NO142060B - Plantevekstregulerende middel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører plantevekstregulerende midler som inneholder en eller flere forbindelser med den generelle formel

hvor-n betyr tallet 1 eller 2 og X tallet 0 eller 1r idct når n er tallet 1, er R hydrogen, natrium, kalium, artmonium, ammonium substituert med en eller flere lavere alkyl-, lavere alkenyl- eller hydroksy-lavere alkylgrupper; rettkjedete eller forgrenete alkyl-, alkenyl- eller alkynylgrupper med opp til 20 karbonatomer, eller halogen-lavere-alkyl;

når n er tallet 2, er R kalsium, magnesium eller lavere alkylen,

Rjy * r>r R3°? R4 betyr hydrogen eller rettkjedet eller forgrenet ;lavere alkyl, ;son enantiomerer og racemiske blandinger. ;Disse midler er spesielt anvendbare som plantevekstreguleringsmidler før og etter spiring og som herbicider. ;De forbindelsene som omfattes av forannevnte formel I har alle L-konfigurasjon da de er avledet av den i naturen forekommende ketoheksosen, L-sorbose. L-sorbosen er den eneste kjente i nat- ;uren forekommende form av sorbose. Imidlertid kan den tilsvar- ;ende enantiomeren til L-sorbosen, nemlig D-sorbose, fremstilles syntetisk. Man skal spesielt nevne at forbindelsene som tilsvarer L-sorbosen kan fremstilles på analog måte med D-konfigurasjon samt racemiske blandinger av disse forbindelser, ved at man i stedet for L-sorbosen benytter D-sorbosen som utgangsmateriale, eller at man som utgangsmateriale benytter en blanding av D- og L-sorbose når man ønsker den tilsvarende racemiske blanding. De preparative metodene er nøytaktig de samme, uavhengig om man som utgangsmaterialer anvender en forbindelse av L-formen, D-formen eller den tilsvarende racemiske blanding. På samme måte er alle strukturformlene, slik som angis i det forangående eller den etterfølgende beskrivelse, ikke å oppfatte som strukturformler som skal beskrive en bestemt eller en absolutt konfigurasjon, men disse strukturformler skal omfatte alle mulige konfigura-sjoner, dvs. de omfatter spesielt enantiomerer og de racemiske blandingene. Eksemplene og den øvrige beskrivelse vedrører, når ikke noe annet uttrykkelig sies, de racemiske forbindelsene. ;De forbindelser som omfattes av formelen I har plantevekstregulerende aktivitet og herbicid aktivitet etter og/eller før spiring. Den vekstregulerende virkningen etter spiring overveier imidlertid da de fleste forbindelser har denne virkning, og da denne aktivitet egner seg for kontroll av vekst av ugress som opptrer i gressplenen. ;Uttrykket "plantevekstregulerende middel", som benyttes her, betegner f.eks. en forbindelse som enten sinker eller stimulerer veksten av hoved- eller bi-grener, hhv. planteskudd. En slik forbindelse er i stand å påvirke (sinke eller stimulere) blomstutviklingen, påbegynnelsen av blomstring, skudd— eller grendannelse, parthenocarpi, frukt og/eller blad-avfall samt frukt og/eller blad-modning. Videre har man effekter og påvirkninger av stofftransporter inne i planten, f.eks. stimulering av latex-stromning og/eller, metabolismen eller f.eks. en okning i sukkerinnholdet i planten osv. Dessuten har forbindelsene en herbicid virkning. Når det gjelder gressplener bevirker f.eks. disse reguleringsmidlene en forsinkelse av gressplenveksten, og kan ytterligere bevirke en videre rotskudd-dannelse. Når det gjelder buskplanter bevirker disse . reguleringsaktiviteter en forsinkelse av veksten i høyden under samtidig stimulering av veksten til siden. ;Betegnelsen "lavere alkylen" betegner en divalent substituent som består av rettkjedete eller forgrenete alifatiske hydro-karboner med 1-7 karbonatomer , og kan bindes til forskjellige karbonatomer. Betegnelsen "lavere alkyl" omfatter såvel rettkjedete som forgrenete, mettete alifatiske grupper, som har 1-7 karbonatomer som f.eks. metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, osv.. Eksempler på alkenyl-og alkinylgrupper er allyl, propenyl, butenyl, pentenyl, 1,1-dimetylpropenyl, propargyl, butynyl, pentinyl, heksadiinyl, heptadiinyl og even-tuelle isomerer av disse forbindelser. En spesielt foretrukket alkynylgruppe er propargylgruppen. ;Uttrykket "lavere alkyl" i kombinasjoner som f.eks. halogen-lavere alkyl henfører seg til rettkjedete eller forgrenete hy-drokarboner, som har opp til 7 karbonatomer, som f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, tert.-butyl, pentyl, osv.. Betegnelsen "halogen-lavere alkyl" omfatter rettkjedete eller forgrenete alkylgrupper med opp til 7 karbonatomer, hvor 1 eller flere hydrogenatomer er erstattet med halogener, som f.eks. 2,2,2-trikloretyl, 2,2-dikloretyl, 2-kloretyl, 4-klor-butyl, 2,2,2-trifluoretyl, 2-fluoretyl, 2-brom-l,1,2,2-tetra-fluoretyl, 2,2,3,3,4,4,4-heptafluorbutyl, 3,4,4-trifluor-3-butenyl, osv.. ;Eksempler på representanter som kan henføres til formel I, og som har virkning som plantevekstreguleringsmiddel og/eller som har en herbicid virkning er: 2,3-0-isopropyliden-4,6-0-(3-pentyliden)-2-keto-L-gulonsyre: 2,3-0-isopropyliden-4,6-0-(2-butyliden)-2-keto-L-gulonsyre; ;2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyremonohydrat; ;2,3:4,6-di-O- (2-butyliden)-2-keto-L-gulonsyre. ;Videre er salter, som f.eks. alkali, jordalkali, ammonium og substituerte ammoniumsalter, såvel som estere, som f.eks. lavere alkyl-, lavere alkenyl- og lavere alkinylestere av de ;foran nevnte gulonsyrer likeledes virksomme som plantevekstreguleringsmidler og/eller herbicider. ;Representative forbindelser med formel I for bruk i midlene ifølge nærværeade oppfinnelse er: 2,3:4, 6-di-0-isopropyliden-2-keto-E:4gulonsyre-monohydrat; Allyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; Kalium-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L~gulonat; Ammonium-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; Kalsium-2,3:4,6-di-O-i sopropyli de n-2-ke t o-L-gulon?t; Dimetylammonium-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; N-etanolammonium-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat5 Metyl-2,3;4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat5 Etyl-2,3:4,6-di-O-i sopropyliden-2-keto-L-gulonat; n-butyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 3-klorpropy1-2,3:4,6-di-0-i sopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 n-heksyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 n-heptyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat5 n-oktyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat5 n-nonyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 n-undesyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 2,2,2-trikloretyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat: n-dodecyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 n-propyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 1- propyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; n-desyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat5 2- brometyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 2-butyl-2,3:4.6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat5 i-amyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 bis-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto- gulonat-etylenglykolester; t-butyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 2- pentinyl-2:; 3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 1- heksin-3-yl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 3- metyl-l-butyn-3-yl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; ;5-heksenyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 3- pentyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; Diklormetyl-2,3:4,6-di-O-i sopropyliden-2-keto-L-gulonat; 2,2-dikloretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 2- kloretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 4- klorbutyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 2,2,2-trifluoretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 ;2-fluoretyl-2,3:4,6-di-0-isopropylidén-2-keto-L-gulonat 