NO140623B - Katamaran med flere drivpropeller. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører katamaraner med flere drivpropeller og med flytelegemer tilformet asymmetrisk til deres egen lengdeakse.

Det er kjent katamaraner hvor det bak hver av de to flytelegemer er anordnet en drivpropell og med en i det vesentlige symmetrisk tilforming av flytelegemene i forhold til deres egen midtlengdeakse, som ligger parallelt med skipets midt-lengdeakse. For undersøkelse av strømningsforholdene ved en katamaran er det imidlertid også tidligere foreslått modeller, hvor de to flytelegemer i vannlinjesnittet er utformet asymmetrisk til deres egen midt-lengdeakse, men hvor begge flytelegemer er utformet speilbilledlig kongruente til hverandre. En praktisk anvendelse av denne anordning er imidlertid ikke kjent.

Formålet for den foreliggende oppfinnelse er en forbedring av strømningsforholdene for flytelegemene og det hele system, spesielt en forbedring av vannstrømningen til drivpropellene.

Det særegne med katamaranen i henhold til oppfinnelsen er at de to flytelegemer er anordnet med en innfallsvinkel i forhold til midt-lengdeaksen av skipet og drivpropellene, hvis driv-akser ligger omtrent parallelle med midt-lengdeaksen av skipet, er anordnet til siden for flytelegemet. Anordningen av flytelegemene med en innfallsvinkel fører på den ene side til en venturivirkning i den kanal som dannes av de to flytelegemer og som merkbart forbedrer motstanden og fremdriften av skipet og gir på den annen side plass for anordning av drivpropeller i områder ved siden av flytelegemene. Dette har den virkning at de på siden anordnede drivpropeller kan tilføres vannet uhindret og jevnt fordelt over 360° omkrets. Dermed bortfaller dødevannsområder som tidligere ikke kunne unngås. Denne anordning av disse på siden liggende propeller kan skje enten i området for flytelegemene eller også forskjøvet bakover i forhold til flytelegemene. Selvfølgelig kan hvert flytelegeme i tillegg være utrustet med drivpropeller i det nedre hekkområde. For å unngå forstyrrende innvirkning av disse propeller på de oven-nevnte, sideveis forflyttede skruer og totalt å oppnå en bedre tilstrømning for disse propeller fremviser ved en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen hvert flytelegeme en asymmetrisk tilformet speilhekk som enhetlig går over i en støtte- og ledeflateansats på flytelegemet. Alt ettersom innfallsvinkelen for de to flytelegemer i forhold til midtlengdeaksen av skipet er åpen bakover eller forover, ligger denne støtte- og ledeflate-ansats enten på innsiden eller på utsiden av flytelegemet, som nærmere forklart i det følgende ved hjelp av et utførelseseksempel. Stillingen av innfallsvinkelen og dens størrelse kan vanlig greit fast-slås empirisk ved slepe- eller modellforsøk. For dette for-mål fremstilles under betingelsene for modellforsøket en forminsket modell med flytelegemer svingbare om loddrette akser, for under forsøkene å fastlegge den gunstigste form for flytelegemene, og stillingen av innfallsvinkelen for flytelegemene i forhold til midt-lengdeaksen av skipet for å fastlegge størrelsen av innfallsvinkelen.

I tegningen er sterkt skjematisk gjengitt to utførelses-eksempler av oppfinnelsen. Et av disse eksempler viser fig. 1 i vannlinjesnittet under katamaranbroen og i figur 2 i hekkriss. Det annet eksempel vises i figur 3 likeledes i vannlinjesnitt under katamaranbroen og i figur 4 i hekkriss.

