NO139206B - Havgaaende katamaran. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrdrer en havgående katamaran med asymmetrisk til sin egen lengdeakse utformede flytelegemer,

hvis forskip i vannlinjen er rett på den ene side og på den

annen side er enkeltkrummet og som er . speilbildesymmetrisk utformet i forhold til hverandre.

Med dkende storrelse på de skip som er utviklet for havgående transport av varer og for tilpassing av endret teknikk for varetransporten såvel som nye fremdriftsinnretninger (kjernekraft drift) frembyr katamaraner fordeler fremfor skip av konvensjonel byggemåte. Den gode sjbdyktighet og den hbye stabilitet så

vel som de slanke vannlinjeprofiler av flytelegemene og store sammenhengende deksflater på katamaranen skal fremheves.

Det er kjent utforming av katamaraner med to innbyrdes like flytelegemer, som er utformet symmetrisk om hvert flytelegemes egen lengdeakse og parallelle med skipets langsgående midtplan

med ens avstand fra dette (tysk patentskrift 859.416). Det finnes også katamaraner der de to flytelegemer i vannlinje-snittet er utformet asymmetrisk til sin egen lengdeakse, men dog speilbildekongruent til hverandre. En av disse kjente katamaraner fremviser på flytelegemene på den ene side en

plan sideflate (US patentskrift nr. 2.464.957). Ved denne katamaran er det videre kjent at for- og akter-skipene i forholc til den langsgående lengdeakse av skipet er anordnet sideveis forskjbvet, slik at avstanden mellom forstavn og akterstavn

blir forskjellig. Endelig er det kjent at det ved katamaraner

kan anordnes plane akterspeil-utforminger på flytelegemene (tysk patentskrift 80 5.011)-.

Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å forbedre vannstrbmningen langs flytelegemene og utnytte trykkendringene i vannskiktene nær skipssiden, spesielt i den kanal som dannes av de to flytelegemer, for forbedring a<y> fremdriften.

Dette formål oppnås ved katamaranen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, ved at de rette vannlinjedeler av de to flytelegemer danner en vinkel med hverandre.

Denne vinkel kan. peke med sitt toppunkt enten i fartsretningen eller mot fartsretningen. Den i forhold til fartsretningen positive eller negative stilling av vinkelen må fastlegges empirisk ved hjelp av modellforsbk. En forsbksmodell med om loddrette akser i forhold til katamaranbroen dreibare flyte- • legemer gjor det mulig å dreie dissé under et slepeforsbk.

Ved visuell iakttagelse av bblgebildet og eventuelt ved under-stbttelse med måleresultater kan den gunstige vinkel bestemmes. For påvirkning av strbmningen langs flytelegemene kan det være hensiktsmessig med de i og for seg kjente bulb-bauger, som for å være i strbmningsgunstig harmoni anordnes med sideveis for-skbvede stavn-stillinger asymmetrisk til det loddrette midtplan av den tilhbrende stevn. Sideveis forskjbvede for- og akter-stevner og som er et resultat av bestemte vannlinjer kan med fordel anvendes ved katamaranen i henhold til oppfinnelsen. Likeledes kan plane akterspeil-utformninger, som i seg selv likeledes er kjente, med spesiell tilpassing til katamaranene i henhold til oppfinnelsen, idet disse akterspeil-utformninger er sideveis forskjbvet i forhold til den tilhbrende akterstavn, fore til forbedringer i vannstrbmmen eller medfbre fordeler ved anordningen av drivmaskineri og romutnyttelse i flytelegemene, såvel som å redusere krummede flater. Man oppnår på denne måte i tillegg skipsformer, som forer til en enklere fremstillingsmåte. Forskipet og akterskipet av hvert flytelegeme kan allerede i tilslutning til stevnen på den ene side være tilformet med en plan sideflate, idet forskipet av hvert flytelegeme i vannlinjene' er speilbilde-kongruent med akterskipet. Disse for- og akter-skip er utstyrt med en plan platekledning, slik at fremstilling på,automatiske produksjonslinjer er mulig og at det på den plane plate ikke finner sted noen bblgedannelse. Disse nevnte plane områder i de avsmalnende skipsdeler ligger fordelaktig i forlengelsen av parallelle midtskipsområder. Selvfolgelig er det hensiktsmessig likeledes å anordne de to flytelegemer speilbilde-kongruent til den felles langsgående midtakse av skipet, for å oppnå en symmetri for det totale system. Den kanal som tildannes av de to flytelegemer under katamaranbroen erholder dermed langs lengden av skipet et variabelt tverrsnitts-profil, og valget av dette kan ha innvirkning på skipets bolgemotstand.

På tegningen er skjematisk illustrert utfbrelseseksempler av katamaranen i henhold til oppfinnelsen i flere varianter,

hvori:

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en katamaran for havgående transport. Fig. 2-5 viser vannlinjesnitt av forskjellige utfbrelsesformer i forminsket målestokk i forhold til fig. 1.

