NO140056B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive olefinisk 4-substituerte piperidino-derivater - Google Patents

Description

Beholder eller eske av fleksibelt platemateriale, og fremgangsmåte til dens fremstilling.

Foreliggende oppfinnelse angår en beholder eller eske av fleksibelt plateformet materiale som brettes på en bestemt måte og føyes sammen enten langs hjørnene som fremkom-mer der sideveggene støter sammen, eller både her og langs bunnen.

Hensikten med oppfinnelsen er i første

rekke å spare mest mulig materiale samtidig med at beholderen eller esken allikevel får en rimelig stivhet. I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at sideveggene i hjørner der de støter sammen, forbindes med hverandre ved hjelp av forholdsvis stive strukturdeler som formes ved sprøytestøping i direkte tilslutning til bretningen av det plateformede materiale, mens sideveggene og eventuelt bunnen forøvrig kan være utført av vesentlig tyn-nere materiale som ikke i seg selv er i stand til å holde på eskens eller beholderens form, men som blir formbestandig sammen med strukturdelene av plast.

For å oppnå den samme stivhet har man

tidligere måttet utføre beholderens vegger helt stive slik at de uten videre er i stand til å bibeholde sin form, men dette fører til et uri-melig høyt materialforbruk som gjør embal-lasjen uforholdsmessig kostbar, spesielt som emballasje som kastes etterat den er benyttet. I henhold til oppfinnelsen er man således kom-met frem til en beholder eller eske som nær-mest har en plastramme som sørger for det vesentligste av gjenstandens stivhet, mens veggflatene omfatter ettergivende og ikke selvbærende materiale.

Oppfinnelsen angår således en beholder eller eske tildannet av et plant emne av fleksibelt materiale, omfattende en bunn og sidevegger hvor sideveggene, og eventuelt sideveggene og bunnen, holdes sammen i riktige stillinger av et bindemiddel av plast som omslutter kantpartier av de sidevegger og eventuelt bunnen av det fleksible arkmateriale som skal forbindes med hverandre, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at sideveggene og eventuelt disse og bunnen er forbundet med hverandre ved hjelp av forholdsvis stive strukturdeler av plast som er tilformet ved sprøyte-støping i umiddelbar tilslutning til emnets tildannelse til den ønskede beholderform i en formeanordning.

Som eksempel på oppfinnelsens anvendelse kan nevnes en beholder for kirurgiske svamper og liknende. Det kreves da at beholderen har tilstrekkelig styrke og stivhet til å bevare sin form og slik at de tåler å bli stablet på hverandre. Når svampen er forseglet og sterilisert, må beholderen sikre mot inntrengning av bakterier eller andre skadelige organismer som ellers ville forurense det sterile produkt som er forseglet og beholderen må fortrinsvis også være så billig å fremstille at den kan kastes etterat den er åpnet og den sterile svamp er tatt ut.

En annen beholdertype som foreliggende oppfinnelse egner seg særlig godt for er to-bakkesker. Her kan da papp eller tykt papir med fordel anvendes, og papiret skjæres da til i felter som anbringes i støpeformen med støpehulrom i nærheten av de øvre endekanter, beholderens hjørner og dens kanter langs bunnen. Ved å sprøyte et plastmateriale inn i støpeformen når feltene er på plass blir ikke bare feltene holdt sammen, men beholderen blir passende forsterket og får den egnede form og omriss.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås skal den i det følgende beskrives nær-mere under henvisning til tegningen der: Fig. 1 illustrerer et flatt emne som en beholder formes av,

fig. 2 er et delriss av emnet sett ovenfra etter at det er blitt brettet så det danner en beholder, men før hjørnene er støpt,

fig. 3, 4, 5, 6 og 7 illustrerer forskjellige trinn som kan komme til anvendelse under fremstillingen av en beholder av emnet på fig- 1,

fig. 8 er et perspektivriss av en ferdig fremstillet beholder sett ovenfra

fig. 9 er et perspektivriss av en del av en ferdig fremstillet beholder sett fra bunnsiden,

fig. 10 er et snitt tatt etter linjen 10-10 på fig. 2,

fig. 11 er et snitt tatt etter linjen 11-11 på fig. 9,

fig. 12 er et perspektivriss av beholderen sett ovenfra og viser beholderen utstyrt med et forseglet lokk som er delvis tatt bort for å vise innholdet og en underliggende klebende forsegling.

