NO140831B - Bituminoest, saerlig asfaltholdig blandet materiale for fremstilling av ishemmende og snetinende belegg for veier og gater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et bituminøst, særlig asfaltholdig blandet materiale for fremstilling av ishemmende og snetinende belegg for veier og gater. Dette materiale innehol-

der tilsetninger av partikler av opptinende stoffer, som er forsynt med en vanntett omhylling og som omfatter med vann reagerende halogenidpartikler.

Det er kjent at holke, alt efter den relative luftfuk-tighet, dannes ved temperaturer mellom +2 og -8°C. De sterkeste snefall forekommer også i dette temperaturomracle. Under -8°C er luftfuktigheten for liten for dannelse av nedslag på veioverflater, og snefallene er mere sparsomme.

Til forhindring av dannelse av holke og snebelegg på veioverflater eller til opptining av sådanne har det i årevis vært vanlig å bestrø dem med salter, særlig kalsiumklorid eller natriumklorid. Virkningen av saltbestrøing er imidlertid i alminnelighet kortvarig, da kjøretøyer, under kjøring over sådanne saltholdige overflater, driver saltet mot veikantene så at det saltholdige vann renner bort fra veien.

Fra britisk patentskrift nr. 433.957 er der kjent veibelegg av den art som inneholder partikler av opptinende stoffer som er forsynt med en vanntett omhylling og som omfatter med vann reagerbare kloridpartikler, særlig vannfritt magnesiumklorid. Det hygroskopiske salt blir på grunn av omhyllingen virksomt bare i den grad som veioverflåtene nedslites av kjørin-gen over samme. Dertil foreslåes der å innleire saltet i et bindemiddel som forhindrer en øyeblikkelig adkomst av vann til saltet, imidlertid skal en viss mengde fuktighet i tidens løp tren-

ge inn i bindemidlet så at der inne i veibelegget danner seg en høykonsentrert saltoppløsnirsom derpå ved et indre og utvendig

trykk i og på veioverflaten presses ut på veienes overflate. Det er imidlertid tvilsomt om denne forutsetning er treffende.

Som mulige bindemidler nevnes i det britiske patentskrift helt i alminnelighet faste eller plastiske stoffer som voks, paraffin og lignende, imidlertid består det i utførelsesek-semplene angitte bindemiddel for omhylling av saltet utelukkende av den bituminøse masse i selve blandingen som danner veibelegget. Herved blir det uttrykkelig angitt at voksarter og paraffiner er mindre å anbefale på grunn av deres fullstendige uoppløselighet i vann, og på grunn av deres fullstendige ugjennomtrengelighet av fuktighet. Den fremstillingsmetode som beskrives for slike veibelegg omfatter i en utførelsesform påstrøing av magnesiumklorid på den på forhånd tjærede veioverflate, med påfølgende påføring av et tjæreskikt og av tilslag og valsing av skiktet. I en annen utførelsesform forberedes et blandingsgods som derpå påføres veibanen. Dette blandingsgods kan enten bestå av en blanding av salt og tilslag som valses inn i en på forhånd tjærebelagt overflate, eller av en blanding av salt, bituminøs masse og tilslag, eller av en blanding av bituminøst materiale og salt. Alle disse utførelsesformer ifølge britisk patentskrift nr. 433.957 innlei-res saltpartiklene i den bituminøse masse som danner veibelegget og skal på denne måte beskyttes.

Imidlertid har praktiske forsøk i overensstemmelse med det som foreskrives i britisk patentskrift nr. 433.957 med opp-rindelse fra året 1934, altså å innleire opptinende salter i selve veibeleggets bitumen, ikke ført til det ønskede resultat, særlig ikke med hensyn til den ventede langvarige virkning, så at det ble oppgitt å anvende dette forslag i praksis på grunn av de høye omkostninger og den bare ca. ettårige varighet av virkningen.