5 2-brom-l,1,2,2-tetrafluoretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat 5 ;2,2,3,3,4,4,4-heptafluorbutyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat5 2,2,3,3,4,4,5,5-oktafluorpentyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat. ;Spesielt foretrukne midler inneholder: Natrium-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 2-propinyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; n-pentyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat. ;De aktive forbindelsene er spesielt anvendbare i midler for regulering av planteveksten, og da spesielt veksten av gress og ugress, såvel som andre uønskede planter, hvilke vekster til-feldigvis blander seg inn i de bevisst plantede planter. Forbindelsene oppviser riktignok plantevekstregulerende virkning før spiring, men de er imidlertid spesielt anvendbare når de anvendes som plantevekstregulerings midler etter spiring og som induserende middel ved fruktløsning. Virkningen etter ;spiring av de aktive forbindeier i midlene blir innenfor rammen av nasrværende oppfinnelse bekreftet ved kontroll av veksten av uonskede planter. således var det f.eks. hittil ikke ;mulig å gjennomfore en etterspylingskontroll av Digitaria sanguinalis med et etterspirings-herbicid. Dette lykkes imidlertid med de aktive forbindelsene i midlene ifølge nærværende oppfinnelse, da forbindelsene forsinker veksten og modningen av dette gresset sterkt, hvorved forfroing og utbredelse av dette gress forhindres. ;Ved kontrollen av gressplaner, og da spesielt villagress-plener og industri-gressplener (f.eks. golfplasser) har det vist seg at man bor etterstrebe en maksimal forsinkelse, ;som viser seg ved en reduksjon av gresshoyden sammenlignet ;med en ubehandlet kontrollprove, på ca. 40 - 60%, hvorved en forsinkelse av gress-veksten på 50% er å foretrekke. ;En forsinkelse av mindre enn 40% må allerede betegnes som uvirksom da den nbdvendige estetiske effekt ikke visuelt kommer frem, og på grunn av at det nodvendige vedlikehold av gressplenen ikke minskes. På den annen side er en forsinkelse av veksten på mer enn 60% heller ikke onsket da gressplenen vil gjore et karrig inntrykk og hurtig bli bevokst med ugress og andre uonskede planter. ;De aktive forbindelsene viser herbicid virksomhet spesielt overfor kornblomstugress, som f.eks. Matricaria Species og annet ugress, såsom Papaver rhoeas, Stellaria media og Capsella bursa pastoris. ;Midlene er spesielt aktive i og mot følgende planter: ;a) Gressarter, såsom Agropyron repens, Bromus inermis, ;Bromus erectus, Deschampsia flexuosa, Alopecurus pratensis, ;Arrhenatherum elatius, Dactylis glomerata, Festuca pratensis, Trisetum flavescens, Holcus lanatus, Lolium perenne, Poa annua, Poa neumoralis, Festuca ovina, Festuca rubra, Festuca nigrescens, ;Cynosurus cristatus, Agrostic schraderiana, Agrostis stolonifera, Phleum pratense, Phleum nodosum, Cynodon dactylon, Stenotaphrum ;. secundatum, Paspalum notatum, Ermochloa olphiuroides og andre gress-sorter for gressplen eller ugress-sorter, sukker-rbr og kornarter, såsom ris, hvete, rug, bygg, havre osv.5;b) trær og busker, som f.eks. frukt-trær, såsom eple-, pære-, fersken-, kirsebær- og sitrus- såvel som kakao-, te-, kaffe-, banan-, gummi-, oliven- og notte-trær; c) prydplanter, såsom liguster, hvitbok, hvit seder, enebær-busker, roser, asalea, krysantemum, poinsettia, alpefioler, pyracanta, forsythia, magnolia, petunia og bromeliaceae; d) jordbruksplanter, som f.eks. bomull, soyabbnner, jord-nbtter, tobakk, lin, sukker-roer og. ananas; e) gronnsaksorter, såsom solanaceae, (f.eks. tomater), belgfrukter, gresskar, meloner osv.5 f) bær, såsom jordbær, bringebær, blåbær, bjbrnebær og rips. ;Videre er disse forbindelser nyttige da de reduserer skjæringen av vinrankene. ;For å oppnå en jevn fordeling av de aktive forbindelser i ;de vekstregulerende midler ifblge oppfinnelsen, blir forbindelsen eller forbindelsene blandet med konvensjonelle, for herbicide vanlige hjelpestoffer, modifiseringsmidler, fortyn-ningsmidler eller kondisjoneringsmidler, hvorved disse videre blir formulert til lbsninger, emulsjoner, emulgerbare konsentrater, dispersjoner, stbv, granulater eller fuktbart pudder. ;Flytende formuleringer av aktivstoffet eller aktivstoffene for direkte besprbytning kan f.eks. fremstilles som vandige lbsninger eller muligens som lbsninger i lbsningsmiddelblandinger som inneholder f.eks. aceton, metanol, dimetylformamid i forholdet 90:8:2 (volum/volum). Når det gjelder 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre, som også er kjent som DAG så blir buffrede (pH 5-8) formuleringer fremstilt f.eks. ved tilsetning av kaliumhydrogensulfat eller organiske aminer, som f.eks. trietanolamin, dietanolamin osv., til vandige lbsninger som inneholder 1% "Tween 20" eller andre ikke fytotoksiske fuktemidler. Buffringen av lesningen er nbdvendig da det er kjent at DAG er- innstabil i vandige lbsninger med en pH-verdi under 5. Emulgerbare konsentrater, som inneholder 25 - 50% eller mer av virkestoff, avhengig av dets lbselighet, kan fremstilles i egnede løsningsmidler, f.eks. N-metylpyrrolidin, dimetylformamid osv. Overflateaktive stoffer, som f.eks. fuktemidler, dispergeringsmidler, emulgeringsmidler osv., blir tilsatt i tilstrekkelig mengde for å oppnå en formulering med de tilsiktede karakteristika. ;Forskjellige anvendelsesformål av de aktive forbindelsene kan gjbres bedre for de forskjellige anvendelsesområder når man tilsetter forbindelser som forbedrer dispersjonen, adhesjonen, motstand mot regn og inntrengningen, såsom fettsyrer, voks, harpikser, fuktemidler, emulgeringsmidler, mineral- eller planteoljer, bindemidler osv. På samme måte kan man utvide det biologiske spektrumet til disse forbindelsene hhv. midlene sterkt ved tilsetning av stoffer som har baktericide, herbicide og fungicide egenskaper, eller ved at man tilsetter gjbd-ningsmidler, chelatdannende midler og andre plantevekstregulerende midler. ;Ekseirpler på herbicider og vekstreguleringsmidler som kan tilsettes forbindelsene i midlene ifølge oppfinnelsen er: 2,2-diklorpropionsyre, ;N- (4-aminobenzensulfonyl)metylkarbamat, ;2-klor-4-etylamino-6-isopropylamino-l,3,5-triazin, 4- klor-2-oksobenzotiazolin-3-yl-eddiksyre, ;5- brom-6-metyl-3-(l-metyl-n-propyl)uracil, ;3,5-dibrom-4-hydroksybenzonitril, ;D,N-etyl-2- (fenylkarbamoyloksy)propionamid, ;N-(4-brom-3-klorfenyl)-N'-metoksy-N'-metyl-urinstoff, metyl-2-klor-9-hydroksyfluoren-9-karboksylat, N'-4-(4-klorfenoksy)-fenyl-N,N-dimetylurinstoff, isopropyl-N- (3-klorfenyl)-karbamat, ;2,3,5,6-tetraklortereftalsyre-dimetylester (DCPA), ;2,4-diklorfenoksy-eddiksyre, 4-isopropylamino-6-metylamino-2-metyltio-l,3,5-triazin, n-butyl-9-hydroksyfluoren-9-karboksylat, etylen, ;naftoksy-eddiksyre, ;3,6-diklor-2-metoksybenzosyre, (+)-2- (2,4-<d>iklorfenoksy)-propionsyre, 9,10-dihydrc—8a,10a-diazoniafenantren-2A, N1 - (3,4-diklorfenyl-N,N-dimetylurinstoff, Gibberellinsyre, ;Indolyleddiksyre, ;indolylsmorsyre, ;4-hydroksy-3,5-di-jodbenzonitril, N'- (3,4-diklorfenyl)-N-metoksy-N-metylurinstoff, 4-klor-2-metylfenoksy-eddiksyre, 4- (4-klor-2-metylfenoksy)-smorsyre, (+) - 2 - (4-klor-2-metylfenoksy)-propionsyre, N- (benzotiazol-2-yl)-N,N'-dimetylurinstoff, ;N1- (3-klor-4-metoksyfenyl)-NN-dimetylurinstoff, 1,2,3,6-tetrahydro-3,6-dioksopyridazin, ;N'-(4-klorfenyl)-N-metoksy-N-metylurinstoff, N'-(4-klorfenyl)-N,N-dimetylurinstoff, Naftyleddiksyre, ;N-l-naftylftalamidsyre, ;2,4-diklorfenyl-4-nitrofenyl-eter, 1,1'-dimetyl-4,4'-bipyridylium-2A, 3- (m-tolylkarbamoyloksy)fenylkarbamat, 4- amino-3,5,6-triklorpikolinsyre, 4,6-bis-isopropylamino-2-metyltio-l,3,5-triazin, N-(3,4-diklorfenyl)-propionamid, isopropyl-N-fenylkarbamat, 5- amino-4-klor-2-fenylpyridazin-3 (2H)-on, N-dimetylamino-ravsyre, ;2-kloretyl-fosfor-syre, ;tributyl-2,4-diklorbenzyl-fosfoniumklorid, 2.4.5- triklorfenoksypropionsyre, 