Fig. 13 er et øvre planriss av den hule støpeform som er brukt til å forme beholderen og til å støpe konstruksjonsdelene i,

fig. 14 er et forstørret gjennomskåret perspektivriss av en del av et hjørne på formen på fig. 13,

fig. 15 er et snitt tatt etter linjen 15-15 på fig. 13,

fig. 16 er et tverrsnittsriss tatt tvers over hjørnet på beholderflensen under stopningen av hjørnene,

fig. 17 illustrerer et flatt emne som en annen type beholder kan dannes av,

fig. 18 er et perspektivriss av emnet etter bretning men før innsetning i den formgivende støpeform,

fig. 19 er et perspektivriss av konstruk-sjonsrammeverket som er formet slik at det støtter og gir beholderfeltene form, og feltene er delvis skåret bort for å vise futteralets indre,

fig. 20 er et vertikalsnitt langs linjer 21-21 på fig. 19,

fig. 21 er et riss forfra av den ferdig; beholder,

fig. 22 er et sideriss av beholderen vist pt fig. 21,

fig. 23 er et vertikalsnitt langs linjen 23 23 på fig. 21,

fig. 24 er et horisontalt delsnitt langs

linjen 24-24 på fig. 21,

fig. 25 og 26 er horisontale delriss som viser to forskjellige felttyper som forbinder konstruksjonsdelene,

fig. 27 er et vertikalt snitt gjennom en støpemekanisme som er passende for fremstilling av emballasjetypen illustrert på figurene 17 til 24, og viser støpeformen åpen.

Fig. 28 er et vertikalt snitt gjennom en del av mekanismen vist på fig. 27, men med støpeformen lukket,

fig. 29 er et horisontalsnitt tatt gjennom støpeformhulningen og omtrent midtveis mellom toppen og bunnen på beholderen etter at støpeformen er blitt lukket, men før plast-innsprøytningen,

fig. 30 er et horisontalt delsnitt i likhet

med det på fig. 29, men tatt noe lenger nede.

En beholder som er egnet for kirurgiske svamper og dens fremstillingsmåte er illustrert på figurene 1 til 16. Et emne 10 lages først av et flatt ark papir eller liknende materiale (fig. 1 og 2). Emnet 10 omfatter en rektangulær bunndel 11, og omgivende kantdeler 12, som strekker seg ut fra bunndelen, en ved hver av dens kanter. Når man former beholderen av dette emne, bøyes disse ut-stikkende kanter langs brettelinjer 13 hvor de støter sammen med bunndelen 11 oppover, så de danner beholderens sider 14, og så langs brettelinjene 15 utover, så de danner en be-holderkant 16 som et fleksibelt deksel 17 festes til for å lukke beholderen (fig. 12).

På den spesielle utførelse som er vist, skal det bemerkes at på emnet 10 er vinkelen mellom endene av de tilstøtende kantdeler 12 på den del av disse som til slutt blir tilliggende sider 14, noe mindre enn en rett vinkel. Dette får sidene til å helle utover når beholderen er formet, og gjør beholderen noe større ved dens åpning enn ved bunnen, for å gjøre det lettere å ta ut svamper og annet innhold som måtte være pakket i den.

Feltdelene som utgjør beholderen holdes sammen i riktig forhold av en plastkonstruk-sjonsdel 18 som er dannet med en i hvert av

hjørnene på beholderen. Hver konstruksjonsdel omfatter en opprettstående del 19 som strekker seg fra bunnen til toppen av beholderen. Plasten kommer inn i og fyller opp alle tomrom som eksisterer mellom de tilstøtende

kanter på sidedelene 14, og den strekker seg

i fra hjørnekanten langs sidedelene som den

fester seg til i begge retninger i en lengde tilstrekkelig til å gi noe styrke og form til

beholderhjørnene. Konstruksjonshjørnedelen

i 18 omfatter videre en flensdel 20 i den øvre

ende som på samme måte trenger inn i og

- fyller opp alle tomrom som eksisterer mellom de tilstøtende kanter på de kantdeler 16 som

skjærer hverandre og som på samme måte strekker seg langs disse kantdeler som de fester seg til i en lengde tilstrekkelig til å gi styrke til kantdelene. Denne flensdel 20 tjener også til å opprettholde et fast vinkelforhold mellom de opprettstående deler 19 på konstruksjonsdelen som stråler utover fra hjørnet langs sidedelene 14. En flens 21 som er formet i ett med den opprettstående konstruksjonsdel 19 ved dens nedre ende hjelper også til med å opprettholde vinkelforholdet mellom den samme utstrålende del eller ben på konstruksjonsdelen og selvfølgelig forsegler den fullstendig beholderen ved dette punkt ved klebring til bunnen.

Da konstruksjonsdelene er sprøytestøpt kan de uten vanskelighet lages i en hvilken som helst form som kreves av det ønskede omriss på beholderen, og i hvilken som helst grad av fleksibilitet eller stivhet ved bare å variere dimensjonen på konstruksjonsdelen og termoplastmaterialet som brukes til å lage det tilsvarende.