Fra sveitsisk patentskrift nr. 480.505 er der kjent et veioverflatebelegg for opptining av is og sne. Dette belegg består av hygroskopiske produkter, særlig klorider, som er innleiret i et bindemiddel. Som bindemiddel anbefales særlig synteti-ske harpikser som f.eks. epoxydharpikser eller polyesterharpikser. Slike belegg påføres som et ytterligere overflateskikt på forøvrig ferdige veibaner. Altså spiller også her en rolle den tanke å forsyne hygroskopiske saltpar i kler med en vanntett omhylling og først å la disse bli virksomme i massen, i den grad omhyllingen ødelegges ved avslitning, men det viste seg meget snart at et slikt bindemiddelskikt med innleirede saltpartikler ikke var rea-liserbart.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe et bituminøst, særlig asfaltholdig blandet materiale for fremstilling av gate- og veibelegg, som hemmer isdannelse og smelter sne, som inneholder tilsetninger av partikler av opptinende stoffer, hvilke partikler er forsynt med en vanntett omhylling og omfatter med vann reagerbare halogenidpartikler, nemlig et sådant blandet materiale som for eliminering av de foran nevnte ulemper inneholder opptinende stoffer som er så godt beskyttet mot for tidlig spaltning at disse stoffer blir virksomme på veibeleggets overflate i det vesentlige bare efter ødeleggelse av stoffenes omhylling, og som på grunn av den spesielle sammensetning av de opptinende stoffer frembringer en sterk opptinende virkning ved for-holdsvis lave konsentrasjoner i veibelegget.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at nevnte tilsetninger til det blandede materiale, foruten halogenidpartikler også omfatter alkalimetållhydroxydpartikler, fortrinnsvis natriumhydroxydpartikler og ved at tilsetningspartiklenes omhylling består av en tørrende olje, særlig kokt linolje, eller'på i og for seg kjent måte består av et kunststoff såsom vinylacetat, polyvinylalkohol, en epoxyharpiks eller en acrylharpiks, samt ved at vektforholdet halogenidpartikler til alkalimetållhydroxydpartikler er fra 15:1 til 20:1, hvorved tilsetningene eventuelt også inneholder kalsiumhydridpartikler, idet andelen av tilsetningene i det blandede materiale ligger mellom 2 og 7 vekt%.

Da ifølge oppfinnelsen partiklene av de opptinende

stoffer er forsynt med en vanntett omhylling som foran angitt, allerede før de tilsettes til det blandede materiales øvrige bestand-deler, blir det, som utførte forsøk har vist, på en pålitelig måte forhindret at partikler som er innleiret i veibeleggets indre fortidlig taper sin virksomhet som følge av indiffunderende fuktighet. Først når omhyllingene blir nedslitt mekanisk som følge av den normale slitasje av veibelegg som følge av ferdselen kan de opptinende stoffer som er fri! agt på veioverflaten komme i kontakt med luftens fuktighet, regnv.::.;: eller sne, og utøve sin opptinende virkning. Denne opptinende virkning opprettholdes med praktisk

talt like stor styrke under selve veibeleggets totale varighet, hva der er særlig fordelaktig både av økonomiske grunner og av sikkerhetshensyn. Fortrinnsvis velges linolje som omhylling for partiklene av de opptinende stoffer. Linolje kan ved sprøytning påføres disse på en særlig enkel og sikker måte.

Forsøk har vist at alkalimetallhydroxyder bidrar til at den opptinende virkning finner sted og foregår raskt. Av kommer-sielle grunner velges fortrinnsvis natriumhydroxyd som alkalime-tallhydroxyd. Som foran nevnt anvendes fra 15 til 20 vektdeler kalsiumklorid pr. vektdel natriumhydroxyd. Anvendelsen av alkalimetallhydroxyder såsom natriumhydroxyd ved vinterbehandling av veier må betegnes som overraskende, da slike stoffers ganske spe-sifikke både opptinende evne og evne til forhindring av isdannelse åpenbart ikke tidligere ble erkjent av fagfolk på området. Disse effekter resulterer av en kombinasjon av alkalimetallhydr-oxydenes særlig sterke hygroskopiske egenskaper så at de, hva ob-servasjoner har vist, også ved praktisk talt tørre værforhold på veioverflaten samler omkring seg en viss fuktighet, slik at ekso-terme reaksjoner kan sette inn raskt, med hydratasjonsvarmen og frysepunktsnedsettelsen ved relativt lave oppløsningskonsentrasjo-ner, samt den særlige egenskap å kunne ødelegge eller fortrenge hydrogenbroer eller hydrogenbindinger som i sterk grad er vesentlige for isdannelsen.

Til den økonomiske fordelaktighet av de blandede materialer ifølge oppfinnelsen bidrar også de relativt små mengder som kreves av de opptinende stoffer, særlig når man tar i betrakt-ning de besparelser av strøsalter som oppnåes.

