfinnelsen, hverken når de anvendes alene eller når de anvendes i kombinasjon med et alkaiimetallsulfat.

Det vil blant' annet bemerkes" at for visse syrer som ik-ke er i henhold til foreliggende oppfinnelse, såsom sulfo-ravsyre, sulfotricarballylsyre og citronsyre, vil tilstedeværelsen av alkalimetallsulfat i oppløsningen ikke bare unnlate å fullstendig forhindre utfelning av kalsiumholdige salter, i motsetning til hva som ble funnet for komponentene (a) i henhold til foreliggende oppfinnelse, men sågar ha skadelig virkning på den anti-utfellende evne for disse syrer.

Forsøk 4

0,5 g natriumdodecylbenzensulfonat ble tilsatt til 1 liter springvann fra byen Tienen (total, hårdhet ca. 400 ppm, bereg-net som CaC0.j) , og forskjellige mengder natriumsalt av SPC-syre og natriumsulfat ble tilsatt til denne oppløsning. Den prosentvise andel kalsiumkation som forble oppløst, ble bestemt ved den tidligere beskrevne analytiske metode. Resultatene erholdt på denne måte er vist i den følgende tabell:

Denne tabell viser at den antiutfellende effekt av natriumdodecylbenzensulfonat er utilstrekkelig, selv ved tilstedeværelse av 5 g/liter natriumsulfat, men når det ytterligere tilsettes natriumsaltet av SPC-syre til oppløsningen, vil den anti-utfellende effekt forbedres med stigende mengder av dette salt. I fravær av natriumsulfat er imidlertid 2 g/l SPC-salt nødvendig. I nærvær av'2,5 g/l natriumsulfat er 1,25 g/l SPC-salt tilstrekkelig, og i nærvær av 5 g/l natriumsulfat er 0,75 g/l SPC-salt tilstrekkelig for fullstendig å forhindre utfelning av vannets tunge kationer.

Forsøk 5

Dette forsøk ble utført ved de samme' betingelser som Forsøk 4, med den unntagelse at natriumdodecylbenzensulfonat ble erstattet med ikke-ioniske overflateaktive midler, nemlig "Tergitol®L5S9" (en blanding av C, , - C,c ret(5t)kjedede alkoholer ethoxylert med 9 mol ethylenoxyd) og "DobanoP^S-ll EO" (en blanding av C-^ - C^,- syntetiske fettalkoholer ethoxylert med 11 mol ethylenoxyd). Resultatene er vist i de to efterfølgende tabeller IX og X:

Det vil sees at den anti-utfellende virkning av disse to ikke-ioniske overflateaktive midler er utilstrekkelig, selv i nærvær av natriumsulfat, men tilsetningen av SPC-natriumsaltet for-bedrer 'i betydelig grad anti-utfellingseffekten. Det vil også sees at de ikke-ioniske midler som er anvendt i dette forsøk, har en betydelig bedre effekt enn det anioniske middel anvendt i For-søk 4, fordi en mindre mengde alkalimetallsalt av SPC-syre og natriumsulfat er nødvendig for fullstendig å forhindre utfellingen. Videre vil det sees at den anti-utfellende virkning av systemet (natriumsalt av SPC-syre sammen med natriumsulfat) i henhold til foreliggende oppfinnelse påvirkes praktisk talt ikke ved nærvær av ikke-ioniske midler (jfr. Tabell IX og Tabell III).

Eksempel 1

Dette eksempel viser fordelen ved å tilsette natriumsaltet av SPC -syre til komplette vaskemiddelpulvere for å forhindre utfelling av jordalkalimetallsalter når disse pulvere anvendes i hårdt vann.

Vannet som ble anvendt for disse forsøk, hadde en hårdhet på 400 ppm, uttrykt som CaCO-^/l, og en mengde på 5 g av hvert vaskemiddelpulver ble tilsatt pr. liter bad.

Hver pulverblanding inneholdt:

20 % natriumperborat

2 % magnesiumsilikat

5 % natriumsilikat

2 % hjelpestoffer (optisk hviteniiddel, carboxymethylcellulose, stabilisator)

Det prosentvise innhold av aktiv bestanddel er angitt i den et-terfølgende tabell XI. Resten utgjøres av natriumsulfat.