Dannelsen av beholderen er best illustrert med henvisning til figurene 3 til 7. Til form-ning av beholderen brukes et par samarbeidende støpeformdeler 22 og 23. Den hule støpe-formdel 23, best illustrert på figurene 13 og 14, er utformet med en støpeformhulning 24 som er stort sett av samme form som beholderen som skal dannes. Støpeformhulningen er utstyrt i hjørnene med støpehulninger 25 som plastharpiksmassen sprøytes inn i etter at de to støpeformdeler 22 og 23 er satt sammen med feltmaterialet til beholderen imellom seg. Støpehulningen 25 har formen til den konstruksjonsdel som skal støpes. En kanal 26 er forbundet med og utgjør en del av hver av støpehulningene 25 og kanalene er igjen forbundet med inntakene 27 som igjen er satt i forbindelse med et sprøytestøpningsapparat av alminnelig konstruksjon til å presse plast inn i støpehulningene 25.

Den øvre støpeformdel 22 er utstyrt med et vakuumkammer 28 og ganger 29 som strekker seg fra vakuumkammeret 28 til den ytre overflate på støpeformen og gjennom disse kan det dannes et vakuum til å holde beholderen eller emnet som den er dannet av på plass på støpeformdelen.

Emnet 10 plaseres over den hule støpe-formdel 23 med dets bunnfelt 11 ovensstem-mende med bunnen på hulningen 24 i den hule støpeformdel, som illustrert på fig. 3. Den andre støpeformdel 22 senkes som vist på fig.

4 for å skyve emnet 10 ned i støpeformhul-ningen 24. Ettersom emnet beveges inn i formen brettes de ytre kantdeler 12 oppover langs brettelinjer 13 og utover langs brettelinjer 15 slik at de danner sidene 14 og flensen

eller kanten 16 på beholderen. I denne illu-strerte form for beholder, er emnet 10 slik formet at tilstøtende kanter i emnet av sidedelene ikke overlapper, som det er best illustrert på figurene 2 og 10. Dette sikrer at den øvre overflate på kantdelen 16 rundt hele den ferdige beholder er i flukt, som vil bevises nedenfor. Etter at støpeformdelene 22 og 23 er satt sammen og emnet 10 på grunn av dette er brettet som det skal, sprøytes et plaststøpemateriale inn under trykk ved hjelp av almindelig sprøytestøpningsteknikk gjennom passasjen 27 og inn i formhulningene 25 i hvert hjørne på beholderen, slik at det fullstendig fyller disse. Unntatt åpninger mellom vegg- og kantdelene på beholderen i hjørnene, i hvilke områder formhulningen er lukket av overflaten på den øvre støpeformdel, er formhulningen ellers lukket av platemateriale som feltdelene er laget av.

Plastmaterialet sprøytes inn i formhulningene under meget høyt trykk, i almindelighet over ca. 70 kg/cm2. Som et resultat av dette, tvinges materialet inn i hver eneste tilgjen-gelig åpning, slik at det fullstendig fyller hulningene i formen og danner de støpte plast-konstruksjonshjørnedeler 18. Da trykket som plasten støpes under forårsaker meget intim kontakt mellom denne og det andre beholder-materiale og da plastmaterialet er valgt slik at det har stor evne til å klebe til dette be-holdermateriale, oppnås en sterk forbindelse mellom konstruksjonsdelene og det andre be-holdermateriale. Også på grunn av den måte beholderen formes på er den øvre overflate på flensdelen 20 i den øvre ende på plastkonstruksjonsdelen hvor den stikker frem mellom kantene på kantdelene og den korresponderen-de overflate på den opprettstående del av plastkonstruksjonsdelen hvor den stikker frem mellom kantene på veggdelene, i flukt med henholdsvis øvre overflate på beholderen og med den indre overflate på veggdelene, som det er best illustrert på fig. 10. Et fleksibelt deksel 28 som er festet til beholderflensen eller kanten 16, som illustrert på fig. 12, vil ha ensartet kontakt over hele øvre overflate på flensen og således vil beholderen bli helt fri for kanaler som går til det indre av beholderen og som kan gi anledning til lekasje, etterat dekslet er forseglet til beholderkanten. Etter at plasten har satt seg, enten ved av-kjøling hvis det er et termoplastmateriale, eller ved behørig vulkanisering, hvis det er et varmeherdet eller kjemisk herdet materiale, skapes en sugning i støpeformdelen 22 for å holde den dannede beholder i intim kontakt med denne. Støpeformdelen 22 løftes så med den fullstendige beholder sittende fast på den, som illustrert på fig. 6. Etter at beholderen er fjernet fra støpeformdel 23 avbrytes sug-ningen i støpeformdelen 22 og utløser derved den ferdige beholder så den kan tas bort fra denne.