De blandede materialer ifølge oppfinnelsen fremstilles fordelaktig like før de påføres veioverflaten så at mengden av tilsetningene i ethvert tilfelle kan tilpasses til den foreliggende geografiske og klimatiske situasjon. Konsentrasjonen av tilsetningene vil i alminnelighet være avhengig av om veibelegget skal påføres på en bro, i et skogområde, i fjellet eller i lav-landet. Da man i de fleste tilfelle omtrentlig for hvert veiavsnitt kjenner de årlig ventede gjennomsmittlige nedbørsmengder såsom snemengder og temperaturer, såvel som det påførte veibeleggs gjennomtrengelighet for vann dets nedslitning som følge av den ventede ferdselstetthet, lar den optimale andel av tilsetningene seg beregne med tilstrekkelig nøyaktighet som funksjon av disse betingelser.

Under fremstillingen av de blandede materialer i blan-deapparater såvel som under påføringen av disse under anvendelse av rysteapparater og valser blir selvfølgelig enkelte partiklers omhylling beskadiget og enkelte partikler nedbrutt, så at der i nylig påførte veibelegg allerede er tilstede en viss del partikler som i det minste er delvis uten omhylling, og som øyeblikkelig blir virksomme under innvirkning av fuktighet. Dette er imidlertid ønskelig for tilstedeværelsen av en viss opptinende effekt av nylig belagte veioverflater. Den største del av partiklene som er innleiret i veibeleggets indre er imidlertid, som forsøk har vist, fullstendig beskyttet av omhyllingene.

Små mengder av kalsiumhydridpartikler i materialene ifølge oppfinnelsen er fordelaktige, fordi kalsiumhydrid reagerer med vann også ved lave temperaturer.

Et blandet materiale ifølge oppfinnelsen illustreres skjematisk på vedføyede tegning, hvor der også, likeledes skjematisk, vises hvordan tilsetningsmidlet i slikt blandet materiale kan fremstilles. Fig. 1 er et vertikalsnitt gjennom en del av det øvre skikt av et veibelegg bestående av et blandet materiale ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er i større målestokk et utsnitt av fig. 1 og Fig. 3 illustrerer en fremgangsmåte ved fremstillingen av tilsetningsmidlet.

I eksemplet på fig. 1 og 2 betegner 1 et øverste skikt av et veibelegg fremstillet av et blandet materiale ifølge oppfinnelsen, hvis tykkelse er ca. 4 - 6 cm. Dette skikt inneholder tre typer enkeltpartikler 2, 3 og 8 som er regelmessig fordelt i et basismateriale 4, f.eks. en asfalt-sandblanding. Partiklene 2, 3 og 8 er blandet inn i materialet før veibelegget fremstilles, fortrinnsvis på arbeidsstedet, så at det ferdige blandede materiale derefter kan legges på vanlig måte og med vanlige maskiner.

Hver partikkel 2 av den ene type består av en partik-kelkjerne som inneholder kals. i umkloridkrystaller 5 og av en tett mantel 7 av linolje som omgir, denne kjerne. Hver partikkel 3 av den annen type består av en kjerne som inneholder natriumhydroxyd 6 og likeledes har en tett mantel 7 av linolje som omgir kjernen. Hver partikkel 8 av den tredje type utgjøres av en kalsiumhydrid-partikkel og har i denne utførelsesaform ingen mantel. Alle partikler er små i sammenligning med skiktets.1 tykkelse og har form som pastiller, skjell, perler eller er tilnærmet kuleformede. Partiklenes største utstrekning kan være ca. 2-10 mm, mens tilnærmet kuleformede partiklers diameter kan være ca. 2-7 mm. I det foreliggende eksempel har skjellformede partikler 2 en lengde på ca. 5 mm og en bredde eller tykkelse på ca. 1 mm.

Som nevnt i det foregående utgjør andelen av den opptinende partikkelformede tilsetning mellom 2 og 7 vekt% beregnet på det blandede materiales vekt. Det spesielle mengdeforhold i hvert tilfelle avpasses den herskende geografiske og klimatiske situasjon.i omgivelsene av det foreliggende veiavsnitt.