For begge utførelsesformer er det felles at de to flytelegemer 1 og 2, som er fast forbundet med hverandre over den største del av deres lengde ved hjelp av en ved transport-skip bygget som katamaraner kjent brodel 3, idet de to flytelegemer 1 og 2 i forhold til skipets midt-lengdeakse 4 fremviser en innfallsvinkel. For oppnåelse av denne innfallsvinkel er flytelegemene dreiet om de i figurene 1 og 3 med sirkler symboliserte loddrette akser, slik at de i eksemplet med figurene 1 og 2 danner en forover åpen innfallsvinkel og i eksemplet med figurene 3 og 4 en bakover åpen innfallsvinkel. Alt etter stillingen av denne innfallsvinkel velges også vannlinjeprofilene, idet det for dette ble tatt hensyn til den billigst mulige fremstilling av flytelegemene. Bulb-bauger 5 anordnet på baugspissene av flytelegemene er likeledes bestemt for på kjent måte å innvirke på strømningen. For fremdriften av skipet tjener spesielt propeller 6 henhv. 7 anordnet til siden for flytelegemet, hvis aksler 8 henhv. 9 dog i motsetning til anordningen av flytelegemene fremviser akser som forløper omtrent parallelt med midt-lengdeaksen 4 av skipet, slik at akslene trer ut til siden fra siden av flytelegemene og er anordnet ved siden av disse. Ved en forover åpen innfallsvinkel løper akslene 8 og 9 ut på utsiden (fig. 1) og ved en bakover åpen innfallsvinkel trer akslene 8 og 9 ut på innsiden (fig. 3) fra siden av flytelegemet. Ytterligere drivpropeller 10 og 11 kan være anordnet på

kjent måte i midten bak flytelegemene, slik at deres propellaksler 12 og 13 ligger omtrent parallelle med benene i innfallsvinkelen. Figurene 1 og 3 tydliggjør at det ved siden av betraktelige fordeler med en forbedret tilstrømning av vannet til drivpropellene 6 og 7 åpnes det nye muligheter for anbringelse av fremdriftsorganer i flytelegemene. F.eks. lar drivmidler for de ytterst beliggende propeller 6 og 7

seg anordne i forskipet og drivmidler for drivpropellene 10 og 11 i bakskipet. Derved løses alt etter omstendighetene problemet med anbringelse av drivaggregater i spesielt slanke

flytelegemer i katamaraner. For uforstyrret virkemåte av de på siden anordnede drivpropeller 6 og 7 og for en forbedret vannføring til de midt bak flybelegemene 1 og 2 anordnede propeller 10 og 11 er det anordnet en asymmetrisk speilhekk-utforming som nedover på den ene side går over i en støtte- og ledeflate-ansats 14 henhv. 15. For at disse ledeflateansatser i det enkelte tilfelle skal ligge mellom de drivpropeller som virker på et flytelegeme, befinner an-satsen seg ved en forover åpen innfallsvinkel av flyte-t-legemene 1 og 2 på deres utside (fig. 2) og ved en bakover åpen i innfallsvinkel på deres innside (fig. 4) slik at an-satsen påvirker vannføringen i hekkområdet av flytelegemene med hensyn på en konsentrisk tilstrømming av vannet til drivpropellene 6 og 7 henhv. 10 og 11. Den beskrevne drivmåte med 4 propeller gjelder bare som et eksempel. Drivanordninger med et annet antall av drivpropeller er selvfølgelig også mulig.

Claims (4)

1. Katamaran med flere drivpropeller og med flytelegemer som er tilformet asymmetrisk i forhold til deres egen lengdeakse, karakterisert ved at de to flytelegemer (1, 22) er anordnet med en innfallsvinkel i forhold til midt-lengdeaksen (4) av skipet og at drivpropeller (6, 7), hvis drivaksler (8, 9) ligger omtrent parallelt med midt-lengdeaksen (4) av skipet, er anordnet i sideveis avstand fra flytelegemene (1, 2).

2. Katamaran som angitt i krav 1, karakterisert ved at de to flytelegemer (1, 2) danner en bakover åpen innfallsvinkel og mellom seg opptar drivpropeller (6, 7) med omtrent parallelle med midt-lengdeaksen (4) av skipets liggende propellaksler (8, 9).

3. Katamaran som angitt i krav 1, karakterisert ved at de to flytelegemer (1, 2) danner en forover åpen innfallsvinkel og at drivpropeller, hvis propellaksler (8, 9) ligger omtrent parallelle med midt-lengdeaksen (4) av skipet er anordnet på de to utsider av flytelegemene (1, 2).

4. Katamaran som angitt i krav 1-3, karakteris ;ie r t ved at f lytelegemene (1, 2) fremviser en asymmetrisk tildannet speilhekk som ved en bakover åpen innfallsvinkel på innsiden av flytelegemene (1, 2) og ved en forover åpen innfallsvinkel på utsiden av flytelegemene (1, 2) går over i en støtte- og ledeflate-ansats (14, 15).