Den ferdige beholder uten deksel består av bunnen 11, sidene 14 og kanten 16, formet av emnet 10, som hvis den er av papir har liten styrke og kan lett deformeres ved bruk som beholderen normalt er bestemt for. De støpte plastkonstruksjonsdelene 18 forsegler dog ikke bare fullstendig kanalene som ellers måtte være tilstede mellom de tilstøtende endekanter på side- og kantdelene, men strekker seg også fra endekantene langs sidene og kantdelene i en del av deres lengde og gir dermed en fast kontur til disse deler i nærheten av konstruksjonsdelene, ikke bare periferisk men også i en retning fra topp til bunn. Det skal også bemerkes at stivheten til hjørnekonstruksjons-delene virker sammen med sidefeltene og kantene på beholderen, slik at det i virkeligheten dannes en konstruksjonsform for disse deler, d.v.s. en vinkel som strekker seg helt rundt beholderen og denne i tillegg gir konstruk-sjonsstyrke til det som ellers ville være en skrøpelig beholder.

På fig. 12 er illustrert en ferdig beholder som er fylt med flate, kirurgiske svamper 29. Etter den er fylt kan beholderen forsegles med et papirdeksel, som kan limes f.eks. ved et klebemiddel 30 til kanten 16. Dekslet 28 kan stikkes ut forbi kanten på beholderen på i det minste en side av den, for å danne en flik som man kan ta i for lett å fjerne dekslet. Etter at dekslet er limt fast til kanten, kan beholderen med innhold steriliseres ved almindelig damp eller kjemisk sterilisering.

Hvilken som helst almindelig plast brukt til sprøytestøpning kan anvendes, sålenge som de har tilstrekkelig høyt smeltepunkt hvis den må motstå steriliseringstemperaturer. Utmer-kede beholdere er fremstilt f.eks. ved bruk av papir på ca. 16 til 28. kg vekt og sprøytestøpe hjørnene med lineær polyetylen.

Skjønt beholdere laget på den måte som er beskrevet her, er spesielt nyttige for pakking av sterile artikler, kan de brukes til billig innpakning av en hvilken som helst artik-kel for å beskytte denne mot forurensning. Den forbedrede beholder, kan forsegles fullstendig mot inntrengning av luft, som en luft-og gasstett pakke, ved å forme beholderen og dekslet av et materiale som er stort sett ugjen-nomtrengelig for luft. Slikt materiale f.eks. kan være en metallfolie, eller et harpiksim-pregnert papir. Da de forbedrede beholdere er fri for luftkanaler ved de møtende kanter, er en beholder og deksel laget av luftugjennom-trengelig materiale, når den er lukket og forseglet, helt luft- eller gasstett. Slike beholdere er spesielt brukbare for pakking av matvarer eller hvilket som helst annet produkt hvor det er ønskelig at beholderen kan forsegles mot inntrengning av luft.

På figurene 17 til 30, er det illustrert en forskjellig type beholder, sammen med frem-gangsmåten for å fremstille denne. Beholderen er av en høy type med hengslet lokk som i form er ganske lik de som ofte er brukt til pipetobakk. En slik beholder er stort sett rektangulær i tverrsnitt horisontalt, med bredden fra side til side større enn dybden fra fremre side til bakre side, og høyden fra øvre ende til bunnen større enn bredden fra side til side. Den forbedrede beholder kan formes delvis av platemateriale såsom papp, spon og til og med hvitblikk. Oppfinnelsen vil virkelig ha utstrakt anvendelighet i forbindelse med bruk av et hvilket som helst materiale som uten en eller annen forsterkning og til det bruk den er tilsiktet vil løpe den risiko å bli deformert. I denne utførelse av oppfinnelsen er et emne 40 av platemateriale stanset ut, så det danner to stort sett rektangulære deler 41 og 42 som tilslutt skal danne for-, bak- og sidefeltene til beholderen og en mellomliggende del 43 med en noe mindre bredde forbundet med de rektangulære felt langs parallelle brettelinjer 44 og 45 og som tilslutt skal danne bunnfeltet til beholderen. Delene 41 og 42 som danner fremre og bakre felt på beholderen, bøyes opp langs brettelinjene 44 og 45 hvor de er festet sammen med bunnfeltet. Det fremre felt 41 bøyes så bakover og det bakre felt 42 forover langs brettelinjer 46 som er nær og stort sett parallelle med sidekantene på nevnte fremre og bakre felt for å frembringe motstående ende-stykker 47 i flukt med hverandre på de motstående sider av emnet, og som delvis vil danne sidene til beholderen. Når de fremre og bakre felter 41, 42 er bøyet oppover til de er stort sett parallelle, kan de motstående kanter på endestykkene ha en mellomliggende åpning 48 med en hensikt som senere vil bli forklart (fig. 24).

De forskjellige feltdeler 41, 42, 43, 47 holdes på plass og forsterkes mot deformasjon av et rammeverk 49 som er støpt på plass (fig.