De opptinende kjemiske stoffer i veibelegget virker på følgende måte: Som bekjent utsettes veibaner med middels til sterk ferdselstetthet vanligvis for en slitasje som forminsker veibeleggets tykkelse med ca. 5 - 10 mm pr. år. Når slitasjen av veibelegget begynner, åpnes mantelen 7 på et antall av de partikler som er innleiret i det ytterste skikt på den øvre side ved friksjon (fig. 2), og partikkelkjernen med de aktive stoffer kommer i kontakt med vanndamp i luften, med regnvann eller med sne. Det meget hygroskopiske natriumhydroxyd gjennomgår derved en hydrolyse som forløper sterkt eksotermt, og sne som faller på stedet begynner å smelte. Det således dannede vann kommer i berøring med det også sterkt hygroskopiske kalsiumklorid i nabopartikkelkjernene som likeledes er åpnet ved friksjonen, og omkring de små hulrom i veioverflaten, i hvilke der finnes kalsiumkloridkrystaller, begynner der å danne seg meget saltholdige vannflater som utvider seg på hele veioverflaten og effektivt hindrer enhver dannelse av holke.

I den utstrekning veibelegget avslipes ved slitasje kommer stadig nye, opprinnelig dypereliggende partikler frem på veioverflaten og blir virksomme ved frilegning av partikkelkjer-nene, slik at den opptinende virkning av stoffene i praksis opprettholdes i regelmessig grad i. hele veibeleggets levetid.

Da i det minste den største del av de partikler som en-nu befinner seg under veioverflaten i hovedsaken er omgitt fullstendig av en vanntett mantel 7 som er bestandig overfor de opptinende stoffer, kan kjernen i disse i det indre av veibelegget innleirede partikler ikke fortidlig angripes og oppløses av indiffunderende fuktighet, således at deres effektivitet konserveres inntil avslipningen av veibelegget har nådd en hertil passende utstrekning .

Da dessuten bare de meget små hulrom som danner seg ved avslipning av partikkelmantelen ved overflaten av veibelegget, f.eks. ved delvis oppløsning av kjernen, i praksis har kvasikapil-lare dimensjoner, hindres der at fuktighet ved høyere temperaturer eller selv sterkere regn som utelukker sne- og isdannelse, altså særlig om sommeren, spyler bort den aktive kjerne, så at også de allerede frilagte kjerner ved veioverflaten forblir virksomme i lang tid. Dessuten krystalliserer restsaltet i hulrommene påny såsnart veien tørrer og står således til rådighet for en ny reaksjon .

Til grunn for valget av kalsiumklorid ligger på den ene side økonomiske overveielser, og på den annen side at dette salt

har fremragende egenskaper for det ønskede formål, da det nedset-ter vannets frysepunkt meget sterkt, gir en eksoterm reaksjon, er meget hydroskopisk og rekrystalliserer ved tørring som hydrat eller blandet med vann. Natriumhydroxyd er også meget gunstig ut fra synspunktet omkostninger, og med hensyn til dets egenskaper, særlig dets utvikling av reaksjonsvarme og dets hygroskopiske for-hold. Klorioner som frigjøres ved hydrolyse av kalsiumkloridet sammen' med natriumioner som frigjøres ved oppløsning av natr.ium-hydroxydet medvirker også til nedsettelse av vannets frysepunkt. Ved valget av en blanding av kalsiumkloridpartikler og natriumhydroxydpartikler som aktivt stoff oppnåes altså en særlig stabil og langvarig opptinende virkning under utnyttelse av de kjemiske reaksjoner som oppstår.

Denne virkning forsterkes ytterligere ved å tilføye kalsiumhydridpartikler, da kalsiumhydrid begunstiger vannets dissosiasjon også ved lave temperaturer.

Som opptinende stoffer kan i stedet for kalsiumklorid benyttes andre halogenider som kalsiumbromid eller kalsiumjodid eller andre egnede klorider, bromider eller jodider, mens der i stedet for natriumhydroxyd kan anvendes andre egnede alkalimetallhydroxyder eller blandinger av slike hydroxyder.

Den opptinende virkning av det blandede materiale iføl-ge oppfinnelsen kan altså oppnåes allerede ved anvendelse av med vann reagerende halogenider sammen med alkalimetallhydroxyder som tilsetningsmiddel, men tilsetning av kalsiumhydrid som fremmer vannets dissosiasjon forsterker og fremskynder den ønskede virkning.