I tabell XI angir den første kolonne den prosentvis mengde av og arten av det aktive materiale, mens annen kolonne viser den prosentvise tilsatte mengde av natriumsaltet av SPC-2+ syre og den tredje kolonne viser den prosentvise andel av Ca i det hårde vann som forblir i oppløsning.

Eksempel 2

Dette eksempel viser i tabellform seks pulverformige vaskemiddelblandinger som inneholder de angitte prosentvise mengder av natriumsaltet av SPC-syre og av aktive bestanddeler, idet de øvrige betingelser fullstendig tilsvarer dem som er angitt i eksempel 1.

Eksempel 3

Ved den metode som er velkjent innen vaskemiddelindu-strien, bestemmes askeinnholdet efter 10 på hverandre følgende vaskninger i et "Launder-O-meter".

De eksperimentelle betingelser var som følger: Maskin: "Launder-O-meter"

Kontrollprøve: tekstil i henhold til ISO standard nr. 2267 Temperatur i badet: 35°C

Vasketid: 15 minutter

Badforhold: 1/15

Vaskepulverkonsentrasjon: 8 g pr. liter bad

Vann anvendt for vasking: vann fra byen Tienen, fortynnet til en hårdhet på 300 ppm, uttrykt som CaC03/l

Askeinnholdet ble bestemt ved foraskning. For dette forsøk ble vaskemiddelblandinger nr. 5 og nr. 2 ifølge eksempel 2 anvendt, i hvilke innholdet av natriumsaltet av SPC-syre ble variert. Den følgende tabell XIII viser de erholdte resultater:

Det vil sees at askeinnholdet (asken er i det vesentlige sammensatt av jordalkalimetallsalter fra vaskevannet) avtar betydelig når innholdet av natriumsaltet av SPC-syre i vaskepulveret til-tar .

" Eksempel 4

TiJsmusset lin ble vasket i rekkefølge ti ganger i en vaskemaskin, idet en tekstilkontrollprøve i henhold til ISO standard nr. 2267 ble innført i badet. Askeinnholdet, smussgjenav— setningshastigheten og gulningshastigheten for kontrollprøven ble derefter målt. VaskebetingeIsene var som følger:

Vaskemaskin:" "MIELE 416" -

Tappevann fra byen Tienen, hårdhet 400 ppm, uttrykt som CaC03/l

Pulverene i henhold til foreliggende oppfinnelse som ble anvendt ved forsøkene, er de vist i eksempel 2 under numrene 5, 2 og 6, og disse er sammenlignet med to kommersielt tilgjengelige vaskepulvere A og B, inneholdende natriumtripolyfosfat. De erholdte resultater er vist i den følgende tabell XIV.

Det vil sees at til tross for fravær av tripolyfosfat i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse, gir de ved praktiske vaskeforsøk resultater som er minst like gode om ikke bedre enn dem som oppnåes med kommersielt tilgjengelige pulvere.

Eksempel 5

Den følgende blanding kan anvendes som ét rense- eller skurepulver (vekt%):

Claims (1)

1. Fosfatfri vaskemiddelblanding inneholdende overflateaktive anioniske eller ikke-ioniske forbindelser og vanlig benyttede vaskemiddelbestanddeler,

   karakterisert ved at blandingen i tillegg inneholder fra 20 til 80 vekt% av en synergistisk virkende vannavherdende blanding av de i og for seg kjente forbindelser: (a) 1-30 vektdeler av et natrium-, kalium-, ammonium- eller triethanolaminsalt av en organisk polycarboxylsyre valgt blant: (1) den umettede tetracarboxylsyre som fåes som pyrolyse-produkt ved oppvarmning av et jordalkalimetallcitrat ved en temperatur i området 250° - 400°C inntil det oppnåes en økning i reaksjonsblandingens titrerbare alkalinitet og inntil ikke mer enn 32 vekt% av det opprinnelige citrat er tilbake i reaksjonsblandingen og (2) den sulfotetracarboxylsyre som fåes ved sulfonering av nevnte umettede tetracarboxylsyre, og (b) 99 - 70 vekt% natriumsulfat eller kaliumsulfat.