19 og fig. 21 til 24). I denne spesielle utførelse

omfatter rammeverket en kant 50 av plastmateriale i den øvre ende på beholderen, en kant 51 av plastmateriale ved bunnen av beholderen og to sammenbindende vertikalt stå-ende strimler 52 anbragt ved de motstående sider på beholderen, og som er støpt sammen med kantene både i den øvre ende og ved bunn-enden. I det ferdige produkt er front- og side-veggfeltene skjøvet inn i kantdelene over et kort stykke og vil således overlappe langs deres tilstøtende endekanter (fig. 19 og 24). Delene festes fast sammen langs disse over-lappende deler under formingen av beholderen.

Konstruksjonsstrimlene 52 som gir styrke til sidene, strekker seg inn i og fyller opp åpningen 48 mellom de motstående kanter på endestykkene 47 på emnet og danner sideveggene til beholderen, og disse konstruksjonsdeler er også formet slik at de overlapper endestykkene på sidefeltene ved de fremre og bakre kanter til disse oppstående konstruk-sjonsstrimler. Ved denne konstruksjon er fremre og bakre felt beskyttet mot material-deformasjon, ikke bare på grunn av deres faste forbindelse med de relativt stive kantdeler, men også av de deler av de opprettstående deler på sidene som går inn i og fyller opp åpningen mellom de motstående kanter på sidefeltene foran og bak på de opprettstående deler.

Som vist på fig. 24 kan øket styrke og stivhet mot deformasjon gis til den nedre kantdel 51 ved å støpe sammen med den en i ett gående flens 53 som strekker seg innover fra den indre overflate på kantdelen i en lengde som er tilstrekkelig for formålet. Denne flens kan anbringes like under bunnen 43 og under arbeidet med å danne beholderen, vil plastmaterialet strømme opp i disse åpninger 54 som er tilstede der hvor bunnen på beholderen møter veggene, slik at beholderen lukkes fullstendig rundt hele bunnen. Det skal bemerkes, at på beholderen illustrert på figurene 17 til 24 er fremre og bakre veggdeler buet utover med en relativt stor radius og dette gir også beholderen styrke. Uten den buede form ville derfor, hvis de fremre og bakre vegger på beholderen presses innover mot hverandre et eller annet sted nær den øvre kant, utøves den direkte spenningskraft som har en tendens til å bryte forseglingen mellom de fremre og bakre felt, og deres tilstøtende kantdeler med den buede konstruksjon vil lignende krefter som trykker på de fremre og bakre felt ha en tendens til å gjøre dem flate og derfor er en fjærkraft såvelsom en spenningskraft nødvendig for å ødelegge forbin-delsen med dette sted. Dette innebærer dog ikke at en flatvegget konstruksjon ifølge denne oppfinnelse ikke er ønskelig, men kun at mangfoldigheten i konstruksjon er nesten uten grenser og at noen konstruksjoner kan være bedre enn andre til visse formål. Hvis større styrke eller stivhet mot deformasjon ønskes lengre nede i området til kanten, kan den for-sterkende flens som det har vært henvist til erstattes av en helt ut støpt bunn, som kunne tjene enten til å forsterke pappbunnen eller brukes i stedet for pappbunnen, og i dette til-felle ville spesielle emner for fremre og bakre vegger på beholderen brukes. Det er gjort for-anstaltninger for buede fremre og bakre vegg-felt ved å la disse deler på emnet som repre-senterer slike felt, skråne utover ved brettelinjene som avgrenser kantdelene plasert pa-rallelt med sidekantene på emnet.

I denne utførelse av oppfinnelsen er beholderen utstyrt med et hengslet lokk 55 støpt i ett med den øvre kantdel 50 og hvis hengslet 56 støpes tynt nok, og av et materiale såsom polypropylen, kan mangfoldige bøyninger ut-føres ved åpning og lukking av beholderen uten brudd på hengslet. Den hengslede lokk-del som er vist åpen på figurene 19 og 20 og lukket på fig. 23 har en øvre lukkedel 57, en utoverstikkende periferisk flens 58 som hviler mot den øvre kant på øvre kantdel 50 når beholderen er lukket og en tilhørende perifer flens 59 som stikker ned og som er anordnet slik at den går ned inne i den øvre kantdel når beholderen er lukket. Når den er lukket virker den tilhørende flens på lokket sammen med kanten i den øvre ende på beholderen til å motstå krefter i sideretningen som forsøker å deformere beholderen, og da tendensen til disse elementdeler til å motstå deformasjon i høy grad assisteres av flensen 59, som er bøyd eller buet på samme måte som kanten 50, og ved den relativt stive, øvre plastdel 57 på lokket, er de krefter som søker å motstå deformasjon i den forbedrede beholder virkelig meget store.

Det må selvfølgelig forståes at skjønt plastrammeverket har en meget stor stivhet som har en tendens til å motstå deformasjon av beholderen i en høy grad, har det også fleksibilitet slik at der hvor rammeverket er støpt uten feltdelene ville en meget mindre kraft være nødvendig for å bringe ut av stilling eller vri delene av rammeverket i forhold til hverandre; dog når de er støpt på plass tjener feltdelene ved deres tøyelighet og stivhet, hvis de er tilstede, til å opprettholde den rela-tive plasering av konstruksjonsdelene til rammeverket, mens rammeverket i sin tur bevarer feltenes form.