2.3.6- triklorbenzosyre, ;2-klor-4,6-bis-etylamino-l,3,5-triazin, natriumkloracetat, ;2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre, ;5-klor-6-metyl-3-t-butyluracil, ;4-etylamino-2-metyltio-6-t-butylamino-l,3,5-triazin-(terbutryn), 2,3,5-trij odbenzosyre, ;1,1,4-trimetyl-6-isopropyl-5-propionyl-indan. ;Eksempler på fungicider, hvilke kan tilsettes forbindelsene ;i midlene ifølge oppfinnelsen, er følgende: 2,4-diklor-6- (o-kloranilin)-S-triazin, ;2,4,5,6-tetraklorisoftalsyrenitril, ;p-dimetylaminofenyldiazo-natriumsulfonat, ;1,4-diklor-2,5-dimetoksybenzen, ;mangan-etylen-bis-ditiokarbamat, ;sink-etylen-bis-ditiokarbamat, ;Koordinasjonsprodukt av sink og mangan-etylen-bis-ditiokarbamat, metyl-1 (butylkarbamoyl)-2-benzimidazol-karbamat, 2- (4-tiazol)-benzimidazol, ;cis-N-[ (triklormetyl)-tio]-4-cykloheksen-l,2-dikarboksimid. ;De angitte anvendelsesmengdene baserer seg på de her viste resultater og omfatter ikke så brede marginer at alle mulige tilfeller er dekket, da tallrike faktorer vil påvirke an-vendelsesmengden. Eksempelvis vil mengden ikke bare variere for de forskjellige plantearter men også innenfor en bestemt art, f.eks. avhengig av faktorer, såsom plantens storrelse og alder, den spesielt anvendte forbindelse, årstiden, jords-monnet og klimatiske betingelser ved tidspunktet for anvendelsen, såsom luft-temperatur, lysintensitet, regn og vind. ;Når forbindelsene eller midlene videre anvendes ved gjennom-bloting av marken er det nodvendig med hoyere konsentrasjoner, da plantene ved denne behandlingsmåte indirekte behandles i motsetning til en direkte behandling eller påforing av midlet eller forbindelsen skjer på blader og stammer, f.eks. ;ved å besprute planten. ;Mengden av aktivstoff i plantevekstregulerende midler varierer folgelig avhengig av planten som skal kontrolleres, den nodvendige anvendelsesmengde, anvendelsesmåte, det anvendte aktivstoffet og hvor langt kontrollen av planteveksten onskes gjennomfort.. I alminnelighet inneholder midlene i den sproyteferdige formen mindre enn 50% aktivstoff. ;Prinsipielt er aktivstoffmengden som kommer til anvendelse slik valgt at en virkningsfull kontroll av planteveksten oppnås. Som det f.eks. i det foregående er forklart blir ved kontrollen av gressplenen en slik mengde aktivstoff anvendt slik at man får en forsinkelse av den normale vekst-hastigheten på 40 - 60%. På tilsvarende måte er valget av den minste anvendelsesmengde bestemt av den minste mengde av aktivstoff som er i stand til å bevirke en vekstforsinkelse som overensstemmer med den nedre onskede grense. Valget av den maksimale anvendelsesméngden bestemmes tilsvarende av den mengde aktivstoff som avstedkommer en vekstforsinkelse som overensstemmer med den onskede ovre grense, dvs. når det gjelder gress, som anvendes som prydplen, den mengde som forhindrer at prydplenen får et karrig utseende, men som på den annen side forhindrer en for hurtig gressgroing, og slik at en uonsket klorosis (dvs. at gressplenen blir gul) ikke fås. Når det gjelder tomatplanter er kriteriene for en virkningsfull vekstforsinkelse anderledes da en dverglignende plante, som ikke betyr tap av fruktkvalitet eller frukt-kvantitet, er spesielt onsket. Parametrene for en virkningsfull vekstregulerende aktivitet for slike planter er en forsinket lengdevekst, og en forsterket eller ikke forsinket vekst til siden som minimumseffekt og forsinket lengde- og side-vekst som maksimaleffekt. Mengden av aktivstoff, som overensstemmer med disse kriterier hhv. bevirker disse kriterier, blir f.eks. når det gjelder tomatplanter bestemt under hensyn til de nevnte synspunkter. For å oppnå storst mulig virkning for vekstreguleringen etter spiring anvendes mengder på 0,5 kg til 20 kg eller mer pr. hektar. Disse mengder baserer seg på vekten av den aktive forbindelsen. På lignende måte vil ;den storste vekstregulerende aktivitet etter spiring vanligvis være mengder som ligger mellom 1 - 15 kg eller mer aktivstoff pr. hektar. En foretrukket doseringsmengde for sproytelos-ninger ligger mellom 10 til 100.000 ppm. avhengig av plante-arten som, skal behandles og den forbindelse som anvendes. ;En spesielt foretrukket doseringsmengde ligger vanligvis mellom 100 og 20.000 ppm. ;En ytterligere fordel ved anvendelsen av aktivstoffet i midlene ifølge oppfinnelsen er fravær av enhver varig effekt på plantene eller en regulerende virkning som forblir i jorden. Disse forbindelser nedbrytes langsomt og man får således en reduksjon av aktiviteten. Denne effekt har fordeler på grunn av: a) at man oppnår en korttidseffekt som lar seg forlengde ved etterfolgende ytterligere behandling; b) at de normale vekstforhold til planten kommer tilbake i den utstrekning som aktiviteten avtar; og c) det blir ingen skadelige rester tilbake hverken på plante eller i jorden. ;Varigheten av forsinkelseseffekten varierer avhengig av den anvendte forbindelse og andre faktorer, såsom den behandlede planteart, klimatiske betingelser osv. ;Selv om forbindelsene ifolge oppfinnelsen har en plantevekstregulerende og herbicid aktivitet, så er de praktisk talt ugiftige for dyr. F.eks. dode ingen rotter da disse ble foret med enten DAG eller natriumsaltet til DAG i en mengde på 4 g/kg kroppsvekt. Spaltningsproduktene, som til å begynne med er 2-keto-L-gulonsyre og til slutt karbohydrater er likeledes ugiftige. ;TliDet er innlysende at ikke alle forbindelser, som omfattes av formelen I. er aktive mot alle planter. Hver av de aktive forbindelsene oppviser imidlertid innenfor rammen av nærværende oppfinnelse aktivitet overfor en spesiell plante eller spesielle planter, og denne aktivitet er en funksjon av forbindelsen. Som det i det etterfolgende nærmere skal bes-krives er det en spesiell fordel med nærværende oppfinnelse at de vekstregulerende midlene ved anvendelse for behandling av forskjellige planter for og etter spiring oppviser vekstregulerende aktivitet og herbicid aktivitet. Herved er spektret av de aktuelle plantene meget bredt. Den vekstregulerende aktiviteten til de virksomme forbindelsene i midlene blir ytterligere bekreftet ved de etterfølgende mikroforsok for aktivitets bestemmelse etter spiring. ;A. Forsok med 2, 3:4, 6- di- 0- isopropyliden- 2- keto- L- gulon- ;syre såvel som salter og estere av denne forbindelse. ;Den vekstforsinkede virkning av foretrukkede forbindelser i forbindelse med gress vises i det fblgende ved drivhusforsok, ;og spesielt virkningen etter spiring for Digitaria sanguinalis og Poa pratensis. ;Forbindelsen, som skal undersøkes, opploses i en lbsningsmiddelblanding som består av 90 volumdeler aceton, 8 volumdeler metanol og 2 volumdeler dimetylformamid. ;Gresset (Digitaria sanguinalis) er 10 dager gammelt og noe mindre enn 2,5 cm hbyt. Også Poa pratensis ble klippet til en hbyde på ca. 2,5 cm for de aktuelle forbindelsene kom til anvendelse. ;Forbindelsene ble sprbytet på gresset i en mengde på 0,5 til ;8 kg/hektar. Virkningen, dvs. vekstforsinkelsen, blir bestemt ved måling av gresshbyden og gressvekten av klippet gress etter 11 til 26 dager. ;I forsbkene ble 3 standardforbindelser tatt med som sammen-lignings forsok . Maleinsyrehydrazid (6-hydroksy-3-(2H)-pyrridazinon) ble anvendt i vandig lbsning, dvs. som vann-lbselig konsentrat (300 g/l). Dessuten anvendte man n-butyl-9-hydroksyfluoren-(9)-karboksylat, i det etterfolgende betegnet IT-3233, og metyl-2-klor-9-hydroksyfluren- (9)-karboksylat, i det fblgende betegnet IT-3456, i den oven beskrevne lbsningsmiddelblanding. ;Ytterligere referanseforbindelser som kan anvendes er CCC (2-kloretyltrimetyl-ammoniumklorid), Alar (N-dimetylamino-ravsyre), 2,4-D (2,4-diklorfenoksy-eddiksyre), MCPA 82-metyl-4-klorfenoksyeddiksyre), CMPP (2-metyl-4-klorfenoksy-propionsyre), ioxynil (3,5-dijod-4-hydroksy-benzonitril) og ethrel (2-kloretyl-fosfor-syre). ;Forsøksresultatene er sammenfattet i de etterfolgende tabellene I og II. Av de undersokte forbindelsene har 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2- keto-L-gulonsyre (DAG) vist seg som de mest aktive med hensyn til vekstforsinkelse av Digitaria sanguinalis, og ;metyl-, n-butyl-og allyl-esterne har oppvist lignende virkning. DAG er mer virksom overfor Digitaria sanguinalis og Poa patensis enn maleinsyre og de to andre referanseforbindelserved samme mengde dosering ;Da lbsninger i vanlige løsningsmidler ikke er spesielt egnet ;for praktisk anvendelse, så ble DAG og tilsvarende derivater provet i emulgerbare formuleringer. (25% aktivstoff, 41% xylen, 2% Atlox 3404, 2% Atlox 3403). Flere estere ble undersokt ;i den nevnte losningsmiddelblanding. Dessuten ble vandige losninger av DAG, som inneholdt 1% Tween 20 (polyoksysorbitan-monostearat) og da enten ubuffret eller buffret ved pH 5 - 7, fremstilt. Vandige losninger av salter av DAG, som likeledes inneholder Tween 20, ble tatt med i undersøkelsen. ;Undersøkelser med hensyn til vekstforsinkelse ble utfort på ;et plantespektrum som består av f.eks. Digitaria sanguinalis, soyabønner og tomater, og hvorved plantene ble behandlet da de var ca. 2 uker gamle. Ved behandlingen var Digitaria sanguinalis ca. 2 cm hby, soyabonneplantene ca. 5 - 6 cm hbye med de fbrste blader, og tomatene var 3 - 4 cm hbye og med 3- 4 ekte blader. Man sprbytet enten med vandige lbsninger, lbsningsmiddelblandinger eller emulgerbare konsentrater av aktivstoffet. ;Resultatene av denne undersøkelse med DAG, saltene og esterne derav i forskjellige formuleringer er angitt i tabell III, ;hvor forsinkelseseffekten er angitt med tall. Bedbmmelsesskalaen defineres som folger: ;0 - ingen synlig vekstforsinkelse ;1, 2, 3 - liten forsinkelse, plantene oppviser liten eller overhodet ingen reduksjon av veksten av de synlige ;plantedelene; ;4, 5, 6 - moderat vekstforsinkelse, plantene oppviser redu-sert vekst av synbare plantedeler; ;7, 8, 9 - kraftig forsinkelse, plantene oppviser liten ;eller overhodet ingen vekst; ;10 - ingen vekst. ;Aktiviteten til DAG i vandige losninger forsterkes ved buffring til en pH-verdi i området fra 5 - 8, og denne effekt kan tilskrives den tiltagende stabiliteten til DAG i dette pH-område. Denne forsterkende effekt var storre for soyabonner og tomatplanter enn for Digitaria sanguinalis. De uorganiske saltene og esterene av DAG var nesten like aktive som DAG selv. Forsoksdata viser at DAG, saltene og esterne er mer aktive ;enn maleinsyrehydrazid og referanseforbindelsen IT 3456, og da som veksthemmer etter spiring for Digitaria sanguinalis, ;og bare litt mindre aktiv enn en soyabonneveksthemmer etter spiring. ;Fblgende tabell IV inneholder forsoksdata med hensyn til 12 forskjellige nytteplanter og ugress, hvorved plantene ble , sprbytet da de var ca. 2 uker gamle. Fire representative estere av DAG (2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre) ble sammenlignet med standardprbven, dvs. maleinsyrehydrazid. Man anvendte den samme bedbmmelsesskalaen som i tabell III. ;Når det gjelder tomatplanter blir lengdeveksten sterkt forsinket. I stedet for dette kan man iaktta en stimulering av utvikling av sideskudd, slik at man totalt får en forgrenet, busket plante. Det er bemerkelsesverdig at hverken mengden eller kvaliteten av fruktene forandres. I tabellene III til IV tok man ved doseringen av saltene, esterne og andre analoge forbindelser samt DAG ikke hensyn til syreekvivalenten. ;Selv om hovedanvendelsesområdet av vekstreguleringsmidlet ifolge oppfinnelsen er et vekstreguleringsmiddel som anvendes etter spiring, så lar de. aktive forbindelser med formel I i midlene seg også anvende som vekstreguleringsmiddel for spiring. F.eks. blir den herbicide aktiviteten for spiring av DAG-forbindelser vist ved hjelp av n-propylesteren til DAG. Doseringen sproytes i en doseringsmengde på 8 kg/hektar. Meget kraftig vekstforsinkelse, (dvs. liten eller overhodet ingen vekst) for Sorghum halepense, Amaranthus sp. og Digitaria sanguinalis ;viser seg etter 20 og 27 dager. ;Ytterligere undersøkelser av DAG og dennes salter ble utfort med forskjellige gress-sorter, kornsorter, prydplanter, perennerende planter og gronnsaker. ;UndersokeIser av vekstforsinkelse ble gjennomfort med forskjellige gressarter, hvorved emulgerbare konsentrater av DAG ;i nitropyrrolidon ble anvendt. Alle artene med unntagelse for lolium ble sprbytet 4 dager etter klipping. Lolium ble klippet og sprbytet på samme dag. Effekten på plantene, dvs. vekst-forsinkelsen, ble bestemt ved måling av gresshbyden etter 19 eller 21 dager etter sprbyting. ;i ;Maleinsyrehydrazid (MH) og klorflurenol (CF); ble tatt med ;som referanseforbindelser. Resultatene er angitt i den etterfolgende tabell V. ;B. Vekstforsinkelse etter 21 dager, gresshoyde i cm ;Tabell VT viser påfirkningen til DAG og dennes natriumsalt på bygg og hvete. Hoyden ble målt 41 dager etter påsproytning. Virkningen av DAG (i et emulgerbart konsentrat) i nitro-pyrrolidon på to sorter hekk vises i tabell VII. Når det gjelder carpinus betulus viste visuell iakttagelse to måneder etter bestemmelsen ifolge tabell VTI en sterk vekstforsinkende virkning, hvilken er angitt i tabell VII. Mengden aktivstoff i losningsmidlet er angitt i tabell VII i %. ;Virkningen av DAG på epler og vinranker sammenlignet med to referanseforbindelser, CCC og "Alar", er angitt i tabell VIII. Tabell IX viser virkningen av DAG på geranium sammenlignet med CCC som referanseforbindelse. ;Vekstforsinkelsen hos Chrysanthemum morfolium for DAG og "Alar" som referanseforbindelse vises i tabell X. ;Tabell XI viser virkningen av DAG og "Ethrel" som referanseforbindelse på tomater med hensyn til plantehioyde og antall blomster. ;DAG, ammoniumsaltet til DAG og n-butylesteren til DAG ble under-sakt som vekstforsinkende middel på brasiliansk pepper (Schinus terebinthifolius Raddi) og sumak (Rhus spp.). Plantebladene ble sprbytet så lenge at man fikk et sammenhengende sproyte-belegg. Som referanseforbindelse anvendte man "Maintain CF 125" ;(en blanding av metyl-2-klor-9-hydroksyfluoren-9-karboksylat, metyl-9-hydroksyfluoren-9-karboksylat og metyl-2,7-diklor-9-hyd-roksyfluoren-9-karboksylat). 43 dager etter sprbytingen ble minskningen hhv. uteblivelsen av lengdegroingen, bladavfall og bladenes deformasjon undersbkt. I tabell XII er resultatene angitt i tall. Bedbmmelsesskalaen er fblgende: ;0 - ingen effekt ;1 - forsinket lengdevekst ;2 - lengdeveksten stanset ;3 - lengdeveksten stanset og deformerte blader ;4 - fullstendig blad-avfall, nye blader er små og deformerte. ;B-1956 er et vanndispergerbart, overflateaktivt middel på kunstharpiksbasis, fremstilt av Rohm & Haas. "Maintain CF-125" er en blanding av metyl-2-klor-9-hydroksyfluoren-9-karboksylat, metyl-9-hydroksyfluoren-9-karboksylat ogmetyl-2,7-diklor-9-hydroksyfluoren-9-karboksylat. ;Olje-hjelpestoffet, som kommer til anvendelse i den forannevnte formulering, er standard-petroleum som vanligvis anvendes i herbicidformuleringer, og da spesielt når herbicidet skal anvendes for behandling av trelignende planter. Denne olje understotter såvel inntrengningen som også hefte-evnen til aktivstoffet. "Sun Oil 11E", som er et emulgerbart og ikke fytotoksisk spray-olje, ble anvendt i formuleringene ifolge tabell XII. ;Den herbicide virkningen av DAG såvel alene som også i kombinasjon med også 2,4-D i sproytelosningen overfor et antall av artene bekreftes ved hjelp av den etterfolgende tabell XIII. Dataene i tabell xm referer seg til en sproytelosning av ;DAG, et emulgerbart konsentrat i nitropyrrolidon. Tallene må oppfattes som kontrol1-prosent, beregnet på ubehandlete planter. Den herbicide virkningen av DAG, enten alene eller i kombinasjon med 2,4-D ble undersokt ved hjelp av Daucus carota (ville gulrotter) ved at et emulgerbart konsentrat i nitropyrrolidon ble sproytet. Tabell XIV viser prosent epinasti 4 og 18 dager etter sproyting. (Epinasti er en ubnsket vekst, hvorved deler av planten boyer seg ut og ofte vokser nedover). Resultatene i tabell XIV viser at DAG oker virkningen