NO138373B - Fremgangsmaate til regenerering av tilsmusset perkloretylen - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til regenerering av tilsmusset perkloretylen (tetrakloretylen C^C : CC^) •

Som kjent anvendes perkloretylen ofte som oppløsnings-, ekstraksjons- og avfettingsmiddel. Fremfor alt er imidlertid perkloretylen det viktigste oppløsningsmiddel for kjemisk rensing av tekstiler. Det brukte perkloretylen fra kjemiske renserier inne-holder vekslende mengder forurensninger av forskjellig art (oljer og fett, tjære- og harpiksrester, farve- og luktstoffer o.s.v.),

også noe vann og i den senere tid også såkalte vaskeaktive resp. grenseflate- eller overflateaktive stoffer (rengjøringsforsterkere, vaskemidler, tensider, bensinsåper) samt mikrobiocider (desinfek-sjonsmidler) . Etter filtrering gjennom vanlige filtre eller skikt av adsorbsjonsmidler blir perkloretylenet ved hjelp av destillasjon i enkle destillasjonskolber eller -kolonner skilt fra de gjen-værende forurensninger, som blir tilbake i sumpen i kolben resp. kolonnen. På denne måte blir perkloretylenet overført i et rent oppløsningsmiddel som kan anvendes påny.

De filterrester som fås i de kjemiske renserier, består av adsorbsjonsmiddelet, f.eks. kiselgur (diatomé- eller blekejord) med en adsorbert mengde perkloretylen på gjennomsnittlig ca. 30%.

Disse filterrester har hittil vanligvis blitt lagret på egnede

steder som verdiløst avfall, men må av miljøvernhensyn bearbeides videre. Til dette formål blir filterrestene underkastet en vann-dampdestillasjon, og det utdrevne rå perkloretylen deretter like-ledes underkastet en kolonnedestillasjon.

Det perkloretylen som på denne måte destilleres over, oppviser riktignok de samme fysikalske konstanter som fabrikknytt perkloretylen, men er vanligvis beheftet med en ytterst ubehagelig lukt som sterkt påvirker den videre anvendelse, f.eks. som kjemisk rensemiddel, idet denne lukt blir hengende ved de rensede tekstiler. I mange år har man forgjeves forsøkt å bli kvitt denne lukt ved

a) forbedring av de alminnelige driftsbetingelser,

b) utformning av destillasjonsanlegget,

c) destillasjon i nærvær av et vandig oksydasjonsmiddel som kaliumpermagnat, d) anvendelse av adsorbsjonsmidler som aktivt kull og kiselgur, og

e) utvasking av destillatet med vann.

Således ga alle de nedenfor nevnte behandlinger av 1 kg perkloretylen et helt negativt resultat: Destillering etter oppløsning av 10 g KMnO^ i nærvær av vann. Destillering i nærvær av 100 g adsorbsjonsmiddel.

Filtrering av destillatet over 100 g adsorbsjonsmiddel.

2 timers omrøring med 100 g adsorbsjonsmiddel.

I lys av de ovenfor beskrevne forhold består den oppgave

som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse, i å utvikle en bearbeidningsprosess for tilsmusset perkloretylen som ikke påvirker det tidligere destillasjonsforløp, og som gir et resultat som også med hensyn til lukten adskiller seg minst mulig fra et fabrikknytt produkt og dermed kan anvendes påny til et hvilket som helst formål.

Denne oppgave er løst ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, som er karakterisert ved at perkloretylenet tilføres destillasjonsprosessen under tilsetning av 0,01-1,0%, fortrinnsvis 0,3-0,7%, av en organisk perforbindelse som er lett oppløselig i perkloretylenet, ikke spalter dette under destillasjonsbetingelsene og har en spaltningstemperatur på mellom 30 og 120°C, og som er slik at både forbindelsen og dens spaltningsprodukter koker over 121°C og ikke destillerer over azeotropt med perkloretylen.

Det rene perkloretylen som fås som produkt av fremgangsmåten, oppviser ingen lukt eller en meget svak og nærmere bestemt en behagelig, ja endog forfriskende lukt, uten at perkloretylenet har noen endrede fysikalske konstanter, idet spaltningsproduktene av de anvendte perforbindelser blir tilbake i kolonnesumpen og dermed ikke påvirker destillatet.

Av de organiske perforbindelser som ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis kan anvendes, skal der eksempelvis nevnes: 1. Acylperoksyder som decanoylperoksyd (kaprinoylperoksyd), lauroylperoksyd og benzoylperoksyd. 2. Alkylperoksokarbonater som stearylperoksokarbonat og myristylperoksokarbonat.

De nevnte og andre organiske perforbindelser spaltes under 120°C i slutt-trinnet av destillasjonen til harmløse spaltningsprodukter som blir tilbake i kolonnesumpen.

Eksempel 1

I 1600 kg tilsmusset perkloretylen ble der oppløst 1,4 kg lauroylperoksyd, og blandingen ble destillert i en med fyllelegemer fylt kolonne ved 125-135°C under normalt trykk. Det oppnådde destillat var fullstendig fritt for ubehagelig fremmed lukt og like-verdig med fabrikknytt perkloretylen i fysikalsk og kjemisk henseende.

Eksempel 2

400 kg brukt perkloretylen ble intimt omrørt med 350 g stearylperoksokarbonat, og blandingen destillert som angitt i eksempel 1.

Eksempel 3

1050 g kaprinoylperoksyd ble oppløst i 1200 kg forurenset perkloretylen, og blandingen ble behandlet videre som angitt i eksempel 1.

Eksempel 4

Perkloretylen som hadde vært anvendt ved kjemisk rensing,

ble blandet med 0,5 vektprosent benzoylperoksyd, og blandingen ble bearbeidet som angitt i eksempel 1.

Eksempel 5

1,5 kg myristylperoksokarbonat ble oppløst i 200 kg tilsmusset perkloretylen, og blandingen ble destillert som angitt i eksempel 1.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til regenerering av tilsmusset perkloretylen ved destillasjon, karakterisert ved at perkloretylenet tilføres destillasjonsprosessen under tilsetning av 0,01-1,0%, fortrinnsvis 0,3-0,7%, av en organisk perforbindelse som er lett opp-løselig i perkloretylenet, ikke spalter dette under destillasjonsbetingelsene og har en spaltningstemperatur på mellom 30 og 120 C, og som er slik at både forbindelsen og dens spaltningsprodukter koker over 121°C og ikke destillerer over azeotropt med perkloretylen.