Det er vesentlig at saltkrystallene og hydroxydpartik-lene er omgitt av en mantel således at der unngåes en for tidlig hydrolyse eller reaksjon av de i veibelegget ennu innlagrede partikler under påvirkning av indiffunderende fuktighet. Denne mantel må derfor være vanntett og motstandsdyktig overfor det kjemiske stoff i partikkelkjernen såvel som overfor det blandede materiales temperatur under dets tilberedning for anvendelse som veibelegg. Denne temperatur ligger i alminnelighet maksimalt ved 150°C. Særlig hensiktsmessig mantelmateriale er funnet å være tørrende planteoljer, særlig linolje, fremfor alt kokt linolje eller en linoljeferniss. Soyaolje kan også anvendes.

Dessuten kan også visse plastmaterialer benyttes som mantler, f.eks. på basis av vinylacetat, polyvinylalkohol, epoxyharpiks eller acrylharpiks. Prinsipielt må det som mantler anvendte stoff være vanntett og motstandsdyktig mot de opptinende stoffer og ved den temperatur som hersker ved det blandede materiales fremstilling og påføring på veibanen. Videre må et slikt stoff bare oppta lite fuktighet, og fortrinnsvis ikke klebe efter tørring. Alt efter det anvendte materiale kan manteltykkelsen væ-re fra noen micron til noen tiendedels millimeter.

På fig. 3 er vist et eksempel på fremstilling av tilsetningsmidlet i det blandede materiale ifølge oppfinnelsen. I en

forrådsbeholder 10 blandes kalsiumkloridkrystaller og natriumhydroxyd-partikler i et mengdeforhold på f.eks. 94,5 - 95 vektdeler til 5 - 5,5 vektdeler. En herved eventuelt forekommende reaksjon mellom noen partikler av disse stoffer under dannelse av natriumklorid og kalsiumhydroxyd spiller ingen rolle. Fra beholderen 10 fremfø-res blandingen på et transportbånd 11, som kan være perforert eller i form av et gitter, til et o.l iobad 12, av f.eks. linolje, gjennom hvilket transportbåndet 11 med partiklene passerer. Derefter kan

oljen dryppe av, idet transportbåndet fortrinnsvis er forbundet med en ikke vist vibreringsanordning som fremskynder avdrypningen og forbedrer partiklenes fordeling på transportbåndet. Oljeskik-tets tykkelse er vanlig bare noen micron. For å fremskynde tør-ringen av oljemantelen kan transportbåndet 11 derefter gjennomløpe en tørretunnel 13 som er oppvarmet med f.eks. infrarøde stråler.

En slik særlig tørrebehandling er imidlertid ikke absolutt nødven-dig. Fra utgangen fra tunnellen 13 passerer partikkelblandingen inn i en beholder 14 i hvilken de gjennomblandes jevnt med kalsi-umhydridpulver. Andelen av kalsiumhydrid kan være 0,2 vektdeler for hver 100 vektdeler av kalsiumklorid- og natriumhydroxydblan-dingen. Hele tilberedningsprosessen bør skje ved ytterst lav luft-fuktighet.

I stedet for å dyppe de partikler som skal forsynes med en mantel i et passende væskebad, kan disse også påføres mantelen ved sprøytning. I dette tilfelle kan partiklene i det ønskede blandingsforhold tilføres en blandeanordning i hvilken det flytende mantelmateriale sprøytes inn ved hjelp av dyser eller sprøytepisto-ler. Derefter tilføyes kalsiumhydrid i den ønskede mengde.

Den ferdigfremstillede blanding tømmes hensiktsmessig i sekker eller andre passende beholdere og transporteres til bruks-stedet hvor de umiddelbart før fremstillingen av veibelegget blandes inn i det blandede materiales basismateriale.

Partiklenes mantler kan eventuelt bestå av et indre skikt av en olje, f.eks. linolje eller linoljeferniss, og et ytre skikt av et plastmateriale. Slike dobbeltskikt kan erholdes ved at partiklene først dyppes i et oljebad og derefter i et bad av plastmateriale i flytende tilstand, eller ved at de oversprøytes først med oljen og derpå med plastmaterialet.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelses-former -for oppfinnelsen.