av 2,4-D. ;Foretrukkede vekstregulerende, herbicide forbindelser i midlene ifølge oppfinnelsen er således 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre (DAG), det tilsvarende natrium-, kalium-, ammonium-, kalsium- og dimetylammoniumsaltet, såvel som de lavere alkyl-og lavere alkinylestere av denne forbindelse, og da spesielt propargylesteren. ;Det ble videre funnet at et vekstregulerende middel, som inneholder en av forbindelsene med de generelle formlene <1> , xll og III' ved sproyting på fruktbærende trær i betydelig grad reduserer den kraften som må anvendes for å skille frukten fra stilken. Dette viser seg ved sammenligning med ubehandlede trær. Man kunne videre slå fast at frukt, som ble hostet og som var behandlet med vekstreguleringsmidlene ifolge oppfinnelsen, var forholdsvis frie for skader og forråtnelse. ;Midlene ifolge oppfinnelsen kan påfores de fruktbærende trær ;i flytende eller faste formuleringer. Påforingen kan skje ;over rotter, stammer, grener, blad eller frukter. F.eks. kan fruktavskillings-midler ifblge nærværende oppfinnelse på-sprbytes eller påstbves trærne, eller midlene kan anbringes på jorden under trærne, slik at midlene kan absorberes av rottene. En foretrukket anvendelsesmetode, som også er den mest virksomme, består i å påfbre midlene i form av en vandig spraylbsning. Hvis bnsket, kan man anvende en formulering som er basert på et egnet organisk lbsningsmiddel som f.eks. en olje-lignende spraylbsning. ;For å oppnå den stbrste virkning ved anvendelse av de normale fruktavskillingsmidler ifblge nærværende oppfinnelse, blir midlet fortrinnsvis anvendt en til to uker (avhengig av tem-peraturen) for frukten hostes. I områder hvor man må ;kalkulere med regn, og da i tidsintervaller mellom anvendelsen av midlet og innhbstingen, blir hensiktsmessig et vanlig adhes-jonsmiddel tilsatt formuleringen. Eksempler på slike adhesjonsmidler omfatter f.eks. lim, kasein, salter til alginsyre, cellulosegummi og tilsvarende derivater, polyvinylpyrrolidon, invertsirup, kornsirup osv. ;Fruktavskillingsmidler ifblge oppfinnelsen inneholder som aktivstoff forbindelser med formlene i, nioglll<1>. Hvis bnsket kan konvensjonelle, inerte materialer, og da slike som benyttes i jordbruket spesielt når de aktuelle midlene tjener til å behandle trær eller når de anvendes i forbindelse med aktivstoff er i kjente fruktavskillingsmidler, tilsettes. Slike hjelpestoffer omfatter f.eks. også overflateaktive forbindelser, bærestoffer, adhesjonsmidler, stabiliseringsmidler osv. ;Konsentrasjonen av aktivstoff med de generelle formlene I, m og III' i de nye fruktavskillingsmidlene ifblge nærværende oppfinnelse varierer, men for å oppnå en optimal virkning er det nodvendig at en tilstrekkelig mengde kommer til anvendelse. Således inneholder en vandig sprbytelbsning fra ca. 0,05 vekts-% til ca. 1,5 vekts-% aktivstoff. Konsentrasjonen varierer natur-ligvis avhengig av fruktsorten og treets eller buskens stbr-relse. Doseringsmengden er den som virkelig letter hostingen. Når det gjelder sprbytelbsninger blir den vandige lbsningen, som inneholder fruktavskillingsmidlet, sprbytet på en slik måte at treet blir belagt med et heldekkende sprbytebelegg. Dette betinger anvendelsen av ca. 3ooo til ca. 9000 liter av en for-tynnet lbsning (ca. 0,1 - 1 vekts-% aktivstoff) pr. hektar, ;og da avhengig av antallet og stbrrelsen av trærne som skal behandles. ;For fremstilling av en foretrukket sprbyte-formulering ;som inneholder fruktavskillingsmidlet ifblge nærværende oppfinnelse, blir aktivstoffet eller et salt derav dispergert eller lost i et bærestoff, såsom vann. Den flytende sprbyte-lbsningen kan tilsettes 0,1 til ca. 0,5 vekts-% overflateaktivt stoff beregnet på bærematerialets vekt. Typiske overflateaktive stoffer er "Triton^-B-1956", dvs. et vanndispergerbart og på harpiksbasis oppbygget overflateaktivt middel, og som er fremstilt av Rohm & Haas. Videre kan "X-77 (Chevron-Ortho)", et ikke-ionisk overflateaktivt middel som inneholder som grunnsubstans alkylaryl-polyoksyetylenglykoler, frie fettsyrer og isopropanol, fremstilles. ;Frukt-avskillingsmidlene ifblge nærværende oppfinnelse bevirker avskilling av fruktene fra et utall av frukt-trær. Typiske frukter av denne art er f.eks. appelsiner, grapefrukt, oliven, epler, kirsebær osv. De virker også på andre nytteplanter som f.eks. bomull og soyabbnner (her får man bladavfall). ;Som allerede nevnt sprbyter man fruktavskillingsmidlet på trærne i form av vandige lbsninger. ;I dette henseende omfatter også oppfinnelsen på tilsvarende måte ekvivalente mengder av vannløselige salter av forbindelser innenfor rammen av formel I, III og III'. Slike salter omfatter f.eks. natriumsaltet. kaliumsaltet, ammoniumsaltet, osv.. ;De nye fruktavskillende forbindelser i midlene ifølge oppfinnelsen som inneholder 2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2- keto-L-gulonsyre (kjent som DAG) blir innstillt på en pH-verdi på 5 - 8, ved f.eks. tilsetning av kaliumhydrogensulfat til vandig løsning. Denne buffring er nødvendig med hensyn til den kjente instabilitet av DAG i ;i vandige losninger med en pH-verdi under 5. ;I de tilfeller hvor de anvendte forbindelsene er vannuloselige blir emulgerbare konsentrater eller fuktbare pulverformuleringer av aktivstoffet fremstilt, hvilke kan dispergeres i vann og således danne sproytelbsning. ;DAG kan fremstilles som emulsjons-konsentrat ved at man anvender N-metyl-2-pyrrolidon eller nitropyrrolidon som losningsmiddel. ;Fuktbart pulver fremstilles ved at man anvender et inert fortynningsmiddel, f.eks. kaolin. En typisk sproytelbsning som er formulert med et fuktbart pulver inneholder f.eks. aktivstoff et, ca. 1-5% inert fortynningsmiddel, mindre mengder dispergeringsmiddel, fuktemiddel og antiskummiddel og den tilsvarende og nodvendige mengde vann. ;Da appelsiner kan betraktes som typiske frukter som blir lettere å hoste ved behandling med kjemiske fruktavskillingsmidler, så blir virkningen av de nye fruktavskillingsmidlene illustrert ved hjelp av appelsintrær. ;Natriumsaltet av 2,3:4,5-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre undersbkes som fruktavskillingsmiddel på sitrusfrukter, f.eks. appelsiner. Vandige lbsninger som inneholder 0,05,vekts-% 0,1, 0,25, 0,5 og 1,0 vekts-% av dette natriumsalt og 0,5% "Triton B-1956" fremstilles. Disse lbsninger sprbytes på Valencia-appelsiner, kjernelbse sumpgrapefrukt- og rode grapefrukt-trær. En uke etter sprbytingen er den eneste iakttag-bare effekt et lett bladavfall hos de trær som ble behandlet med en hbyere dosemengde. To uker etter sprbytingen er de fleste appelsin- og grapefrukt-frukter falt av hos de trær som ble behandlet med en dosemengde på minst 1%. Trær som ble behandlet med en dose på 0,5% hadde kvittet seg med ca. halvdelen av fruktene, og de gjenværende fruktene hang meget lost. ;I tillegg til fruktavskillingseffekten viste fruktene også en tydelig forsterkning av fargen, f.eks. en betydelig dypere og mbrkere farge enn de ubehandlede fruktene. ;Sukkerinnholdet og det totale faststoffinnholdet i de behandlede fruktene hadde sammenlignet med de ubehandlede fruktene likeledes okt. ;Lignende resultater ble oppnådd ved sproyting av f.eks. ammoniumsaltet eller dietylammoniumsaltet eller n-butylesteren av 2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre og natriumsaltet av 2,3-0-isopropyliden-4,6-0-etyliden-2-keto-L-gulonsyre. ;Anvendt som fruktavskillingsmiddel eller som herbicid etter eller for spiring, dvs. så snart forbindelsene anvendes som plantevekstreguleringsmidler, så kan forbindelsene med formlene I, III og III' fremstilles og formuleres slik som det er beskrevet i det foranstående og i det etterfølgende. ;2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre-monohydrat er et kjent handelspreparat og er et mellomprodukt ved fremstillingen av L-askorbinsyre. Den blir fremstilt ved oksydasjon av diaceton-L-sorbofuranose i alkalisk eller noytralt medium. Diaceton-L-sorbofuranose fremstilles ved omsetning av L-sorbose med aceton i nærvær av en sterk syre. ;De nve forbindelsene som anvendes i midlene ifølge nærværende oppfinnelse kan fremstilles ved at man ;a) i nærvær av en base omsetter en syre med den generelle formel ;;hvor R-^/ R2' R 3 °9 R 4 har den i formel I angitte ;betydning, ;med en forbindelse med den generelle formel ;;hvor X betyr klor, brom eller en p-toluensulfonsyre-ester og hvor ;r,, betyr rettkjedet eller forgrenet alkyl,alkanvl, alk-anyl med opptil 20 karbonatomer eller halogen-lavere alkyl, ;eller ;b) i det tilfelle hvor en forbindelse med formel I tilsiktes, hvor n betyr tallet 2, omsetter man i nærvær av en base en ;syre med formel V med en forbindelse med den generelle formel ;;hvor X^ og ~ X.