En støpeanordning konstruert for å lette fremstillingen av en beholder tilsvarende den

som er vist på fig. 17 til 24, er illustrert på

figurene 27 til 30, og omfatter en fast maskin-fundamentplate 60 og en overliggende form-støtteplate 61 som flyter over fundamentpla-ten på vertikalt arrangerte fjærer 62 som sit-ter med sine nedre ender i huller 63 som er

anordnet med denne hensikt i fundamentpla-ten og med deres øvre ende i utsparinger 64 som er dannet i bunnen av formstøtteplaten. Formstøtteplaten 61 er styrt for begrenset bevegelse i en vertikal retning av vertikale styreknaster 65 som er festet på fundament-platen og som går gjennom dertil anbragte styrehull i formstøtteplaten.

Formstøtteplaten 61 bærer en matrise 67 som er arrangert i to deler for glidebevegelse i sideretningen frem og tilbake i forhold til hverandre. Samarbeidende fjær- og sporfor-bindelser 68 i bunnen av matrisedelene og de øvre ender av formstøtteplaten 61, styrer matrisedelene i deres sidebevegelse, som det vil sees er begrenset i retning vekk fra hverandre av stoppeknaster 69 som er festet i matrise-støtteplaten. Matrisedelene er forspent utover av strekkf jærer 70 som er passende forankret i en fast del av maskinen.

Matrisen 67 i delens lukkede stilling danner en støpeformhulning 71 som tilsvarer omrisset av beholderen som skal støpes og denne hulning har ytterligere forsenkninger rundt bunnen såvel som vertikalt langs sidene så de danner støpehulninger 72 for kantdelene i øvre ende og ved bunnen på beholderen og for de mellomliggende vertikale konstruksjonsdeler i sidene. Høyre matrisedel er ytterligere i den øvre ende utstyrt med en støpehulning 73 som har den ytre form til beholderlokket med en del 74 for det fleksible hengslet.

Som før nevnt er delene til matrisen i almindelighet trukket tilbake i helt åpen stilling, men når støpeoperasjonen begynner beveges delene mot hverandre ved hydraulisk anordning (ikke vist) som virker gjennom forbindelsesstenger 75 som er svingbart opphengt i diametralt motsatte sider på delene. Matrisedelene stoppes i deres innovergående bevegelse med ca. 1,6 mm klaring mellom dem. Dette med den hensikt å unngå risikoen for oppskraping av platematerialet til emnet når det settes inn i matrisen.

Et beholderemne 40 behørig brettet som angitt på fig. 18 plaseres på en patrisedel 76 som ligger over støpehulningen 71 vertikalt innrettet etter dennes senterlinje. Emnet kan holdes på plass på patrisedelen 76 ved en passende vakuuminnretning som for enkelhets skyld ikke er vist. Patrisedelen 76 er forsen-ket i bunnflaten på en horisontal patrisebærende del 77 på en støpemaskin og denne del er innrettet for bevegelse i en vertikal retning for utvirking av lukking og tillate åpning av formen. Under støpeoperasjonen senkes den patrisebærende del 77 inntil dens nedre flate støter an mot den øvre flate på matrisedelen 67 og under denne bevegelse mottar styrehul-lene 78 som er anbragt i den, styreknastene 65 for å sikre at beholderemnet 40 mottas skik-kelig i støpehulningen.

Den patrisebærende del 76 er i motstående sider utstyrt med nedhengende armer 79 som er svingbart opphengt i spor 80 på disse. Hver av dem på en bolt 81 som går i retning forfra og bakover og forspent av en spenn-fjær 82 slik at de sviger utover til en stort sett vertikal stilling. Denne stilling er bestemt ved ansettelse av de ytre kanter på armene 79 mot de tilstøtende vegger i sporene som hver enkelt er opphengt i.

Når den patrisebærende del 76 senkes, [går armene 79 først gjennom hullene 83 i den ' matrisebærende plate 61 og disse huller er laget bare for klaringens skyld, og når anset-telsen av denne del mot matrisedelene er gått iorden, står disse armer over og i inngrep med et par nedenfor liggende groper 84 i maskinfundamentplaten. Videre senkning av den patrisebærende del utføres ved sammenpres-sing av fjærene 62 som bærer den matrisebærende plate inntil denne siste plate stopper ved ansettelse mot den faste maskinfunda-mentplate 60. I denne stilling korresponderer en utsparing 85 i bunnflaten på den matrisebærende plate med den øvre flate på maskinfundamentplaten 60 slik at det dannes en pas-sasje som står i forbindelse med en vertikalt anbragt inntaksåpning 85a som fører inn i støpehulningen til formen. Når den patrisebærende del fullfører sitt nedovergående slag griper også de vertikale armer 79 med sine nedre ender inn i innover skrånende flater 86 og dette bevirker at de nevnte armer svinges innover og ved virkningen av fremspringene 87 på deres indre kanter mot tilliggende ytre overflatedeler på matrisedelene, og tvinges til å fullføre sin bevegelse mot hverandre for fullstendig å lukke formen 71 (fig. 25).