Eksempel 1

5 vektdeler natriumhydroxydpartikler og 95 vektdeler kalsiumkloridpartikler forsynes med en omhylling bestående av linolje og blandes derpå sammen rned 0,2 vektdeler kalsiumhydridpartikler som ikke er forsynt mo.', omhylling. Den erholdte blanding anvendes som tilsetningsmiddel Lii en asfaltholdig grunnmasse og innblandes i denne grunnmasse i slike mengdeforhold at man får et produkt med mellom 2 og 7 vekt% av tilsetningsmidlet, beregnet på produkts totalvekt.

Eksempel 2

En blanding av mellom 94 og 96 vektdeler kalsiumkloridpartikler, mellom 4,5 og 5,5 vektdeler natriumhydroxydpartikler

og ca. 0,02 vektdeler kalsiumhydridpartikler forsynes alle med en omhylling av linolje ved å føres gjennom et bad bestående av denne olje. Ved å blande det herved erholdte produkt inn i et som veibelegg egnet bitumenholdig materiale inntil partiklene er jevnt fordelt i dette, får man et blandet materiale som efter påføring på veibaner har vist seg å gi overordentlig gode resultater i ethvert tilfelle hvor dette materiale er anvendt.

Eksempel 3

Der ble anvendt følgende stoffer, alle i form av han-delsvare: 950 vektdeler kalsiumklorid i form av skjell med 77-80 % CaC^, 50 " natriumhydroxyd i form av praktisk talt vannfrie skjell med 98 - 100 % NaOH,

0,2 " kalsiumhydrid,

30 " linolje, såkaldt sandolje.

Disse stoffer ble ført inn i et blandeapparat hvor de ble godt gjennomblandet, så at praktisk talt alle partikler var omhyllet av linoljen.

Når de anvendte vektdeler er kg, får man med de angitte verdier 1030,2 kg tilsetningsblanding.

Tilsetningsblandingen ble fyllt i sekker som ble trans-portert til et stod hvor det blandede materiale fremstilles.

Til fremstilling av 1600 kg blandet materiale ble føl-gende stoffer blandet godt med hverandre i det oppvarmede blande-anlegg på fremstillingsstedet:

1296 kg grus med forskjellig stykkstørrelse

130 " stenmel som fyllstoff

94 " bituminøst materiale

80 " av tilsetningsmidlet

Det erholdte blandede materiale ble umiddelbart trans-portert på lastebiler til anvcndelsesstedet.

Claims (6)

1. Bituminøst, særlig asfaltholdig, blandet materiale for fremstilling av gate- og veibelegninger som hemmer isdannelse og som smelter sne, hvilket materiale inneholder tilsetninger av partikler av opptinende stoffer, som er forsynt med en vanntett omhylling og som omfatter med vann reagerbare halogenidpartikler, karakterisert ved at disse tilsetninger foruten halo-genidpartiklene, særlig kalsiumkloridpartikler, også omfatter al-ka lime tal lhydroxydpart ikler , fortrinnsvis natriumhydroxydpartikler, og ved at tilsetningspartiklenes omhylling består av en tørrende olje, særlig kokt linolje, eller på i og for seg kjent måte består av et kunststoff såsom vinylacetat, polyvinylalkohol, en epoxyd-harpiks eller en acrylharpiks, samt ved at vektforholdet halogenidpartikler til alkalimetallhydroxydpartikler er fra 15:1 til 20:1, at tilsetningen eventuelt også inneholder kalsiumhydridpartikler, samt at andelen av tilsetningene i det blandede materiale ligger mellom 2 og 7 vekt%.

2. Blandet materiale ifølge krav 1, karakterisert ved at partikkelomhyllingens tykkelse er fra noen micron til noen tiendedels millimeter.

3. Blandet materiale ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at partikkelomhyllingen består av et indre oljeskikt og et ytre kunststoffskikt.

4. Blandet materiale ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at tilsetningene består av en blanding med ca. 5 vektdeler natriumhydroxyd, ca. 95 vektdeler kalsiumklorid og under 0,2 vektdeler kalsiumhydrid.

5. Blandet materiale ifølge hvilket som helst av de foregående krav, inneholdende kalsiumhydridpartikler, karakterisert ved at kalsiumhydridpartiklene er tilstede i en mengde på ca. 0,02 vekt%, beregnet på blandingens vekt.

6. Blandet materiale ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de ytre dimensjoner av partiklene i tilsetningen i retning av deres største utstrekning er 2 - 10 mm.