^ betyr klor, brom eller jod og Rg lavere alkylen, ;eller ;c) i det tilfelle hvor en forbindelse med formel I tilsiktes, og hvor n betyr tallet 2, omsetter et syrehalogenid fremstilt av ;en syre med formel V med en diol med den generelle formel ;;hvor Rg har den i formelen VII" angitte betydning, ;eller ;d) i det tilfelle hvor et salt med formel I tilsiktes, og hvor n betyr tallet 1 og R ammonium eller ammonium substituert med ;ett eller flere lavere alkyl, lavere alkenyl eller hydrpksy-lavere alkyl, bringer en syre med den generelle formel V i kontakt med en forbindelse med den generelle formel ;;hvor R7, Rg og Rg betyr hydrogen, lavere alkyl, ;lavere alkenyl eller hydroksy-lavere alkyl, ;eller når n betyr 2, med kalsiumhydroksyd eller magnesium-hydroksyd. ;Saltene av DAG fremstilles på vanlig måte. For dette formål blir DAG under kraftig omroring tilsatt til en vandig oppløs-ning av en base ved romtemperatur. Ved denne arbeidsprosess holdes losningen ved en pH-verdi over 7. Etter endt reaksjon blir overskudd av vann fjernet i hoyvakuum. Vannfritt aceton (ca. 10 volumdeler) blir deretter tilsatt til den erholdte sirup og omrort over natten. Det hvite krystallinske bunnfallet, ;som danner seg, filtreres, vaskes med aceton og torkes. I tilfelle av ikke flyktige baser tilsettes ekvivalente mengder syrer. Hvis flyktige baser anvendes, som f.eks. ammoniumhydrok-syd eller dimetylamin, så anvendes et overskudd av base og det ubenyttede overskuddet dampes deretter bort i vakuum. Da DAG under de vanlige forestringsbetingelser, som f.eks. ved forestring ifblge Fischer, ikke er stabil, så fremstiller man de nye estere av DAG ved omsetning med f.eks. de tilsvarende lavere alkyl-, lavere alkenyl- eller lavere alkinylhalogenider under basiske betingelser ved romtemperatur, og ved at man anvender inerte organiske lbsningsmidler, såsom dimetylformamid (DMF). Esterne er ulbselige i vann men lbselige i metanol, aceton, etanol, kloroform, pentan, benzen, eter osv. ;Reaksjonen mellom en syre med formlene V med en alkohol med formel IX kan fortrinnsvis gjennomføres i pyridin som løsnings-middel og i nærvær av ekvivalente mengder p-toluensulfonsyre-klorid. Blandingen oppvarmes til et temperaturintervall på ;ca. 5° til ca. 50°C, fortrinnsvis til romtemperatur (sml. ;også J. Am. Chem., Soc 77, 6214 (1955)). ;Videre kan man bringe en syre med formel V til reaksjon med en alkohol med formel IX ved at man bringer disse reak-tantene til reaksjon i nærvær av en ekvimolar mengde dicyklo-heksylkarbodiimid i et inert organisk løsningsmiddel. Foretrukkede løsningsmidler er metylenklorid, dimetylformamid, eter, tetrahydrofuran eller etylacetat (sml. også Tetrahedron 21, 3531 (1965)). ;Losninger som består av et løsningsmiddel og en forbindelse ifblge oppfinnelsen er riktignok egnet for drivhusforsok, men er imidlertid ikke egnet for feltforsok. Fuktbart pulver er likeledes ikke generelt anvendbart da DAG-derivatene må opplbses for at de skal kunne utfolde den nodvendige aktivitet. Syren blir derfor fortrinnsvis fremstilt som loselig pulver i kombinasjon med buffermidler, da en buffring til pH-verdi på 5 - 9 er vesentlig for syren. Syren kan også formuleres som emulsjonskonsentrat ved at man, som det senere skal vises, anvender N-metyl-2-pyrrolidon eller nitro-pyrrolidon: ;"Atlox 2081B" er en blanding avpolyoksyetylensorbitan-estere av fettsyrer og sure harpikser såvel som alkylarylsulfonater. Saltene er vannlbselige og behbver ingen spesiell formulering. ;DAG-esteren formuleres som emulgerbart konsentrat på xylen-basis, som deretter blandes med vann. Av disse konsentrater kan man fremstille emulsjoner som inneholder 25 til 50 vekts-%. Typiske emulgerbare konsentrater er for DAG-esteren angitt i det fblgende. ;"Atlox 3403" er en blanding.av polyoksyetylenetere, polyoksy-etylenglycerol og alkylarylsulfonat. ;"Atlox 3404" er en blanding av polyoksyetylen-alkylaryleter og et alkylarylsulfonat. ;"Emulphor EL 620" er en polyetylisert planteolje. ;"Drewmulse GMC-8 er monoglyceridet til en laveremolekylær, mettet kokosnbttfettsyre. ;En konsentrert lbsning bestående av natrium 2,3:4,6-di-L-isopropyliden-2-keto-L-gulonat (95 vekts-%) og natriumdioktyl-sulfosuccinat (5 vekts-%) fremstilles og spraytbrkes. Man erholder et fuktbart pulver som er fullstendig lbselig i vann. ;I en ytterligere utfbrelsesform blandes finpulverisert natrium 2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat med pimpsten-granulater. Til denne torre blandingen tilsettes vann som tilsvarer 10 vekts-% av blandingen. En del av natriumsaltet til 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre er nå lost og tjener som middel for å binde det gjenværende ulbste natrium 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat til pimpsten-granulatene. ;I en ytterligere utforelsesform tilsettes til en vandig losning av 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre under omroring en ekvimolar mengde dietanolamin. Man erholder en klar losning, hvis pH innstilles på 8 ved at man tilsetter dråpevis dietanolamin. ;I en ytterligere utforelsesform tilsettes under omroring til ;en vandig losning av 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre ammoniakk (25% ekvimolekylær mengde). Man erholder en klar losning hvis pH innstilles på 8 ved at man tilsetter dråpevis ammoniakk (25%). ;Forbindelsene med formel I, hvor R, og R2 eller R^, R2, R3;og R^ har en annen betydning enn metyl, viser likeledes vekstregulerende virkning fbr og etter spiring. F.eks. forhindrer 2,3:4,6-di-0-butyliden-2-keto-L-gulonsyre i en doseringsmengde på 8 kg/hektar som vekstregulerende middel for spiring veksten av Amaranthus sp. fullstendig etter 20 dager, og som vekstregulerende middel etter spiring bevirker den nevnte syre en sterk reduksjon i veksten av rode bonner. 2,3:4,6-di-0-(3-pentyliden)-2-keto-L-gulonsyre avstedkommer i en doseringsmengde på 8 kg/hektar som vekst-reguleringsmiddel etter spiring kraftig vekst-forsinkelse for Amaranthus sp., Brassita kaber, Ipomoea sp. og rode bonner. ;Forbindelser hvor 4,6-0-isopropylidengruppen er erstattet med en annen gruppe fremstilles ved hjelp av den såkalte "ketal-utvekslings-reaksjon". For dette formål opplbses DAG i bnsket keton, aldehyd, ketal og acetal og en syrekatalysator tilsettes. Disse forbindelser lar seg også fremstille ved at man anvender en lignende ketal-utvekslings-reaksjon, hvorved man som utgangsmateriale anvender 2 ,3:4 ,6-di-O-isopropyliden-oc-L-sorbofuranose ;og ved at man oksyderer det erholdte produkt. ;Eksempler på ketoner og aldehyder som kan anvendes ved den preparative fremgangsmåten er de med den generelle formel R10~ C*- R1;L, hvor RlQ f .eks. betyr metyl eller etyl, og betyr f.eks. metyl eller etyl. Typiske forbindelser av denne type er dietylketon og metyletylketon. Ketoner hvor begge restene R^Q og R^ er like store viser seg som ikke sær-lig gunstige da disse restene er sterisk hemmet ved reaksjonen. Ved å anvende et usymmetrisk aldehyd eller keton vil etter reaksjonsforiopet den voluminose resten befinne seg i "Exo"-stilling (R^ i formel I), og er ansvarlig for et nytt asymmetri-sentrum.