Når formen er lukket forbindes en dyse 88 på en støpemaskin med passasjen som leder

inn i formhulningen 85 og termoplastmateriale sprøytes inn i formen slik at det fyller opp alle hulningene i formen, heri inkludert som det vil erindres, den del 73 av hulningen på toppen av matrisen som danner lokket på beholderen. Man kan komme ut for trykk oppimot 1050 kg/cni2 men dette trykk kan være mer eller mindre avhengig av faktorer som fagfolk har godt kjennskap til.

I forbindelse med åpningen av formen etter støpeoperasjonen, skal det bemerkes at det er en utstøtningsbolt 89 som går vertikalt gjennom den del av patrisen 76 som er med å danne lokket på beholderen. Denne bolt er anordnet for begrenset sidebevegelse i vertikal retning og er passende forbundet i sin øvre ende med en stift og sporforbindelse med en horisontalt anbragt arm 90 omtrent midt mellom dennes ender. Denne arm er anbragt i et spor 91 i den patrisebærende del og er svingbart opphengt i den ene ende nær senterlinjen på maskinen og i dens motsatte ende trykket av en overliggende fjær 92 en begrenset di-stanse nedover eller til et punkt hvor utstøt-ningsbolten stikker akkurat ned under flaten på den patrisebærende del.

Under armen på samme sted som den overliggende fjær 92 er det plasert en bolt 93 som er anbragt for vertikal bevegelse og utstyrt med et hode 94 i sin øvre ende og dette er anbragt i en utvidet del av hullet 95 som huser skaftet på bolten. Hodet begrenser ved ansettelse mot bunnen av dette hull 95 bevegelsen til bolten 93 i retning nedover. I dele-nes normale stilling stikker bolten 89 ned under bunnflaten på den patrisebærende del som når den beveger seg ned så den støter an mot den øvre flate på matrisen, får bolten 93 til på samme måte å støte an mot nevnte overflate slik at den svinger armen 90 oppover mot virkningen av den overliggende fjær 92, inntil utstøtningsboltens nedre ende er plan med støpeflaten på patrisen. Når den patrisebærende del går opp ved fullførelsen av støpearbeidet, tvinger armen 90 på grunn av fjæren 92, mot dens øvre kant, utstøtnings-bolten 89 nedover slik at den støter beholderlokket av patrisedelen på formen og hindrer derved lokket på beholderen fra å bli dratt vekk fra den del av den støpte beholder som i almindelighet forblir i matrisedelen av formen.

Ved begynnelsen av den oppovergående bevegelse til den patrisebærende del 76 løftes også armene som tidligere har vært virksomme med å klemme matrisedelene 67 sammen fra de underliggende kamflater 86 som ga dem deres bevegelse innover hvoretter matrisedelene 67 skilles under påvirkning av spenn-f jærene som det tidligere har vært henvist til.

Den matrisebærende plate 61 går opp i sin øvre stilling ettersom bevegelsen til den overliggende patrisebærende del 76 tillater det, under påvirkning av trykkf jærene 62 som bærer dem. Under denne bevegelse av matrise-bæreplaten brekkes stivnet plastmateriale som er i åpningen 85a og i passasjen 85 som fører inn i åpningen, av fra den støpte beholder og etterlates mellom maskinfundamentplaten 60 og den matrisebærende plate 61, hvorfra den lett kan fjernes.

Hvis alle deler av konstruksjonsramme-verket på beholderen er forbundet med hverandre som er tilfellet med utførelsen av oppfinnelsen illustrert på figurene 17 til 24, er det tilstrekkelig med bare en åpning inn i støpehulningen. Hvis beholderens konstruksjon er slik at ikke alle konstruksjonsdeler på beholderen er forbundet med hverandre så vil mer enn en åpning til støpehulningen være ønskelig, som det er lett å forstå.

Som vist på fig. 29 støpes de opprettstående konstruksjonsdeler 52 til beholderen i hulningene 72 i motstående ender av formen og her vil det sees at delene på hulningene overlappes av feltene hvis kanter er atskilt med mellomrom. Termoplastmaterialet vil flyte inn i åpningene mellom de motstående kanter på feltene såvel som på utsiden av feltene hvor termoplastmaterialet fester seg til de paneldelene på feltene som er nær deres kanter.