Ved den katamaran som er vist i fig. 1 er de to flytelegemer

1 og 2 fast forbundet med hverandre ved hjelp av en bro 3.

Broen 3 bærer vanlige oppbygg 8 og kan inneholde et henhv. flere dekk for stuing av last. Last kan også delvis være anbragt i flytelegemene 1 og 2, som for bvrig rommer fremdriftsinnretningene og andre hjelpeinnretninger for skipet, på i og for seg kjent måte. For konturen av flytelegemene, spesielt for formen av vannlinjene er det anordnet plane sideflateområder på den ene side og krumme sideQ-ateområder på den annen side såvel som det forskip som smalner av og det eventuelt avsmalnende akterskip. Felles for det i fig. 2-5 illustrerte utfbrelseseksempel er videre at de plane sideflatedeler i de avsmalnende fcr- og akter-skip ligger i forlengelsen av den ene side av det parallelle midtskips-området av flytelegemene og i det enkelte tilfelle strekker seg til stevnen, idet forskip og akterskip av hvert flytelegeme er speilbilde kongruent i vannlinjene.

Ved anordningen av eksemplet i fig. 2 ligger de plane sideflateområder 4 av forskipet i hvert flytelegeme 1 og 2 på utsiden og de plane sideflateområder 5 av akterskipet på hvert flytelegeme på innsiden, slik at det i vannlinjene dannes en A-formet kanal. Ved denne anordning er forstevnene 6 sterkere sideveis forskjbvet enn akterstevnene 7. Vinklene a med topp-punkt som peker forover eller akterover er antydet med de strekpunkterte linjer 10 og 11 og lar seg bestemme empirisk etter stilling og stbrrelse.

Eksemplet i fig. 3 viser en i forhold til fig. 2 speilbilledlig anordning av flytelegemene 1 og 2, slik at kanalen i vannlinjen

er V-formet. De plane sideflater 4 i forskipet ligger innerst og de plane sideflater 5 i akterskipet ligger ytterst. I fig. 4

er et utfbrelseseksempel illustrert hvor i samsvar med det utfbrelseseksempel som er vist i fig. 5 i det enkelte tilfelle en side av flytelegemet er gjennomgående plant utformet fra forstevnen 6 til akterstevnen 7. Også ved disse eksempler etter fig. 3 - 5 er mulige vinkler a antydet med strekpunkterte linjer 10 og 11.

Denne plane side av flytelegemet ligger ved anordningen i

henhold til fig. 4 innerst og ytterst ved anordningen i henhold til fig. 5. Derved dannes i det ene tilfelle en gjennomstrbmnings-kanal O med ensartet tverrsnitt mellom de to flytelegemer og i

det annet tilfelle en i vannlinjen X-formet kanal mellom de to flytelegemer 1 og 2.

Spesielt ved anordningen etter fig. 4 forer anordningen av

egnede vinkler a til betraktelige fordeler i forbindelse med den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen.

Ved alle utfbrelseseksempler kan strbmningstekniske fordeler oppnås ved ekstra bulb-bauger 9 med egnet profilering. Anordningen av disse bulb-bauger i strbmningsteknisk harmoni med de tilsluttende skipsformer tilsvarer den kjente modell-forsbkspraksis. For alle utfbrelseseksempler er det videre felles at plane akterspeil-konstruksjoner forer til strbmningstekniske eller byggetekniske fordeler. En speiell utfbreisesform av disse plane akterspeilanordninger består deri at hvert flytelegeme fremviser et eget akterspeil, som imidlertid er anordnet sideveis forskjbvet og asymmetrisk til den tilhbrende akterstevn 7 og da i retning av en fiktiv lengdeakse av hbydelegemet parallell med den langsgående midtakse av skipet. Bulb-baugene 9 kan også være forskjellige med hensyn til form og geometrisk stilling for å oppnå en gunstig inteferens mellom bulb-bblge-systemene av de to flytelegemer.

Claims (3)

1. Katamaran for havgående transport med asymmetrisk til deres egen lengdeakse utformede flytelegemer, hvis forskip i vannlinjen på den ene side er rett og på den annen side er enkelt krummet, idet flytelegemene er utformet speilbildesymmetrisk til hverandre, karakterisert ved at de rette vannlinjedeler av de to flytelegemer danner en vinkel med hverandre.

2. Katamaran som angitt i krav 1, karakterisert ved at flytelegemene (1, 2) er forsynt med asymmetrisk til det loddrette midtplan av den tilhbrende stevn anordnede bulb-bauger.

3. Katamaran som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert flytelegeme (1, 2) fremviser et plant akterspeil, som i forhold til den tilhbrende akterstevn (7) er anordnet sideveis forskjbvet.