Enhver sterk syre kan anvendes som katalysator. En fore?-trukket katalysator er perklorsyre. Ytterligere eksempler på slike syrer er svovelsyre, klorhydrogensyre, p-toluensul-fonsyre, metansulfonsyre og trifluormetansulfonsyre.

Et foretrukket temperaturområde for denne reaksjon ligger mellom ca. -20° og ca. 50°, hvorved området mellom 20° og 30° (romtemperatur) er spesielt foretrukket. Spaltningspunket for DAG er samtidig den ovre grense hvortil reaksjonsblandingen

kan oppvarmes. Av denne grunn blir reaksjonsblandingen ikke oppvarmet over 100°C.

Forbindelser i hvilke begge isopropylidengruppene er erstattet med andre grupper fremstilles ved å utgå fra sorbose ved at man folger de av Reichstein og Grtissner, Heiv. Chim. Acta, 17, 311 (1934) angitte betingelser. Ved denne metode omsettes et egnet keton eller et egnet aldehyd med L-sorbose i nærvær av en sterk syre som katalysator, f.eks. svovelsyre, ved romtemperatur eller under romtemperatur. Deretter blir det således erholdte mellomproduktet oksydert i alkalisk eller noytralt reaksjonsmiljo.

Ved fremstilling av di-O-alkyliden-sorbofuranose anvendes fortrinnsvis som sur katalysator perklorsyre, klorhydrogensyre, p-toluensulfonsyre osv., hvorved svovelsyre er spesielt foretrukket .

Da reaksjonen forløper eksotermt arbeides det ved romtemperatur eller under romtemperatur, hvorved et spesielt foretrukket temperaturområde ligger mellom ca. 0° og ca. -20°.

Ved den etterfølgende fremstilling av syren av sorbofuranose-mellomproduktet utfores oksydasjonen i noytralt eller alkalisk miljo og herved anvendes oksydasjonsmidler, såsom natrium-permanganat, kaliumbikromat, kaliumpermanganat/kaliumhydroksyd og natriumhypokloritt/Ni<++>. De to sistnevnte oksydasjonsmidlene foretrekkes. Oksydasjonen kan også utfores katalytisk ved at man anvender palladium eller platina og oksygen.

Et egnet temperaturområde ligger mellom romtemperatur og 100°, hvorved området mellom ca. 50° og ca.-60° er foretrukket.

F.eks. ble 2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre fremstilt og ved fremstillingen fulgte man forskriftene i den forannevnte publikasjon i Heiv. Chim. Acta.

Etterfølgende eksempler skal anskueliggjore fremstilling av forbindelsene med formel I som anvendes i midlene ifølge oppfinnelsen .

EKSEMPEL 1

Etvl- 2, 3:4, 6- di- Q- isopropyliden- 2- keto- L- gulonat.

Til en opplosning av 100 g vannfritt kaliumkarbonat i 946 ml dimetylformamid tilsettes under omroring ved romtemperatur 292,2 g 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre-monohydrat (DAG-monohydrat) og deretter 205,g etyljodid. Om- ■ roringen fortsettes 24 timer ved romtemperatur. Blandingen filtreres så for å fjerne uorganiske salter og dimetylformamidet fjernes ved destillasjon i vakuum (ca. 60°C og ca. 10 mmHg). Det tilsettes 200 ml aceton for å opplose den tilbakeblivende eteren. Uopploste uorganiske salter filtreres fra. Filterkaken vaskes ut med 100 ml aceton. Filtratet tilsettes losningen som inneholder esteren og råproduktet isoleres ved vakuumdestillasjon av losningsmidlet inntil en mengde på ca. 500 ml og etterfølgende avkjoling av denne losningen til 5°. Råproduktet omkrystalliseres i metanol eller metanol/- aceton og man erholder 284 g etyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flytetemperatur: 99 - 100,5°C.

Ifblge denne vanligvis anvendbare forskrift blir,

ved å gå ut fra 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre og 1,2-dibrometan i et molforhold på 2:1 av bis-esteren: bis-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat-etylenglykol-esteren fremstilt.

EKSEMPEL 2

Metyl- 2, 3:4, 6- di- 0- isopropyliden- 2- keto- L- qulonat

Til en suspensjon av 100 g vannfritt kaliumkarbonat i 946 ml dimetylformamid tilsettes under omroring 292,2 g 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre-monohydrat (DAG-monohydrat) og deretter tilsettes losningen 205 g metyljodid. Blandingen rores 4 timer ved romtemperatur og filtreres deretter for å fjerne de uorganiske saltene. Dimetylformamidet destilleres fra i vakuum.

200 ml aceton tilsettes til resten for å bringe esteren i losning. Uopploste, uorganiske salter filtreres på nytt fra. Filterkaken vaskes med 100 ml aceton. Filtratet forenes med esterlosningen og konsentreres så i vakuum inntil en gul sirup

er dannet, hvilken etter henstand krystalliserer i form av store prismer. Vakuumdestillasjonen ved 127 - 129° og ved 0,35 - 0,37 mmHg gir 268 g av en fargelos væske som blir fast ved henstand. Metyl-2,3:4,6~di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat smelter ved 46,5 - 4 7,5°.

EKSEMPEL 3

n- butyl- 2, 3:4. 6- di- 0- isopropyliden- 2- keto- L- gulonat Under omroring blir en suspensjon av 100 g vannfritt kaliumkarbonat i 946 ml dimetylformamid tilsatt 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre-monohydrat (292,2 g) og deretter 197 g n-butyljodid. Blandingen rbres 48 timer ved romtemperatur, filtreres deretter fra og etterfolgende fjer-ning av de uorganiske saltene. Dimetylformamidet fjernes ved vakuumdestillasjon. Til resten tilsettes 200 ml aceton og fremdeles tilstedeværende uorganiske salter filtreres fra. Filterkaken vaskes med lOO ml aceton. Filtratet forenes med esterlosningen og konsentreres i. vakuum. Omkrystallisasjon av resten i metanol-aceton gir 172 g fargelbse krystaller av n-buty1-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, med et smeltepunkt på 53,9 - 56,8°C.

EKSEMPEL 4

n- propyl- 2, 3:4. 6- di- 0- isopropyliden- 2- keto- L- qulonat n-propyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat fremstilles analogt arbeidsforskriftene i eksemplene 1-3, hvorved man anvender 200 g 1-brompropan som halogenid. Utbytte 150,6 g, smeltepunkt 80 - 81°C.

EKSEMPEL 5

n- pentyl- 2, 3:4, 6- di- 0- isopropyliden- 2- keto- L- gulonat n-pentyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat fremstilles analogt arbeidsforskriftene i eksemplene 1-3, hvorved man anvender 300 g 1-brompentan som halogenid.

Utbytte 503 g; kokepunkt 195°C/0,5 mmHg.

EKSEMPEL 6

n- dodecyl- 2, 3:4, 6- di- 0- isopropyliden- 2- keto- L- qulonat n-dodecyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat fremstil-

les analogt arbeidsforskriftene i eksemplene 1-3, utbytte 75 g, efter to omkrystallisasjoner i etanol; smp. 10,5°C.

EKSEMPEL 7

Allyl- 2, 3:4, 6- di- 0- isopropyliden- 2- keto- L- qulonat Allyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat fremstilles analogt arbeidsforskriftene i eksemplene 1-3, hvorved man anvender 133 g allylbromid. Utbytte 282 g; smp. 95 - 95,5°C.

EKSEMPEL 8

Isopropyl- 2, 3:4, 6- di- Q- isopropyliden- 2- keto- L- gulonat Isopropyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat fremstilles analogt arbeidsforskriftene i eksemplene 1-3, hvorved man anvender 250 g 2-brompropan. Utbytte 116,8 g, smp. 107,5 - 109°C.

På lignende måte kan videre rettkjedete og forgrenete, alifatiske hydrokarbyl og halogen-lavere alkyl-estere fremstilles.