Det kan noen ganger være ønskelig å bruke oppfinnelsen i forbindelse med stopning av en beholder hvis feltmateriale har liten klebeevne overfor den spesielle type plastmateriale som brukes. Da kan det f.eks. som på fig. 25 være ønskelig å forsterke klebefor-bindelsen mellom plastkonstruksjonsdelene 96 og feltene 97 ved mekanisk sammenbinding. Her er kantdelene på feltene som er nær de motstående kanter på feltene utstyrt langs-etter disse med huller 98 med mellomrom og gjennom disse vil plastmaterialet flyte når beholderen støpes, slik at feltene kiles fast i konstruksjonsdelene.

Igjen som et eksempel kan konstruksjonsdelene og feltene settes sammen med fjær og spor ved å støpe deler av konstruksjonsdelen 99 både på innsiden og utsiden av feltet 100 langs dets ytre kanter (fig. 26). Da vil selv-følgelig en del av støpeformhulningen være utspart i patrisedelen på den beholderdannen-de form og beholderfeltene vil overlappe deler av hulningene i alle støpeformdelene.

De forskjellige konstruksjoner som kan brukes til støpning av beholdere ifølge oppfinnelsen, er stort sett uten grenser. Rom-formen på plastkonstruksjonsdelene kan ut-nyttes til å gi en kunstnerisk preget effekt og selve feltene kan gis forskjellig kontur med samme hensikt. Motsvarende form, slik at de går inn i hverandre, kan brukes i toppen og bunnen på beholderne slik at lagring av like produkter med samme fabrikkmerke gjøres lettere. Utvalgte felter som f.eks. bunnen eller sidene eller begge, kan støpes helt i plastmateriale enten for styrke eller artistisk virk-ning og topp og veggpanel f.eks. kan lages uten mellomliggende konstruksjonsdel, og en hengslet fold i selve feltmaterialet kan brukes, alt sammen uten å fravike fra ånden til denne oppfinnelse. De fordeler papp, papir, blikk, og liknende har når det gjelder trykning og dekor vil forbli i den forbedrede beholder, da feltene kan lages av hvilke som helst av disse mate-rialer, etter ønske. Den forbedrede beholder innebærer en økonomisk fordel, da dens pro-duksjonsomkostninger er meget mindre enn beholderne av de typer det er hensikten at den skal erstatte.

Oppfinnelsen er mottagelig for mange modifikasjoner innenfor dens ånd og følgelig vil den bare begrenses av rekkevidden av med-følgende påstander.

Claims (9)

1. Beholder eller eske tildannet av et plant emne av fleksibelt materiale, omfattende en bunn og sidevegger hvor sideveggene, og eventuelt sideveggene og bunnen, holdes sammen i riktige stillinger av et bindemiddel av plast

som omslutter kantpartier av de sidevegger og eventuelt bunnen av det fleksible arkmateriale som skal forbindes med hverandre, karakterisert ved at sideveggene og eventuelt disse og bunnen er forbundet med hverandre ved hjelp av forholdsvis stive strukturdeler av plast som er tilformet ved sprøytestøping i umiddelbar tilslutning til emnets tildannelse

•til den ønskede beholderform i en formeanordning.

2. Beholder som angitt i påstand 1, karakterisert ved at plastmaterialet har form av en støtteramme for beholderens vegg og bunn.

3. Beholder som angitt i påstand 2, karakterisert ved at en del av rammen bestemmer omrisset av beholderens bunn.

4. Beholder som angitt i påstand 2 og 3, karakterisert ved at en del av rammen bestemmer omrisset av beholderens topp.

5. Beholder som angitt i en hvilken som helst av påstandene 2-4, karakterisert ved at minst en del av rammen gir stivhet til beholderen, i retning fra topp mot bunn.

6. Beholder som angitt i en hvilken som helst av påstandene 1-5, karakterisert ved at et lokk er hengslet til beholderens ramme ved dens øvre kant.

7. Beholder som angitt i påstand 6, karakterisert ved at det hengslede lokk er støpt i ett med plastmaterialrammen ved beholderens topp.

8. Beholder som angitt i påstand 1-7, karakterisert ved at plastmaterialet i struktur- eller rammedelen er lineært polyetylen.

9. Fremgangsmåte til fremstilling av en beholder med i det vesentlige uforanderlig form og volum i henhold til foregående påstander, der et emne av fleksibelt plateformet materiale innføres i en form for tildannelse av beholderens bunn og sidevegger, og der de sammestøtende kanter av sideveggene og eventuelt sidevegger og bunn forbindes med hverandre ved hjelp av plastmateriale, karakterisert ved at stive struktur- eller rammedeler av plast støpes og formes i formen etterat det fleksible emne er brettet opp i endelig fasong, uten at de fleksible emner fjernes fra formen, hvilke plastdeler binder sideveggene sammen langs sammenstøtende kanter og bevirker at beholderen holder sin fasong også i tom tilstand.