EKSKEMPEL 9

Natrium- 2, 3- 0- isopropyliden- 4, 6- 0- etyliden- 2- keto- L- qulonat

48 g 2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre (DAG)

opploses i 250 g paraldehyd. Fem dråper 70%'ig perklorsyre tilsettes og deretter lar man reaksjonen pågå 12 dager ved romtemperatur under stadig kontroll ved hjelp av tynnsjikts-kromatografi eller gass-væske kromatografi til den er avsluttet. Opplosningen tilsettes deretter under heftig omroring til

16,8 g natriumbikarbonat, som var oppslemmet i 100 ml vann. Overskytende paraldehyd og overskytende vann destiller fra i vakuum. Resten krystalliseres i alkohol/vann og man erholder 50,4 g natrium-2,3-0-isopropyliden-4,6-0-etyliden-2-keto-L-gulonat. Fysikalsk-kjemiske data (kjerneresonans-spektrum, masse-spe~ktrum, infrarodt-spektrum) oppviser fblgende struktur:

På samme måte som foran beskrevet kan andre 2,3-0-isopropyliden-4,6-0-(R1-R2)-2-keto-L-gulonsyre (struktur I), hvor ^ og R2-substituentene betyr rettkjedet eller forgrenet lavere alkyl fremstilles.

EKSEMPEL 10

2. 3- 0- isopropyliden- 4. 6- 0-( 3- pentvliden)- 2- keto- L- gulonsyre

29,2 g DAG loses i 500 ml dietylketon. Det tilsettes 5 dråper 70%'ig perklorsyre og reaksjonen blir avsluttet etter 72 timer ved romtemperatur. Man erholder 30,3 g råprodukt.

Rensning ved omkrystallisasjon i kloroform/heksan gir hvite små blader-, smeltepunkt 12 9,8 - 130,2°C.

EKSEMPEL 11

2. 3- 0- isopropyliden- 4, 6- 0- ( 2- butyliden)- 2- keto- L- gulonsyre

29,2 g DAG loses i 500 ml metyletylketon og tilsettes 5 dråper 70%'ig perklorsyre. Reaksjonen avsluttes etter 72 timer ved romtemperatur. Man erholder 57,6 g råprodukt. Omkrystallisasjon i kloroform/heksan gir den frie syren.

Analyse beregnet for C13H2007: C, 5o?97; H, 7,24; H20, 5,88 Funnet: C, 51,09; H, 7,46; H20, 6,20

EKSEMPEL 12

2, 3:4, 6- di- O- ( 3- pentyliden)- 2- keto- L- gulonsyre Til 4 95 ml dietylketon tilsettes dråpevis under avkjoling

til 0° 81 g svovelsyre og deretter 120 g L-sorbose. Reaksjonen avsluttes etter to dager med omroring ved -10 til -20°.

Blandingen noytraliseres deretter med 600 ml 10%'ig natron-

lut og det overskytende dietylketon avdestilleres i vakuum. 2 ,3:4 ,6-di-O (3-pentyliden) -oc-L-sorbofuranose isoleres ved ekstraksjon med toluen.

31,6 g 2 ,3:4 ,6-di-O- (3-pentyliden) -oc-L-sorbofuranose omkrystal-lisert i pentan oppvarmes 4 timer til 50-60° sammen med 23,8 g kaliumhydroksyd og 15,8 g kaliumpermanganat i 250 ml vann. Deretter tilsettes ytterligere 15,8 g kaliumpermanganat og reaksjonsblandingen rores uten oppvarmning natten over. Blandingen filtreres, konsentreres til 150 ml, avkjoles til -5° og surgjbres deretter til en pH på 3,0 med konsentrert saltsyre. Det utfelte bunnfallet filtreres fra og vaskes med vann. Man erholder således 26,8 g 2,3:4,6-di-O-(3-pentyliden)-2-keto-L-gulonsyre med et smeltepunkt på 144 - 145°C. På

samme måte lar andre gulonsyrederivater seg fremstille, hvor R^, R2, R3 og R4 betyr rettkjedete eller forgrenete

lavere alkylgrupper.

EKSEMPEL 13

2, 3:4, 6- di- O-( 2- butyliden)- 2- keto- L- qulonsvre- hydrat 2,3:4,6-di-O-(2-butyliden)-2-keto-L-gulonsyre-hydrat fremstilles etter de i eksempel 15 angitte arbeidsforskrifter, hvorved man anvender metyletylketon. Produktet smelter etter omkrystallisasjon i heksan/kloroform ved 96,5 - 103°C.

EKSEMPEL 14

2- kloretyl- 2. 3:4, 6- di- 0- isopropyliden- 2- keto- L- qulonat 6 g 2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre (vannfri) opplbses i 14 ml pyridin og 3,2 ml metylenklorid og tilsettes dråpevis under omroring og iskjbling med 3,2 ml tionylklorid. Etter 3 timer ved romtemperatur tilsettes reaksjonslbsningen med 5,9 ml 2-kloretanol og rbres deretter ytterligere 3 timer. Deretter opptas reaksjonslbsningen i metylenklorid og vaskes

i rekkefolge med iskald 2-n saltsyre, 2-n natronlut og vann, den organiske fasen tbrkes over natriumsulfat og inndampes. Resten renses på en silikagelsbyle og destilleres deretter. Man erholder 5 g av et oljeaktig produkt, kp.: 88°c/0,01 mmHg.

Analogt de forangående eksempler, spesielt eksemplene 1-3

og 14 fremstilles etterfølgende forbindelser:

allyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flyte-temperatur: 94,5 - 95°C; kalium-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flyte-temperatur: 300°C; ammonium-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flyte-temperatur: 177,5 - 178,5°C; kalsium-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flyte-temperatur: 26^ - 267°C; dimetylammonium-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flytetemperatur.155 - 165°C; N-etanolammonium-2,3:4,5-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flytetemperatur: 208 - 209°C; metyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flytetemperatur: 46,5 - 47,5°C; etyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flytetemperatur: 99 - 105°C; n-butyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flytetemperatur: 54 - 57°C; 3-klorpropyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, kokepunkt: 130°C/0,005 mmHg; n-heksyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, n<25>:i;4544. n-hepty1-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, kp.: 102 - 103°C/0,01 mmHg: n-oktyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, n^ 25: 1,4538; n-nonyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, n^5: 1,4548; n-undecyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, <25>: 1,4555; 2,2,2-trikloretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flytetemperatur: 65 - 66°C; n-dodecyl-2;3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flyte-temperatur: 10,5°C; n-propyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flyte-temperatur: 80 - 81°C; i-propyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat,. flyte-temperatur: 107,5 - 109°C;

n-decyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, kp.: 193°c/0,5 mmHg5

2-brometyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, kp.: ca. 157°C/0,1 torr;

2-butyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flytetemperatur: 95,5 - 96,5°C;

1- amyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, kp.: ca. 135°c/0,l mmHg;

bis-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat-etylenglykolester, flyte-temperatur: 150 - 151°C;

t.-butyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 2- pentinyl-2,3:4,6:di-0-i sopropyliden-2-keto-L-gulonat; 1- heksin-3-yl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 3- metyl-l-butin-3-yl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat;

5-hekaenyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 3- pentyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; diklormetyl-2,3:4,6-di-O-i sopropyliden-2-keto-L-gulonat; 2,2-dikloretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 2- kloretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 4- klorbutyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 2,2,2-trifluoretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat; 2-fluoretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2— keto-L-gulonat; 2-brom-l,1,2,2-tetrafluoretyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat;

2,2,3,3,4,4,4-heptafluorbutyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat;

2,2,3,3,4,4,5,5-oktafluorpentyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat;

natrium-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flyte-temperatur: >300°C;

2-propinyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, flyte-temperatur: 91,5 - 92,5°C;

n-pentyl-2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonat, kp.: ca. 195°C/0,1 mmHg; 2- (trimetylammonium)etyl-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-a^L-xylo-2-heksulofuranosonat-bromid i

Claims (4)

1. Plantevekstregulerende middel, karakterisert ved at det inneholder en eller flere forbindelser med den generelle formel hvor n betyr tallet 1 eller 2 og X tallet 0 eller 1, idet når n er tallet 1, er R hydrogen, natrium, kalium, annonium, ammonium substituert med en eller flere lavere alkyl-, lavere alkenyl- eller hydroksy-lavere.alkylgrupper; rettkjedete eller forgrenet alkyl-, alkenyl- eller alkynylgrupper med opp til 20 karbonatomer, eller halogen-lavere-alkyl) når n er tallet 2, er R kalsium, magnesium.eller lavere alkylen, Rp R2, R3 og R^ betyr hydrogen eller rettkjedet eller forgrenet lavere alkyl som enantiomerer og racemiske blandinger.

2. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder metyl-, etyl-, n-<p>ropyl-, i-propyl-, n-butyl-, n-pentyl-, n-dodecyl-, allyl- eller propinyl-esteren av 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre.

3. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder natrium-, kalium-, ammonium-, kalsium-, dimetylamin-, eller etanolamlnsaltet av 2,3:4,6-di-0-isopropyliden-2-keto-L-gulonsyre.

4. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder natrium-2,3:4,6-di-O-isopropyliden-2-keto-L-gulonat.